Vannbåren varme - kostnad
HB
på va 120 kvadrat nede og ca 100 kvadrat i andre etasje. Vi ønsker vannbåren
varme i alle gulv, men lurer litt på kostnad på et slikt system (komplett).
Er det fornuftig å legge i alle gulv, eller bør rom som vaskerom, bad etc
som heller bør ha vanlig varmekabler? Alle synspunkter og erfaringer mottas
med takk!!!
Jone Tytlandsvik
elektriske varmekabler på badet. Vi ble rådet til å ikke ha i andreetasje og
hvertfall ikke på soverom. Vi endte likevel opp med å legge på alle rom
untatt boder (det er faktisk spalter til rør under parketten i bodene i
tilfelle ombygning).
Et problem er at de lærde sier at et tregulv ikke skal ha mer en 27 grader
under seg. Er vannet bare 27 grader blir ikke badet varmt nok. Muligens ikke
andre rom heller (spørs hvor du bor). Varmen blir vanligvis regulert med å
stoppe sirkulasjonen når rommet er varmt nok. Vi ligger litt over 30 grader
og jeg har hørt andre som kjører enda varmere vann.
Hvis du er redd for dette med 27 grader kan du se på Roth's system som
blander vannet i hver sløyfe i stedet for å stoppe sirkulasjonen. Det virker
jo suverent. Da kan man ha 27 grader på vannet under tregulv og 33 på badet.
Det var desverre ingen som fortalte oss om dette da vi byggde hus for et år
siden.
Alternativt kan du altså kjøre kaldere vann og ha varmekabler (i tillegg) på
badet. I vaskerommet skulle det uansett ikke være noe probelem.
Jone
Chris Calvert
wrote:
I den siste tiden har det blitt flere og flere som er kritiske til
vannbåren varme i gulv. Hovedargumentene mot går på høy kostnad på
installasjon, stor treghet i temperaturendring (man kan f.eks. ikke ha
nattsenkning av temperaturen, fordi det tar såpass lang tid å endre
temperaturen), varmetap mot bakken (gjelder alle typer varme i
gulvet), fare for lekkasjoer i fremtiden, etc.....
De som er kritiske til vannbåren varme innrømmer bare en fordel - at
man kan velge mellom forskjellige energikilder. Men de påstår at de
fleste ender opp med å bare ha strøm som energikilde uansett.
Skal man ha vannbåren varme for å spare fyringsutgifter bør det
kombineres f.eks. med utvinning av jordvarme.
Alt dette ifølge kritikerene.
Alt dette bli motargumentert fra Varmeinfo, men jeg blir litt skeptisk
når det viser seg at Varmeinfo er en bransjeorganisasjon for
rørleggere.
Chris.
--
Chris Calvert - http://www.calvert.no
Naf MC Oslo #702 - DoD #1935 - DoDRT #013
1993 Yamaha FZR1000
Jens Kr. Kirkebø
<jo...@tiscali.no> wrote:
>Hvis du er redd for dette med 27 grader kan du se på Roth's system som
>blander vannet i hver sløyfe i stedet for å stoppe sirkulasjonen. Det virker
>jo suverent. Da kan man ha 27 grader på vannet under tregulv og 33 på badet.
>Det var desverre ingen som fortalte oss om dette da vi byggde hus for et år
>siden.
Det er vel neppe noe problem å ettermontere Roth Multitherm, det er jo
bare å bytte eksisterende samlestokker og styringssystem.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>I den siste tiden har det blitt flere og flere som er kritiske til
>vannbåren varme i gulv. Hovedargumentene mot går på høy kostnad på
>installasjon, stor treghet i temperaturendring (man kan f.eks. ikke ha
>nattsenkning av temperaturen, fordi det tar såpass lang tid å endre
>temperaturen),
Roth Multitherm fikser dette med nattsenking også da systemet lærer
seg tregheten i hvert rom. Du stiller inn når du vil ha nattsekning og
så justerer resten seg inn selv. Temperaturen i vann til betonggulv
vil f.eks bli senket mye tidligere enn i vann som går til et rom med
tregulv siden tregulvet reagerer mye raskere på temperaturendinger.
Når temperaturen skal heves igjen så kan det hende de går på samtidig
siden tregulvet ikke tåler på langt nær så varmt vann som
betonggulvet. Man stiller inn maks vanntemperatur pr. krets (rom).
Thomas Lundquist
> De som er kritiske til vannbåren varme innrømmer bare en fordel - at
> man kan velge mellom forskjellige energikilder. Men de påstår at de
> fleste ender opp med å bare ha strøm som energikilde uansett.
den muligheten er slik jeg ser det, grunn god nok for vannbåren varme.
problematikken med lekkasjer er dog litt ekkel. (det legges vel kun
rør-i-rør nå?
ez
--
Det er mye protein i bambus.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Jone Tytlandsvik
>
> Det er vel neppe noe problem å ettermontere Roth Multitherm, det er jo
> bare å bytte eksisterende samlestokker og styringssystem.
Sant nok men det virket bare litt feil å bytte ut samlestokkene et par
måneder etter at de ble satt opp. De koster vel litt de jeg må ta ned?
Jone
Thomas Lundquist
> Roth Multitherm fikser dette med nattsenking også da systemet lærer
> seg tregheten i hvert rom. Du stiller inn når du vil ha nattsekning og
> så justerer resten seg inn selv. Temperaturen i vann til betonggulv
> vil f.eks bli senket mye tidligere enn i vann som går til et rom med
> tregulv siden tregulvet reagerer mye raskere på temperaturendinger.
> Når temperaturen skal heves igjen så kan det hende de går på samtidig
> siden tregulvet ikke tåler på langt nær så varmt vann som
> betonggulvet. Man stiller inn maks vanntemperatur pr. krets (rom).
men hvor mye koster et slikt system?
jeg går utifra at det er uavhengig av varmekilden.
Bjørn Larsen
"Jone Tytlandsvik" <jo...@tiscali.no> skrev i melding
news:393pd7F...@individual.net...
> Legg over alt. En dag har du varmepumpe på vannet, og da blir det feil å
> ha elektriske varmekabler på badet. Vi ble rådet til å ikke ha i
> andreetasje og hvertfall ikke på soverom. Vi endte likevel opp med å legge
> på alle rom untatt boder (det er faktisk spalter til rør under parketten i
> bodene i tilfelle ombygning).
> Jone
>
Selv har jeg vannbåren varme i første etasje. På badet har jeg i tillegg
elektrisk oppvarming i gulvet.
Om vår og høst, (og gjerne sommer) er det fint å ha en lunk i gulvet uten å
starte gulvvarmeanlegget. (Selv om kursene til de andre rommene kan stenges.
Bjørn
Jone Tytlandsvik
> Chris Calvert <ccal...@dod.no> writes:
>
>> De som er kritiske til vannbåren varme innrømmer bare en fordel - at
>> man kan velge mellom forskjellige energikilder. Men de påstår at de
>> fleste ender opp med å bare ha strøm som energikilde uansett.
>
> den muligheten er slik jeg ser det, grunn god nok for vannbåren varme.
En annen grunn er hvis du liker å ha det varmt på beina. Den ekstra
komforten er kansje verdt å betale litt for om man har tenkt å bo der en
stund.
Møblering blir og enklere en hvis man har panelovner.
Alle ender opp med strøm som energikilde fordi det koster en formue å bygge
et hus. Men se om ikke mange kjører varmepumpe etter noen år. Skulle
strømprisene ta helt av har man frihet til å velge.
> problematikken med lekkasjer er dog litt ekkel. (det legges vel kun
> rør-i-rør nå?
>
Nei. Det ville jo gjøre det vanskelig for rørene å avgi varme. Men man må jo
kjøre en spiker eller skrue gjennom dem for å få en lekkasje. Det ville jo
være ille om man skulle få hull på dem ved gulvlegging, men de som legger
gulvet må jo ta det ansvaret.
En annen ting er skjøter. Hvis du er redd for det kan du jo kreve at de ikke
skal skjøte noen av rørene.
Jone
Thomas Lundquist
> En annen grunn er hvis du liker å ha det varmt på beina. Den ekstra
> komforten er kansje verdt å betale litt for om man har tenkt å bo der en
> stund.
varmekabler er et alternativ i så måte. det er billigere å legge enn
vannbåren varme men kan bli vesentlig dyrere i drift.
> Møblering blir og enklere en hvis man har panelovner.
> Alle ender opp med strøm som energikilde fordi det koster en formue å bygge
> et hus.
da vi kikka på hus var vi innom to stykker med vannbåren varme i
gulvet, ett med oljefyr og ett med jordvarme. ingen med strøm.
> Nei. Det ville jo gjøre det vanskelig for rørene å avgi varme. Men man må jo
> kjøre en spiker eller skrue gjennom dem for å få en lekkasje. Det ville jo
> være ille om man skulle få hull på dem ved gulvlegging, men de som legger
> gulvet må jo ta det ansvaret.
joda.
> En annen ting er skjøter. Hvis du er redd for det kan du jo kreve at de ikke
> skal skjøte noen av rørene.
det er nok en god investering å kreve slikt ja.
Per W.
Man kan jo ikke skjøte rørene, da vil man ikke se hvor lange de er
(sløyfene) og dermed heller ikke få satt opp systemet riktig.
/Per W.
Jens Kr. Kirkebø
>Jens Kr. Kirkebø <j...@scm.no> writes:
>
>> Roth Multitherm fikser dette med nattsenking også da systemet lærer
>> seg tregheten i hvert rom. Du stiller inn når du vil ha nattsekning og
>> så justerer resten seg inn selv. Temperaturen i vann til betonggulv
>> vil f.eks bli senket mye tidligere enn i vann som går til et rom med
>> tregulv siden tregulvet reagerer mye raskere på temperaturendinger.
>> Når temperaturen skal heves igjen så kan det hende de går på samtidig
>> siden tregulvet ikke tåler på langt nær så varmt vann som
>> betonggulvet. Man stiller inn maks vanntemperatur pr. krets (rom).
>
>men hvor mye koster et slikt system?
>
>jeg går utifra at det er uavhengig av varmekilden.
Ja, så lenge systemet er vannbårent spiller det ingen rolle om du har
varmepumpe eller fyrer med olje. Billig er det ikke, det blir fort
30k+ for deler, så kommer montering i tillegg.
Jens Kr. Kirkebø
Om de er pene og ser nye ut så kanskje rørleggeren gir deg litt i
innbytte ?
Jens Kr. Kirkebø
>> Møblering blir og enklere en hvis man har panelovner.
>> Alle ender opp med strøm som energikilde fordi det koster en formue å bygge
>> et hus.
>
>da vi kikka på hus var vi innom to stykker med vannbåren varme i
>gulvet, ett med oljefyr og ett med jordvarme. ingen med strøm.
Jeg kjenner flere med vannbåren varme, ingen fyrer kun med strøm. Det
går på olje eller varmepumpe (vann/vann).
Tore Wik
"Jens Kr. Kirkebø" <j...@scm.no> skrev i melding
news:jker21dpeqr77pdj1...@4ax.com...
>>> Det er vel neppe noe problem å ettermontere Roth Multitherm, det
>>> er jo
>>> bare å bytte eksisterende samlestokker og styringssystem.
>>
>>Sant nok men det virket bare litt feil å bytte ut samlestokkene et
>>par
>>måneder etter at de ble satt opp. De koster vel litt de jeg må ta
>>ned?
>
> Om de er pene og ser nye ut så kanskje rørleggeren gir deg litt i
> innbytte ?
Bare et spørsmål (jeg holder fremdels på å legge gulv med vannbåren
varme, og satser på å få gjort det ferdig i sommer):
Når det er et gulv som er såpass stort at det ikke holder med en
sløyfe, hvordan styres det da? I stua har vi 4 sløyfer, tre av dem
inne i stua, og den siste i tilbygg med friluft under. Bruker man da
en Multitherm for 4 sløyfer til stua, og en med 3 sløyfer for de andre
3 rommene?
Hadde tenkt å gjøre hele jobben uten å tilkalle rørlegger i det hele
tatt:)
mvh
Tore Wik
Jens Kr. Kirkebø
<torewi...@online.no> wrote:
>Bare et spørsmål (jeg holder fremdels på å legge gulv med vannbåren
>varme, og satser på å få gjort det ferdig i sommer):
>Når det er et gulv som er såpass stort at det ikke holder med en
>sløyfe, hvordan styres det da? I stua har vi 4 sløyfer, tre av dem
>inne i stua, og den siste i tilbygg med friluft under. Bruker man da
>en Multitherm for 4 sløyfer til stua, og en med 3 sløyfer for de andre
>3 rommene?
Det greieste er vel å paralellkoble de 4 sløyfene først på en
fordelingsstokk og så bruke en multitherm-oppkobling til
fordelingsstokken. Da klarer du deg med en 4-kurses samlestokk.
Thomas Lundquist
nettopp.
(Roths er styresystem og ikke varmekjele, det kommer da i tillegg)
Hmm, er dette mulig å styre via PC?
HB
"HB" <hakon.b...@monet.nospam> wrote in message
news:d0i0l1$n8g$1...@services.kq.no...
avskrekkende ennå. Deler for ca 30 - 40 kNOK er det jeg finner. Så regner
jeg med at det kommer en varmansstank i tillegg, og en eller annen form for
pumpesystem. Hvor mye dette koster vet jeg ikke, så hvis noen vet det er det
fint om det postes her! Takker forøvrig for mange gode svar!
Uansett: Argumentene påvirker meg mot å installere vannbåren varme!
Frode Strand
> da vi kikka på hus var vi innom to stykker med vannbåren varme i
> gulvet, ett med oljefyr og ett med jordvarme. ingen med strøm.
Er ikke jordvarme avhengig av en varmepumpe?
Frode Strand
> Jens Kr. Kirkebø <j...@scm.no> writes:
>
>
>>Roth Multitherm fikser dette med nattsenking også da systemet lærer
>>seg tregheten i hvert rom. Du stiller inn når du vil ha nattsekning og
>>så justerer resten seg inn selv. Temperaturen i vann til betonggulv
>>vil f.eks bli senket mye tidligere enn i vann som går til et rom med
>>tregulv siden tregulvet reagerer mye raskere på temperaturendinger.
>>Når temperaturen skal heves igjen så kan det hende de går på samtidig
>>siden tregulvet ikke tåler på langt nær så varmt vann som
>>betonggulvet. Man stiller inn maks vanntemperatur pr. krets (rom).
>
>
> men hvor mye koster et slikt system?
>
> jeg går utifra at det er uavhengig av varmekilden.
Det var en som skrev en lang avhandling her. Sikkert et år eller to
sida, men det skader jo ikke å søke litt. Tror det var linket til en
side der han skrev om sine opplevelser.
Frode Strand
Jeg leste her at en anbefalte elektriske kabler på badet (muligens i
tillegg), da man gjerne vil ha litt varme der om sommeren, når man
normalt ikke bruker varmen noe særlig ellers.
Frode Strand
> Thomas Lundquist wrote:
>
>>Chris Calvert <ccal...@dod.no> writes:
>>
>>
>>>De som er kritiske til vannbåren varme innrømmer bare en fordel - at
>>>man kan velge mellom forskjellige energikilder. Men de påstår at de
>>>fleste ender opp med å bare ha strøm som energikilde uansett.
>>
>>den muligheten er slik jeg ser det, grunn god nok for vannbåren varme.
>
>
> En annen grunn er hvis du liker å ha det varmt på beina. Den ekstra
> komforten er kansje verdt å betale litt for om man har tenkt å bo der en
> stund.
> Møblering blir og enklere en hvis man har panelovner.
> Alle ender opp med strøm som energikilde fordi det koster en formue å bygge
> et hus. Men se om ikke mange kjører varmepumpe etter noen år. Skulle
> strømprisene ta helt av har man frihet til å velge.
Er det dyrt å koble til f.eks. en ved-fyr? Hvordan gjøres det? Setter
man opp en ekstra tank, og skrur av og på sirkulasjon mellom disse for å
sørge for konstant f.eks. 30C i tanken som sirkulerer til gulvene? Da
kan man jo fyre litt "ujevnt" ved ved, bare man sørger for at vannet i
tank2 holder seg over 30C.
Tore Wik
>>Bare et spørsmål (jeg holder fremdels på å legge gulv med vannbåren
>>varme, og satser på å få gjort det ferdig i sommer):
>>Når det er et gulv som er såpass stort at det ikke holder med en
>>sløyfe, hvordan styres det da? I stua har vi 4 sløyfer, tre av dem
>>inne i stua, og den siste i tilbygg med friluft under. Bruker man da
>>en Multitherm for 4 sløyfer til stua, og en med 3 sløyfer for de andre
>>3 rommene?
>
> Det greieste er vel å paralellkoble de 4 sløyfene først på en
> fordelingsstokk og så bruke en multitherm-oppkobling til
> fordelingsstokken. Da klarer du deg med en 4-kurses samlestokk.
Hvordan kan jeg da vite hvordan fordelingen mellom de 4 kursene blir? 3 av
dem er i samme gulv, lagt innimellom hverandre for å fordele varmen best
mulig, mens den 4 vil trenge større vanngjennomstrømming eller varmere vann,
for å holde god nok varme i gulvet.
mvh
Tore Wik
Bjørn Larsen
"Frode Strand" <frode....@gmail.com> skrev i melding
news:422e...@news.broadpark.no...
Ja, jeg kjører dobbelt og er meget fornøyd med det. Det kan også gi meg
ekstra varme på badet (Herlig om morgenen.)
Bjørn
Jon-Gunnar Pettersen
news:lxsm36x...@castle.linpro.no...
> da vi kikka på hus var vi innom to stykker med vannbåren varme i
> gulvet, ett med oljefyr og ett med jordvarme. ingen med strøm.
nei vel? Jeg har vannvarme i hele huset, kun via strøm (enn så lenge...)
> > En annen ting er skjøter. Hvis du er redd for det kan du jo kreve at de
ikke
> > skal skjøte noen av rørene.
ingen skjøter vel gulvvarmerør?
--
Jon-Gunnar Pettersen
Jone Tytlandsvik
> Man kan jo ikke skjøte rørene, da vil man ikke se hvor lange de er
> (sløyfene) og dermed heller ikke få satt opp systemet riktig.
>
Synes å huske å ha lært noe veldig tidlig på skolen som man kansje kunne
anvende for å finne lengden på en sløyfe. :)
På mitt bad er det brukt 3 eller flere rør som rørleggeren skjøtte med noen
koblinger.
Jone
Per W.
Joa, det er jo klart man kan skjøte, men på rørene står det en
meterangivelse slik at man lett kan se hvor lange rørene er når man kobler
dem til samlestokken. Så hvis man bruker rester og skjøter dette må jeg si
det er en ellendig jobb, det ville jo blitt som elektrikkeren skulle begynt
å skjøte ledningene inne i røra, helt umulig å se om noe er galt, og helt
umulig å finne hvis noe er galt.
/Per W.
Per W.
Hvis du har fri og ubegrenset tilgang til ved vil du nok spare inn en slik
ovn på en del år, men hvis du må kjøpe ved er det ikke lønnsomt. Sjekket
dette selv og mener å huske at en slik ovn kostet rundt 40.000,- Men tror
det nå finnes vanlige ovner som man bruker i stue hvor man kan koble til
vannet på, de er sikkert en god del billigere, men det vil jo virke på en
litt annen måte.
/Per W.
Per W.
"Bjørn Larsen" <larsenb...@start.no> skrev i melding
news:Q3pXd.996$ddd.18...@news.telia.no...
Jeg har nevnt dette en del ganger (og hver gang kommer en idiot og sier at
det ikke er nødvendig), har det ikke selv da en kødd av rørlegger og idiot
av husbygger sa at det ikke var nødvendig. Angrer nå og kommer vel til å
røske opp flisene og legge ett lavtbyggende system. Så takk for innspillet
;-)
/Per W.
Per W.
"Jon-Gunnar Pettersen" <jon...@eunet.tavekk.no> skrev i melding
news:ngqXd.1316$SL4....@news4.e.nsc.no...
Joa, det finnes mange dårlige håndtverkere.
/Per W.
Thomas Lundquist
Tore Wik
"Thomas Lundquist" <er...@zelow.no> skrev i melding
news:lxk6ohx...@castle.linpro.no...
>> > da vi kikka på hus var vi innom to stykker med vannbåren varme i
>> > gulvet, ett med oljefyr og ett med jordvarme. ingen med strøm.
>>
>> Er ikke jordvarme avhengig av en varmepumpe?
>
> flisespikking.
Kan godt spikke mer: En varmepumpe trenger strøm for å gi varme;-)
mvh
Tore Wik
Jens Kr. Kirkebø
<torewik...@online.no> wrote:
<<<<<
>> Det greieste er vel å paralellkoble de 4 sløyfene først på en
>> fordelingsstokk og så bruke en multitherm-oppkobling til
>> fordelingsstokken. Da klarer du deg med en 4-kurses samlestokk.
>
>Hvordan kan jeg da vite hvordan fordelingen mellom de 4 kursene blir? 3 av
>dem er i samme gulv, lagt innimellom hverandre for å fordele varmen best
>mulig, mens den 4 vil trenge større vanngjennomstrømming eller varmere vann,
>for å holde god nok varme i gulvet.
Da kobler du sammen de 3 som går til samme gulv og lar den siste være
separat.
Jone Tytlandsvik
>>
> Joa, det er jo klart man kan skjøte, men på rørene står det en
> meterangivelse slik at man lett kan se hvor lange rørene er når man
> kobler dem til samlestokken. Så hvis man bruker rester og skjøter
> dette må jeg si det er en ellendig jobb, det ville jo blitt som
> elektrikkeren skulle begynt å skjøte ledningene inne i røra, helt
> umulig å se om noe er galt, og helt umulig å finne hvis noe er galt.
>
Hadde ledningene vært dyre nok ville dette blitt gjort. Du vet at de skjøter
inntakskabelen i bakken utenfor huset? Høyspentledninger skjøtes. Vann og
gassrør blir nok og skjøtet i bakken. Det er ganske ille om gassen skulle
bygynne å lekke hist og her om noen år.
Koblingene som brukes til å skjøte rørene til vannbåren varme er nok
relativt sikre.
Jone
Jone Tytlandsvik
>> Ja, jeg kjører dobbelt og er meget fornøyd med det. Det kan også gi
>> meg ekstra varme på badet (Herlig om morgenen.)
>
> Jeg har nevnt dette en del ganger (og hver gang kommer en idiot og
> sier at det ikke er nødvendig), har det ikke selv da en kødd av
> rørlegger og idiot av husbygger sa at det ikke var nødvendig. Angrer
> nå og kommer vel til å røske opp flisene og legge ett lavtbyggende
> system. Så takk for innspillet ;-)
>
Det er ikke nødvendig!
Nei jeg bare kødder, men hvor høy temperatur kjører du på vannet? Hos meg
ligger det rundt 30 grader (svinger litt da jeg ikke har regulering på
blandeventilen) og det har aldri vært kaldt på badet til nå. Men nå bor jo
jeg i Rogaland. Jeg hørte og at flere sa jeg burde ha begge deler, men jeg
føler det blir veldig feil den dagen jeg har varmepumpe og rørleggeren sa
det var uproblematisk å få det varmt nok med bare vann. Og det stemte i mitt
tilfelle. Og jeg er ikke en sånn type som går barbeint i skoene midt på
vinteren. Absolutt ikke! :)
Jone
Frode Strand
> Hvis du har fri og ubegrenset tilgang til ved vil du nok spare inn en slik
> ovn på en del år, men hvis du må kjøpe ved er det ikke lønnsomt. Sjekket
> dette selv og mener å huske at en slik ovn kostet rundt 40.000,- Men tror
> det nå finnes vanlige ovner som man bruker i stue hvor man kan koble til
> vannet på, de er sikkert en god del billigere, men det vil jo virke på en
> litt annen måte.
Prisen for ved er ikke så interessant.
ved = fysisk arbeid = noe alle og enhver med kontorjobb kunne hatt godt av.
Jeg trenger ikke betale for veden annet enn litt fuel til motorsaga og
en hundrings leie av vedkløyver.
det jeg er nysgjerrig på er hvordan dette funker i praksis.
Har man ett system med en vanntank som holder jevnt f.eks. 30C og
distribuerer vann til gulvene, og en tank til som varmes opp av ovnen
med vann f.eks. helt opp til 100C, som igjen varmer opp tanken på 30C?
Jeg ser da for meg at tank to tar opp og "buffrer" varme fra ovnen ved
at vannet i denne kan være fra 30-100C . Har man da en brukbar ovn
koblet til, kan man f.eks. fyre opp denne en gang i døgnet og brenne
slik det er anbefalt (ideel trekk og kort fyringstid i stedet for å
strupe trekken for å gi jevnere varme over lenger tid). Stiger da vannet
til f.eks. 90C i tank to, kan det putle og gå til det er nede på .. tja.
40C? før man fyrer opp og får det høyere igjen.
En pumpe og en sensor tar seg av å starte/stenge sirkulasjon mellom de
to tankene, så tanken som forer gulvvarmen alltid holder 30C.
Er det sånn det funker?
Hvor store tanker trengs? Tank 1 burde ikke trenge rare størrelsen, mens
tank to kan vel knapt bli for stor? Dette må vel også kunne brukes som
forvarming av varmt tappevann, ved at vannet inn i den "vanlige"
varmtvannstanken går gjennom tank 2 for forvarming. Burde spare en del
den veien også?
Frode Strand
> Frode Strand <frode....@gmail.com> writes:
>
>
>>Thomas Lundquist wrote:
>>
>>
>>>da vi kikka på hus var vi innom to stykker med vannbåren varme i
>>>gulvet, ett med oljefyr og ett med jordvarme. ingen med strøm.
>>
>>Er ikke jordvarme avhengig av en varmepumpe?
>
>
> flisespikking.
Nei, det var et helt oppriktig spørsmål..
Hvis man borrer dypt nok, bør vel vannet være rimelig varmt når det
kommer opp igjen ? :-)
>
> (Hmm, det er vel noen som bruker det også)
Tror ikke jeg ville fyrt med flis om jeg måtte spikke dem selv.
Frode Strand
Det var liksom det som var poenget mitt..
Man kunne enten fyre med strøm, eller fyre med jordvarme... Har man
borret til jord bruker man jo mye mindre strøm.
Thomas Lundquist
> Man kunne enten fyre med strøm, eller fyre med jordvarme... Har man
> borret til jord bruker man jo mye mindre strøm.
da bruker man i all hovedsak strømmen til pumpa, ikke varmen.
men joda, man bruker jo (litt) strøm.
Thomas Lundquist
> Nei, det var et helt oppriktig spørsmål..
>
> Hvis man borrer dypt nok, bør vel vannet være rimelig varmt når det
> kommer opp igjen ? :-)
sjeldent varmt nok, så det brukes varmeveksler (så når jeg sa at det
ble brukt strøm til pumpe, ikke varme kan det være noe feil).
hvor effektivt man får det aner jeg ikke.
> Tror ikke jeg ville fyrt med flis om jeg måtte spikke dem selv.
har ikke du nok erfaring i flisespikking fra news? det er jo noe de
fleste får etter et par år.
Frode Strand
> Frode Strand <frstrand@nonono_broadpark.no> writes:
>
>
>>Nei, det var et helt oppriktig spørsmål..
>>
>>Hvis man borrer dypt nok, bør vel vannet være rimelig varmt når det
>>kommer opp igjen ? :-)
>
>
> sjeldent varmt nok, så det brukes varmeveksler (så når jeg sa at det
> ble brukt strøm til pumpe, ikke varme kan det være noe feil).
Bare det blir dypt _nok_ burde det være mulig å hente ut en del varme :-)
Et alternativ er vel også å legge en god sløyfe rundt på tomta før man
fyller opp? Jeg leste i hvertfall noe om det et sted, men det er ganske
lenge sida.
> har ikke du nok erfaring i flisespikking fra news? det er jo noe de
> fleste får etter et par år.
Ganske god, men det brenner ikke så godt.
Per W.
"Frode Strand" <frstrand@nonono_broadpark.no> skrev i melding
news:422eda09$1...@news.broadpark.no...
> Per W. wrote:
>
>> Hvis du har fri og ubegrenset tilgang til ved vil du nok spare inn en
>> slik ovn på en del år, men hvis du må kjøpe ved er det ikke lønnsomt.
>> Sjekket dette selv og mener å huske at en slik ovn kostet rundt 40.000,-
>> Men tror det nå finnes vanlige ovner som man bruker i stue hvor man kan
>> koble til vannet på, de er sikkert en god del billigere, men det vil jo
>> virke på en litt annen måte.
>
> Prisen for ved er ikke så interessant.
> ved = fysisk arbeid = noe alle og enhver med kontorjobb kunne hatt godt
> av.
> Jeg trenger ikke betale for veden annet enn litt fuel til motorsaga og en
> hundrings leie av vedkløyver.
>
> det jeg er nysgjerrig på er hvordan dette funker i praksis.
>
> Har man ett system med en vanntank som holder jevnt f.eks. 30C og
> distribuerer vann til gulvene
<<klipp>>
Nå er det jo temperaturregulering på fordelingsstokkene, så om det er 30
eller 70 på vannet i tanken spiller jo ingen rolle.
/Per W.
Bjørn Larsen
slå dette av om sommeren. Har kjøpt tempregulering men ikke koblet det på
så jeg har stilt vannet ut på 30 grader og det har det stått på i vinter.
Legger litt ekstra varme til med vedfyring og vifteovn.(+ varmekabler på
badet.)
Bjørn
Chris Calvert
Men så er det altså det at en liten lunk med varme i badegulvet er
deilig selv om sommeren, og da er det greit å kunne skru av hele
anllegget og bare bruke de elektriske kablene på badet. Uten at jeg
har greie på det vil jeg tro at det er uøkonomisk å ha alt stående på
for å varme opp bare et rom, med få kvadratmeter gulvflate.
Chris.
--
Chris Calvert - http://www.calvert.no
Naf MC Oslo #702 - DoD #1935 - DoDRT #013
1993 Yamaha FZR1000
Per W.
"Chris Calvert" <ccal...@dod.no> skrev i melding
news:t9nu21ph5ej8cgbcf...@4ax.com...
Det er jo klart det er uøkonomisk. Tenk på all varmen som blir avgitt i
rørene og fordelerene frem til badet og som er bortkastet.
/Per W.
Chris Calvert
Samt vedlikeholdskostnader til en evt oljefyr som må stå og gå hele
sommeren.
Per W.
Og har man varmepumpe så bør jo ikke denne brukes om sommeren (mye av og
på). Så at de som selger vannbåren varmesystemer ikke kan fatte at de
kanskje bør se hvordan ting egentlig virker og si seg enig i at man bør ha
kabler i tillegg på badet er skummelt, kanskje det egentlig sier litt om
kunskapsnivået dems? Det er vel som andre plasser, de kan egentlig ikke noen
ting som omhandler noe som helst annet enn dems snevre produktfelt.
/Per W.
Tore Wik
>> >Det er jo klart det er uøkonomisk. Tenk på all varmen som blir
>> >avgitt i
>> >rørene og fordelerene frem til badet og som er bortkastet.
>>
>> Samt vedlikeholdskostnader til en evt oljefyr som må stå og gå hele
>> sommeren.
>
> kjele
> til bad sannsynligvis er uønsket fordi det er mer enn varmt nok.
>
> og da må man ha AC og DEN bruker strøm.
Regnestykket er innfløkt. De fleste som har oljefyr bruker den til å
varme opp varmvannet, samme også med vann-vann varmepumpe. Særlig i
siste tilfelle kan det lønne seg å bruke den hele året. Selv har vi
lagt elektrisk i badene og vindfanget, og vannbåren ellers, delvis vi
fordi oppussingen har tatt tid, og det har vært to vintre vi har hatt
varmekablene i gang og vi får i gang vannvarmen i sommer en gang. Har
ikke hatt lyst på kaldt baderomsgulv i to år.
mvh
Tore Wik
Per W.
"Tore Wik" <torewi...@online.no> skrev i melding
news:a_WXd.1515$SL4....@news4.e.nsc.no...
>
> "Per W." <pw...@tiscali.no> skrev i melding
> news:4SWXd.103954$Vf.39...@news000.worldonline.dk...
>>> Ja, om man har en vann-vann varmepumpe med effektfaktor på f.eks 3 så
>>> spillet det liten rolle om det lekker ut litt varme her og der. Det
>>> blir mye billigere enn elektriske kabler uansett.
>>
>> Og så er det jo så deilig å tenke på at når varmepumpa slår seg av og på
>> om sommeren så forkortes levetiden ganske mye på kompressoren.
>
> Hva er "ganske mye"? Kompressoren på en fryser eller et kjøleskapt er ikke
> vesentlig forskjellig fra kompressoren på en varmepumpe, og se hvor mange
> start/stopp de tåler, så hva er egentlig problemet
> Er man bekymret for det, kan man bare sette på en frekvensomformer, så
> blir antallet start/stopp betraktelig redusert.
Nå er jo belastningen på en kompressor i en varmepumpe vesentlig større enn
i ett kjøleskap/fryser. Mener at forhandleren av den vi kjøpte sa at
levetiden kan reduseres med nesten 25% på kompressoren hvis denne blir brukt
om sommeren. Nå vet jeg ikke om det har kommet varmepumper for vann/vann som
kan regulere effekten slik at den vil stå på i lenger perioder av gangen.
Men å si at det bare er å koble på en frekvensomformer er for dumt.
/Per W.
Erlend Moen
news:422eda09$1...@news.broadpark.no...
> Per W. wrote:
>
>
> ved = fysisk arbeid = noe alle og enhver med kontorjobb kunne hatt godt
> av.
> Jeg trenger ikke betale for veden annet enn litt fuel til motorsaga og en
> hundrings leie av vedkløyver.
>
> det jeg er nysgjerrig på er hvordan dette funker i praksis.
Jeg har hatt dette systemet i huset mitt siden 1998. Jeg har vannrør i
_alle_ gulv, en vedfyrt ovn som yter 30kW og en akkumulatortank på 2000
liter. Fyrer én gang om dagen nå på vinteren. Da varmes akk.tanken opp til
95 grader - dette brukes så i løpet av det neste døgnet. Tappevannet
(varmvann) varmes også opp via denne akk.tanken ved at det går via en
kobberspiral inne i akk.tanken. Det betyr at vi ikke har noen varmvannstank
i huset vårt.
På sommerstid må jeg fyre ca. hver 3. dag. Det holder da med én oppfyring,
jeg stapper ovnen full med ved og tenker ikke mer på den.
Bruker ca. 8 mål/favn med ved i løpet av ett år.
Er veldig fornøyd med systemet, men har en elektrisk varmekolbe på 5kW på
luringa inne i akk.tanken i de tilfellene hvor jeg ikke har mulighet til å
fyre. Den brukes kun i nødsfall.
<-emo->
Thomas Lundquist
> >Det er jo klart det er uøkonomisk. Tenk på all varmen som blir avgitt i
> >rørene og fordelerene frem til badet og som er bortkastet.
>
> Samt vedlikeholdskostnader til en evt oljefyr som må stå og gå hele
> sommeren.
og ikke nok med det! men tenk på at varmen som tapes på vei fra kjele
til bad sannsynligvis er uønsket fordi det er mer enn varmt nok.
og da må man ha AC og DEN bruker strøm.
Tore Wik
"Per W." <pw...@tiscali.no> skrev i melding
news:4SWXd.103954$Vf.39...@news000.worldonline.dk...
>> Ja, om man har en vann-vann varmepumpe med effektfaktor på f.eks 3
>> så
>> spillet det liten rolle om det lekker ut litt varme her og der. Det
>> blir mye billigere enn elektriske kabler uansett.
>
> Og så er det jo så deilig å tenke på at når varmepumpa slår seg av
> og på om sommeren så forkortes levetiden ganske mye på kompressoren.
Hva er "ganske mye"? Kompressoren på en fryser eller et kjøleskapt er
ikke vesentlig forskjellig fra kompressoren på en varmepumpe, og se
hvor mange start/stopp de tåler, så hva er egentlig problemet
Er man bekymret for det, kan man bare sette på en frekvensomformer, så
blir antallet start/stopp betraktelig redusert.
mvh
Tore Wik
Jens Kr. Kirkebø
<torewi...@online.no> wrote:
>Regnestykket er innfløkt. De fleste som har oljefyr bruker den til å
>varme opp varmvannet, samme også med vann-vann varmepumpe. Særlig i
>siste tilfelle kan det lønne seg å bruke den hele året.
Ja, om man har en vann-vann varmepumpe med effektfaktor på f.eks 3 så
Per W.
"Jens Kr. Kirkebø" <j...@scm.no> skrev i melding
news:jn403197p1rutluj7...@4ax.com...
Og så er det jo så deilig å tenke på at når varmepumpa slår seg av og på om
sommeren så forkortes levetiden ganske mye på kompressoren.
/Per W.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>> Hva er "ganske mye"? Kompressoren på en fryser eller et kjøleskapt er ikke
>> vesentlig forskjellig fra kompressoren på en varmepumpe, og se hvor mange
>> start/stopp de tåler, så hva er egentlig problemet
>Nå er jo belastningen på en kompressor i en varmepumpe vesentlig større enn
>i ett kjøleskap/fryser. Mener at forhandleren av den vi kjøpte sa at
>levetiden kan reduseres med nesten 25% på kompressoren hvis denne blir brukt
>om sommeren.
Sluker du alt som en selger sier rått? Med et varmelager som buffer
mellom varmekilde og varmeavgiver blir det ikke start og stopp i ett
kjør.
--
-= jh =-
- If you're looking for trouble I have a wide selection.
Frode Strand
> Nå er det jo temperaturregulering på fordelingsstokkene, så om det er 30
> eller 70 på vannet i tanken spiller jo ingen rolle.
Selvsagt ...
uh..
Er det sånn at sirkulasjonen i gulvene er konstant, og hvis det bare
trengs å varmes opp litt, så går det meste av vannet fra gulvet rett ut
i gulvet igjen, men da med littegrann tilført varme fra varmtvannstanken?
Holder alltid vannet i kretsen samme temperatur, så varmen i rommet
reguleres ved å skru sirkulasjonen av og på, eller reguleres det ved å
øke/senke temperaturen i vannet?
Frode Strand
> 95 grader - dette brukes så i løpet av det neste døgnet. Tappevannet
> (varmvann) varmes også opp via denne akk.tanken ved at det går via en
> kobberspiral inne i akk.tanken. Det betyr at vi ikke har noen varmvannstank
> i huset vårt.
Vil ikke det gi veldig variabel temperatur i varmtvannet? Tanken varmes
opp til 95C, men den faller vel ned igjen etter litt? "stopper" ovnen å
varme vannet når 95C nås?
>
> På sommerstid må jeg fyre ca. hver 3. dag. Det holder da med én oppfyring,
> jeg stapper ovnen full med ved og tenker ikke mer på den.
> Bruker ca. 8 mål/favn med ved i løpet av ett år.
8 favn???
8*2,4 = 19,2m3 ved i året??
Jeg stablet opp ca. 20m3 hjemme i høst, og håper det holder 3-4 år.
minst. (har 16 igjen nå, men det har kommet til litt i løpet av vinteren)
Stort hus du har?
Per W.
> Per W. wrote:
>
>> Nå er det jo temperaturregulering på fordelingsstokkene, så om det er 30
>> eller 70 på vannet i tanken spiller jo ingen rolle.
>
> Selvsagt ...
> uh..
>
> Er det sånn at sirkulasjonen i gulvene er konstant, og hvis det bare
> trengs å varmes opp litt, så går det meste av vannet fra gulvet rett ut i
> gulvet igjen, men da med littegrann tilført varme fra varmtvannstanken?
Ja,
> Holder alltid vannet i kretsen samme temperatur, så varmen i rommet
> reguleres ved å skru sirkulasjonen av og på, eller reguleres det ved å
> øke/senke temperaturen i vannet?
Det er flere måter å gjøre dette på, den jeg synes er best er å ha en shunt
som styrer temperaturen etter hvor kaldt det er ute, da vil temperaturen på
vannet ligge mellom 22 og 30 (dette kommer selvfølgelig også an på hva man
har som gulv).
/Per W.
Erlend Moen
> Vil ikke det gi veldig variabel temperatur i varmtvannet? Tanken varmes
> opp til 95C, men den faller vel ned igjen etter litt? "stopper" ovnen å
> varme vannet når 95C nås?
Ja, det er en sikring som slår ut om tempen overstiger 100 grader (koking).
Vi kunne installert en blandingsventil på varmvannet etter uttaket fra
tanken for å unngå veldig variabel temperatur, men valgte å la det være.
> 8 favn???
> 8*2,4 = 19,2m3 ved i året??
>
> Jeg stablet opp ca. 20m3 hjemme i høst, og håper det holder 3-4 år. minst.
> (har 16 igjen nå, men det har kommet til litt i løpet av vinteren)
Du kan ikke sammenligne dette med et vanlig vedforbruk - dette kommer til
erstatning for strøm både til varmvann og oppvarming ellers. Skal du kjøpe
ved kan du bare glemme et slikt system som jeg har, dette er først lønnsomt
når du har tilgang på gratis/svært billig ved.
> Stort hus du har?
Nei, helt vanlig "Husbankhus" på 120kvm boligareal, pluss en kjellerleiliget
på 80kvm som også varmes opp. Totalt rundt 200kvm boligareal som skal varmes
opp. Det dusjes en del, det er 4 barn og to voksne i den ene husstanden, men
det er gulvvarmen som stjeler mesteparten av varmen.
Jeg tenker som så at nå når jeg er 40 har jeg enda mange år igjen hvor jeg
kan hogge ved, men kommer den dagen da jeg ikke er i stand til å hogge min
egen ved kan jeg heller få boret et hull og installere en varmepumpe. Har
allerede boret én gang til 100 meter etter vann. Hadde jeg visst om dette
den gangen jeg boret hadde jeg nok sett på muligheten for å bore et hull til
når jeg likevel hadde riggen på plassen.
<-emo->
Jens Kr. Kirkebø
Det kommer an på systemet. Et enkelt styresystem med magnetventiler
vil slå sirkulasjonen av og på. Roth Multitherm regulerer derimot
temperaturen separat for hver kurs.
For enkle systemer med magnetventiler har man normalt også en
hovedshunt som regulerer temperaturen i hele systemet. Denne er ofte
styrt av utetemperaturen slik at det sikrulerer varmere vann jo
kaldere det er ute.
Frode Strand
Dette kommer vel veldig ann på oppsett? Hvis varmepumpa tillatter f.eks.
35-95C i tanken, vil den vel gå ganske lenge a gangen?
Kan ikke varmepumper til vann-vann inverterstyres?
Er det egentlig så farlig med start-stopp? AC i biler er jo satt opp for
å gå sånn.
Tore Wik
>> ikke vesentlig forskjellig fra kompressoren på en varmepumpe, og se hvor
>> mange start/stopp de tåler, så hva er egentlig problemet
>> Er man bekymret for det, kan man bare sette på en frekvensomformer, så
>> blir antallet start/stopp betraktelig redusert.
>
> Dette kommer vel veldig ann på oppsett? Hvis varmepumpa tillatter f.eks.
> 35-95C i tanken, vil den vel gå ganske lenge a gangen?
Du vil ikke bruke en varmepumpe opp til 95 grader, tanken vil heller gå
mellom 35 og 50.
> Kan ikke varmepumper til vann-vann inverterstyres?
Null problem, iallefall ned til 25-30 Hz.
> Er det egentlig så farlig med start-stopp? AC i biler er jo satt opp for å
> gå sånn.
Det er alltid en ekstra slitasje ved en start, da er det dårlig smøring her
og der. Spørsmålet er hvor stor betydningen er. Husk at en AC i bil brukes
få timer i forhold til en varmepumpe for hus.
mvh
Tore Wik
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>> Alle ender opp med strøm som energikilde fordi det koster en formue å bygge
>> et hus. Men se om ikke mange kjører varmepumpe etter noen år. Skulle
>> strømprisene ta helt av har man frihet til å velge.
>Er det dyrt å koble til f.eks. en ved-fyr? Hvordan gjøres det?
Solfanger, vedfyr, varmepumpe, en nesten hvilken som helst varmekilde
kan brukes til å varme opp et varmelager. Så bruker en kun en
sirkulasjonspumpe og et varmefordelingsanlegg til å ta ut varme
etter behov.
http://www.backwoodshome.com/articles/hackleman65.html
http://www.cetsolar.com/ThermContrl.htm
Varmtvannet behøver ikke å sirkulere i gulvet. En kan bruke
viftekonvektor, som er en radiator med stor overflate og varmeavgivelse.
http://husbyggeren.no/sgp1104-2.htm
<http://www.normann-etek.no/pro_omnia.php?hovedmenu=&menu=Omnia>
--
-= jh =-
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>Jeg har hatt dette systemet i huset mitt siden 1998. Jeg har vannrør i
>_alle_ gulv, en vedfyrt ovn som yter 30kW og en akkumulatortank på 2000
>liter. Fyrer én gang om dagen nå på vinteren.
Hvilken type tank har du?
--
-= jh =-
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>> Er man bekymret for det, kan man bare sette på en frekvensomformer, så
>> blir antallet start/stopp betraktelig redusert.
>Dette kommer vel veldig ann på oppsett? Hvis varmepumpa tillatter f.eks.
>35-95C i tanken, vil den vel gå ganske lenge a gangen?
En varmepumpe begynner å bli lite effektiv ved ca. 55 grader, så 95
grader kan du bare glemme. Men hvis den jobber mot et varmelager,
og ikke bare vannet i gulvet, blir det ikke hyppig start og stopp.
>Kan ikke varmepumper til vann-vann inverterstyres?
Sjølvsagt. Det meste er teknisk mulig, til en pris. En enkel form for
"inverterstyring" er faktisk noe som en bare kan "slenge på" som en
ettermontering i form av en mykstarter.
http://www.dtc.no/default.asp?side=sider&sidetype=1&id=27
--
-= jh =-
Erlend Moen
news:b2853112h0eito4if...@4ax.com...
>
> Hvilken type tank har du?
Hvis du tenker på merke så aner jeg ikke. Den ble kjøpt via Stavanger
Rørhandel, er en rektangulær kasse på 150cm høy, 150cm lang og 80cm bred
(omlag). Den er så isolert rundt det hele.
<-emo->
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>> Hvilken type tank har du?
>Hvis du tenker på merke så aner jeg ikke. Den ble kjøpt via Stavanger
>Rørhandel, er en rektangulær kasse på 150cm høy, 150cm lang og 80cm bred
>(omlag). Den er så isolert rundt det hele.
Som denne?
http://www.solarnor.no/text/view/2292.html
Husker du prisen?
--
-= jh =-
Erlend Moen
>
> Som denne?
>
> http://www.solarnor.no/text/view/2292.html
Nei, heller mer som denne - den øverste:
http://www.arnebergli.no/Akkumulatortank2.htm
> Husker du prisen?
Rundt 20.000 kroner.
<-emo->