Brenselforbruk primus
Haakon Hesselberg
fantastisk kunnskap om brenseforbruk på en Primus ved bestemte høyder (eller
temperaturer).
Til denne personen (eller andre):
Hvor mye brensel (renset bensin) må til for å smelte kald snø til 1 liter
kokende vann i 20 kuldegrader i 4000 meters høyde....
Håkon
Roy-A. Lyså
Haakon Hesselberg wrote:
Saken gjaldt hvorvidt en gassboks blir tømt før trykket i boksen blir null,
fordi trykket som driver brenselet til brenneren bestemmes av kokepunktet for
gassen, der kokepunktet i sin tur bestemmes av trykket (høyde over havet) og
temperaturen ute.
Dette gjelder ikke bensin, da det ikke er noe problem å tømme
bensintanken/flaska fullstendig med pumpen, ihvertfall ved de temperaturer du
ville akseptere å oppholde deg i.
En andel av varmen du får ut av bensinen du bruker vil trenge inn i gryta og
smelte snø og varme opp vann, mens en andel uunngåelig vil gå til å varme opp
brenner, luft, eksos og går derfor til spille. Bruker du vindskjerm blir den
siste andelen minst mulig. Et mye større volum bensin går også med til å varme
opp vannet de siste 5 gradene før kokepunktet nås, enn f.eks de første 5
gradene over null grader C fordi avdampingen på slutten av oppkoket stjeler mye
varme.
For å sterilisere vannet høvelig er det unødvendig å varme opp vannet helt til
kokepunktet (som i 4000 m høyde er 96 grader C), men bare til 70-80 grader C;
bensin er dermed spart.
Det triste med å smelte snø er at det forbrukes 80 ganger mer bensin til å
smelte 1 kg snø ved null grader C til vann ved null grader C, enn det forbrukes
bensin til å varme opp 1 kg vann 1 grad C.
Så dersom det finnes flytende vann på stedet er det å foretrekke; bensin er
dermed spart.
En liter bensin har et varmeinnhold på 32,6 MJ, regn med at 70% går til spille
med god vindskjerming og god gryte med lokk; effektivt varmeinnhold blir da 9,8
MJ/liter.
Varmen som forbrukes for å varme opp 1 kg is fra -20 grader C til kokende vann
(96 grader C) er 0,78 MJ, som tilsvarer 0,8 desiliter bensin.
Varmen som forbrukes for å varme opp 1 kg vann = 1 liter vann fra 0 grader C
til kokende vann (96 grader C) er 0,40 MJ, som tilsvarer 0,4 desiliter bensin.
Halvparten av bensinen spares mao ved å benytte vann istedet for snø.
Men husk: alt er teoretisk!
royal
Håkon Hesselberg
41F65287...@fjerndettefarmasi.fjerndetteuit.no, "Roy-A. Lyså"
<ro...@fjerndettefarmasi.fjerndetteuit.no> wrote:
Oj, takk for utfyllende svar.
Men her er det ikke snakk om is, men snø. Er det ikke forskjell på det? Selv
om det er -20 ute, holder vel ikke snøen -20?
Og hva med 5000 m.o.h.?
Håkon
Roy-A. Lyså
Håkon Hesselberg wrote:
>
> >
> Oj, takk for utfyllende svar.
> Men her er det ikke snakk om is, men snø. Er det ikke forskjell på det? Selv
> om det er -20 ute, holder vel ikke snøen -20?
> Og hva med 5000 m.o.h.?
>
> Håkon
Det er ingen forskjell på snø og is. Snø er bare mange små krystaller av ren is med
mye luft mellom. Smelting av is er det samme, uavhengig av dens utseende.
Her er det teoretiske oppvarmingsregnskapet når effektiviteten er 30% (70% bensin
går til spillvarme):
1. Oppvarming av 1 kg is som har temp < null til en høyere temp men som fortsatt <
null bidrar til at temperaturen i isen stiger, men uten at noe smelter til vann.
Dette koster 0,21 ml bensin pr varmegrad.
2. Is smelter alltid ved akkurat null grader, og når all is akkurat er smeltet
sitter du med vann ved akkurat null grader. Dette betyr at så lenge du har en
blanding av is og vann er temp alltid akkurat null selv om du tilfører mer varme.
Smelting av 1 kg is på denne måten koster nesten 160 ganger mer bensin enn punkt 1,
og 80 ganger mer bensin enn punkt 3, dvs 34 ml bensin.
3. Oppvarming av 1 kg vann koster 0,43 ml bensin pr varmegrad.
Eksempler (4000 m høyde, kokepunkt = 96 grader C):
A: Oppvarming av 1 kg snø (-20 grader C) til 1 liter kokende vann:
20*0,21+34+96*0,43 = 79,5 ml bensin = 0,8 dl bensin
B: Oppvarming av 1 kg snø (null grader C) til 1 liter kokende vann:
0*0,21+34+96*0,43 = 75,3 ml bensin = 0,75 dl bensin
C: Oppvarming av 1 kg snø (null grader C) til 1 liter vann 80 grader C:
0*0,21+34+80*0,43 = 68,4 ml bensin = 0,68 dl bensin
D: Oppvarming av 1 kg vann (null grader C) til 1 liter vann 80 grader C:
0*0,21+0+80*0,43 = 34,4 ml bensin = 0,34 dl bensin
I 5000 m høyde er kokepunktet for vann 95 grader C.
Snøtemp:
Det øverste laget med snø på marka vil avkjøles av lufta over inntil det har samme
temperatur, så er det -20 i lufta vil snøen også være -20 (ikke tenk på såkalte
"effektive minsugrader" som følge av vind, dette betyr ingenting her og begrepet
kan lett misoppfattes, noe Lars Monsen bidrar til)
Snø med mye luft er en god isolator, slik at snølag i dybden ikke vil ha samme temp
som i luft, så fremt lufttemperaturen ikke har vedvart i dagevis, hvilket den
sikkert har i den høyden.
På grunn av de gode isolasjonsegenskapene til snø er det som kjent mulig å ha null
eller et par varmegrader (oppvarmet av kroppen) i en snøhule, selv om det er -20
ute.
royal
Martin Thornquist
> Det er ingen forskjell på snø og is. Snø er bare mange små
> krystaller av ren is med mye luft mellom. Smelting av is er det
> samme, uavhengig av dens utseende.
Vel, det er en praktisk forskjell når man har et så åpent system som
en kjele over åpen flamme: hvis man starter med bare snø i kjelen
(spesielt lett snø med mye luft) går det ganske mye energi til spille
i begynnelsen fordi det er lite snø som er i kontakt med kjelebunnen.
Hvis man har litt vann i kjelen sammen med snøen går det mye raskere.
Med en bånnfrossen kjele med is tror jeg ikke man får slike problemer.
Martin
--
"An ideal world is left as an exercise to the reader."
-Paul Graham, On Lisp
Roy-A. Lyså
Martin Thornquist wrote:
Ja, dette er riktig. Det er derfor viktig at man har den regel at det
første minuttet med oppvarming skjer med lav effekt på flammen. For hvis
det bare er lett snø (mye luft, varmeisolerende) i bunnen av panna (eller
hvis snøen er i klumper), så betyr dette egentlig at mesteparten av
bunnen er i kontakt med luft, og dermed kan full effekt på flammen
overopphete metallet i gryta med det resultat at bunnen bungler seg
uopprettelig. Sjøl ødela jeg en titan-panne på denne måten en gang.
Straks det har smeltet en mm vann i bunnen av panna og hele bunnen er
dekt, vil vannet bidra til at varme ledes meget effektivt inn i snøen
istedet for å gå til spille. Det er nettopp disse ting som gjør at jeg
understreker at regnestykket er teoretisk.
Konklusjon: bruk komprimert eller tung, helst kram snø, bruk lav effekt
det første minuttet eller til du er sikker på at bunnen er dekt med vann,
og legg gjerne litt press på snøen.
royal