Varmepumpe og lufting...
John Roger Johansen
hvor den henter friskluft utenfra. Panelovnene har jeg da tenkt til å
fjerne, men hva skal jeg da gjøre med vindusventilene der hvor
panelovenene var. Hvis det ikke er varme under vil jeg tro at det blir
et kulderas. Kan jeg anta at varmepumpa sørger for ventilasjon og lukke
alle ventilen over vinduene? Hva er praksis her?
John Roger
Arne Midtbø
<jor...@bluezone.no> wrote:
>Har akkurat fått installert en Panasonic varmepumpe som har et system
>hvor den henter friskluft utenfra.
Er dette en helt ny type? Jeg kjenner ikke til noen luft-til-luft
varmepumper som også henter inn friskluft utenfra til huset.
Hva er modellbetegneslen på denne varmepumpa?
--
Leon
Per W.
"John Roger Johansen" <jor...@bluezone.no> skrev i melding
news:4mq2jjF...@individual.net...
Ikke fjern ovnene.
/Per W.
Per W.
"Arne Midtbø" <arnem...@hotmail.com> skrev i melding
news:03nfg252b3balb3tm...@4ax.com...
Nyeste til Panasonic, den har en knapp på fjernkontrollen slik at den kan
bytte ut lufta, vil i min villeste fantasi ikke tro at dette er noe
alternativ til ventiler.
/Per W.
John Roger Johansen
Mener du at jeg fortsatt skal bruke dem? Eller ha dem som reserveløsning?
John Roger
John Roger Johansen
Det er snakk om en CS/CU-HE9DKE:
http://bauer.sitegen.no/customers/bauer/index.php?articleid=225&expand=2,11,33
http://nettopump.jetshop.se/default.aspx
John Roger
Erik Gunnes
> Har akkurat fått installert en Panasonic varmepumpe som har et system
> hvor den henter friskluft utenfra.
Jeg har en panasonic varmepumpe med O2 shower- denne anriker inneluften med
oksygen som den henter fra uteluften, men den bytter ikke ut inneluften, kun
anriker med oksygen. Er du sikker på at det ikke er samme system du har?
Hvis det ikke er varme under vil jeg tro at det blir
> et kulderas. Kan jeg anta at varmepumpa sørger for ventilasjon
Hvis det er o2 shower du har på pumpa, så sørger den ikke for ventilasjon.
Du må lufte for å bli kvitt gammel luft, avfallsstoffene i lufta er der
fremdeles selv om luften blir tilført oksygen.
Men den sirkulerer lufta effektivt i rommet, sørger for jevn temperatur etc
etc. Min pumpe er i en stue med bl.a 6 stk 90x160 cm vinduer, ingen
problemer med kulderas fra vinduene hos meg...
mvh
Erik
Erik Gunnes
til gammel inneluft....
mvh
Erik
Per W.
Bruke dem, i hvertfall når det er skikkelig kaldt.
/Per W.
John Roger Johansen
> "John Roger Johansen" <jor...@bluezone.no> skrev i melding
> news:4mq7n9F...@individual.net...
>
>>Per W. wrote:
>>
>>
>>>"John Roger Johansen" <jor...@bluezone.no> skrev i melding
>>>news:4mq2jjF...@individual.net...
>>>
>>>
>>>>Har akkurat fått installert en Panasonic varmepumpe som har et system
>>>>hvor den henter friskluft utenfra. Panelovnene har jeg da tenkt til å
>>>>fjerne, men hva skal jeg da gjøre med vindusventilene der hvor
>>>>panelovenene var. Hvis det ikke er varme under vil jeg tro at det blir et
>>>>kulderas. Kan jeg anta at varmepumpa sørger for ventilasjon og lukke alle
>>>>ventilen over vinduene? Hva er praksis her?
>>>
>>>
>>>Ikke fjern ovnene.
>>
>>Mener du at jeg fortsatt skal bruke dem? Eller ha dem som reserveløsning?
>
>
> Bruke dem, i hvertfall når det er skikkelig kaldt.
Vi har planer om å bruke vedfyring de gangene det blir for kaldt for
varmepumpa.
John Roger
John Roger Johansen
Ja, da skjønner jeg at det ikke er nok og lar derfor ventilen være åpne.
John Roger
Per W.
Så du har gulvvarme da?
/Per W.
Joakim Hansen
>>>>Ikke fjern ovnene.
>>>
>>>Mener du at jeg fortsatt skal bruke dem? Eller ha dem som reserveløsning?
>>
>>
>> Bruke dem, i hvertfall når det er skikkelig kaldt.
>
> Vi har planer om å bruke vedfyring de gangene det blir for kaldt for
> varmepumpa.
Ikke hør for mye på Per W, han har en tendens til å si mye rart.
Arne Midtbø
Jeg ble litt overrasket over å høre at den trekker friskluft utenfra
fordi jeg ikke kan finne noen informasjon om dette. Varmepumpa
ioniserer derimot lufta slik den virker friskere - kjekk funksjon.
Hvordan den kan tilføre(?) innelufta oksygen, og hvorfor den gjør det
(hensikten med det), aner jeg ikke.
Det er noe her som ikke stemmer...
--
Leon
Arne Midtbø
<erg...@removethisonline.no> wrote:
>
>> Har akkurat fått installert en Panasonic varmepumpe som har et system
>> hvor den henter friskluft utenfra.
>
>Jeg har en panasonic varmepumpe med O2 shower- denne anriker inneluften med
>oksygen som den henter fra uteluften, men den bytter ikke ut inneluften, kun
>anriker med oksygen.
Hva er poenget med det? Dette er vel en energikrevende prosess som vel
knapt kan ha noen nytteverdi?
--
Leon
Per W.
De har en modell som har en membran som slipper inn oksygen for å gi
innelufta tilnærmet samme oksygennivå som uteluft.
De har en modell som har en ekstra funksjon som ved å trykke på en knapp
suger luft ut av huset i en gitt periode.
/Per W.
Per W.
Si det, ville du klart deg uten oksygen? I Tokyo og sikker andre steder kan
man få en piff av oskygen for å bli litt "kvikkere". Inneluft har mindre
mengde med oksygen enn uteluft, det er derfor man føler seg bedre/kvikkere
av å være ute, slik vild et alltid være. Dette gjør Panasonic noe med på
noen av sine modeller da disse har en membran som slipper igjennom oksygen
slik at inneluften skal ha tilnærmet samme oksygennivå som uteluften. Hvis
dette ikke har noen nytteverdi så kan man vel også spørre om det i det hele
tatt er nødvendig med oksygen i luften, er det det?
/Per W.
Erik Gunnes
> knapt kan ha noen nytteverdi?
Hos meg har jeg en fřlelse av at inneluften fřles "friskere", den luften som
varmepumpen sender ut i rommet inneholder ca 30% oksygen i motsetning til
21% i vanlig luft.
mvh
Erik
Erik Gunnes
> Jeg ble litt overrasket over å høre at den trekker friskluft utenfra
Det gjør den nok ikke...
Varmepumpa
> ioniserer derimot lufta slik den virker friskere - kjekk funksjon.
Denne funksjonen har vært i mange år på panasonic, jeg må innrømme at jeg
ikke merker noen forskjell på om jeg har ionisering på eller av på mine to
varmepumper..
> Hvordan den kan tilføre(?) innelufta oksygen, og hvorfor den gjør det
> (hensikten med det), aner jeg ikke.
> Det er noe her som ikke stemmer...
>
Utedelen har en membran som utvinner oksygen fra uteluften og sender
oksygenet via en egen slange til innedelen hvor det blandes inn i luften som
sirkuleres i rommet.
Hensikt: holde oksygennivået oppe i rommet, mindre behov for lufting (?)
mvh
Erik
Stian Høiset
>
> Hos meg har jeg en følelse av at inneluften føles "friskere", den
> luften som varmepumpen sender ut i rommet inneholder ca 30% oksygen
> i motsetning til 21% i vanlig luft.
!!!
Dette må da være fullstendig feilinformasjon?! Ved 30% oksygeninnhold
vil det meste av organisk materiale selvantenne ...
--
Stian
http://pjolterbekken.blogspot.com/
It's not the years, honey, it's the mileage
Per W.
""Stian Høiset"" <newsacco...@hoiset.net.invalid> skrev i melding
news:ur6yfc...@hoiset.net.invalid...
> [Erik Gunnes]
>>
>> Hos meg har jeg en følelse av at inneluften føles "friskere", den
>> luften som varmepumpen sender ut i rommet inneholder ca 30% oksygen
>> i motsetning til 21% i vanlig luft.
>
> !!!
>
> Dette må da være fullstendig feilinformasjon?! Ved 30% oksygeninnhold
> vil det meste av organisk materiale selvantenne ...
>
Det er feil ja. Hele hensikten med denne er å prøve å få inneluften opp mot
21% som er det samme som uteluft.
/Per W.
John Roger Johansen
>>>>>
>>>>>Ikke fjern ovnene.
>>>>
>>>>Mener du at jeg fortsatt skal bruke dem? Eller ha dem som reserveløsning?
>>>
>>>
>>>Bruke dem, i hvertfall når det er skikkelig kaldt.
>>
>>Vi har planer om å bruke vedfyring de gangene det blir for kaldt for
>>varmepumpa.
>
>
> Så du har gulvvarme da?
Nei, det har vi ikke. Er det et problem? Vi er ikke så veldig opptatt av
komfort så lenge vi ikke fryser. Jeg har ikke behov for å vandre rundt
barbeint inne midt på vinteren. Vi har brukt vedfyring som tilleggsvarme
tidligere også i stedet for å øke effekten på panelovnene.
John Roger
Per W.
For det første, jeg er meget fornøyd med varmepumpen selv, har en Panasonic.
Men mitt syn er at en luft/luft varmepumpe er tillegsvarme/komfort og ikke
hovedvarme. Det er jo følgende ulemper med en luft/luft varmepumpe.
1. Den støyer og blåser mye når den avgir full effekt, veldig mye slik at
man bør ha mest mulig åpen plass foran der hvor den blåser, det vil ikke
sitte noen der.
2. Vanskelig å få spredt varmen godt nok.
3. Når det er guffent ute (ikke skikkelig kaldt men kaldt og mye fuktighet)
så stopper den forholdsvis ofte for å avise seg når den går på full effekt
slik at du vil få en jojo varme.
4. Når det er under -15 så vil den nok ikke gi nok effekt til å være
hovedvarme (Hadde du valgt Foma så hadde den vært null under -16)
Jeg kjører lavtemeperert varme i gulvet (en liten varmepumpe + 2x6kw kolber)
slik at det aldri er under 17 grader i huset uansett, og så lar jeg
varmepumpen ta resten og så sper man på med ved for kos og enda mer sparings
skyld.
/Per W.
John Roger Johansen
Det var slik vi gjorde det i perioder tidligere. Satte panelovnene på 17
grader og brukte ved til å fyre opp resten. Vi har ikke planer om å
gjøre dette med varmepumpa, men vil bruke den som hovedvarmekilde og spe
på med ved når det er kaldt. Vi har ikke så stort hus så vi har tro på
at dette er mulig, noe leverandøren også mener, men vi får se når vi har
fått litt mer erfaring i løpet av vinteren. Der vi bor (mellom Asker og
Drammen) er det ikke ofte det er kaldere en -10 i løpet av vinteren.
Sist vinter var det ikke mer enn 2-3 dager hvor temperaturen var under
-10, men den var vel noe mildere enn vanlig.
John Roger
Erik Gunnes
> Dette må da være fullstendig feilinformasjon?! Ved 30% oksygeninnhold
> vil det meste av organisk materiale selvantenne ...
Det er nok riktig som Per W skriver i innlegget under at hensikten er å
holde oksygennivået inne oppe på 21%.
Informasjonen om at oksygennivået i den luften som blåses ut av innedelen
inneholder ca 30% er fra brosjyren jeg fikk fra panasonic før jeg kjøpte
varmepumpa (klarer ikke å finne tilført oksygennivå på leverandørens
hjemmeside i farten).
Dette betyr ikke at oksygennivået i rommet vil være på 30%.....Jeg kan ikke
stå inne for denne informasjonen utover at det er det jeg selv har fått
opplyst...
Selvantenner organisk materiale på 30% oksygennivå???
Astronauter og dykkere puster vel i gitte tilfeller inn 100% oksygen uten at
de nødvendigvis tar fyr?
mvh
Erik
Karhu
Du trenger lufting også. Lapskaus og bleielukt ut, co2 ut, frisk luft
inn.
Jeg bruker en Airstar ventilasjonsenhet, og har deilig inneluft hele
vinteren
uten å fyre for kråka.
Chris Calvert
http://www.radonlab.no/airstar.htm
Samme ventiltor til samme pris fra norsk forhandler. Sendes i
postoppkrav, ingen problemer med toll etc.....
Chris.
--
Chris Calvert - http://www.calvert.no
DoD #1935 - DoDRT #013
Thomas Lundquist
> http://www.radonlab.no/airstar.htm
>
> Samme ventiltor til samme pris fra norsk forhandler. Sendes i
> postoppkrav, ingen problemer med toll etc.....
den må da være genial på badet.
å spare 6K i året høres noe optimistisk ut men det er kanskje hvis man
har en diger bøtte av dem (til 5K per stykk).
men "ingen luftkanaler"? jeg vil nå påstå at det er en kanal det som
gir den uteluft.
ez
--
Med infrastruktur bygger vi landet.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Chris Calvert
>Chris Calvert <ccal...@dod.no> writes:
>
>> http://www.radonlab.no/airstar.htm
>>
>> Samme ventiltor til samme pris fra norsk forhandler. Sendes i
>> postoppkrav, ingen problemer med toll etc.....
>
>den må da være genial på badet.
>
>å spare 6K i året høres noe optimistisk ut men det er kanskje hvis man
>har en diger bøtte av dem (til 5K per stykk).
Radonlab selger disse som utstyr for å redusere konsentrasjonen av
radongass i huset. Jeg vil anta at de mener at man kan spare 6K i året
ved å bruke denne istedet for en ren ventilering med friskluft, uten
varmegjenvinning.
>men "ingen luftkanaler"? jeg vil nå påstå at det er en kanal det som
>gir den uteluft.
"ingen kostnadskrevende ventilasjonskanaler" er det vel det står. For
vanlig vegg med kledning bruker man en rektangulær mal, borer et hull
i midten tvers igjennom veggen, og et lite hull gjennom innerpanel i
hvert hjørne. Så sager man sidene med stikksag. Ta med malen til
utsiden, bruk midthullet for å sikte, og gjenta hull i
hjørner/stikksag. Lett plett.
Har man betongvegg, eller som hos oss, laft, må man kjernebore et hull
med 90mm diameter.
Jeg har snakket litt med hans som driver Radonlab nettopp pga høye
radonverdier hjemme hos oss. Han anbefalte Vento for vårt behov:
http://www.radonlab.no/vento.htm
Det som gjør ham veldig troverdig var at han først og fremst anbefalte
at vi la opp uttrekksventilasjon i vår krypkjeller, og så foretok ny
måling for å se om vi fortsatt hadde behov for radonsanering oppe.
Hvis vi ikke gjorde det ble det vesentlig billigere for oss, og han
tjener ingenting.....
Thomas Lundquist
> Radonlab selger disse som utstyr for å redusere konsentrasjonen av
> radongass i huset. Jeg vil anta at de mener at man kan spare 6K i året
> ved å bruke denne istedet for en ren ventilering med friskluft, uten
> varmegjenvinning.
for radonfjerning, akkurat.
har radonmålt her og det ligger under så det er ikke så gæli.
men ventilasjon må man ha og de virker som en god ide.
> Har man betongvegg, eller som hos oss, laft, må man kjernebore et hull
> med 90mm diameter.
eller, hvis det er som hos oss, bruke de man allrede har.
Arne Midtbø
wrote:
>Jeg har snakket litt med hans som driver Radonlab nettopp pga høye
>radonverdier hjemme hos oss.
Radon har vært veldig mye omtalt i de seinere åra. Du tror ikke at
helsefaren er "hypa" veldig opp? Mennesket har tross alt bodd i huler,
telt og hus med jordgulv "siden tidenes morgen". Da skulle man nesten
tro at kroppen vår er tilpassa eksponering av radongass. Vi har
bokstavelig talt ligget med nese mot jorda og sniffa inn radongass i
oss i tusenvis av år.
Jeg vet ikke så mye om dette med faremomentene med radongass, om det
finnes skikkelig vitenskapelig grunnlag for å være påpasselig mot
eksponering, men er litt skeptisk til påstanden om at radongass for
oss mennesker virkelig er så farlig som det blir påstått.
Lagt til: no.fag.medisin.diverse
--
Arne Midtbø
http://www.midtboe.net Blogg: http://www.arnemidtbo.blogs.no
Spilleliste: http://www.last.fm/user/arneparne/
«Ingen kan gjøre alt - alle kan gjøre noe»
No animals were harmed in the writing and/or production of this document.
-Except those that were eaten.
Per W.
> On Sat, 16 Sep 2006 13:31:02 +0200, Chris Calvert <ccal...@dod.no>
> wrote:
>
>>Jeg har snakket litt med hans som driver Radonlab nettopp pga høye
>>radonverdier hjemme hos oss.
>
> Radon har vært veldig mye omtalt i de seinere åra. Du tror ikke at
> helsefaren er "hypa" veldig opp? Mennesket har tross alt bodd i huler,
> telt og hus med jordgulv "siden tidenes morgen". Da skulle man nesten
> tro at kroppen vår er tilpassa eksponering av radongass. Vi har
> bokstavelig talt ligget med nese mot jorda og sniffa inn radongass i
> oss i tusenvis av år.
> Jeg vet ikke så mye om dette med faremomentene med radongass, om det
> finnes skikkelig vitenskapelig grunnlag for å være påpasselig mot
> eksponering, men er litt skeptisk til påstanden om at radongass for
> oss mennesker virkelig er så farlig som det blir påstått.
Problemet oppstår vel i dagens tette hus. Dette har ikke vært noe problem
før, men når man skal bo i en plastpose så blir det ett problem.
/Per W.
Kjell T Svindland
> Radon har vært veldig mye omtalt i de seinere åra. Du tror ikke at
> helsefaren er "hypa" veldig opp? Mennesket har tross alt bodd i huler,
> telt og hus med jordgulv "siden tidenes morgen". Da skulle man nesten
> tro at kroppen vår er tilpassa eksponering av radongass. Vi har
> bokstavelig talt ligget med nese mot jorda og sniffa inn radongass i
> oss i tusenvis av år.
Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg har hørt at å puste inn radon-gass
er omtrent like farlig som å røyke. Dersom radongass i innelufta fører
til at man utvikler lungekreft i løpet av 30-70 års eksponering, var
dette neppe noe problem mens man levde i huler eller i hus med jordgulv,
da folk ikke levde så lenge som nå, og neppe rakk å utvikle lungekreft
før de døde av noe annet. Og de som eventuelt døde av lungekreft,
forårsaket av radongass eller andre ting, fikk sannsynligvis diagnosen
"tæring" eller en annen sekkebetegnelse for sykdommer man ikke visste
hva skyldtes.
--
Kjell T Svindland
69°41'N, 18°45'E
Gordon Spangelid
> Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg har hørt at å puste inn radon-gass
> er omtrent like farlig som å røyke. Dersom radongass i innelufta fører
> til at man utvikler lungekreft i løpet av 30-70 års eksponering, var
> dette neppe noe problem mens man levde i huler eller i hus med jordgulv,
> da folk ikke levde så lenge som nå, og neppe rakk å utvikle lungekreft
> før de døde av noe annet. Og de som eventuelt døde av lungekreft,
> forårsaket av radongass eller andre ting, fikk sannsynligvis diagnosen
> "tæring" eller en annen sekkebetegnelse for sykdommer man ikke visste
> hva skyldtes.
>
Ut fra det som står på http://www.sykavhuset.no/radon.htm virker det som
om varmepumper ikke vil gi det helt stor problemet.
Radongass stammer fra nedbrytningen av naturlige radioaktive stoffer i
berggrunnen. Tilnærmet alle boliger er belastet med noe radon. De
høyeste nivåene av radon finner man i områder med alunskifer og til dels
granitt. Norge er et av de landene i verden som er mest utsatt for
radon. Økt fare for lungekreft er den sentrale konsekvensen for vår helse.
Tette boliger
Utviklingen de siste tiårene har gitt oss tette boliger for å spare
energi. Høye konsentrasjoner av radon samles opp. Variasjonene fra bolig
til bolig er store. Kjellere er mest utsatt, mens toppetasjene er minst
belastet. Variasjonene fra time til time kan være betydelige. En
langtidstest er nødvendig for å slå fast den nøyaktige
radonkonsentrasjonen. Øyeblikkstester gir dårligre nøyaktighet, men kan
vise hvor radon trenger inn i boligen.
Kilder til radon
Den vanligste måten radongass trenger inn på er gjennom sprekker eller
rørgjennomføringer i kjelleren. Avgassing fra grunnvann kan også bidra.
Det samme gjelder skifer og granitt som bygningsmaterialer.
Vinterhalvåret
Problemet er størst i vinterhalvåret. Oppvarmingen gir undertrykk i
boligen og det luftes lite. Telen i bakken bremser radonutluftingen via
jordskorpen. Boligen fungerer som en skorstein for radongassen.
Tiltaksgrenser
En av 10 boliger i Norge har så høye radonkonsentrasjoner at enkle
tiltak bør vurderes, dvs., over 200 Bq/m3. For 1 av 50 boliger anbefales
vesentlige tiltak. Disse har over 400 Bq/m3. Risikoen for lungekreft ved
å bo i et hus med 800 Bq/m3 hevdes å tilsvarer 20 sigaretter daglig.
Radondøtre
Innånding Radongass (Rn-222) spaltes til såkalte radondøtre,
hovedsakelig Polonium (Po-218, Po-214), Bismut (Bi-214), og Bly
(Pb-214). Radondøtrene fester seg til lungene. De bidrar hovedsakelig
med alfastråling som gir høy risiko for lungekreft. Andre organer er
trolig lite utsatt, men det er begrenset kunnskap om dette.
Varierende resultater
Røyking En stor finsk undersøkelse påviser ingen sammenheng mellom radon
og lungekreft. (Auvinen,1996) I en mindre spansk undersøkelse påvises
det en sammenheng. (Barros-Dios,2002) Undersøkelsen viser også at
kombinasjonen av radon og røyking er spesielt farlig. En tredje
undersøkelse finner kun økt fare ved radon for mannlige røykere.
(Pisa,2001). Med slike varierende funn, bør et "føre var"-prinsipp benyttes.
Lungekreft
Radon hevdes å medvirke til 5-30% av tilfellene av lungekreft i Norge.
Usikkerheten er stor. Enkelte hevder at radonproblemet overdramatiseres
for å avlede oppmerksomheten fra strålingsproblemene ved kjernekraft.
Dokumentasjonen av skadevirkningene er svak. Se kapittel 1.10. Egne
erfaringer med innemiljøutmålinger tilsier at radon ikke gir observerbar
overhyppighet av kreft eller andre problemer med helse.
Hudkreft
En teori knytter hudkreft til en kombinasjon av radon og elektrostatisk
oppladning fra klær. Oppladningen gjør at huden trekker til seg
radondøtre. Hudkreft oppstår nesten aldri på områder som dekkes av
tettsittende undertøy. Undertøy vil skjerme alfastrålingen i betydelig
grad.
Akutte plager
Det er ingen akutte plager med radongass. Ionebalansen i luften bedres.
Værsyke personer kan muligens reagere. All stråling er en belastning for
kroppen og muligheten for langtidsvirkninger som gir redusert helse og
livskvalitet, bør holdes åpen.
Beskyttelse mot radongass
Du kan ofte redusere konsentrasjonen av radon i en bolig med enkle
midler. Omfattende radonproblemer kan avhjelpes for ned mot kr 1000
pluss egeninnsats. En metode er å sette et rør ned under kjellergulvet.
Gassen ledes i rør ut av veggen ved hjelp av en vifte
(Helsedirektoratet,1986). Kjøp ikke kostbare radonpakker uten en
nøyaktig langtidstest først.
Jo Stein
<arnem...@hotmail.com> wrote in
news:<cpjog21ieg87obc51...@4ax.com>:
>Jeg vet ikke så mye om dette med faremomentene med radongass, om det
>finnes skikkelig vitenskapelig grunnlag for å være påpasselig mot
>eksponering, men er litt skeptisk til påstanden om at radongass for
>oss mennesker virkelig er så farlig som det blir påstått.
Alle som røker bør være mer redd for det enn for radon. Vi mennesker
er laget for å tåle radon, men vi er ikke laget for å tåle røking.
Røking + radon gir økt fare for lungekreft:
http://groups.google.no/group/alt.support.non-smokers/msg/24043a30d427becc
Hysteriet om radon har historiske årsaker. Man ville ha slutt på
atombombeprøver og dermed ble det i 1950-åra politisk korrekt å hevde
at all stråling er farlig. Dermed måtte man jo også gjøre noe med den
naturlige strålingen.
--
jo
Varmepumpetesten
<http://home.no/howler/>
Chris Calvert
>On Sat, 16 Sep 2006 13:31:02 +0200, Chris Calvert <ccal...@dod.no>
>wrote:
>
>>Jeg har snakket litt med hans som driver Radonlab nettopp pga høye
>>radonverdier hjemme hos oss.
>
>Radon har vært veldig mye omtalt i de seinere åra. Du tror ikke at
>helsefaren er "hypa" veldig opp? Mennesket har tross alt bodd i huler,
>telt og hus med jordgulv "siden tidenes morgen". Da skulle man nesten
>tro at kroppen vår er tilpassa eksponering av radongass. Vi har
>bokstavelig talt ligget med nese mot jorda og sniffa inn radongass i
>oss i tusenvis av år.
>Jeg vet ikke så mye om dette med faremomentene med radongass, om det
>finnes skikkelig vitenskapelig grunnlag for å være påpasselig mot
>eksponering, men er litt skeptisk til påstanden om at radongass for
>oss mennesker virkelig er så farlig som det blir påstått.
Det diskuteres vel fortsatt graden av fare ved høye radonverdier, og
hadde målingene våre ligget i området 200-400 Bq/m3 i årsgjennomsnitt
(anbefaler at man gjør enkle og billige tiltak) så hadde neppe gjort
noe som helst. Nå viser målingene at årsgjennomsnitt på 461 Bq/m3 i
første etasje, og da tenker jeg at det enkle, billige tiltakene jeg
skal gjennomføre her (ca 7500,- totalt) bør få nivået ned godt unnder
400, antageligvis nærmere 200 Bq/m3.
Hvor nødvendig det egentlig er vet jeg altså ikke, men for såpass lite
penger er det bedre å være trygg, særlig med tanke på at vi har en
datter på åtte måneder som for alt vi vet kan overta bruket og bli
boende her hele livet sitt.....
Jo Stein
wrote in news:<5fvpg2hhbvlvilond...@4ax.com>:
>Hvor nødvendig det egentlig er vet jeg altså ikke, men for såpass lite
>penger er det bedre å være trygg, særlig med tanke på at vi har en
>datter på åtte måneder som for alt vi vet kan overta bruket og bli
>boende her hele livet sitt.....
Det er vanlig å angi stråling som mSv.
Norge har et forholdsvis høyt naturlig nivå på 4 mSv på grunn av
radon. Men dette blir allikavel forsvinnende lavt om vi sammenligner
med områder i Ramsar, Iran, hvor folk lever helt bra med
radon-stråling som er 33 ganger høyere:
http://www.angelfire.com/mo/radioadaptive/ramsar.html
"Inhabitants who live in some houses in this area receive annual
doses as high as 132 mSv from external terrestrial sources."
Jeg gremmes over at man i Norge har brukt 360 millioner kr på "tiltak"
etter Tsjernobyl:
http://www.uio.no/miljoforum/stral/t2/tjerno_no.shtml
"Gjennomsnittsnordmannen mottok en ekstradose (i tillegg til de ca.
4 mSv med "naturlige" stråledoser) på ca. 0,25 mSv det første året
etter ulykken. Uten tiltak ville dette tallet antakelig vært omkring
0,33 mSv. Det kan være interessant å sammenligne denne tilleggsdosen
på 0,08 mSv med tilleggsdosen du får ved å flytte fra et trehus til et
murhus. Denne er på ca. 0,45 mSv pr år, fordi murstein gir en større
dose ekstern g-stråling."
--
jo
Frederic Hauge stinks ... he is a smoker! ©
Chris Calvert
wrote:
>On Sun, 17 Sep 2006 10:07:05 +0200, Chris Calvert <ccal...@dod.no>
>wrote in news:<5fvpg2hhbvlvilond...@4ax.com>:
>
>>Hvor nødvendig det egentlig er vet jeg altså ikke, men for såpass lite
>>penger er det bedre å være trygg, særlig med tanke på at vi har en
>>datter på åtte måneder som for alt vi vet kan overta bruket og bli
>>boende her hele livet sitt.....
>
>Det er vanlig å angi stråling som mSv.
Kjenner ikke den betegnelsen i det hele tatt. Hva er forholdet til
Bq/m3?
Jo Stein
wrote in news:<77itg2d7mk4oue6bl...@4ax.com>:
>>Det er vanlig å angi stråling som mSv.
>
>Kjenner ikke den betegnelsen i det hele tatt. Hva er forholdet til
>Bq/m3?
Dette er tvilsom vitenskap, men jeg fant denne referansen:
http://rpd.oxfordjournals.org/cgi/content/abstract/24/1-4/383
"A dose conversion coefficient of 20 Bq.m-3 (radon gas) per mSv.y-1
is being used to assess doses arising from indoor radon in Ireland."
Det vil si at de finner mSv fra Bq.m-3 ved å dele dette på 20.
200-400 Bq.m-3 tilsvarer da 10-20 mSv.
Denne kilden:
http://www.umich.edu/~radinfo/introduction/hprisk.htm
sier at man ikke skal bry seg om doser som er mindre enn
50 mSv og det syns jeg er lurt.