En del av taket på huset har kun asfaltmatter og varmetapet ser ut til å
være stort, så det nederste laget i snøen fryser til is og det henger svære
issvuller ut over kantene.
Nå har det begynt å snø igjen, og den flate vinkelen på taket gjør at det
begynner å bli skummelt mye snø/is.
Er rimelig redd for å falle ned, det er jo ingenting å holde seg i. Langt å
falle er det også... Noen tips?
Argh...tror jeg må ansette en vaktmester. Er Narvestad ledig? ;)
--
H.M.Haga
'98 Subaru Impreza GT | Active Driving, Active Safety
'02 Honda VFR 800 VTEC | http://www.imprezadriver.com
x '92 MR2 '89 Civic '84 Prelude | http://hans-mah.home.online.no
Stige opp til taket, lasso rundt pipa, voila!
Eller -> http://www.nesp.no/vm/andretjenester
--
mvh
Kleng Hodnefjell
> ...er ikke det farlig da?
>
> En del av taket på huset har kun asfaltmatter og varmetapet ser ut til å
> være stort, så det nederste laget i snøen fryser til is og det henger svære
> issvuller ut over kantene.
For dårlig ventilasjon mellom yttertak og innertak, antagelig. Og mye
snø på taket kan muligens redusere luftingen ennå mer.
> Nå har det begynt å snø igjen, og den flate vinkelen på taket gjør at det
> begynner å bli skummelt mye snø/is.
>
> Er rimelig redd for å falle ned, det er jo ingenting å holde seg i. Langt å
> falle er det også... Noen tips?
Falle ned fra et ganske flatt snødekket tak? Dersom du skal måke, så
begynn øverst, måk horisontale linjer og skyv snøen ut over en gavl-
ende. Til slutt, når du begynner å føle deg hjemme på taket, puffer du
forsiktig den siste (nederste) meteren med snø ut over takrenna.
--
Kjell T Svindland, 69°41'N, 18°45'E
Ønsker du innflytelse på no.*-gruppene? Usenet-valg holdes snart.
Les no.usenet.admin og no.usenet.informasjon, bruk stemmeretten!
Løs ned kistebord, og lag hauger av store hull.
Dekk de med hønsenetting, så ikke du får loftet fulgt av fuggel.
>
> > Nå har det begynt å snø igjen, og den flate vinkelen på taket gjør at
det
> > begynner å bli skummelt mye snø/is.
Legg glatte plater til sommeren. Så raser det av.
Skru opp trinn så du kommer til for å feie pipa.
> >
> > Er rimelig redd for å falle ned, det er jo ingenting å holde seg i.
Langt å
> > falle er det også... Noen tips?
>
> Falle ned fra et ganske flatt snødekket tak? Dersom du skal måke, så
> begynn øverst, måk horisontale linjer og skyv snøen ut over en gavl-
> ende. Til slutt, når du begynner å føle deg hjemme på taket, puffer du
> forsiktig den siste (nederste) meteren med snø ut over takrenna.
Bruker dette på hytta. Funker helt fint.
Anbefalere plastspaden til fiskars. Den ødelegger ikke pappen, og er lang
nok til at du får kastet snøen av taket.
Husk å start forsiktig, og ta mange pauser. Å måke et tak er en skikkelig
tung jobb.
> Er rimelig redd for å falle ned, det er jo ingenting å holde seg i. Langt å
> falle er det også... Noen tips?
>
Kan du ikke bare heise opp bilen og legge et par ville breie?
Hvorfor ikke rett og slett gi blanke F i måkingen? Tror de absolutt aller,
aller flest tak er dimensjonert for MINST å tåle 1,5 meter kram, tung snø.
Hvis du har mer snø enn dette på taket nærmer vi oss en ny istid...
> Er rimelig redd for å falle ned, det er jo ingenting å holde seg i. Langt å
> falle er det også... Noen tips?
Jeg kom til å tenke på et tips jeg ikke selv har prøvd, men leste i ei
gammel idebok for hus- og hyttefolk:
Kaste et tau over taket, og dra det langs taket og skjære løs snøen. På
samme måte som noen skjærer ost med streng. Dersom du helst ikke vil opp
på taket, og får hjelp av noen sterke personer på hver side av huset,
kan det kanskje være verdt et forsøk?
> Hvorfor ikke rett og slett gi blanke F i måkingen? Tror de absolutt aller,
> aller flest tak er dimensjonert for MINST å tåle 1,5 meter kram, tung snø.
> Hvis du har mer snø enn dette på taket nærmer vi oss en ny istid...
Vel, det er vel litt avhengig av hvor gammelt huset/ hytten er.
Hytten min fra -70, har 2x6" taksperr uten hanebjelker.
Nyere hytter er dimensjonert kraftigere.
Har stått alle disse årene, men det har blitt måkt minst en gang om
vinteren.
Det skal vel mye til før det braker sammen, men forskyvinger med sprekk i
pipen og dører som ikke lar seg lukke/åpne er ikke kjekt.
Men hva tåler et tak egentlig?
1,5 meter kram snø på en 80kvm hytte = ???? tonn?
> Men hva tåler et tak egentlig?
Det kommer an på hva det er dimensjonert for, og det oppgis gjerne som
så og så mange hundre kilo per kvadratmeter. Det kan være fra 150 kg/m2,
men på hytter som står ubebodd i snørike områder, kan det være
dimensjonert for et tonn, 1000kg/m2.
> 1,5 meter kram snø på en 80kvm hytte = ???? tonn?
En kubikkmeter vann veier 1000kg. En kubikkmeter is veier 900kg. Og på
http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/011snolast/snolast.html
regner de 300 kg/m3 for gammel snø og 400 kg/m3 for våt snø.
En kvadratmeter av taket med snødybde 1,5 meter våt snø bør da veie 600
kg. Total vekt for ei hytte på 80 m2, med la oss si 100 m2 tak (arealet
vil variere med takvinkel og takutspring) vil være dekket med totalt 60
tonn snø.
Men det er neppe den totale vekta som er farligst. Ujevn belastning,
f.eks. ved at det blåser opp ei fonn i ene enden av bygget, kan nok
knekke et tak selv om den totale snøvekta ikke er stor.
> Jon T <jo...@online.no> wrote:
>
> > Men hva tåler et tak egentlig?
>
> Det kommer an på hva det er dimensjonert for, og det oppgis gjerne som
> så og så mange hundre kilo per kvadratmeter. Det kan være fra 150 kg/m2,
> men på hytter som står ubebodd i snørike områder, kan det være
> dimensjonert for et tonn, 1000kg/m2.
>
> > 1,5 meter kram snø på en 80kvm hytte = ???? tonn?
>
> En kubikkmeter vann veier 1000kg. En kubikkmeter is veier 900kg. Og på
> http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/011snolast/snolast.html
> regner de 300 kg/m3 for gammel snø og 400 kg/m3 for våt snø.
>
> En kvadratmeter av taket med snødybde 1,5 meter våt snø bør da veie 600
> kg. Total vekt for ei hytte på 80 m2, med la oss si 100 m2 tak (arealet
> vil variere med takvinkel og takutspring) vil være dekket med totalt 60
> tonn snø.
>
> Men det er neppe den totale vekta som er farligst. Ujevn belastning,
> f.eks. ved at det blåser opp ei fonn i ene enden av bygget, kan nok
> knekke et tak selv om den totale snøvekta ikke er stor.
http://met.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2006/vekt_sno.html
"..
* Nysnø som faller ved temperatur omkring 0 °C har ofte en tyngde på
ca. 100 gram pr. liter.
* Er temperaturen over 0 °C blir snøen våt, og egenvekten kan fort
komme opp i 150 gram eller mer pr. liter.
* Nysnø som faller ved temperatur under - 6 °C kan i enkelte tilfeller
ha en tyngde på ned mot 20 gram pr. liter.
* Snø som driver i fonner på fjellet kan bli ekstremt tung; kanskje
opp mot 400 gram pr. liter snø.
..
Snø på hyttetak
Ved påsketider er det ikke uvanlig at tettheten på snøen gir en
egenvekt på rundt 300 gram pr. liter. Dette betyr at det ligger
ca. 300 kg. snø pr. kvadratmeter på taket hvis snødybden er 1
meter. Er hyttetaket på rundt 100 kvadratmeter betyr det at vekten
som ligger på hytta er omlag 30 tonn. Dette tilsvarer vekten av en
fullastet betongbil."
Kjell
> Ved påsketider er det ikke uvanlig at tettheten på snøen gir en
> egenvekt på rundt 300 gram pr. liter. Dette betyr at det ligger
> ca. 300 kg. snø pr. kvadratmeter på taket hvis snødybden er 1
> meter. Er hyttetaket på rundt 100 kvadratmeter betyr det at vekten
> som ligger på hytta er omlag 30 tonn. Dette tilsvarer vekten av en
> fullastet betongbil."
>
MAMMA MIA!!!!
Dette minner meg om min stadig tilbakevendende eksistensielle konkusjon "Fy
faen så tung verden egentlig er" (normalt uttalt etter lange økter med spade
og trillebår om sommeren) :-).
/t
Neste regneøvelse: Hvor mange kilo luft er det i stua di?
Antagelig vil du bli forbauset over det også!
Neste regneøvelse: Hvor mange kilo luft er det i stua di?
Antagelig vil du bli forbauset over det også!
E det fare for at stua bryter sammen og nå?????
Ikke før det evt. er tomt for luft i etasjen under.
/Per W.
I så fall er det knappast lufta _i_ stua som får den til å bryte sammen.
--
mvh
Tore Wik
En ting jeg stadig lurer på : Hvis det faller 1 meter med luftig nysnø,
og det så blir plussgrader. Blir da denne snøen tyngre enn den var da
den var luftig?
Folk snakker jo om å måke tak, verandaer og i det hele tatt, siden snøen
blir så jævla tung når den blir våt, men hvor kommer i tilfelle den
vekten fra?
>Kjell Andresen wrote:
>> Ved påsketider er det ikke uvanlig at tettheten på snøen gir en
>> egenvekt på rundt 300 gram pr. liter. Dette betyr at det ligger
>> ca. 300 kg. snø pr. kvadratmeter på taket hvis snødybden er 1
>> meter. Er hyttetaket på rundt 100 kvadratmeter betyr det at vekten
>> som ligger på hytta er omlag 30 tonn. Dette tilsvarer vekten av en
>> fullastet betongbil."
>
>En ting jeg stadig lurer på : Hvis det faller 1 meter med luftig nysnø,
>og det så blir plussgrader. Blir da denne snøen tyngre enn den var da
>den var luftig?
Den totale vekten av snøen øker ikke, men pr. volumenhet blir snøen
tyngre fordi den synker sammen (tettheten blir større).
En kilo fjær er like tung som en kilo bly, men volumet er et helt
annet.
>Folk snakker jo om å måke tak, verandaer og i det hele tatt, siden snøen
>blir så jævla tung når den blir våt, men hvor kommer i tilfelle den
>vekten fra?
Ett enkelt lag snø er ikke nødvendigvis noe problem - det kommer først
når du har fått mange lag med snø som etterhvert har blitt kompakt.
Rent visuelt ligger det like mye snø på taket (f.eks. en meter), mens
rent fysisk kan det være snakk om resultatet av mange snøfall som har
blitt kompakt og stadig tyngre for hvert snøfall.
Thomas B
> On Sun, 19 Feb 2006 22:27:25 +0100, Frode Strand
> <frode....@gmail.com> wrote:
>
>
>>Kjell Andresen wrote:
>>
>>> Ved påsketider er det ikke uvanlig at tettheten på snøen gir en
>>> egenvekt på rundt 300 gram pr. liter. Dette betyr at det ligger
>>> ca. 300 kg. snø pr. kvadratmeter på taket hvis snødybden er 1
>>> meter. Er hyttetaket på rundt 100 kvadratmeter betyr det at vekten
>>> som ligger på hytta er omlag 30 tonn. Dette tilsvarer vekten av en
>>> fullastet betongbil."
>>
>>En ting jeg stadig lurer på : Hvis det faller 1 meter med luftig nysnø,
>>og det så blir plussgrader. Blir da denne snøen tyngre enn den var da
>>den var luftig?
>
>
> Den totale vekten av snøen øker ikke, men pr. volumenhet blir snøen
> tyngre fordi den synker sammen (tettheten blir større).
>
Det er nok meir innfløkt enn som så:
Dersom det er turr luft (låg relativ fukt), vil snø fordampe - altså
vert massa til snølaget mindre.
Dersom det er høg relativ fukt i lufta, og særleg dersom snøen er
kaldare enn lufta (det kan godt vere tilfelle), vil vassdamp kondensere
på/i snøen. Altså aukar massa til snølaget.
Selvsagt, men det vil jo si at det ikke blir noen høyere belastning på
taket bare fordi snøen blir våt når det blir plussgrader.
> En ting jeg stadig lurer på : Hvis det faller 1 meter med luftig nysnø,
> og det så blir plussgrader. Blir da denne snøen tyngre enn den var da
> den var luftig?
Som noen har påpekt: Den synker sammen og blir tettere, både pga
mildvær, og vekt. Når det har falt en meter snø, som synker sammen til
fjerdeparten, og det så kommer en ny meter snø som synker sammen osv. så
har man etterhvert is i bunnen og en meter ganske kompakt snø oppå der.
Og denne veier betraktelig mer enn puddersnø.
> Folk snakker jo om å måke tak, verandaer og i det hele tatt, siden snøen
> blir så jævla tung når den blir våt, men hvor kommer i tilfelle den
> vekten fra?
Regnvær. I Tromsø får man det travelt med å måke taket om man har en
meter noenlunde tørr snø på det, og det meldes mildvær og regn.
Nå hender det jo ofte at det kommer litt regn også når det blir noen
plussgrader ...
--
Usenet-valg i februar! Bruk stemmeretten for news - les no.usenet.admin!
Tobias Brox, 69°42'N, 18°57'E
Hvor signifikant kan dette være, da?
En annen ting er at det ofte begynner å sildre i takrennene når det er
mildt ute - altså, sneen forsvinner.
Det vil variere. Dersom kondensen får fryse om natta (og dermed ikkje
får renne bort), kan det vere eit visst bidrag til masseauke.
Kor mykje vil vere avhengig av temperatur (luft, snø) og
temperaturvariasjon (dag/natt), luftfukt, vind m.m.
>
> En annen ting er at det ofte begynner å sildre i takrennene når det er
> mildt ute - altså, sneen forsvinner.
>
Det er ikkje ein annan ting, men den same: kondensvarme frå vassdamp som
kondenserer i snøen er den viktigaste mekanismen ved snøsmeltinga.
Takrenner kan få noe medfart når det iser mye. I all hovedsak skal jo
taket tåle snøen men typiske tegn på at det er på tide å måke er
jo trege dører og vindu, da er det på tide å komme seg på taket en
tur ;-)
""Ivar S. Ertesvåg"" <ivar.s....@ntnu.no> skrev i melding
news:dtbs5c$q9s$1...@orkan.itea.ntnu.no...