varmepumpe (?) til radiatorer
Knut Skrindo
løsninger er best? Viktige hensyn er vel miljø, støy og pris, kanskje i
en annen rekkefølge.
Hva slags størrelse på kostnadene betyr en energibrønn og en varmepumpe
vannvann? Hvilke opplysninger trenger jeg for å regne på økonomien i
dette?
--
Knut Skrindo
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
Du kan regne med 110-170k, avhengig av størrelse på varmepumpe, dybde
på brønn og om du gjør montering selv eller setter det bort.
Jeg havnet på 115k for en 200m dyp brønn og 9kW IVT Greenline HT
pumpe, men gjorde da alt selv utenom brønnboring. Div. tilbud lå på
150-160k. Besparelsen er 13-14k i året med dagens oljepris.
Fyren måtte uansett byttes snart, så merprisen i forhold til en ren
elektrisk kjele var vel ca. 80-85k tenker jeg. Dermed sparer jeg
penger etter 6-7 år.
Hvilken makstemperatur kjører du ut på radiatorene når det er som
kaldest ? Er det over 50-55 grader kan det hende du bør bytte noen av
de til større varianter.
Hvor mye olje bruker du i året ?
Knut Skrindo
Jens Kr. Kirkebø <j...@scm.no> wrote:
> On Wed, 03 Oct 2007 20:20:59 +0200, Knut Skrindo <knu...@math.uio.no>
> wrote:
>
> >Har i dag oljefyr og radiatorer. Vurderer å bytte varmekilde. Hvilke
> >løsninger er best? Viktige hensyn er vel miljø, støy og pris, kanskje i
> >en annen rekkefølge.
> >
> >Hva slags størrelse på kostnadene betyr en energibrønn og en varmepumpe
> >vannvann? Hvilke opplysninger trenger jeg for å regne på økonomien i
> >dette?
>
> Du kan regne med 110-170k, avhengig av størrelse på varmepumpe, dybde
> på brønn og om du gjør montering selv eller setter det bort.
>
> Jeg havnet på 115k for en 200m dyp brønn og 9kW IVT Greenline HT
> pumpe, men gjorde da alt selv utenom brønnboring. Div. tilbud lå på
> 150-160k.
Takk!
> Besparelsen er 13-14k i året med dagens oljepris.
Oj. Hva var da oljeforbruket tidligere?
> Fyren måtte uansett byttes snart, så merprisen i forhold til en ren
> elektrisk kjele var vel ca. 80-85k tenker jeg. Dermed sparer jeg
> penger etter 6-7 år.
>
> Hvilken makstemperatur kjører du ut på radiatorene når det er som
> kaldest ?
Stort sett ligger turvannet på mellom 30 og 40 grader. På det kaldeste
ifjor tror jeg at jeg var på mellom 50 og 60 en gang.
> Er det over 50-55 grader kan det hende du bør bytte noen av
> de til større varianter.
Bytta alle radiatorene ifjor og tok litt godt i de fleste steder. Bomma
på dimensjoneringa på badet, så der er det kanskje akutelt, ja.
> Hvor mye olje bruker du i året ?
Vanskelig å si, men kanskje ca. 1000 liter. Tanken er på 3000 liter og
har nå holdt i to sesonger fra forrige fylling. Nå viser måleren litt
under halv tank, men jeg tviler på om måleren er til å stole på. (Tanken
har aldri vært inspisert siden 50-tallet.)
--
Knut Skrindo
jon-gunnnar
"Knut Skrindo" <knu...@math.uio.no> skrev i melding
news:knutskr-64AAFB...@news.broadpark.no...
Varmepumper liker å varme vann til relativt lav temperatur, så for at dette
skal bli suksess er det lurt med godt dimmensjonerte radiatorer (slik at man
kan sirkulere mye vann med lav temperatur, ikke lite vann med høy
temperatur)
--
jon-gunnnar pettersen
Per W.
Luft til vann, og da helst med CO2. Hvis du ikke velger CO2 så må man ha
tillegsvarme som varmer opp de siste gradene til bla. tappevann.
/Per W.
Knut Skrindo
Hmm, interessant. Kan du utdype noe? En idé om hva investeringskostnaden
er? Energiforbruk i forhold til vannvann-pumpe? Støynivå på utevifta?
Hvor langt unna fyrrommet kan/bør vifta plasseres?
--
Knut Skrindo
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Besparelsen er 13-14k i året med dagens oljepris.
>
>Oj. Hva var da oljeforbruket tidligere?
2300-3000 liter, avhengig av hvor kald vinteren var. Typisk 2500
liter.
>> Hvor mye olje bruker du i året ?
>
>Vanskelig å si, men kanskje ca. 1000 liter. Tanken er på 3000 liter og
>har nå holdt i to sesonger fra forrige fylling. Nå viser måleren litt
>under halv tank, men jeg tviler på om måleren er til å stole på. (Tanken
>har aldri vært inspisert siden 50-tallet.)
Med kun 1000 liter i året blir det vanskelig å få økonomi i en
vann/vann varmepumpe. Kanskje du kan komme ned mot 100k for en 6kW
pumpe med 120m brønn men besparelsen vil neppe bli over 5-6000 pr. år.
Må oljefyren uansett byttes blir selvfølgelig regnestykket et annet,
merprisen for varmepumpe i forhold til ren strømkjele (glem ny
oljefyr, det er galskap) er kanskje 70-75k så da blir den nedbetalt
før den er utgått på dato ihvertfall.
Jens Kr. Kirkebø
>> Har i dag oljefyr og radiatorer. Vurderer å bytte varmekilde. Hvilke
>> løsninger er best? Viktige hensyn er vel miljø, støy og pris, kanskje i
>> en annen rekkefølge.
>>
>> Hva slags størrelse på kostnadene betyr en energibrønn og en varmepumpe
>> vannvann? Hvilke opplysninger trenger jeg for å regne på økonomien i
>> dette?
>
>Luft til vann, og da helst med CO2. Hvis du ikke velger CO2 så må man ha
>tillegsvarme som varmer opp de siste gradene til bla. tappevann.
Enig, luft/vann er nok det mest økonomiske med såpass lavt forbruk.
Dog tror jeg du tar feil ang. CO2, IVT Optima m/R407 klarer opptil 65
grader på ut-vann ved utetemp -5, ved -15 klarer den fortsatt 55
grader. Jeg har varmtvannet mitt på 50 grader, det holder lenge.
Tore Wik
-og OSO klarer 70 grader med to-trinns varmepumpe.
--
mvh
Tore Wik
Audun Torsdalen
wrote:
>Har i dag oljefyr og radiatorer. Vurderer å bytte varmekilde. Hvilke
>løsninger er best? Viktige hensyn er vel miljø, støy og pris, kanskje i
>en annen rekkefølge.
>
Jeg har nettopp byttet ut oljefyr med luft-vann varmepumpe. Valget falt
på Toshiba KW-smart.
Det første du må finne ut er om radiatoranlegget ditt egner seg for
varmepumpe. Man må enten ha lavtemperatur radiatorer, eller et så
gammelt anlegg at det er overdimmensjonert (før ca 1970). Mitt er fra
1968. Utover på 70-tallet ble som regel anleggene snaut dimmensjonert,
noe som krever høy turvanntemp (gjerne mer enn 70 grader). Varmepumper
leverer stort sett ikke mer enn 55 grader. Og virkningsgraden blir
dårligere jo høyere temperatur de må levere. I fjor vinter logget jeg
temperaturen med et steketermometer festet til turvannsrøret, og hos meg
var temperaturen stort settt aldri over 40 grader.
Skal man begynne å bytte radiatorer blir det fort dyrt.
>Hva slags størrelse på kostnadene betyr en energibrønn og en varmepumpe
>vannvann? Hvilke opplysninger trenger jeg for å regne på økonomien i
>dette?
Jeg kom til at vann-vann neppe ville lønne seg for meg. Bor man i et
område som ikke har altfor strenge vintre så er sannsynligvis luft-vann
et bedre alternativ. Man slipper også å få fylt opp tomta si med
boreslam fra boringen av energibrønnen.
Dette er punkter jeg mener er viktige ved luft-vann varmepumpe:
Det kreves tilleggsvarme for de kaldeste dagene. Normalt er dette en
el-kassett. Men hvis man har oljefyr i dag så er det ikke sikkert at
el-anlegget er dimmensjonert for belastingen til en el-kassett. Det kan
bety en betydlig kostnad hvis man må oppgradere sikringskap, og bytte
stigeledning. Jeg har inntrykk av at vann-vann-anlegg også krever
tilleggsvarme.
Kjølemedium: Jeg mener at det er viktig at anlegget har R410a, da dette
er effektivt ved langt lavere utetemp enn R407c. Det eskluderer en god
del luft-vann anlegg. Pumpa bør også være inverterstyrt.
Enkelte anlegg har ingen innedel, men alt samlet i en utedel. Det betyr
at man må dra radiatorvannet ut av huset til utedelen. Ved strømstans
gir dette risiko for at rør fryser. Jeg valgte å styre unna.
Å bygge om et gammelt oljefyrt anlegg betyr fort en del mer
rørleggerarbeid enn en ren nyinstallasjon. Kostnaden ved dette kommer i
tillegg til prisen som står på glanset papir.
Rørleggerarbeidet var det jeg opplevde som vanskeligst å få et skikkelig
anbud på. Sjekk også om rørleggeren bruker kobberrør, eller etterlater
seg et rottereir av plastslanger.
Studer all tilgjenglig dokumentasjon om anlegget du ønsker å kjøpe. Ikke
alle forhold er like rosenrøde som de fremstår i de flotte brosjyrene.
Totalkostnaden hos meg kom på 90 kkr. Medregnet ny varmtvannstank og
bytte av radiatorventiler til nye med termostat. Kostnaden ved
oppgradering av sikringsskap er ikke tatt med. Jeg fjernet selv den
gamle oljefyren
Hos meg var oljefyren uansett moden for utskiftning. Kostnaden ved å
bytte til ny oljefyr hadde fort blitt 30-50 kkr. Og jeg har fått 10 kkr
i tilskudd fra enova. Merkostnaden til varmepumpe blir derfor
overkommelig. Hadde jeg hatt en relativt ny oljefyr er jeg usikker på
lønnsomheten i dette.
Oljeforbruket mitt lå på ca 17-1800 liter i året.
--
Audun Torsdalen
au...@dod.no
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Enig, luft/vann er nok det mest økonomiske med såpass lavt forbruk.
>> Dog tror jeg du tar feil ang. CO2, IVT Optima m/R407 klarer opptil 65
>> grader på ut-vann ved utetemp -5, ved -15 klarer den fortsatt 55
>> grader. Jeg har varmtvannet mitt på 50 grader, det holder lenge.
>
>-og OSO klarer 70 grader med to-trinns varmepumpe.
Men hva er poenget ? Varmere vann enn 50 grader trenger man jo ikke,
bortsett fra legionellavarming annenhver uke til 65 grader. Det går
ikke mye strøm til det, selv om varmeelementene brukes litt.
Tore Wik
>> -og OSO klarer 70 grader med to-trinns varmepumpe.
>
> Men hva er poenget ? Varmere vann enn 50 grader trenger man jo ikke,
> bortsett fra legionellavarming annenhver uke til 65 grader. Det går
> ikke mye strøm til det, selv om varmeelementene brukes litt.
Du får mer varmvann utav samme volum, ellers ser jeg ikke noen fordel.
--
mvh
Tore Wik
Knut Skrindo
Audun Torsdalen <au...@dod.no> wrote:
> On Wed, 03 Oct 2007 20:20:59 +0200, Knut Skrindo <knu...@math.uio.no>
> wrote:
>
> >Har i dag oljefyr og radiatorer. Vurderer å bytte varmekilde. Hvilke
> >løsninger er best? Viktige hensyn er vel miljø, støy og pris, kanskje i
> >en annen rekkefølge.
> >
> Jeg har nettopp byttet ut oljefyr med luft-vann varmepumpe. Valget falt
> på Toshiba KW-smart.
>
> Det første du må finne ut er om radiatoranlegget ditt egner seg for
> varmepumpe. Man må enten ha lavtemperatur radiatorer, eller et så
> gammelt anlegg at det er overdimmensjonert (før ca 1970). Mitt er fra
> 1968. Utover på 70-tallet ble som regel anleggene snaut dimmensjonert,
> noe som krever høy turvanntemp (gjerne mer enn 70 grader). Varmepumper
> leverer stort sett ikke mer enn 55 grader. Og virkningsgraden blir
> dårligere jo høyere temperatur de må levere. I fjor vinter logget jeg
> temperaturen med et steketermometer festet til turvannsrøret, og hos meg
> var temperaturen stort settt aldri over 40 grader.
>
> Skal man begynne å bytte radiatorer blir det fort dyrt.
Jeg bytta radiatorer ifjor og beholdt den originale dimensjoneringa fra
1956, altså godt overdimensjonert, ja. Jeg ligger stort sett på mellom
30 og 40 grader på turvannet.
> >Hva slags størrelse på kostnadene betyr en energibrønn og en varmepumpe
> >vannvann? Hvilke opplysninger trenger jeg for å regne på økonomien i
> >dette?
>
> Jeg kom til at vann-vann neppe ville lønne seg for meg. Bor man i et
> område som ikke har altfor strenge vintre så er sannsynligvis luft-vann
> et bedre alternativ. Man slipper også å få fylt opp tomta si med
> boreslam fra boringen av energibrønnen.
Jeg bor i Oslo og da er jeg vel innafor det du kaller «ikke altfor
strenge vintre».
Bråker vifta/utedelen mye? Må den plasseres i umiddelbar nærhet av
fyrrommet? Tar den stor plass ute?
> Dette er punkter jeg mener er viktige ved luft-vann varmepumpe:
>
> Det kreves tilleggsvarme for de kaldeste dagene. Normalt er dette en
> el-kassett. Men hvis man har oljefyr i dag så er det ikke sikkert at
> el-anlegget er dimmensjonert for belastingen til en el-kassett. Det kan
> bety en betydlig kostnad hvis man må oppgradere sikringskap, og bytte
> stigeledning. Jeg har inntrykk av at vann-vann-anlegg også krever
> tilleggsvarme.
Hmm, godt poeng. Hva slags elkassett har du og hvor mye ekstra saft i
sikringsskapet trengte du? Jeg bygde om sikringsskapet ifjor. Jeg tror
det er nok strøm inn, men litt usikker. Skapet har i hvertfall fysisk
plass til nok ekstra kurser og annet. (To gamle NEBB D-skap med ny
innredning.)
> Kjølemedium: Jeg mener at det er viktig at anlegget har R410a, da dette
> er effektivt ved langt lavere utetemp enn R407c. Det eskluderer en god
> del luft-vann anlegg. Pumpa bør også være inverterstyrt.
>
> Enkelte anlegg har ingen innedel, men alt samlet i en utedel. Det betyr
> at man må dra radiatorvannet ut av huset til utedelen. Ved strømstans
> gir dette risiko for at rør fryser. Jeg valgte å styre unna.
>
> Å bygge om et gammelt oljefyrt anlegg betyr fort en del mer
> rørleggerarbeid enn en ren nyinstallasjon. Kostnaden ved dette kommer i
> tillegg til prisen som står på glanset papir.
>
>
> Rørleggerarbeidet var det jeg opplevde som vanskeligst å få et skikkelig
> anbud på. Sjekk også om rørleggeren bruker kobberrør, eller etterlater
> seg et rottereir av plastslanger.
>
> Studer all tilgjenglig dokumentasjon om anlegget du ønsker å kjøpe. Ikke
> alle forhold er like rosenrøde som de fremstår i de flotte brosjyrene.
Takk.
> Totalkostnaden hos meg kom på 90 kkr. Medregnet ny varmtvannstank og
> bytte av radiatorventiler til nye med termostat. Kostnaden ved
> oppgradering av sikringsskap er ikke tatt med. Jeg fjernet selv den
> gamle oljefyren
Det høres ut som en vanskelig, slitsom og møkkete jobb. Men det må vel
til, ja.
> Hos meg var oljefyren uansett moden for utskiftning. Kostnaden ved å
> bytte til ny oljefyr hadde fort blitt 30-50 kkr.
Her er situasjonen at oljefyren er usedvanlig solid. Det er en en
industriovn fra 50-tallet, nedskalert til boligformål av en ingeniør i
Hydro. Han mener den holder i 50 år til.
Oljetanken, derimot, er jeg mer skeptisk til. Skal ha en kontroll om
noen dager og undersøker derfor alternativer til ny tank til 50 000 i
tilfelle den må skiftes.
> Og jeg har fått 10 kkr
> i tilskudd fra enova. Merkostnaden til varmepumpe blir derfor
> overkommelig. Hadde jeg hatt en relativt ny oljefyr er jeg usikker på
> lønnsomheten i dette.
>
> Oljeforbruket mitt lå på ca 17-1800 liter i året.
Tusen takk! :-)
--
Knut Skrindo
J. Hansen
Hva du enn gjør, tenk deg nøye igjennom og regn på det. Jeg har store
problemer med å se at det er økonomisk forsvalig å innvestere kanskje
150000,- i vann/vann varmepumpe. I alle fall i en normal enebolig.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Men hva er poenget ? Varmere vann enn 50 grader trenger man jo ikke,
>> bortsett fra legionellavarming annenhver uke til 65 grader. Det går
>> ikke mye strøm til det, selv om varmeelementene brukes litt.
>
>Du får mer varmvann utav samme volum, ellers ser jeg ikke noen fordel.
Kan være et poeng for små varmepumper elle rom man har badekar. For
meg, med 9kW pumpe som typisk gir 10kW og kun dusj, er det umulig å
bruke opp varmtvannet. Pumpa lager varmtvann fortere enn det går med.
Ved tapping synker temperaturen til 47 grader og pumpa starter.
Temperaturen synker litt til, til ca. 46 grader. Deretter begynner den
å stige sakte igjen.
Trenger man mer varmtvannskapasitet kan man kjøpe pumpe uten innebygd
tank og heller koble til en dobbeltmantlet 300-liters bereder eller
to.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>Her er situasjonen at oljefyren er usedvanlig solid. Det er en en
>industriovn fra 50-tallet, nedskalert til boligformål av en ingeniør i
>Hydro. Han mener den holder i 50 år til.
Så gammel oljefyr har derimot som regel ganske lav virkningsgrad. Kan
være helt nede på 60-tallet mens nye gjerne ligger på 85-90%. Spørs
hvor gammel brenneren er også.
>Oljetanken, derimot, er jeg mer skeptisk til. Skal ha en kontroll om
>noen dager og undersøker derfor alternativer til ny tank til 50 000 i
>tilfelle den må skiftes.
Hehe, det ville jeg _aldri_ satt igang med ihvertfall. Da heller en
ren el-kjele som du sikker får ferdig montert for under den prisen.
1000 liter olje og 70% virkningsgrad = 7000Kwh for kr. 6600,- elns,
dvs. neste 95 øre kilowattimen. På siste strømregning betalte jeg 49
øre i variable kostnader (inkl. nettleie). Snittet de to-tre siste
årene har vært omtrent 70 øre.
Knut Skrindo
Jens Kr. Kirkebø <j...@scm.no> wrote:
> On Thu, 04 Oct 2007 07:30:17 +0200, Knut Skrindo <knu...@math.uio.no>
> wrote:
>
> >Her er situasjonen at oljefyren er usedvanlig solid. Det er en en
> >industriovn fra 50-tallet, nedskalert til boligformål av en ingeniør i
> >Hydro. Han mener den holder i 50 år til.
>
> Så gammel oljefyr har derimot som regel ganske lav virkningsgrad. Kan
> være helt nede på 60-tallet mens nye gjerne ligger på 85-90%. Spørs
> hvor gammel brenneren er også.
Brenneren har nok vært skifta noen ganger, tror jeg. Veit ikke når.
> >Oljetanken, derimot, er jeg mer skeptisk til. Skal ha en kontroll om
> >noen dager og undersøker derfor alternativer til ny tank til 50 000 i
> >tilfelle den må skiftes.
>
> Hehe, det ville jeg _aldri_ satt igang med ihvertfall. Da heller en
> ren el-kjele som du sikker får ferdig montert for under den prisen.
Det er jo også et alternativ, ja. Vil helst ikke ha altfor stor kostnad
på dette nå, skulle gjerne venta noen få år før jeg bytter varmekilde.
La oss si jeg setter inn elkjele. Er det noe av arbeidet og utstyret som
ikke er bortkasta ved en eventuell seinere installasjon av en varmepume
(vann/vann eller luft/vann)? Litt for teit å hive flere titalls tusen
etter en elkjele nå og så ikke ha bruk for det om noen år.
> 1000 liter olje og 70% virkningsgrad = 7000Kwh for kr. 6600,- elns,
> dvs. neste 95 øre kilowattimen. På siste strømregning betalte jeg 49
> øre i variable kostnader (inkl. nettleie). Snittet de to-tre siste
> årene har vært omtrent 70 øre.
Interessant regnestykke.
--
Knut Skrindo
Martin Gundersen
> Men hva er poenget ? Varmere vann enn 50 grader trenger man jo ikke,
> bortsett fra legionellavarming annenhver uke til 65 grader. Det går
> ikke mye strøm til det, selv om varmeelementene brukes litt.
Har du automatisert denne av-legionella-behandlingen?
Vi har L/V-varmepumpe, men bruker alikevel i tillegg 19kw i døgnet på
varmtvann (5 personer + 1 i hybel). Termostaten sto på 80grader, har
nå satt den ned til 65 idag og er spent på besparelsen.
Martin
Knut Skrindo
Martin Gundersen <martin.g...@gmail.com> wrote:
Er dette en forskjell luft/vann i forhold til vann/vann? Altså: Klarer
jeg meg uten ekstra bereder med vann/vann-pumpe, mens jeg må kjøre med
en ekstra bereder hvis jeg har luft/vann? Her bor det 5 personer.
Foreløpig er tre av dem 5 år eller mindre, men alle andre enn meg er
jenter og bruker vel etter hvert minst sin andel av varmtvannet (puh!).
--
Knut Skrindo
Jens Kr. Kirkebø
<martin.g...@gmail.com> wrote:
>On 3 Okt, 23:47, Jens Kr. Kirkebø <j...@scm.no> wrote:
>> Men hva er poenget ? Varmere vann enn 50 grader trenger man jo ikke,
>> bortsett fra legionellavarming annenhver uke til 65 grader. Det går
>> ikke mye strøm til det, selv om varmeelementene brukes litt.
>
>Har du automatisert denne av-legionella-behandlingen?
Ja, den går helt automatisk. Kan stille inn intervallet selv.
>Vi har L/V-varmepumpe, men bruker alikevel i tillegg 19kw i døgnet på
>varmtvann (5 personer + 1 i hybel). Termostaten sto på 80grader, har
>nå satt den ned til 65 idag og er spent på besparelsen.
19kWh ? Uff. Vi bruker, på 2 voksne og 1 ungdom, ca. 3.5kWh i døgnet
til varmtvann med vann/vann varmepumpe.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>Er dette en forskjell luft/vann i forhold til vann/vann? Altså: Klarer
>jeg meg uten ekstra bereder med vann/vann-pumpe, mens jeg må kjøre med
>en ekstra bereder hvis jeg har luft/vann? Her bor det 5 personer.
>Foreløpig er tre av dem 5 år eller mindre, men alle andre enn meg er
>jenter og bruker vel etter hvert minst sin andel av varmtvannet (puh!).
Detr kommer an på effekten på varmepumpa, ikke om det er luft/vann
eller vann/vann, samt størrelsen på berederen. En 9kW pumpe holder
følge med en dusj og går da aldri tom, en 5kW gjør det neppe. Har du
badekar er du avhengig av litt størrelse på berederen da man minst må
ha en 17kW tror jeg for å holde følge med det.
J. Hansen
"Jens Kr. Kirkebø" <j...@scm.no> skrev i melding
news:i60cg350s89rcje92...@4ax.com...
> 19kWh ? Uff. Vi bruker, på 2 voksne og 1 ungdom, ca. 3.5kWh i døgnet
> til varmtvann med vann/vann varmepumpe.
Det er nøyaktig halvparten av det vi bruker med vanlig varmtvannsbereder
det. Vi er to voksne og to barn.
Per W.
Hvordan kan en 9kW holde følge med dusj men ikke badekar?
/Per W.
Jens Kr. Kirkebø
>> Detr kommer an på effekten på varmepumpa, ikke om det er luft/vann
>> eller vann/vann, samt størrelsen på berederen. En 9kW pumpe holder
>> følge med en dusj og går da aldri tom, en 5kW gjør det neppe. Har du
>> badekar er du avhengig av litt størrelse på berederen da man minst må
>> ha en 17kW tror jeg for å holde følge med det.
>
>Hvordan kan en 9kW holde følge med dusj men ikke badekar?
Fordi det tappes mange flere liter pr. minutt til badekar enn dusj.
Jeg har målt dusjen hjemme til 7 liter/min, badekar er fort det doble.
Klart, om man har en massasjedusj elns. som spyr ut enorme mengder
vann blir det sikkert problem for en 9kW å holde følge også.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> 19kWh ? Uff. Vi bruker, på 2 voksne og 1 ungdom, ca. 3.5kWh i døgnet
>> til varmtvann med vann/vann varmepumpe.
>
>Det er nøyaktig halvparten av det vi bruker med vanlig varmtvannsbereder
>det. Vi er to voksne og to barn.
Du kan regne med å bruke ca. en tredjedel med vann/vann varmepumpe, da
den ikke er like effektiv til varmtvannsproduksjon som til
varmeproduksjon pga. høyere temperatur. Så jeg vil tippe du da kunne
havnet på 2-2.5kWh i døgnet.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> 19kWh ? Uff. Vi bruker, på 2 voksne og 1 ungdom, ca. 3.5kWh i døgnet
>> til varmtvann med vann/vann varmepumpe.
>
>Det er nøyaktig halvparten av det vi bruker med vanlig varmtvannsbereder
>det. Vi er to voksne og to barn.
Glemte å skrive at vi også har oppvaskmaskinen koblet på varmtvann
siden varmepumpen lager varmtvann billigere enn oppvaskmaskinen. Det
går ca. 5 maskiner i uken her.
Trygve Lillefosse
<martin.g...@gmail.com> wrote:
Uten å ha noen erfaring med dette....
Dersom varmepumpen klarer å levere vann med 50 grader, skulle det vel
rekke med en ekstra termostat, innstilt på 65/70 grader og el.
varmeelement som er koblet på timer, slik at den øker temperaturen med
gitte intervaller.
--
SEE YA !!!
Trygve Lillefosse
AKA - Malawi, The Fisher King
Trygve Lillefosse
wrote:
>On Fri, 5 Oct 2007 11:38:40 +0200, "J. Hansen" <nosp...@offline.no>
Finnes det mange oppvaskmaskiner/vaskemaskiner hvor man kan koble til
kaldt/varmtvann?
Eller sender dere inn vann med en gitt varme, og lar maskinen varme
videre om nødvendig?
Jens Kr. Kirkebø
<ne...@lillefosse.NOSPAM.org> wrote:
>>Glemte å skrive at vi også har oppvaskmaskinen koblet på varmtvann
>>siden varmepumpen lager varmtvann billigere enn oppvaskmaskinen. Det
>>går ca. 5 maskiner i uken her.
>
>Finnes det mange oppvaskmaskiner/vaskemaskiner hvor man kan koble til
>kaldt/varmtvann?
Ikke begge deler tror jeg. Ikke for husholdninger ihvertfall.
>Eller sender dere inn vann med en gitt varme, og lar maskinen varme
>videre om nødvendig?
Ja, sender inn vann på 50 grader, maskinen varmer til 55 eller 65
avhengig av program.
Per W.
Og hvis du skal vaske noe som ikke tåler så høye temperaturer, kobler du da
om eller er det automatikk på oppvaskmaskinen som da kun tar inn kaldt vann?
/Per W.
Per W.
Synes sparedusj er noe dritt. Men mulig man må ha det for at man skal kunne
forsvare varmepumpa?
/Per W.
Per W.
"Trygve Lillefosse" <ne...@lillefosse.NOSPAM.org> skrev i melding
news:c7hcg3tgbek3ipg1h...@4ax.com...
Og gevinsten ved å varme opp vannet til 65/70 grader 1 gang i døgnet
istendenfor å la det holde 65/70 grader hele tiden er? Ganske lik null.
/Per W.
T. Knutsen
"J. Hansen" skrev i melding
> Hva du enn gjør, tenk deg nøye igjennom og regn på det. Jeg har store
> problemer med å se at det er økonomisk forsvalig å innvestere kanskje
> 150000,- i vann/vann varmepumpe. I alle fall i en normal enebolig.
Litt rart dette ang. enøk som reduserer forbruket alltid skal forsvares opp
med Økonomi.
Hva med bil, her er det ingen økonomi som forsvares enten bilen koster 300
000 eller over en million.
Synes selv at innvesteringer for å redusere energiforbruk er interessane.
Jo Stein
news:<fe6a19$j0n$1...@aioe.org>...
>> Dersom varmepumpen klarer å levere vann med 50 grader, skulle det vel
>> rekke med en ekstra termostat, innstilt på 65/70 grader og el.
>> varmeelement som er koblet på timer, slik at den øker temperaturen med
>> gitte intervaller.
>
>Og gevinsten ved å varme opp vannet til 65/70 grader 1 gang i døgnet
>istendenfor å la det holde 65/70 grader hele tiden er? Ganske lik null.
Gevinsten ved å varme opp vannet til 65/70 grader 1 gang i døgnet
er nok svært liten fordi faren fra legionella er svært liten.
Gevinsten ved å ha varmtvann som konstant holder 50 grader er
derimot stor. Den gevinsten kan ikke bli null, fordi høyere
temperatur gir større varmetap.
Legionella tar livet av gamle, feite folk som snart skal dø allikavel.
Varmtvann som holder 65/70 grader kan skade små barn.
--
jo
Varmepumpetesten
<http://home.no/howler/>
Martin Gundersen
> >Det er nøyaktig halvparten av det vi bruker med vanlig varmtvannsbereder
> >det. Vi er to voksne og to barn.
> Glemte å skrive at vi også har oppvaskmaskinen koblet på varmtvann
> siden varmepumpen lager varmtvann billigere enn oppvaskmaskinen. Det
> går ca. 5 maskiner i uken her.
Vi også. Tror den går hver dag. Full eller ei :-) Samme gjelder
hybelen, vet ikke hvor ofte den går.
Tipper ungene bader i snitt 5 dager i uka, ikke så høyt vann, men
badekaret er ganske stort.
Endringa fra 80->65 resulterte i dagsforbruk 19kwh->11kwh, men 2 dager
er litt kort måletid.
Varmepumpa er satt til å levere max 38 grader, jeg er usikker på om
det er lønnsomt å tyne den mer. Har dessverre ikke mulighet til å
sette måler på den (koblet rett i sikringsboksen)
Martin
Martin Gundersen
> >Finnes det mange oppvaskmaskiner/vaskemaskiner hvor man kan koble til
> >kaldt/varmtvann?
> Ikke begge deler tror jeg. Ikke for husholdninger ihvertfall.
Vi har 2 (inkl. hybel) Asko maskiner, begge de støtter dette.
Har vi noe som ikke tåler så varmt vann (ull f.eks) bruker vi
vaskemaskina ;-)
Martin
Martin Gundersen
> Og gevinsten ved å varme opp vannet til 65/70 grader 1 gang i døgnet
> istendenfor å la det holde 65/70 grader hele tiden er? Ganske lik null.
Det sto: "legionellavarming annenhver uke til 65 grader"
Vi har dobbeltmantlet(3*5kw + 3kw) varmtvannstank hvor kun elementet
på toppen er aktivt. Da sitter mest sannsynlig termostaten på toppen
også, og iom at varmtvann stiger holder neppe vannet i bunn 65
grader. Potensiell legionella fare?
Martin
J. Hansen
"Jo Stein" <jst...@broadpark.no> skrev i melding
news:fe70nd$ea$1...@news.datemas.de...
> On Fri, 5 Oct 2007 23:23:40 +0200,
> Gevinsten ved å ha varmtvann som konstant holder 50 grader er
> derimot stor. Den gevinsten kan ikke bli null, fordi høyere
> temperatur gir større varmetap.
Jepp, men det bør tilføyes at det varmetapet får man igjen i form av varme i
rommet i mange tilfeller. Desverre ikke hos meg, jeg har varmtvannsbereder i
en kald kjeller men har isolert den ekstra med isopor og fugeskum.
J. Hansen
"T. Knutsen" <knu...@block.no> skrev i melding
news:LPydnSHXpI_...@telenor.com...
> Litt rart dette ang. enøk som reduserer forbruket alltid skal forsvares
> opp med Økonomi.
> Hva med bil, her er det ingen økonomi som forsvares enten bilen koster 300
> 000 eller over en million.
Vel, det gjelder i alle fall ikke meg. Kan ikke få sagt hvor galskap jeg
synes det er å kjøpe en bil som koster deg 10000,- bare i verditap hver mnd.
Jo Stein
<martin.g...@gmail.com> wrote in
news:<1191651220.9...@50g2000hsm.googlegroups.com>...
>Vi har dobbeltmantlet(3*5kw + 3kw) varmtvannstank hvor kun elementet
>på toppen er aktivt. Da sitter mest sannsynlig termostaten på toppen
>også, og iom at varmtvann stiger holder neppe vannet i bunn 65
>grader. Potensiell legionella fare?
Det er stor forskjell på frykt og fare. Frykt oppstår inne i hodet på
folk og kan lett kureres med fakta. Fakta kan være store mengder
statistikk som viser at folk som dør av legionella er feite fyllesvin
som røyker, og dermed står på gravens rand.
I ditt tilfelle bør du sette en kjele med vann på komfyren og studere
hva som skjer når vannet blir varmet opp.
--
jo
"All science is either physics or stamp collecting.
-- Ernest Rutherford (1871 - 1937)
Jens Kr. Kirkebø
>
>> Klart, om man har en massasjedusj elns. som spyr ut enorme mengder
>> vann blir det sikkert problem for en 9kW å holde følge også.
>
>Synes sparedusj er noe dritt. Men mulig man må ha det for at man skal kunne
>forsvare varmepumpa?
Dusjohodet hjemme er gammelt, fra 1985 elns, så det er neppe et
"sparedusj"-hode. Men det gir godt trykk på vannet uten at det kommer
enorme mengder. Andre typer gir kanskje svært mye vann, men mye
dårligere trykk. Liker ikke slike...
Jens Kr. Kirkebø
>> Glemte å skrive at vi også har oppvaskmaskinen koblet på varmtvann
>> siden varmepumpen lager varmtvann billigere enn oppvaskmaskinen. Det
>> går ca. 5 maskiner i uken her.
>
>Og hvis du skal vaske noe som ikke tåler så høye temperaturer, kobler du da
>om eller er det automatikk på oppvaskmaskinen som da kun tar inn kaldt vann?
Vi vasker alltid på 65 grader. Skulle det være noe som ikke tåler det
så tar jeg det for hånd. Men det er ikke noe problem om man kjøper
kvalitetsting, f.eks alt av Tupperware tåler fint 65 grader.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Gevinsten ved å ha varmtvann som konstant holder 50 grader er
>> derimot stor. Den gevinsten kan ikke bli null, fordi høyere
>> temperatur gir større varmetap.
>
>Jepp, men det bør tilføyes at det varmetapet får man igjen i form av varme i
>rommet i mange tilfeller. Desverre ikke hos meg, jeg har varmtvannsbereder i
>en kald kjeller men har isolert den ekstra med isopor og fugeskum.
Varmegevinst får man uansett kun halve året. Og på sommeren kan det
føre til økt kjølebehov isteden.
J. Hansen
>>Jepp, men det bør tilføyes at det varmetapet får man igjen i form av varme
>>i
>>rommet i mange tilfeller. Desverre ikke hos meg, jeg har varmtvannsbereder
>>i
>>en kald kjeller men har isolert den ekstra med isopor og fugeskum.
>
> Varmegevinst får man uansett kun halve året. Og på sommeren kan det
> føre til økt kjølebehov isteden.
Selvsagt, men om jeg skulle valgt i dag hadde jeg heller plassert berederen
i boligen enn i kjelleren. Tror vel det ville vært mer lønnsomt selv om jeg
kanskje måtte kjørt AC'en litt mer sommerstid.
Trygve Lillefosse
Den er nok ikke alverdens, siden berederen holder ganske godt på
varmen. Men om det er en gang i uken, burde det gi merkbar effekt.
Tore Wik
>> Litt rart dette ang. enøk som reduserer forbruket alltid skal forsvares
>> opp med Økonomi.
>> Hva med bil, her er det ingen økonomi som forsvares enten bilen koster 300
>> 000 eller over en million.
>
> Vel, det gjelder i alle fall ikke meg. Kan ikke få sagt hvor galskap jeg
> synes det er å kjøpe en bil som koster deg 10000,- bare i verditap hver mnd.
So what? Har man råd og lyst så spiller det ingen rolle.
--
mvh
Tore Wik
Martin Gundersen
> >Vi har dobbeltmantlet(3*5kw + 3kw) varmtvannstank hvor kun elementet
> >på toppen er aktivt. Da sitter mest sannsynlig termostaten på toppen
> >også, og iom at varmtvann stiger holder neppe vannet i bunn 65
> >grader.
> hva som skjer når vannet blir varmet opp.
Det rant ut når jeg snudde kjele og komfyr på hode :-)
Tolker jeg deg riktig når jeg tror du mener at vannet sirkulerer og er
like varmt i hele tanken?
Jeg får ikke det til å stemme. Isåfall vil jo varmepumpa mi (ca.
40grader) kjøle ned vannet (termostat 65grader) istedet for å
"forvarme" det?
Martin
Jo Stein
<martin.g...@gmail.com> wrote in
news:<1191786672.7...@o80g2000hse.googlegroups.com>...
>> >Da sitter mest sannsynlig termostaten på toppen
>> >også, og iom at varmtvann stiger holder neppe vannet i bunn 65
>> >grader.
>> I ditt tilfelle bør du sette en kjele med vann på komfyren og studere
>> hva som skjer når vannet blir varmet opp.
>
>Det rant ut når jeg snudde kjele og komfyr på hode :-)
>
>Tolker jeg deg riktig når jeg tror du mener at vannet sirkulerer og er
>like varmt i hele tanken?
Jeg tror at det i en tank er jevn temperatur på grunn av at der er et
enormt antall molekyler som alle er i individuell bevegelse. Vi kan
regne ut hvor langt et molekyl vil vandre i løpet av et sekund ved 65
grader. Einstein ble i 1905 berømt ved å gjøre slik beregninger:
http://physicsworld.com/cws/article/print/21144
"In this paper, "On the movement of small particles suspended in
stationary liquids required by the molecular-kinetic theory of heat",
Einstein combined kinetic theory and classical hydrodynamics to derive
an equation that showed that the displacement of Brownian particles
varies as the square root of time (Ann. Phys., Lpz 17 549-560)."
Her er det bare å fortsette å lese:
http://physicsworld.com/cws/article/print/21146
"What Brown saw surprised him: the tiny grains, which were
suspended in water, appeared to be in constant motion, carrying out a
tireless and chaotic dance. This motion never appeared to slow or
stop."
Audun Torsdalen
wrote:
>In article <ufp7g3t495itn5e83...@4ax.com>,
> Audun Torsdalen <au...@dod.no> wrote:
>
>
>Bråker vifta/utedelen mye? Må den plasseres i umiddelbar nærhet av
>fyrrommet? Tar den stor plass ute?
På full belastning høres vifta, og utdel bør ikke plasseres ved soverom.
Lang avstand mellom utedel og innedel gir dårligere virkningsgrad.
Utseendemessig er det ikke forskjell på denne utedelen og en
luft/luft.utedel
Kort sagt, mye likt luft/luft.
>>
>> Det kreves tilleggsvarme for de kaldeste dagene. Normalt er dette en
>> el-kassett. Men hvis man har oljefyr i dag så er det ikke sikkert at
>> el-anlegget er dimmensjonert for belastingen til en el-kassett. Det kan
>> bety en betydlig kostnad hvis man må oppgradere sikringskap, og bytte
>> stigeledning. Jeg har inntrykk av at vann-vann-anlegg også krever
>> tilleggsvarme.
>
>Hmm, godt poeng. Hva slags elkassett har du og hvor mye ekstra saft i
>sikringsskapet trengte du? Jeg bygde om sikringsskapet ifjor. Jeg tror
>det er nok strøm inn, men litt usikker. Skapet har i hvertfall fysisk
>plass til nok ekstra kurser og annet. (To gamle NEBB D-skap med ny
>innredning.)
>
Jeg har denne el.kasetten, med 1x6KW kolbe:
http://ctc.waspx.net/template/product.asp?product_id=2702
Denne ble installert sammen med varmepumpa.
Sikringsskapet er dimmensjonert for 9 KW el.kasset med 3x25A sikring.
Hovediskringer er økt fra 3x35A til 3x 63A. En så stor økning var det
neppe bruk for, men siden jeg måtte ha ny stigeledning var det like
greit å gå for maksimal størrelse på hovedsikring.
Porselenet skulle uansett byttes ut med automatsikringer med separat
jordfeilbrytere (pga nytt bad).
>
>> Totalkostnaden hos meg kom på 90 kkr. Medregnet ny varmtvannstank og
>> bytte av radiatorventiler til nye med termostat. Kostnaden ved
>> oppgradering av sikringsskap er ikke tatt med. Jeg fjernet selv den
>> gamle oljefyren
>
>Det høres ut som en vanskelig, slitsom og møkkete jobb. Men det må vel
>til, ja.
Det gikk lettere enn jeg fryktet. Jeg brukte noen timer på å koble av
alle rør, ledninger og utstikkende deler. Så fikk jeg hjelp av en som
har god erfaring med å flytte på store, tunge ting til å få den ut. I
løpet av et par timer fikk vi vippet vi den opp på en jekketralle,
trillet den ut, og heiste den opp på hengeren med en kjettingtalje.
Heldigvis var det mulig å få den ut i ett stykke, slik at vi slapp å
skjære den opp på stedet.
Hvis man har god plass i fyrrommet så kan det være t alternativ å bare
la den gamle kjelen bli stående.
>
>> Hos meg var oljefyren uansett moden for utskiftning. Kostnaden ved å
>> bytte til ny oljefyr hadde fort blitt 30-50 kkr.
>
>Her er situasjonen at oljefyren er usedvanlig solid. Det er en en
>industriovn fra 50-tallet, nedskalert til boligformål av en ingeniør i
>Hydro. Han mener den holder i 50 år til.
>
Som andre har nevnt, virkningsgraden på gamle oljefyrer er ikke spesielt
imponerende. Særlig når det er lavt varemebehov, og brenneren går
sjelden, er det stort varmetap i brennkammeret.
En mulighet kan likevel være å beholde den gamle oljefyren som
tileggsvarme istedet for el, hvis tilstanden på den er god.
>Oljetanken, derimot, er jeg mer skeptisk til. Skal ha en kontroll om
>noen dager og undersøker derfor alternativer til ny tank til 50 000 i
>tilfelle den må skiftes.
Jeg har en 4000 l tank fra 2000 liggende. Den må bare graves opp først,
og hullet fylles igjen.
--
Audun Torsdalen
au...@dod.no
Knut Skrindo
Audun Torsdalen <au...@dod.no> wrote:
Takk for gode innspill.
> >Oljetanken, derimot, er jeg mer skeptisk til. Skal ha en kontroll om
> >noen dager og undersøker derfor alternativer til ny tank til 50 000 i
> >tilfelle den må skiftes.
>
> Jeg har en 4000 l tank fra 2000 liggende. Den må bare graves opp først,
> og hullet fylles igjen.
Hehe, kanskje jeg skal kjøpe den av deg. :-) (Nei, det blir vel mye
arbeid og en del utgifter det også.)
--
Knut Skrindo
Jo Stein
in news:<5mqii7F...@mid.individual.net>...
Nå går strømprisen i været og da kan det være lurt å kjøre varmepumpa
på nattesenking. Men dette fungerer best om man passer på å stille
klokka riktig. Varmepumpa har en lokal klokke som driver litt, og da
kan det passe bra å stille denne nøyaktig i forbindelse med
overgangene til/fra sommertid.
J. Hansen
> Nå går strømprisen i været og da kan det være lurt å kjøre varmepumpa
> på nattesenking. Men dette fungerer best om man passer på å stille
> klokka riktig. Varmepumpa har en lokal klokke som driver litt, og da
> kan det passe bra å stille denne nøyaktig i forbindelse med
> overgangene til/fra sommertid.
Enig med deg der. Det er også lurt å ha viftehastigheten på fullt når den
starter opp igjen slik at luften sirkulerer bedre og dermed varmer opp gulv,
møbler etc. raskere.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>Nå går strømprisen i været og da kan det være lurt å kjøre varmepumpa
>på nattesenking. Men dette fungerer best om man passer på å stille
>klokka riktig. Varmepumpa har en lokal klokke som driver litt, og da
>kan det passe bra å stille denne nøyaktig i forbindelse med
>overgangene til/fra sommertid.
Det lønner seg IKKE å bruke nattsenking på varmepumper. Problemet er
oppvarmingen igjen på morgenen. Da må pumpa jobbe ekstra hardt for å
få opp temperaturen inne, samtidig som det er den kaldeste tiden av
døgnet ute. Resultatet er dårlig virkningsgrad. Det er bedre å la den
jobbe jevnt og trutt hele døgnet.
Dette gjelder også vann/vann pumper. Skulle jeg prøve meg på
nattsenking på den kaldeste tiden av året med min 9kW IVT pumpe så
ville sannsynligvis tilskuddsvarmen gå inn langt oftere. Særlig siden
pumpa vil behøve å lage mye varmtvann på morgenen.
På panelovner er nettsenking helt ok da de har samme virkningsgrad
(100%) uansett ytre forhold. Det forutsetter dog at man har nok
installert effekt eller vedovn tilgjengelig når det er kaldt.
J. Hansen
> Det lønner seg IKKE å bruke nattsenking på varmepumper. Problemet er
> oppvarmingen igjen på morgenen. Da må pumpa jobbe ekstra hardt for å
> få opp temperaturen inne, samtidig som det er den kaldeste tiden av
> døgnet ute. Resultatet er dårlig virkningsgrad. Det er bedre å la den
> jobbe jevnt og trutt hele døgnet.
Mulig varmepumpen har dårligere virkningsgrad når den jobber hardt, det vet
lite noe om, men jeg vet en ting 100% sikkert, og det er at man bruker
mindre strøm når man har nattsenking.
Jeg har som nevnt flere ganger tidligere 2 varmepumper som jeg følger nøye
med på og har koblet til energimålere, og vær så snill å tro meg, det går
merkbart mindre strøm med nattsenking.
Nå snakker jeg om luft/luft varmepumpe, vann/vann vet jeg ingenting om
(foruten at jeg aldri ville tjent inn en slik).
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Det lønner seg IKKE å bruke nattsenking på varmepumper. Problemet er
>> oppvarmingen igjen på morgenen. Da må pumpa jobbe ekstra hardt for å
>> få opp temperaturen inne, samtidig som det er den kaldeste tiden av
>> døgnet ute. Resultatet er dårlig virkningsgrad. Det er bedre å la den
>> jobbe jevnt og trutt hele døgnet.
>
>Mulig varmepumpen har dårligere virkningsgrad når den jobber hardt, det vet
>lite noe om, men jeg vet en ting 100% sikkert, og det er at man bruker
>mindre strøm når man har nattsenking.
>
>Jeg har som nevnt flere ganger tidligere 2 varmepumper som jeg følger nøye
>med på og har koblet til energimålere, og vær så snill å tro meg, det går
>merkbart mindre strøm med nattsenking.
I enkelte tilfeller kan det nok være noe å spare, men for de aller
fleste blir det dyrere, sett over hele året. Det avhenger f.eks av om
du vil ha 18 grader eller 24 grader inne, hvordan uteklimaet er,
størrelse, type (effektivitet) og antall varmepumper, om man
aksepterer kaldere hus om morgenen, hvor godt huset er isolert osv.
Om du har flere og store varmepumper, god isolert hus, 20 grader inne,
mildt uteklima og aksepterer at det er et par grader kaldere om
morgenen så kan det sikkert være noe (men neppe særlig mye) å spare på
nattsenking.
Om du har færre og/eller mindre varmepumper, eldre hus som ikke er
optimalt isolert, 24 grader innetemperatur, kaldt uteklima og vil ha
det godt og varmt om morgenen blir nok regnestykket et annet.
Jo Stein
wrote in news:<gee6i355mc7i8v8de...@4ax.com>...
>Det lønner seg IKKE å bruke nattsenking på varmepumper. Problemet er
>oppvarmingen igjen på morgenen. Da må pumpa jobbe ekstra hardt for å
>få opp temperaturen inne, samtidig som det er den kaldeste tiden av
>døgnet ute. Resultatet er dårlig virkningsgrad. Det er bedre å la den
>jobbe jevnt og trutt hele døgnet.
>
Du preiker tull om noe som du ikke har greie på.
Selvsagt lønner det seg å slå av varmepumpa.
Jeg har ikke overinvestert slik som deg. Jeg har en billig og bra
varmepumpe som skaffer rikelig varme. Når jeg slår den av blir det
mindre fyring for kråka. Om vi skulle tro på din fantastiske påstand
måtte du fremskaffe dokumentasjon, og det greier du ikke.
>Dette gjelder også vann/vann pumper. Skulle jeg prøve meg på
>nattsenking på den kaldeste tiden av året med min 9kW IVT pumpe så
>ville sannsynligvis tilskuddsvarmen gå inn langt oftere. Særlig siden
>pumpa vil behøve å lage mye varmtvann på morgenen.
>
>På panelovner er nettsenking helt ok da de har samme virkningsgrad
>(100%) uansett ytre forhold. Det forutsetter dog at man har nok
>installert effekt eller vedovn tilgjengelig når det er kaldt.
Når nattesenking lønner seg ved virkningsgrad 100%, må jo lønnsomheten
bli hakket bedre når varmekilden er en varmepumpe. Det er fysikkens
lover som bestemmer her og ikke din overtro.
Folk som ikke har peiling på fysikk pleier å like fotball, og derfor
har jeg laget denne forklaringen:
http://groups.google.no/group/no.fritid.bolig/msg/85af96715f70cb51
"Det er det man må gjøre, tenke på fotball og hus veldig lenge til
man forstår sammenhengen."
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>Du preiker tull om noe som du ikke har greie på.
>Selvsagt lønner det seg å slå av varmepumpa.
>Jeg har ikke overinvestert slik som deg. Jeg har en billig og bra
>varmepumpe som skaffer rikelig varme. Når jeg slår den av blir det
>mindre fyring for kråka. Om vi skulle tro på din fantastiske påstand
>måtte du fremskaffe dokumentasjon, og det greier du ikke.
Kaller du det overinvestering å bruke 75.000 ekstra for å spare 14.000
i året ? Hmm.
>Når nattesenking lønner seg ved virkningsgrad 100%, må jo lønnsomheten
>bli hakket bedre når varmekilden er en varmepumpe. Det er fysikkens
>lover som bestemmer her og ikke din overtro.
Du er på bærtur mhp. fysikken. En luft/luft pumpe er har mye høyere
virkningsgrad enn 100% Opptil 400% kan man få, men virkningsgraden
synker ved lavere utetemperatur, i motsetning til panelovner. Siden
det er kaldest på morgenen er det dumt om den må jobbe som hardest da.
Blir det kaldt nok nærmer virkningsgraden seg 100%. Da er det kjedelig
om pumpa må jobbe kontinuerlig fordi huset er nedkjølt pga.
nattsenking. Om denne tapte virkningsgraden på morgenen gir et større
merforbruk av strøm enn det ekstra varmetapet på natten blir nettoen
negativ med nattsenking.
Hvor mye rekker man forøvrig å senke temperaturen på en natt ? Gitt 0
grader ute kan jeg tenke meg at innetemperaturen her synker et par
grader i løpet av natten om jeg skrur av varmen.
J. Hansen
> Kaller du det overinvestering å bruke 75.000 ekstra for å spare 14.000
> i året ? Hmm.
Har du tatt med i regnestykket ditt at disse 75000,- kunne du investert,
satt inn på høyrentekonto eller no? Et slik regnestykke er nok litt mer
komplisert.
>>Når nattesenking lønner seg ved virkningsgrad 100%, må jo lønnsomheten
>>bli hakket bedre når varmekilden er en varmepumpe. Det er fysikkens
>>lover som bestemmer her og ikke din overtro.
> Siden det er kaldest på morgenen er det dumt om den må jobbe som hardest
> da.
Normalt er det kaldere på morgenen ja, men det er først og fremst på skyfrie
dager. Er det lavtrykk og skyer, er det som regel veldig lite forskjell på
dag/natt om vinteren.
> Blir det kaldt nok nærmer virkningsgraden seg 100%. Da er det kjedelig
> om pumpa må jobbe kontinuerlig fordi huset er nedkjølt pga.
> nattsenking. Om denne tapte virkningsgraden på morgenen gir et større
> merforbruk av strøm enn det ekstra varmetapet på natten blir nettoen
> negativ med nattsenking.
Man tjener merkbart på nattsenking med luft/luft varmepumpe, jeg har testet
det ut og vet det med sikkerhet. Det er jo dessuten helt logisk, man får
mindre varmetap når kontrasten mellom ute/inne liten.
I stua mi stenger jeg varmepumpa helt av i 8 timer hver natt. Jeg trenger
bare ca. 1 time på å varme opp stua igjen på morgenen og da går det med ca.
1,5 kwh. Hadde den stått på hele natta ville det gått med ca. 2kwh mer. Den
er også avskrudd på dagtid når vi er på jobb, så vi kniper litt der og.
> Hvor mye rekker man forøvrig å senke temperaturen på en natt ? Gitt 0
> grader ute kan jeg tenke meg at innetemperaturen her synker et par
> grader i løpet av natten om jeg skrur av varmen.
Det synker nok betydelig mer enn det. Her hos meg vil jeg tro det synker fra
22 til 17 om det er null grader ute og jeg skrur av all varme.
jon-gunnnar
news:13i74k6...@corp.supernews.com...
>> Kaller du det overinvestering å bruke 75.000 ekstra for å spare 14.000
>> i året ? Hmm.
>
> Har du tatt med i regnestykket ditt at disse 75000,- kunne du investert,
> satt inn på høyrentekonto eller no? Et slik regnestykke er nok litt mer
> komplisert.
komplisert blir det vel neppe, burde være en grei beregning dette: - og selv
en ikkeøkonom som meg finner ut at det 14000/år på 75000 gir en rente på 13%
dersom man avskriver investeringen over 10 år. Du får neppe 13% på
høyrentekonto...
--
jon-gunnar pettersen
Trygve Lillefosse
Nå er det sikkert ikke bare økonomien han tenker på, tenk bare på dem
som kjøper seg bil til 500K med verditap på 100K det første året. I
forhold til den investeringen er dette en gullgruve.:-)
Forøvrig må du like gjerne regne med 15 år. Varmepumper holder endel
år.
Per W.
> wrote:
>
>>Du preiker tull om noe som du ikke har greie på.
>>Selvsagt lønner det seg å slå av varmepumpa.
>>Jeg har ikke overinvestert slik som deg. Jeg har en billig og bra
>>varmepumpe som skaffer rikelig varme. Når jeg slår den av blir det
>>mindre fyring for kråka. Om vi skulle tro på din fantastiske påstand
>>måtte du fremskaffe dokumentasjon, og det greier du ikke.
>
> Kaller du det overinvestering å bruke 75.000 ekstra for å spare 14.000
> i året ? Hmm.
JA, for all del, du har ikke gjort det?
/Per W.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Kaller du det overinvestering å bruke 75.000 ekstra for å spare 14.000
>> i året ? Hmm.
>
>Har du tatt med i regnestykket ditt at disse 75000,- kunne du investert,
>satt inn på høyrentekonto eller no? Et slik regnestykke er nok litt mer
>komplisert.
Jeg lånte pengene faktisk, 5.8% rente for tiden. Nedbetalingtiden blir
da litt over 6 år på tillegget.
>>>Når nattesenking lønner seg ved virkningsgrad 100%, må jo lønnsomheten
>>>bli hakket bedre når varmekilden er en varmepumpe. Det er fysikkens
>>>lover som bestemmer her og ikke din overtro.
>
>> Siden det er kaldest på morgenen er det dumt om den må jobbe som hardest
>> da.
>
>Normalt er det kaldere på morgenen ja, men det er først og fremst på skyfrie
>dager. Er det lavtrykk og skyer, er det som regel veldig lite forskjell på
>dag/natt om vinteren.
Ikke enig. Jeg har PC-tilkobling på varmepumpa, med kontinuerlig
loggin av alle temperaturer og strømforbruk. Med et par klikk kan jeg
hente fram grafer over utetemperatur for hvilken periode jeg vil.
Typisk forskjell nå for tiden er 6-7 grader, selv ved gråvær. Ved
klart vær er forskjellen gjerne over 10 grader. Det har vært et par
dager siste måned med forskjell på kun 2-3 grader men da har
temperaturen vært kraftig stigende alikevel.
>> Blir det kaldt nok nærmer virkningsgraden seg 100%. Da er det kjedelig
>> om pumpa må jobbe kontinuerlig fordi huset er nedkjølt pga.
>> nattsenking. Om denne tapte virkningsgraden på morgenen gir et større
>> merforbruk av strøm enn det ekstra varmetapet på natten blir nettoen
>> negativ med nattsenking.
>
>Man tjener merkbart på nattsenking med luft/luft varmepumpe, jeg har testet
>det ut og vet det med sikkerhet. Det er jo dessuten helt logisk, man får
>mindre varmetap når kontrasten mellom ute/inne liten.
På hvilke tider har du testet det ? Nå for tiden er det jo såpass
varmt så forskjellen i virkningsgrad er liten. I januar med kanskje
-15 på natten blir fort resultatet ett annet. Vil man ha absolutt
lavest forbruk kan det godt hende det lønner seg med nattsenking vår
og høst men ikke i desember-februa.
>I stua mi stenger jeg varmepumpa helt av i 8 timer hver natt. Jeg trenger
>bare ca. 1 time på å varme opp stua igjen på morgenen og da går det med ca.
>1,5 kwh. Hadde den stått på hele natta ville det gått med ca. 2kwh mer. Den
>er også avskrudd på dagtid når vi er på jobb, så vi kniper litt der og.
1 time og hva er temperaturen på badet da ?
>> Hvor mye rekker man forøvrig å senke temperaturen på en natt ? Gitt 0
>> grader ute kan jeg tenke meg at innetemperaturen her synker et par
>> grader i løpet av natten om jeg skrur av varmen.
>
>Det synker nok betydelig mer enn det. Her hos meg vil jeg tro det synker fra
>22 til 17 om det er null grader ute og jeg skrur av all varme.
Da er nok mitt hus vesentlig tregere. Med det er kanskje ikke så rart
med f.eks 1.8 kubikk betong i ganggulvet...
Jens Kr. Kirkebø
<ne...@lillefosse.NOSPAM.org> wrote:
>Nå er det sikkert ikke bare økonomien han tenker på, tenk bare på dem
>som kjøper seg bil til 500K med verditap på 100K det første året. I
>forhold til den investeringen er dette en gullgruve.:-)
>
>Forøvrig må du like gjerne regne med 15 år. Varmepumper holder endel
>år.
Og selve borehullet som er en vesentlig del av kostnaden holder i
prinsippet evig, så det bør man ikke avskrive engang. Løpende
rentekostnad blir omtrent 2500,- i året med dagens huslånrenter.
Jens Kr. Kirkebø
>> Kaller du det overinvestering å bruke 75.000 ekstra for å spare 14.000
>> i året ? Hmm.
>
>JA, for all del, du har ikke gjort det?
??
J. Hansen
> Ikke enig. Jeg har PC-tilkobling på varmepumpa, med kontinuerlig
> loggin av alle temperaturer og strømforbruk. Med et par klikk kan jeg
> hente fram grafer over utetemperatur for hvilken periode jeg vil.
> Typisk forskjell nå for tiden er 6-7 grader, selv ved gråvær. Ved
> klart vær er forskjellen gjerne over 10 grader. Det har vært et par
> dager siste måned med forskjell på kun 2-3 grader men da har
> temperaturen vært kraftig stigende alikevel.
Du kan jo bare gå inn å se på denne siden:
http://met.no/observasjoner/ostfold/Rygge/2006/desember/index.html
Så vil du se at forskjellen på dag/natt er liten på de milde dagene. På de
kalde er forskjellen større.
Hvis du trykker "neste måned" til du er fremme til f.eks juni så ser du at
på sommeren er forskjellen på dag/natt større. Dette er offisiell
temperaturmåling som jeg stoler på.
> På hvilke tider har du testet det ? Nå for tiden er det jo såpass
> varmt så forskjellen i virkningsgrad er liten. I januar med kanskje
> -15 på natten blir fort resultatet ett annet. Vil man ha absolutt
> lavest forbruk kan det godt hende det lønner seg med nattsenking vår
> og høst men ikke i desember-februa.
Det var vinterstid jeg testet.
Du vil ha gevinst med nattsenking med luft/luft varmepumpe uansett hvor
effektivt den jobber, selv om det er så kaldt ute at den bare gir tilbake
100% vil du tjene på nattsenking.
Jeg mener å huske du skrev tidligere i tråden at det var lønnsomt med
nattsenking på panelovner fordi de alltid ga tilbake 100%. Om en varmepumpe
gir tilbake 100%, skulle ikke da gevinsten være like stor med den??
>>I stua mi stenger jeg varmepumpa helt av i 8 timer hver natt. Jeg trenger
>>bare ca. 1 time på å varme opp stua igjen på morgenen og da går det med
>>ca.
>>1,5 kwh. Hadde den stått på hele natta ville det gått med ca. 2kwh mer.
>>Den
>>er også avskrudd på dagtid når vi er på jobb, så vi kniper litt der og.
>
> 1 time og hva er temperaturen på badet da ?
22 kanskje? Vår andre varmepumpe, som står på om natten, er plassert i
gangen rett utenfor badet og soverommene.
Vi har god temperatur til de tider vi trenger det i hele huset, og det er
det som betyr noe for meg. Eneste minus er at jeg må la dører stå oppe på
enkelte rom for at varmen skal spre seg, men det kan jeg leve med.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>Du kan jo bare gå inn å se på denne siden:
>
>http://met.no/observasjoner/ostfold/Rygge/2006/desember/index.html
>
>Så vil du se at forskjellen på dag/natt er liten på de milde dagene. På de
>kalde er forskjellen større.
>Hvis du trykker "neste måned" til du er fremme til f.eks juni så ser du at
>på sommeren er forskjellen på dag/natt større. Dette er offisiell
>temperaturmåling som jeg stoler på.
Dårlig eksempelmåned. Ta en titt på januar og februar så ser du at det
mange dager er svært stor forskjell, ofte godt over 10 grader. Selv de
milde dagene har gjerne 5 graders forskjell.
>Du vil ha gevinst med nattsenking med luft/luft varmepumpe uansett hvor
>effektivt den jobber, selv om det er så kaldt ute at den bare gir tilbake
>100% vil du tjene på nattsenking.
>Jeg mener å huske du skrev tidligere i tråden at det var lønnsomt med
>nattsenking på panelovner fordi de alltid ga tilbake 100%. Om en varmepumpe
>gir tilbake 100%, skulle ikke da gevinsten være like stor med den??
Fordi den ellers ville gitt tilbake 200% ?
Ellers tror jeg folka på varmepumpsforum har ganske peil på dette, og
de kommer også med et annet moment: kompressoren har ikke godt av
gjentatte kaldstarter på den kaldeste tiden av døgnet. Den har bedre
av å gå og holde seg varm hele tiden. Så det du tror du sparer kan du
fort miste i dårligere levetid. Vi ser jo det samme på biler, det er
bl.a derfor motorvarmeren ble oppfunnet...
En tråd om emnet (det finnes mange fler):
http://www.varmepumpsforum.com/vpforum/index.php?topic=9145.0;all
>Vår andre varmepumpe, som står på om natten, er plassert i
>gangen rett utenfor badet og soverommene.
Ok, da blir jo forutsetningene litt annerledes om du har en som står
på hele tiden også.
>Vi har god temperatur til de tider vi trenger det i hele huset, og det er
>det som betyr noe for meg. Eneste minus er at jeg må la dører stå oppe på
>enkelte rom for at varmen skal spre seg, men det kan jeg leve med.
Vi trenger god temperatur hele tiden da det ofte er folk hjemme på
dagtid. Ellers kan nok "dagsenking" ha noe for seg, om det ikke er
altfor kaldt ute.
J. Hansen
> Dårlig eksempelmåned. Ta en titt på januar og februar så ser du at det
> mange dager er svært stor forskjell, ofte godt over 10 grader. Selv de
> milde dagene har gjerne 5 graders forskjell.
Jeg regnet på det nå, og i snitt var det i desember en forskjell på dag/natt
på ca. 4,9 grader, i januar ca. 5, i februar ca. 6 og i juni ca. 10.
Det er lite forskjell på dag/natt på vinteren, og da spesielt på
mildværsdager uansett hva du måtte tro. En annen ting er at maks. eller min.
temperaturen du ser der ikke nødvendigvis er på dag/natt. Om vinteren kan
det innimellom forekomme at maksen faktisk er på natten.
Maks og min. temperatur regnes fra kl. 19 til 19 hvert døgn (kl. 20 når det
er sommertid).
Jo Stein
>Den
>er også avskrudd på dagtid når vi er på jobb, så vi kniper litt der og.
Dette har jeg ikke tenkt på. Skal starte forsøk, men må gå forsiktig
frem. Slike tiltak møter massiv motstand fra familimedlemmer som ikke
vil høre noe snakk om entropi og sparte kroner og ører.
J. Hansen
>>Den
>>er også avskrudd på dagtid når vi er på jobb, så vi kniper litt der og.
> Dette har jeg ikke tenkt på. Skal starte forsøk, men må gå forsiktig
> frem. Slike tiltak møter massiv motstand fra familimedlemmer som ikke
> vil høre noe snakk om entropi og sparte kroner og ører.
Gjør det, men sørg for å ha viftehastighet på fullt når den starter opp
igjen så går oppvarmingen av møbler, gjenstander etc. raskere.
Jo Stein
wrote in news:<tmi7i3hfborev42u8...@4ax.com>...
Nå er det ikke så enkelt at man stiller klokka for å få vintertid på
min Panasonic varmepumpe. Jeg stilte klokka en time riktig vei,
men varmepumpa fortsatte å kjøre nattesenking som om den hadde
sommertid. Man må trykke på en resett knapp for å få den til å forstå
at nå er det vinter.
Hvis man ikke liker å bruke sånn resett knapp, kan man la være å
stille klokka, og så forandre start- og stopp-tider slik at disse
fortsatt viser sommertid.
Frode Strand
> Nå går strømprisen i været og da kan det være lurt å kjøre varmepumpa
> på nattesenking. Men dette fungerer best om man passer på å stille
> klokka riktig. Varmepumpa har en lokal klokke som driver litt, og da
> kan det passe bra å stille denne nøyaktig i forbindelse med
> overgangene til/fra sommertid.
Er det lurt med nattsenking på varmepumpe? De må jo da jobbe hardere med
å øke temperaturen om morgenen, og hvis ikke jeg husker helt feil, så
synker COP ganske mye jo hardere pumpa må jobbe?
Sikker på at ikke vinninga går opp i spinninga?
--
fS
'92 MB 300 TD Turbo 7-seter
'92 MB 200 TE 7-seter (delebil)
'90 MB 300 TE (til salgs)
Jo Stein
<frode....@gmail.com> wrote in
news:<4729fb79$1...@news.broadpark.no>...
>De må jo da jobbe hardere med
>å øke temperaturen om morgenen, og hvis ikke jeg husker helt feil, så
>synker COP ganske mye jo hardere pumpa må jobbe?
Virkningsgraden synker med synkende temperatur, men ved normale
temperaturer har man rikelig kapasitet og stabil virkningsgrad.
Om du går litt bakover i tråden finner du at jeg sammenligner en
varmepumpe med en luftpumpe, og hus = fotball. Fotballen lekker
som en sil akkurat som huset ditt lekker som en sil.. Det er denne
lekkasjen som koster penger. Lekkasjen blir kraftig redusert om
man stanser pumpinga. Med stengt pumpe sparer man penger,
mens man sover varmt og godt under dyna.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>>De må jo da jobbe hardere med
>>å øke temperaturen om morgenen, og hvis ikke jeg husker helt feil, så
>>synker COP ganske mye jo hardere pumpa må jobbe?
>
>Virkningsgraden synker med synkende temperatur, men ved normale
>temperaturer har man rikelig kapasitet og stabil virkningsgrad.
>Om du går litt bakover i tråden finner du at jeg sammenligner en
>varmepumpe med en luftpumpe, og hus = fotball. Fotballen lekker
>som en sil akkurat som huset ditt lekker som en sil.. Det er denne
>lekkasjen som koster penger. Lekkasjen blir kraftig redusert om
>man stanser pumpinga. Med stengt pumpe sparer man penger,
>mens man sover varmt og godt under dyna.
Litt bakover i tråden vil du også finne en link fra meg til et annet
forum, der de fleste er enige i at nattsenking ikke har noe for seg.
Flere har prøvd det uten gode resultater.
http://www.varmepumpsforum.com/vpforum/index.php?topic=9145.0;all
Men det avhenger også av en rekke lokale forhold som uteklima, ønsket
innetemperatur, antall varmepumper og størrelsen på dem, evt. annen
oppvarming osv.
J. Hansen
> Litt bakover i tråden vil du også finne en link fra meg til et annet
> forum, der de fleste er enige i at nattsenking ikke har noe for seg.
> Flere har prøvd det uten gode resultater.
>
> http://www.varmepumpsforum.com/vpforum/index.php?topic=9145.0;all
Du tror meg tydeligvis ikke nå jeg sier at man sparer på nattsenking, greit
nok det, då må tro hva du vil.
Bare sånn av ren nyskjerrighet, hvor mange timer mener det må gå for at man
skal spare noe på nattsenking? Ja, for jeg antar du er enig i at man ville
spart om man hadde strekkt det til "ukesenking"? en uke med lav temp, en uke
med normal temp. osv.
Jeg skal teste ut mer eksakt hvor mye man sparer på nattsenking nå. Jeg
nullet ut energimålerene på varmepumpene igår kveld i forbindelse med min
månedlige avlesning og skal teste noen dager med og uten nattsenking.
Kan så langt si at varmepumpen i stuen nå i skrivende stund (kl. 07:35) har
brukt 1,39kwh siden den startet opp i dag tidlig, den ville garantert brukt
mer om den hadde stått på i hele natt.
Apropos strømforbruk, jeg brukte 792kwh totalt i oktober, noen som slår den?
Bor i en middels enebolig med 4 personer.
J. Hansen
> Litt bakover i tråden vil du også finne en link fra meg til et annet
> forum, der de fleste er enige i at nattsenking ikke har noe for seg.
> Flere har prøvd det uten gode resultater.
>
> http://www.varmepumpsforum.com/vpforum/index.php?topic=9145.0;all
Leste alle inleggene i linken over. Det er jo folk som mener begge deler
der.
Jo Stein
wrote in news:<13imcfo...@corp.supernews.com>...
Jeg må innrømme at jeg ikke har målt, men jeg TROR at jeg sparer ved
nattesenking. Et argument er det at pumpa ikke hadde vært utstyrt med
den funksjonen hvis det ikke var nyttig.
Men jeg tro at det er lurt å måle for å finne ut ting. Du har målt, og
da er du en mye mer pålitelig kilde enn de fleste andre her.
--
jo
"When you measure what you are speaking about and express
it in numbers, you know something about it, but when you
cannot express it in numbers your knowledge about is of
a meagre and unsatisfactory kind."
--William Thomson (Lord Kelvin).
Frode Strand
Jeg har ingen problemer med å skjønne prinsippet bak nattsenking.
Problemet blir når du plutselig skal spille foppal, og må pumpe som en
gal. Hvis da pumpa blir mye mindre effektiv jo fortere den må levere, så
er det ikke sikkert du har spart noe.
Tore Wik
> Jeg må innrømme at jeg ikke har målt, men jeg TROR at jeg sparer ved
> nattesenking. Et argument er det at pumpa ikke hadde vært utstyrt med
> den funksjonen hvis det ikke var nyttig.
Den slags argumentasjon blir du ikke rik av. Det kan like gjerne være at
den er utstyrt med nattsenking fordi produsenten får mer betalt for den
funksjonen enn det koster å lage den.
--
mvh
Tore Wik
J. Hansen
> Litt bakover i tråden vil du også finne en link fra meg til et annet
> forum, der de fleste er enige i at nattsenking ikke har noe for seg.
> Flere har prøvd det uten gode resultater.
>
> http://www.varmepumpsforum.com/vpforum/index.php?topic=9145.0;all
>
> Men det avhenger også av en rekke lokale forhold som uteklima, ønsket
> innetemperatur, antall varmepumper og størrelsen på dem, evt. annen
> oppvarming osv.
Jeg har nå testet to dager med nattsenking og to uten, og det er akkurat som
jeg har sagt tidligere, du sparer betydelig på nattsenking. Det er snakk om
nærmere 2kwh spart pr. døgn. Skal teste på nytt når det blir en kuldeperiode
for å se om besparelsen blir mindre da.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Men det avhenger også av en rekke lokale forhold som uteklima, ønsket
>> innetemperatur, antall varmepumper og størrelsen på dem, evt. annen
>> oppvarming osv.
>
>Jeg har nå testet to dager med nattsenking og to uten, og det er akkurat som
>jeg har sagt tidligere, du sparer betydelig på nattsenking. Det er snakk om
>nærmere 2kwh spart pr. døgn. Skal teste på nytt når det blir en kuldeperiode
>for å se om besparelsen blir mindre da.
2kWh pr. døgn i 200 dager med varmebehov blir 400kWh eller ca. 300
kroner. Hvis dette, som påstått av noen, fører til vesentlig forkortet
levetid på kompressoren pga. mange kaldstarter kan jeg ikke skjønne at
det blir noen besparelse av det...
J. Hansen
> 2kWh pr. døgn i 200 dager med varmebehov blir 400kWh eller ca. 300
> kroner. Hvis dette, som påstått av noen, fører til vesentlig forkortet
> levetid på kompressoren pga. mange kaldstarter kan jeg ikke skjønne at
> det blir noen besparelse av det...
Er det sikkert levetiden forkortes? Kompressoren får jo langt færre timer
driftstid i løpet av et år.
Jo Stein
wrote in news:<97eti3t205g22k0rk...@4ax.com>...
>>Jeg har nå testet to dager med nattsenking og to uten, og det er akkurat som
>>jeg har sagt tidligere, du sparer betydelig på nattsenking. Det er snakk om
>>nærmere 2kwh spart pr. døgn. Skal teste på nytt når det blir en kuldeperiode
>>for å se om besparelsen blir mindre da.
>
>2kWh pr. døgn i 200 dager med varmebehov blir 400kWh eller ca. 300
>kroner. Hvis dette, som påstått av noen, fører til vesentlig forkortet
>levetid på kompressoren pga. mange kaldstarter kan jeg ikke skjønne at
>det blir noen besparelse av det...
At det går an å være så korka ...
Dere som var skeptiske til nattsenking har nå fått dokumentasjon på
at dere tok feil; man sparer penger på nattesenking. Deres feilen var
stor; svært stor. Dere påstod faktisk at de innsparte kWh gikk tapt
pga nedsatt virknigsgrad i kaldstarten. Da burde vi kunne forvente at
dere nå innrømmet tabben, og kom med en beklagelse og en erklæring
om at dere tok feil. Men det er nok for mye forlangt. Nå er det
plutselig kaldstart og slitasje som er problemet.
Nei, saken er nok den at du er misunnelig og lei deg fordi du har et
varmeanlegg som ikke kan stanses. Du kan kun starte opp en gang
hver høst.
J. Hansen
> Nei, saken er nok den at du er misunnelig og lei deg fordi du har et
> varmeanlegg som ikke kan stanses. Du kan kun starte opp en gang
> hver høst.
Oj, kan virkelig ikke vann/vann pumper stanses som man vil? Ja ja, enda en
grunn til å styre unna....
Noen som leste denne artikkelen: http://www.tu.no/energi/article117762.ece
COP på 5,4 ved 7 grader og COP 2,3 ved 15 minus.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>>>Jeg har nå testet to dager med nattsenking og to uten, og det er akkurat som
>>>jeg har sagt tidligere, du sparer betydelig på nattsenking. Det er snakk om
>>>nærmere 2kwh spart pr. døgn. Skal teste på nytt når det blir en kuldeperiode
>>>for å se om besparelsen blir mindre da.
>>
>>2kWh pr. døgn i 200 dager med varmebehov blir 400kWh eller ca. 300
>>kroner. Hvis dette, som påstått av noen, fører til vesentlig forkortet
>>levetid på kompressoren pga. mange kaldstarter kan jeg ikke skjønne at
>>det blir noen besparelse av det...
>
>At det går an å være så korka ...
>Dere som var skeptiske til nattsenking har nå fått dokumentasjon på
>at dere tok feil; man sparer penger på nattesenking. Deres feilen var
>stor; svært stor. Dere påstod faktisk at de innsparte kWh gikk tapt
>pga nedsatt virknigsgrad i kaldstarten. Da burde vi kunne forvente at
>dere nå innrømmet tabben, og kom med en beklagelse og en erklæring
>om at dere tok feil. Men det er nok for mye forlangt. Nå er det
>plutselig kaldstart og slitasje som er problemet.
At en person, bosatt på et spesielt sted tjener på nattsenking tidlig
på høsten betyr vel for pokker ikke at gjennomsnittsnormannen med
gjennomsnittspumpa og gjennomsnittlig innetemperatur og uteklima gjør
det. Jeg har lest nok av innlegg fra folk med langt over
gjennomsnittlig kompetanse på varmepumper som har prøvd det med dårlig
eller negativt resultat. Men å _bevise_ noe er vel omtrent umulig uten
å sette igang en svært stor undersøkelse.
>Nei, saken er nok den at du er misunnelig og lei deg fordi du har et
>varmeanlegg som ikke kan stanses. Du kan kun starte opp en gang
>hver høst.
Da kjenner du ikke mye til vann/vann pumper. De starter og stopper
nemlig ganske ofte på denne tiden av året, typisk 15-20 ganger daglig.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> 2kWh pr. døgn i 200 dager med varmebehov blir 400kWh eller ca. 300
>> kroner. Hvis dette, som påstått av noen, fører til vesentlig forkortet
>> levetid på kompressoren pga. mange kaldstarter kan jeg ikke skjønne at
>> det blir noen besparelse av det...
>
>Er det sikkert levetiden forkortes? Kompressoren får jo langt færre timer
>driftstid i løpet av et år.
Empiriske data tilsier det ihvertfall. Taxier går mye lenger enn andre
biler, PCer som står på døgnet rundt holder mye lenger enn de som
slåes av hver natt (jeg jobber med IT og ser dette ofte) osv. Med
vann/vann pumper gjøres det et stort poeng ut av å minimalisere antall
starter da det er disse som sliter på kompressoren, ikke vanlig
gangtid. Utedelen i luft/luft pumper står jo i tillegg ute, ikke inne
i varmen som vann/vann pumper.
Dette gjelder også sirkulasjonspumpene, en slik ryker aldri under
drift. Den går alltid i stykker etter å ha stått stille en stund. Jeg
vet, for jeg har byttet et par stykker...(men de var ~20 år gamle).
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Nei, saken er nok den at du er misunnelig og lei deg fordi du har et
>> varmeanlegg som ikke kan stanses. Du kan kun starte opp en gang
>> hver høst.
>
>Oj, kan virkelig ikke vann/vann pumper stanses som man vil? Ja ja, enda en
>grunn til å styre unna....
Joda, mange kan til og med nattsenkes. Men det gir ingen mening,
systemet er for tregt med kanskje 200l vann i omløp, betonggulv med
varme i osv. Dessuten produseres det som regel mye varmtvann på
morgenen. Dumt om det er kaldt i huset da, når pumpa er opptatt med
andre ting...
Forøvrig gikk det med 7800kWh fra 1.11.2006 til 1.11.2007 her, til
oppvarming og varmtvann. Tidligere forbruk var ca. 2500 liter olje og
3600kWh strøm til det samme. Med luft/luft pumpe hadde det gått
~4000kWh kun til varmtvann (to husstander, vi har utleieleilighet)
samt det som hadde gått med til tre luft/luft pumper. Tipper
~15.000kWh totalt. Samt at jeg hadde hatt tre stygge bokser spredt
rundt på tre forskjellige vegger :(
Thomas Lundquist
> Noen som leste denne artikkelen: http://www.tu.no/energi/article117762.ece
>
> COP på 5,4 ved 7 grader og COP 2,3 ved 15 minus.
5.4 ved halv belastning. det står ingenting om hva den er ved full men
mistenker at det ikke er høyere.
det er jo et argument mot nattsenking, som jo fører til høyere
belastning for å få tempen opp igjen.
ez
--
Med infrastruktur bygger vi landet.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Tore Wik
> "J. Hansen" <nosp...@offline.no> writes:
>
>> Noen som leste denne artikkelen: http://www.tu.no/energi/article117762.ece
>>
>> COP på 5,4 ved 7 grader og COP 2,3 ved 15 minus.
>
> 5.4 ved halv belastning. det står ingenting om hva den er ved full men
> mistenker at det ikke er høyere.
Det står da vitterlig 2,3
> det er jo et argument mot nattsenking, som jo fører til høyere
> belastning for å få tempen opp igjen.
Det som avgjør er hvor lenge nattsenkingen varer, og hvor dårlig isolert
huset er. Jo bedre isolert, jo mindre poeng med nattsenking.
--
mvh
Tore Wik
Tore Wik
>>> Nei, saken er nok den at du er misunnelig og lei deg fordi du har et
>>> varmeanlegg som ikke kan stanses. Du kan kun starte opp en gang
>>> hver høst.
>> Oj, kan virkelig ikke vann/vann pumper stanses som man vil? Ja ja, enda en
>> grunn til å styre unna....
>
> Joda, mange kan til og med nattsenkes. Men det gir ingen mening,
> systemet er for tregt med kanskje 200l vann i omløp, betonggulv med
> varme i osv. Dessuten produseres det som regel mye varmtvann på
> morgenen. Dumt om det er kaldt i huset da, når pumpa er opptatt med
> andre ting...
Nei, oppvarming etter nattsenking vil skje før man bruker varmtvann, så
der ser jeg ingen vesentlig konflikt. Dessuten, de fleste har kanskje
tregulv? Der er det mindre treghet. Det at det er 200 l vann i omløp har
ikke så mye å si for tregheten, det er evt bare å begynne å senke
temperaturen 2 timer før man legger seg, om det er riktig tid.
--
mvh
Tore Wik
J. Hansen
> Med luft/luft pumpe hadde det gått
> ~4000kWh kun til varmtvann (to husstander, vi har utleieleilighet)
> samt det som hadde gått med til tre luft/luft pumper. Tipper
> ~15.000kWh totalt.
Det ville ikke vært mulig å brukt 11000kwh på tre luft/luft varmepumper i
ditt hus. Jeg har brukt ca. 2600kwh til oppvarming på mine 2 pumper om jeg
regner 12mnd. bakover.
For å få 3 pumper til å bruke så mye må hver av de stå på å trekke over 700w
døgnet rundt 7mnd. i strekk, noe de selvsagt ikke gjør. Regn litt på det
selv så vil du se.
Tore Wik
> Har i dag oljefyr og radiatorer. Vurderer å bytte varmekilde. Hvilke
> løsninger er best? Viktige hensyn er vel miljø, støy og pris, kanskje i
> en annen rekkefølge.
Økonomisk er nok i dag en luft-vann varmepumpe best. Du trenger større
radiatorer. Normalt kan du hive den minste du har, og flytte de andre
oppover, og kjøpe en ny som er større enn den største du har i dag;-)
Radiatorene må være større fordi det lønner seg med lavere
vanntemperatur enn det du har i dag.
> Hva slags størrelse på kostnadene betyr en energibrønn og en varmepumpe
> vannvann? Hvilke opplysninger trenger jeg for å regne på økonomien i
> dette?
Tja, egentlig er det eneste interessante å vite hvor mye olje du bruker
i dag.
Regn 110-140 000 for varmebrønn og V-V-varmepumpe. Du sparer ca 30-40
000 på å velge L-V-varianten.
--
mvh
Tore Wik
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>Nei, oppvarming etter nattsenking vil skje før man bruker varmtvann, så
>der ser jeg ingen vesentlig konflikt. Dessuten, de fleste har kanskje
>tregulv? Der er det mindre treghet. Det at det er 200 l vann i omløp har
>ikke så mye å si for tregheten, det er evt bare å begynne å senke
>temperaturen 2 timer før man legger seg, om det er riktig tid.
Er det kaldt nok så går pumpa nesten kontinuerlig så det er ikke
varmet opp igjen på en time eller to. Om temperaturen ikke stiger
raskt nok etter senking risikerer man bare at tilskuddsbatteriene slår
inn, noe som ikke er spesielt heldig.
Forøvrig er det ikke unormalt at varmtvannsforbruket her starter før
05.00...
Tregulv har vi en del av, men i bad og gang er det betong. Bare i
gangen er det ca. 2 kubikkmeter betong. Det betyr rimelig stor
treghet. En kamerat av meg med vann/vann pumpe har lecaplank i
etasjeskilleren, med 5cm påstøp. Tipper det holder på varmen i en uke
:)
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Med luft/luft pumpe hadde det gått
>> ~4000kWh kun til varmtvann (to husstander, vi har utleieleilighet)
>> samt det som hadde gått med til tre luft/luft pumper. Tipper
>> ~15.000kWh totalt.
>
>Det ville ikke vært mulig å brukt 11000kwh på tre luft/luft varmepumper i
>ditt hus. Jeg har brukt ca. 2600kwh til oppvarming på mine 2 pumper om jeg
>regner 12mnd. bakover.
>
>For å få 3 pumper til å bruke så mye må hver av de stå på å trekke over 700w
>døgnet rundt 7mnd. i strekk, noe de selvsagt ikke gjør. Regn litt på det
>selv så vil du se.
Makseffekten på pumpene er da langt over 700w ? Mulig 11.000 var noe
høyt men 8-9000 ville det ihvertfall gått. Husk det er to bygninger,
høy innetemperatur og gammel hus (bygd 1900). Det går ca. 6500kWh til
oppvarming i dag, inkludert noe tilleggsbatteri på den kaldeste tida.
Det er da luft/luft pumpene ikke leverer noen COP av betydning, så noe
panelovner måtte nok vært i drift da. Det drar fort opp forbruket.
J. Hansen
> Makseffekten på pumpene er da langt over 700w ?
Ja, min Panasonic E-9 kan trekke opp til 1350w og min E-12 maks 2000w, men
de ligger på typisk 300-600w.
Som sagt måtte 3 pumper brukt over 700w i 7 mnd. i strekk og det er helt
usannsynlig, i alle fall over en så lang periode.
> Mulig 11.000 var noe
> høyt men 8-9000 ville det ihvertfall gått. Husk det er to bygninger,
> høy innetemperatur og gammel hus (bygd 1900).
Så gammelt?......er det lov å spørre om det er det grønne på hjørnet ved
skolen?
Bjørn Larsen
"Tore Wik" <tor...@online.no> skrev i melding
news:5p9ao4F...@mid.individual.net...
> Knut Skrindo skrev:
>> Har i dag oljefyr og radiatorer. Vurderer å bytte varmekilde. Hvilke
>> løsninger er best? Viktige hensyn er vel miljø, støy og pris, kanskje i
>> en annen rekkefølge.
>
> Økonomisk er nok i dag en luft-vann varmepumpe best. Du trenger større
> radiatorer. Normalt kan du hive den minste du har, og flytte de andre
> oppover, og kjøpe en ny som er større enn den største du har i dag;-)
> Radiatorene må være større fordi det lønner seg med lavere vanntemperatur
> enn det du har i dag.
>
På Bygg Reis Deg-messa så jeg en ny type radiator hos Enervent på Bø.
De ble koblet til vannbåren varme, og kunne legges som lister langs gulvet.
Vurderer det sterkt i andre etg. på huset, da gulvet har varme fra første,
men veggene blir kalde.
Hilsen
Bjørn
Thomas Lundquist
> Det står da vitterlig 2,3
ved sju grader. leste selve testen og det var en del forskjell på COP
vad halv og full belastning. ikke umulig at det er nok til å gjøre
nattsenking ulønnsomt.
> Det som avgjør er hvor lenge nattsenkingen varer, og hvor dårlig
> isolert huset er. Jo bedre isolert, jo mindre poeng med nattsenking.
hvis man kjører på med senking fra 22:00 (legge seg, tempen synker
ikke så fort at det er for kaldt ved midnatt) til 15:00 (i tide til
man kommer hjem fra jobben) så er det nok ikke umulig at det lønner
seg.
men det er jo de som gjerne vil ha litt varme til frokost.
J. Hansen
"Thomas Lundquist" <er...@zelow.no> skrev i melding
news:lxlk9bt...@castle.linpro.no...
> ved sju grader. leste selve testen og det var en del forskjell på COP
> vad halv og full belastning. ikke umulig at det er nok til å gjøre
> nattsenking ulønnsomt.
Fikk du ikke med deg at jeg akkurat har testet og funnet ut at man sparer
merkbart på nattsenking, eller tror du ikke på meg?
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>Ja, min Panasonic E-9 kan trekke opp til 1350w og min E-12 maks 2000w, men
>de ligger på typisk 300-600w.
>Som sagt måtte 3 pumper brukt over 700w i 7 mnd. i strekk og det er helt
>usannsynlig, i alle fall over en så lang periode.
Det vil nok tilkomme noe tilleggsvarme også, som jeg nevner. Både i de
kalde periodene + på begge badene som neppe vil bli varme nok med kun
en pumpe i hver etasje. + Et par boder som jeg glemte i farten, de må
være frostfrie og har 4 yttervegger da de grenser mot carport.
>> Mulig 11.000 var noe
>> høyt men 8-9000 ville det ihvertfall gått. Husk det er to bygninger,
>> høy innetemperatur og gammel hus (bygd 1900).
>
>Så gammelt?......er det lov å spørre om det er det grønne på hjørnet ved
>skolen?
Jøss, en lokalkjent mann her ? Det stemmer på en prikk det :)
J. Hansen
> Jøss, en lokalkjent mann her ? Det stemmer på en prikk det :)
Har venner på Torp så jeg har kjørt forbi deg en del ganger ja. Huset ser
ikke ut til å være så gammelt. Den stilen hus forbinder jeg med 50-60
tallet, men det er kanskje bygd om?
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Jøss, en lokalkjent mann her ? Det stemmer på en prikk det :)
>
>Har venner på Torp så jeg har kjørt forbi deg en del ganger ja. Huset ser
>ikke ut til å være så gammelt. Den stilen hus forbinder jeg med 50-60
>tallet, men det er kanskje bygd om?
Bygd om og påbygd opptil flere ganger ja. Grunnflate er nå 96m2, tror
den var rundt 40m2 og kun en etasje når huset var nytt. Alltid moro
når man skal montere litt skjult elektrisk anlegg og støter på en
gammel yttervegg av knubb midt i stua ;) Men falsk himling med nesten
40cm plass over er kjekt da. Har vært god takhøyde her før ja.
Men med valmet tak med sort Hollansk glasert oppå synes jeg det minner
mer om tidlig 80-tall enn 50/60.
Skal bytte kledning til liggende m/perle etterhvert. Er allerede gjort
på baksiden av bryggerhuset, der grunnmuren og kledningen måtte
byttes.