Plan 3 Stue
Plan 2 Kjøkken
Plan 1 Bad / soverom
Plan 0 Inngang, "hall", soverom
Plan -1 Soverom / toalett
Plan -2 Kjellerbod / vaskekjeller
Jeg har en vedovn på plan -1 og plan 3. Når jeg fyrer nede (-1), blir det
skrekkelig varmt der, og ganske fort varmt i plan 0. Det er verre å få
det varmt på plan 1 og 2. Varmen stiger jo oppover etterhvert, men det
tar tydeligvis tid å få den til å sikk-sakke seg oppover smale
trappeganger. Det hjelper rimeligvis også lite å fyre på toppen - dvs.
det virker som om varmen trekkes raskere oppover men det er fortsatt
kaldt på kjøkkenet
I et bilag fra Maxbo som kom med aftenposten i dag står det om
varmeflyttere som kan flytte overskuddsvarme vha vifte og rør fra et rom
til et annet. Jeg tenkte muligens jeg kunne hatt en sånn fra -1 og rett
opp til 1. Noen termodynamikere der ute som kan si noe om dette? Noen som
har prøvd en slik? Noe å tenke på / passe på?
*Term benyttet i Aftenpostens bolig bilag om den nye og moderne ideen å
lage hus som består av halve plan med trapper i mellom
mvh
Lars Kolberg
- med mye gratis egenhugd ved å brenne opp i vinter...
Dette kan sikkert verke. Men først må du rekne litt på kor
stor effekt du faktisk kan flytte.
Varmekapasiteten til luft er rundt rekna 1 kJ pr m3 pr grad.
Dvs at dersom lufta du flyttar er 10 C varmare og du flyttar
1 m3/s overfører du 10kJ/s eller 10 kW.
Du må vite (sånn om lag) luftstraumen i røyret, anten som
volumstraum (m3/s) eller fart (m/s). I det siste tilfellet
måler du diameteren og reknar ut areal og volumstraum.
Lat oss seie at arealet er 0,02 m3 (ca. 15 cm diam)
og farta 1 m/s. Då er luftstraumen 0,02 m3/s.
Dersom lufta på nivå -1 er 10 C varmare enn på nivå 1,
flyttar du 0,2 kW.
Dersom du aksepterer større fart (5 m/s er ein frisk bris,
10 m/s er liten kuling) -- og det gjer du kanskje(??) for eit kortare
tidsrom -- får du tilsvarande meir overført.
Du kan også gjere eit overslag for å samanlikne med den
naturlege varianten. Rommet på nivå 1 har eit volum V1.
Det tek tida t1 før det vert varma opp av varmen på nivå 1.
Dersom volumstraumen i røyret er Qr, får du ei utskiftingstid på V1/Qr
som du kan samanlikne med t1.
Dersom V1 er 100 m3 og Qr er 0,02 m3/s er V1/Qr lik 5000 s
eller vel 1 time og 20 min. (Overslag er ikkje nøyaktige,
men gjev ein peikepinn.) Dersom t1 er 1-2 timar, har dette
ikkje noko føre seg. Er t1 10 timar, har det noko føre seg.
Noen som
> har prøvd en slik? Noe å tenke på / passe på?
>
> *Term benyttet i Aftenpostens bolig bilag om den nye og moderne ideen å
> lage hus som består av halve plan med trapper i mellom
... pøh. Både ideen og termen er gamle (eldre enn huset ditt). Termen er
amerikansk, der byggjemåten med nivå-delt bustad/hus/husvære/leilegheit
har vore meir populær enn her.
Takk for grundig utredning :-). det er omtrent så langt matteforståelsen
min rekker, så altså: Hvis vi holder rørdiameter konstant blir da
spørsmålet egentlig hvor fort viften går -- En variant fra clas ohlson
flytter 20-80 m3/t dvs. 0,006 - 0,02 m3/s(?). Jeg skjønner ikke helt hva
det betyr å flytte 0,2 kW - vil det bety det samme der jeg flytter det
til å ha en vifteovn på 0,2 kW stående? Ikke all verdens altså.
> Du kan også gjere eit overslag for å samanlikne med den
> naturlege varianten. Rommet på nivå 1 har eit volum V1.
> Det tek tida t1 før det vert varma opp av varmen på nivå 1.
> Dersom volumstraumen i røyret er Qr, får du ei utskiftingstid på V1/Qr
> som du kan samanlikne med t1.
>
> Dersom V1 er 100 m3 og Qr er 0,02 m3/s er V1/Qr lik 5000 s
> eller vel 1 time og 20 min. (Overslag er ikkje nøyaktige,
> men gjev ein peikepinn.) Dersom t1 er 1-2 timar, har dette
> ikkje noko føre seg. Er t1 10 timar, har det noko føre seg.
>
Det er imidlertid også et poeng å bli kvitt litt varme fra der vedovnen
står. Og dessuten så vil man jo beholde den naturlige varianten (selvom
den i teorien vil gå enda litt saktere). Men alt i alt så virker det jo
ikke så veldig overbevisende basert på dine ressonementer - tusen takk i
hvertfall
> Noen som
> > har prøvd en slik? Noe å tenke på / passe på?
> >
> > *Term benyttet i Aftenpostens bolig bilag om den nye og moderne ideen
å
> > lage hus som består av halve plan med trapper i mellom
>
> ... pøh. Både ideen og termen er gamle (eldre enn huset ditt). Termen
er
> amerikansk, der byggjemåten med nivå-delt bustad/hus/husvære/leilegheit
> har vore meir populær enn her.
Manglet vel egentlig noen "". det var Aftenposten som fremstilte det som
nytt. Det har sikkert vært populært før - og det er god grunn til å lure
på hvorfor IMNSHO. Det er rart at ikke arktiektene bak slike hus er blitt
saksøkt av produsentene av slike trappemaskiner som man står og går opp
og ned på foran TVen... man blir sprek av å gå en trapp uansett hvor man
skal. 5 trapper ned i vaskekjelleren - fem trapper opp og ned igjen for å
hente sokken man glemte, 4 trapper opp for å sette på kaffevannet, 3
trapper ned og opp igjen for å gå ut med søpla...
Lars
Hehe, jeg er vel snart klar for maraton, jeg da, som har 19 trappetrinn
mellom espressomaskinen og sofakroken:)
mvh
Tore Wik
Dersom du brukar denne vifta i eit røyr på 15 cm vert farta 0,25 - 1
m/s.
Jeg skjønner ikke helt hva
> det betyr å flytte 0,2 kW - vil det bety det samme der jeg flytter det
> til å ha en vifteovn på 0,2 kW stående?
Ja.
>Ikke all verdens altså.
>
nei....
>
> > Du kan også gjere eit overslag for å samanlikne med den
> > naturlege varianten. Rommet på nivå 1 har eit volum V1.
> > Det tek tida t1 før det vert varma opp av varmen på nivå 1.
> > Dersom volumstraumen i røyret er Qr, får du ei utskiftingstid på V1/Qr
> > som du kan samanlikne med t1.
> >
> > Dersom V1 er 100 m3 og Qr er 0,02 m3/s er V1/Qr lik 5000 s
> > eller vel 1 time og 20 min. (Overslag er ikkje nøyaktige,
> > men gjev ein peikepinn.) Dersom t1 er 1-2 timar, har dette
> > ikkje noko føre seg. Er t1 10 timar, har det noko føre seg.
> >
>
> Det er imidlertid også et poeng å bli kvitt litt varme fra der vedovnen
> står. Og dessuten så vil man jo beholde den naturlige varianten (selvom
> den i teorien vil gå enda litt saktere).
Nei.... Det "varmeflyttaren" gjer, er berre å hjelpe på den naturlege.
Skilnaden er at (ein del av) straumen oppover får sitt eige løp (røyret)
og straumen nedover får trappegangen (meir) for seg sjølv.
Skal selv sette opp et rør der jeg trekker varmen fra 2dre etasje og
ned i 1ste.
PÅ veien vil jeg ha filter, for å fjerne støvet fra luften.
Skal også ha en hjemmelaget utgave av kråkeluren, da jeg har 70cm
stigrør fra ovnen og til pipa.
Har en varmeflytter som flytter fra gangen (oppe ved tak) og ned til
vaskerommet i kjeller. Har åpen løsning og merker stor forskjell på trekk i
trappa fra 2etg til 1etg når vifta gir varme ned til kjelleren, litt av
trekken stopper slik at det føles mye varmere både i kjeller og i gangen.
Men tror vel ikke at det er så mye varme som blir flyttet, men det er nok
til at man merker forskjell på de naturlige forflytningene av luften.
/Per W.
>Skal også ha en hjemmelaget utgave av kråkeluren, da jeg har 70cm
>stigrør fra ovnen og til pipa.
Det finnes mange varianter av kråkeluring. Jeg så en gang U-bøyde rør av
kobber som hang over røykrøret, men en søyle av PC-vifter som blåste mot
rørene.
--
_/_/_/ -=jh=-
- A diplomat thinks twice before saying nothing.
Det genial med kråkelureren er at den henter luft
utenfra og således skaper et lite overtrykk i
boligen. Denne PC-viftevarianten gjør vel ikke det
slik jeg forsto det - den utnytter bare mer av
varmen fra røykgassene?
Morten
--
Kast en stein mot vold!
>Denne PC-viftevarianten gjør vel ikke det
>slik jeg forsto det - den utnytter bare mer av
>varmen fra røykgassene?
Det stemmer, og med åpne ventiler kommer det nok luft inn i huset
under fyring. Iskald luft utenfra som blåser mot røykrøret gir nok
optimal kjøling av røyken, men også maksimal sotavsetning og
trekkreduksjon når pipa dermed blir nedkjølt.
Med kråkeluren, så stopper den når tempraturen i røret er under 200grader.
Feieren sier at det minimum må være 160grader for å forhindre soting.