Tørking av trevirke
Trond Throndsen
tenkte jeg skulle tørke å bruke som material til finsenkring. Men hvordan er
nå dette igjen med å tørke trevirke for å få minst mulig sprekkdannelse? Man
skal smøre noe i endene av veden har jeg hørt, men hva? Har hørt alt fra
solkrem til oljemaling. Og så skal de ligge ute en stund før man tar dem
inn, har jeg hørt, for ikke å få for brå temperaturovergang. Jeg regner med
det er mest gunstig å skjære dem om vinteren, når de inneholder minst mulig
sevje. Noen som vet noe mere detaljert om dette evt. har en link. Har prøvd
å søke, men jeg har ikke klart å finne noe.
Med vennlig hilsen
Trond Throndsen
Trond Strømsvik
de tørker selv i store materialtørker.
Mvh Trond
"Trond Throndsen" <trond.t...@readmatre.no> skrev i melding
news:aoc4oo$653$1...@news.teledanmark.no...
Bjarte Runderheim
Heisann,
Tørking av virke er en kunst.
Skal du tørke korte emner av edelt tre er det viktig å male over endeveden
men en poretetter, slik at treet tørker fra langsiden og ut, og ikke fra
endeveden.
Dersom løvtre tørker ut av endeveden krymper det hurtig der, og sprekker.
Dersom du tørker lange stokker, så er ikke sprekksonen så lang, i alle fall
ikke når det gjelder bjørk og rogn, og det er et spørsmål om det er verd
bryet å male endene. Bjørk sprekker svært lite, i forhold til mykere treslag
som selje og or.
Ved tørking av stokker er det viktig å enten kløve langs midten, eller å
skjære ut margplanken.
Den innerste veden tørker alltid sist, uansett hvordan en gjør det, og
dersom stokken sprekker ukløvd, har du ikke kontroll på hvilke retninger
sprekkene går. Bjørk som er kløvd, eller skåret i tykke planker (2" - 3")
sprekker da omtrent ikke i det hele tatt. men den blir litt tykkere langs
margen, og må nok høvles ned en del for å bli gulv- eller møbelbord.
En rimelig tørke kan en lage selv, av en litt større transportkasse med tett
"tak", og en avfukter, slik som bygningsfirmaer bruker etter vannskader i
hus.
Bjarte
Hallgeir Aronsen
> retninger sprekkene går. Bjørk som er kløvd, eller skåret i tykke
> planker (2" - 3") sprekker da omtrent ikke i det hele tatt. men den
> blir litt tykkere langs margen, og må nok høvles ned en del for å bli
> gulv- eller møbelbord. En rimelig tørke kan en lage selv, av en litt
> større transportkasse med tett "tak", og en avfukter, slik som
> bygningsfirmaer bruker etter vannskader i hus.
>
> Bjarte
Dette er litt spennende.
Hvordan vil det være å bruke Osp til snekring - noen som har erfaring med
dette ?
Har noen mget rette og fine ospestammer som skal fjernes i løpet av
vinteren.
Generelt;om man feller stammene, kløyver de, maler endestykkene med f.eks.
drygolin ( eller skal man bruke en murmaling som er 100%
diffusjonstett? )Lagrer de kløyvde stokkene under tak i lengder på 3-4 meter
i et år eller to? Hvordan vil det bli ?
Driver og skal ta ut en ved i løpet av høst vinter - bl.a. vil det da bli
kappet en del stammer med Osp, Eik, Kirsbær og muligens litt Bjørk. Noen av
disse treslagene som avviker fra standard fremgangsmåte? Noen som har noen
anbefalinger om å steder å skaffe seg mer kunnskap om tørking/preservering
av trevirke. ?
Har hørt at man kan kappe en bjørkestamme, kviste den, begrave den / dekke
den med jord og lauv. Ta den opp igjen etter et år. Den skal da ha surnet og
dannet tydelige ringer - flammebjørk. Hørte dette av en gammel kall, som
hadde jobbet i skogen i mange år, og som drev med tredreiing når han
fortalte det. Inspill ? Kommentarer?
Har også lurt litt på muligheten for å tørke "skiver" på ca 5 -10 cm fra en
stamme. Om en former disse skivene til firkanter og limer de sasmmen side
mot side, burde man få en ekstremt slitesterk flate. Noen som har erfaringer
med dette ?
Puhh - det blei mange idèer og sprørsmål...
1/2-Geir
Stig Danielsen
<klippe>.
>>
>> Hvordan vil det være å bruke Osp til snekring - noen som har
>> erfaring med dette ?
>> Har noen mget rette og fine ospestammer som skal fjernes i løpet av
>> vinteren.
Det har blitt meg fortalt at Åsp/ Osp er ypperlig til bordkledning/
reisverk.
Men - den blir knallhar og umulig å spikre om den får tørke.
Så de brukte, før i tia, å sage opp til bordkledning og spikre opp rått.
Jeg har tenkt å bygge opp naustet mitt med Åsp.
Neste år - kanskje :-)
For å få holdbare pæler til kai, ble Åspe-stokkene lagt under vann (sjø)
noen uker, slik at de ble salt-impregnert. Altså søkt ned på noen meters dyp
i havet.
Da skulle de visst vare bortimot evig.
--
StiG D.
"Min smak er enkel, jeg foretrekker kun det beste - Oscar Wilde"
Bjarte Runderheim
Hallgeir Aronsen <H...@agder.allianse.no> skrev i
meldingsnyheter:3dad1cbb$1...@news.wineasy.se...
> Hvordan vil det være å bruke Osp til snekring - noen som har erfaring med
> dette ?
> Har noen mget rette og fine ospestammer som skal fjernes i løpet av
> vinteren.
>
Osp blir vanligvis regnet som et mykt materiale, har i alle år vært brukt
til f.eks. fyrstikker.
Det vil derfor være utsatt for sprekking og vriding under tørk, mer enn de
hardere tresorter.
> Generelt;om man feller stammene, kløyver de, maler endestykkene med f.eks.
> drygolin ( eller skal man bruke en murmaling som er 100%
> diffusjonstett? )Lagrer de kløyvde stokkene under tak i lengder på 3-4
meter
> i et år eller to? Hvordan vil det bli ?
Tapetklister er billig og bra. Mye brukt på dreie-emner.
Malinga behøver ikke være mer diffusjonstett enn sidene av stokken.
Vannet skal tross alt ut.
> Driver og skal ta ut en ved i løpet av høst vinter - bl.a. vil det da bli
> kappet en del stammer med Osp, Eik, Kirsbær og muligens litt Bjørk. Noen
av
> disse treslagene som avviker fra standard fremgangsmåte? Noen som har noen
> anbefalinger om å steder å skaffe seg mer kunnskap om tørking/preservering
> av trevirke. ?
Eik og kirsebær (!) er ettertraktet til finsnekring og ikke minst dreiing.
Ved??!! Ikke snakk så stygt :-)
> Har hørt at man kan kappe en bjørkestamme, kviste den, begrave den / dekke
> den med jord og lauv. Ta den opp igjen etter et år. Den skal da ha surnet
og
> dannet tydelige ringer - flammebjørk. Hørte dette av en gammel kall, som
> hadde jobbet i skogen i mange år, og som drev med tredreiing når han
> fortalte det. Inspill ? Kommentarer?
Dette er måten å lage "sur-tre". Bjørk er mest vanlig i Norge, men du kan i
prinsippet
bruke alt løv-virke.
Hogg helst når det er sevje i veden. Denne veden _skal_ ødelegges.
Kvistes men ikke barkes. La ligge ute den sommeren og neste vinter.
Behøver ikke å grave ned, dersom du har vanlig norsk klima.
Sopp (råtesopp), som allerede befinner seg i veden, gjør resten. Det er
viktig å stoppe
prosessen _før_ veden er blitt helt myk. Prosessen fortsetter og fortsetter
til total
oppråtning, dersom det ikke blir stoppet med kløving og tørking.
Dette blir ikke flammebjørk, men surbjørk.
Flammebjørk er vanligvis nederste del av stokken på større hengebjørker.
Det er ikka alle hengebjørker som har flammer i veden, og ingen kvitbjørk.
Her går det på leting og flaks. Flammebjørk brukes som frisk ved til møbler
og annet.
> Har også lurt litt på muligheten for å tørke "skiver" på ca 5 -10 cm fra
en
> stamme. Om en former disse skivene til firkanter og limer de sasmmen side
> mot side, burde man få en ekstremt slitesterk flate. Noen som har
erfaringer
> med dette ?
Dette har i alle år vært måten å lage "hoggestabben" til slakteren og
storkjøkkenkokken.
Firkanter av eik eller bjørk med endeveden opp, og en ikke-herdende olje,
som flytende parafin, vaselinolje eller matolje. Men matoljene harskner.
Det gjør de nevnte mineral-
oljene ikke.
Lykke til.
Bjarte
Bjarte Runderheim
Stig Danielsen <niss...@nordpolen.invalid> skrev i
meldingsnyheter:_3hr9.113792$Qk5.4...@news010.worldonline.dk...
> Det har blitt meg fortalt at Åsp/ Osp er ypperlig til bordkledning/
> reisverk.
Jeg lurer på om du ikke mener lerk.
Lerken sages og spikres opp rå, for den vrir seg voldsomt i tørkingen.
Men når den er spikret på plass, så holder den seg der.
Båtbyggere og kaibyggere på Vestlandet har i alle tider brukt mye lerk.
> Men - den blir knallhar og umulig å spikre om den får tørke.
> Så de brukte, før i tia, å sage opp til bordkledning og spikre opp rått.
> Jeg har tenkt å bygge opp naustet mitt med Åsp.
> Neste år - kanskje :-)
> For å få holdbare pæler til kai, ble Åspe-stokkene lagt under vann (sjø)
> noen uker, slik at de ble salt-impregnert. Altså søkt ned på noen meters
dyp
> i havet.
Nedsøkking ble mye brukt på båtbyggermaterialer, men mest på furu.
Den måtte da søkkes så dypt (mer enn 20 meter) at veden blir "sprengt",
og du får opp igjen et dødt materiale som ikke vrir seg og sprekker.
Men det må fortsatt impregneres. Salt i seg selv er ikke forsvar mot mark og
sopp som likevel lever i havet.
Bjarte
Hallgeir Aronsen
>
> Tapetklister er billig og bra. Mye brukt på dreie-emner.
> Malinga behøver ikke være mer diffusjonstett enn sidene av stokken.
> Vannet skal tross alt ut.
Men hensikten er at trvirket skal tørke like fort over det hele ?
> Eik og kirsebær (!) er ettertraktet til finsnekring og ikke minst
> dreiing. Ved??!! Ikke snakk så stygt :-)
tja... nå er nå det stykket som skal tynnes / ryddes "befolket" med de
nevnte treslag, og ved må jeg ha til neste vinter så.... Jeg kan berolige
deg med at de fineste emnene kommer til å bli lagt til side for snekring,
dreiing. :-))
> Dette er måten å lage "sur-tre". Bjørk er mest vanlig i Norge, men du
> kan i prinsippet bruke alt løv-virke.
> Hogg helst når det er sevje i veden.
Det er med andre ord litt sent å legge ned tre til "surning" i år ? for
ordens skyld - bor i Arendal. Så vinteren er ikke kommet helt enda, selv om
det er minst like mye gult som grønt på bjørka nå.
> Dette blir ikke flammebjørk, men surbjørk.
Har jeg rett når jeg antar at dette blir mye likt i utseende ( markerte
årringer ), men at surbjørk er noe svakere i trevirket og kanskje noe porøst
der forråtnelsen har startet?
> Dette har i alle år vært måten å lage "hoggestabben" til slakteren og
> storkjøkkenkokken.
> Firkanter av eik eller bjørk med endeveden opp, og en ikke-herdende
> olje, som flytende parafin, vaselinolje eller matolje. Men matoljene
> harskner. Det gjør de nevnte mineral-
> oljene ikke.
Skal gjøre et forsøk med eikeskiver - men tror nok at de må kløyves langs
kjernen for å hindre v-sprekker - hva tror du?
> Lykke til.
Takk for gode og inspirerende svar
1/2-Geir
Bjarte Runderheim
>
> Men hensikten er at trvirket skal tørke like fort over det hele ?
Ja.
> > Eik og kirsebær (!) er ettertraktet til finsnekring og ikke minst
> > dreiing. Ved??!! Ikke snakk så stygt :-)
>
> tja... nå er nå det stykket som skal tynnes / ryddes "befolket" med de
> nevnte treslag, og ved må jeg ha til neste vinter så.... Jeg kan berolige
> deg med at de fineste emnene kommer til å bli lagt til side for snekring,
> dreiing. :-))
Bra!
> > Dette er måten å lage "sur-tre". Bjørk er mest vanlig i Norge, men du
> > kan i prinsippet bruke alt løv-virke.
> > Hogg helst når det er sevje i veden.
>
> Det er med andre ord litt sent å legge ned tre til "surning" i år ? for
> ordens skyld - bor i Arendal. Så vinteren er ikke kommet helt enda, selv
om
> det er minst like mye gult som grønt på bjørka nå.
Nei, det er ikke for sent. Du kan egentlig legge tre til surning når som
helst, men det blir forskjell på resultatet.
Dersom du hogger utenom vekstsesongen er jo trevirket mye tørrere i
utgangspunktet, og mindre å leve av for råtesoppen. Dermed blir det mindre
mønster, og kanskje lysere sjatteringer.
Med tørre stokker kan du "juksa litegrann", ved å bløte stokken i vann,
pakke rundt en presenning-fille, eller et par søppelsekker i plast, og la
tidens tann gå sin gang.
Med stokken full av sevje og hele sommeren for soppen til å meske seg, går
prosessen i hundre, og du får raskt et "fullverdig" resultat.
> > Dette blir ikke flammebjørk, men surbjørk.
>
> Har jeg rett når jeg antar at dette blir mye likt i utseende ( markerte
> årringer ), men at surbjørk er noe svakere i trevirket og kanskje noe
porøst
> der forråtnelsen har startet?
Nei. Slik jeg bruker ordene, så er flammebjørk frisk ved, men med fine
bølger i strukturen,
og gir en dyp glød og vakre mønstere i de naturlige fargenyansene i bjørka
ved riktig overflatebehandling.
Surbjørk gir markante mørke striper som følger porene i veden, og skaper all
verdens lyse- og mørkebrune rosett-mønstre med høy kontrast til den lyse
veden.
Noe av den "ødelagte" veden kan også bli nærmest hvit.
Må ikke forveksles med valbjørk, som er ensfargete striper og flekker av
barkstoff innkapslet i stammen.
> > Dette har i alle år vært måten å lage "hoggestabben" til slakteren og
> > storkjøkkenkokken.
> > Firkanter av eik eller bjørk med endeveden opp, og en ikke-herdende
> > olje, som flytende parafin, vaselinolje eller matolje. Men matoljene
> > harskner. Det gjør de nevnte mineral-
> > oljene ikke.
>
> Skal gjøre et forsøk med eikeskiver - men tror nok at de må kløyves langs
> kjernen for å hindre v-sprekker - hva tror du?
Absolutt.
> Takk for gode og inspirerende svar
> 1/2-Geir
Bare moro:-)
Bjarte
Hallgeir Aronsen
:-)
