Overproduksjon av hunkjønn.
Terje Henriksen
overproduksjon av hunkjønn uten at man har kunnet forklare hvorfor.
Jeg tror at det kan skyldes at åndsparasitter, dvs. satanister, stjeler,
invaderer og dreper mest hunkjønn innen artene. Dersom disse så skal
gjenfødes, vil det automatisk bli en overproduksjon av hunkjønn for
øyeblikket, men totalt vil ikke hunkjønnsbestanden overstige
hankjønnsbestandene noe særlig utover 50/50, tror jeg.
--
Terje Henriksen
Kirkenes
69:41:41N 30:00:28E
Dag Korsnes
Det skjer av og til i dyreverdenen. Hos rådyr kan det etter en hard
vinter med høy dødelighet bli født 70% hunnkalver.
Terje Henriksen
"Dag Korsnes" <dkor...@start.no> skrev i melding
news:470D483...@start.no...
Vet man om det var hunndyrene som det var høyest dødelighet blant?
Dag Korsnes
>>>
>> Det skjer av og til i dyreverdenen. Hos rådyr kan det etter en hard vinter med
>> høy dødelighet bli født 70% hunnkalver.
>
> Vet man om det var hunndyrene som det var høyest dødelighet blant?
>
En rådyrhunn som er sterkt svekket og avmagret etter en hard vil vinter
ofte spontanabortere. Av en eller flere grunner skjer det oftest hvis
hun bærer en hunn-kalv. Etter en hard vinter kan rådyrbestanden være
redusert til en brøkdel (!) av det den var. Neste vår, for fortest mulig
å få bestanden opp igjen, er det en fordel med flest hunndyr. Det betyr
flere kalver neste år. Akkurat som hos mennesker klarer nok undertallet
av hanner å bedekke hunnene (pluss å sloss om dem), så hver av dem er
sikret avkom neste vår.
Av voksne dyr dør det også en del i løpet av en streng vinter. Mange
hanner var flotte og tøffe om høsten. Men de ville for mye eller var
ikke så unge og utholdene som de trodde. I parringstida brukte de for
lite tid til å spise seg feite. De ville vise seg fram og samle flest
mulig hunner (rågeiter).
Det er vel rådyr i Sør-Varanger? Jeg har sett dem i Tana og utenfor
Vadsø. Jeg tror de trenger å mates om vinteren, mye mer enn de late
byduene dine!
Selv i Sør-Norge mates rådyr. Høy er ikke mat for dem. Kalde vinterdager
kan de finnes døde med vomma full av høy; sultet ihjel. Høy er for mye
tungt fordøyelig fiber. Gi dem epler og kålrot. Da får de nok sukker og
energi. Uten vinterforing ville det ikke vært rådyr i Finnmark.
Byduer fra kysten av Finnmark er trekkfugler og spanderer på seg en lang
vinterferie i Syden (hvor jeg bor). Hvis du mater dem, oppforderer du
dem til å bli vinteren over.
Terje Henriksen
>
>>>>
>>> Det skjer av og til i dyreverdenen. Hos rådyr kan det etter en hard vinter
>>> med høy dødelighet bli født 70% hunnkalver.
>>
>> Vet man om det var hunndyrene som det var høyest dødelighet blant?
>>
>
> En rådyrhunn som er sterkt svekket og avmagret etter en hard vil vinter ofte
> spontanabortere. Av en eller flere grunner skjer det oftest hvis hun bærer en
> hunn-kalv. Etter en hard vinter kan rådyrbestanden være redusert til en
> brøkdel (!) av det den var. Neste vår, for fortest mulig å få bestanden opp
> igjen, er det en fordel med flest hunndyr. Det betyr flere kalver neste år.
> Akkurat som hos mennesker klarer nok undertallet av hanner å bedekke hunnene
> (pluss å sloss om dem), så hver av dem er sikret avkom neste vår.
> Av voksne dyr dør det også en del i løpet av en streng vinter. Mange hanner
> var flotte og tøffe om høsten. Men de ville for mye eller var ikke så unge og
> utholdene som de trodde. I parringstida brukte de for lite tid til å spise seg
> feite. De ville vise seg fram og samle flest mulig hunner (rågeiter).
> Det er vel rådyr i Sør-Varanger? Jeg har sett dem i Tana og utenfor Vadsø. Jeg
> tror de trenger å mates om vinteren, mye mer enn de late byduene dine!
Jeg har ikke sett eller hørt om rådyr her.
> Selv i Sør-Norge mates rådyr. Høy er ikke mat for dem. Kalde vinterdager kan
> de finnes døde med vomma full av høy; sultet ihjel. Høy er for mye tungt
> fordøyelig fiber. Gi dem epler og kålrot. Da får de nok sukker og energi. Uten
> vinterforing ville det ikke vært rådyr i Finnmark.
> Byduer fra kysten av Finnmark er trekkfugler og spanderer på seg en lang
> vinterferie i Syden (hvor jeg bor). Hvis du mater dem, oppforderer du dem til
> å bli vinteren over.
Det er nok flere grunner til at de blir. Mange drar imidlertid til andre steder
om vinteren likevel. Det merker jeg på foringa; ca. 5 kg solsikkefrø om dagen om
sommeren og ca. 3,75 kg om vinteren, inkludert for de ca. 50 duene som stort
sett holder seg inne hos meg hele tiden.