Varmepumpe vann-vann..
Kenneth
Lurer på hvor mye vann jeg må regne med å bruke..
Si at man har et hus på ca 200m², som skal varmes opp ved hjelp av ei
vannpumpe som henter ut varme av vann, for så å varme opp vann som
igjen varmer opp huset..
Vannet varmepumpa får inn er på ca 6-7°C, ønsket temperatur inne er ca
22°C..
Hvor mange liter/kubikk i døgnet må man regne med å bruke?
Thor-Egil Aarvik
"Kenneth" <kjona-fe...@start-funkerikke.no> wrote in message
news:t9fo2vorvf8qfhi54...@4ax.com...
Hei Kenneth!
Jeg tror kanskje du misforstår hvordan en varmepumpe virker. Vi snakker
om 4 separate kretløp som ikke blandes:
1. Vannet i bakken
2. Kjølemediet
3. Vannet mellom varmepumpe og bereder.
4.1 Forbruksvann (Varmtvann)
4.2 Vannbårenvarme
Følgende illustrasjon kan vise dette relativt tydelig:
http://www.novap.no/flash/index.htm
mvh
Thor-Egil Aarvik
Ola Trygve Kvitle
Kenneth spurte jo rett å slett om hvor mye vann som i utgangspunktet
holder 6-7°C han trenger å kjøle ned pr. døgn med varmepumpa for å
varme opp huset.
Ola Trygve Kvitle
Kenneth
wrote:
>Kenneth spurte jo rett å slett om hvor mye vann som i utgangspunktet
>holder 6-7°C han trenger å kjøle ned pr. døgn med varmepumpa for å
>varme opp huset.
>
Meget riktig..
Og ut fra det vil jeg på en ganske enkel måte finne ut hvilken
kostnadsbesparing det vil være..
Burnie
Kort teoretisk svar:
Ved å kjøle ned 1 liter vann per sekund - 6 grader -
må du "trekke ut" 6 kW varme.
--
Bernt 'Burnie' Pettersen /// DoD#2345 NAF
<E-mail:bur...@dod.no> /// <URL:http://burnie.sh/>
The most important thing to do, is not to do most things,
but do a few things better. - Burnie
Odd Einar Lindře
Du kan jo se på disse dataene fra ei svensk varmepumpe.
Skulle nok være representativt for de fleste v\v varmepumper.
Hvor er det du får så varmt vann fra da ?
mvh odd
Thermia Villa Classic 55 75 105 155
Avgiven effekt* kW 5,4-5,0 7,3-7,1 10,2-9,4 15,6-14,7
Värmefaktor* COP 4,2-2,8 4,4-3,0 4,6-3,0 4,3-3,0
Nominellt flöde
- köldbärare lit/s 0,3 0,5 0,6 0,9
- värmebärare lit/s 0,1 0,2 0,3 0,4
Yttre tillgängligt tryck
- köldbärare kPa 29 15 43 20
- värmebärare kPa 50 39 35 12
Odd Einar Lindře
news:m3y95ez...@prioris.dod.no...
> Kenneth <kjona-fe...@start-funkerikke.no> wrote:
>
> > On Tue, 21 Jan 2003 04:54:23 +0100, "Ola Trygve Kvitle" <o...@c2i.net>
> > wrote:
> >
> > >Kenneth spurte jo rett å slett om hvor mye vann som i utgangspunktet
> > >holder 6-7°C han trenger å kjøle ned pr. døgn med varmepumpa for å
> > >varme opp huset.
> > >
> >
> > Meget riktig..
> > Og ut fra det vil jeg på en ganske enkel måte finne ut hvilken
> > kostnadsbesparing det vil være..
>
> Kort teoretisk svar:
> Ved å kjøle ned 1 liter vann per sekund - 6 grader -
> må du "trekke ut" 6 kW varme.
>
Ved å hente ut 6 grader ved 1 l\s vannmengde får du:
4180J\KgK * 1l\s * 6K = 25080J\s = 25KW Varme
Har du tilgang på vann med 6-7 grader så har du uendlige mengder
varme å hente.Problemet er jo for folk flest at de bruker en slange som
sirkulerer vann i jorda\sjø\hull så kuldebæreren klarer bare å absorbere
en viss mengde varme,dessverre.Det begrenser seg selv........
For større anlegg bruker de f.eks X antall borehull for å hente mer.
MvH Odd
Burnie
> "Burnie" <bur...@dod.no> wrote in message
> news:m3y95ez...@prioris.dod.no...
> >
> > Kort teoretisk svar:
> > Ved å kjøle ned 1 liter vann per sekund - 6 grader -
> > må du "trekke ut" 6 kW varme.
> >
> Ikke helt rett.Vannet har en spesifikk varmekap. 4180J\kgK
> Ved å hente ut 6 grader ved 1 l\s vannmengde får du:
> 4180J\KgK * 1l\s * 6K = 25080J\s = 25KW Varme
Du har selvfølgelig rett.
*dunke hodet i tastaturet* (Joule != kalori)
Det vil altså si at du (teoretisk) kan hente ut 5kW ved
å kjøle ned 0.2 l/s 6°C vann.
--
Bernt 'Burnie' Pettersen .. , ., , .
DoD#2345 NAF |o#oCoO@ODoD|
<E-mail:bur...@dod.no> | o + o + ^ |
<URL:http://burnie.sh/> _|__o + ^ o _|
,' ___)+ o + (__) "AAAAAHHHHHH!!"
I promised myself to ' /`. ^Mack(___)
cut down on what's | ^ ' o(__)
in my signature, but ____| ',+ , '`(_)
IT'S NOT THAT EASY! | , + |
- Burnie | . ' . , |
|_________|
Gunnar Kulbotten
> Some time ago, "Odd Einar Lindøe" <oeli...@netcom.no> wrote:
>
> > "Burnie" <bur...@dod.no> wrote in message
> > news:m3y95ez...@prioris.dod.no...
> > >
> > > Kort teoretisk svar:
> > > Ved å kjøle ned 1 liter vann per sekund - 6 grader -
> > > må du "trekke ut" 6 kW varme.
> > >
> > Ikke helt rett.Vannet har en spesifikk varmekap. 4180J\kgK
> > Ved å hente ut 6 grader ved 1 l\s vannmengde får du:
> > 4180J\KgK * 1l\s * 6K = 25080J\s = 25KW Varme
>
> Du har selvfølgelig rett.
> *dunke hodet i tastaturet* (Joule != kalori)
>
> Det vil altså si at du (teoretisk) kan hente ut 5kW ved
> å kjøle ned 0.2 l/s 6°C vann.
>
> --
> Bernt 'Burnie' Pettersen .. , ., , .
> DoD#2345 NAF |o#oCoO@ODoD|
Et annet aspekt er at temperaturen i borehullet synker. Da jeg startet pumpa
etter installasjonen i november var kuldebærer inn ca +6 grader, mens nå
rett etter den lange kuldeperioden (Lillehammer) var temperaturen ca -1,5
grader. Pumpe er IVT D-9, og borehullet er 160m dypt m/ 40mm
kollektorslange. Pumpa gir nominelt 8,5kW ved 0 grader kuldebærer inn og 45
grader på varmebærer ut.
Gunnar
Morten Vinje
> Hei!
>
> Lurer på hvor mye vann jeg må regne med å bruke..
>
> Si at man har et hus på ca 200m², som skal varmes opp ved hjelp av ei
> vannpumpe som henter ut varme av vann, for så å varme opp vann som
> igjen varmer opp huset..
>
> Vannet varmepumpa får inn er på ca 6-7°C, ønsket temperatur inne er ca
> 22°C..
Innetemperaturen avhenger av systemløsning og driftsparametere,
og er ikke egentlig så interessant i dette tilfellet.
Her har du en rask oversikt på hvordan slikt kan beregnes:
* Forutsetter stabil energikildetemperatur på 6ºC
* Forutsetter returtemperatur på 2 ºC, for å unngå
eventuell innfrysing av energikilden. Dette gjelder
spesielt for brønner - er rennende vann, tjern etc.
tilgjengelig, kan returtemperaturen være lavere. Eller man kan
fryse inn brønnen, og dermed utnytte fryseenergien
(frysevarmen), dersom den ikke forsyner drikkevann.
* Dette gir temperaturdifferansen DT = 6ºC - 2ºC = 4ºC
(Eller 4K. K er forkortet av Kelvin, som ofte brukes for å
indikere temperaturdifferanser).
Dette betyr i praksis at energien tas ut som funksjon
av temeperaturdifferansen, vannets spesifikke varmekapasitet
og ønsket effekt.
* Spesifikk varmekapasitet for vann ved ca. 0-5ºC:
Cp = 4200 J/kgK
* Massestrømmen; qm er ukjent, og variablen vi ønsker å finne.
* Ønsket effekt, P = 5000W (typisk verdi for boligoppvarming)
Energiformelen er gitt ved:
P = qm * Cp * DT
der P =effekt=[W]=[J/s]
Cp=varmekapasitet=[J/kg*K]
qm=massestrøm=[kg/s]
DT=temperaturdifferanse (skulle egentlig vært gresk Delta,
men funket dårlig med plain text)
=> qm = P/(Cp * DT)
qm = 5000/(4200 * 4) = 0,298 kg/s
Hvilket for alle praktiske formål er 0,30 l/s siden vann har
tetthet tilnærmet lik 1 kg/dm^3.
Dette er massestrømmen nødvendig for å ta ut 5kW ytelse
med en temperaturdifferanse på 4K (4ºC) av denne typen
energikilde. Merk at denne ytelsen kun er det energikilden
tilfører systemet. Kompressoreffekten skal legges til denne, da
den i all hovedsak blir tatt opp av kuldemediumet i hermetiske
og semi-hermetiske kompressorer.
Nå har du formelen. Den er lett å vrenge, så da kan du leke med
litt med ulike variabler.
Morten
--
Hmmm. Lost a planet Master Obi-Wan has.
How embarrassing. Hooow embarrassing.
Odd Einar Lindře
news:DRCX9.14192$CG6.2...@news4.e.nsc.no...
> Et annet aspekt er at temperaturen i borehullet synker. Da jeg startet
pumpa
> etter installasjonen i november var kuldebærer inn ca +6 grader, mens nå
> rett etter den lange kuldeperioden (Lillehammer) var temperaturen ca -1,5
> grader. Pumpe er IVT D-9, og borehullet er 160m dypt m/ 40mm
> kollektorslange. Pumpa gir nominelt 8,5kW ved 0 grader kuldebærer inn og
45
> grader på varmebærer ut.
>
Den VP'en din,slår den seg av\på eller har den en form for trinnløs
styring(inverter)
som reduserer kapasiteten etter behov ? (Med tanke på levetid)
Ellers hvor mye måtte du ut med for et 160m hull m.slange ?
MvH Odd
Espen Olsen
internettet i <m365shz...@prioris.dod.no>:
>Det vil altså si at du (teoretisk) kan hente ut 5kW ved
>å kjøle ned 0.2 l/s 6°C vann.
Skal du bruke vannet fra springen som energikilde, burnie?
Espen
undrende......
Kenneth
<gunnar.k...@sensewave.com> wrote:
>Et annet aspekt er at temperaturen i borehullet synker. Da jeg startet pumpa
>etter installasjonen i november var kuldebærer inn ca +6 grader, mens nå
>rett etter den lange kuldeperioden (Lillehammer) var temperaturen ca -1,5
>grader. Pumpe er IVT D-9, og borehullet er 160m dypt m/ 40mm
>kollektorslange. Pumpa gir nominelt 8,5kW ved 0 grader kuldebærer inn og 45
>grader på varmebærer ut.
>
På den aktuelle installasjonen har man tilgang på uendelige mengder
vann som holder ca 6 grader.
Gunnar Kulbotten
"Odd Einar Lindøe" <oeli...@netcom.no> wrote in message
news:b0n0n7$upq$1...@lise.netcom.no...
ut fra bla utetemperatur og returtemperatur på vannet fra gulvvarmen.
Deretter slår pumpa seg på igjen når temperaturen har sunket til et visst
nivå. Borehullet kom seg på nærmere 50000,- medregnet boring, nedgraving av
kjegle, boring av hull i kjellermuren etc. Tror kollektoren kostet ca
10-12000,- i tillegg.
Gunnar
Jone Tytlandsvik
> >
> Pumpa slår seg av når beregnet vanntemperatur er nådd. Denne beregner
pumpa
> ut fra bla utetemperatur og returtemperatur på vannet fra gulvvarmen.
> Deretter slår pumpa seg på igjen når temperaturen har sunket til et visst
> nivå. Borehullet kom seg på nærmere 50000,- medregnet boring, nedgraving
av
> kjegle, boring av hull i kjellermuren etc. Tror kollektoren kostet ca
> 10-12000,- i tillegg.
>
Kjegle, hva er det?
Det er ille at det brukes dårligere teknologi i dyre vann/vann varmepumper
enn i billige Japanske luft/luft pumper. Jeg har lest at man anbefaler å
underdimmensjonere varmepumper slik at de ikke skal stoppe men gå
kontinuerlig. Det ville være mye bedre å bruke en pumpe med kompressor som
er hastighetsregulert (det man av en eller annen grunn kaller inverter
varmepumpe). Da kunne den være overdimmensjonert men likevel surre å gå hele
tiden, slik at slitasjen blir minimal.
Finnes det vann/vann pumper med kompressor som er hastighetsregulert?
Jone.
Gunnar Kulbotten
"Jone Tytlandsvik" <jo...@tiscali.no> wrote in message
news:b0r3hg$s7mv0$1...@ID-107013.news.dfncis.de...
koblinger, kollektor etc.
Jeg kjenner ikke til om det finnes pumper m/hastighetsregulert kompressor.
Derimot har jeg hørt om flere som har vann-vann pumper av vanlig type som
har vært i drift siden slutten av 70- tallet. Kompressorhavari skjer ikke
ofte. Pumpa har avansert regulering som skal sørge for gode
driftsbetingelser. Det er nokså stor hysterese på start/stopp, slik at når
pumpa stopper så står den min ca 30 minutter om jeg ikke husker feil.
Gunnar
Haffner
"Jone Tytlandsvik" <jo...@tiscali.no> wrote in message
news:b0r3hg$s7mv0$1...@ID-107013.news.dfncis.de...
> Det ville være mye bedre å bruke en pumpe med kompressor som
> er hastighetsregulert (det man av en eller annen grunn kaller inverter
> varmepumpe)
Elektromotorer som skal holde lenge og med lite lyd går alltid synkron med
vekselspenning på 50Hz. Skal en slik motor gå med variabel hastighet må den
få en annen frekvens - f eks variabel fra 5..70Hz. En elektronisk innredning
som lager en slik spenning. kalles inverter
Jone Tytlandsvik
"Haffner" <ahaf...@online.no> wrote in message
news:0qjY9.19727$Rc7.2...@news2.e.nsc.no...
> Elektromotorer som skal holde lenge og med lite lyd går alltid synkron med
> vekselspenning på 50Hz. Skal en slik motor gå med variabel hastighet må
den
> få en annen frekvens - f eks variabel fra 5..70Hz. En elektronisk
innredning
> som lager en slik spenning. kalles inverter
>
Ja eller en frekvensomformer. Ordet Inverter eller omformer er ikke veldig
dekkende. En omformer varmepumpe? Merkelig at man har valgt en slik
betegnelse. Men det er mulig det er en betegnelse som har arbeidet seg inn i
det Engelsk språket.
Jone.