Ally - Kano
Knut
Tenker å kjøpe meg en Ally kano....
Noen som har erfaring med denne typen?
Knut
Oddvar Olsen
den. Den tåler utrolig mye.
Ellers så er jo dette kanoen Lars Monsen gir gode karakterer. (Han har vel
fått testet den litt hardere enn de fleste av oss andre vil gjøre.. :o)
"Knut" <rednin...@hotmail.com> wrote in message
news:6355e.4761$4c.6...@juliett.dax.net...
Tor Arne Hegna
> Jeg har brukt Ally kano noen ganger, og har bare positive erfaringer med
> den. Den tåler utrolig mye.
>
Men det finnes flere modeller av den, 2 hovedtyper og 3 størrelser av
hver mener jeg å huske. Noen anbefalinger?
--
Tor Arne Hegna
Roy-A. Lyså
Knut wrote:
Du kommer ikke til å angre på at du anskaffet deg en Ally kano. Dens
fortrinn er lav vekt og svært lettvint vedlikehold/reparasjon, som betyr
enormt mye dersom du skal på lengre turer inn i villmarka.
P.g.a de materialer den er laget av og dens konstruksjon er det visse
enkle regler du må følge for å få full glede av den. Nedenfor er min
erfaring beskrevet til en nybegynner. Dermed kan du gjøre deg din egen
vurdering.
Lekkasjer er lette og raske å fikse, og noe du gjør på stedet i løpet av
en times tid, eller kortere når været er bra. Ta alltid med lappesaker,
selv om det kanskje går år mellom hver gang du trenger å lappe noe.
Siden kanoen er lett, sammenleggbar og kan puttes i en sekk, får du den
enkelt med på både store og (kanskje viktigst) små fly.
P.g.a den beskjedne vekten er kanoen lett å bære over landestykker når
du skal veksle vassdrag. Så fremt det er noenlunde vindstille kan du
bære den alene over hodet i montert form 1-2 km uten større vansker,
lengre dersom dere er to. Er stykket lengre er det mest tidsbesparende
samt minst slitsomme å bære den i demontert form i kanosekken.
Montering av kanoen gjør du på ca 15 min når dere er to og når du har
fått monteringskunsten inn i fingrene. Er du alene tar monteringen
dobbelt så lang tid da monteringen blir betraktelig mer plundrete..
Men lav vekt gjør den også sensitiv ovenfor vind da den ikke stikker
dypt i vannet. og padler du alene kan den bli umulig å manøvrere når
vinden nærmer seg frisk bris/kuling. I fralandsvind vil du da ikke klare
å padle mot land. Får du kraftig medvind går det fort unna og du vil
oppleve at det nesten fosser hvitt bak stavnen.
Skal du på lengre ekspedisjon, kanskje mer enn 2 uker må dere være to,
og dere får fint plass til dere selv + 2 ryggsekker. På kortere turer
går det også med tre personer + 3 ryggsekker, men da i de to største
modellene 711 og især 811 som er de beste allroundmodellene og som
brukes på ekspedisjoner. Er antallet ryggsekker mindre enn antall
personer kan den ryggsekkfrie personen bære kanoen over landstykket i
demontert form i kanosekken 812M (med skulderremmer), hvilket totalt
utgjør litt over 20 kg. Fordelen med dette er at dere da slipper å bære
bagasje og kano i to omganger; d.v.s landestykket må krysses 3 ganger
istedet for 1; fram-tilbake-fram.
Legg ikke ut på langtur med masse oppakning uten å ha øvepadlet 2-3
timer på forhånd med like nedlesset kano som du regner med å ha på
turen.
Etter at kanoen er blitt brukt en del blir de sorte uslitelige
nylonklipsene som spantene festes i mer slakke og romme, hvilket gjør at
monteringen går raskere. Men dette kan være ufordelaktig dersom du skal
ned stryk hvor kanoen vil få en og annen smell eller dult, da kan en
sjelden gang spantene løsne fra klipset. At et spant løsner gjør
ingenting, så fremt ikke flere løsner. Løsningen i stryk er da å feste
klipsene ekstra godt sammen med strips/bunteband.
I stryk vil kanoens skrog i kraft av sin fleksibilitet gi etter og krype
over steiner du støter på, i motsetning til kanoer av stivt materiale
som får sprekker eller i verste fall hull i skroget.
Unngå å padle kanoen opp i grus og stein på land, da dette over lengre
tid vil skape slitasje på den ekstra ytterduken på undersiden, og da
særlig på baugen. Prøv istedet å legge pent inntil en større stein eller
liknende, skritt ut og løft kanoen i land.
Padler du alene bør du bruke en kajakkåre. Dette krever ingen teknikk
eller øvelse. Det går også med en kanoåre, men framdriften blir
langsommere. Alenepadling med kanoåre krever mer teknikk og oftere skift
av padleside med stadig heving av dryppende padleåre, med det resultat
at du blir søkkvåt på buksa. Bruk vanntett bukse ved alenepadling.
Utstyr du bør ha i tillegg til kanoen er som sagt lappesaker og kanosekk
med skulderremmer, avhengig av hva du skal bruke kanoen til. En lett
kanotralle er også svært god å ha dersom kanoen må fraktes for hånd
langs vei. Da kan kanoen med tralle brukes som trillebår for ryggsekkene
og du sparer ryggen.
Det andre tilleggsutstyret til Allyen er i grunnen unødvendig og bidrar
mer til ekstra vekt enn til nytte.
royal
Knut
"Roy-A. Lyså" <ro...@fjerndettefarmasi.fjerndetteuit.no> skrev i melding
news:42555012...@fjerndettefarmasi.fjerndetteuit.no...
Det som vi diskuterer nå er hvilken modell vi skal gå for....611 eller 515
modellen. Det kan se ut som 15 modellene har mindre "spring"...er smalere og
lettere.....derfor enklere å håntere alene....
Hva mener du om dette?
Knut
Knut
Knut
"Knut" <rednin...@hotmail.com> skrev i melding
news:6355e.4761$4c.6...@juliett.dax.net...
Roy-A. Lyså
Knut wrote:
>
>
> Det som vi diskuterer nå er hvilken modell vi skal gå for....611 eller 515
> modellen. Det kan se ut som 15 modellene har mindre "spring"...er smalere og
> lettere.....derfor enklere å håntere alene....
>
> Hva mener du om dette?
>
> Knut
Dette er riktig. Den minste av X15-modellene er et halvt kilo lettere enn den
minste av X11-modellene, hvilket tilsvarer vekten til en flaske cola, utgjør 3%
vektforskjell mellom kanoene, og betyr dermed ikke så mye. Mye viktigere er det
at du får større volum pr vekt med X11-modellene, da X11 modellene er bredere.
Vær forberedt på at du etter en stund med padling i den minste modellen,
uansett hva du velger, kanskje begynner å ønske deg større kano dersom du tar
med deg en turkamerat med oppakning.
Sitatene under er hentet fra Bergans.no:
"Rett kjøllinje uten spring gir stor retningsstabilitet, men kanoen blir
tilsvarende treg å manøvrere/svinge". Dette beskriver en kano beregnet for
padling på innsjøer hvor du stort sett padler lange rette strekk og ikke
trenger å manøvrere hele tiden.
"Et skrog med ekstremt stort spring vil være meget lett å svinge. Men samtidig
blir den vanskeligere å padle rett frem". Dette beskriver en kano beregnet for
padling i svingete elver med strykk og hindringer hvor du må manøvrere hele
tiden. Og selv om det høres rart ut så kan denne typen være vanskelig å padle
rett frem (avhengig av nedlasting).
Du må med andre ord bestemme deg for hvor du kommer til å padle, i innsjøer
eller ned elver. Da velger du henholdsvis X15 eller X11 modellen.
Sitatene er nok overdrevet; med øvelse kommer du ikke til å få problemer med
manøvreringen i noen av kanoene. Padling i innsjø med X11 modellen går greit
(på tross av relativt stort spring) med kajakkåre.
Men det du kommer til å plundre litt alene med dessverre, er enkelte trinn i
monteringen.
royal
Knut
Knut
"Roy-A. Lyså" <ro...@fjerndettefarmasi.fjerndetteuit.no> skrev i melding
news:425A2EC3...@fjerndettefarmasi.fjerndetteuit.no...
Roy-A. Lyså
Knut wrote:
> Hva er forskjell på et vanlig sete og et trapper sete.
>
Med det sammenleggbare trappersetet har du også muligheten til å sitte
på knærne å padle. Ulempen med trappersetet er at det er festet i
tverrspantet og dermed ikke er flyttbart til andre steder i kanoen siden
tverrspantet har en urokkelig fast plass. Flyttbare seter er en fordel
når bagasjen er såpass stor at den krever sin spesifikke plass ombord.
Sjøl har jeg så og si aldri behov for å sitte på knærne, selv ikke når
jeg fomler lenge med fiskeutstyr, og blir i tillegg rask sliten av denne
stillingen (og våt på bukseknærne av vann som er havnet på bunnmatta).
Anbefaler derfor ikke trappersete.
royal
Audun Nag
setet i min kano er løst, er det svært liten mulighet til å regulere
plasseringen. Det er derfor nærmest umulig å bruke de mer effektive
bent-shaft årene. Avstanden til ripa er for stor. Kanskje løsningen er å
lage en ny brakett til setet slik at reguleringsmulighetene blir større.
Jan Kristian Jensen
>
> Knut wrote:
>
>
>>Hva er forskjell på et vanlig sete og et trapper sete.
>>
>
>
> Med det sammenleggbare trappersetet har du også muligheten til å sitte
> på knærne å padle.
Ingen problem å sitte på knærne med "vanlig" sete. De første gangene er
det kanskje litt plundrete å få lurt hælene inn under rompa, men det går
greit.
Ulempen med trappersetet er at det er festet i
> tverrspantet og dermed ikke er flyttbart til andre steder i kanoen siden
> tverrspantet har en urokkelig fast plass. Flyttbare seter er en fordel
> når bagasjen er såpass stor at den krever sin spesifikke plass ombord.
Enig!
I tillegg vil jeg gjerne ha setene litt nærmere "endene" på kanoen fordi det
a) det gir kortere vei til esingen, og vi kan dermed føre padleåra mer
loddrett ned i vannet,
b) gir meg bedre styring fordi jeg havner lengre fra senterpunktet
(lenger bak).
Dette avhenger av at man har litt last i båten: Uten last buler i hvert
fall min kano (15.5 fot) opp på midten. Setene er veldig enkle å flytte,
så man finner lett et greit kompromiss.
> Sjøl har jeg så og si aldri behov for å sitte på knærne, selv ikke når
> jeg fomler lenge med fiskeutstyr, og blir i tillegg rask sliten av denne
> stillingen (og våt på bukseknærne av vann som er havnet på bunnmatta).
> Anbefaler derfor ikke trappersete.
>
>
> royal
Utenom stryk har jeg absolutt ingen trang til å sitte på knærne, av
årsaker nevnt over. I stryk er derimot "trapper"-stillingen suveren:
Lavere tyngdepunkt, bedre kraftoverføring, bedre ergonomi (=mer kraft i
åretakene), mye bedre føling med båtens bevegelser, suveren balanse.
Stryk gir gjerne litt fart og spenning, og da merker man ikke ulempene
ved denne stillingen så godt...
MVH Jan Kr.