Vedbrenning
Morten Leikvoll
peisen min. Jeg lurte på om det da kunne være en ide å legge inn veden med
den runde enden inn. Er det slik at veden "popper" mellom årringene og at
ved å legge den runde enden inn vil det sprute inn i peisen istede for ut?
Eller er det bare barken som popper? Det før kubbene tar helt fyr at det
popper. Har noen erfaring med dette? Jeg har ikke prøvd teorien min særlig
enda..
(og forresten, dere trenger ikke foreslå rist foran peisen ;)
B59
"Morten Leikvoll" <mlei...@online.nospam> skrev i melding
news:tVML9.2171$CG6....@news4.e.nsc.no...
Nei, men jeg kan foreslå at du poster i en dertil egnet gruppe!
Kjell Johnsen
Tok vekk teknolego fra fut jeg. Her på nfh er det så lite som skjer for
tiden at det ikke er noen grunn til å jage vekk spørsmål litt utenom.
Synes jeg.
Grunnen til at veden spraker er sannsynligvis at du fyrer med granved.
Den er sånn fordi kvaen er samlet i lommer i veden. Når disse varmes
tilstrekkelig opp, ekspåloderer de og spruter kvae utover. Det er det
du hører som popping. Furuved kan ha litt av samme effekten, men der er
kvaen fordelt ganke jevnt i veden, slik at du unngår de verste smellene.
Ellers bør du skaffe deg en gnistfanger ;-)
God jul og godt nytt år alle.
--
mvh
Kjell Johnsen
Geir Jahren
"Kjell Johnsen" <kjell....@mison.no> skrev i melding
news:1fndrp6.rj65o71yjjp1qN%kjell....@mison.no...
> B59 <b1...@spray.no> wrote:
>
> > "Morten Leikvoll" <mlei...@online.nospam> skrev i melding
> > news:tVML9.2171$CG6....@news4.e.nsc.no...
> > > Jeg har slitt noe med ved som spraker og sender små glør ut i rommet
fra
> > > peisen min. Jeg lurte på om det da kunne være en ide å legge inn veden
med
> > > den runde enden inn. Er det slik at veden "popper" mellom årringene og
at
> > > ved å legge den runde enden inn vil det sprute inn i peisen istede for
ut?
> > > Eller er det bare barken som popper? Det før kubbene tar helt fyr at
det
> > > popper. Har noen erfaring med dette? Jeg har ikke prøvd teorien min
særlig
> > > enda..
> > >
> > > (og forresten, dere trenger ikke foreslå rist foran peisen ;)
> >
> > Nei, men jeg kan foreslå at du poster i en dertil egnet gruppe!
>
> Tok vekk teknolego fra fut jeg. Her på nfh er det så lite som skjer for
> tiden at det ikke er noen grunn til å jage vekk spørsmål litt utenom.
> Synes jeg.
>
mvh gjh
Morten Leikvoll
news:OFNL9.4456$Hl6.3...@news010.worldonline.dk...
> Nei, men jeg kan foreslå at du poster i en dertil egnet gruppe!
Da MÅ jeg spørre hvilken gruppe som er egnet.. Jeg postet den til
no.teknologi.diverse fordi det er litt fysikk, og til denne fordi veden kan
komme fra hager..
Morten Leikvoll
"Odd Skjaeveland" <od...@sivos.rl.no> skrev i melding
news:87n0n1f...@sivos.rl.no...
> Hmm, det var kanskje flere enn jeg som datt av når du ville snu "den
> runde enden" inn. Jeg er neppe kvalifisert for diskusjonen siden jeg
> ikke engang ante at ved (vedpinne/vedskie) har en første ende som er
> rund, og en andre ende som ikke er rund. Jeg er til og med usikker på
> hva som menes med "rund ende".
*sukk* Ok, her kommer det med teskje..
Altså når du tar en trestamme som er rund, så kløver du den vanligvis. (Det
trengs vel ikke nevnes at stammen etter felling først kappes for kvister og
grener, deretter kappes opp i biter på vanligvis 60 eller 30cm) Kløving
gjøres både for at veden skal tørke bedre samt at volumet på vedkubben
passer bedre i ovnen/peisen hvis stammen er større enn 10cm i diameter. Når
en da har kløvet den i 2 eller flere biter, så er det altså en rund side
(den som var utover på stammen) og en eller flere flate sider. For ekstra
store stammer er det kanskje bare flate sider da det kan være at alt veden
som har bark er kappet bort.
Nå spørs det altså hvor "eksplosjonen" skjer. Er det mellom årringen slik at
skyvekraften ved et "poff" er tangensiellt til stamme-overflaten, eller
skjer det langs andre akser?
Kanskje noen med dynamitt-erfaring kan dette faget... Har vi noen
newsgrupper som går på sprengstoff?
Dette er nok i samme fysikk-gata som pølsesprekking. De sprekker som kjent
alltid på langs..
Ellers vil jeg foreslå for dere som ikke har tatt i en vedkubbe PRØVER det.
:P
Kåre Olai Lindbach
<mlei...@online.nospam> wrote:
>*sukk* Ok, her kommer det med teskje..
>
>Altså når du tar en trestamme som er rund, så kløver du den vanligvis. (Det
>trengs vel ikke nevnes at stammen etter felling først kappes for kvister og
>grener, deretter kappes opp i biter på vanligvis 60 eller 30cm)
... eller 40cm som jeg bruker ;-)
>Kløving
>gjøres både for at veden skal tørke bedre samt at volumet på vedkubben
>passer bedre i ovnen/peisen hvis stammen er større enn 10cm i diameter. Når
>en da har kløvet den i 2 eller flere biter, så er det altså en rund side
>(den som var utover på stammen)
Ah, du mener honen (honsida)! [ho:n]
> og en eller flere flate sider. For ekstra
>store stammer er det kanskje bare flate sider da det kan være at alt veden
>som har bark er kappet bort.
>
>Nå spørs det altså hvor "eksplosjonen" skjer. Er det mellom årringen slik at
>skyvekraften ved et "poff" er tangensiellt til stamme-overflaten, eller
>skjer det langs andre akser?
Uten å ha tenkt på det før, mener nok at det er minst sprut om honen
peker ut ved fyring i peis, det er iallefall slik jeg alltid stiller
den, av en eller annen uforklarlig (tillært?) gammel vane.
>Kanskje noen med dynamitt-erfaring kan dette faget... Har vi noen
>newsgrupper som går på sprengstoff?
>Dette er nok i samme fysikk-gata som pølsesprekking. De sprekker som kjent
>alltid på langs..
>
>Ellers vil jeg foreslå for dere som ikke har tatt i en vedkubbe PRØVER det.
(For meg varmer alltid veden minst 5 ganger: Når jeg hogger ned treet,
sager og kløver det, samler det opp i store tørkekasser, bærer det
inn, og fyrer med det)
--
mvh/Regards
Kåre Olai Lindbach
Kåre Olai Lindbach
<barb...@online.no> wrote:
>On Fri, 20 Dec 2002 10:17:55 +0100, "Morten Leikvoll"
><mlei...@online.nospam> wrote:
>>en da har kløvet den i 2 eller flere biter, så er det altså en rund side
>>(den som var utover på stammen)
>
>Ah, du mener honen (honsida)! [ho:n]
Uff, er vel litt i ørska grunnet influensa: jeg mente å si
_bak_-honen. Honen er den første brukbare planken man kan sage til på
innsiden av barken.
Odd Skjaeveland
> *sukk* Ok, her kommer det med teskje..
Såså. Hvis du hadde vært litt mer presis i utgangspunktet, hadde du
kanskje fått diskusjonen du ønsker. Det er forskjell på teskje og
presisjon. Hvis du trenger teskje for å få fram hvorvidt du snakker om
en vedskies ende eller side, hvorvidt vedskien ligger eller står og
hvorvidt det dreier seg om vedskier i peis, ovn eller begge deler, så
tåler vi nok at du bruker teskje. Det er ikke noe å *sukke* for.
> Når en da har kløvet den i 2 eller flere biter, så er det altså en
> rund side
^^^^^^^^^
Men min usikkerhet angikk "den runde _enden_" i bestemt entall, det
kunne for alt jeg visste være den motsatte av "den spisse ende" :-) Så
dreier det seg altså om barksiden på kløvd ved.
Den aktuelle setningen var:
Jeg lurte på om det da kunne være en ide å
legge inn veden med den runde enden inn.
Erstatter jeg "enden" med "siden" i den aktuelle setningen, oppstår
det (for meg) en annen uklarhet, kanskje fordi jeg nettopp legger
veden i ovnen, og jeg gjør det ved å føre veden i dens lengderetning
inn i ovnen. Da vender faktisk vedskiens ene ende "inn", det vil si
mot ovnens bakvegg. Den runde siden kan for eksempel vende opp, ned,
til høyre eller venstre, idet veden typisk ligger omtrent vannrett.
For meg er det upraktisk å legge veden på tvers i ovnen, slik at den
runde siden vender inn, dvs mot ovnens bakvegg. Dette er kanskje
mindre relevant i forhold til en peis, hvor du enklere kan få til å
legge ved slik at den runde siden vender mot bakveggen i peisen. Det
finnes også stativer til bruk i peis, hvor man legger veden mellom
vertikale støtter i stativet. Mange fyrer i peis ved å plassere
vedksiene i peisen slik at de står, mer enn ligger. Vedskienes øvre
ende hviler da mot bakveggen eller mot nabovedskier nærmere bakveggen,
mens nedre ende står på peisgulvet et stykke fra bakveggen.
I en senere posting skrev du dog:
...men mitt oppgulp var en teori på at man kan
få glør til å sprette INN i ovnen og ikke UT..
Det var den jeg ville få diskusjon om..
Dermed er omfanget endret fra peis til ovn, eller er omfanget
utvidet fra peis til peis og ovn?
NB! Dette dreier seg ikke om stavefeil, grammatikk eller språk. Du
skriver mer enn godt nok. Jeg peker på forhold som kan ha gjort at du
ikke har fått diskusjonen du etterlyser, og etter mitt syn fortjener.
Jeg deler absolutt ikke en oppfatning av at du postet i feil gruppe,
som var en annen reaksjon du fikk på innspillet ditt. Du søker en
teknisk løsning på et problem, og det bør være midt i blinken.
Så til det tekniske. I håp om å unngå ytterligere *sukking* og slitsom
bruk av teskje, skal jeg forsøke å reformulere problemet slik jeg
forstår det:
Fyker gnister i en bestemt retning når man fyrer med kløvd ved, slik
at man kan redusere mengden av gnister som fyker fra ildstedet ved å
orientere veden på en bestemt måte, for eksempel slik at barksiden
vender mot bakveggen om ildstedet er en peis, eller slik at veden
ligger med barksiden ned om ildstedet er et bål?
Dette er et interessant spørsmål, syns jeg da.
Hva er egentlig disse gnistene og hvorfor fyker de fra veden? Du
lanserte en eksplosjonsteori.
> Nå spørs det altså hvor "eksplosjonen" skjer. Er det mellom årringen
> slik at skyvekraften ved et "poff" er tangensiellt til
> stamme-overflaten, eller skjer det langs andre akser?
Eksplosjon betyr vel at du ser for deg en form for gassutvikling og
trykkøkning i et lukket volum (vedporer?). Det dannes uten tvil
gasser på grunn av varmetilførselen. Det kan være gasser fra selve
veden, men det kan også være vanndamp.
Ser du for deg at små brennende trebiter skytes ut av veden som et
prosjektil, eller tenker du deg at hver slik trebit/gnist inneholder
gass som etter trykkøkningplutselig bryter gjennom et sted i trebiten
og strømmer ut slik at gassen driver trebiten fram? (Omtrent som en
liten rakettmotor eller som når luft strømmer ut av en ballong)
> Dette er nok i samme fysikk-gata som pølsesprekking. De sprekker som
> kjent alltid på langs.
Det har en grei forklaring. Gnister fra ved er trolig en større
utfordring.
Er "eksplosjon" forklaring på fenomenet? Jeg vet ikke. Det kan tenkes
at forklaringen i det minste delvis ligger i at tre (som har
fiberstruktur) viser retningsavhengig dimensjonsendringer når det
utsettes for temperaturendringer og når det tørker. Trestokker som
tørker, sprekker også på langs, men av en annen grunn enn pølser.
Trestokker som brenner, sprekker helt tydelig også på tvers (av
fibrene).
Jeg lurer derfor på om det kan tenkes at små brennende (varme og
tørre) trebiter (gnister) bryter løs fra et kalder/fuktigere
grunnmateriale på grunn av forskjell i dimensjonsendring (ulik krymp
om du vil). Før det skjer, har det bygget seg opp spenninger og
elastiske deformasjoner i området ved bruddet. For det meste sprekker
det stille og rolig mens spenningene utløses, men av og til sendes en
liten trebit avgårde av fjærkraften i materialet idet festet i
grunnmaterialet plutselig ryker. Om jeg husker rett, henger dette med
retningsavhengig krymping i treverk sterkt sammen med treverkets
fiberstruktur. Dette kan kanskje forklare forskjell i gnistdanning fra
ved av løvtre (bjørk, eik) og ved av bartre (gran, furu) som andre har
nevnt.
Jeg vet ikke, som sagt, men jeg har i det minste presentert et
alternativ til eksplosjonsteorien. Vi får håpe en vedspesialist eller
brannspesialist følger med og kan bidra.
Bedre forståelse av mekanismen bak gnistdanningen kan kanskje lede til
teknologi som kan redusere plagene for de som bruker peis, men det kan
også ligge et større potensiale her. Gnister er et jo et problem med
hensyn til spredning av ild som er på avveier. Jeg ønsker lykke til og
håper du får flere bidrag.
--
Odd Skjæveland o...@sivos.rl.no
Bård Aune
"Odd Skjaeveland" <o...@hamso.no> skrev i melding
news:m3lm2ke...@laban.int.hamso.no...
> Morten Leikvoll wrote :
>
> > *sukk* Ok, her kommer det med teskje..
> Hvis du trenger teskje for å få fram hvorvidt du snakker om
> en vedskies ende eller side
Jeg vurderer å runde av endene på vedskiene for at newsere skal få noe å
diskutere. ;-D
B.
Odd Skjaeveland
> Jeg vurderer å runde av endene på vedskiene for at newsere skal få
> noe å diskutere. ;-D
Spissing ville vært mer nyttig. Her om dagen ville rogalendinger satt
stor pris på ethvert redskap med potensiale for å skape grep på
islagte flater. Mildværet gjør det mindre påkrevd å fyre med ved :))
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Ståle , Nøtterøy
heretter til å kose meg langt mer foran et peisbål, selv om det skulle
sprute litt....
-Takk!
Og God Jul, alle!
(Selv om jeg altså, rent juridisk, ikke har noe jeg skulle ha sagt, siden
jeg ikke har vært inne i denne tråden tidligere)
Ståle
"Odd Skjaeveland" <o...@hamso.no> skrev i melding
news:m3hed8e...@laban.int.hamso.no...
Morten Leikvoll
"Odd Skjaeveland" <o...@hamso.no> wrote in message
news:m3lm2ke...@laban.int.hamso.no...
(Masse gøy lesing som er slettet)
:D
Dette var morro.. Godt du tar deg tid til å rydde opp i begreper :) (Du er
vel forsker? Hvis ikke, burde du bli ;)
Jeg vurderer å fyre opp en stående kubbe med en stor gassbrenner under og se
om gnister flyr i en bestemt retning.. Er det noen som har en (gass) brenner
som kan egne seg til dette? Evt andre gode ideer til test-apparatus?
Resultatene av denne undersøkelsen burde minst få samme høye status som
resultatene på http://seig.no !
Bjørn Rehoff Larsen
"Morten Leikvoll" <mlei...@online.nospam> skrev i melding
stående og hadde et hull i senter (margen) + et hull fra den runde siden og
inn til hullet i midten. Her skulle det tennes på og skorsteinvirkningen
ville at kubben brente opp fra toppen og nedover i senter.
Er det noe som har prøvet dette?
Bjørn
Ståle , Nøtterøy
benyttet til "forenklet import" av flasker med innhold fra øst-europa?
Odd Skjaeveland
> Jeg vurderer å fyre opp en stående kubbe med en stor gassbrenner
> under og se om gnister flyr i en bestemt retning.. Er det noen som
> har en (gass) brenner som kan egne seg til dette? Evt andre gode
> ideer til test-apparatus?
Tja..: Fyr i peisen på vanlig måte, men slik at du legger/setter inn
vedskier parvis hvor dene ene vedskien i et par får barksiden inn mot
bakveggen og andre veskier får barksiden ut mot rommet. Du trenger
kanskje ikke mer enn ett par. Det kan i det minste være lurt
konsentrere seg om ett par og heller gjenta eksperimentet flere
ganger over lang tid.
Dokumentér forbrenningen ved hjelp av et egnet filmkamera montert på
stativ. Jeg er usikker på om du kan bruke et videkamera av vanlig
husholdningstype, 25 bilder pr sekund kan være for lav bilderate. I
verste fall må du få fatt i (f.eks leie) et egnet video- eller
filmkamera.
Når opptaket er i boks, er det bare å finne fram papir og blyant,
sette seg i godstolen og se het film i sakte kino mens du lokaliserer
og teller gnister som fyker fra paret. Det kan tenkes at det er
vanskelig å få gode opptak om du filmer fra siden. Det kan være en
fordel å filme scenen ovenfra eller skrått ovenfra. Problemet er at
det lett kan bli i heteste laget for utstyret. Du kan kanskje montere
et speil høyt i peisen og rette kameraet mot speilet fra en lav
posisjon?
--
Odd Skjæveland od...@sivos.rl.no
Odd Skjaeveland
> Dette var antagelig kreativ gjenbruk av vedkubber som tidligere har
> vært benyttet til "forenklet import" av flasker med innhold fra
> øst-europa?
Tresprit mener du?
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Nora Grøndal
"Ståle , Nøtterøy" <cal...@online.no> skrev i melding
news:KCVM9.2933$Rc7....@news2.e.nsc.no...
lerkestokk fra fjæra, kappe av en passende lengde og lage tre snitt i
den med vanlig håndsag. Motorsag sies å skjære for bred. Snittene møtes
i sentrum.
Der tenner man på og så kan man koke kaffe på "primusen".
Så to utbrukte sådanne utenfor nabohytta på svalbard.
nora