Videre sies det (noe motstridende) at det ikke bare er glysofat som er
grunnen til forbudet, det de vil til livs er de midlene hvor det ikke er
opplyst om hvilke tilleggsstoffer som er brukt.
En repsentant for Naturvernforbundet sier:
"Jeg kan ikke uttale meg om tilsetningsstoffer som jeg ikke kjenner, men
Naturvernforbundet har i lengre tid jobbet med å forby Roundup i
private hager som et minstekrav. Vi mener at også glysofat har en mye
lengre nedbrytingstid enn oppgitt."
Artikkelen hevder også:
"I 1997 påviste Jordforsk glysofat i seks av seks undersøkte norske
landbruksbekker."
Noen som vet noe mere om dette?
--
Vidar Andreassen
News i Norge: http://home.sol.no/~vidaandr/news/
Usenet Norge: http://www.usenet.no/
Jeg har, når jeg tenker meg om, hørt snakk om dette. Og det skulle
ikke forundre meg - Roundup Eco er jo produsert av Monzanto... Og de
er ikke kjent for å være akkurat de mest hensynsfulle folka.
Det skal bli interessant å se om vi har blitt ført bak lyset nok en
gang.
>--
>Vidar Andreassen
--- Jon Inge Bragstad ----
--- http://home.sol.no/~sbragsta/ ----
--- Member of The Huntingtrail ----
Er det ikke typisk, landbruket forurenser, og stoffet skal forbys brukt av
hageeiere:-)
mvh
Tore Wik
>
>Jeg har, når jeg tenker meg om, hørt snakk om dette. Og det skulle
>ikke forundre meg - Roundup Eco er jo produsert av Monzanto... Og de
>er ikke kjent for å være akkurat de mest hensynsfulle folka.
>
>Det skal bli interessant å se om vi har blitt ført bak lyset nok en
>gang.
Men i følge din egen argumentasjon stoler du tydeligvis på dagens testmetoder:
siv...@online.no (Jonis) knottet:
>Sant nok, men det er vel grunn til å tro at testingen er mer
>omfattende og mer presis nå enn den gang.
>"Det kreves en omfattende dokumentasjon som gir opplysninger om
>- preparatets kjemiske og fysikalske egenskaper
>- nedbryting i jord og vann
>- virkning på landdyr og vannlevende organismer
>- egenskaper som kan føre til skade på mennesker og det omgivende
>miljø."
Tør jeg ane en viss usikkerhet?
Espen Olsen
In theory, there's no difference between theory and practice, but in
practice, there is.
>siv...@online.no (Jonis) knottet:
>
>>
>>Jeg har, når jeg tenker meg om, hørt snakk om dette. Og det skulle
>>ikke forundre meg - Roundup Eco er jo produsert av Monzanto... Og de
>>er ikke kjent for å være akkurat de mest hensynsfulle folka.
>>
>>Det skal bli interessant å se om vi har blitt ført bak lyset nok en
>>gang.
>
>Men i følge din egen argumentasjon stoler du tydeligvis på dagens testmetoder:
>
>siv...@online.no (Jonis) knottet:
>>Sant nok, men det er vel grunn til å tro at testingen er mer
>>omfattende og mer presis nå enn den gang.
>
>>"Det kreves en omfattende dokumentasjon som gir opplysninger om
>>- preparatets kjemiske og fysikalske egenskaper
>>- nedbryting i jord og vann
>>- virkning på landdyr og vannlevende organismer
>>- egenskaper som kan føre til skade på mennesker og det omgivende
>>miljø."
>
>Tør jeg ane en viss usikkerhet?
Dersom roundup blir påvist å ha en mye lengre nedbrytingstid enn det
tidligere er påvist - ja.
Jeg mener å ha hørt at det er nedbrytingstiden i vann som er
problemet. Dette skulle derfor indikere at i de tilfeller roundup ikke
brytes ned tilstrekkelig raskt er det snakk om et visst feilbruk av
preparatet.
>Espen Olsen
>
>In theory, there's no difference between theory and practice, but in
>practice, there is.
--- Jon Inge Bragstad ----
>Dersom roundup blir påvist å ha en mye lengre nedbrytingstid enn det
>tidligere er påvist - ja.
Har noen påstått at roundup skulle ha kort nedbrytningstid i vann? Funn
av rounduprester i vann er vel ensbetydende med at det er brukt av
ukyndige personer. Det skal brukes på planter, ikke bekker. I jordsmonn
finner du mikroorganismer som bryter ned glyfosaten til vanlige
aminosyrer. De finner du ikke i en bekk. I en bekk kan ikke roundup
omsettes i det hele tatt. Ant. en halveringstid på noen millioner år.
Vil anta at forbud for hobbybrukere er vel kommet fordi hobbybrukere
overbeviser stort i at man ikke vet hva man skal bruke stoffet mot og
hvor det skal brukes i det hele tatt.
---------------------------------
Alf Christophersen, Computer engineer
University of Oslo
Tel. +47 22 85 13 27, Fax: 22 85 15 32
URL: http://www.uio.no/~achristo
Glysofat (roundup) brukes (bruktes ihvertfall den gangen jeg jobba på NISK) i
skogsprøyting på store plantefelt. Da kan det da ikke være mulig å unngå å få
det i bekker?
>siv...@online.no (Jonis) wrote:
>
>>Dersom roundup blir påvist å ha en mye lengre nedbrytingstid enn det
>>tidligere er påvist - ja.
>
>Har noen påstått at roundup skulle ha kort nedbrytningstid i vann?
Nei, jeg mener å ha hørt at nedbrytingstiden i vann er betydelig
lengre enn i jord.
>Funn
>av rounduprester i vann er vel ensbetydende med at det er brukt av
>ukyndige personer. Det skal brukes på planter, ikke bekker.
Jeg er helt enig, og dette betyr vel igjen at man straffer, ikke bare
hageeiere men også kyndige bønder, ved å forby preparatet på grunn av
enkeltes feiler.
>I jordsmonn
>finner du mikroorganismer som bryter ned glyfosaten til vanlige
>aminosyrer. De finner du ikke i en bekk. I en bekk kan ikke roundup
>omsettes i det hele tatt. Ant. en halveringstid på noen millioner år.
Wow... Deeet er lenge det...
>Vil anta at forbud for hobbybrukere er vel kommet fordi hobbybrukere
>overbeviser stort i at man ikke vet hva man skal bruke stoffet mot og
>hvor det skal brukes i det hele tatt.
Det burde antakelig stilles krav - ikke like strenge som til bønder
(preparatlisten er betydelig kortere) for hagebruk av sprøytemidler
også. Tror nok at det er vel så mye synding her.
En annen sak er innlevering av preparatrester/ubrukt væske. Dette er
styggdyrt - ikke rart hvis noen finner på å tømme dette i et eller
annet avløp. Og de fleste avløp renner som kjent ut i bekker...
>Alf Christophersen, Computer engineer
>alf.chris...@basalmed.uio.no (Alf Christophersen) knottet:
>>siv...@online.no (Jonis) wrote:
>>
>>>Dersom roundup blir påvist å ha en mye lengre nedbrytingstid enn det
>>>tidligere er påvist - ja.
>>
>>Har noen påstått at roundup skulle ha kort nedbrytningstid i vann? Funn
>>av rounduprester i vann er vel ensbetydende med at det er brukt av
>>ukyndige personer. Det skal brukes på planter, ikke bekker.
>
>Glysofat (roundup) brukes (bruktes ihvertfall den gangen jeg jobba på NISK) i
>skogsprøyting på store plantefelt. Da kan det da ikke være mulig å unngå å få
>det i bekker?
Det skal, i følge skogbruksboka, sprøytes selektivt - dvs at man
sprøyter på bladverket på det enkelte tre. Om dette følges er en annen
sak...
>Espen Olsen
Eeh.. Nå var det vel i såkalte landbruksbekker det var funnet rester, da.
mvh
Tore Wik
Uønskede vannliljer?
- Rune
>
>Alf Christophersen wrote in message <3753eea1...@nntp.uio.no>...
>>
>>Vil anta at forbud for hobbybrukere er vel kommet fordi hobbybrukere
>>overbeviser stort i at man ikke vet hva man skal bruke stoffet mot og
>>hvor det skal brukes i det hele tatt.
>
>
>Eeh.. Nå var det vel i såkalte landbruksbekker det var funnet rester, da.
Nå bor det vel andre enn bønder på bygda og da... Hvis jeg titter ut
av vinduet mitt, ser jeg 9 gårder og 20 andre bosetninger. Samtlige av
disse har hage...
Men, joda - vi vet jo hvem som får skylda... ; )
>mvh
>Tore Wik
Jeg har sett en del bekker opp gjennom årene, som bare har hatt gårder
inntil seg, og ser ut som en blanding av kloakk og Salovann, brune stinkende
og skummende. Fulle av konsentrert silosaft. Det er ikke så rart om det er
lett å skylde på landbruket, selv om det ikke nødvendigvis er rettferdig
alle gangene.
Det er ingen grunn til å tro at hagebruk er en større synder når det gjelder
Roundup enn det jordbruk er. De fleste hagebrukere er nok mer restriktive
når det gjelder bruk av sprøytemidler enn bønder er, både fordi de ikke
ønsker å bruke for mye, det har ikke samme konsekvenser som for en bonde, og
de får tak i samme midler i samme konsentrasjon.
mvh
Tore Wik
>
>Jonis wrote in message <37553c33...@news1.online.no>...
>>
>>Nå bor det vel andre enn bønder på bygda og da... Hvis jeg titter ut
>>av vinduet mitt, ser jeg 9 gårder og 20 andre bosetninger. Samtlige av
>>disse har hage...
>>
>>Men, joda - vi vet jo hvem som får skylda... ; )
>
>
>Jeg har sett en del bekker opp gjennom årene, som bare har hatt gårder
>inntil seg, og ser ut som en blanding av kloakk og Salovann, brune stinkende
>og skummende. Fulle av konsentrert silosaft. Det er ikke så rart om det er
>lett å skylde på landbruket, selv om det ikke nødvendigvis er rettferdig
>alle gangene.
Dette vil jeg påstå hører fortiden til. Per i dag er kontrollen med
slike bekker svært streng - det tas ut prøver fra alt vann i nærheten
av landbrukseiendommer, får jeg inntrykk av...
>Det er ingen grunn til å tro at hagebruk er en større synder når det gjelder
>Roundup enn det jordbruk er. De fleste hagebrukere er nok mer restriktive
>når det gjelder bruk av sprøytemidler enn bønder er, både fordi de ikke
>ønsker å bruke for mye, det har ikke samme konsekvenser som for en bonde, og
>de får tak i samme midler i samme konsentrasjon.
Derimot - kunnskapen om sprøytemidler o.l burde i allefall være høyere
blant bøndene - og det kan godt være der noe av problemet ligger...
Det går greit så lenge man sprøyter rett mengde til rett tid. Men
dersom man sprøyter feil mengde, eller til feil tid - da kan det bli
avrenning...
En annen sak er at man ikke alltid kan stole på værvarselet - en
regner med pent vær en tid fremover, sprøyter - en time etter høljer
det ned.... Det skal ikke skje, men kan godt skje likevel.
Det er helt riktig, nye regler både for silosaft og gjødselsiloer.
Forholdene er mye bedre nå i den bekken jeg konkret viste til (i Nærøy), men
jeg var ute for et par uker siden, og en annen bekk ikke langt unna var helt
grønn og skummende. Men du har rett, det er mer unntakene nå i forhold til
før
Poenget er - man husker hvordan det var før, og derfor er det naturlig å
tenke bønder ved forurensing i landbruksdistrikter.
>En annen sak er at man ikke alltid kan stole på værvarselet - en
>regner med pent vær en tid fremover, sprøyter - en time etter høljer
>det ned.... Det skal ikke skje, men kan godt skje likevel.
Det skjer, været kan man ikke styre. Og når det først skjer, får det større
konsekvense jo større mengder man har sprøytet. Det er vel sannsynlig at det
er bønder som sprøyter størst mengder, er det ikke?
mvh
Tore Wik
<snip>
>>Dette vil jeg påstå hører fortiden til. Per i dag er kontrollen med
>>slike bekker svært streng - det tas ut prøver fra alt vann i nærheten
>>av landbrukseiendommer, får jeg inntrykk av...
>
>Det er helt riktig, nye regler både for silosaft og gjødselsiloer.
>Forholdene er mye bedre nå i den bekken jeg konkret viste til (i Nærøy), men
>jeg var ute for et par uker siden, og en annen bekk ikke langt unna var helt
>grønn og skummende. Men du har rett, det er mer unntakene nå i forhold til
>før.
Ja, jeg vet selv eksempler på begge deler, men vet av særdeles mange
bekker som har blitt renska opp de siste åra.
Jeg bor ved Beitstadfjorden, der det renner inn to store elver - Ogna
og Figga. Vannkvaliteten i fjorden, som har et trangt avløp
(Skarnsundet), er mye bestemt av vannkvaliteten i elvene. Jeg drev og
fiska en del for noen år siden, og i løpet av bare min fiskerkarriere
så jeg _store_ forbedringer. Bl.a kom blåskjell og sjøstjerner tilbake
i fjorden for noen år siden. Disse har jeg knapt sett her inne for ca
10 år tilbake.
>Poenget er - man husker hvordan det var før, og derfor er det naturlig å
>tenke bønder ved forurensing i landbruksdistrikter.
Det er sant. Det henger nok ved - en treghet i kunnskapsstrømmen... Et
godt eksempel - Har fått høre flere ganger at fotsaks er vanlige
fangstredskaper i Norge - de som vet litt om fangst vet at fotsaks ble
forbudt i Norge i 1931.
>>En annen sak er at man ikke alltid kan stole på værvarselet - en
>>regner med pent vær en tid fremover, sprøyter - en time etter høljer
>>det ned.... Det skal ikke skje, men kan godt skje likevel.
>
>Det skjer, været kan man ikke styre. Og når det først skjer, får det større
>konsekvense jo større mengder man har sprøytet. Det er vel sannsynlig at det
>er bønder som sprøyter størst mengder, er det ikke?
Størst mengder til sammen, ja. Størst mengder pr.daa - kanskje ikke...
For en hageeier kan det være fristende å f.eks bruke opp boksen han
kjøpte selv om mengdene blir store, mens en bonde vet at dess større
mengde pr daa, dess større blir kostnaden (og skadevirkningen på
kulturveksten)
> Tore Wik" <tore...@winhlp.net>wrote:
> > Jeg har sett en del bekker opp gjennom årene, som bare har hatt gårder
> >inntil seg, og ser ut som en blanding av kloakk og Salovann, brune stinkende
> >og skummende. Fulle av konsentrert silosaft. Det er ikke så rart om det er
> >lett å skylde på landbruket, selv om det ikke nødvendigvis er rettferdig
> >alle gangene.
>
> Dette vil jeg påstå hører fortiden til. Per i dag er kontrollen med
> slike bekker svært streng - det tas ut prøver fra alt vann i nærheten
> av landbrukseiendommer, får jeg inntrykk av...
Nei, nå tuller du, Jonis. I Sunndal, størst kommune i Møre og Romsdal, tas det
prøver 5 ganger i løpet av sommeren (hvis det tas i det hele tatt - ikke hvert
år, nemlig) på i alt tre stasjoner i to vassdrag.
Derfra til "alt vann i nærheten av landbrukseiendommer" er det relativt langt.
Fylkesmennenes prøveprogrammer er knapt nok stikkprøver. De fleste gårder har
orden på gjødsla nå, men slett ikke andre. De stikkprøver opp gjennom årene vi
har fra Driva viser en vridning fra fosfat til nitrogen, dvs en antydning om
mindre utslipp fra husholdninger og mer fra landbruk, dessverre.
> > (Tore:) Det er ingen grunn til å tro at hagebruk er en større synder når det
> gjelder
> >Roundup enn det jordbruk er. De fleste hagebrukere er nok mer restriktive
> >når det gjelder bruk av sprøytemidler enn bønder er, både fordi de ikke
> >ønsker å bruke for mye, det har ikke samme konsekvenser som for en bonde, og
> >de får tak i samme midler i samme konsentrasjon.
Tja. Ut fra sprøytet areal er det liten tvil om at det meste brukes i
landbruket. Men etter tvungen kursing vil jeg tro / håpe at bruken i landbruket
er riktigere en i hagene - de økonomiske incentivene er også større - preparatene
koster. Mange hageeiere sprøyter etter "jo mer jo bedre prinsippet"...
Glyfosatrester i grunnvann i Danmark skyldes utvilsomt de danske landmænds bruk
av middelet.
--
Carl S. Bjurstedt
Jøntelhaugen 6, (N-) 6612 Grøa
Tel (+47) 71 69 61 24 / 941 58 668
Jobb (Sunndal kommune) 71 69 92 33
>
> >Har noen påstått at roundup skulle ha kort nedbrytningstid i vann?
>
> Nei, jeg mener å ha hørt at nedbrytingstiden i vann er betydelig
> lengre enn i jord.
>
> >I jordsmonn
> >finner du mikroorganismer som bryter ned glyfosaten til vanlige
> >aminosyrer. De finner du ikke i en bekk. I en bekk kan ikke roundup
> >omsettes i det hele tatt. Ant. en halveringstid på noen millioner år.
> Wow... Deeet er lenge det...
I alle fall svært mye lenger enn i jord, ja. Dessuten er det toksisk for
fisk.
>
> En annen sak er innlevering av preparatrester/ubrukt væske. Dette er
> styggdyrt - ikke rart hvis noen finner på å tømme dette i et eller
> annet avløp. Og de fleste avløp renner som kjent ut i bekker...
Det er dyrt å levere fordi det er dyrt å behandle. Antakelig burde
behandlingsavgiften ligget på innkjøp og ikke på kassering. Men - hvem
mener DU skal betale, om ikke den som har høstet de økonomiske fordelene
ved å bruke preparatet?
Hjertesukk - denne gangen uten iron, dessverre: Gårdbrukere ser i mange
tilfelle ut til å glemme at avfallsbehandlingen er en del av kostnadene
til drifta. Og velger å gjøre det gratis ved å dumpe - ulovlig og moralsk
forkastelig - søppel og kjemikalier. At dett har dere til felles med
mange andre mindre bedrifter, er en tynn unnskyldning.
--
Carl S. Bjurstedt
Jøntelhaugen 6, (N-) 6612 Grøa
Tel (+47) 71 69 61 24 / 941 58 668
Jobb (Sunndal kommune) 71 69 92 33
X-Mozilla-Status: 000905 23:06:39 1999
X-Mozilla-Status: 0801
X-Mozilla-Status2: 00000000
FCC: /C|/Programfiler/Netscape/Users/Carl/mail/Sent
X-Mozilla-News-Host: news.online.no
Message-ID: <3759915E...@bigfoot.com>
Date: Sat, 05 Jun 1999 23:06:39 +0200
From: "Carl S. Bjurstedt" <Carl_S.B...@bigfoot.com>
X-Mozilla-Draft-Info: internal/draft; vcard=0; receipt=0; uuencode=0; html=0; linewidth=81
X-Mailer: Mozilla 4.5 [en] (WinNT; I)
X-Accept-Language: en
MIME-Version: 1.0
Newsgroups: no.fritid.hage,no.fag.landbruk
Subject: Re: Roundup forbys?
References: <3761c96b....@news.online.no> <3752fff6...@news1.online.no> <7j09ue$i0c$7...@snipp.uninett.no> <3753d2a6...@news1.online.no> <3753eea1...@nntp.uio.no> <tx453.1615$%f9.181...@news.telia.no> <37553c33...@news1.online.no> <e_r53.1806$%f9.182...@news.telia.no> <37566274...@news1.online.no>
Content-Type: text/plain; charset=iso-8859-1
Content-Transfer-Encoding: 8bit
Jonis wrote:
> Tore Wik" <tore...@winhlp.net>wrote:
TelX-Mozilla-Status: 000941 58 668
>Jonis wrote:
<snip halveringstid i vann>
>> Wow... Deeet er lenge det...
>
>I alle fall svært mye lenger enn i jord, ja. Dessuten er det toksisk for
>fisk.
I produktbladet står det "skånsomt ovenfor fisk og vanndyr"...
>> En annen sak er innlevering av preparatrester/ubrukt væske. Dette er
>> styggdyrt - ikke rart hvis noen finner på å tømme dette i et eller
>> annet avløp. Og de fleste avløp renner som kjent ut i bekker...
>
>Det er dyrt å levere fordi det er dyrt å behandle. Antakelig burde
>behandlingsavgiften ligget på innkjøp og ikke på kassering. Men - hvem
>mener DU skal betale, om ikke den som har høstet de økonomiske fordelene
>ved å bruke preparatet?
Produsenten ? Importøren ? Forhandleren ?
Er det ikke en ordning om at gamle klær kan leveres inn i butikken der
de ble kjøpt, nå da ?
>Hjertesukk - denne gangen uten iron, dessverre: Gårdbrukere ser i mange
>tilfelle ut til å glemme at avfallsbehandlingen er en del av kostnadene
>til drifta. Og velger å gjøre det gratis ved å dumpe - ulovlig og moralsk
>forkastelig - søppel og kjemikalier. At dett har dere til felles med
>mange andre mindre bedrifter, er en tynn unnskyldning.
Ja, det er moralsk forkastelig, og det er ikke akseptabelt i det hele
tatt. Jeg har da aldri forsvart dette. Men jeg forstår hvorfor det
gjøres, når man i første rekke blir bedt om å levere dette inn, og i
samme åndedrag blir pålagt høye avgifter for å levere det inn...
Og naturvern organisasjonene går på og kritiserer utslipp fra
landbruket - men jeg har enda ikke hørt noen av disse organisasjonene
komme med forslag om hvordan dette kunne blitt gjort billigere eller
gratis for gårdbrukerne... (Mijløheimevernet er vel de som er mest
realistiske i slike saker)
>--
>Carl S. Bjurstedt
>Jonis wrote:
>> Dette vil jeg påstå hører fortiden til. Per i dag er kontrollen med
>> slike bekker svært streng - det tas ut prøver fra alt vann i nærheten
>> av landbrukseiendommer, får jeg inntrykk av...
>
>Nei, nå tuller du, Jonis. I Sunndal, størst kommune i Møre og Romsdal, tas det
>prøver 5 ganger i løpet av sommeren (hvis det tas i det hele tatt - ikke hvert
>år, nemlig) på i alt tre stasjoner i to vassdrag.
>
>Derfra til "alt vann i nærheten av landbrukseiendommer" er det relativt langt.
>Fylkesmennenes prøveprogrammer er knapt nok stikkprøver. De fleste gårder har
>orden på gjødsla nå, men slett ikke andre. De stikkprøver opp gjennom årene vi
>har fra Driva viser en vridning fra fosfat til nitrogen, dvs en antydning om
>mindre utslipp fra husholdninger og mer fra landbruk, dessverre.
Det vi snakket om var vel silosaft, og jeg vet i allefall at i
sammenheng med godkjenning av lagring av denne blir det tatt ut prøver
fra grøftesystem og vassdrag/bekker der det kan forekomme avrenning -
for å være sikker på at lagringsanlegget er tett.
Når de godkjente siloene og silosafttanken vår var de i allefall nede
i grøfta nede ved E6 og løfta på kumlokk og tok ut prøver.
>> > (Tore:) Det er ingen grunn til å tro at hagebruk er en større synder når det
>> gjelder
>> >Roundup enn det jordbruk er. De fleste hagebrukere er nok mer restriktive
>> >når det gjelder bruk av sprøytemidler enn bønder er, både fordi de ikke
>> >ønsker å bruke for mye, det har ikke samme konsekvenser som for en bonde, og
>> >de får tak i samme midler i samme konsentrasjon.
>
>Tja. Ut fra sprøytet areal er det liten tvil om at det meste brukes i
>landbruket. Men etter tvungen kursing vil jeg tro / håpe at bruken i landbruket
>er riktigere en i hagene - de økonomiske incentivene er også større - preparatene
>koster. Mange hageeiere sprøyter etter "jo mer jo bedre prinsippet"...
Det er akkurat dette jeg mener... Dessuten er det i de siste år blitt
en utbredt entreprenørviksomhet på dette feltet - folk som har svært
gode datastyrte sprøyter, som virkelig vet hva de driver med - og som
sprøyter jevnt og godt. Sprøyteutstyr er rett og slett for dyrt, og
brukes for lite, til at hver gårdbruker har råd til å ha dette pr. i
dag...
>Glyfosatrester i grunnvann i Danmark skyldes utvilsomt de danske landmænds bruk
>av middelet.
I Danmark har bøndene selv (merk dette !) gått ut og forbudt sprøyting
av glyfosat i gulmoa korn. Dette er fortsatt tillatt i Norge, selv om
det vel er lite utbredt (derimot - den beste måten å ta kveke på).
Dette burde det være gøtts nok i norske bønder til å få til også...
Ikke det at jeg tror man vil finne sprøyterester i kornet, men det ser
så utrolig stygt ut at man kjører sprøyta over åkeren et par uker før
tresking...
>--
>Carl S. Bjurstedt
>Jøntelhaugen 6, (N-) 6612 Grøa
>Tel (+47) 71 69 61 24 / 941 58 668
>Jobb (Sunndal kommune) 71 69 92 33
>
>
>
>
--- Jon Inge Bragstad ----
Ja det blir jo naturligvis ikke forurensning av glyfosat brukt i en
villa hage?
Saken er jo at mens landbruket reduserer sin bruk av f.eks. Roundup
kraftig, ser jo Monzanto potensialet i hagemarkedet. Alle har vel lagt
merke til de små uskyldige flaskene plassert rundt om i aktuelle
butikker, gjerne ved kassene slik at folk bare kan plukke med seg en i
forbifarten. Ellers er det jo doseringen av sprøytemiddelet
villaeierne er kjent for. Dere skal jo ha en pen oppkjørsel, fri for
løvetann, så da tar man så man er sikker, gjerne en 10-20 ganger
lovlig dose. Da kan en gjennomsnittlig villaeier sikkert spare flere
kvarter med fysisk meget krevende luking på et år.
Arne.
Stakkars, ble du provosert nå?
Les innleggene en gang til: Forurensing i landbruksbekker medfører forbud
for hageeiere?
mvh
Tore Wik