Fjerning av gammel tapet
Frode Tennebø
Dette er nok en gjenganger, men jeg forsøker likevel (kanskje en FAQ
hadde gjort seg?).
Vi holder på å pusse opp et lite soverom. På veggene er det gipsplater
med 4-5 lag tapet. Vi har nå holdt på i en del timer og har vel bare
fått bort 10% av hele tapetmassen i rommet. Det betyr at det fort kommer
til å gå en 40 timer før alt er borte. Det er ikke snakk om et stort rom
(6 kvm).
Har forsøkt med varmt vann med det medfører at tapeten løser seg opp og
kan bare draes av i små flak. Skraper er heller ikke spesielt effektive.
Jeg kan ikke innbille meg at profesjonelle (får lov til å) bruker så
lang tid på 'oppvarming' før selve jobben setter i gang. Det må derfor
finnes lure tips for dette slave arbeidet.
-Frode
--
^ Frode Tennebø | email: fro...@nvg.ntnu.no | Frode@IRC ^
| with Standard.Disclaimer; use Standard.Disclaimer; |
Åge Taule
1. Leide en 'Dampmaskin ' hos fargehandleren, ca 50,- pr døgn. Den blåste
damp på tapeten, som løsnet lett med skrape.
2. Kjøpte et tapetløsestoff hos fargehandleren som ble blandet i vann. Litt
mer arbeid men fungerer greitt hvis du ikke får tak i maskin
Åge
Frode Tennebø
>
> Jeg har prøvd 2 ulike måter og begge fungerte glimrende:
>
> 1. Leide en 'Dampmaskin ' hos fargehandleren, ca 50,- pr døgn. Den blåste
> damp på tapeten, som løsnet lett med skrape.
Blir det ikke fryktelig klin ut av dette?
Jorn Haugan
>1. Leide en 'Dampmaskin ' hos fargehandleren, ca 50,- pr døgn. Den blåste
>damp på tapeten, som løsnet lett med skrape.
Jeg kjøpte en Bosch tapetfjerner. Den fjernet både tapeten og
papirsjiktet på gipsplatene. Vær forsiktig :-}
JEH
----------------------------------------------------
Jørn E.Haugan -- Joern E.Haugan
/\
/^^\ /\ jor...@colargol.idb.hist.no
/ \/^^\ www.colargol.idb.hist.no/~jorneh
/ ´o` \ (+47) 63 83 41 26
/ < | > \ (+47) 92 41 43 33
/ /^\ \
- ~ ~ - Take a Walk on the Dark Side
----------------------------------------------------
Bubbles
Åge Taule wrote in message <84nrcp$ikf$1...@oslo-nntp.eunet.no>...
>Jeg har prøvd 2 ulike måter og begge fungerte glimrende:
>
>damp på tapeten, som løsnet lett med skrape.
>
Litt
>mer arbeid men fungerer greitt hvis du ikke får tak i maskin
>
>Åge
Siden det er gipsplater under, blir det veldig vanskelig å fjerne tapeten
med vann eller damp eller kjemikalier uten å ta hull på selve gipsplaten.
For å få jobben gjort fortere, og greiere i det lange løp (altså også godt
underlag NESTE gang det skal tapetseres) ville jeg vært fristet til å fjerne
gipsplatene helt og sette opp en annen type plate, jeg. Da blir du kvitt
hele problemet, selv om det vil koste litt mer akkurat nå.
Båbla
Rolf Sandved
er løst, sparkle overgangene, slipe og legge ny tapet på toppen. Det blir
endel sparkling og sliping, men det går rimelig fort og greit. Jeg har
alltid benyttet samme prinsippet for både maling og tapet: Hvis det sitter
godt, så gidder jeg ikke å fjerne det.
Rolf Sandved.
Bjørn Hell Larsen
"Bubbles" <eastonnixspam@c2i..net> writes:
Hvis den nåværende tapeten sitter nogenlunde brukbart, så ville jeg
heller vurdert å helsparklet veggene og pusset lett. En del jobb, men
trolig langt mindre enn å ta ned gipsplatene og sette opp nye.
Bjørn
--
Volvare necesse est.
DoD#2537 '90 FZ750 - Fizz http://www.nonews.net/blarsen/
Terje Bodal
blander jeg med vann og bruker en rulle for å få det på vegen. Lar det virke
litt så går jeg til med en "sparkel" som jeg kjører inn under tapeten å
brekker ut deretter drar jeg ta fliken. Dette fungere veldig bra på spon
plater, men hvordan det vil gjøre seg på gips er jeg litt usiker på. Når det
gjelder "sparkelen" så er den laget av en håndsag som jeg skjerer tennen av
og kapper den slik at bladet blir ca. 15+25 cm. Legg kappe skåret litt på
skrå slik at det danner en spis. Slip deretter kapkanten slik at den blir
skarp. Dette blir da et meget anvenelig verktøy unker oppusing. P.g.a. at du
har et solid håndtak å holde i så vil du kunne bruke nok kraft til å få
stukket den inn unker tappet o.l. Brukes med fornuft slik at du ungår store
hak å sår i platen.
Så folkens i disse gjenbruks tider, kast ikke den gamle sagen når den blir
sløv. Gjør den isteden om til et fifig verktøy. Nevte jeg at den også er
suveren når du skal høste rotfruktenen i kjøkenhaven på høsten, kan brukes
med godt resultat på purre, seleri og kålrot.
Frode Tennebø wrote in message <386F6EE6...@nvg.org>...
>Hei.
>
>Dette er nok en gjenganger, men jeg forsøker likevel (kanskje en FAQ
>hadde gjort seg?).
>
>Vi holder på å pusse opp et lite soverom. På veggene er det gipsplater
>med 4-5 lag tapet. Vi har nå holdt på i en del timer og har vel bare
>fått bort 10% av hele tapetmassen i rommet. Det betyr at det fort kommer
>til å gå en 40 timer før alt er borte. Det er ikke snakk om et stort rom
>(6 kvm).
>
>Har forsøkt med varmt vann med det medfører at tapeten løser seg opp og
>kan bare draes av i små flak. Skraper er heller ikke spesielt effektive.
>
>Jeg kan ikke innbille meg at profesjonelle (får lov til å) bruker så
>lang tid på 'oppvarming' før selve jobben setter i gang. Det må derfor
>finnes lure tips for dette slave arbeidet.
>
Åge Taule
>
> Blir det ikke fryktelig klin ut av dette?
>
Nei, egentlig ikke. Det er lurt å ha en sekk i nærheten slik at en kaster
bosset etterhvert.
Åge
Frode Tennebø
>
> Hvis den nåværende tapeten sitter nogenlunde brukbart, så ville jeg
> heller vurdert å helsparklet veggene og pusset lett. En del jobb, men
> trolig langt mindre enn å ta ned gipsplatene og sette opp nye.
Jeg vurderer egentlig veldig serkt å dra ned gipsplatene og enten bruke
de på 'vranga' eller sette opp nytt. Men jeg får det ikke til å rime at
en helsparkling er mindre jobb enn riving av 9 stk. gipsplater. I
tillegg blir en del støv ved pussing. Riktig nok blir det også det ved
saging av gips, men det kan i hvert fall gjøres utendørs.
Men forutsatt at gipsplatene ikke kan resirkuleres - hva er lurest på et
vanlig soverom: gips eller spon. Finnes andre alternativer som er bedre
egnet?
Bubbles
Frode Tennebø wrote in message <387273DC...@nvg.org>...
>Jeg vurderer egentlig veldig serkt å dra ned gipsplatene og enten bruke
>de på 'vranga' eller sette opp nytt. Men jeg får det ikke til å rime at
>en helsparkling er mindre jobb enn riving av 9 stk. gipsplater. I
>tillegg blir en del støv ved pussing. Riktig nok blir det også det ved
>saging av gips, men det kan i hvert fall gjøres utendørs.
>
>Men forutsatt at gipsplatene ikke kan resirkuleres - hva er lurest på et
>vanlig soverom: gips eller spon. Finnes andre alternativer som er bedre
>egnet?
Det finnes plater som er tynnere en spon - sjekk hos byggvarehandelen. Jeg
ville i alle fall unngått gips - se bare hvor mye bry du har fått på grunn
av at noen andre brukte det tidligere.
Båbla
Bjørn Hell Larsen
Frode Tennebø <fro...@nvg.org> writes:
> "Bjørn Hell Larsen" wrote:
> >
> > Hvis den nåværende tapeten sitter nogenlunde brukbart, så ville jeg
> > heller vurdert å helsparklet veggene og pusset lett. En del jobb, men
> > trolig langt mindre enn å ta ned gipsplatene og sette opp nye.
>
> Jeg vurderer egentlig veldig serkt å dra ned gipsplatene og enten bruke
> de på 'vranga' eller sette opp nytt. Men jeg får det ikke til å rime at
> en helsparkling er mindre jobb enn riving av 9 stk. gipsplater. I
> tillegg blir en del støv ved pussing. Riktig nok blir det også det ved
> saging av gips, men det kan i hvert fall gjøres utendørs.
Hvis du "drar ned" gipsplater for å bruke dem igjen vil du sikkert
oppdage at det er brukt ganske mye sparkel på dem, som også faller
ned. I tillegg vil du sikkert skade dem såpass mye at du må sparkle
temmelig solid for å få dem brukbare igjen. Resultatet er at du må
pusse, okkesom.
Jeg helsparklet en vegg i stua i høst - riktignok en murvegg, men
prisippet blir jo det samme. Selve sparklingen er temmelig fort gjort.
Når jeg skulle pusse brukte jeg en plastfolie fra Tesa som leveres på
rull og har tape i ene enden. Med denne - og en del ekstra tape -
tapet jeg opp et "bur" i stua, og tapet meg selv, gassmaske,
pussemaskin og støvsuger inn i buret. Så pusset jeg. Etterpå støvsugde
jeg innsiden av buret - og meg selv - og så rev jeg det hele ned. Tok
ca. to timer. Etterpå var veggen klar til tapetsering, og resten av
stua var støvfri. Men det er viktig å være pinlig nøye med å få det
skikkelig tett.
(Jeg grudde meg _lenge_ før jeg satte i gang med helsparkling, men
fant ut at det var eneste utvei. I ettertid ser jeg at jeg brukte mere
energi på å grue meg enn på å gjøre det. Som vanlig.)
Frode Tennebø
>
> Hvis du "drar ned" gipsplater for å bruke dem igjen vil du sikkert
> oppdage at det er brukt ganske mye sparkel på dem, som også faller
> ned. I tillegg vil du sikkert skade dem såpass mye at du må sparkle
> temmelig solid for å få dem brukbare igjen. Resultatet er at du må
> pusse, okkesom.
Mmmm...en vurdering av gjenbruksmulighetene vil bli gjort. Ikke snakk om
gjennbruk for enhver pris. Nye gipsplater kommer på ca. 600 kroner. Jeg
verdsetter fritid mer enn det. Uansett må skjøtene sparkles, men det er
likvel et stykke igjen til helsparkling.
[Noe som høres ut somen grisejobb slettet]
Med en murvegg har man vel neppe særlig mange alternativene - du kunne
kanskje flislagt den? :)
Frode Tennebø
> >de på 'vranga' eller sette opp nytt. Men jeg får det ikke til å rime at
> >en helsparkling er mindre jobb enn riving av 9 stk. gipsplater. I
> >tillegg blir en del støv ved pussing. Riktig nok blir det også det ved
> >saging av gips, men det kan i hvert fall gjøres utendørs.
> >
> >vanlig soverom: gips eller spon. Finnes andre alternativer som er bedre
> >egnet?
>
> Det finnes plater som er tynnere en spon - sjekk hos byggvarehandelen. Jeg
> ville i alle fall unngått gips - se bare hvor mye bry du har fått på grunn
> av at noen andre brukte det tidligere.
Du tenker kanskje på huntonitt? Problemet med dem er at de er helt
glatte og derfor heller dårlige festeevne for tapetlim. HVIS jeg setter
opp gips/spon er det vel en fordel å grunne dem med et strøk maling
først og i så måte suger vel spon veldig?
Bubbles
John Hilt wrote in message <388439c8...@news1.online.no>...
-klippe-
>Gips og brune trefiberplater er nøytrale i seg selv. Men de må sparkles,
>og deretter males eller tapetseres. Da er man ofte like langt.
>
>Det absolutt verste er sponplater, fordi disse gir fra seg formaldehyd
>over meget lang tid. Se også:
>
>http://www.odin.dep.no/shd/publ/1998/faktarapport/innhold.htm
>http://www.naaf.no/inneklima/bolig_allergi.html
>http://www.naaf.no/inneklima/
>
Dette er et viktig moment. Formadehyd er allergiFREMKALLENDE - dvs at selv
om du ikke er allergikker, kan disse platene i lengden forårsake
allergier/asthma (har kjente som har fått plager pga uforsvarlig oppsetting
av sponplater på en arbeidsplass).
Båbla
Bubbles
Frode Tennebø wrote in message <3873BF09...@nvg.org>...
-klippe-
>Du tenker kanskje på huntonitt? Problemet med dem er at de er helt
>glatte og derfor heller dårlige festeevne for tapetlim. HVIS jeg setter
>opp gips/spon er det vel en fordel å grunne dem med et strøk maling
>først og i så måte suger vel spon veldig?
Ja - det var det jeg tenkte på. Men selv om de er glatte (er ikke baksiden
ru?) så fester vel tapetlim seg. Vanligvis forbehandler man underlaget med 1
strøk tapetlim (evt utblandet) før man setter opp tapeten? Det burde funke,
mener jeg - og tryggere enn sponplater er det i alle fall - tror ikke jeg
ville tatt sjansen på sponplater noe sted i huset, jeg - spesielt ikke der
jeg sover.
Båbla
Bjørn Hell Larsen
Frode Tennebø <fro...@nvg.org> writes:
> Med en murvegg har man vel neppe særlig mange alternativene - du kunne
> kanskje flislagt den? :)
Jeg ville nå engang ha den tapetsert likt resten av veggene i
rommet. Kunne forsåvidt også lagt plater på den og så tapetsert
dem, hvis det ikke var for pipa som er inni veggen.
Bamse
heller brukt de timene du får tilgode med å tjene penger på noe du kan.
Bjørn
Byggtapetserer.
Terje Bodal <ter...@hrp.no> skrev i
meldingsnyheter:94689840...@news.hrp.no...
John Roger Johansen
Fordelen med gips er at den er brannhemmende, det er ikke sponplater og
huntonitt...
John Roger Johansen
Frode Tennebø
>
> G'day all!
> On Tue, 04 Jan 2000 23:27:40 +0100 Frode Tennebø wrote:
>
> >Jeg vurderer egentlig veldig serkt å dra ned gipsplatene og enten bruke
> >de på 'vranga' eller sette opp nytt.
>
Tja - hvis de er satt opp med skruer skulle det vel ikke være noe
problem. :) Men etter en kjapp vurdering av det som er gjort blir det
nok vanskelig ja.
> Gipsplatene sages ikke. Man skjærer over papiret på begge sider og
> brekker deretter platene over en planke som er lagt på gulvet.
Dumt av meg. :)
> >Men forutsatt at gipsplatene ikke kan resirkuleres - hva er lurest på et
> >vanlig soverom: gips eller spon. Finnes andre alternativer som er bedre
> >egnet?
>
> På et soverom er det viktig å unngå materialer som gir avgir giftige,
> allergifremkallende eller irriterende gasser. Dette er spesielt viktig
> for allergikere, men frisk luft er gunstig for alle. :-)
Det var et godt poeng. Det innebærer at jeg ønsker å rive en av disse
veggene uansett.
>
> Det mest nøytrale er grønnsåpevasket trepanel. Dette er min favoritt, og
> jeg har treplanker på alle gulv, vegger og tak i hele huset. Eat your
> heart out, IKEA. :-)
Jepp. Jeg liker trehvitt. Problemet er at jeg har to rom som allerede er
fullt opp med gran og ask/eik. Dessuten har jeg en vegg som er malt
trevegg (som er synd!). Litt usikker på hvordan trehvitt blir sammen med
malt tre.
> Det absolutt verste er sponplater, fordi disse gir fra seg formaldehyd
> over meget lang tid. Se også:
>
> http://www.odin.dep.no/shd/publ/1998/faktarapport/innhold.htm
> http://www.naaf.no/inneklima/bolig_allergi.html
> http://www.naaf.no/inneklima/
Takk for link. Spon er definitvt ut!
Frode Tennebø
>
> Jeg tror jeg hadde satt bort jobben til noen proffe malere/tapetserere og
> heller brukt de timene du får tilgode med å tjene penger på noe du kan.
Problemet med det er at jeg har hatt med proffe snekkere, rørleggere,
bilmekanikere og diverse andre håndtverkere. Ettersom jeg ikke er
imponert med resultatet disse håndtverkerene har levert er det like
greit å gjøre det sjøl selv om det går med en del tid. Da vet jeg i
hvert HVA som blir gjort.
Frode Tennebø
>
> Frode Tennebø <fro...@nvg.org> writes:
>
> > Med en murvegg har man vel neppe særlig mange alternativene - du kunne
> > kanskje flislagt den? :)
>
> Jeg ville nå engang ha den tapetsert likt resten av veggene i
> rommet. Kunne forsåvidt også lagt plater på den og så tapetsert
> dem, hvis det ikke var for pipa som er inni veggen.
Ah - brannvegg. Ett ord: skifer. :)
Bjørn Hell Larsen
Frode Tennebø <fro...@nvg.org> writes:
> "Bjørn Hell Larsen" wrote:
> >
> > Frode Tennebø <fro...@nvg.org> writes:
> >
> > > Med en murvegg har man vel neppe særlig mange alternativene - du kunne
> > > kanskje flislagt den? :)
> >
> > Jeg ville nå engang ha den tapetsert likt resten av veggene i
> > rommet. Kunne forsåvidt også lagt plater på den og så tapetsert
> > dem, hvis det ikke var for pipa som er inni veggen.
>
> Ah - brannvegg. Ett ord: skifer. :)
Kan være skikkelig stilig, men passer dårlig stilmessig i et 150 år
gammelt trebygg i Gamle Stavanger.
Vel, dårlig med _vår_ stil i det minste.
Bubbles
"håndverkere" nå for tiden - man kan absolutt ikke stole på at de gjør
skikkelig arbeid - eller fakturerer en rimelig pris i forhold til jobben.
Mye heller spare noen tusen på det og bruke dem på materialer eller nye
gardiner!
Båbla
Frode Tennebø wrote in message <3874CB97...@nvg.org>...
Bamse
håndverkere,jeg ville vel tro at forhåndspris er noe man kan be om.Er ikke
jobben gjort etter avtalen er det vel ingen ting man skal betale for.
Noen håndverkere er faktisk mulig og stole på,selv blandt de er det noe som
heter yrkesstolthet.
Bjørn.
Bubbles <eastonnixspam@c2i..net> skrev i
meldingsnyheter:oD8d4.13450$zI2.6...@juliett.dax.net...
Bubbles
bare så vanskelig å se hvem de er når du blar i telefonkatalogen. Trenger
jeg håndverker, vil jeg spørre her etter anbefalinger - og spørre kjente.
Klart jeg også vil ha fastpris - men i det lange løp, synes jeg det er
enklere å gjøre jobben selv, så sant vi kan.
Båbla
Bamse wrote in message <3875b...@news.jancomulti.com>...
Bamse
fjerne tapet fra gipsplater.Når folk foreslår å rive veggen er vel dette
litt drastisk.Da er det ikke å klare å gjøre jobben selv men å gjør en fjær
til veldig mange høns.Hadde man brukt en maler eller tapetserer ville helt
klart prisen blitt billigre enn om man skulle gå så drastisk til verks,og
mye raskere.Det hadde vært penger igjen til gardiner da også(pluss tid til å
henge dem opp helt selv).
Bjørn
Bubbles <eastonnixspam@c2i..net> skrev i
meldingsnyheter:sdjd4.13694$zI2.6...@juliett.dax.net...
Bubbles
For å få et godt resultat i det lange løp - og slippe masse klin og søl -
ser jeg det som lettere å fjerne gipsplatene og sette opp et bedre underlag
for tapetseringen. Dette vil lønne seg også for neste gang han skal
tapetsere rommet. Rommet er ikke digert - og platene er ikke SÅ dyre at det
blir billigere å hyre inn folk!
Båbla
Bamse wrote in message <3875c...@news.jancomulti.com>...
Bjørn Hell Larsen
"Bubbles" <eastonnixspam@c2i..net> writes:
> Tjaaa -er ikke helt enig. Tid er også penger, vet du.
>
> For å få et godt resultat i det lange løp - og slippe masse klin og søl -
> ser jeg det som lettere å fjerne gipsplatene og sette opp et bedre underlag
> for tapetseringen. Dette vil lønne seg også for neste gang han skal
> tapetsere rommet. Rommet er ikke digert - og platene er ikke SÅ dyre at det
> blir billigere å hyre inn folk!
Hva med heller rett og slett slå opp nye plater på veggene? 3mm harde
fiberplater er rimelige, fyller ikke stort, og gir trolig små
problemer i fht. eksisterende karmer mv. Litt småsparkling på
spikerslagene og i skjøter, pusse lett over, og så er det bare å
tapetsere. De er blanke, men tapet sitter godt på dem.
Frode Tennebø
>
> Det er helt klart masse man kan klare og gjøre selv,men spørsmålet her var å
> fjerne tapet fra gipsplater.Når folk foreslår å rive veggen er vel dette
> litt drastisk.Da er det ikke å klare å gjøre jobben selv men å gjør en fjær
> til veldig mange høns.Hadde man brukt en maler eller tapetserer ville helt
> klart prisen blitt billigre enn om man skulle gå så drastisk til verks,og
> mye raskere.Det hadde vært penger igjen til gardiner da også(pluss tid til å
> henge dem opp helt selv).
Jeg tok mesteparten av jobben med å rive gipsplatene (hallo: ikke
veggen!) på 2 timer i dag. Det er omtrent den tiden ejg brukte på å
fjerne tapet fra ca 15% av rommet. Jeg regner med å bruke en time til på
resten og 3-4 timer på å henge opp nye plater inkl. sparkling. Så - jeg
hadde kommet til å bruke ca. 12 timer på å fjerne tapet og da var ikke
sparkling/pussing påbegynt. Mot 7 timer på nye gipsplater minus 600
kroner er det ikke så veldig mye å tenke på.
Den erfaringer jeg har med håndtverkere er (jada, jeg vet det finnes
håndtverkere med integritet, men de er enten a) vanskelige å finne eller
b) jæ**a opptatt. Det betyr at man kan få tak i en tulling på fastpris
som a) gjør en vanvittig dårlig jobb (jeg har sett et horribelt resultat
på et nyrenovert hus) som det vil være en plage å få ordnet opp i eller
b) som aldri blir ferdig fordi han har ørten andre jern i ilden) mildt
sagt blandede.
Men ja, bygger jeg hus kommer jeg til å kjøpe håndtverkere, men også en
uavhengig byggmester!
-Frode
> Bjørn
>
> Bubbles <eastonnixspam@c2i..net> skrev i
> meldingsnyheter:sdjd4.13694$zI2.6...@juliett.dax.net...
> > Joda, det finnes håndverkere med yrkesstolthet (kjenner et par selv), det
> er
> > bare så vanskelig å se hvem de er når du blar i telefonkatalogen. Trenger
> > jeg håndverker, vil jeg spørre her etter anbefalinger - og spørre kjente.
> > Klart jeg også vil ha fastpris - men i det lange løp, synes jeg det er
> > enklere å gjøre jobben selv, så sant vi kan.
> >
> > Båbla
> >
> >
> > Bamse wrote in message <3875b...@news.jancomulti.com>...
> > >Det er kanskje en fordel å få referanser før man skriver kontrakt med
> > >håndverkere,jeg ville vel tro at forhåndspris er noe man kan be om.Er
> ikke
> > >jobben gjort etter avtalen er det vel ingen ting man skal betale for.
> > >Noen håndverkere er faktisk mulig og stole på,selv blandt de er det noe
> som
> > >heter yrkesstolthet.
> > >Bjørn.
> > >
> >
> >
> >
--
Frode Tennebø
>
> Frode Tennebø <fro...@nvg.org> writes:
>
> > "Bjørn Hell Larsen" wrote:
> > >
> > > Frode Tennebø <fro...@nvg.org> writes:
> > >
> > > > Med en murvegg har man vel neppe særlig mange alternativene - du kunne
> > > > kanskje flislagt den? :)
> > >
> > > Jeg ville nå engang ha den tapetsert likt resten av veggene i
> > > rommet. Kunne forsåvidt også lagt plater på den og så tapetsert
> > > dem, hvis det ikke var for pipa som er inni veggen.
> >
> > Ah - brannvegg. Ett ord: skifer. :)
>
> Kan være skikkelig stilig, men passer dårlig stilmessig i et 150 år
> gammelt trebygg i Gamle Stavanger.
>
> Vel, dårlig med _vår_ stil i det minste.
Rød teglstein? Hvitkalket puss? Argh! Jeg får det ikke til å passe med
fiskebensmønstret miljøstrie på en mel murvegg med peis/pipe. :)
-Frode
Frode Tennebø
>
> "Bubbles" <eastonnixspam@c2i..net> writes:
>
> > Tjaaa -er ikke helt enig. Tid er også penger, vet du.
> >
> > For å få et godt resultat i det lange løp - og slippe masse klin og søl -
> > ser jeg det som lettere å fjerne gipsplatene og sette opp et bedre underlag
> > for tapetseringen. Dette vil lønne seg også for neste gang han skal
> > tapetsere rommet. Rommet er ikke digert - og platene er ikke SÅ dyre at det
> > blir billigere å hyre inn folk!
>
> Hva med heller rett og slett slå opp nye plater på veggene? 3mm harde
> fiberplater er rimelige, fyller ikke stort, og gir trolig små
> problemer i fht. eksisterende karmer mv.
Problemet er at eksisterende karmer flukter akkurat med gipsplatene. 3mm
blir da plutselig ganske mye.
Bubbles
John Hilt wrote in message <38acda7d...@news1.online.no>...
-klippe-
>De fleste vet til dømes ikke at de sover på madrasser med materialer som
>er ekstremt allergifremkallende, og mange ganger giftigere enn blåsyre.
Har du noen spesielle madrasser i tankene?
Båbla
Bjørn Hell Larsen
Frode Tennebø <fro...@nvg.org> writes:
> "Bjørn Hell Larsen" wrote:
> >
> > Frode Tennebø <fro...@nvg.org> writes:
> >
> > > "Bjørn Hell Larsen" wrote:
> > > >
> > > > Frode Tennebø <fro...@nvg.org> writes:
> > > >
> > > > > Med en murvegg har man vel neppe særlig mange alternativene - du kunne
> > > > > kanskje flislagt den? :)
> > > >
> > > > Jeg ville nå engang ha den tapetsert likt resten av veggene i
> > > > rommet. Kunne forsåvidt også lagt plater på den og så tapetsert
> > > > dem, hvis det ikke var for pipa som er inni veggen.
> > >
> > > Ah - brannvegg. Ett ord: skifer. :)
> >
> > Kan være skikkelig stilig, men passer dårlig stilmessig i et 150 år
> > gammelt trebygg i Gamle Stavanger.
> >
> > Vel, dårlig med _vår_ stil i det minste.
>
> Rød teglstein? Hvitkalket puss? Argh! Jeg får det ikke til å passe med
> fiskebensmønstret miljøstrie på en mel murvegg med peis/pipe. :)
Øh, nei. Bortsett fra eikeparketten og Billy-bokhyllene har vi kjørt
en temmelig konsistent victoriansk linje, selv om jeg nok tror at
tapeten er litt for lys.
Gerd
----------
In article <38bbaaa1...@news1.online.no>, jh...@offline.no (John Hilt)
wrote:
>G'day all!
>On Sat, 08 Jan 2000 11:51:43 GMT Bubbles wrote:
>
>>>De fleste vet til dømes ikke at de sover på madrasser med materialer som
>>>er ekstremt allergifremkallende, og mange ganger giftigere enn blåsyre.
>
>>Har du noen spesielle madrasser i tankene?
>
>Egentlig ikke. Alle madrasser med skumgummi basert på polyuretan
>inneholder cyanid. Men det er ikke det verste, skummet inneholder
>også isocyanater. Dette stoffet er mange ganger giftigere enn cyanid,
>og er dessuten ekstremt allergifremkallende....
Har du åpnet en flaskecyanid i det siste? Hvordan definerer du "mange ganger
giftigere enn cyanid"?
Hva er alternativene? - For all del; nevn bare de som ikke har noen
bivirkninger, og som er i en prisklasse som folk har råd til - uten å
nedprioritere annen sikkerhet, f.eks. i bil.
Eller mener du kvaliteten på madrass har så stor betydning for folks helse,
at det bør stå øverst på prioriteringslisten når man vurderer sin strategi
for et langt og sunt liv?
Gerd
Eirik M
...
> >Hvordan definerer du "mange ganger
> >giftigere enn cyanid"?
>
> Dette er dårlig nytt for møbelindustrien:
>
> Administrativ norm, IDLH
> tillatt eksponering i arbeidsmiljø:
>
> Blåsyre HCN 10 ppm 50 ppm
>
> Isocyanat TDI 0,005 ppm 2,5 ppm
> Isocyanat MDI 0,005 ppm 3,0 ppm
>
Men hva med "dødelig dose" eller LD50? Dette er jo også interessant, da
det sier _hvor mye_ en må innta (IMHO mere korrekt). Fra min sparsomme
erfaring med KCN (lærling med 100g cyanid på hylla :-|) mener jeg å
huske at dødelig dose (for menneske) lå et sted mellom 50-100 mg,
blåsyre vil vel da pga. lavere molmasse ligge rundt halvparten av dette
(dvs. 25-50mg)-
--
Eirik M
--
Fulmen<@>hotmail.com
Hvis du har bein i nesa er det lett å gå på trynet
Sturle Fladmark
> Men hva med "dødelig dose" eller LD50? Dette er jo også interessant, da
> det sier _hvor mye_ en må innta (IMHO mere korrekt). Fra min sparsomme
> erfaring med KCN (lærling med 100g cyanid på hylla :-|) mener jeg å
> huske at dødelig dose (for menneske) lå et sted mellom 50-100 mg,
> blåsyre vil vel da pga. lavere molmasse ligge rundt halvparten av dette
> (dvs. 25-50mg)-
Felleskatalogen angir LD for kaliumcyanid til ca 200mg for voksne.
--
'Cause for twenty-four years
I've been living next door to Elvis...
...Elvis? Who the fuck is Elvis?
Hans Peter Verne
jh...@offline.no (John Hilt) writes:
> Verdens største industrikatastrofe skyldtes et utslipp av MDI
> fra Union Carbides anlegg i Bhopal, India. Der ble MDI brukt
> som basis for pruduksjon av plantegifter.
Nei. Bhopal-ulykken skyldes utslipp av metyl-isocyanat
(MIC), som er den enkleste organiske isocyanatet: CH3-N=C=O
I Bhopal ble den produsert som en del av syntesen av "Sevin"
(1-naphtyl-N-methylcarbamate), et bio-nedbrytbart insekticide
(som ikke er det samme som herbicide, plantegift).
> TDI brukes i møbelskum, og MDI i trykksverte.
TDI er Toluene 2,4-diisocyanate, og MDI er 4,4'-diphenylmethane
diisocyanate. Ifølge min kilde her blir begge brukt til å lage
polyuretane, skumplast, isolatorer etc. Trykksverte vet jeg ikke
noe om. De er giftige, men langt mindre skumle enn MIC.
> Administrativ norm, IDLH
> tillatt eksponering i arbeidsmiljø:
>
> Isocyanat TDI 0,005 ppm 2,5 ppm
> Isocyanat MDI 0,005 ppm 3,0 ppm
MIC hadde i 1984 (da Bhopal-ulykken skjedde) er grense på 0.02 ppm
i luft for et 8-timers arbeidsskift, satt av Occupational Safety and
Health Administration. Jeg tipper dette tilsvarer Administrativ norm.
Det behøver ikke være noen motsetning her, normen er antagligvis blitt
stammere med åra, og det er forskjeller land imellom. Men jeg synes
det ser underlig ut at din kilde (som er?) mener at TDI og MDI er 4
ganger giftigere enn hva OSHA mente om MIC i 1984.
Min kilde er Hart: Organic Chemistry - a short course (7ed), Houghton
Mifflin (s. 331: "A word about Methyl Isocyanate and Bhopal").
> Flere kjemikere regner det som svært sannsynlig at det finnes
> en sammenheng mellom krybbedød og isocyanater.
Madrass-teorien er stort sett forlatt i det jeg har lest om krybbedød
i senere tid. Kliniske forsøk viser vist at de største
risiko-faktorene for krybbedød er maveleie (uansett madrass-type) og
passiv røyking.
> Siden 50-tallet har det vært en eksplosjonsartet økning i antallet
> personer med allergier. Dette sammenfaller med den tiden da polyuretan
> og isocyanater ble oppfunnet av Otto Bayer, og satt i storstilt
> produksjon av Bayer Chemie Ag.
Det er _svært mange_ kjemikaler som har kommet i allmen bruk fra
50-tallet og utover.
> Isocyanater er vanskelige å påvise fordi målemetodene ofte ikke strekker
> til.
Hø? Jeg vet ikke allverden om slik analyse, men MS skulle da ikke ha
noen problemer med det?
> Isocyanatallergi kan også vanskelig påvises ved hjelp av objektive
> funn. Mange leger mener at når noe ikke kan måles, så eksisterer det
> ikke. Man driver da med en seriøs vitenskap, må vite.
Aha, så når man ikke kan måle noe, ja så er det der likevel, fordi
du forteller oss det?
TTFN,
--
Hans Peter Verne ( hpv @ kjemi.uio.no ) Phone: (+47) 22 85 54 14
Dept. of Chemistry, University of Oslo. Fax: (+47) 22 85 54 41
`It would seem that you have no useful skill or talent whatsoever,
have you thought of going into teaching?' -- Terry Pratchett, "Mort"
Ken Rune Helland
Hans Peter Verne wrote:
>
> jh...@offline.no (John Hilt) writes:
>
> > Isocyanatallergi kan også vanskelig påvises ved hjelp av objektive
> > funn. Mange leger mener at når noe ikke kan måles, så eksisterer det
> > ikke. Man driver da med en seriøs vitenskap, må vite.
>
> Aha, så når man ikke kan måle noe, ja så er det der likevel, fordi
> du forteller oss det?
>
Når noe ikkje kan måles betyr det at det ikkje kan måles værken
mer eller mindre.
Derimot, med dagen teknologi kan man finne mange stoffer i så små
mengder att hvis de ikkje kan måles er de etter all sannsynlihet
ikkje helsefarlig.
Om det gjelder for de stoffene som omtales her skal ikkje eg
utale meg om.
KenR
Ivar S. Ertesvåg
>
> G'day all!
> On Wed, 12 Jan 2000 16:27:48 +0200 Gerd wrote:
>
> >Har du åpnet en flaskecyanid i det siste?
>
>
> >Hvordan definerer du "mange ganger
> >giftigere enn cyanid"?
>
> Usj, må jeg virkelig komme med noen harde, kalde fakta.
> Dette er dårlig nytt for møbelindustrien:
>
> tillatt eksponering i arbeidsmiljø:
>
>
> Isocyanat MDI 0,005 ppm 3,0 ppm
>
>
> IDLH står for Immediately Dangerous To Life and Health,
> dvs. at en kan dø av det på flekken. Svært få er klar over at
> de sitter på polstring som kan ta livet av et betydelig antall
> mennesker, og at røyken fra brennende møbler og trykksaker
> kan være dødelig. TDI brukes i møbelskum, og MDI i trykksverte.
>
> Verdens største industrikatastrofe skyldtes et utslipp av MDI
> fra Union Carbides anlegg i Bhopal, India. Der ble MDI brukt
> som basis for pruduksjon av plantegifter.
>
> fortynnes i en vanvittig mengde luft for at nivået av isocyanater skal
> komme under 0,005 ppm. Forestill deg grunnflaten på en fotballbane
> gange en høyde på 100 meter, så har du volumet.
>
Hardt og kaldt kanskje, men iallfall ikkje fakta.
Det er ikkje så svært lenge sidan du presenterte desse udokumenterte
påstandane på no.fritid.bolig. Då vart du korrigert, men du prøvar på
nytt. Sidan det ikkje verkar som om du kan elementær termodynamikk,
må eg vel ta reknestykket for deg:
(Og no må du ikkje kome med denne svenske dosenten igjen. Dette
ventar vi at du kunne ha rekna ut sjølv. Du får heller rette
på reknestykket, dersom du meiner det er feil.)
0,005 ppm er det same som ein molfraksjon y_i = 5 x 10^-9
Med gasskonstant R=8,3 J/mol/K, Temperatur T=283 K,
lufttrykk p= 10^5 Pa = 1 bar. Let vi fotballbana vere
rundt rekna 10000 m^2 (det er vel innafor krava til
internasjonale mål), er volumet opp til 100 m over bana
V= 10^6 m^3.
Brukar vi no tilstandslikninga (pV=nRT) og Daltons modell
(Daltons lov) p_i = y_i p.
Då finn vi at 0,005 ppm av ein gass svarar til 0,2 mol.
0,2 mol av TDI er 34 gram
0,2 mol av MDI er 52 gram
Dette skulle alså kome frå 1 cm^3 skumplast.
1 cm^3 bly er 18 g, 1 cm^3 vatn er 1 g, og 1 cm^3 skumplast er
neppe meir enn 0,1 gram.
For å tynne ut 0,1 g MDI til 0,005 ppm må du blande det ut i
2000 m^2 luft.
Vidare verkar det svært lite sannsynleg at all skumplasten
vert til isocyanat t.d. ved forbrenning (og slett ikkje utan
forbrenning).
Ein prosent av massen er meir rimeleg. Altså 0,001 g MDI.
Det vert tynna ut til 0,005 ppm i 20 m^2 luft. Det er
volumet i eit middels soverom.
Det kan hende du har rett i at isocyanat er eit problem.
Men ingen, aller minst allergikarar, er tente med at du
smører ut slik skremselspropaganda.
Ivar S. Ertesvåg
Trondheim
Ken Rune Helland
John Hilt wrote:
>
> G'day all!
> On Fri, 14 Jan 2000 13:58:59 +0100 Ken Rune Helland wrote:
>
> >Derimot, med dagen teknologi kan man finne mange stoffer i så små
> >mengder att hvis de ikkje kan måles er de etter all sannsynlihet
> >ikkje helsefarlig.
>
> >Om det gjelder for de stoffene som omtales her skal ikkje eg
> >utale meg om.
>
> Det tror jeg nok er best. Når de tidligere målemetodene for isocyanater
> viste null utslag, har man nå med dagens metoder påvist konsentrasjoner
> som ligger opptil 100 ganger over grensen på 0,005 ppm.
Det illustrerer nettopp det som var poenget i artikkelen min,
om man har utstyr som måler kosentrasjoner ned til f.eks 1 ppm
og ikkje får utslag så hvet man att stoffet ikkje finnes
i konsentrasjoner over 1 ppm.
Om man er i den situasjon at eit stoff er farlig ned
i 0,005 ppm og ikkje kan måle kosentrasjoner under 1 ppm
så er jo det kjedelig.
KenR
Hans Peter Verne
jh...@offline.no (John Hilt) writes:
> >Nei. Bhopal-ulykken skyldes utslipp av metyl-isocyanat
> >(MIC), som er den enkleste organiske isocyanatet: CH3-N=C=O
>
> MDI og MIC er to forkortelser for det samme, nemlig metyldiisocyanat.
Ikke i min bok. Jeg siterer meg selv her:
Bhopal-ulykken skyldes utslipp av metyl-isocyanat
(MIC), som er den enkleste organiske isocyanatet: CH3-N=C=O
[...]
TDI er Toluene 2,4-diisocyanate, og MDI er 4,4'-diphenylmethane
diisocyanate.
Det finnes neppe noen internasjonal autoritet på hvordan kjemiske navn
skal forkortes i media eller i industrien, så hvis det er flere
beslektede forbindelser med samme forkortelse bør du være nøye med å
presisere hvilket stoff du mener.
Førøvrig er MIC metyl-isocyanat, ikke noe "di" her! Hvis du mener at
MDI er «metyldiisocyanat» må det bli OCN-CH2-NCO (riktig navn blir
metylen diisocyanat), som ikke er det samme som CH3-NCO, og som
ikke hadde noe med Bhopal å gjøre.
Du finner mer info om disse stoffene på
http://chemfinder.camsoft.com/result.asp?mol_rel_id=624-83-9
http://chemfinder.camsoft.com/result.asp?mol_rel_id=4747-90-4
> Thus, the current OSHA PEL for TDI remains 0.02 ppm as a ceiling
> limit.(7) There is still no PEL for HDI in spite of the Haskell Lab
> toxicity studies.(4)
(HDI = hexamethylene diisocyanate,
http://chemfinder.camsoft.com/result.asp?mol_rel_id=822-06-0)
Du finner OSHA's grenser på
http://www.osha-slc.gov/OshStd_data/1910_1000_TABLE_Z-1.html
0.02 ppm «ceiling limit» for TDI ser ut til å stemme, samme for MDI
(4,4'-diphenylmethane diisocyanate). Det er også 0.02 ppm grense for
MCI, men regnet som 8-timer snitt (TWA). Jeg finner ganske riktig
ikke HDI i tabellen, ei heller metylen diisocyanat. Jeg vet uansett
ikke hvor relevant dette er for norske eller europeiske forhold.
> >Aha, så når man ikke kan måle noe, ja så er det der likevel, fordi
> >du forteller oss det?
>
> Spar oss for slike nedlatende bemerkninger.
Det var et spørsmål. Hvordan vil du avgjøre om en eller annen lidelse
skyldes eksponering av et eller annet isocyanat, i motsetning til
formaldehyd, husstøv-midd, tungmetaller, jordstråling, aflatoksin,
kraftlinjer og gud vet hva det påståes at man blir syk av? Mener du
at man ikke trenger å måle eksponeringen?