--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 95 21 52
Kommunevis.
--
<-emo->
... prestegjeldsvis. Dvs. slik kommunene var i 1880-åra, då
matrikkelen
vart revidert og den noverande ordninga etablert.
Ved kommunesamanslåing som går utover grensene den gongen må ein del av
kommunen flyttast til ei anna (vanlegvis høgare) nummerserie
Døme: Sjå gardsnamnlister for Søre sunnmøre
http://www.mtf.ntnu.no/people/ivarse/gard.html
Ulstein har nr.1-39
Hareid har nr.40-78, (pluss 79-85 som gjekk til Borgund i 1959)
Vartdal (i Ørsta frå 1964) har nr.86-109
Vartdal vart utskilt som eige herad i 1895, Hareid i 1917.
Hareid og Vartdal har ikkje fått nye nummer etter utskiljinga.
Ørsta sokn ("gamle" Ørsta) har nr. 1-64
Vartdal (eige herad 1895-1963) har nr. 86-109 (som dei hadde då dei var
del av Ulstein).
Hjørundfjord (gammalt prestegjeld, eige herad til 1963) hadde nr.1-71,
men skifta til 111-181 etter samanslåinga med Ørsta.
(for å unngå to nummerserier i same kommune).
> ... prestegjeldsvis. Dvs. slik kommunene var i 1880-åra, då
> matrikkelen
> vart revidert og den noverande ordninga etablert.
> Ved kommunesamanslåing som går utover grensene den gongen må ein del av
> kommunen flyttast til ei anna (vanlegvis høgare) nummerserie
For et styr! Ja, jeg ser nå av gamle og nye kart for samme eiendom.
Numrene er "ville". (Pussig nok er det _bruksnummeret_ som er endret
siden kommunesammenslåingen i Bodin/Bodø. Skulle tro de likesågodt
kunne ha innført et landsdekkende system da de innførte dette, eller
lagt på en kode for gammel kommune (og vips ble det et landsdekkende
system).
Ja ja. Dette betyr at man må angi: dato, kommune, gårdsnr, bruksnr og
evt seksjonsnr for å beskrive entydig en eiendom.
Men på kartet står det "parsell". Hva er det?
Bruk er nummererte innafor kvart gardnr. Bruksnummer vart innført ved
matrikkelrevisjonen i 1880-åra. Dersom det var N bruk då, fekk desse
bruksnr. 1 til N. Bruksnr. er uendra sjølv om gardsnummeret vert endra.
Men så vert bruk delte. Det nye bruket får neste ledige bruksnummer.
Det gamle bruket held fram med det gamle bnr. (Kva del som er "gammalt"
og kva del som er "nytt" bruk, kan av og til vere tilfeldig.)
Vi kan tenkje oss at tomta di (føreset eigen eigedom) er bnr. 298, og
vart skilt i 1980 frå ei litt større tomt med nr. 160, som i si tid
(1930) vart frådelt av eit gardsbruk med bnr. 7, som igjen vart til ved
at bnr.2 vart delt i 1890. Då vil teigen din ha vore i fire ulike
tidsrom vore identifisert med fire ulike bnr.
Har du delt opp huset (som står på tomta) i to (fleire) eigedomar,
kan du ha seksjon nr. 1, 2, ... under bnr.
>
> Ja ja. Dette betyr at man må angi: dato, kommune, gårdsnr, bruksnr og
> evt seksjonsnr for å beskrive entydig en eiendom.
Ja, kva er problemet med dette? Datoen er gjerne "i dag". Men alle
bruk har ei historie. Det kan ha vore mykje større før. Eg budde ein
gong på bnr.1 på ein gard som i si tid var den nest største i heradet
og som berre hadde eitt bruk. Men no var det berre våningshuset att
som høyrde til bnr.1.
>
> Men på kartet står det "parsell". Hva er det?
parsel´l m1 (fr frå lat., eigl 'liten del') utskild
del av større eigedom, område; jordstykke; teig,
part hagep- / tomtep- .