Varmepumper og vannboren varme
Karl Henning Halse
som vannboren varme i golv. Har nokon erfaringar med slike system over
lengre tid?
Er det fare for lekkasje enten i røra i golvet eller frå røra til
varmepumpa? Kva levetid er det forventa at eit system med varmepumpe og
vannboren golvvarme har? Er det grunn til å tru at eit eldre system (t.d.
bygd midt på 80-talet) vil vere i vesentleg dårlegare forfatning enn eit
nytt system?
Karl H. Halse
Erlend Moen
news:OVzV5.723$Qu3....@news1.oke.nextra.no
> Er det fare for lekkasje enten i røra i golvet eller frå røra til
> varmepumpa? Kva levetid er det forventa at eit system med varmepumpe og
> vannboren golvvarme har? Er det grunn til å tru at eit eldre system (t.d.
> bygd midt på 80-talet) vil vere i vesentleg dårlegare forfatning enn eit
> nytt system?
Jeg har hatt vannbåren gulvvarme siden 1998 så særlig lang tid kan en ikke
kalle det :-)
Dette med lekkasjer er vel Det Store Marerittet for enhver med vannbåren
gulvvarme - meg inkludert.
De rørene som benyttes er plastrør av typen pePEX. Disse skal være ekstremt
holdbare - det er "tæring" på rørene vi egentlig snakker om her - fysiske
skader pga. mekanisk påvirkning er uinteressant i så måte. Jeg finner ikke
noen eksakte garantier fra Wirsbo på dette med livslengde, men de sier
temmelig rundt "Under förutsättning att Wirsbos installations- och
driftsanvisningar följs är den beräknade livslängden likvärdig med den
tekniska livslängden för värmesystem.". Kvaliteten - spesielt ph-verdien på
væsken (vannet) som sirkulerer i rørene er nok det som er av størst
betydning. Det skal være så nøytralt som mulig. Jeg fikk med et pulver som
jeg kunne ha på tanken for å regulere ph. Heldigvis har mitt brønnvann ph på
rundt 7, så det var ikke nødvendig med dette pulveret. Jeg må komplettere
vannet på tanken innimellom, så da er det bare å tappe på litt nytt vann
uten å tenke på å måtte kontrollere vannet for hver gang.
En stor fordel med løsningen er at hver sløyfe løper uten skjøter fram til
rørfordeleren. Rørfordeleren står lett tilgjengelig slik at en evt. lekkasje
i koblinger er lett å oppdage.
<-emo->
Per
"Erlend Moen" <erlen...@disys.no> wrote in message
news:907lug$hrj$1...@oslo-nntp.eunet.no...
<<klipp>>
> Jeg må komplettere
> vannet på tanken innimellom, så da er det bare å tappe på litt nytt vann
> uten å tenke på å måtte kontrollere vannet for hver gang.
Hvorfor må du fylle på ekstra vann ? Jeg har et system som jeg har brukt i
ca 1.5 år og har ikke fylt på ekstra vann det siste året. Mitt system består
av en varmepumpe fra Thermotech og en kombikjele med 120 liter mantlingsvann
fra Høiax og det virker glimrende.
/Per
Erlend Moen
>
> Hvorfor må du fylle på ekstra vann ? Jeg har et system som jeg har brukt i
> ca 1.5 år og har ikke fylt på ekstra vann det siste året. Mitt system
består
> av en varmepumpe fra Thermotech og en kombikjele med 120 liter
mantlingsvann
> fra Høiax og det virker glimrende.
Det er fordi dette ikke er noe lukket system, det er et system uten trykk
med et ekspansjonskar øverst i systemet. Det vil derfor alltid være en viss
fordamping fra systemet (som føres med rør tilbake til et sluk).
Fordampingen er dog ikke så veldig stor.
<-emo->
Karl Henning Halse
Erlend Moen wrote:
Takk for svar.
Huseigaren i det huset eg har vurdert fortalde også at han måtte fylle på
systemet sitt med jamne mellomrom. Han sa ikkje akkurat kva intervall det var
snakk om men eg fekk inntrykk av at det var fleire gongar i løpet av 15 år
iallefall. For varmepumpeanlegget måtte han også fylle på, men her hadde han
berre fylt på med glykol ein gong på dei 15 åra systemet hadde vore i drift.
Vidare var varmepumpesystemet lagt opp slik at røra gjekk i horisontale sløyfer
på plenen (ca. 90 cm under overflata). Dette hadde medført setningar i plenen
over røra. Eg trudde røra i eit slik system vart bora vertikalt ned i jorda, er
det feil? Eit slikt system ville gjerne kreve større trykk for å drive væska
rundt i systemet? Iallefall ville eit slikt system med vertikale rør hindre
setningar på plenen ...
Erlend Moen
news:3A2B87F9...@statoil.com
> Huseigaren i det huset eg har vurdert fortalde også at han måtte fylle på
> systemet sitt med jamne mellomrom. Han sa ikkje akkurat kva intervall
det var
> snakk om men eg fekk inntrykk av at det var fleire gongar i løpet av 15 år
Tja, det finnes desverre ikke noe måleglass eller noen måte å vite om det er
behov for å etterfylle hos meg, så jeg bruker å gjøre det "sånn
innimellom" - 3-4 ganger i året alt etter som jeg kommer på det. Det er bare
å åpne ei kran og vente til overvannet kommer i returrøret fra
ekspansjonstanken, ikke særlig mye jobb med andre ord :-)
> Vidare var varmepumpesystemet lagt opp slik at røra gjekk i horisontale
sløyfer
> på plenen (ca. 90 cm under overflata). Dette hadde medført setningar i
plenen
> over røra. Eg trudde røra i eit slik system vart bora vertikalt ned i
jorda, er
> det feil? Eit slikt system ville gjerne kreve større trykk for å drive
væska
> rundt i systemet? Iallefall ville eit slikt system med vertikale rør
hindre
> setningar på plenen ...
Det er vel to måter å gjøre det på. Jeg har hørt om flere installasjoner av
"type 1" dvs. horisontale sløyfer. Fordelen er at en slipper boring. Ulempen
er at det blir uhyre sårbart for graving... det krever et stort areal også.
Problemet med setninger i plenen kan vel muligens skyldes
temperatursvingningene? Så lenge rørene legges før plenen etableres vil jo
ikke rørene i seg selv ha noe virkning på jordsmonnet. Jeg tipper på
temperaturforskjeller jeg... Å bore ned et hull koster en del (rundt 30.000
for 100 meters boring), men da ligger jo røret godt beskyttet. Jeg har ingen
erfaring med dette så jeg aner ikke hvor mye en får ut av slikt hull.
Hadde jeg bodd ved sjøen ville jeg uten tvil valgt å legge rørene i sjøen.
Et borettslag i Oslo har lagt ut rør i et tjern i nærheten og sparer masse
penger på å hente opp varme fra dette tjernet.
<-emo->
Per
"Karl Henning Halse" <ka...@statoil.com> skrev i melding
news:3A2B87F9...@statoil.com...
> Huseigaren i det huset eg har vurdert fortalde også at han måtte fylle på
> systemet sitt med jamne mellomrom. Han sa ikkje akkurat kva intervall
det var
> snakk om men eg fekk inntrykk av at det var fleire gongar i løpet av 15 år
> iallefall. For varmepumpeanlegget måtte han også fylle på, men her hadde
han
> berre fylt på med glykol ein gong på dei 15 åra systemet hadde vore i
drift.
>
> Vidare var varmepumpesystemet lagt opp slik at røra gjekk i horisontale
sløyfer
> på plenen (ca. 90 cm under overflata). Dette hadde medført setningar i
plenen
> over røra. Eg trudde røra i eit slik system vart bora vertikalt ned i
jorda, er
> det feil? Eit slikt system ville gjerne kreve større trykk for å drive
væska
> rundt i systemet? Iallefall ville eit slikt system med vertikale rør
hindre
> setningar på plenen ...
Når man legger rørene horisontalt kan/vil det bli telehiv rundt rørene. Det
er derfor man ikke skal legge rørene uisolert inntill vegger. Når inn og ut
i et lukket system ligger i samme høyde vil det ikke spille noen rolle
hvordan rørene ligger med hensyn til trykket som må til får å få pumpa til å
sirkulere vesken, er ikke dette riktig ?.
/Per
Per
"Erlend Moen" <erlen...@disys.no> skrev i melding
news:90g8le$elk$1...@oslo-nntp.eunet.no...
> Tja, det finnes desverre ikke noe måleglass eller noen måte å vite om det
er
> behov for å etterfylle hos meg, så jeg bruker å gjøre det "sånn
> innimellom" - 3-4 ganger i året alt etter som jeg kommer på det. Det er
bare
> å åpne ei kran og vente til overvannet kommer i returrøret fra
> ekspansjonstanken, ikke særlig mye jobb med andre ord :-)
Når man har en akspanjsonstank er ikke da systemet under trykk? Er du sikker
på at du ikke har noe trykkmåler som står på ca 2 i systemet. Alle systemer
som er under trykk må ha en ekspansjonstank og sikkerhetsventiler som løser
ut på ca 2.5 Dette fordi at når vannet blir varmt så utvider vannet seg og
denne utvidelsen tar ekspansjonstanken seg av, og hvis det blir for varmt så
kan trykket bli for stort og det kommer ut igjennom sikkerhetsventilen(e).
/Per
Erlend Moen
>
> Når man har en akspanjsonstank er ikke da systemet under trykk? Er du
sikker
> på at du ikke har noe trykkmåler som står på ca 2 i systemet. Alle
systemer
> som er under trykk må ha en ekspansjonstank og sikkerhetsventiler som
løser
> ut på ca 2.5 Dette fordi at når vannet blir varmt så utvider vannet seg og
> denne utvidelsen tar ekspansjonstanken seg av, og hvis det blir for varmt
så
> kan trykket bli for stort og det kommer ut igjennom sikkerhetsventilen(e).
Ja, det er jeg helt sikker på. Jeg har en trykkmåler men den står på 1 hele
tiden. Det er ingen ventiler fra varmvannstanken til ekspansjonstanken. Som
sagt - dette systemet er *ikke* under trykk.
<-emo->
Per
Hvis den står på 1 er det jo under trykk. Hvis det ikke hadde vært under
trykk skulle den stått på 0. Det er mange som kjører et system som er under
trykk på bare 1 - 1,5. Mitt står på 1,5 når vannet er kaldt (20 grader) og
øker til 2 når vannet blir varmt (40 grader). Det ville vel også vært ganske
vansklig å kunne få ut luft i et system som ikke står under trykk.
/Per
Erlend Moen
> Hvis den står på 1 er det jo under trykk. Hvis det ikke hadde vært under
> trykk skulle den stått på 0. Det er mange som kjører et system som er
under
> trykk på bare 1 - 1,5. Mitt står på 1,5 når vannet er kaldt (20 grader) og
> øker til 2 når vannet blir varmt (40 grader). Det ville vel også vært
ganske
> vansklig å kunne få ut luft i et system som ikke står under trykk.
*løper ned på fyrrommet og ser på måleren*
Korreksjon - den står på 0,4 bar - ikke 1 bar. Temperaturen var akkurat nå
ca. 60 grader. Men det er fremdeles ikke noen ventiler mellom tanken og
ekspansjonskaret. Ekspansjonskaret står på loftet, to meter over vanntanken.
Å lufte systemet gjøres av seg selv - det står en lufteskrue på toppen på
tanken som slipper ut luft etter som jeg fyller tanken / vannet varmes opp
og utvides. Overskytende vann går opp i ekspansjonstanken. Ikke noe mer
dill-dall å passe på.
Å lufte varmesløyfene har jeg ikke hatt behov for hittil i hvertfall. Om det
skulle bli aktuelt gjøres dette fra samlestokken i hver enkelt etasje.
<-emo->
Erlend Moen
opplegget her:
http://home.no.net/emo/hus/varme1.jpg
http://home.no.net/emo/hus/varme2.jpg
Dette er tegninger laget av ALVAS A/S og rettighetene tilhører sikkert dem
(så er det sagt).
<-emo->
Audun Rųsten
>
> > Huseigaren i det huset eg har vurdert fortalde også at han måtte fylle
på
> > systemet sitt med jamne mellomrom. Han sa ikkje akkurat kva intervall
> det var
> > snakk om men eg fekk inntrykk av at det var fleire gongar i løpet av 15
år
>
er
> behov for å etterfylle hos meg, så jeg bruker å gjøre det "sånn
> innimellom" - 3-4 ganger i året alt etter som jeg kommer på det. Det er
bare
> å åpne ei kran og vente til overvannet kommer i returrøret fra
> ekspansjonstanken, ikke særlig mye jobb med andre ord :-)
>
> sløyfer
> > på plenen (ca. 90 cm under overflata). Dette hadde medført setningar i
> plenen
> > over røra. Eg trudde røra i eit slik system vart bora vertikalt ned i
> jorda, er
> > det feil? Eit slikt system ville gjerne kreve større trykk for å drive
> væska
> > rundt i systemet? Iallefall ville eit slikt system med vertikale rør
> hindre
> > setningar på plenen ...
>
av
> "type 1" dvs. horisontale sløyfer. Fordelen er at en slipper boring.
Ulempen
> er at det blir uhyre sårbart for graving... det krever et stort areal
også.
> Problemet med setninger i plenen kan vel muligens skyldes
> temperatursvingningene? Så lenge rørene legges før plenen etableres vil jo
> ikke rørene i seg selv ha noe virkning på jordsmonnet. Jeg tipper på
> temperaturforskjeller jeg... Å bore ned et hull koster en del (rundt
30.000
> for 100 meters boring), men da ligger jo røret godt beskyttet. Jeg har
ingen
> erfaring med dette så jeg aner ikke hvor mye en får ut av slikt hull.
>
> Hadde jeg bodd ved sjøen ville jeg uten tvil valgt å legge rørene i sjøen.
> Et borettslag i Oslo har lagt ut rør i et tjern i nærheten og sparer masse
> penger på å hente opp varme fra dette tjernet.
>
> <-emo->
>
>
Hei
Når det gjelder boring for varmepumpe , er det noen av dere som har noe
erfaring om det?
Jeg bor på Romerike og her er det mye leire , det skal vist og være et
grunnvanns-basseng i bakken her (saltvann)
Er det noen problemer kanskje ved boring i leire , kontra i fjell , noen
meninger om det ?
Bygger hus , har lagt ned vannbåren varme i støpt såle og legger i
bjelkelag i bad (2. etg:)
Hilsen Audun
aur...@online.no
John Hilt
On Mon, 18 Dec 2000 23:07:42 +0100 Audun Røsten wrote:
>Er det noen problemer kanskje ved boring i leire , kontra i fjell , noen
>meninger om det ?
Et borehull i leire vil rase sammen hvis det ikke fores med et rør.
Sjekk www.gulesider.no for brønnboring og hør med fagfolkene.
--
_/_/_/ hilt.no
Warning, this message may cause drowsiness.