Gass vs parafin/bensin
Roger Pedersen
en nyere variant som brenner gass. Noen som har erfaring med slikt ? Hvor
mye vekt sparer man, og hvor stabile er gassbrennere ? Tåler de f.eks -20
grader ?
Roger
Stig Arne Bye
Jeg bruker kun gass om sommeren, og rødspritbrenner eller primus om
vinteren. Dette fordi det er svært vanskelig å få en gassbrenner til å
brenne i minusgrader uten å måtte forvarme selve gassbeholderen.
Effekten av en gassbrenner begynner normalt å avta merkbart når
temperaturen synker ned mot null grader, noe følgende egenerfaring
viser:
I følge spesifikasjonene for den gassbrenneren jeg har er denne oppgitt
til en maksimal effekt på ca. 3400 W, og under normale temperaturforhold
om sommeren koker jeg da opp min vanlige turkjele på omlag 2-3 minutter
når denne er fylt helt opp.
Sent i fjor høst var jeg på en fisketur hvor temperaturen ikke var så
veldig mye over null grader (måtte bl.a. stadig fjerne is som bygde seg
opp i stangringene etter det våte snøret). Når jeg så fant ut at det
var på tide med en kaffepause tok det nå, og med en nesten helt ny
gassbeholder, omlag 15 minutter å koke opp den samme turkjelen som nå
heller ikke var fylt helt opp.....
Enkelte produsenter hevder riktignok å ha funnet opp en gassblanding og
beholdere som skal fungere i minusgrader, men etter det jeg har hørt fra
de som har prøvd dette er erfaringene svært blandede.
Stig Arne Bye
E-mail ......: sti...@online.no
Contact .....: AOL IM: VT480TFE / MSN: sti...@online.no / ICQ: 403349
Snail-Mail ..: P.O.Box 169, NO-9915 Kirkenes, Norway
Homepage ....: http://home.online.no/~stigbye/index.html
Roy-A. Lyså
Roger Pedersen wrote:
Er du sikker på at brenneren din er av merket 'Primus'?
Har du prøvd å søke på hva som tidligere er skrevet på denne gruppen om dette
problemet, som stadig vekk er oppe til diskusjon?
Et søk i 'Groups' på Google med søkeordene 'propan', 'butan' og 'brenner' ga
treffet under, som jeg har klippet fra:
**************************
De gassene som brukes til brennere har følgende kokepunkter ved 1 atmosfæres
trykk:
Propan, CH3CH2CH3, koker ved -42.1 grader C
Isobutan, CH(CH3)3, koker ved -11.7 grader C
Butan, CH3CH2CH2CH3, koker ved -0.5 grader C
I en åpnet boks hvor den flytende gassen utsettes for atmosfæretrykket utenfor
vil det derfor være slik at:
Ved kokepunktet vil gassens damptrykk være lik atmosfæretrykket og gassen
småkoker.
Ved temperaturer over kokepunktet vil gassens damptrykk være større enn
atmosfæretrykket slik at den flytende gassen koker, og gass vil strømme ut av
boksen.
Ved temperaturer under kokepunktet vil gassens damptrykk være mindre enn
atmosfæretrykket, den flytende gassen koker ikke, avdampningen blir derfor lav,
og ingen gass vil strømme ut av boksen.
Problem: I kulde ved f.eks -10 grader C, som er under kokepunktet til butan, så
vil nesten bare propan fordampe fra blandingen. Blandingen utarmes etterhvert
på propan og trykket inni boksen vil synke til atmosfæretrykk da det nesten kun
er propanen som bidrar til trykket ved denne temp. Gassen slutter å strømme,
flammen slukker, og du blir sittende med en boks som er over halvfull men som
likevel i praksis er ubrukelig ved denne temperaturen.
Ved hjelp av fysikalsk-kjemiske lover kan vi teoretisk beregne hvor mye som er
igjen i boksen når vi gjennomfører følgende eksperiment: Vi tar med oss en
splitter ny boks opp i fjellet til et atmosfæretrykk som avhenger av høyden H
og hvor det er omgivelsestemperaturen T. Vi tenner brenneren og lar den brenne
inntil flammen slukker fordi gass-strømmen har opphørt. Følgende tabell (må
betraktes i fonten Courier) viser hvor mange prosent full den er når dette
skjer:
Høyde H over havet (meter)
0 500 1000 1500 2000
Temp. T
(grader C)
-0,4 0 0 0 0 0
-0,6 17 0 0 0 0
-1 25 0 0 0 0
-2 34 0 0 0 0
-3 40 30 0 0 0
-4 45 37 24 0 0
-5 49 43 34 0 0
-6 53 47 40 30 0
-7 57 51 45 36 22
-8 60 55 49 43 34
-9 64 59 53 47 40
-10 67 62 57 51 45
-12 75 69 64 59 53
-14 82 76 71 66 61
-16 90 84 78 73 68
-18 99 92 86 80 75
-20 100 100 94 88 82
-22 100 100 100 96 89
-24 100 100 100 100 98
-26 100 100 100 100 100
Tabellen gjelder for norske forhold hvor man sjelden oppholder seg i høyder
over 2000 meter.
Vi ser at boksen kan brennes helt tom i alle temperaturer over kokepunktet for
butan (-0.5 grader C), som forventet. Ved havnivå oppstår problemer under denne
temperaturen. I 2000 m høyde oppstår problemer først under -6 grader C. Videre
er det i utgangspunktet umulig å tenne brenneren ved havnivå ved -20 grader C
(da trykket er under 1 atm), og boksen forblir derfor 100% full.
Problemet kan løses midlertidig ved å varme opp boksen eller ta den med lenger
opp i høyden. Problemet kan selvfølgelig også løses ved å snu boksen på hodet
da gassblandingen da vil forbrenne i sin opprinnelige form (20%/80%) slik at
denne opprinnelige komposisjon og det trykk som følger med denne komposisjon
derfor beholdes hele tiden. Det nytter ikke å snu boksen på hodet ved havnivå
under -20 grader C, eller på 2000 m under -26 grader C, da trykket i boksen da
i utgangspunktet er under atmosfæretrykk. Videre nytter det heller ikke å snu
boksen på hodet etter at boksen først har stått rettvegen og er blitt tappet
til trykket er sunket til atmosfæretrykk. Skal man benytte seg av fordelen ved
å snu boksen på hodet bør man gjøre dette konsekvent og fra første stund, med
de ulemper dette medfører m.h.t brukervennlighet/flammeregulering.
**************************
Søk på søkeordene 'propan', 'parafin' og 'optimus' ga dette treffet (klippet og
lagt til utfyllende kommentarer):
**************************
Det som betyr noe er energiinnholdet pr vektenhet og ikke energiinnholdet pr
volumenhet. Når man skal et stykke avgårde er det vekta av ryggsekken som
tynger og ikke volumet av ryggsekken. Av tabellen under (betraktes best i
fonten Courier) vil de som fulgte litt med under kjemiundervisningen lett innse
at jo større masseprosent av brennstoffmolekylene som utgjøres av
hydrogenatomer jo mer energi pr vektenhet inneholder brennstoffet, og jo lenger
varer det. Sånn sett er gassene propan og butan bedre enn lampeolje, parafin og
bensin. Desverre forsvinner denne gevinsten av det faktum at propan og butan må
fraktes i tunge metallbeholdere pga trykket til disse gassene, slik at dersom
man prøver å regne ut energiinnholdet pr vektenhet brennstoff når påkrevd
oppbevaringsbeholder inkluderes i vekta, så vil lampeolje, parafin og bensin
være overlegne da disse brennstoffene kan oppbevares i lette plastbeholdere som
brennes opp underveis på turen. Metallet i gassbeholdere utgjør hele 1/4 av
totalvekta, og disse må du ta med hjem igjen.
Netto varmeverdier
(MJ/kg)
Ved (våt, nykuttet) 10.9
Ved (ovnstørr) 20.0
Trekull 29.0
(MJ/kg) (MJ/liter)
Rødsprit 27.6 21.9
Metanol 20.9 16.8
Propan 45.7 23.3
Butan 45.3 26.3
Bensin 43.9 32.6
Parafin 43.2 35.0
Flyparafin 43.1 35.4
Diesel 42.8 36.0
**************************
royal
Gunnar Martensen
http://www.cs.auc.dk/~tue/multifuel/
Gunnar Martensen
"Roger Pedersen" <rop...@online.no> skrev i en meddelelse
news:pl_X9.19366$Rc7.2...@news2.e.nsc.no...
Håkon Hesselberg
mulig, inkl. gass.
De er litt dyrere, men da har du jo alltids valgmuligheten.
Håkon
Roger Pedersen <rop...@online.no> skrev i
meldingsnyheter:pl_X9.19366$Rc7.2...@news2.e.nsc.no...