I år ble det en diskusjon på elglaget om rådyrbestanden, og jeg har
uttalt at jeg aldri har skutt geit, og har bestemt meg for å spare
geitene i år også.
Så. Når jeg da har blåst opp dette, og sagt fra om at jeg kommer til å
reagere dersom andre skyter geiter - så skjer det selvsagte...
De siste to ukene har jeg jaktet mye. Veldig mye. Mandag, onsdag,
lørdag og søndag hver uke. I løpet av denne tida har jeg hatt rådyr på
post 6-7 ganger. En gang kom det geit med tvillinger, på for langt
hold - ellers har jeg sett geiter. Enslige geiter. Mange av dem. Hadde
ei på 20 meter som stod i ro med breisida til. Hadde ei som passerte
meg på ca 40 meter _to_ ganger. Hadde ei som passerte på 150 meter, og
gikk åpent 200 meter over et hogstfelt. Og i dag passerte ei diger
geit først en gang på ca 25 meter, og så kom den jaggu på retur
halvtimen etter og stoppa på 15 meter og så meg inn i kvitøyet.
Nå er jeg redd drever'n spekulerer på om han skal kvitte seg med meg,
og skaffe seg en ny jeger...
------------- Jon Inge Bragstad --------------
-------- Visit Jonis Huntingpages. -----------
- http://home.online.no/~sivertb/hunters.htm -
------- Member of the Hunting Trail. ---------
mvh Arthur
> Jeg har jaktet rådyr i en del år nå. Skutt en del rådyr også, kanskje
> 10-12 stykk. Aldri skutt ei geit... Har forøvrig hatt bare en
> skuddsjanse på ei geit, og den lot jeg gå.
Det var nok en fejl.
>
> I år ble det en diskusjon på elglaget om rådyrbestanden, og jeg har
> uttalt at jeg aldri har skutt geit, og har bestemt meg for å spare
> geitene i år også.
det er nok også en fejl
> De siste to ukene har jeg jaktet mye.
I løpet av denne tida har jeg hatt rådyr på
> post 6-7 ganger. En gang kom det geit med tvillinger, på for langt
> hold - ellers har jeg sett geiter. Enslige geiter. Mange av dem. Hadde
> ei på 20 meter som stod i ro med breisida til. Hadde ei som passerte
> meg på ca 40 meter _to_ ganger. Hadde ei som passerte på 150 meter, og
> gikk åpent 200 meter over et hogstfelt. Og i dag passerte ei diger
> geit først en gang på ca 25 meter, og så kom den jaggu på retur
> halvtimen etter og stoppa på 15 meter og så meg inn i kvitøyet.
Du skulle have skudt 4 stykker råvildt her.
>
> Nå er jeg redd drever'n spekulerer på om han skal kvitte seg med meg,
> og skaffe seg en ny jeger...
Det er en STOR misforståelse at lade alle geiter gå, især de enlige og de
gamle, en enlig geit, er måske enlig fordi den ikke får kje, skyd den, og
der bliver plads til en der levere 2 kje næste år.
De gamle geiter får ringere kje end de unge, det er der lavet flere
undersøgelser der beviser, senest har der været et stor og veldokumenteret
artikkel i en af de danske jagtblade om dette.
En gammel geit er gammel blandt andet fordi den har kunne tilkæmpe sig et
stort revir, så skyder du hende får du måske plads til 2 geit! og vel at
mærke 2 der levere bedre kje end den du skød, altså kan det resultere i 6
dyr i stedet for et næste år.
Her i Danmark er der også mange der siger:vi skyder råvildt, men den gamle
geit skal I lade gå, men det er altså en misforståelse af de store.
Niels Riis
PS gå nu ud og skyd en geit - jeg gjorde det 2 gange i sidste uge på
Ytterøye - sammen med 3 kje og en gammel returbuk med opsats, så det var fin
jagt (3 dage og 2 mand)
Problemet her er at jeg jakter på et terreng der jeg disponerer ett av
7 jaktkort, annenhvert år... 13 av 14 dyr skytes altså _ikke_ av
meg...
Og dessverre er nok de andre jegerne mer av den typen som skyter
uansett om det _er_ noe foran børsepipa eller ikke...
Men til neste år får forhåpentligvis pipa en annen låt... Undertegnede
har en forvaltningsplan for rådyr som skal opp til votering på
grunneierlagsmøtet til sommeren - går den igjennom, skal geitene få
berge i 5 år fremover, og skyting på åker blir forbudt... (pluss en
del andre ting...)
Mao - dreining fra matauk til jakt.
(Evt. spare jakta samtidig som en får økt bestanden...)
Forøvrig... Hvis noen er interessert i en sånn forvaltningsplan, så
kan jeg gjerne legge ut første utkast...
Det er mulig du har delvis rett, men hvordan ser forskjell på hva som er
hva, under drivjakt med hund? Det der gjelder for så vidt også for elgkuer,
bare det at aldersbestemmelse er enklere når de henger i bua...
De enslige kan være ungdyr som starter kalveproduksjon til våren, men kan
også være ei trilling-mor som har satt av kjea i et plantefelt, og lurer
hunden etter seg. Det synes jeg er mere regelen enn unntaket, i alle fall
etter en stund ut i losen.
Det er ikke lett...
mvh Arthur
<snip>
>> De siste to ukene har jeg jaktet mye.
> I løpet av denne tida har jeg hatt rådyr på
>> post 6-7 ganger. En gang kom det geit med tvillinger, på for langt
>> hold - ellers har jeg sett geiter. Enslige geiter. Mange av dem. Hadde
>> ei på 20 meter som stod i ro med breisida til. Hadde ei som passerte
>> meg på ca 40 meter _to_ ganger. Hadde ei som passerte på 150 meter, og
>> gikk åpent 200 meter over et hogstfelt. Og i dag passerte ei diger
>> geit først en gang på ca 25 meter, og så kom den jaggu på retur
>> halvtimen etter og stoppa på 15 meter og så meg inn i kvitøyet.
>
>Du skulle have skudt 4 stykker råvildt her.
Jeg har bare ett kort, så det hadde nok blitt rimelig baluba om jeg
hadde skutt fire... ; )
>> Nå er jeg redd drever'n spekulerer på om han skal kvitte seg med meg,
>> og skaffe seg en ny jeger...
>
>Det er en STOR misforståelse at lade alle geiter gå, især de enlige og de
>gamle, en enlig geit, er måske enlig fordi den ikke får kje, skyd den, og
>der bliver plads til en der levere 2 kje næste år.
Når man jakter med hund, vil rågeita ofte sette igjen kjeene, og dra
med seg hunden i drevet. Ei geit som kommer på post alene, kan i
verste fall ha trillinger stående et sted i marka.
Det er også ikke sjelden at rågeitene tar et "pauseår" i områder som
dette (dvs i utkanten av utbredelsesomr.) ettersom det kan være hardt
for geita å fø frem kje flere år på rad, spesielt dersom det er harde
vintre. Det er dessuten en høy revebestand, som beskatter kjeene
hardt, og dermed vil en del geiter gå uten kje, selv om de er
høyproduktive. Området jeg jakter er dessuten omringet av både vei og
jernbane, der det avgår en del rådyr hvert år. Som om ikke dette
skulle være nok, er det i tillegg en hel del grasåkre i området, der
det hvert år blir massakrert en del rådyrkje i grashøstingsutstyr
(slåmaskiner og fôrhøstere).
Det er med andre ord store muligheter for at ei geit uten kje er
høyproduktiv. Bestanden er dessuten såpass liten at beitepresset ikke
er så stort at "gjeldgeiter" vil utgjøre noen stor forskjell. De vil
mao ikke være en reduserende faktor på vekst i bestanden.
> Niels Riis skrev>
>
> Her i Danmark er der også mange der siger:vi skyder råvildt, men den gamle
> geit skal I lade gå, men det er altså en misforståelse af de store.
> arthuro <arth...@online.no> skrev
> Det er mulig du har delvis rett, men hvordan ser forskjell på hva som er
> hva, under drivjakt med hund? Det der gjelder for så vidt også for
elgkuer,
> bare det at aldersbestemmelse er enklere når de henger i bua...
Niels Riis skriver :-)
Ja, det er så forbistret svært at aldersbedømme dyren under jagten, og det
er også svært at kønsbestemme dem der ikke har horn, derfor skyder jeg kun
bukke når meldingen siger, at vi må skyde rådyr, men skal lade den gamle
geit gå, for hvem kan se om det er den gamle eller den unge når det går
stærkt? Ikke jeg.
Men en del undersøgelser viser trods alt, at hvis du har en vis bestand af
råvildt, så du har mulighed for at skyde nogle stykker hvert år, så er det
mest hensigtsmæssige altså at skyde 40% kje, 30% buk og 30% geit, og IKKE
som mange tror, 100% buk.
De første 4-5 år af en geits liv levere hun som regel 2 kje hvert år, kje
som opnår en god kropsvægt, derefter begynder geiten at springe over et år
engang imellem, og de kje der kommer har en mindre kropsvægt, og en mindre
evne til at overleve generelt, de bliver altså svagere år for år efter de
første 4-5 år. Og en gammel geit har tilkæmpet sig et større revir end den
unge produktive, så kender du dit område godt, og ved hvor den gamle geit
holder til, så er det med at komme ud efter hende.
> De enslige kan være ungdyr som starter kalveproduksjon til våren, men kan
> også være ei trilling-mor som har satt av kjea i et plantefelt, og lurer
> hunden etter seg. Det synes jeg er mere regelen enn unntaket, i alle fall
> etter en stund ut i losen.
Den selektive jagt bliver besværliggjort meget, når man jager med hund, det
har du ret i, den bedste måde at regulere bestanden på er smugjakt, den er
også mere tidskrævende, da man må ud mange gange før jakten starter, for at
finde ud af hvor de forskellige dyr holder til, men det giver altså i sidste
ende mulighed for en bedre afskydning.
Og ja, jeg ved godt man ikke kan drive rådyrjagten i Norge udelukkende ved
smugjakt, det er Norge for stort til, og heldigvis for det, det giver jo
mulighed for forskellige jagtformer, men jeg mener nu at der kunne drives
mere smugjakt i Norge, end der bliver i dag.
>
> Det er ikke lett...
>
> mvh Arthur
Du har så absolut ret, det er ikke let....
Niels Riis
>
>
Okay, med bare et kort, ville jeg også frede geiten, og kun gå efter en buk.
Niels Riis
<snip>
>> Det er mulig du har delvis rett, men hvordan ser forskjell på hva som er
>> hva, under drivjakt med hund? Det der gjelder for så vidt også for elgkuer,
>> bare det at aldersbestemmelse er enklere når de henger i bua...
>
>Niels Riis skriver :-)
>Ja, det er så forbistret svært at aldersbedømme dyren under jagten, og det
>er også svært at kønsbestemme dem der ikke har horn, derfor skyder jeg kun
>bukke når meldingen siger, at vi må skyde rådyr, men skal lade den gamle
>geit gå, for hvem kan se om det er den gamle eller den unge når det går
>stærkt? Ikke jeg.
Nei, og ei retta avskyting på rådyr er _nok_ en god grunn for å ta seg
svært god tid før man skyter.
Det er, som du sikkert er klar over, fullstendig mulig å
kjønnsbestemme bukk uten horn (dusk under istedet for bak, samt
rosenstokker) og til og med kje - så lenge man ikke er stressopp under
jakta. Og det er det vel ingen grunn til...
>Men en del undersøgelser viser trods alt, at hvis du har en vis bestand af
>råvildt, så du har mulighed for at skyde nogle stykker hvert år, så er det
>mest hensigtsmæssige altså at skyde 40% kje, 30% buk og 30% geit, og IKKE
>som mange tror, 100% buk.
Bestanden her er så lav, at vi har ikke så mange prosent engang... ; )
For å ha en høyproduktiv bestand, kreves det at man sparer
produksjonsdyr, samt rekruttering til bestanden av produksjonsdyr.
Det er tross alt en grunn til at det skytes like mye elg i Hedmark
fylke, som i hele Alaska.
>De første 4-5 år af en geits liv levere hun som regel 2 kje hvert år, kje
>som opnår en god kropsvægt, derefter begynder geiten at springe over et år
>engang imellem, og de kje der kommer har en mindre kropsvægt, og en mindre
>evne til at overleve generelt, de bliver altså svagere år for år efter de
>første 4-5 år. Og en gammel geit har tilkæmpet sig et større revir end den
>unge produktive, så kender du dit område godt, og ved hvor den gamle geit
>holder til, så er det med at komme ud efter hende.
Men uansett vil en slik geit produsere langt mer enn en spissbukk...
>> De enslige kan være ungdyr som starter kalveproduksjon til våren, men kan
>> også være ei trilling-mor som har satt av kjea i et plantefelt, og lurer
>> hunden etter seg. Det synes jeg er mere regelen enn unntaket, i alle fall
>> etter en stund ut i losen.
>
>Den selektive jagt bliver besværliggjort meget, når man jager med hund, det
>har du ret i, den bedste måde at regulere bestanden på er smugjakt, den er
>også mere tidskrævende, da man må ud mange gange før jakten starter, for at
>finde ud af hvor de forskellige dyr holder til, men det giver altså i sidste
>ende mulighed for en bedre afskydning.
Eventuelt så får en tåle at et dyr smetter forbi av og til...
<snip>
Jeg finner det svært provoserende når viltnemda i min kommune uttaler
at "det er umulig å kjønnsbestemme et rådyr som kommer flyvende foran
en rådyrhund".
Dette er samme person som går mye av de kommunale ettersøkene (dag 2
og påfølgende) her i kommunen.
Mvh
Helge Dyrendal
Jon Inge Bragstad wrote:
>Jeg jakter selv rådyr med drever, og har de siste årene skutt fra 4-12 dyr pr.
>sesong.
Igjen. Hvorfor... Hvorfor måtte jeg på død og liv fødes i en kommune
der det er flere rådyrjegere enn rådyrkort !?! Kan noen forklare ?!?
; )
> Jeg (og den jeg jakter sammen med) forsøker å holde avskytninga på 1:2
>(geit:bukk). Kje har vi ikke noen politikk om utover at et kje får følge geita
>dersom det er flere. Er det flere dyr i følge skyter vi selsagt ikke geita.
>Såvidt jeg husker er kjønnsfordelingen naturlig skjev hos rådyr. Fra fødsel er
>det overvekt av hanndyr, men mortaliteten hos hanndyra vrir kjønnsfordelingen
>til ca 1:2 eller 1:3 i rike bestander (med hunndyr i flertall).
Høres riktig ut. Kameraten flytta til Småland i Sverige i høst, og
påstår at han kun har sett et par bukker på hele høsten, men enormt
med geiter... Kan være at bukkene har et annet adferdsmønster - jeg
vet ikke..
I et av de bynære områdene der han bor, et område på ca 3000 daa, ble
det skutt 60 rådyr i fjor...
>I tillegg kommer
>ytteligere vridning som følge av eventuelt hardere jaktuttak av bukk. Om vår
>avskytning er riktig kan utvilsomt diskuteres og vurderes utfra tetthet av dyr,
>og ikke minst jakttrykk fra andre. Nå er vi ganske aleine om å jakte rådyr (rådyr
>reines kun som bifangst på slutten av en elgjaktdag eller skytes på jordene), så
>eventuelle konsekvenser av jakta vil kunne maskeres ved immigrasjon fra
>naboterrengene (avhengig av stor tetthet der).
>Siden vi ikke er avhengig av andre for å regulere avskytninga hos oss er det
>vanskelig å si noe om din selvpålagte fredning. Du veit sikkert best sjøl hvordan
>de 13 andre dyra fordeler seg (antar at det skytes endel på innmark, og da gjerne
>geit/kje).
Kjenner jeg jegerne der borte rett, så "fordeles" de som regel ut over
et relativt stort område...
>Det synes jo som om det er bra med geiter hos dere, men har du noe
>inntrykk om det trekker inn dyr utover høsten? Dersom du jakter i et område hvor
>det fylles opp utover høsten er min erfaring at bukkene kommer sigende seinere
>enn geitene.
Jeg tror ikke dette skjer hvert år, men kanskje når det er mye snø på
tidligvinteren. Jeg bor nede ved fjorden, så en del inntrekking fra
høyereliggende strøk er naturlig, men jeg tror ikke dette er noe
utpreget trekk, for å si det sånn...
>Forøvrig kunne jeg tenke med å se forvaltningsplanen din. Fine greier med forbud
>mot å skyte rådyr på åker (har selv skutt et fra åker ved forflytning under losen
>- tror du jammen ikke losdyret kom ruslende i skogkanten før jeg kom meg på ny
>post. Regner ikke dette som åkerjakt). Det er forskjell på å jakte rådyr og på å
>skyte rådyr:-).
Absolutt !
Skal smette den inn litt utpå kvelden.
> On Thu, 09 Nov 2000 10:37:29 GMT, helge <hel...@hotmail.com> wrote:
>
>> Jeg jakter selv rådyr med drever, og har de siste årene skutt fra 4-12 dyr
>> pr.
>> sesong.
>
> Igjen. Hvorfor... Hvorfor måtte jeg på død og liv fødes i en kommune
> der det er flere rådyrjegere enn rådyrkort !?! Kan noen forklare ?!?
> ; )
>
For di at din mor og far... Nei forresten glem det. I min
hjemkommune/nærområde, er rådyra fredet i år, så for mitt vedkommende er det
langt bedre med bare ett kort enn med ingen.
>> Jeg (og den jeg jakter sammen med) forsøker å holde avskytninga på 1:2
>> (geit:bukk). Kje har vi ikke noen politikk om utover at et kje får følge
>> geita
>> dersom det er flere. Er det flere dyr i følge skyter vi selsagt ikke geita.
>> Såvidt jeg husker er kjønnsfordelingen naturlig skjev hos rådyr. Fra fødsel
>> er
>> det overvekt av hanndyr, men mortaliteten hos hanndyra vrir
>> kjønnsfordelingen
>> til ca 1:2 eller 1:3 i rike bestander (med hunndyr i flertall).
>
> Høres riktig ut. Kameraten flytta til Småland i Sverige i høst, og
> påstår at han kun har sett et par bukker på hele høsten, men enormt
> med geiter... Kan være at bukkene har et annet adferdsmønster - jeg
> vet ikke..
Bukkene er litt mere forsiktige av seg, og dermed vanskeligere å oppdage.
> I et av de bynære områdene der han bor, et område på ca 3000 daa, ble
> det skutt 60 rådyr i fjor...
Får man jobb der? leilighet?
>> Det synes jo som om det er bra med geiter hos dere, men har du noe
>> inntrykk om det trekker inn dyr utover høsten? Dersom du jakter i et område
>> hvor
>> det fylles opp utover høsten er min erfaring at bukkene kommer sigende
>> seinere
>> enn geitene.
>
> Jeg tror ikke dette skjer hvert år, men kanskje når det er mye snø på
> tidligvinteren. Jeg bor nede ved fjorden, så en del inntrekking fra
> høyereliggende strøk er naturlig, men jeg tror ikke dette er noe
> utpreget trekk, for å si det sånn...
Trekk fra høyereliggende strøk er litt avhengig av rovdyrbestanden. (Les:
Gaupe).
MVH, Trond Solem.
Ja, man kan se forskel, når man har tiden til det, og ellers er det bare at
lade fingeren være i ro, men du får bedre tid under smygjagt end ved jagt
med hund.
>
> >Men en del undersøgelser viser trods alt, at hvis du har en vis bestand
af
> >råvildt, så du har mulighed for at skyde nogle stykker hvert år, så er
det
> >mest hensigtsmæssige altså at skyde 40% kje, 30% buk og 30% geit, og IKKE
> >som mange tror, 100% buk.
>
> Bestanden her er så lav, at vi har ikke så mange prosent engang... ; )
Det lyder da ellers til du har haft en hel del dyr for de sidste dage?
>
> For å ha en høyproduktiv bestand, kreves det at man sparer
> produksjonsdyr, samt rekruttering til bestanden av produksjonsdyr.
Du har ret, men hvis du har mulighed for at bruge tiden til det med
smygjakt, så kan du vælge de mindst produktive hundyr fra, og skabe plads
til et mere produktiv dyr istedet, og derved opnå en større og sundere
bestand, ved at skyde den gamle geit.
>
> Det er tross alt en grunn til at det skytes like mye elg i Hedmark
> fylke, som i hele Alaska.
Skydes der ikke også elg-køer i Hedmark??
>
> >De første 4-5 år af en geits liv levere hun som regel 2 kje hvert år, kje
> >som opnår en god kropsvægt, derefter begynder geiten at springe over et
år
> >engang imellem, og de kje der kommer har en mindre kropsvægt, og en
mindre
> >evne til at overleve generelt, de bliver altså svagere år for år efter de
> >første 4-5 år. Og en gammel geit har tilkæmpet sig et større revir end
den
> >unge produktive, så kender du dit område godt, og ved hvor den gamle geit
> >holder til, så er det med at komme ud efter hende.
>
> Men uansett vil en slik geit produsere langt mer enn en spissbukk...
Ikke altid! for den gamle geit der springer et år over, hun producere ingen
kje, men hun holder et ungdyr der kunne give 2 kje væk.
>
> >> De enslige kan være ungdyr som starter kalveproduksjon til våren, men
kan
> >> også være ei trilling-mor som har satt av kjea i et plantefelt, og
lurer
> >> hunden etter seg. Det synes jeg er mere regelen enn unntaket, i alle
fall
> >> etter en stund ut i losen.
> >
> >Den selektive jagt bliver besværliggjort meget, når man jager med hund,
det
> >har du ret i, den bedste måde at regulere bestanden på er smugjakt, den
er
> >også mere tidskrævende, da man må ud mange gange før jakten starter, for
at
> >finde ud af hvor de forskellige dyr holder til, men det giver altså i
sidste
> >ende mulighed for en bedre afskydning.
>
> Eventuelt så får en tåle at et dyr smetter forbi av og til...
Ellers er det jo heller ikke jakt, men slagt - som en så klogt skrev (husker
ikke hvem)
>
>
> Jeg finner det svært provoserende når viltnemda i min kommune uttaler
> at "det er umulig å kjønnsbestemme et rådyr som kommer flyvende foran
> en rådyrhund".
Selvfølgelig er det muligt, men det er ikke altid let......
>
> Dette er samme person som går mye av de kommunale ettersøkene (dag 2
> og påfølgende) her i kommunen.
Ikke alle der har et ansvar, er ansvarlige......
Niels Riis
>
>Jon Inge Bragstad <siv...@online.no> skrev i
>>
>> Det er, som du sikkert er klar over, fullstendig mulig å
>> kjønnsbestemme bukk uten horn (dusk under istedet for bak, samt
>> rosenstokker) og til og med kje - så lenge man ikke er stressopp under
>> jakta. Og det er det vel ingen grunn til...
>
>Ja, man kan se forskel, når man har tiden til det, og ellers er det bare at
>lade fingeren være i ro, men du får bedre tid under smygjagt end ved jagt
>med hund.
Ja, nja, njo... Det blir uansett to svært forskjellige jaktmetoder...
Fordelen med smygjakt er at man som regel har god tid (men absolutt
ikke alltid!) og kan studere dyrene. Men da er det dyrene som har
fordelen med at de kan stå i ro, og du må bevege deg - og du har ingen
mulighet til å velge ut hvilket sted du helst vil se dyrene.
Fordelen med jakta med hund, er at dyra som regel ikke er klar over at
du er i terrenget. Dyra er i bevegelse, du står i ro - og du har
mulighet til å velge hvilke steder du får se dyra (dvs. det stedet du
posterer).
Uansett har man akkurat så god tid som man tar seg, og stikker dyra
før det smeller, så får man vente til neste sjanse... (Da er selvsagt
fordelen med hundejakta at man har en god sjanse til å få se samme dyr
enda en gang kort tid etter, mens man under smygjakt antakelig må
komme tilbake en senere dag...)
<snip>
>> Bestanden her er så lav, at vi har ikke så mange prosent engang... ; )
>
>Det lyder da ellers til du har haft en hel del dyr for de sidste dage?
Ja, men det skyldes i hovedsak at jeg har en ekstremt bra hund... ; )
Jeg så forresten tre dyr i dag også. Geit med kje - på 200 meter.
Drygt haglehold... ; ) (Jeg venter på kikkertmontasjen, så jeg får
montert min nye, brukte, Kahles på børsa...)
Bestanden varierer mye mellom område til område. Jeg har kort på to
forskjellige områder. Jeg antar at det minste er omtrent halvparten så
stort som det største, men har dobbelt så høy bestand... Områdene
grenser forøvrig til hverandre...
>> For å ha en høyproduktiv bestand, kreves det at man sparer
>> produksjonsdyr, samt rekruttering til bestanden av produksjonsdyr.
>
>Du har ret, men hvis du har mulighed for at bruge tiden til det med
>smygjakt, så kan du vælge de mindst produktive hundyr fra, og skabe plads
>til et mere produktiv dyr istedet, og derved opnå en større og sundere
>bestand, ved at skyde den gamle geit.
Det kan godt være. Problemet er bare at jeg, som sagt, på langt nær
har noen stor innvirkning på den totale avskytninga i området...
Er det forresten noen gode trekk man kan se etter, for å bestemme om
ei geit er gaaaaaaaaammel ? Hvit i hodet, brei over stumpen ?
>> Det er tross alt en grunn til at det skytes like mye elg i Hedmark
>> fylke, som i hele Alaska.
>
>Skydes der ikke også elg-køer i Hedmark??
Lite... På jaktlaget mitt skytes det 15-16 elg pr. år (14000 daa). Jeg
har vært med i 7 år, altså på ca 105 elg. Av disse har vi skutt 3
fjorkyr pr. år, og ingen voksne kyr. Hovedsaklig kalv (50%) og fjordyr
(ca 40%).
<snip>
>> Men uansett vil en slik geit produsere langt mer enn en spissbukk...
>
>Ikke altid! for den gamle geit der springer et år over, hun producere ingen
>kje, men hun holder et ungdyr der kunne give 2 kje væk.
Sant...
<snip>
>> Eventuelt så får en tåle at et dyr smetter forbi av og til...
>
>Ellers er det jo heller ikke jakt, men slagt - som en så klogt skrev (husker
>ikke hvem)
Akkurat...
>> Jeg finner det svært provoserende når viltnemda i min kommune uttaler
>> at "det er umulig å kjønnsbestemme et rådyr som kommer flyvende foran
>> en rådyrhund".
>
>Selvfølgelig er det muligt, men det er ikke altid let......
>>
>> Dette er samme person som går mye av de kommunale ettersøkene (dag 2
>> og påfølgende) her i kommunen.
>
>Ikke alle der har et ansvar, er ansvarlige......
Nettopp...
Smygjakt på et kendt terræn giver dig altid god tid (næsten), for er det et
kendt terræn, kender du både terrænet og de dyr der holder fast til her, og
det giver dig mulighed for at vælge hvor du ønsker at skyde dyret, da du
kender dets vaner.
Flere af de rådyr jeg har skudt, har jeg set 10 gange før jeg skød dem, og
ofte har det været uden for jakttiden hvor jeg blot har været på terrænet
for at lærer dyrene at kende, derfor har jeg kunnet bestemme hvilket dyr jeg
ville skyde, og stort set hvor pladsen skulle være.
Du skriver at dyrene er i ro, og jeg må bevæge mig. Det er korrekt, men det
er også det der giver mig den største oplevelse af jakt, jeg skal kunne
smyge mig ind på et dyr, på dyrets hjemmebane, uden det opdager mig - og kan
jeg det, er det ofte tilfældet at jeg blot kan ligge og nyde synet i nogle
minutter før jeg skyder, så er vi begge i ro, men kun jeg ved den anden er
der.
>
> Fordelen med jakta med hund, er at dyra som regel ikke er klar over at
> du er i terrenget. Dyra er i bevegelse, du står i ro - og du har
> mulighet til å velge hvilke steder du får se dyra (dvs. det stedet du
> posterer).
Jeg har intet imod jakt med hund, driver det også selv med Tysk Jaktterrier
og Field Trail Spaniel, men smygjakten står blot mit hjerte nærmest, det
giver mig en større udfordring - syntes jeg.....
>
> Er det forresten noen gode trekk man kan se etter, for å bestemme om
> ei geit er gaaaaaaaaammel ? Hvit i hodet, brei over stumpen ?
Der er mange teorier, de 2 mest brugte, har du lige nævnt, men de holder
desværre ikke, der kan sagtens findes unge dyr med hvidt hoved eller skæg,
lige som brei over stumpen også kan opleves ved yngre dyr.
Skød i aug. en ung buk, i Danmark kalder vi det en gaffelbuk, altså med 2
takker på hver, jeg er ikke klar over hvad benævnelsen er i Norge. den var
en tydelig ung buk da den var død, men er nok den buk jeg har skudt med mest
hvidt i hovedet. (det var også i Norge)
Niels Riis
>>Jeg jakter selv rådyr med drever, og har de siste årene skutt fra 4-12 dyr pr.
>>sesong.
jaktlaget vårt består av mellom 5-10 personer (ettersom hvor dårlig været er ;-)
1 drever og 1 dachs. Drevern får gå i bånd, i det den lager ris til egen
bak ved å gå over på overvær og holde alt for høyt tempo (kutter av og dyra
går som regel rett ut av terrenget). Alle utstyrt med radio og hundene med peile utstyr
noe som gjør det mye enklere å kunne observere/være forberedt.
> Igjen. Hvorfor... Hvorfor måtte jeg på død og liv fødes i en kommune
> der det er flere rådyrjegere enn rådyrkort !?! Kan noen forklare ?!?
man må velge sine foreldre med omhu ;-)
>> Jeg (og den jeg jakter sammen med) forsøker å holde avskytninga på 1:2
>>(geit:bukk). Kje har vi ikke noen politikk om utover at et kje får følge geita
>>dersom det er flere. Er det flere dyr i følge skyter vi selsagt ikke geita.
Har observert noen geiter med / uten kalver, noen har satt dem igjen uten synlig
påvirkning mens det mest ekstreme tilfelle oppførte seg veldig merkelig/unormalt
(stoppet ofte opp, sprang tilbake mot drevet! og hadde stort sett ellers helt
tullete/fornuftstridig adferd) så det var bare å la det gå, kalvene sto rett borte
i skogen (det ble bekreftet av hund/fører #2) Men dyr og terrenger er jo så forskjellig,
så det er vanskelig å være 100% sikker.
Er man alene med hund blir det jo naturlig nok mye vanskeligere å kunne observere
oppførselen. Her har vi stort sett greid å holde oss til killing, bukk og en og
annen geit. Årets har foreløpig blitt 2 killing, 1x4 takkers bukk og en bukk med
bastdekkede knøler som virket noe stor til å være årets men liten til å være fjorårets.
> Høres riktig ut. Kameraten flytta til Småland i Sverige i høst, og
> påstår at han kun har sett et par bukker på hele høsten, men enormt
observasjoner her var vel rundt 30 dyr på 3-4 km
>>inntrykk om det trekker inn dyr utover høsten? Dersom du jakter i et område hvor
>>det fylles opp utover høsten er min erfaring at bukkene kommer sigende seinere
>>enn geitene.
det stemmer vel med det som andre har funnet ut også, mener å ha lest et sted
at hvis bukken som hevdet revir ble skutt, kom det ofte ikke inn ny bukk
før påfølgende år, men det kan vel helt sikkert variere.
> Jeg tror ikke dette skjer hvert år, men kanskje når det er mye snø på
> tidligvinteren. Jeg bor nede ved fjorden, så en del inntrekking fra
> høyereliggende strøk er naturlig, men jeg tror ikke dette er noe
> utpreget trekk, for å si det sånn...
snø er nærmest ukjent fenomen her nede i sør, regn derimot.
Det er vel kanskje derfor rådyrstammen er som den er her.
Når enga ligger grønn til uti november så har de jo godt med
mat, noe som vises når man slakter på et solid fettlag.
Nils.
>------------- Jon Inge Bragstad --------------
>-------- Visit Jonis Huntingpages. -----------
>- http://home.online.no/~sivertb/hunters.htm -
>------- Member of the Hunting Trail. ---------
Helt enig i det meg geiteskyting, men noen ganger viker jeg fra
prinsippene, f.eks for åfå felt for unghunden. Dette gjelder
selvfølgelig da enslige geiter. Problemet er bare det at det ikke er
så lett å vite om geita har killinger når du bruker hund. Senest på
lørda skjøt jeg en enslig killing. Geita hadde skilt lag fra
killingen, og bikkja fotsatt drevet på geita. Ei enslig geit kan altså
ha "parkert" killingene, og lurt med seg hunden. Skyter en da den
"enslige geita, kan en godt ha skutt 5 dyr. Geita med to foster og de
to killingene som ikke overlever vinteren.
Det med å forby skyting på jordet skjønner jeg ikke. Personlig har jeg
sluttet med det fordi jeg synes jakt med dachsene mine er mye
artigere, men hvis andre ønsker det så hvorfor ikke? Er det ikke å
diskriminere de som ønsker å jakte på denne måten eller som ikke har
anledning til å ha hund? selvfølgelig kan de smyge i skogen men
likevel. Når dere har en fastsatt kvote, og lar være å skyte geiter
(burde kanskje spare noen bukker også?) er det vel det samme om en
skyter dem på jordet eller i skogen? Sikkrere er det også, med rolige
dyr og god tid. Hvis problemet at det blir skutt for mange dyr fordi
"jordejegerne er for effektive må dere jo bare sette ned kvota.
Bortsett fra det er det flott at rådyret får litt øket status
etterhvert , også i forvaltningen. det har liksom vært bortglemt. Det
sier jo litt at vi ikke engang har skikkelig jaktstattestikk på dette
hjorteviltet i norge.
Håvard Haug
Lidenskapelig rådyrjeger med hunder.
<snip>
>Helt enig i det meg geiteskyting, men noen ganger viker jeg fra
>prinsippene, f.eks for åfå felt for unghunden. Dette gjelder
>selvfølgelig da enslige geiter. Problemet er bare det at det ikke er
>så lett å vite om geita har killinger når du bruker hund. Senest på
>lørda skjøt jeg en enslig killing. Geita hadde skilt lag fra
>killingen, og bikkja fotsatt drevet på geita. Ei enslig geit kan altså
>ha "parkert" killingene, og lurt med seg hunden. Skyter en da den
>"enslige geita, kan en godt ha skutt 5 dyr. Geita med to foster og de
>to killingene som ikke overlever vinteren.
Ja, jeg har selv opplevd å få et enslig rådyr på post (før den tiden
jeg begynte å bry meg med _hva_ det var, så lenge det var rådyr...) og
funnet ut at jeg har skutt et enslig kje. Losen fortsatte imidlertid,
og minutter senere kom en sabla kanonade fra naboposten (400 m unna)
Losen hadde da gått to runder i terrenget, og en annen kar hadde skutt
geita og bukken i følget...
(Forøvrig presterte han å skyte en bom på geita, så en fulltreff - så
bomma'n på bukken - og skjøt et _perfekt_ andreskudd på den også...
Ikke spør - han er en av de typene som absolutt er grunnlag for å mene
at storviltprøven _ikke_ sier noe om hvem som kommer til å
skadeskyte...)
>Det med å forby skyting på jordet skjønner jeg ikke. Personlig har jeg
>sluttet med det fordi jeg synes jakt med dachsene mine er mye
>artigere, men hvis andre ønsker det så hvorfor ikke? Er det ikke å
>diskriminere de som ønsker å jakte på denne måten eller som ikke har
>anledning til å ha hund? selvfølgelig kan de smyge i skogen men
>likevel. Når dere har en fastsatt kvote, og lar være å skyte geiter
>(burde kanskje spare noen bukker også?) er det vel det samme om en
>skyter dem på jordet eller i skogen? Sikkrere er det også, med rolige
>dyr og god tid. Hvis problemet at det blir skutt for mange dyr fordi
>"jordejegerne er for effektive må dere jo bare sette ned kvota.
Hovedmålet med den forvaltningsplanen (som jeg har lagt ut) er å øke
rådyrstammen uten fredning, dvs at man dreier jakta fra "matauk" til
"rekreasjonsjakt". Åkerjakta har en eneste hensikt, og det er å fylle
fryser'n. Kun ferskinger har noe jaktmessig utbytte av denne jakta
(IMO) og jeg ser derfor ikke den store hensikten i å tillate dette,
når poenget er å øke stammen.
Alternativet med fredning har allerede vært tatt opp blant
tillitsvalgte i grunneierlaget, og en forvaltningsplan _må_ derfor
være særdeles effektiv og spesifikk dersom den skal være et godt
alternativ...
Forøvrig har jeg samme mening om åkerjakt vs drivjakt med hund som deg
- jeg hadde et par bukker på post i bukkejakta, men fant etterhvert ut
at _jakta_ foregår når drever'n auser på gjennom tettskogen, og rådyra
skvetter ut som lopper fra en gammel ullgenser...
; )
>Bortsett fra det er det flott at rådyret får litt øket status
>etterhvert , også i forvaltningen. det har liksom vært bortglemt. Det
>sier jo litt at vi ikke engang har skikkelig jaktstattestikk på dette
>hjorteviltet i norge.
Ja, rådyret er hovedsaklig, de fleste steder, et viltslag det drives
lite intensiv jakt på - hovedsaklig litt posteringsjakt på åkre og
hogsfelt, samt noe drivjakt. Jakta bærer mye godt preg av matauk, IMO.
I allefall her i området...
Nå har jeg jaktet rimelig intensivt de siste ukene, etter elgjakta
slutta. Har sett _enormt_ mye dyr. Rettere sagt, jeg har sett omtrent
alle dyra jeg har hatt los på. Hvis ikke alle... Tror det er to eller
tre loser (av 14-15, sikkert) jeg ikke har sett dyr. Og har hatt dyr
på 5-25 meter (jakter med hagle, ettersom jeg ikke har fått montasje
til ny-kikkerten enda) 5-6 ganger. Men bare geiter...
Forøvrig - på Søndag jakta jeg (alene, med drever'n) i et område jeg
kun hadde jakta en gang tidligere (dvs på lørdag...) og da fikk jeg se
min første bukk i den ordinære jakta. Den kom jumpende fram på et
hogstfelt tidlig i losen, og stilte seg i kanten og venta på hunden.
Da hunden kom, spratt den over hogstfeltet igjen, og forsvant. Jeg
stilte innpå losen etterhvert og den gikk rundt meg på alle kanter.
Dyra har aldri blitt jakta på med hund der før, og er vant med folk,
så losen gikk utrolig nok ikke ut. Hadde dyret innenfor 100 meter
flere ganger, men dette var inne i skogen, og dyret kom ikke på "rett"
(evt. feil...) sti. Men det gjorde en rev... Forøvrig ei smellfeit
voksen tispe.
Losen gikk jevnt i 2 timer. Godkjent, pluss...
Reven ble gitt bort til grunneieren (som har en onkel som stopper
ut...) som "bestikkelse"...
>Lidenskapelig rådyrjeger med hunder.
That makes two of us !
; )
>On Mon, 13 Nov 2000 19:25:15 GMT, haah...@frisurf.on (Håvard Haug)
>wrote:
snip
Hff, jeg slettet vist det jeg skulle svare på.
altså, skjønner fortsatt ikke hvorfor dere må forby jordejakt. Kan
dere ikke heller selge 4-5 kort da, isteden for 13-14, og samtidig
frede geitene???
håvard
>Hff, jeg slettet vist det jeg skulle svare på.
>
>altså, skjønner fortsatt ikke hvorfor dere må forby jordejakt.
Som sagt, planen var å beholde jakta, men å legge såpass store
restriksjoner på jegerne at uttaket blir relativt lite, og stammen får
mulighet til å bygge seg opp.
>Kan
>dere ikke heller selge 4-5 kort da, isteden for 13-14, og samtidig
>frede geitene???
Pr. i dag er vi ca 6-7 _grunneiere_ som ønsker å jakte rådyr, samt
10-12 andre (som har _hevd_ vettu...) som ønsker kort. En reduksjon av
kvota - pålagt av oss sjøl - som gjør at mer enn halvparten av jegerne
må pakke børsa inn i våpenskapet i 3-4 år, vil _ikke_ være mulig å få
til.
Hadde jeg disponert hele rådyrjakta alene, evt. sammen med et jaktlag
av noget sammensveisa type, ville det selvsagt være mulig å redusere
kvotene på den måten. Men ikke når det er en gjeng individualister som
står og skal bestemme dette...
Ingen velger vel bort sine egne jaktmuligheter for 3-4 år ?
>On Thu, 16 Nov 2000 18:46:29 GMT, haah...@frisurf.on (Håvard Haug)
>wrote:
>
>>Hff, jeg slettet vist det jeg skulle svare på.
>>
>>altså, skjønner fortsatt ikke hvorfor dere må forby jordejakt.
>
>Som sagt, planen var å beholde jakta, men å legge såpass store
>restriksjoner på jegerne at uttaket blir relativt lite, og stammen får
>mulighet til å bygge seg opp.
>
>>Kan
>>dere ikke heller selge 4-5 kort da, isteden for 13-14, og samtidig
>>frede geitene???
>
>Pr. i dag er vi ca 6-7 _grunneiere_ som ønsker å jakte rådyr, samt
>10-12 andre (som har _hevd_ vettu...) som ønsker kort. En reduksjon av
>kvota - pålagt av oss sjøl - som gjør at mer enn halvparten av jegerne
>må pakke børsa inn i våpenskapet i 3-4 år, vil _ikke_ være mulig å få
>til.
>
>Hadde jeg disponert hele rådyrjakta alene, evt. sammen med et jaktlag
>av noget sammensveisa type, ville det selvsagt være mulig å redusere
>kvotene på den måten. Men ikke når det er en gjeng individualister som
>står og skal bestemme dette...
>
>Ingen velger vel bort sine egne jaktmuligheter for 3-4 år ?
>
>
>------------- Jon Inge Bragstad --------------
>-------- Visit Jonis Huntingpages. -----------
>- http://home.online.no/~sivertb/hunters.htm -
>------- Member of the Hunting Trail. ---------
Ok, nå skjønner jeg. For å sittere Hans Haagenrud, viltforvalter hos
Fylkesmannen i Hedmark "viltforvaktning er 5% fag og 95%psykiatri" .
Hadde det ikke væer enkelt å drive viltforvaltnig hvis det ikke var så
mange eksperter (som meg) involvert?
Ellers sitter jeg inne i dag og lengter ut i regnet. Opphavet låner
den ene dachsen og jakter, mens jeg må være hjemme....... Sukk
Håvard Haug
Nettopp ! Den personen som antakelig er minst likt her oppe for tida,
er nok viltforvalteren hos fylkesmannens miljøvernavd...
; )
>Ellers sitter jeg inne i dag og lengter ut i regnet. Opphavet låner
>den ene dachsen og jakter, mens jeg må være hjemme....... Sukk
Hadde to loser i dag, i heimmarka (årets første tur der, i den
ordinære jakta), men vinden var så sterk at det nytta ikke å høre
losen om den var mer enn 50 meter unna...
Perkele...
Hadde forøvrig mobiltelefonen med, og hadde løpende kontakt med en på
elglaget som var ute med dachsen i et annet terreng på samme vald -
han skjøt seg ei elgku i dag !
Trebeint, ei...
Idar J.
Det nytter ikke om en er på rett hylle , om en er i feil skap.
<snip>
>>Hadde forøvrig mobiltelefonen med, og hadde løpende kontakt med en på
>>elglaget som var ute med dachsen i et annet terreng på samme vald -
>>han skjøt seg ei elgku i dag !
>>Trebeint, ei...
>
>Hadde han skutt av den manglende foten under elgjakta da? :-)
Framsynt, vet du... Kreativ sesongutvidelse... ; )
Samme fyr har forøvrig skutt trebeint rev, rådyr - og nå altså elg - i
år...
Men det er nok størst sjanse for at det er en bil, og ikke ei kule,
som står bak...