Hvor lenge kan småvilt ligge i fryseren?
NTNU
har hørt alt fra 1 til 5 år. Jeg har noen årgangsryper og to harer i
fryseren; noen har ligget i så mange som 3-4 år. Rypene er frosset ned hele
med fjær på, harene med skinnet på, men selvsagt uten innmat. Så lenge
kjøttet virker greit er det vel ikke noe problem å bruke det (dvs. lukter
normalt, har normal farge, osv.)? Men bør man kanskje unngå å bruke krås og
innmat fra rypene til sausen når de har ligget så lenge? Takknemlig for alle
svar.
Pål
Brynjar Harsvik
wrote:
Rypene dine kan du fortsatt trygt forvente at vil være i utmerket
stand, Frosset hele kan de holde seg utrolig lenge. Harene er jeg
derimot litt mer usikker på fordi de er åpnet, noe de jo må. Jeg ville
ikke hatt noen skrupler med å servere en hare som har ligget tre år i
fryseren. Nærmer det seg ti år blir jeg derimot litt mer betenkt.
Brynjar
For å sende post til meg må du fjerne "er" i siste del av adressen
Sverre Meisingseth
"Brynjar Harsvik" <bhar...@starter.no> skrev i melding
news:414ee55b....@news.monet.no...
> On Mon, 20 Sep 2004 13:32:56 +0200, "NTNU" <pal...@hotmail.com>
> wrote:
>
> >Hvor lenge er det egentlig forsvarlig å ha småvilt liggende i fryseren?
Jeg
Fant tilfeldigvis ei gås nedi fryseren som helt sikkert har ligget der i 5
år. Smakte fortreffelig!
Rune Johannessen
Som andre her har påpekt holder i alle fall ryper (og skogsfugl) seg i
en del år i fryseren - i alle fall hvis du fryser dem med klærne på
;-)
De gangene jeg har hatt ryddesjau i viltdynga og hatt en del skogsfugl
og ryper av mer eller mindre tvilsom årgang har jeg laget spekekjøtt
av bryststykkene på dem. Jeg skjærer da ut bryststykkene, gnir dem inn
med grovsalt (og gjerne litt annet snadder, f.eks knuste einebær ++ )
og lar dem ligge "en kveld" (5-6 timer) i kjøleskapet godt dekket av
krydder og salt. Skyller så av dem og lar stykkene henge luftig og
kjølig i 6-7 dager, og vips har man nydelig kjøtt til å ha med på
neste jakttur. De ferdige stykkene putter du i fryseren så de ikke
tørker inn. Hva man så gjør når disse stykkene har ligget 5-6 år i
fryseren har jeg ennå ikke rukket å filosofere over ;-)
- Rune
--
If a pitbull humps your leg you'd better fake an orgasm.
Espen
Vil tro at det er minst like viktig å vite hvor kaldt det har vært i
fryseren. -18 eller -35 grader? Hvis du er sikker på at kjøttet aldri har
vært varmere enn -18grader så er det neppe noe problem å spise 3-4 år
gammelt kjøtt. Det eneste du vil merke er at kjøttet blir tørrere og fettet
kan bli harskt.
Trygve Ryslett
Faktisk så hørte jeg på et radioprogram noe som bekreftet hva jeg hadde
lest i jegerlitteratur før, rypene kan ligge i opptil 40 (!!) år
i fryseren med klærne på. Dette pga. at den spiser bær og blader som
er meget konserverende.. Tro det eller ei..
Samme kan jeg fortelle at levetiden på rypa er 2-3 år, minnes jeg, i
snitt.. Ikke mye det..
TR
Jon Inge Bragstad
<trygve....@online.no> wrote:
<snip>
>Samme kan jeg fortelle at levetiden på rypa er 2-3 år, minnes jeg, i
>snitt.. Ikke mye det..
Det kommer an på hvilke forutsetninger en legger til grunn. Regner en
med kyllingdødelighet (som kan variere mye men som regel mellom
30-80%) høres det ganske høyt ut.
I en studie i england, i et område det ikke ble jaktet, fant man ut at
reven hadde en gjennomsnittlig levetid på 1,5 år.
Lars E.
Litt off-topic kanskje, men så referert en svensk undersøkelse
hvor det ble hevdet at kun 10% av den svenske elgen døde
en naturlig død.
Jeg er litt usikker på hva de mente med naturlig død, men
antar at jakt og påkjørsel ikke inngår i det.
Hardt liv!
Lars E.
Tore Wik
"Trygve Ryslett" <trygve....@online.no> skrev i melding
news:tgH3d.10548$g%5.13...@news2.e.nsc.no...
> Faktisk så hørte jeg på et radioprogram noe som bekreftet hva jeg hadde
> lest i jegerlitteratur før, rypene kan ligge i opptil 40 (!!) år
> i fryseren med klærne på. Dette pga. at den spiser bær og blader som
> er meget konserverende.. Tro det eller ei..
Har hørt snakk om at det særlig er tyttebærene som gir den effekten.
En tidligere kollega (nå er han godt over 70 år, tenker jeg) fortalte at han
en gang hadde vært på jakt i påsken. Den ene rypa slang han bare opp på
hemsen da han kom tilbake til hytta, og glemte den der. Da han kom tilbake
til hytta i sommerferien hadde han belaget seg på å koste ut restene av
rypa, og vaske opp flekken etter råtnet kjøtt, men dengang ei, rypa var
tørket inn og så fin ut, så han tilberedte den og spiste den! Uten negative
bivirkninger av noe slag, og den smakte visstnok godt fremdeles.
mvh
Tore Wik
Lars E.
> "Trygve Ryslett" <trygve....@online.no> skrev i melding
> news:tgH3d.10548$g%5.13...@news2.e.nsc.no...
>> Faktisk så hørte jeg på et radioprogram noe som bekreftet hva jeg hadde
>> lest i jegerlitteratur før, rypene kan ligge i opptil 40 (!!) år
>> i fryseren med klærne på. Dette pga. at den spiser bær og blader som
>> er meget konserverende.. Tro det eller ei..
>
> Har hørt snakk om at det særlig er tyttebærene som gir den effekten.
Ja, tyttebær, multer og flere andre bær inneholder benzosyre
som er et konserveringsmiddel. Dette brukes i en del matvarer
som konserveringsmiddel og da kalles det E210
Lars E.
Trygve Ryslett
> som er et konserveringsmiddel. Dette brukes i en del matvarer
> som konserveringsmiddel og da kalles det E210
Så det er ikke alle E stoffene som er syntetiske altså :-| ?
Jeg prøver konsekvent å styre unna matvarer med en hel regle med
E'er
TR
Tor-Einar Jarnbjo
5.13...@news2.e.nsc.no:
>> Ja, tyttebær, multer og flere andre bær inneholder benzosyre
>> som er et konserveringsmiddel. Dette brukes i en del matvarer
>> som konserveringsmiddel og da kalles det E210
>
> Så det er ikke alle E stoffene som er syntetiske altså :-| ?
Benzosyre heter E210 enten den er syntetisk framstilt eller utvinnet fra
bær/planter, noe som vel til og med er ganske så usannsynlig.
Hvilken rolle spiller det forresten?
Tor-Einar
Lars E.
De fleste E-stoffene finnes naturlig i naturen.
Blant stoffer som er E-stoffer finner man gull, sølv, melkesyre,
sitronsyre og eddiksyre.
Her er tabellen:
http://www.caplex.net/web/tabeller/tabeller.asp?art_id=t-enumre
Selv om et E-stoff finnes naturlig i naturen så vil de
ofte være fremstilt via en kjemisk prosess i en fabrikk.
Jeg tror det er dette som noen mener er problemet.
Hvilke E-stoffer VG mener er livsfarlige og kan gi sjokkdød
i år vet jeg ikke, men tror jeg ville spurt ernæringsrådet
eller noe slikt. Mattilsynet kanskje?
Folk må få la være å spise hva de vil, men jeg tror det
er større sannsynlighet for å bli drept av ei rype
enn av E-stoffer.
Det står forresten på Svolværposteien:
"bør ikke spises av barn eller kvinner i fruktbar alder"
Heldigvis er det helt greit for meg...
Lars E.
Størker Moe
>> Ja, tyttebær, multer og flere andre bær inneholder benzosyre
>> som er et konserveringsmiddel. Dette brukes i en del matvarer
>> som konserveringsmiddel og da kalles det E210
>
> Så det er ikke alle E stoffene som er syntetiske altså :-| ?
E140: Klorofyll
E150: Sukkerkulør
E153: Karbon
E160: Karotener (finnes "naturlig" i bl.a. gulrøtter og omdannes til D-
vitamin i kroppen)
E161g: Canthaxatin (gir kantarellen gulfarge)
E170: Kalsiumkarbonat (AKA kritt)
E210: Benzoesyre (finnes "naturlig" bl.a. i molte og tyttebær)
E211-213: Salter av benzoesyre (ikke så surt som syra)
E260: Eddiksyre (AKA eddik)
E270: Melkesyre (finnes "naturlig" i surmelksprodukter)
E290: CO2 ("kullsyre", sånt som er i øllen din)
E296: Eplesyre (gjett hvor dette ble funnet første gang...)
E300: Askorbinsyre (AKA C-vitamin)
E301-302: Salter av askorbinsyre (ikke så surt som syra)
E307: Alfatokoferol (AKA E-vitamin)
E330: Sitronsyre (i all sitrusfrukt)
E334: Vinsyre (finnes i vinen din)
E400-404: Alginater (utvinnes fra tang og tare, mange spiser tangmel fordi
det er "sunt")
E406: Agar (utvinnes fra tang og tare, brukt i Østen i hundrevis av år)
E407: Karrageenan (utvinnes fra tang og tare, brukt i bl.a. Irland i
hundrevis av år)
E410-425: Diverse tykningsmidler som utvinnes fra trær
E440: Pektin (utvinnes fra frukt)
E460: Cellulose (AKA fiber)
E471: Litt spesielle fett-typer
E500: Natron
E503: Hornsalt
E508-511: K-, Ca- og Mg-klorid (finnes i store mengder i Seltinsalt)
E516: Kalsiumsulfat (gips)
E553b: Talkum
> Jeg prøver konsekvent å styre unna matvarer med en hel regle med
> E'er
Det gjør jeg også. Ikke pga. E'ene i seg selv, men siden mange E'er gjerne
er en indikasjon på at dette er gjennomprosessert og langtidsholdbart og
dermed ikke er like godt på smak som ferske matvarer (som fort blir
bedervet og kan gi bl.a. matfogiftning).
Jeg kan anbefale ei bok som jeg kjøpte for endel år siden: E-nummerboken.
Den er antakeligvis kommet i nyere utgave siden da. Konklusjonen min er at
E-stoffene er godkjent etter omfattende testing, og mange av dem er helt
"naturlige" (hva nå det skal bety. Alkohol, THC og botulintoksin er også
helt "naturlig" men ikke nødvendigvis sunt...). Noen av E-stoffene kan
trigge allergier, men de fleste av dem gjør adskillig mer gagn enn skade.
X-postet til no.fag.kjemi
FUT:no.fritid.jakt, no.fag.kjemi
--
Størker "kjemi kan være nyttig av og til" Moe
Email Storker(DOT)Moe(AT)chemeng(DOT)ntnu(DOT)no
WWW http://www.chemeng.ntnu.no/~stmoe/
Line Halvorsen
"Størker Moe" <storke...@chemengDOTntnuDOTno.invalid> skrev i
melding news:Xns956C76C...@129.241.190.96...
> On 21 sep 2004, Trygve Ryslett wrote:
>
> >> Ja, tyttebær, multer og flere andre bær inneholder benzosyre
> >> som er et konserveringsmiddel. Dette brukes i en del matvarer
> >> som konserveringsmiddel og da kalles det E210
> >
> > Så det er ikke alle E stoffene som er syntetiske altså :-| ?
>
<snippet liste over E-stoffer>
Gidder du gi meg nummerne på syntetisk sort, rødt, blått, og grønt i
samme slengen, eller? :)
Guttungen tåler E120 og 121, med ikke de ovennevnte fargene. Han blir
aldeles ubegripelig hyper og får kviselignende nupper i hele fjeset av
små mengder "gummigodt".
Helsekostgodteri går utmerket, det samme med enkelte typer jeg bare
finner i Sverige.
Når man har utviklet en slik allergi for fargestoffer lurer jeg også på
om det er andre ting man bør passe seg litt for?
--
Line Halvorsen
Lars E.
>
> "Størker Moe" <storke...@chemengDOTntnuDOTno.invalid> skrev i
> melding news:Xns956C76C...@129.241.190.96...
>> On 21 sep 2004, Trygve Ryslett wrote:
>>
>> >> Ja, tyttebær, multer og flere andre bær inneholder benzosyre
>> >> som er et konserveringsmiddel. Dette brukes i en del matvarer
>> >> som konserveringsmiddel og da kalles det E210
>> >
>> > Så det er ikke alle E stoffene som er syntetiske altså :-| ?
>>
>
> <snippet liste over E-stoffer>
>
> Gidder du gi meg nummerne på syntetisk sort, rødt, blått, og grønt i
> samme slengen, eller? :)
Du finner en del fargestoffer her:
http://www.caplex.net/web/tabeller/tabeller.asp?art_id=t-enumre
> Guttungen tåler E120 og 121, med ikke de ovennevnte fargene. Han blir
> aldeles ubegripelig hyper og får kviselignende nupper i hele fjeset av
> små mengder "gummigodt".
>
> Helsekostgodteri går utmerket, det samme med enkelte typer jeg bare
> finner i Sverige.
>
> Når man har utviklet en slik allergi for fargestoffer lurer jeg også på
> om det er andre ting man bør passe seg litt for?
Ingen aning.
mvh
Lars E.
Espen
> "bør ikke spises av barn eller kvinner i fruktbar alder"
> Heldigvis er det helt greit for meg...
>
> Lars E.
Dette kommer vel av at ingrediensene i Svolværpostei er innmat(lever?) som
kan inneholde tungmetaller og andre miljøgifter som kan forårsake
fosterskader.
Jon Inge Bragstad
<snip>
>Litt off-topic kanskje, men så referert en svensk undersøkelse
>hvor det ble hevdet at kun 10% av den svenske elgen døde
>en naturlig død.
I undersøkelsen "Elg i Nord Trøndelag (1987-1990) fant man ut at kun
3% av elgen døde av andre årsaker enn jakt.
Blant de merka dyra som døde under undersøkelsen ble 72% skutt under
jakt, 12% drept i trafikken og 16% døde av andre årsaker.
Tallmaterialet er derimot ganske lavt, så tallene er nokså usikre.
For kalvene er andelen skutt under jakt hele 87%. Holder man
jaktuttaket unna er dødeligheten bare 4%.
Jon Inge Bragstad
<storke...@chemengDOTntnuDOTno.invalid> wrote:
<snip>
>E270: Melkesyre (finnes "naturlig" i surmelksprodukter)
Får vel stifta bekjentskap med gode gamle E270 oppe i Sognhalla på
lørdagen, tenker jeg... ; )
Line Halvorsen
"Lars E." <ja-til@sj> skrev i melding
news:opseqjhm...@luna.mshome.net...
> On Wed, 22 Sep 2004 12:41:51 +0200, Line Halvorsen
<bare...@nixmail.net> wrote:
>
> >
> > "Størker Moe" <storke...@chemengDOTntnuDOTno.invalid> skrev i
> > melding news:Xns956C76C...@129.241.190.96...
> >> On 21 sep 2004, Trygve Ryslett wrote:
> >>
> >> >> Ja, tyttebær, multer og flere andre bær inneholder benzosyre
> >> >> som er et konserveringsmiddel. Dette brukes i en del matvarer
> >> >> som konserveringsmiddel og da kalles det E210
> >> >
> >> > Så det er ikke alle E stoffene som er syntetiske altså :-| ?
> >>
> >
> > <snippet liste over E-stoffer>
> >
> > Gidder du gi meg nummerne på syntetisk sort, rødt, blått, og grønt i
> > samme slengen, eller? :)
>
> Du finner en del fargestoffer her:
> http://www.caplex.net/web/tabeller/tabeller.asp?art_id=t-enumre
Jo, takk, men hvordan vet jeg hva som er farlig rødt og hva som er
rødbetesaft? Og hva inneholder briliantblå og patentblå? For eksempel?
Jeg har lett overalt på nett uten å finne noe, selv om det er lenge
siden nå.
Karoten skjønner jeg er gulrotekstrakt elns, men brun HT sier meg
ingenting. Noen kilder der ute?
Noen undersøkelser som sier noe om effekten av de forskjellige?
(Vi ser altså at nuppene i huden tyter frem en halvtime etter inntak
(eller når han har landet igjen), og prøver å finne ut hva han
_egentlig_ reagerer på. Hittil er det altså rødt, grønt, blått og sort,
men vi vet det er mer som vi ikke klarer å finne ut av.)
--
Line Halvorsen
Størker Moe
> Gidder du gi meg nummerne på syntetisk sort, rødt, blått, og grønt i
> samme slengen, eller? :)
>
Prøv http://www.eufic.org/en/quickfacts/e-numbers_eufic.pdf
Du kan jo sjekke denne siten (http://www.eufic.org/) for mer info. Jeg hr
ikke finlest sidene, man det virker som den er noenlunde saklig sånn ved
første øyekast.
> Guttungen tåler E120 og 121, med ikke de ovennevnte fargene.
En ulempe med EU-tilpasningen er at vi har vært nødt til å godta endel
syntetiske fargestoffer som mattilsetninger ("matsminkedirektivet"). I
"gode gamle dager" var bare "naturlige" eller naturidentiske (som betyr at
stoffet kan ekstraheres fra "naturlige" kilder, men det lages syntetisk
fordi dette er enklere og gir samme stoff) fargestoffer tillatt i mat. For
eksempel får vi nå blått gotteri og blå konditorfarge, noe som vi ikke
kunne få tak i for mindre enn ti år siden.
> Han blir aldeles ubegripelig hyper og får kviselignende nupper i hele
> fjeset av små mengder "gummigodt".
Mm, det er jo slike ting som gjorde at Norge ville være "føre var" mhp.
syntetiske fargestoffer i mat. Endel kilder påstår at nettopp syntetiske
fargestoffer kan gi allergiske (eller lignende) reaksjoner. Selv har jeg
en gutt som var plaget av kraftig elveblest etter et år i USA. Jeg tror
ennå at noen av de røde syntetfargestoffene i gotteri og leskedrikker
hadde noe med saken å gjøre.
> Helsekostgodteri går utmerket, det samme med enkelte typer jeg bare
> finner i Sverige.
>
> Når man har utviklet en slik allergi for fargestoffer lurer jeg også
> på om det er andre ting man bør passe seg litt for?
Jeg er kjemiker, ikke lege, så du bør kanskje helst spørre noen annen¹.
Det området der er nokså komplisert, men jeg personlig ville nok finlest
deklarasjonene og unngått ALLE syntetiske fargestoffer. Så kunne man jo -
etter en stund, når stoffskiftesystemet hans hadde roet seg, kanskje et
års tid eller så - gjøre noen kontrollerte forsøk med å fôre ham med ett
av de stoffene av gangen. Så fikk man se akkurat hvilket av dem som var
skurken og kunne unngå dette i framtiden. Ellers påstås det jo at barn
avogtil "vokser av seg" endel sånne reaksjoner.
¹ Men man er ikke garantert fornuftig svar fra legen heller. Hun jeg gikk
til med guttungen - en "allergispesialist" - ville ha oss til å fôre
gutten med kokt vann "fordi det skjedde noe med strukturen i vannet" når
det ble kokt og avkjølt. Vann er forsåvidt sunt, det, men jeg var ikke
helt med på forklaringsmodellen hennes. Den legen hadde nok ikke den samme
oppfatningen av vannkjemi som jeg hadde, så jeg fant ut at vi nok helst
fungerte best hver for oss. Tillit til legens kompetanse er som kjent
viktig i et slikt forhold...
FUT: no.fag.kjemi
--
Størker "tror ikke på homøopatenes verdensbilde heller" Moe
Størker Moe
Rømmekolle? Surt melkefett er godsaker, det.
"Det finnes berre ein slags rjome"
"Når eg seier smør, meiner eg SMØR"
- Arne Brimi
--
Størker Moe
Roy-A. Lyså
Line Halvorsen wrote:
> Jo, takk, men hvordan vet jeg hva som er farlig rødt og hva som er
> rødbetesaft? Og hva inneholder briliantblå og patentblå? For eksempel?
> Jeg har lett overalt på nett uten å finne noe, selv om det er lenge
> siden nå.
> Karoten skjønner jeg er gulrotekstrakt elns, men brun HT sier meg
> ingenting. Noen kilder der ute?
>
> Noen undersøkelser som sier noe om effekten av de forskjellige?
>
> (Vi ser altså at nuppene i huden tyter frem en halvtime etter inntak
> (eller når han har landet igjen), og prøver å finne ut hva han
> _egentlig_ reagerer på. Hittil er det altså rødt, grønt, blått og sort,
> men vi vet det er mer som vi ikke klarer å finne ut av.)
Utfyllende info de nye azo-fargestoffene, se:
http://matportalen.no/Matportalen/Saker/1068208644.42
http://snt.mattilsynet.no/nytt/ferskvare/notis.html/801.html
http://forbrukerportalen.no/Forbrukerportalen/Artikler/fr/2003/1049108242.41
http://matportalen.no/Matportalen/Saker/1062484340.63
Myter om e-stoffene:
http://matportalen.no/Matportalen/Saker/1068208011.1
royal
Håken Hveem
"Størker Moe" <storke...@chemengDOTntnuDOTno.invalid> skrev i melding
news:Xns956C76C...@129.241.190.96...
Trond Gifstad
> "Størker Moe" <storke...@chemengDOTntnuDOTno.invalid> skrev i melding
> news:Xns956C76C...@129.241.190.96...
> > Jeg kan anbefale ei bok som jeg kjøpte for endel år siden: E-nummerboken.
> > Den er antakeligvis kommet i nyere utgave siden da. Konklusjonen min er at
> > E-stoffene er godkjent etter omfattende testing, og mange av dem er helt
> > "naturlige" (hva nå det skal bety. Alkohol, THC og botulintoksin er også
> > helt "naturlig" men ikke nødvendigvis sunt...). Noen av E-stoffene kan
> > trigge allergier, men de fleste av dem gjør adskillig mer gagn enn skade.
>
Tror nok ikke THC har fått noe E-nummer, men det er det da heller ingen
som har påstått, heller ikke Størker i meldingen du svarte på ;)
Forøvrig: Om du er ute etter en ganske omfattende oversikt over navn og
E-nummer finner du det her: http://www.e-nummer.no/
Vær bare oppmerksom på at du får med noe saklig informasjon og noe som
ligger nærmere skremselspropaganda i tillegg til navnelisten ;)
--
Trond Gifstad
