Hjelp! Kona vil ha Svømmebasseng i hagen !
Terje
basseng.
Alle erfaringer mottas med takk.
- Støpt / Selvbærende ?
- Duk / Flytende membran ?
- Oppvarming ?
- Leverandører ?
- Gode argumenter "pro et contra" for et svømmebasseng ?
Innspill mottas med takk
\Terje
Joachim Lous
> Har ett areal på ca 5 x 9 meter i sola som kan passe til å grave ned et
> basseng.
> Alle erfaringer mottas med takk.
> - Støpt / Selvbærende ?
> - Duk / Flytende membran ?
Vill gjetting her, men jeg ville ikke stolt på noe mindre enn helsveiset
duk beregnet på formålet.
> - Oppvarming ?
Og isolasjon...
> - Leverandører ?
Legg til 'Renseanlegg?' og 'Sikkerhet?'. Et basseng utgjør en
drukningsfare, og du kan risikere å holdes ansvarlig hvis f.eks. barn
sniker seg inn uten oppsyn. Du må derfor ha en eller annen type
sikring; enten høyt gjerde med låsbar port eller duk til å spenne over
når det ikke er i bruk og som kan bære en person. Det siste
alternativet kan også hjelpe til å isolere.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Oppbevares i kjøleskap etter åpning. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous joachim(a)lous.org
Tobias Brox
> Har ett areal på ca 5 x 9 meter i sola som kan passe til å grave ned et
> basseng.
> Innspill mottas med takk
Jeg har ingen erfaringer - men det selges jo billige "gummibasseng".
Man får neppe samme størrelsen, men da kan man jo utsette de største
kostnadene litt, samtidig med at dere har en "prøvetid".
Det jeg mener er at det kan jo tenkes at dere etter en stund innse at
idéen med svømmebasseng kanskje ikke var så smart - da kan dere bare
selge bassenget eller pakke det sammen og gjemme det i kjelleren.
Eventuelt kan dere lage dere et skikkelig svømmebasseng senere.
Personlig ville jeg ha prioritert å få installert en atomreaktor i
villautgave før utgraving av svømmebassenget, for å holde
oppvarmingskostnadene på et forsvarlig nivå ;-)
--
Tobias Brox - +47 917 000 50 - http://www.cs.uit.no/~tobias/
Check our new Mobster game at http://mobster.td.org.uit.no/
(web game, updates every 4th hour, no payment, no commercials)
John Roger Johansen
> In no.fritid.bolig Terje <99sailor...@99bigfoot.com> wrote:
>
>>Har ett areal på ca 5 x 9 meter i sola som kan passe til å grave ned et
>>basseng.
>
> (...)
>
>>Innspill mottas med takk
>
>
> Jeg har ingen erfaringer - men det selges jo billige "gummibasseng".
> Man får neppe samme størrelsen, men da kan man jo utsette de største
> kostnadene litt, samtidig med at dere har en "prøvetid".
>
> Det jeg mener er at det kan jo tenkes at dere etter en stund innse at
> idéen med svømmebasseng kanskje ikke var så smart - da kan dere bare
> selge bassenget eller pakke det sammen og gjemme det i kjelleren.
> Eventuelt kan dere lage dere et skikkelig svømmebasseng senere.
>
> Personlig ville jeg ha prioritert å få installert en atomreaktor i
> villautgave før utgraving av svømmebassenget, for å holde
> oppvarmingskostnadene på et forsvarlig nivå ;-)
Er det ikke nok med soloppvarming så fremt man ikke må ha en
komforttemperatur på 26 grader og man holder badingen til sommeren?
Enig i at det vil være lurt å prøve med disse billige gummibassengene
til 700-2000 kroner for å få en viss erfaring. De leveres vanligvis
ferdig med sikkerhetstrekk og rensepumpe (men uten stige?).
John Roger Johansen
Thomas Bjørseth
<jor...@online.no> wrote:
>Er det ikke nok med soloppvarming så fremt man ikke må ha en
>komforttemperatur på 26 grader og man holder badingen til sommeren?
Dette blir veldig synsing, men hvis man har hvite/lyse kanter og bunn
i bassenget så ser jeg et potensielt problem med temperaturen i
bassenget hvis man bare skal ha soloppvarming. Sola i Norge er ikke
_så_veldig sterk, og lyse farger tar ikke opp veldig mye varme.
Thomas B
--
Thomas Bjørseth
Mail: thomas-...@bjorseth.no
Frank
> Tobias Brox wrote:
>
>> In no.fritid.bolig Terje <99sailor...@99bigfoot.com> wrote:
>>
>>> Har ett areal på ca 5 x 9 meter i sola som kan passe til å grave ned et
>>> basseng.
>>
>>
>> (...)
>>
>>> Innspill mottas med takk
Bytte kone, problemet løst ?
Terje
"Frank" <NoSp...@online.no> wrote in message
news:3EE62FAA...@online.no...
> >>> Innspill mottas med takk
>
> Bytte kone, problemet løst ?
>
hvabare kona vil ha. "-Hjelp" -gjenstår imidlertid okkesom :-))))
Bård Uri Jensen
news:lh6bevki0hnl7ooof...@4ax.com...
> On Tue, 10 Jun 2003 09:35:39 +0200, John Roger Johansen
> <jor...@online.no> wrote:
>
> >Er det ikke nok med soloppvarming så fremt man ikke må ha en
> >komforttemperatur på 26 grader og man holder badingen til sommeren?
>
> Dette blir veldig synsing, men hvis man har hvite/lyse kanter og bunn
> i bassenget
Vi prøvde en sommer å ha et hvitt badekar stående i hagen til nedkjøling
av menneskekropper på varme dager.
Vår erfaring med det var at det ble *svært* fort fylt
av insekter, slik at det nærmest ikke var mulig å få tid til noen bading i
det i det hele tatt... Kanskje et argument til for mørke kanter og bunn.
Bård.
Harald Mossige
HM
"Terje" <99sailor...@99bigfoot.com> wrote in message
news:F2NEa.19335$8g5.3...@news2.e.nsc.no...
Frode Bjerke
Jeg hørte om en fyr som hadde lagt ut mange meter med svart rør som lå i
solen og tok opp varme. Disse rørene var rett og slett en soldrevet
sirkulasjonspumpe til bassenget. Dette var i Oslo-området, og der er det
kanskje mer eller mindre sol enn der dette bassenget skal plasseres?
Jeg vet ikke mer enn det jeg har skrevet her, men det lille jeg har igjen av
fysikklærdom i teflonhjernen min tilsier at det ikke er helt ulogisk at det
skal virke slik som det er beskrevet ovenfor.
Om jeg slår på den ukvalifiserte gjettemodusen så er det vel slik at man tar
ut vann på overflaten og slipper det ut på dypet........eller...???....nei,
glem det siste, mangler 3 kopper kaffe for å finne ut om jeg prater tull
her...men prinsippet kan spare deg for noen tusinger i strøm i kvartalet!!!
lykke til!!!
Frode
Joachim Lous
> Jeg hørte om en fyr som hadde lagt ut mange meter med svart rør som lå i
> solen og tok opp varme. Disse rørene var rett og slett en soldrevet
> sirkulasjonspumpe til bassenget.
Høres ikke dumt ut. Kanskje best å legge slyngen på et solvendt tak
e.l. av estetiske hensyn. Burde samtidig fungere som vannkjøling av
hustaket så lange bassenget er kaldere enn ønsket innetempereatur. Etter
det er det jo bare å stenge krana; da er vel bassenget varmt nok uansett.
> Jeg vet ikke mer enn det jeg har skrevet her, men det lille jeg har igjen av
> fysikklærdom i teflonhjernen min tilsier at det ikke er helt ulogisk at det
> skal virke slik som det er beskrevet ovenfor.
>
> Om jeg slår på den ukvalifiserte gjettemodusen så er det vel slik at man tar
> ut vann på overflaten og slipper det ut på dypet
Ville tro det, ja. Ta ut i motsatt ende fra inntaket også, så du ikke
bare får en vertikal strøm av varmtvann mellom de to koblingspunktene i den
ene enden.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Viktig: Les bruksanvisningen nøye før bruk. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous joachim(a)lous.org
Ståle , Nøtterøy
"Joachim Lous" <address...@spamproof.org> skrev i melding
news:bccn0l$jlg$2...@readme.uio.no...
> I no.fritid.hobbyverksted skrev Frode Bjerke <fr-...@online.no>:
>
> > Jeg hørte om en fyr som hadde lagt ut mange meter med svart rør som lå i
> > solen og tok opp varme. Disse rørene var rett og slett en soldrevet
> > sirkulasjonspumpe til bassenget.
>
> Høres ikke dumt ut. Kanskje best å legge slyngen på et solvendt tak
> e.l. av estetiske hensyn. Burde samtidig fungere som vannkjøling av
> hustaket så lange bassenget er kaldere enn ønsket innetempereatur. Etter
> det er det jo bare å stenge krana; da er vel bassenget varmt nok uansett.
>
> > Jeg vet ikke mer enn det jeg har skrevet her, men det lille jeg har
igjen av
> > fysikklærdom i teflonhjernen min tilsier at det ikke er helt ulogisk at
det
> > skal virke slik som det er beskrevet ovenfor.
> >
> > Om jeg slår på den ukvalifiserte gjettemodusen så er det vel slik at man
tar
> > ut vann på overflaten og slipper det ut på dypet
>
> Ville tro det, ja. Ta ut i motsatt ende fra inntaket også, så du ikke
> bare får en vertikal strøm av varmtvann mellom de to koblingspunktene i
den
> ene enden.
>
> --
Men:
Hvis den svarte slangen skal virke som en sirkulasjonspumpe, så må den ligge
lavere enn bassenget. Fra taket og ned i bassenget kreves en pumpe. Noen
avkjølingseffekt av taket bør du ikke regne med, det er for dårlig kontakt,
og isolerende materialer.
Joachim Lous
> Dette siste skjønte jeg ikke noe av?
Hvis du har et uttak for 'kaldt' vann fra basseng til slange oppe ved
vannflaten og et inntak fro varmt fra slange til basseng ved bunnen, så
bør de være i motsatte ender av bassenget så man faktisk får sirkulert det
ut i bassenget mest mulig efektivt, og det varme vannet ikke bare tar
snarveien rett opp til uttaket.
> Men:
> Hvis den svarte slangen skal virke som en sirkulasjonspumpe, så må den ligge
> lavere enn bassenget. Fra taket og ned i bassenget kreves en pumpe.
Teoretisk sett:
Er slangen først fylt ordentlig skulle det ikke ha noe å si hvor høyt
eller lavt den sitter. Heverteffekten fra slangen ned vil oppheve løftet som
trengs til slangen opp.
I praksis:
Glemte meg nok litt der. For det første må jo slangen fylles til å begynne
med, og det er jo vanskelig uten pumpe hvis den ligger høyt. Dessuten vil
jo vannet avgi litt luft, og du vil etter hvert få en luftlomme øverst, og
da stopper muligens sirkulasjonen opp?. Men en pumpe ville løse dette,
og fremdeles bruke mye mindre strøm enn elektrisk oppvarming av vannet.
Ellers: aller best er det vel uansett om slangen ligger i sikksak i en
helling (eller i et loddrett plan) med varmtvann ut til basseng øverst,
så man får konveksjon også i slangen,
ikke bare i bassenget.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Enhver likhet med eksisterende personer er tilfeldig og utilsiktet. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous joachim(a)lous.org
Kjetil Torgrim Homme
>
> Er slangen først fylt ordentlig skulle det ikke ha noe å si hvor
> høyt eller lavt den sitter. Heverteffekten fra slangen ned vil
> oppheve løftet som trengs til slangen opp.
du må vel ha to uavhengige vatnspeglar for å få heverteffekt?
--
Kjetil T. | read and make up your own mind
| http://www.cactus48.com/truth.html
Mr_K
> Er slangen først fylt ordentlig skulle det ikke ha noe å si hvor høyt
> eller lavt den sitter. Heverteffekten fra slangen ned vil oppheve løftet
som
> trengs til slangen opp.
Hvis du klarer å få til heverteffekt i ett og samme basseng så må jeg
bare gratulere. Du har da funnet opp en evighetsmaskin og vil bli rikere enn
i dine villeste drømmer! ;-)
Jojje
news:3eebcc48$1...@news.broadpark.no...
Om du tar bort sola, ja. Om din teori stemmer er også en soldrevet bil,
batterilading med solpaneler osv en evighetsmaskin. Så er det ikke,
du TILFÖRER sol-ENERGI.
/Jojje
Mr_K
> Om du tar bort sola, ja. Om din teori stemmer er også en soldrevet bil,
> batterilading med solpaneler osv en evighetsmaskin. Så er det ikke,
> du TILFÖRER sol-ENERGI.
Ja, det stemmer i teorien. Hvis man lager 2 hull i ett svømmebasseng, ett
øverst og ett nederst, og fester en slange mellom disse 2 punktene.. får man
da nevneverdig sirkulasjon gjennom slangen dersom den varmes opp av sola?
Hvor lang slange prater vi egentlig om her i såfall..? Tviler på at man får
særlig sirkulasjon på denne måten, og ihvertfall ikke nok til at det vil ha
særlig innvirkning på temperaturen i ett xxxxx liters svømmebasseng. I
motsatt fall skal jeg installere dette på mitt svømmebasseng asap!
Ståle , Nøtterøy
pr. kvadratmeter flate som treffes av solen, -så da er det bare
å begynne å regne. Du trenger mange meter slange for å varme et basseng, og
da vil en liten sirkulasjonspumpe være en ubetydelig tilleggsutgift.
"Mr_K" <kristian.*REMOVE_THIS*li...@c2i.net> skrev i melding
news:3eecc7e5$1...@news.broadpark.no...
Joachim Lous
Jeg mente ikke at man får noe overskudd som vil dra vannet rundt, bare
at suget i slangen ned vil oppveie løftet som trengs i slangen opp,
slik at så lenge slangen er fylt trenger man trenger bare tilføre nok
kraft til å overkomme friksjonen i røret for å drive vannet rundt (i
dette tilfelle i form av solenergi), uansett hvor høyt eller lavt
slangen går.
Joachim Lous
> avkjølingseffekt av taket bør du ikke regne med, det er for dårlig kontakt,
> og isolerende materialer.
Men hvis slyngen mer eller mindre dekker taket vil vannet ta opp og
transportere bort en hel del varme som ellers i en del tilfeller ville
absorberes av taket (hvis det er snakk om f.eks. et svart shingeltak).
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Tre ikke over hodet. Fare for kvelning. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous joachim(a)lous.org
Frode Strand
> In no.fritid.bolig Terje <99sailor...@99bigfoot.com> wrote:
>
> Personlig ville jeg ha prioritert å få installert en atomreaktor i
> villautgave før utgraving av svømmebassenget, for å holde
> oppvarmingskostnadene på et forsvarlig nivå ;-)
Hvordan er det å fyre opp noe sånt med ved? En kammerat hadde et rimelig
digert sånt "oppå-hagen-basseng", og det ble ganske behagelig bare med
solvarme. Hva med å legge et sindig rørsystem fram og tilbake over taket
på huset ? Svart selvfølgelig..
I miniutgave har jeg varmet opp et bittelite basseng til junior ved å
legge hageslangen (ganske lang) utover plenen og fylle bassenget i løpet
av et par timer.
--
fS www.ascona.no | www.ascii.no
'90 Nissan Laurel 2,8D LX Automat - Vurderes solgt
(1/2)'85 BMW 518I - Trenger hjelp med motorstyringa
Tobias Brox
> Hvordan er det å fyre opp noe sånt med ved?
Ved er dyrt (eller bare arbeidskrevende, dersom man eier nok skog...)
... men kona fabler om å anskaffe en badestamp med vedfyring.
Marianne Kristiansen
>Ved er dyrt (eller bare arbeidskrevende, dersom man eier nok skog...)
>... men kona fabler om å anskaffe en badestamp med vedfyring.
Her fabler kona om boblebadekar med konstant 38 graders vann. Tar det
ikke forferdelig lang tid å fyre opp en sånn badestamp? Jeg mener, det
kan da ikke bli mye "spontanbading" når man har en sånn stamp?
--
Marianne Kristiansen
Tobias Brox
> Her fabler kona om boblebadekar med konstant 38 graders vann. Tar det
> ikke forferdelig lang tid å fyre opp en sånn badestamp? Jeg mener, det
> kan da ikke bli mye "spontanbading" når man har en sånn stamp?
Hm. Man kan vel anta en fyringseffekt på 5kW, og at badestampen
rommer ett tonn vann. Vann har en spesifikk varmekapasitet på
4.1852 kJ/kg. Ser man bort fra varmetap til omgivelsene i
oppvarmingsprossessen vil oppvarming fra 0 grader til 20 grader ta
nesten fem timer i følge min beregning! Dette hadde vi ikke tenkt på,
nei.
Marianne Kristiansen
>Hm. Man kan vel anta en fyringseffekt på 5kW, og at badestampen
>rommer ett tonn vann. Vann har en spesifikk varmekapasitet på
>4.1852 kJ/kg. Ser man bort fra varmetap til omgivelsene i
>oppvarmingsprossessen vil oppvarming fra 0 grader til 20 grader ta
>nesten fem timer i følge min beregning! Dette hadde vi ikke tenkt på,
>nei.
Jaggu er jeg glad for at det finnes så mange gode hoder på news. -men
det avgjorde saken for meg. Dersom det er sånn at man må begynne å
fyre fra morgenen av dersom man har lyst på et ettermiddagsbad, kan
det være det samme. Da får vi heller spare til utendørs boblebad.
--
Marianne Kristiansen
Øyvind Steinnes
"Marianne Kristiansen" <mixe...@hotmail.com> wrote in message
news:mbh0gv8bcdiraj9ls...@4ax.com...
> Tobias Brox <tob...@stud.cs.uit.no> wrote:
Hei Tobias :)
> >Hm. Man kan vel anta en fyringseffekt på 5kW, og at badestampen
> >rommer ett tonn vann. Vann har en spesifikk varmekapasitet på
> >4.1852 kJ/kg. Ser man bort fra varmetap til omgivelsene i
> >oppvarmingsprossessen vil oppvarming fra 0 grader til 20 grader ta
> >nesten fem timer i følge min beregning! Dette hadde vi ikke tenkt på,
> >nei.
På Villmarksentret (på Kvaløya i Tromsø) har de en slik badestamp. På
vinterstid sier de at det tar ca 12-14 timer å varme opp vannet i den
stampen. Og den er av normal størrelse...
Og på sommerstid ca 7t (kommer jo selvsagt ann på luft-temperaturen)
> Jaggu er jeg glad for at det finnes så mange gode hoder på news. -men
> det avgjorde saken for meg. Dersom det er sånn at man må begynne å
> fyre fra morgenen av dersom man har lyst på et ettermiddagsbad, kan
> det være det samme. Da får vi heller spare til utendørs boblebad.
>
Men så er det ti gang mer koselig å sitte i en badestamp med vedfyring og
kjenne røyklukta av gran og furu eventuelt bjørk. Og nippe til ett glass
Congac eller ta seg en øl eller to. Når det samtidig er minusgrader i lufta.
Og når man er blitt skikkelig varm så hopper man opp og ruller seg i snøen
og hopper tilbake i stampen for oppvarming.
Sundt er vistnok dette også :)
Hilsen en nordlending som har prøvd badestamp ved flere anledninger :)
> --
> Marianne Kristiansen
Øyvind Steinnes
http://f0nix.i.am
Marianne Kristiansen
>Men så er det ti gang mer koselig å sitte i en badestamp med vedfyring og
>kjenne røyklukta av gran og furu eventuelt bjørk.
Jøssda, jeg kan jo godt fyre opp en bjørkekubbe ved siden av
boblebadet;-)
> Og nippe til ett glass Congac eller ta seg en øl eller to.
>Når det samtidig er minusgrader i lufta.
>Og når man er blitt skikkelig varm så hopper man opp og ruller seg i snøen
>og hopper tilbake i stampen for oppvarming.
Nå er ikke vi velsignet med mange minusgrader eller særlig med snø, så
da er det sikkert greit at jeg holder meg til boblebadet.
--
Marianne Kristiansen
Selma M. Gjeset
99bigfoot.com says...
> Har ett areal på ca 5 x 9 meter i sola som kan passe til å grave ned et
> basseng.
> Alle erfaringer mottas med takk.
> - Støpt / Selvbærende ?
> - Duk / Flytende membran ?
> - Oppvarming ?
> - Leverandører ?
> - Gode argumenter "pro et contra" for et svømmebasseng ?
>
> Innspill mottas med takk
>
ulike løsninger. http://www.grontfokus.no/
smg - hverken ansatt/kjent/erfaren med overnevnte.
--
A: Because it messes up the order in which people normally read text.
Q: Why is top-posting such a bad thing?
A: Top-posting.
Q: What is the most annoying thing on usenet and in e-mail?
Frode Strand
> In no.fritid.bolig Frode Strand <yon...@online.no> wrote:
>
>>Hvordan er det å fyre opp noe sånt med ved?
>
>
> Ved er dyrt (eller bare arbeidskrevende, dersom man eier nok skog...)
Arbeid er jo bare kos. Gratis trening.
> ... men kona fabler om å anskaffe en badestamp med vedfyring.
Var faktisk noe jeg foreslo for foreldra mine, som nå maser om å
installere dusj på hytta. Badestamp kan jo være tatt ut av et hvilket
som helst hytteliv, men dusj, da??? I ei lafta trehytte fra 1938 ???
Får være ille nok at de har investert i solcelleanlegg
--
fS www.ascona.no | www.ascii.no
Frode Strand
> Men så er det ti gang mer koselig å sitte i en badestamp med vedfyring og
> kjenne røyklukta av gran og furu eventuelt bjørk. Og nippe til ett glass
> Congac eller ta seg en øl eller to. Når det samtidig er minusgrader i lufta.
> Og når man er blitt skikkelig varm så hopper man opp og ruller seg i snøen
> og hopper tilbake i stampen for oppvarming.
Hva gjør man egentlig om vinteren, når man ikke bruker stampen?
Kan da ikke være særlig gunstig at vannet fryser? Eller er det meninga
at man skal tappe det ut og inn for hver gang en skal bruke det ?
--
fS www.ascona.no | www.ascii.no
Øyvind Steinnes
"Frode Strand" <yon...@online.no> wrote in message
news:3F054830...@online.no...
Om det fryser så kommer det til å ødelegge stampen.
Er derfor det tar så lang tid å få varmet opp. Først bruker man noen timer
på å bære 1 tonn med vann i bøtter fra hytta og ned til stampen og så skal
man bære ved i noen timer. Når man så endelig har fått fyr på den våte veden
så er tida kommet til å passe på varmen og ha på mer ved etterhvert som det
brenner unna. Samt fyre opp etterhvert som det slokner.
Og når man langt om lenge er ferdig og fått vannet varmt. Så er det jo helt
ekstremt deiligt og hoppe opp i stampen med varmt vann og bare slappe av :D
Vel, nå har jeg jukset de gangene jeg har testet badestampen og hoppet over
de første punktene og latt andre stå for oppfylling av vann og oppvarminga
av vannet ;)
Elektrisk forvarming av vannet kan sikkert være en ide, samt ha en tykk
vannslange som går helt ned til stampen.
Hilsen
Øyvind Steinnes
Frode Strand
> > Hva gjør man egentlig om vinteren, når man ikke bruker stampen?
> > Kan da ikke være særlig gunstig at vannet fryser? Eller er det meninga
> > at man skal tappe det ut og inn for hver gang en skal bruke det ?
> >
> Her i nord må man nok tappe det ut ja.
Skal ikke så langt nordover før du må det. Her (6 mil nord for
sinsenkrysset) var det ikke plagsomt mye +grader i vinter. Hvor mange
liter tar egentlig en sånn sak, og kan en begynne å fyre før det er
fult? Kanskje parafinovn hadde vært tingen :-)
> Om det fryser så kommer det til å ødelegge stampen.
også vil det vel være ganske ukoselig å begynne å varme opp en dullion
liter is fra -25 grader til +35(?)
> Er derfor det tar så lang tid å få varmet opp. Først bruker man noen timer
> på å bære 1 tonn med vann i bøtter fra hytta og ned til stampen og så skal
Hørt om slange?
> man bære ved i noen timer. Når man så endelig har fått fyr på den våte veden
> så er tida kommet til å passe på varmen og ha på mer ved etterhvert som det
> brenner unna. Samt fyre opp etterhvert som det slokner.
>
> Og når man langt om lenge er ferdig og fått vannet varmt. Så er det jo helt
> ekstremt deiligt og hoppe opp i stampen med varmt vann og bare slappe av :D
Etter så mye jobbing bør en jo være både våt og varm allerede :-)
fS
Alf Christophersen
>> Her i nord må man nok tappe det ut ja.
>
>Skal ikke så langt nordover før du må det. Her (6 mil nord for
>sinsenkrysset) var det ikke plagsomt mye +grader i vinter. Hvor mange
Hm. Tror det er lurt å tappe ut sør for Lysakerkrysset også tror jeg.
I indre deler av Tvedestrand ihvertfall. Vann har nok frosset lenge
før man når bunntemp her. F.eks. -27 C sist vinter :-)
Sørskår
Bygging av egen stamp! Har funnet denne beskrivelsen på nettet:
http://www.home.no/bygg/artikler/badestamp.htm
Er det noen her som har andre beskivelser/linker?
ØS
Tobias Brox
> På Villmarksentret (på Kvaløya i Tromsø) har de en slik badestamp. På
> vinterstid sier de at det tar ca 12-14 timer å varme opp vannet i den
> stampen. Og den er av normal størrelse...
Enda verre enn mine anslag. Fyringsutgiftene må jo være enorme. Nei,
hvis man vil bade i varmt vann vinterstid, får man flytte til Island :-)
Tobias Brox
> vannslange som går helt ned til stampen.
Jeg tror ikke elektrisk forvarming har så mye for seg - problemet er
først og fremst at vannmassene som skal varmes opp er så store, pluss
at man har store varmetap til omgivelsene. Varmeeffekten fra
elektriske varmelementer er som regel mindre enn varmeeffekten fra en
vedovn.
Men det er jo én fordel, da - vannvarmingen kan skrus på kvelden i
forveien.
...men jeg tror nok badstu er bedre idé enn badestamp.
Øyvind Steinnes
"Tobias Brox" <tob...@stud.cs.uit.no> wrote in message
news:beijfs$2cgp$2...@news.uit.no...
> In no.fritid.bolig "Øyvind Steinnes" <f0...@i.am> wrote:
> > Elektrisk forvarming av vannet kan sikkert være en ide, samt ha en tykk
> > vannslange som går helt ned til stampen.
>
> Jeg tror ikke elektrisk forvarming har så mye for seg - problemet er
> først og fremst at vannmassene som skal varmes opp er så store, pluss
> at man har store varmetap til omgivelsene. Varmeeffekten fra
> elektriske varmelementer er som regel mindre enn varmeeffekten fra en
> vedovn.
>
> Men det er jo én fordel, da - vannvarmingen kan skrus på kvelden i
> forveien.
>
> ...men jeg tror nok badstu er bedre idé enn badestamp.
Litt tankespinn her:
En badstu kan brukes vinter og sommer, og utgiftene for oppfyring sommer
eller vinter er nesten likt dette pga god isolasjon i veggene, tak og gulv..
Den holder også på varmen pga isolasjonen.
Hva om man laget en isolert badestamp? Og med ett lokk over som kan løftes
av/skyves av?
Ville det gå kjappere å varme opp vannet da?
Og ville man holde på varmen lengre? Samt bruke mindre energi (ved) for å
holde varmen i vannet?
Terje
> > Elektrisk forvarming av vannet kan sikkert være en ide, samt ha en tykk
> > vannslange som går helt ned til stampen.
>
> Jeg tror ikke elektrisk forvarming har så mye for seg - problemet er
> først og fremst at vannmassene som skal varmes opp er så store, pluss
> at man har store varmetap til omgivelsene. Varmeeffekten fra
> elektriske varmelementer er som regel mindre enn varmeeffekten fra en
> vedovn.
...hmmmm - her mener jeg du blander mellom varmetap og effektiv
varmeoverføring. Brennede ved avgir en viss mengde energi. I en badestamp er
energi-overføringen til vannet avhengig av flere forhold; spesielt ovnenes
konstruksjon (og dermed ovnens virkningsgrad). Det samme forholdet har du i
en varmekolbe. Kolben avgir en viss mengde energi til vannet; avhengig av
virkningsgraden. Det er derfor for enkelt å si at "-elektriske varmelementer
er som regel mindre enn varmeeffekten fra en vedovn."
En varmekolbe for et basseng er spesialkontruert for oppvarming av vann, men
de vannvarmer-ovnene jeg har sett for stamper, er som regel mest tilpasset
enkel konstruksjon og stampens form!
Vedfyring til oppvarming av en stamp er derfor prioritert valg hvis du har
A) Gratis ved, og B) God tid
mvh
Terje
Tobias Brox
> Litt tankespinn her:
> En badstu kan brukes vinter og sommer, og utgiftene for oppfyring sommer
> eller vinter er nesten likt dette pga god isolasjon i veggene, tak og gulv..
Dersom badstuen er utendørs, er det jo litt forskjell avhengig av om
starttemperaturen på lufta er -14 eller +20.
> Den holder også på varmen pga isolasjonen.
> Hva om man laget en isolert badestamp? Og med ett lokk over som kan løftes
> av/skyves av?
> Ville det gå kjappere å varme opp vannet da?
Helt klart, men jeg tør ikke spå om det vil gå /signifikant/ kjappere.
Kanskje man sparer ti minutter, kanskje syv timer.
Hm ... dette er det ikke så veldig vanskelig å regne på, trenger bare
vite overflateareal på badestampens vegger, tykkelsen på disse,
badestampens varmeledningsevne (som kan finnes i tabeller),
utetemperatur, overflateareal på selve vannflata, samt
varmeledningsevnen mellom vannflata og lufta (som sikkert er avhengig
av vindstyrken, men det finnes sikkert tabeller for dette også).
Man vil selvfølgelig aldri kunne unngå varmetap totalt, så man må vel
regne på hvor lavt man teoretisk kan få varmetapet. Jeg vil helt løst
anta at det ikke skulle være noe stort problem å halvere tapet gjennom
bruk av litt mineralull både i lokk, vegger og gulv.
Vi kan jo også se litt på de tidligere beregningene mine.
Usikkerhetsmomentene der var, foruten varmetap til omgivelsene:
- vannmassen i badestampen (jeg regnet på en kubikkmeter vann, men det
er kanskje mer vann i stampen?)
- starttemperatur (kanskje fire grader i stedet for null grader?) og
sluttemperatur (kanskje 37 grader i stedet for 20 grader?)
- effekten fra vedovnen. Jeg kan ikke forestille meg at vedovnen
leverer mindre varme enn 5 kW, det er vel heller mer.
Med den nye temperaturdifferansen kommer jeg frem til at dersom
stampen tar ett tonn vann, vil man kanskje kunne varme opp stampen på
under åtte timer hvis man greier å forhindre varmetap - mens det i
praksis tar 14 timer. Det vil si at man antageligvis kan spare seg
for mer enn tre timers fyring dersom badestampen var tilstrekkelig
isolert.
> Og ville man holde på varmen lengre? Samt bruke mindre energi (ved) for å
> holde varmen i vannet?
Helt klart.
Men usikkerhetsmomentene i utsagnene mine er store, og jeg har ingen
praktisk erfaring med dette, bare skole/bokkunnskap :-)
Om det er praktisk mulig å isolere en slik badestamp ... jeg kan ikke
se noen grunn til at det ikke skal være praktisk mulig ... men ... jeg
aner ikke :-)
Tobias Brox
> varmeoverføring. Brennede ved avgir en viss mengde energi. I en badestamp er
> energi-overføringen til vannet avhengig av flere forhold; spesielt ovnenes
> konstruksjon (og dermed ovnens virkningsgrad).
Helt klart. Jeg har ikke sett konstruksjonen, og kan ikke uttale meg.
Jeg skulle mene at en vedovn for oppvarming av rom gir en varmestrøm
på over 5 kW ut i rommet; hvor mye varme som går opp pipa har jeg
ingen formening om. Jeg finner det nærliggende å anta at
badestampovnen vil gi tilsvarende effektive varmestrøm til vannet.
> Det samme forholdet har du i
> en varmekolbe. Kolben avgir en viss mengde energi til vannet; avhengig av
> virkningsgraden.
Virkningsgraden for en elektrisk varmekolbe er ganske nært 100% - all
energien overføres til varme, man vil få et insignifikant varmetap
over ledningene. Maksimal teoretisk effekt for en varmekolbe som
kobles i en vanlig 13A stikkontakt er 3.1 kW, men 2.2 kW er en mer
realistisk verdi.
> Vedfyring til oppvarming av en stamp er derfor prioritert valg hvis du har
> A) Gratis ved, og B) God tid
Jeg holder fortsatt en knapp på badstua; fyringskostnadene blir
vesentlig mindre enn for stampen, uavhengig av om man bruker
elektrisitet, ved, gass, parafin eller uran. Og det er nå mer kos med
vedovn enn elektrisk ovn...
Johnny Wetteland
Tobias Brox wrote:
> Hm ... dette er det ikke så veldig vanskelig å regne på, trenger bare
> vite overflateareal på badestampens vegger, tykkelsen på disse,
> badestampens varmeledningsevne (som kan finnes i tabeller),
> utetemperatur, overflateareal på selve vannflata, samt
> varmeledningsevnen mellom vannflata og lufta (som sikkert er avhengig
> av vindstyrken, men det finnes sikkert tabeller for dette også).
Har du formler for å regne ut dette?
Har tenkt litt på et baseng selv, og har regnet litt på oppvarming.
Tap i veggene er også enkelt å regne ut, men jeg har ikke funnet noen
formler for varmetap til luften.
I tillegg til temperatur og vindhastighet vil også luftfuktigheten
være av betyning med tanke på fordamping.
Tobias Brox
(...)
>> varmeledningsevnen mellom vannflata og lufta (som sikkert er avhengig
>> av vindstyrken, men det finnes sikkert tabeller for dette også).
> Har du formler for å regne ut dette?
Nei, jeg bare antar at det må finnes tabeller for slikt. Eventuelt
kan man kanskje gjøre empiriske eksperimenter?
Jeg antar varmen blir ført bort gjennom varmeledning, fordampning og
utstråling, og at totalt varmetap er summen av disse tre bidragene.
Bidraget fra varmeledning er proposjonalt med temperaturdifferansen.
Proposjonalitetskonstanten er det sikkert mulig å finne i en tabell?
Jeg vet ikke.
Fordampningen avhenger også av luftfuktigheten, ja. Fordampningsvarmen
er proposjonal med vannmengden som damper vekk. Fordampningsvarmen
for vann er 40.7 kJ/mol; jeg har ikke tall på hva det blir i kJ/kg for
øyeblikket. Jeg aner ikke hvor fort vannet damper vekk? Kanskje
tråden burde flyttes til no.fag.diverse? :-)
Bidraget for varmestråling er proposjonalt med temperaturdifferansen
opphøyd i fjerde. Jeg har ikke proposjonalitetskonstanten for hånden
akkurat nå, men dette bidraget skal det være enkelt å regne på.
Øyvind Steinnes
> In no.fritid.bolig "Øyvind Steinnes" <f0...@i.am> wrote:
> > Litt tankespinn her:
> > En badstu kan brukes vinter og sommer, og utgiftene for oppfyring sommer
> > eller vinter er nesten likt dette pga god isolasjon i veggene, tak og
gulv..
>
> Dersom badstuen er utendørs, er det jo litt forskjell avhengig av om
> starttemperaturen på lufta er -14 eller +20.
>
> > Den holder også på varmen pga isolasjonen.
> > Hva om man laget en isolert badestamp? Og med ett lokk over som kan
løftes
> > av/skyves av?
> > Ville det gå kjappere å varme opp vannet da?
>
> Helt klart, men jeg tør ikke spå om det vil gå /signifikant/ kjappere.
> Kanskje man sparer ti minutter, kanskje syv timer.
Tenkte bare på at disse Thermo koppene jo holder på varmen i mye lengre tid
enn en vanlig kopp. Siden varmetapet går ikke bare igjennom vannoverflaten
på en vanlig kopp, men også sideveggen(e) i koppen. Selv uten lokket på (som
ikke er så veldig isolerende) så holder thermo koppen på varmen mye lengre
enn enn en vanlig kopp.
> Om det er praktisk mulig å isolere en slik badestamp ... jeg kan ikke
> se noen grunn til at det ikke skal være praktisk mulig ... men ... jeg
> aner ikke :-)
Praktisk mulig?
Er vel bare å isolere det akkurat som ett hus vel? Bare det at man må passe
på at man har ett vanntett innerste lag. Pga fukt som vil trekke igjennom
veggen på stampen.
Hilsen
Øyvind Steinnes
Ståle , Nøtterøy
"> Praktisk mulig?
> Er vel bare å isolere det akkurat som ett hus vel? Bare det at man må
passe
> på at man har ett vanntett innerste lag. Pga fukt som vil trekke igjennom
> veggen på stampen.
>