stingsild
Walter
ellers godt vann . er det rett ? og hvis jeg har rett hva kan man gjøre for
og bli kvitt sting silda .
det virker som stingsilda har overtatt de grunne områdene.
er det noen som vetmer om dette så er jeg takknemlig for alle svar
walter
Trond Kivle
>>>>>>>>>>>>>>>>>> Original Message <<<<<<<<<<<<<<<<<<
On 12/27/99, 7:11:30 PM, "Walter" <wa...@online.no> wrote regarding
stingsild:
Er det snakk om stingsild er vel ikke det noe problem. Jeg har aldri
hørt at den er til skade for ørretstammen i et vann. Nå har jeg
imidlertid hørt at navnet stingsild bli brukt på den h.....es ørekyta
enkelte steder, og er det den det er snakk om kan hundreogett være
ute. Nest etter kraftverksrguleringer, landbruksforurensinger og
industriutslipp er det den som har ødelagt flest ørretvassdrag i
Norge.
Konstruktiv artsfacisme = Bekjemp ørekyta!
Håper for din del at det ikke er den du snakker om her.
Mvh
-trond-
Walter
Trond Kivle skrev i meldingen <19991227...@pingvin.eunet.no>...
Er det snakk om stingsild er vel ikke det noe problem. Jeg har aldri
hørt at den er til skade for ørretstammen i et vann. Nå har jeg
imidlertid hørt at navnet stingsild bli brukt på den h.....es ørekyta
enkelte steder, og er det den det er snakk om kan hundreogett være
ute. Nest etter kraftverksrguleringer, landbruksforurensinger og
industriutslipp er det den som har ødelagt flest ørretvassdrag i
Norge.
Konstruktiv artsfacisme = Bekjemp ørekyta!
Håper for din del at det ikke er den du snakker om her.
Mvh
-trond-
Definitivt ikke ørekyte, det er såkalt trepigga stingsild det er snakk om,
om det er ett problem . ja jeg tror det da det b.l.a er en bekk inn i
aktuelle vann som tidligere var full av småørret , nå er det fult av
stingsild i alle kulper svinger etc .
og som kjent blir små ørret stor .
Mener også at det tidligere var mer og variert fisk og få , det ikke det at
vi ikke får fisk .
men nå virker det kun som vi får fisk da vær og andre forhold gjør slik at
fisk trekker fra dybda og inn på grunnt vann .
vet fremdeles ikke nok om kombinasjon ørret og stingsild .
walter
Helge
stingsilda dominere i de grunneste områdene av strandsonen. Dette
skyldes bl.a. predasjon fra ørreten. Dersom predasjonstrykket er lavt
vil stingsilda spre seg også til de frie vannmassene.
Jeg mener å ha lest at ørreten kan spise stingsild fra den (ørreten) er
ca 12 cm lang.
Jeg vil ikke tro at konkurranseforholdet mellom stingsild og ørret er
særlig intenst, men siden trepigget stingsild synes å være en viktig
mellomvert for måsemark kan forekomsten av stingsild forringe kvaliteten
på ørreten ved at denne i større grad blir infisert med denne snylteren.
All liten ørret behøver ikke å bli stor. Dersom veksten stagnerer på et
tidlig stadium (begrenset næringtilgang) vil fisken heller investere i
reproduksjon enn i videre vekst. Denne fisken vil dermed ikke ha
"overskudd" til vokse særlig mer, og vil mest sannsynlig dø etter en
eller to gytinger. Dette er tilfelle i mange vatn med for tette
bestander.
Helge
Walter
Helge skrev i meldingen <3869D1...@hotmail.com>...
>I et vatn med bestander av trepigget stingsild og ørret vil ofte
Takk Helge , nyttig innformasjon
>> walter
Trond Kivle
>
> I et vatn med bestander av trepigget stingsild og ørret vil ofte
> skyldes bl.a. predasjon fra ørreten. Dersom predasjonstrykket er lavt
> vil stingsilda spre seg også til de frie vannmassene.
Nettopp hva jeg mente, stingsilda er i motsetning til ørekyta et
"kosttilskudd" fro ørreten. I mitt nærområde har vi hatt en
oppblomstring av ørkyta i både vann og elv, men jeg har enda ikke funnet
ørekyte i ørretmager. Det virker som om ørreten ikke "liker smaken". Jeg
kan nevne at det jeg har funnet er; ørretyngel/unger, krøkle,
steinkryper (muddler minnow?), salamander, frosk, (elve)ni-øye og mus!
Trepigget stingsild finnes omtrent ikke her, har ikke sett et eksemplar
på mange år.
mvh
-trond-
Øyvind Fjeldseth
Dersom teorien om opprinnelsen til "Schrekstoff" stemmer er det alikevel
ikke usansynelig at dette gjør at ørkyta smaker suboptimalt. Når det gjelder
trepigget stingsild har jeg noen få innsjøer i nærområdet med til del tette
bestander av disse. Her er det feit og fin ørret, men på grunn av
måsemakkproblematikken er mange dessverre infisert av denne.
Stinsilda er jo også en mer typisk "snapper" rent "furasjeringsmessig", og
er vel derfor mer spesialisert på å snappe dyreplanklankton, enn bunndyr og
større byttedyr. Den vil av den grunn potensielt ha mindre effekt på
ørretten enn det ørekyta bevislig har i litorale områder. Allikevel kan en
tenke seg/regne med at stingsilda har en negativ effekt på de minste
ørrettene når de kommer fra bekken og ut i innsjøen. Den første tiden
oppholder den seg gjerne litoralt der det normalt er en grei kombinasjon av
skjulmuligheter og mattilgang. Tilgjengelighet av yreplankton kan i så måte
være en begrensende faktor med hensyn til tilvekst og overlevelse den første
tiden inntill den er mer skikket til å konkurrere om større byttedyr.
MVH
Øyvind
Trond Kivle <ki...@eunet.no> skrev i
meldingsnyheter:386F3988...@eunet.no...
Marius Hildebrandt
"Øyvind Fjeldseth" wrote:
>
> Hos oss (nedre Buskerud) finner vi ikke sjelden ørkyte i ørrettmagene.
> Dersom teorien om opprinnelsen til "Schrekstoff" stemmer er det alikevel
> ikke usansynelig at dette gjør at ørkyta smaker suboptimalt.
Det er vel ikke først og fremst smaken fisken "bryr seg om", men heller
summen av flere faktorer som næringstilgang, skjul, og ikke minst
næringsverdi. Jeg har fått/sett meget tynn ørret på rundt kilo'n som har
hatt over 25 ørekyter i magen. Kanksje ørekyta blir ansett som siste
utvei..? (hvis den da ikke svømmer rett foran snuta på fisken).
Nå skal det sies at den eneste gangen jeg har fisket med ørekyte, da var
jeg i en meget næringsrik elv, med god insektsfauna, som har ørret med
1,2 -1,3 i K-faktor. På første kastet beit det på en pen ørret.
Bare litt høyttenking...
PS: Hva er Schrekstoff?
Øyvind Fjeldseth
hoderegionen (der angrepet som oftest kommer) som kalles klubbeceller.
Dersom disse cellene skades mekanisk (rift i huden f.eks.) frigjøres et
stoff som kalles "schreckstoff" etter at en tysker ved navn vonFrisch
oppdaget det. Når dette stoffet frigjøres får andre karpefisker i nærheten
fullstendig panikk og rømmer/gjemmer seg. At dette skjer er forsåvidt greit
å forklare, men hvordan dette signalstoffet oppstod er langt verre. Den mest
rolige forklaringen er at stoffet opprinnelig ble utviklet for å gjøre
fisken mer uapetittelig (pga dårlig smak). Fenomenet, at dyr smaker vondt,
er ellers svært vanlig i dyreverdenen så hvorfor ikke hos karpefiskene
også. Som vi imidlertid vet i dag er det sansyneligvis først og fremst som
signalstoff ovenfor artsfrender at skrekkstoffet fungerer effektivt hos
dagens arter. For som du sier er jo karpefiskene svært vanlig å finne i
mageinnholdet til rovfisk der de finnes sammen.
Dersom du har lyst til å gjøre et litt småperverst forsøk kan du, som jeg
har forsøkt, ta en litt hud fra fremre del av kroppen på karpefisk, mose det
i en morter sammen med litt vann og helle det opp i et akvarium med
fortrinnsvis levende artsfrender av de uheldige flådde. Panikken overstiger
den beste "Halloween 3" stemning.
Stygt, men gøy!
Marius Hildebrandt <marius.hi...@dph.no> skrev i
news:387DE6F8...@dph.no
Marius Hildebrandt
>
> Den mest
> rolige forklaringen er at stoffet opprinnelig ble utviklet for å gjøre
> fisken mer uapetittelig (pga dårlig smak). Fenomenet, at dyr smaker vondt,
> er ellers svært vanlig i dyreverdenen så hvorfor ikke hos karpefiskene
> også.
Ahh, dette visste jeg ikke. Trodde rett og slett ikke fisken hadde
smakssansen i noen særlig grad. Jeg har alltid lurt på hvorfor disse
vannløperne(?) får "løpe" i fred for ørreten. Kanskje det har noe med
smaken å gjøre?
> Dersom du har lyst til å gjøre et litt småperverst forsøk kan du, som jeg
> har forsøkt, ta en litt hud fra fremre del av kroppen på karpefisk, mose det
> i en morter sammen med litt vann og helle det opp i et akvarium med
> fortrinnsvis levende artsfrender av de uheldige flådde. Panikken overstiger
> den beste "Halloween 3" stemning.
> Stygt, men gøy!
Hehe, da må jeg ut å fange mort... :-)
Vi høres
Marius Hildebrandt
http://home.sol.no/~mhildebr/
Øyvind Fjeldseth
> Ahh, dette visste jeg ikke. Trodde rett og slett ikke fisken hadde
> smakssansen i noen særlig grad. Jeg har alltid lurt på hvorfor disse
> vannløperne(?) får "løpe" i fred for ørreten. Kanskje det har noe med
> smaken å gjøre?
>
Vannløpere er et godt eksempel på et insekt som svært få andre dyr spiser.
Fra tid til annen blir de tatt av fisk , men som oftest spyttes de raskt ut
igjen (på lik linje med mine fluer).
Selv om den hovedsaklig er mindre utviklet enn luktesansen er det vist at
fisk har brukbar smaksssans. Best hos en del mallefisker (de lever jo ofte i
svært grumsete vann som sikkert har mange forvirrende lukter også) og bare
så der hos f.eks regnbueørret. Smakssansen til fisk oppfatter først og
fremst ulike aminosyrer, og det er forskjeller mellom de ulike artene mht
hvilke aminosyrer de oppfatter. Mallene oppfatter et stort spekter av dem,
mens ørreten oppfatter et langt mindre spekter. Dette betyr ikke at ørretten
oppfatter de den oppfatter på en dårlig måte, den oppfatter ganske enkelt et
noe enklere smaksbilde enn mallene.Det blir vel omtrent som om vi skulle
mistet evnen til å smake f.eks. salt, men beholdt de andre
smaksopplevelsene.
tight lines
ØF