Skrogmateriale - Fordeler/ulemper?
Håvard
Vurderer kjøp av "ny" bruktbåt, men ønsker å høre om
folks erfaringer med ulike materialvalg for skrog.
Så vidt jeg kan se finnes ikke det perfekte materiale, da alt har
sine svakheter.
Plast -> Plastpest
Stål -> rust
Aluminium -> korrosjon/tæring, vanskelig material å reparere
Tre -> råtner/mye vedlikehold (selv om enkelte påstår at dette ikke er
mer enn hva andre materialer krever.
Men, selv om det vedlikeholdsfrie materialet ikke finnes, hva gir
minst slit og bekymringer?
Håvard
Lasse Sørensen
det materialet som krever minst arbeid når det gjelder vedlikehold.
Håvard <-@-.-> skrev i meldingen <386c13aa...@news.online.no>...
Alf Inge Iversen
> Men, selv om det vedlikeholdsfrie materialet ikke finnes, hva gir
> minst slit og bekymringer?
Eller for å spørre på en annen måte: Hvilket materiale gir mest trivsel?
Slit er ikke nødvendigvis synonymt med bekymringer. Skraping og smøring
av trebåt kan gi mye trivsel, selv om det kan være mye arbeid. Selv
foretrekker jeg skraping av trebåt framfor maskin-sliping av plastbåt,
tjærelukt framfor lukten av polyester. Velger man å ha båt, velger man
også arbeid ...
Alf Inge
Jonny Birkelund
|
| Plast -> Plastpest
| Stål -> rust
| Aluminium -> korrosjon/tæring, vanskelig material å reparere
| Tre -> råtner/mye vedlikehold (selv om enkelte påstår at dette ikke er
| mer enn hva andre materialer krever.
Det er mye synsing og overtro når det gjelder valg av materiale.
Glassfiber er jo mest brukt, grunnet at den faller rimelig i
masseproduksjon, men ikke nødvendighvis det beste.
Krever lite arbeid, men det er problemer med plastpest på enkelte
båttyper av forskjellige grunner. Andre har ikke problemer med
dette. Velger du en eldre kjent båttype med en lang
produksjonshistorie vil gjerne historien fortelle om båten har eller
kommer til å få pest. En venn av meg i en CC 36 sliter med plastpest
og må nå ut med 80.000 for å fikse dette.
Tre er et relativt populært materiale her i landet av kulturelle
årsaker og råstoff var ihvertfall tidligere relativt lett å få tak
i. Idag er teak og eik så dyrt her til lands.
Aluminimum er ikke populært i Norge men spør seilere fra Nederland
eller Frankrike og de vil si at dette er noen av det beste en kan
velge. Aluminium er solid og ikke minst lett, men ikke lett å fikse
selv om det går hull. Billige brukte aluminiumsbåter skulle være greit
å få tak på i sydeuropa. problemer med korrosjon er ikke noe problem
om en er klar over problemer og tar forhåndsregler.
Stål veier, er enormt solid. Små båter i stål er det lite av. Det
minste jeg har hørt er 25 fots seilbåt. Aner ikke hva en slik vil
veie men noen lett båt vil det ikke være. Da blir platene tynne og
problemer med å sveise uten at de slår seg. Stålbåter på 35-40 fot og
oppover er mer vanlige. Også ganske vanlig lenger syd i Europa, og har
også begynt å blir mer populært her nord. Dagens plastmalinger har
løst rustproblematikk, men det krever at en er påpasselig med å male
der det blir slitt. Jeg har sett nok av båter som ser ut som opprustete
plimsoller. Ikke vakkert.
Finnes båter som velger stålskrog med plastoverbygg for å få ned
vekt. Fordelen med stål kontra aluminium er at den er lett å sveise
selv. Rart at ikke stål er mer populært i Norge på mindre båter. Vi
har jo en lang historie for stålproduksjon når det gjelder større
båter.
Ferrosement. Populært blandt selvbyggere. En bør vite hva en driver
med om noen velger ferro. Billig materiale. Jeg ville personlig vært
skeptisk til å kjøpe en ferrobåt av amatørbyggere. Forsikring av
ferro-båter var (er?) heller ikke lett grunnet historier dette
materiale har.
Så, valg av skrogmateriale er ikke lett. Annenhåndsprisen på båter er
også et moment å ta hensyn til. Kjedelig om en ikke får solgt båten
til en anstendig pris når den tid kommer. Men selvsagt en fordel om
man er av den gamle skole og har lagt planer om å "seile inn i
solnedgangen" som en halvskrullete nordmenn i en ferro-båt jeg traff
en gang.
--
/Jonny
Håvard
Takk for svarene!
Jeg må innrømme at en båt i stål er det som i en tid nå
har stått øverst på ønskelisten, men usikkerheten vedr.
vedlikehold (og ikke minst avdekking av feil/mangler ved
anskaffelsen) skaper en viss bekymring. Btw, hvordan utføres måling av
skrogtykkelse på en stålbåt?
At en båt medfører arbeid er jeg fullt klar over, men dette betrakter
jeg mer som en hobby, ja faktisk en vesentlig grunn for å ha båt.
Imidlertid er det begrenset hvor mye hobby jeg ønsker meg vedr.
_pussing/skraping (jeg får assosiasjoner til pussing av rust på bil).
Vedlikehold er vel og bra, men når vedlikeholdet begynner å få preg av
reparering kan jeg dy meg. Jeg har ingen nostalgisk forkjærlighet for
trebåter, og sitter vel med det inntrykk at dette materialet i dag
først og fremst er for spesielt interesserte (som det er bra det
finnes mange av).
Valget står vel derfor reelt mellom plast og stål. Størrelsen på båten
vil ligge på ca. 35 fot (++), så vekten av en stålbåt i denne
størrelse vil ligge på ca.12-13 tonn. Vil dette medføre problemer?
>Jonny Birkelund skrev:
>Velger du en eldre kjent båttype med en lang
>produksjonshistorie vil gjerne historien fortelle om båten har eller
>kommer til å få pest.
Ok, så det kan være vesentlig forskjell i plastkvaliteten til de ulike
produsenten. Men i hvilken grad spiller vedlikeholdet inn?
>En venn av meg i en CC 36 sliter med plastpest
>og må nå ut med 80.000 for å fikse dette.
Skyldes dette at problemet er så vanskelig å oppdage at skaden må bli
omfattende før de kommer til syne, eller vil mindre skader også kunne
medføre slike summer?
Mulig jeg tar feil, men jeg innbiller meg at man kan få utført svært
mye stålarbeid for 80.000.-
Håvard
Jonny Birkelund
| Takk for svarene!
|
| anskaffelsen) skaper en viss bekymring. Btw, hvordan utføres måling av
| skrogtykkelse på en stålbåt?
Det finnes utstyr for å måle ståltykkelse. Enda viktigere vil det være
å sjekke kvaliteten på sveisingen. En norsk stål båt jeg kjenner til,
måtte innom Cap Verde fordi den holdt på å synke, da båten gikk opp i
sømmene. Det er stor belastning på en båt og sveisingen er det
svakeste ledd. En annen ting er kvaliteten på stålet. Det burde vel
også være greit å sjekke.
| At en båt medfører arbeid er jeg fullt klar over, men dette betrakter
| jeg mer som en hobby, ja faktisk en vesentlig grunn for å ha båt.
| Imidlertid er det begrenset hvor mye hobby jeg ønsker meg vedr.
| _pussing/skraping (jeg får assosiasjoner til pussing av rust på bil).
Jeg hadde ikke vært så bekymret med hensyn til rust, sålenge du er
påpasselig og bruker bra plastmaling. Det er endel stålskrog i hagene
rundt i landet fordi eieren har gått lei hobbien. Vær obs at selve
skroget er bare brøkdel av utgiftene om du skal starte fra scratch.
Wincher, mast, seil osv er dyre greier. Skal du på langtur kan du
fort plusse på 30-50% i tillegg til hva du har lagt inn i båten. Men
det å bygge båt er en hyggelig hobby, selv om skillsmisse-statistikken
visstnok er ganske høy blandt hobby-båtbyggere.
En eksentrisk SAS-kaptein brukte 20 år og 1 ekteskap på å bygge
båt. Han er nå i NZ på vei rundt jorden. Han lagde dog alt selv. Selv
knottene i skapdørene dreide han selv.
| Valget står vel derfor reelt mellom plast og stål. Størrelsen på båten
| vil ligge på ca. 35 fot (++), så vekten av en stålbåt i denne
| størrelse vil ligge på ca.12-13 tonn. Vil dette medføre problemer?
Høres ikke avskrekkende ut. Selv om denne båten neppe blir noe racer.
For å få ned kostnadene, ville jeg valgt en knektspant stålbåt. Ikke
så vakkert kanskje men færre sveiserskjøter. Franskmenn ser ut til å
elske denne typen.
| Skyldes dette at problemet er så vanskelig å oppdage at skaden må bli
| omfattende før de kommer til syne, eller vil mindre skader også kunne
| medføre slike summer?
Jeg er ikke noe expert på plastpest siden jeg ikke har fått det selv.
Men slik jeg fikk fortalt av ham, har man hatt plastpest lenge når det
først synes på ytterflaten. Det er styren i plasten som har reagert og
dannet bobler. Metoden som brukes i Norge er å skrape bort lag av
plasten og legge opp et nytt. Denne metoden er egentlig midlertidig
siden denne skrapingen kommer til de innerste boblene. I Australia
(der hans båt ligger nå) er det varmere og pest utvikles lettere. Der
varmer de opp skroget, pumper inn et stoff med jevne mellomrom som
metter områder og fyller opp lommene i plasten. Manuell og dyr
operasjon.
Men har man pest så har man pest, selv om det er på en liten del av
skroget, vil det helt sikkert dukke opp andre steder på båten med
tiden. Jeg ville skydd plastpest-båter som pesten :-). Husk at
glassfiber er/var et nytt materiale på 50/60-tallet så det er først
idag vi begynner å se virkningen av plast. Jeg er nyskjerrig på hvor
lenge en plastbåt vil holde. Min er 20 år gammel og har holdt seg
overraskende bra selv etter harde belastninger som det en langseilas
er.
Men, mitt drømmemateriale er stål i hovedsak fordi det er solid og
lett å jobbe med. Jeg har sett litt for mange isfjell og tømmerstokker
i havet til å satse på at jeg ikke vil treffe noe en dag. Selv om
titanic var av stål, mener jeg at min sikkerhet økes ved å velge
stålskrog. Norge har også bra kunnskap på stål selv om det er større
båter. Synd at ingen verft her hjemme har satset på produksjon av
stålseilbåter i halvfabrikata.
--
/Jonny
Tore Weiseh
Jonny Birkelund skrev i meldingen ...
>Husk at
>glassfiber er/var et nytt materiale på 50/60-tallet så det er først
>idag vi begynner å se virkningen av plast. Jeg er nyskjerrig på hvor
>lenge en plastbåt vil holde. Min er 20 år gammel og har holdt seg
>overraskende bra selv etter harde belastninger som det en langseilas
>er.
Min Selco ble opprinnelig bygd i 1972, og forlenget i ca.1977. Ikke
antydning til pest her!
Trives for øvrig absolutt best med trebåt. Blir liksom mer sjel i den, og en
helt annen gange i sjøen.
Skal man opp i litt hastighet, er det vel bare plast og aluminium som er
særlig gangbart pga vekt, men ser man bort fra krav om fart,er jeg ikke i
tvil om at mitt førstevalg er tre, med stål som nr. to.
Dersom våre planer slår til, får vi sansynligvis båtplass ute på kysten, og
da bortfaller mye av kravet til hastighet for vår del.
Trondheimsfjordens skjærgård er det fort gjort å bli kjent i, så de fleste
søker ut av fjorden. I 8 knop tar det fort 3 - 4 timer ut fjorden, og
ytterligere 2 - 4 timer før en kommer bort i noe særlig skjærgård.
Blir spennende å se hvilken båt vi ender opp med :-)
For øvrig ........... GODT NYTT ÅR til alle !
MVH Tore Weiseth