Frisklufts- /gjenvinningsanlegg
Nils-Rune Kolnes
Jeg har pr. i dag Villavent avtrekkssystem, som trekker luft ut av alle
våtrom; bad, toalett og vaskerom.
Lurer på å ettermontere frisluftsanlegg, (varmeveksler, gjenvinningsnlegg,
eller hva det nå heter).
Dette for primært å forbedre inneklima, også kanskje for å gjennvinne en
%-andel av varmluften som i dag blir blåst ut "til kråkene".
Jeg ønsker også ett slikt anlegg som det kan monteres ettervarmer, (ca.
2k-Watt eller mer).
Er det noen som har refaringer, gode som dårlige, med slikt utstyr?
På forhånd TAKK!
Mvh
Nils-Rune Kolnes
Frode Bjerke
"Nils-Rune Kolnes" <nils...@kolnes.net> wrote in message
news:a5t72f$bgq$1...@troll.powertech.no...
vi har et slikt anlegg, type Flexit VG400, jeg har fått "streng beskjed" om
at det heter balansert ventilasjonsanlegg med varmgjenvinning, men jeg orker
ikke å si det hver gang, så derfor sier jeg bare varmegjenvinningsnlegg
nok om det: vi er godt fornøyd med vårt anlegg, det gir god luftkvalitet og
jevn, fin temperatur i huset
det er både forvarmer og ettervarmer på "boksen", forvarmeren for å unngå
kondens, ettervarmeren for å gi varme
det som er viktig er å justere viftehastigheten etter husets størrelse
da vi overtok huset hadde vi ikke noe særlig peiling på slikt, og anlegget
var bestilt og betalt som "komplett montert og innjustert", likevel hadde de
bare satt viften på std hastighet, noe som byttet ut luften i huset 4 ggr i
timen, (eller var det nesten 5???)
etter at jeg leste litt dok og regnet litt volumer på rom og slikt justerte
jeg ned farten slik at vi nå bytter luften i overkant av to ggr i timen, og
dette er vel noe nærmere det som er anbefalt
likevel er dette kanskje litt i overkant ift hva som er optimalt for
varmegjenvinningen slik at vi ikke får maskimal virkningsgrad, men for
luftkvaliteten er det bra, jeg vurderer å justere ned ytterligere ett hakk
hmmm....det ble mye prat dette her, men altså: vi er fornøyd, og vi ville
gjort det igjen.......
mvh
Frode
Lars H Dolmen
Tør man spørre hva det kostet - og hvor stort hus som ventileres? Hvor
mye strøm regner du med å spare pr. år?
-- Lars
John Hilt
Sun, 3 Mar 2002 14:06:26 +0100 kvad Nils-Rune Kolnes:
>Lurer på å ettermontere frisluftsanlegg, (varmeveksler, gjenvinningsnlegg,
>eller hva det nå heter).
>Dette for primært å forbedre inneklima, også kanskje for å gjennvinne en
>%-andel av varmluften som i dag blir blåst ut "til kråkene".
Da bør du velge et anlegg med varmepumpe og effektiv gjenvinning med
over 90% virkningsgrad. Sjekk VPL-15 hos www.nilan.dk og www.kvt.no
Unngå anlegg som ikke har helt adskilte luftstrømmer og bruk filterklasse
EU7 på tilluft og EU5 på avtrekk.
--
_/_/_/ - jh -
- Den vor Herre giver et embede fratar han ogsaa forstanden.
Per W.
"Lars H Dolmen" <la...@corena.no> wrote in message
news:3C85C903...@corena.no...
Det går lang tid før et slikt annlegg har spart seg inn. Det man tjener inn
på å ikke fyre for kråka kaster man bort igjen på inneklima (med et slikt
annlegg så vil det komme mer frisk luft inn som må varmes opp) Her selv et
anlegg (ikke med varmepumpe da jeg mener at dette IKKE er lønsomt) som jeg
er fornøyd med. Dette har 1kw som ettervarme og dette brukes på ca 200kvm.
Når det er -20 og man ikke har på ettervarmen så merkes det at det er litt
(bare litt) kald trekk fra ventilene, men hvis ettervarmen settes til 12
grader så merkes ikke trekken i det hele tatt og jeg ser også at ettervamen
ikke står på konstant. Det som jeg har lagt til merke er at når det er -20
ute så stopper innblåsningen ganske ofte pga. kondens. Vil tro at et annlegg
med varmepumpe hvor temperaturforskjellen er veldig stor vil stoppe veldig
ofte pga. kondens/ising eller at varmepumpen ikke brukes for fult når det er
kaldt og derfor så vil det ta veldig lang tid før et slikt annlegg har tjent
seg inn. Men uansett er slike annlegg verdt å bruke pga. mye bedre
inneklima.
/Per W.
John Hilt
Wed, 06 Mar 2002 11:27:09 GMT kvad Per W.:
>Det som jeg har lagt til merke er at når det er -20
>ute så stopper innblåsningen ganske ofte pga. kondens.
Da kan du oppgradere til elektrisk avriming som i stedet for å stoppe
viften kobler inn et varmeelement.
>Vil tro at et annlegg
>med varmepumpe hvor temperaturforskjellen er veldig stor vil stoppe veldig
>ofte pga. kondens/ising
Et slikt anlegg stopper ikke for avriming i det hele tatt. Hastigheten på
viftene reguleres trinnløst slik at mengden tilluft blir tilpasset det
volum som varmepumpen klarer å håndtere uten isdannelse.
--
_/_/_/ - jh -
- The problem with political jokes is that they get elected ...
John Hilt
Wed, 06 Mar 2002 08:45:07 +0100 kvad Lars H Dolmen:
>Tør man spørre hva det kostet - og hvor stort hus som ventileres? Hvor
>mye strøm regner du med å spare pr. år?
Hvis du lover å slutte med hodeløs volumsitering ... :-I
http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Med Villavent- og Flexit-anlegg som har ca. 60% virkningsgrad på
gjenvinning er det omtrent ingenting å spare. Dette har blitt bevist i et
nytt byggefelt med like boliger, med og uten ventilasjon. Gevinsten blir
et bedre inneklima, noe som er spesielt viktig med barn i huset.
Mer om det her: http://www.sll.se/w_miljmed/11019.cs
Bjørn Rehoff Larsen
"John Hilt" <jh...@online.no> skrev i melding
news:4u1i8u0o228ovhm8b...@4ax.com...
Har skrevet noe om gjenvinningsanlegg på
www.energyreturn.com
Her har jeg også satt opp sammenligning etter tester utført ved NBI høsten
2001
Det er viktig å velge rett system for å oppnå reell inntjening
En gjenvinner som gjenvinner 90% når den forbruker 1700 kWh ved -20 gr.C.
gir en betraktelig dårligere gjenvinning enn en som gjenvinner 90-100% og
bruker kun 330 kWh.
En kryssvarmeveksler kan ikke over tid gjenvinne mer enn 60%.
Hilsen
Bjørn
John Hilt
Sun, 17 Mar 2002 13:45:47 GMT kvad Bjørn Rehoff Larsen:
>Det er viktig å velge rett system for å oppnå reell inntjening
Riktig, derfor er anlegg med totalt adskilte luftstrømmer og varmepumpe
det eneste som duger. Det finnes kammervekslere og roterende varmevekslere
med rundt 90% gjenvinning, men slike anlegg tilfører ofte inneklimaet mere
forurensning enn det de fjerner.
>En gjenvinner som gjenvinner 90% når den forbruker 1700 kWh ved -20 gr.C.
>gir en betraktelig dårligere gjenvinning enn en som gjenvinner 90-100% og
>bruker kun 330 kWh.
Det er lengre til London enn med fly. Hva er dette for slags vrøvl ...?
>En kryssvarmeveksler kan ikke over tid gjenvinne mer enn 60%.
Riktig. Gevinsten blir bedre inneklima, men samme strømregning.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- I'd rather prefer a non-smoking lifeboat, please ...
Bjørn Rehoff Larsen
From: "Bjørn Rehoff Larsen" <bre...@online.no>
To: "John Hilt" <jh...@online.no>
Sent: Tuesday, March 19, 2002 2:37 PM
Subject: Re: Frisklufts- /gjenvinningsanlegg
----- Original Message -----
From: "John Hilt" <jh...@online.no>
Newsgroups: no.fritid.bolig
Sent: Tuesday, March 19, 2002 11:54 AM
Subject: Re: Frisklufts- /gjenvinningsanlegg
> Vyrde njuserar.
> Sun, 17 Mar 2002 13:45:47 GMT kvad Bjørn Rehoff Larsen:
>
> >Det er viktig å velge rett system for å oppnå reell inntjening
>
> Riktig, derfor er anlegg med totalt adskilte luftstrømmer og varmepumpe
> det eneste som duger. Det finnes kammervekslere og roterende varmevekslere
> med rundt 90% gjenvinning, men slike anlegg tilfører ofte inneklimaet mere
> forurensning enn det de fjerner.
Her snakker du mot bedre viten!!
>
> >En gjenvinner som gjenvinner 90% når den forbruker 1700 kWh ved -20 gr.C.
> >gir en betraktelig dårligere gjenvinning enn en som gjenvinner 90-100% og
> >bruker kun 330 kWh.
>
> Det er lengre til London enn med fly. Hva er dette for slags vrøvl ...?
Hva mener du med dette? Hvem snakker om fly til London?
Tester hos NBI viser at gjenvinner av type kryssvarmeveksler har en
tilsynelatende gjenvinningsgrad på 96% ved -20 gr.C. For å oppnå denne
virkningsgraden brukte vifter, for og ettervarmebatterier 1700 kWh. Brukes
det entalpivirkningsgrad som er en reell måleenhet faller gjenvinningsgraden
til 17%.
ER-500 hadde en tilsynelatende temperaturvirkningsgrad på 102% og brukte 260
kWh til viftene.
Brukes det entalpivirkningsgrad som er en reell måleenhet faller
gjenvinningsgraden til 81%. ca 4-5 ganger bedre enn kryssvarmeveksleren.
(målinger utført ved 240 kbm/time.)
Setter du begge typene på maks hastighet vil kryssvarmeveksleren ved -20
gr.C gjenvinne 23 kr, ER-500 nesten 80 kr.
Ingen av typene skifter all luften momentant, derfor vil altid frisk luft
blande seg med forbrukt luft.. Hemligheten er hvor mye luft som blandes. En
luftomsettning på 1 gir mye bedre inneklima enn dagens norm på 0,5. Når det
ikke koster å ventilere mere, så hvorfor ikke gjøre det da!!
> >En kryssvarmeveksler kan ikke over tid gjenvinne mer enn 60%.
>
> Riktig. Gevinsten blir bedre inneklima, men samme strømregning.
>
Beste gevinsten er bedre inneklima og balansert luftfuktighet og betraktelig
redusert strømregning.
Mvh
Bjørn
Bjørn Rehoff Larsen
"Bjørn Rehoff Larsen" <bre...@online.no> skrev i melding
news:9JJl8.12890$eJ6.2...@news2.ulv.nextra.no...
> ----- Original Message -----
> From: "Bjørn Rehoff Larsen" <bre...@online.no>
> To: "John Hilt" <jh...@online.no>
> Sent: Tuesday, March 19, 2002 2:37 PM
> Subject: Re: Frisklufts- /gjenvinningsanlegg
>
>
>
> ----- Original Message -----
> From: "John Hilt" <jh...@online.no>
> Newsgroups: no.fritid.bolig
> Sent: Tuesday, March 19, 2002 11:54 AM
> Subject: Re: Frisklufts- /gjenvinningsanlegg
>
>
> Tester hos NBI viser at gjenvinner av type kryssvarmeveksler har en
> tilsynelatende gjenvinningsgrad på 96% ved -20 gr.C. For å oppnå denne
> virkningsgraden brukte vifter, for og ettervarmebatterier 1700 kWh. Brukes
> det entalpivirkningsgrad som er en reell måleenhet faller
gjenvinningsgraden
> til 17%.
> ER-500 hadde en tilsynelatende temperaturvirkningsgrad på 102% og brukte
260
> kWh til viftene.
OBS!
Her kom jeg litt feil ut. 1700 Watt pr. time
og 260 Watt pr. time.
Med vennlig hilsen
Bjørn
Lars H Dolmen
> Klipp
>
> > Tester hos NBI viser at gjenvinner av type kryssvarmeveksler har en
> > tilsynelatende gjenvinningsgrad på 96% ved -20 gr.C. For å oppnå denne
> > virkningsgraden brukte vifter, for og ettervarmebatterier 1700 kWh. Brukes
> > det entalpivirkningsgrad som er en reell måleenhet faller
> gjenvinningsgraden
> > til 17%.
> > ER-500 hadde en tilsynelatende temperaturvirkningsgrad på 102% og brukte
> 260
> > kWh til viftene.
> OBS!
> Her kom jeg litt feil ut. 1700 Watt pr. time
> og 260 Watt pr. time.
>
Dette må jeg ærlig talt si at jeg ikke skjønner et kvekk av. Er det
mulig å forklare dette for en lekmann?
-- Lars
Bjørn Rehoff Larsen
"Lars H Dolmen" <la...@corena.no> skrev i melding
news:3C98362E...@corena.no...
Det er 4 forskjellige målinger som kan tas for å finne ut hvor effektiv en
varmegjenvinner er:
1. Tilsynelatende temperaturvirkningsgrad: Her måles temperaturen på
avtrekksluft opp mot temperaturen på luften som kommer inn i boligen. Ligger
viftene i luftstrømmen vil varmen fra disse overføres til tilluften.
Kryssvarmevekslere har i tillegg elektriske varmeelementer til å for- og
ettervarme luften så at ikke gjenvinneren fryser igjen av kondensen som
utskilles fra inneluften. Disse varmeelementene kan trekke opp over 2.000
watt. Aggregatet han også utstyres med avfrysingsautomatisk som stopper
gjenvinningen, i opp til 15 minutter i timen, for å bruke varmen i luften
til
å avfryse anlegget.
Norges Byggforsknings Institutt sier at for å få et riktig måleresultat må
anleggets Energivirkningsgraden legges til grunn ved måling.
2. Energivirkningsgrad tørr: Her måles den energien som finnes i luften som
trekkes ut. Energi fra vifter og varmeelementer regnes ikke med. Her
medregnes bare "kjøpt" energi. Den energien som gjenvinnes er reell uten å
ta
hensyn til energien som ligger i luftens relative fuktighet.
3. Energivirkningsgrad våt (Entalpivirkningsgrad): Her måles energien som
foregående. I tillegg tas det hensyn til den latente energien som ligger i
luften relative fuktighet.Det er den totale energien som måles. Denne
luftfuktigheten kommer fra bruk av huset,
så som matlaging, vask, mm. Dette er også kjøpt energi, men den finnes ikke
med i tørrmålingen. Dette gjør at måling med tørrvirkningsgrad gir et feilt
resultat.
4. Fuktgjenvinning: For å oppnå et godt inneklima må luftens fuktighet
være balansert på ca 50%. Mengden av vann i luften er avhengig av luftens
temperatur. Jo kaldere luft jo mindre vann klarer luften å holde på før det
kondenserer. Da kryssvarmevekslere har separate baner med luftstrøm vill all
luftens fuktighet trekkes ut. De regenerative vekslerne lar fuktigheten
kondensere på aggregatet mens forureningene transporteres ut. Når
luftstrømmen vender tar den kalde uteluften med seg fuktigheten og balansert
relativ fuktighet oppnås.
Eksempel: (ca.mål) Ved en inne temperatur på 25 gr.C inneholder luften ca.
10 gr vann pr. kg luft ved 50% Rf.
Uteluft på -20 gr inneholder ca. 1 gram vann kg luft ved 50% Rf. ER-500
trekker ut disse 10 gr vann. 8,7 gr kondenserer i anlegget. Innkommende
uteluft med 1 gr. vann varmes opp og tar med seg det kondenserte vannet i
aggregatet.
Resultat: Inn 9,7 gr. + vann fra koking og dusj og annen aktivitet i huset -
ny relativ fuktighet 50% som før.
Husk at det går med like mye energi til å fordampe 1 liter luft som det går
med til å smelte 7-8 kg is.
ER-500 har en virkningsgrad på 12-15 til 1
Varmepumper har en virkningsgrad på 3-4 på 1.
En høyeffektiv varmeveksler vil redusere fyringssesongen med 1-2 måneder i
året. Den gir en lun jevn varme i huset uten kald trekk. Dette gjør at
innetemperaturen kan senkes 2-3 grader. For hver grad som innetemperaturen
senkes spares det ytterligere 5% energi.
Hilsen
Bjørn
John Hilt
>>Det finnes kammervekslere og roterende varmevekslere
>> med rundt 90% gjenvinning, men slike anlegg tilfører ofte inneklimaet mere
>> forurensning enn det de fjerner.
>Her snakker du mot bedre viten!!
Det gjør jeg aldeles ikke. Mine erfaringer samenfaller med konklusjonen
i undersøkelser som viser hvordan ventilasjonsanlegg virker i praksis.
Fra Hus- og helsekompendiet, kapittel 6:
______________________________________________
Omluft og systemforurensninger
Av og til, særlig i eldre anlegg blir den brukte og forurensede luften
blandet med tilluften. Dette kalles omluft. Normalt sirkulerer ikke all
luft rundt på denne måten. De relativt utette spjeldene stilles kanskje inn
på 50 % omluft, mens viftene i mange omluftsanlegg er arrangert som vist på
illustrasjonene. I slike tilfeller skaper trykkforholdene en stor
ufrivillig luftlekkasje mellom avtrekkskanalen og tilluftskanalen, slik at
omluften i virkeligheten kan bli opptil 80 - 90 %!
Problemene med luftlekkasje skyldes at varmegjenvinneren har relativt
høyt trykkfall, slik at lufta i større grad vil gå gjennom utettheter i
omluftspjeldet. I mange problemhus kan dette være den virkelige årsaken til
at folk føler seg dårlige og blir syke.
Generelt anbefales det i dag at eksisterende omluftssystemer bygges om.
Omluftsanlegg i nye bygg frarådes. Vi kan også få utilsiktet omluft gjennom
anleggskomponenter som f.eks. en roterende varmegjenvinner. Ved uheldig
vifteplassering og ugunstige trykkforhold har vi eksempler på opptil 30 %
utilsiktet omluft i eldre anlegg.
I tillegg kan slike vekslere overføre vannløselige forurensninger fra
avkast- til tilluftssiden i systemet. Dette gjelder i mer eller mindre grad
for alle regenerative (sykliske) varmegjenvinnere.
Dårlig renhold og slett vedlikehold vil ofte resultere i at
ventilasjonssystemet i seg selv bidrar til forurensning av tilluften.
Spesielt skal vi være oppmerksom på luftfiltre og eventuelle
luftfukteranlegg. Skitne filtre som står for lenge i anlegget, kan gi
luktproblemer mens befukteranlegg med vannsump eller annen vannansamling
kan gi uønsket mikrobiell vekst i anlegget. Likeså kan kjøletårn være en
mulig kilde til legionella-forurensning av tilluften.
Konklusjonen blir at tilførselsluft bør betraktes som "ferskvare" og
behandles deretter i klimainstallasjonene.
Varmevekslere
20 - 40 % av bygningens totale oppvarmningsbehov går til å varme opp
ventilasjonsluften. Med en god varmegjenvinner kan man spare mye energi og
penger. Andre land (f.eks. Sverige) krever da også i prinsippet
varmegjenvinning i alle nye bygg. Krav om dette vil sannsynligvis også
komme her i landet når Byggeforskriften blir revidert.
Det benyttes i hovedsak to typer varmevekslere: de såkalt rekuperative
varmegjenvinnere, der varmen enten overføres via en skillevegg, eller ved
hjelp av en væske; og de såkalt regenerative varmegjenvinnere der varmen
overføres av varmeakkumulerende flater som vekselvis bringes i kontakt med
avtrekksluft og tilluft.
Varmevekslerens evne til å gjenvinne varme angis av virkningsgraden. Den
såkalte temperaturvirkningsgraden viser forholdet mellom tilluftens
temperaturøkning og den teroretisk maksimale temperaturøkning.
Et eksempel på rekuperative varmegjenvinnere er platevarmevekslere som
består av flere plane eller korrugerte plater som danner skille mellom
tilluft og avtrekksluft. Temperaturvirkningsgraden for slike systemer kan
ligge på mellom 50 og 70 %. Et annet eksempel er væskekoblede og
fordampningsvarmegjenvinnere ("heat pipes"). Energien fra avtrekksluften
overføres til tilluften ved hjelp av vann eller en annen væske.
Temperaturvirkningsgraden kan her ligge på 40 - 60 %.
Et eksempel på regenerative varmegjenvinnere er roterende varmevekslere. I
disse strømmer luften gjennom mange små kanaler i et rotorhjul. Varmen blir
overført ved at den ene halvparten av rotorhjulet oppvarmes av
avtrekksluften mens det dreier rundt, og avgir så varme til den kalde
tilluften. For å forhindre overføring av avtrekksluft til tilluft, er
varmegjenvinneren utstyrt med en renblåsingssone. Roterende varmevekslere
kan nå opp i en virkningsgrad på 70 - 85 %.
Man har dessverre opplevd en viss overføring av forurenset luft mellom
avtrekks- og tilluft, spesielt ved roterende varmevekslere.
Men også i platevekslere kan luftlekkasjer oppstå ved feil trykkforhold
mellom kanalene. Det sikreste systemet er det hvor kanalene er atskilt og
varmen overføres via et væskemedium.
(Som for eksempel Nilan VPL-15 hos www.nilan.dk/ www.kvt.no/ )
>For å oppnå denne virkningsgraden brukte vifter, for og ettervarmebatterier
>1700 kWh. Brukes det entalpivirkningsgrad som er en reell måleenhet
>faller gjenvinningsgraden til 17%.
Når du bruker energimålet kWh for å angi effekt i forbindelse med
virkningsgrad virker du lite troverdig.
>Ingen av typene skifter all luften momentant, derfor vil altid frisk luft blande
>seg med forbrukt luft.
Luftblanding i rommene som ventileres er noe helt annet enn luftblanding
i selve ventilasjonsaggregatet. Når friskluft blander seg med avtrekksluft
i en varmeveksler vil det oppstå kondens og avsetninger som gir grobunn for
mugg, alger, sopp og bakterier. Dette er lite helsebringende, det er det
ingen tvil om.
--
John Hilt
Wed, 20 Mar 2002 08:11:42 +0100 kvad Lars H Dolmen:
>Dette må jeg ærlig talt si at jeg ikke skjønner et kvekk av. Er det
>mulig å forklare dette for en lekmann?
Jeg er fagmann og forstår heller ingenting av dette.
John Hilt
Wed, 20 Mar 2002 10:04:10 GMT kvad Bjørn Rehoff Larsen:
>Det er 4 forskjellige målinger som kan tas for å finne ut hvor effektiv en
>varmegjenvinner er:
Det eneste som betyr noe er opptatt effekt i forhold til avgitt effekt,
samt luftens kvalitet. Platevarmevekslere har en effektfaktor på ca. 0,6,
mens Nilan VPL-15 ligger på på 4,4. Ved en opptatt effekt på 0,55 kW
og en utetemperatur på - 4 er varmeytelsen på 2,4 kW.
Syke ventilasjonsanlegg som produserer luft med dårlig kvalitet er
dessverre meget vanlig. Gjenvinningsanlegg som blander ferskvaren
friskluft med forurenset luft burde være forbudt. Se også:
http://www.be.no/beweb/info/hh/komp/06ventilasjon.html
>Kryssvarmevekslere har i tillegg elektriske varmeelementer til å for- og
>ettervarme luften så at ikke gjenvinneren fryser igjen av kondensen som
>utskilles fra inneluften. Disse varmeelementene kan trekke opp over 2.000
>watt.
Ettervarmen står etter varmeveksleren og brukes ikke til avising.
>Aggregatet han også utstyres med avfrysingsautomatisk som stopper
>gjenvinningen, i opp til 15 minutter i timen, for å bruke varmen i luften
>til å avfryse anlegget.
Slike anlegg stanser viften for tilluft under avising, eller de har et
ekstra varmeelement som tiner isen slik at ventilasjonen forblir balansert.
>De regenerative vekslerne lar fuktigheten
>kondensere på aggregatet mens forureningene transporteres ut. Når
>luftstrømmen vender tar den kalde uteluften med seg fuktigheten og balansert
>relativ fuktighet oppnås.
En del av forurensningen tas også med inn igjen, og det vil oppstå
avleiringer i aggregatet som gir grunnlag for oppblomstring av
sykdomsfremkallende mikro-organismer.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- The problem with political jokes is that they get elected ...
Lars H Dolmen
>
> Vyrde njuserar.
> Wed, 20 Mar 2002 10:04:10 GMT kvad Bjørn Rehoff Larsen:
>
> >Det er 4 forskjellige målinger som kan tas for å finne ut hvor effektiv en
> >varmegjenvinner er:
>
<klipp>
> Syke ventilasjonsanlegg som produserer luft med dårlig kvalitet er
> dessverre meget vanlig. Gjenvinningsanlegg som blander ferskvaren
> friskluft med forurenset luft burde være forbudt. Se også:
>
<klipp>
>
> En del av forurensningen tas også med inn igjen, og det vil oppstå
> avleiringer i aggregatet som gir grunnlag for oppblomstring av
> sykdomsfremkallende mikro-organismer.
>
Som Bjørn R. Larsen skriver i et annet innlegg er det jo vesentlig
mindre fuktighet (målt i gram/volum) i kald uteluft enn i oppvarmet
inneluft. Hvordan oppnår man riktig fuktighet i tilførsellufta når det
er helt separate luftstrømmer?
-- Lars
Bjørn Rehoff Larsen
> On Tue, 19 Mar 2002 14:37:59 +0100, Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>
> >>Det finnes kammervekslere og roterende varmevekslere
> >> med rundt 90% gjenvinning, men slike anlegg tilfører ofte inneklimaet
mere
> >> forurensning enn det de fjerner.
>
> >Her snakker du mot bedre viten!!
>
> Det gjør jeg aldeles ikke. Mine erfaringer samenfaller med konklusjonen
> i undersøkelser som viser hvordan ventilasjonsanlegg virker i praksis.
>
> Fra Hus- og helsekompendiet, kapittel 6:
Etter hva jeg husker kom denne ut i 1992-94. Mye har hent siden da.
Utviklingen har gått videre. Se bare på mobiltelefonen. Den veide 10 kg da.
Omluftsystemene og luftfuktere var noe som ble montert på 50-tallet.
> ______________________________________________
>
> Omluft og systemforurensninger
>
> Av og til, særlig i eldre anlegg blir den brukte og forurensede luften
> blandet med tilluften. Dette kalles omluft. Klipp........
Her snakker vi ikke om omlufts anlegg. Det er noe helt annet.
> I tillegg kan slike vekslere overføre vannløselige forurensninger fra
> avkast- til tilluftssiden i systemet. Dette gjelder i mer eller mindregrad
> for alle regenerative (sykliske) varmegjenvinnere.
Dette er motbevis i gjentatte nyere tester. Kom med noe håndfast i stedet
for gamle rykter og synsinger.
> Dårlig renhold og slett vedlikehold vil ofte resultere i at
> ventilasjonssystemet i seg selv bidrar til forurensning av tilluften.
Vedlikehold og renhold er vel en naturlig ting i alle anlegg. Systemet må
ikke "henges" om brukeren ikke gjør jobben. Det er som om du skulle kassere
bilen fordi askebegeret er fullt.
> Spesielt skal vi være oppmerksom på luftfiltre og eventuelle
> luftfukteranlegg. Skitne filtre som står for lenge i anlegget, kan gi
> luktproblemer mens befukteranlegg med vannsump eller annen vannansamling
> kan gi uønsket mikrobiell vekst i anlegget. Likeså kan kjøletårn være en
> mulig kilde til legionella-forurensning av tilluften.
Som sakt: Du må ikke angripe systemet når feil ligger hos bruker.
Her er det ikke snakk om befuktingsanlegg og vannansamlinger. Det over om
filter har du helt rett i.
> Konklusjonen blir at tilførselsluft bør betraktes som "ferskvare" og
> behandles deretter i klimainstallasjonene.
Også helt riktig.
> Varmevekslere
>
> 20 - 40 % av bygningens totale oppvarmningsbehov går til å varme opp
> ventilasjonsluften. Med en god varmegjenvinner kan man spare mye energi og
> penger. Andre land (f.eks. Sverige) krever da også i prinsippet
> varmegjenvinning i alle nye bygg. Krav om dette vil sannsynligvis også
> komme her i landet når Byggeforskriften blir revidert.
Klipp.....................
Gode varmevekslere har også god gjenvinning ved lave temperaturer. I
NBI-testen kom kryssvarmevekslerne ut med 40 til 70% entalpivirkningsgrad
ved
+5 gr.C og falt til 24 og -4% entalpigjenvinning ved -20 gr. C
Kammervekslerne gjenvant 60-65% ved +5 gr.C, og ØKTE gjenvinningsgraden til
70 til 80% ved -20 gr.C. De fikk også + for god luftkvalitet.
Det er når det er kaldt at behovet for å gjenvinne energi er størst.
> Man har dessverre opplevd en viss overføring av forurenset luft mellom
> avtrekks- og tilluft, spesielt ved roterende varmevekslere.
>
> Men også i platevekslere kan luftlekkasjer oppstå ved feil trykkforhold
> mellom kanalene. Det sikreste systemet er det hvor kanalene er atskilt og
> varmen overføres via et væskemedium.
>
> (Som for eksempel Nilan VPL-15 hos www.nilan.dk/ www.kvt.no/ )
Varmepumper gir god gevinst på sommertid når temperaturen ute er høy.
Gevinsten faller i takt med synkende utetemperatur.
> >For å oppnå denne virkningsgraden brukte vifter, for og
ettervarmebatterier
> >1700 kWh. Brukes det entalpivirkningsgrad som er en reell måleenhet
> >faller gjenvinningsgraden til 17%.
>
> Når du bruker energimålet kWh for å angi effekt i forbindelse med
> virkningsgrad virker du lite troverdig.
Ja her ble det en feil, som jeg kommenterte i en tidligere melding.
Klipp............................
Var inne på sidene for Nilan. Det står at den gjenvinner 90%. Det var alt.
Ikke noe om forbruk eller ved hvilke temperaturer
Norges Byggforsknings Institutt hadde en nasjonal test av varmegjenvinnere.
Da ingen av varmepumpefabrikantene ville være med på denne testen var det
mening at et anlegg skulle tvangstestes.
Det ble det dessverre ikke noe av.
Montro hvorfor ingen ville være med???? - og hvorfor står ingen data under
produktpresentasjonen.
I de 90% har nok fabrikken tatt med varme til kompressor, vifteenergi og
muligens en temperatur nær 0 gr. C. Det står ikke noe, ergo kan vi ikke vite
noe. Det er for å ta bort usikkerhetene vedrørende aggregatets
egenproduserte varme at man må bruke energivirkningsgrad
(entalpivirkningsgrad). Da kan det ikke jukses så lett med dataene.
Varmepumper er nok ypperlige å bruke i Danmark. Det samme er
kryssvarmevekslere. Men blir det vinter har de ikke kapasitet til å være
lønnsomme. De er alt for utsatte for ising.
Mvh
Bjørn
Bjørn Rehoff Larsen
Oppblomstring av mikro-organismer skyldes heller for lav ventilasjon enn
regenerativ vekslerteknikk. Avleiring i anlegget skylles feil ved filtere og
vedlikehold, og må heller ikke henges på gjenvinnerprinsippet.
Varmepumpe leverandøren får fortelle hvordan han tilfører fuktighet. Om han
har noe annet forslag enn luftfukter som står og trekker ekstra strøm på
stuegulvet.
Mvh
Bjørn
John Hilt
Thu, 21 Mar 2002 13:07:35 GMT kvad Bjørn Rehoff Larsen den hardbalne:
>Etter hva jeg husker kom denne ut i 1992-94. Mye har hent siden da.
>Utviklingen har gått videre.
Det er dessverre slik at forskjellen på aper og ventilasjonsingeniører er
at aper lærer av sine feil. Dette sier jeg ikke basert på fordommer mot
bransjen, men av praktisk erfaring. Fra "Hus og helse" igjen:
"Rapporter fra undersøkelser om hvordan ventilasjonsanlegg fungerer i
praksis er ofte nedslående lesning.
I en undersøkelse av inneklimaet i 10 skoler i Trondheim (1987) oppga 122
av ialt 167 lærere at de ikke var fornøyd med inneklimaet. 2/3 anførte at
de følte seg unormalt slappe og trette samtidig som de var plaget av en
tunghetsfølelse i hodet når de oppholdt seg i skolebyggene."
"I 67 svenske barnehager var 15 avtrekksvifter ute av drift, 10 av disse
var oppbrent. Noen gikk baklengs. I 13 tilfeller manglet tilluftventiler.
Iblant manglet filter eller plass for filter der varmevekslere var
installert."
"Det er ikke bare i Norden at ventilasjonen volder problemer. I en
amerikansk undersøkelse av over fire millioner kvadratmeter såkalte
problemhus hadde 64 % mangelfull ventilasjon, 57 % ineffektive filtre og
38 % skitne ventilasjonskanaler. 35 % hadde ingen tilførsel av uteluft."
Det verste jeg har sett var et anlegg der posefilteret var helt tett og
svart og grønt av mugg, alger og sopp. Pakningen som skulle skille
luftstrømmene var blåst bort slik at avtrekksluften, også fra
sprøytelakkering, ble tilsatt sykdomsfremkallende organismer og sendt i
retur. I denne bygningen utviklet flere astma og kjemisk hypersensitivitet.
En av dem ble akutt syk og fikk seg en blåtur i musikkbussen. Lite
imponerende.
>> I tillegg kan slike vekslere overføre vannløselige forurensninger fra
>> avkast- til tilluftssiden i systemet. Dette gjelder i mer eller mindregrad
>> for alle regenerative (sykliske) varmegjenvinnere.
>Dette er motbevis i gjentatte nyere tester.
Vis meg testene som motbeviser dette.
>Vedlikehold og renhold er vel en naturlig ting i alle anlegg.
Noen typer anlegg er svært vedlikeholdsintensive og sårbare, ikke minst
sykliske varmegjenvinnere som er din favoritt. Det er viktig å ta hensyn
til hvordan ting virker i praksis når et ventilasjonsanlegg skal velges.
Ikke alle teorier tåler kontakt med virkeligheten.
>> Konklusjonen blir at tilførselsluft bør betraktes som "ferskvare" og
>> behandles deretter i klimainstallasjonene.
>Også helt riktig.
Å blande sammen avtrekksluft med friskluft blir som å sitte å drite i sitt
eget kjøleskap.
>Varmepumper gir god gevinst på sommertid når temperaturen ute er høy.
>Gevinsten faller i takt med synkende utetemperatur.
Dette gjelder bare for luft/luft-varmepumper uten ventilasjon som bruker
uteluften som varmekilde. Det blir noe helt annet når avtrekksluften brukes
som varmekilde.
>Varmepumper er nok ypperlige å bruke i Danmark. Det samme er
>kryssvarmevekslere. Men blir det vinter har de ikke kapasitet til å være
>lønnsomme. De er alt for utsatte for ising.
Anlegg fra Nilan iser ikke i det hele tatt fordi viftehastigheten reguleres
trinnløst og luftmengden tilpasses varmepumpens kapasitet. VPL-15 er
spesielt laget for nordiske og kanadiske forhold, i motsetning til mye
asiatisk "junk" på det norske markedet. Se også www.nilan.com/ som er på
fransk og engelsk hvis dansken på www.nilan.dk/ er et problem.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- The problem with political jokes is that they get elected ...
John Hilt
Thu, 21 Mar 2002 11:21:45 +0100 kvad Lars den hardbalne:
>Som Bjørn R. Larsen skriver i et annet innlegg er det jo vesentlig
>mindre fuktighet (målt i gram/volum) i kald uteluft enn i oppvarmet
>inneluft. Hvordan oppnår man riktig fuktighet i tilførsellufta når det
>er helt separate luftstrømmer?
Riktig blanding oppnås når tilført luft blander seg med fuktig luft
i huset.
En familie på 4 avgir inntil 12 liter vanndamp pr. døgn ved vask,
matlaging, bad, dusj, svette og pusting. I tillegg kommer avdamping fra
potteplanter. Tørr luft er sjelden et problem, men heller det motsatte
fordi fuktigheten ikke trekkes ut og gir grobunn for mugg.
Når luften oppleves som tørr er årsaken som regel støv, partikler og
allergener fra husdyr/planter som svever i luften. Vifteovner, TV-skjermer
og monitorer kan gi en uheldig ionebalanse i dårlig ventilerte rom, noe som
holder støvet svevende med et overskudd av positive ioner.
Dette påvirker også gassvekslingen i lungene, spesielt opptaket av oksygen
som er den mest følsomme prosessen. Resultatet blir lett hodepine og
trøtthet. Opphoping av CO2 er ikke alltid årsaken til plagsomt innemiljø.
Inneklimaet blir bra om all dritten og fuktigheten sendes ut av huset og
ingenting kommer i retur. Dette oppnås best med en varmeveksler som har
helt adskilte luftstrømmer.
John Hilt
Thu, 21 Mar 2002 21:35:35 GMT kvad Bjørn Rehoff Larsen:
>Avleiring i anlegget skylles feil ved filtere og
>vedlikehold, og må heller ikke henges på gjenvinnerprinsippet.
Når friskluft og avkast trekkes fram og tilbake over de samme elementene
får feil og mangler som alltid vil oppstå mye verre konsekvenser enn
ellers. Shit happens all the time.
>Varmepumpe leverandøren får fortelle hvordan han tilfører fuktighet. Om han
>har noe annet forslag enn luftfukter som står og trekker ekstra strøm på
>stuegulvet.
Beboerne produserer som regel mer enn nok fuktighet som må ut av huset,
hvis en da ikke satser på å dyrke sopp og champignon.
Bjørn Rehoff Larsen
> Vyrde njuserar.
> Thu, 21 Mar 2002 13:07:35 GMT kvad Bjørn Rehoff Larsen den hardbalne:
>
> "I 67 svenske barnehager var 15 avtrekksvifter ute av drift, 10 av disse
> var oppbrent. Noen gikk baklengs. I 13 tilfeller manglet tilluftventiler.
> Iblant manglet filter eller plass for filter der varmevekslere var
> installert."
>
> "Det er ikke bare i Norden at ventilasjonen volder problemer. I en
> amerikansk undersøkelse av over fire millioner kvadratmeter såkalte
> problemhus hadde 64 % mangelfull ventilasjon, 57 % ineffektive filtre og
> 38 % skitne ventilasjonskanaler. 35 % hadde ingen tilførsel av uteluft."
>
> Det verste jeg har sett var et anlegg der posefilteret var helt tett og
> svart og grønt av mugg, alger og sopp. Pakningen som skulle skille
> luftstrømmene var blåst bort slik at avtrekksluften, >
KLIPP....................
. Se også www.nilan.com/ som er på
> fransk og engelsk hvis dansken på www.nilan.dk/ er et problem.
>
> --
> _/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
>
> - The problem with political jokes is that they get elected ...
Dine argumenter er ikke annet enn at anlegg med dårlig vedlikehold er
skadelige. Dette er jeg helt enig i. Det i TILLEGG til manglende
ventilering.
Det gjenvinningsprinsippet som ble brukt på 70 og 80 tallet var
kryssvarmevekslere.
Nå er det ikke dansk som språk jeg har problemer med, men å finne
opplysninger om produkt og virkemåte på siden til Nilan.
(Hesten utstyres med skylapper for at han ikke skal kunne se annet enn det
som er rett fremfor ser. Noen fagfolk går med skylapper hele livet.)
Hilsen
Bjørn
Bjørn Rehoff Larsen
?? Når den friske rene uteluften blander seg med den "syke" "forurensede"
"forferdelige" inneluften???
Her er vi tilbake til grunnproblemet - ventilering.
Dagens norm på 0,5 luftomsetning pr. time er resultat av at
kryssvarmevekslere ikke kan gjenvinne mer enn 60%. Dette kaldere med 0,5
oms/t. Høyere oms. lavere gjenvinning og tørrere luft.
Begynner du å regne så kan vi jo fortsette:
Ved 20 gr C veier 1 kbm luft 1,2 kg. Ved -10 noe mer. La oss bruke 1 kg pr
kbm i alle temperaturer.
Ved 25 gr. inneholder 10 gram vann pr. kg/kbm luft. Ved -10 gr inneholder
den samme luften ca. 1 gr. vann.
En bolig på 100 kvm inneholder 240 kbm med luft.
Ved en luftomsetning på 0,5 trekkes ca. 15 liter vann ut av boligen og 2,5
liter føres tilbake.
Økes ventileringen til 1 oms/t for å fjerne forureninger i luften og bedre
innklimaet
trekkes 30 liter ut og 5-6 liter føres tilbake.
Ved god ventilering vil en kryssvarmeveksler (og varmepumpe) komme i
underskudd på luftfuktighet på 12-13 liter pr. døgn. (Her trenger du mye
blomster.)
Tørr luft blir et kjempeproblem om du vil ha et godt inneklima med rikelig
frisk luft til minimal kostnad.
Hvorfor nøye seg med en luftomsettning på 0,5 og 30-40% gjenvinning når du
kan han en luftomsettning på 1,0 og en gjenvinning på 75-80%.
Med vennlig hilsen
Bjørn
John Hilt
Sun, 24 Mar 2002 09:38:02 GMT kvad Bjørn Rehoff Larsen:
>Det gjenvinningsprinsippet som ble brukt på 70 og 80 tallet var
>kryssvarmevekslere.
Prinsippet er ikke forlatt og er fortsatt meget vanlig i dag. Dette er
absolutt å foretrekke framfor roterende varmevekslere eller sykliske
kammervekslere.
John Hilt
Sun, 24 Mar 2002 09:38:03 GMT kvad Bjørn Rehoff Larsen:
>Når den friske rene uteluften blander seg med den "syke" "forurensede"
>"forferdelige" inneluften???
Blanding i rommet blir noe helt annet enn konsentrert blanding,
kondensering og avsetning i en kammerveksler.
>Tørr luft blir et kjempeproblem om du vil ha et godt inneklima med rikelig
>frisk luft til minimal kostnad.
Jeg har ikke merket noe til det. Hos meg ligger luftfuktigheten innenfor
det ideelle som blir regnet for å være 40 - 55%.
>Hvorfor nøye seg med en luftomsettning på 0,5 og 30-40% gjenvinning når du
>kan han en luftomsettning på 1,0 og en gjenvinning på 75-80%.
Hvorfor ikke investere i ventilasjon med varmepumpe og få en effektfaktor
på 4,4 og over 90% gjenvinning. På kjøpet får en også renest mulig luft.
Bjørn Rehoff Larsen
>
> >Hvorfor nøye seg med en luftomsettning på 0,5 og 30-40% gjenvinning når
du
> >kan han en luftomsettning på 1,0 og en gjenvinning på 75-80%.
>
> Hvorfor ikke investere i ventilasjon med varmepumpe og få en effektfaktor
> på 4,4 og over 90% gjenvinning. På kjøpet får en også renest mulig luft.
>
> --
> _/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
>
> - The problem with political jokes is that they get elected ...
Ja, her kom enda et svar uten at tidligere spørsmål er besvart. Om du er
fagmann, som du påstår, må du fortelle meg hvordan en varmepumpe kan komme
opp i en energigjenvinning på 90%, våt eller tørr?
At den kan ha en tilsynelatende temperaturvirkningsgrad på 90%, det kan nok
stemme. Ta bort energien til vifter, pumper og kompressor etc., så havner du
ned på 30 til 40% entalpiverdi. med en lav luftomsettning. ER du fagmann,
vet du dette, så slutt å kom med feilinformasjon.
Slutt å snakk om gamle anlegg med feilmonterte deler og vifter som er
utslitte, filtre som er fulle av dritt. Det er ikke det som er saken.
For å få et godt inneklima må det nok frisk luft til. I dag ventilerer vi
40% mindre enn for 25 år siden. Byggematerialer og innbo avgir samtidig en
mengde helseskadelige avgasser. (Et nytt hus er helseskadelig å bo i de 2
første årene.) Energisparing er en av de fremste grunnene til at man i løpet
av 1970-90-tallet har redusert husenes luftomsettning. Omkring 1940 var
kravet til mekanisk ventilasjon en luftomsetningen på 1,5. Ved hver
energikrise ble ventilasjonskravet senket for å spare energi. Dette har
resultert i dagens norm på 0,5 omsetning pr. time.
Ved å ventilere ut luft, fjernes forureninger, radon og overskuddsfuktighet
og faren for oppblomstring av muggsopp og råte reduseres.
Et for tørt inneklima vil tørker ut bygnings konstruksjonene og kan
resulterer i sprekkdannelse som igjen kan gi en øket luftgjennomgang.
Samtidig skaper for tørr luft alvorlige helseproblemer og redusert
innekomfort.
En av årsakene til at man ventilerer for lite med kryssvarmevekslere er at
øket ventilasjon ville gi kraftig øket energikostnad, tørr luft og dårligere
helse. Energigjenvinningen reduseres i takt med uttørkingen.
Målet har vært å ventilere så lite som mulig. For å spare energi har man
forsøkt å komme fram til en hygienisk godtagbar minimumsnivå, noe som har
krevet en omfattende struping av luftomsettningen samt en detaljstyrt
ventilasjonsregulering. Dette er kostbart og krever et stadig ettersyn.
Kryssvarmevekslere (rekuperative) gjenvinningssystem, består av to
kanalsystemer, ett for tilluft og ett for fraluft. Overføringen av varme
skjer ved at luften i avtrekkskanalen passerer luften i tilluft kanalen på
hver sin side av en skillevegg. Da varme tiltrekkes av kulde, vil varmen i
avtrekksluften overføres til den innkommende kalde luften.
Problemet med teknikken er at på vintertid vil den fuktige romsluften kjøles
ned, kondensere og felle ut vann i veksleren. Vannet må føres ut gjennom et
kondensavløp. Ved lave temperaturer fryser kondensen og tetter igjen
kanalen.
Rekuperativ varmegjenvinner oppgis å gjenvinner 60% av varmen i fraluften.
Effektiviteten ligger mellom 17 og 62% alt etter fuktigheten i
avtrekksluften og utetemperatur. Gjenvinneren er utstyrt med for- og
ettervarmebatterier for å hindre at anlegget frysing når temperaturen går
ned til under -4 til -6 gr. Ved innkobling av elementene oppnås den
"tilsynelatende gjenvinningsgraden" på 90%.. Elementene kan da trekke 2000W.
Enkelte kutter også ut tilførsel av friskluft i perioder på 15 min./time for
å hindre ising i anlegget. Dette vil i praksis si at virkningsgraden
reduseres med 25% i kalde perioder når gjenvinningen skulle vært størst
Ventilasjonsanlegget gir et tålig godt inneklima med lav luftomsettning. Det
har ikke kontroll på luftens relative fuktighet. Anlegget er rimelig i
anskaffelse , men er blant de dyreste varmegjengvinnerne å bruke.
Med høy-effektive gjenvinnere vil ikke ventilasjonskostnadene stige selv ved
lave utetemperaturer. Varmepumper gir 3 til 1. regenerative vekslere gir fra
10 - 15 til 1.
Med riktig anlegg kan du ventilere nok også ved -20 kuldegrader. Med rikelig
frisk luft med rett temperatur (uten ekstra varmebatterier) blir
innetemperaturen jevnt fordelt uten kaldras. Med denne jevne varmen kan
inntemperaturen senkes med 2-4 grader. For hver grad du redusere
innetemperaturen sparer duytterliger 5% energi.
Hilsen
Bjørn
John Hilt
Thu, 28 Mar 2002 22:06:18 GMT kvad Bjørn Rehoff Larsen:
>At den kan ha en tilsynelatende temperaturvirkningsgrad på 90%, det kan nok
>stemme. Ta bort energien til vifter, pumper og kompressor etc., så havner du
>ned på 30 til 40% entalpiverdi. med en lav luftomsettning.
Det som betyr noe for brukeren er luftkvaliteten og hvor mye strøm
aggregatet trekker i forhold til hvor mye varme det avgir. En varmepumpe
som tar opp 550 watt og som avgir 2400 watt ved - 4 grader ute kan sies å
ha en virkningsgrad på 440%. Blir denne regnemåten bedre for deg ...?
Anlegg med kammervekslere trekker lite strøm og gjenvinner mye av varmen,
men dette går etter min mening på bekostning av luftkvaliteten. Det blir
som å puste gjennom en lang snorkel.
>Byggematerialer og innbo avgir samtidig en
>mengde helseskadelige avgasser. (Et nytt hus er helseskadelig å bo i de 2
>første årene.)
Det kommer litt an på materialvalget, kvaliteten på ventilasjonen og hvilke
disponeringer beboerne har.
Gamle hus kan være minst like helsefarlige om de inneholder tepper med
skumunderlag, sponplater med høyt innhold av formaldehyd, muggent treverk,
gulvbelegg direkte mot betong eller forurensede og begrodde
ventilasjonsanlegg.
>Ved å ventilere ut luft, fjernes forureninger, radon og overskuddsfuktighet
>og faren for oppblomstring av muggsopp og råte reduseres.
Hvorfor er det da nødvendig å befukte luften før den blåses inn? Alle
forsøk på ventilasjon med befuktning som jeg kjenner til har endt som
anlegg for produksjon av mugg, sopp og alger.
>Et for tørt inneklima vil tørker ut bygnings konstruksjonene og kan
>resulterer i sprekkdannelse som igjen kan gi en øket luftgjennomgang.
>Samtidig skaper for tørr luft alvorlige helseproblemer og redusert
>innekomfort.
Når luften oppleves som tørr skyldes dette som oftest støv og partikler.
Luftfukting skaper som regel bare et nytt problem.
>Dette er kostbart og krever et stadig ettersyn.
Ingen anlegg er mer vedlikeholdsintensive og sårbare enn de som har felles
kanaler og kammer for både friskluft og avkast.
Bjørn Rehoff Larsen
>
> Det som betyr noe for brukeren er luftkvaliteten og hvor mye strøm
> aggregatet trekker i forhold til hvor mye varme det avgir. En varmepumpe
> som tar opp 550 watt og som avgir 2400 watt ved - 4 grader ute kan sies å
> ha en virkningsgrad på 440%. Blir denne regnemåten bedre for deg ...?
Ditt regnestykke over sier ingen verdens ting.
Du skriver om luftkvalitet og kommer med en del vilkårlige tall????????
Vi er enige i at luftkvaliteten er meget viktig, ikke sant?
En kammerveksler bruker 330 watt for å transportere 240 kbm luft på en time.
Er utetemperaturen -5 gr og innetemperaturen +25 grader heves
utetemperaturen med 30 grader.
Kostnaden for å varme opp denne luften er 2490 watt. Om du sparer 97% av
dette er gjenvinningen 7,32 ganger høyere en den menged energi som er brukt
til å trekke luften ut og inn.
Eller om utetemperaturen er -20 gr. Da sparer du 3.736 watt pr. time.
> Anlegg med kammervekslere trekker lite strøm og gjenvinner mye av varmen,
> men dette går etter min mening på bekostning av luftkvaliteten. Det blir
> som å puste gjennom en lang snorkel.
Så lenge luften i snorkelen er din egen, ser jeg ikke noe problem her. Det
er ikke andre ting i luften enn det som omgir deg til daglig. Med et
effektivt anlegg skifter du ut den mengde luft som er nødvendig, uten å ta
hensyn til at minimumskravet til luftomsettning i bolig er 0,5 oms./time.
(Et minimumskrav som er blitt max kapasitet.)
> >Byggematerialer og innbo avgir samtidig en
> >mengde helseskadelige avgasser. (Et nytt hus er helseskadelig å bo i de 2
> >første årene.)
> Det kommer litt an på materialvalget, kvaliteten på ventilasjonen og
hvilke
> disponeringer beboerne har.
Selv avgasser (terpentin) fra ren trepanel kan det bli for mye av. Og igjen
til det samme: Det er mengden frisk luft fra et effektivt
varmegjenvinneranlegg. Et anlegg som gir en høy gjenvinning så at kostnaden
for å ventilere blir borte.
> Gamle hus kan være minst like helsefarlige om de inneholder tepper med
> skumunderlag, sponplater med høyt innhold av formaldehyd, muggent treverk,
> gulvbelegg direkte mot betong eller forurensede og begrodde
> ventilasjonsanlegg.
Her kommer du tilbake til gårsdagens feil. Du skal ikke henge et anlegg
fordi at vask og vedlikehold ikke er utført. Har du ikke andre argumenter
får du hvertfall la dette ligge.
>
> >Ved å ventilere ut luft, fjernes forureninger, radon og
overskuddsfuktighet
> >og faren for oppblomstring av muggsopp og råte reduseres.
> Hvorfor er det da nødvendig å befukte luften før den blåses inn? Alle
> forsøk på ventilasjon med befuktning som jeg kjenner til har endt som
> anlegg for produksjon av mugg, sopp og alger.
Her er det ikke snakk om å befukte luften, men la luften opprettholde sin
egen luftfuktighet uten å sette inn det nye populære produktet,
Luftfukter/luftvasker som Elkjøp annonserer for.
Om du skal ha et godt inneklima må luftomsettningen heves. Heves
omsettningen med kryssvarmeveksler/varmepumpe, tørkes luften ut. Dagen norm
på luftomsettning er satt for å tekkes produsenter av kryssvarmevekslere.
>
> >Et for tørt inneklima vil tørker ut bygnings konstruksjonene og kan
> >resulterer i sprekkdannelse som igjen kan gi en øket luftgjennomgang.
> >Samtidig skaper for tørr luft alvorlige helseproblemer og redusert
> >innekomfort.
>
> Når luften oppleves som tørr skyldes dette som oftest støv og partikler.
> Luftfukting skaper som regel bare et nytt problem.
Om du føler at luften er tørr og skylder på støv og partikler, er jo dette
et sikkert tegn på at du ventilerer FOR LITE.
Hadde ventileringen vært tilfredsstillende hadde støvet og patiklene
forsvunnet.
> Ingen anlegg er mer vedlikeholdsintensive og sårbare enn de som har felles
> kanaler og kammer for både friskluft og avkast.
Jeg vill helle snu litt på det å si at ingen anlegg er mer
vedlikeholdsintensive og sårbare enn de som har mye pumper, kompressorer og
elektronikk mm.
Mvh
Bjørn
Johnny Wetteland
John Hilt wrote:
> Unngå anlegg som ikke har helt adskilte luftstrømmer og bruk filterklasse
> EU7 på tilluft og EU5 på avtrekk.
Hvor kan vi finne mer informasjon om filterklasser?
Tenker på pollen filtrering.
Bjørn Rehoff Larsen
"Johnny Wetteland" <jwet...@c2i.net> skrev i melding
news:3CA8ACEA...@c2i.net...
Selv har jeg ikke særlig kunnskap om filtre. Har lest at pollen kan treffe
tråder i filtre å bli knust. Dette kan muligens være opphav til typer av
allergi.
Det finnes flere spesialister på dette området, og du treffer sikkert noen
her:
http://www.norsk-luftfilter.no/Ventilasjonsfilter.htm
http://aafluftfilter.no/
http://www.interfil.no/
Og sikker mange flere.
Hilsen
Bjørn
Odd Einar Lindře
> >Hvorfor nøye seg med en luftomsettning på 0,5 og 30-40% gjenvinning når
du
> >kan han en luftomsettning på 1,0 og en gjenvinning på 75-80%.
>
> Hvorfor ikke investere i ventilasjon med varmepumpe og få en effektfaktor
> på 4,4 og over 90% gjenvinning. På kjøpet får en også renest mulig luft.
>
Det må da være mer en 90%.Når jeg ser på nilananlegget mitt i manuell
kjøring
dvs inn\ut luftmengden er lik(teoretisk) har jeg:
ute: 4grader ; avtrekk:15grader ; innluft:34grader
(har mye avtrekk fra kalde våtrom osv)
Det er mye varme i 550w tilført.gir meg nesten 200 % virkningsgrad.
Tydeligvis veldig fuktig luft den henter varme fra.
Egentlig skulle det ikke vært noen gevinst men det har jeg...
Den gevinsten får du ikke med plate\kammervekslere.
Er det noe jeg er misfornøyd med så er det at det iser mye ved minusgrader.
Tror jeg muligens har feil i styringen min for den fjerner lite is før den
starter opp igjen.Ser ut som om det er lite å gjøre med dette:(
odd
Bjørn Rehoff Larsen
"Odd Einar Lindøe" <oeli...@nospam.netcom.no> skrev i melding
news:a8ak94$ap6$1...@lise.netcom.no...
Som du selv sier, mye avtrekk fra våtrom. Det kombinert med den lave
temperaturen i kjølemidlet gir ising
En utetemperatur på +4 grader? og en innetemperatur på +15 grader?
Ikke er det kald ute og ikke varmet inne? Og ikke vet vi hvor mye luft som
passerer. I tillegg er tørr inneluft ikke særlig energikrevende.
En kryssvarmeveksler (og varmepumpe) tar minimalt av energien i luftens
fuktighet i motsetning til kammervekslere.
Nå vet jeg ikke om det kun er 550 watt som blir tilført men den høye
utetemperaturen gjør jo sitt på gjenvinningen. Hvordan vil denne oppføre seg
ved -5, -10, -15 og -20 gr.C.? Tviler på at det blir noen effekt å snakke
om.
Men dette kan nok varmepumpe-fagmannen fortelle om:
Hvor mye luft som passerer og hvor mye du sparer ved forskjellige
kuldegrader etter at du har regnet fra den mengde strøm som går med til
vifter, pumper og kompressorer samt det som tapes ved avfrysning, det være
seg redusert ventilasjon/vifteeffekt eller varmebatterier for tining.
Frysing er et velkjent problem med varmepumper og kryssvarmevekslere. Dette
problemet har de forskjellige fabrikantene løst på hver sin måte. Felles for
alle metoder er at det må varme til for å smelte is, varme fra varmluft
eller varmeelementer.
Vil også henvise til et tidligere innlegg om måter å måle virkningsgrad på.
Den eneste metoden som måler all energien i luften er
entalpivirkningsgraden. Her er også all "fremmedenergi" trukket fra.
Mvh
Bjørn
Odd Einar Lindře
Som du selv sier, mye avtrekk fra våtrom. Det kombinert med den lave
> temperaturen i kjølemidlet gir ising
> En utetemperatur på +4 grader? og en innetemperatur på +15 grader?
Varmt og kaldt avtrekk gir meg 15 grader målt på nilanen.
> Ikke er det kald ute og ikke varmet inne? Og ikke vet vi hvor mye luft som
> passerer. I tillegg er tørr inneluft ikke særlig energikrevende.
> En kryssvarmeveksler (og varmepumpe) tar minimalt av energien i luftens
> fuktighet i motsetning til kammervekslere.
uhm,Det stemmer vel ikke helt med mine erfaringer...Lurer på hva fagfolket
mener om den påstanden.
> Nå vet jeg ikke om det kun er 550 watt som blir tilført men den høye
> utetemperaturen gjør jo sitt på gjenvinningen. Hvordan vil denne oppføre
seg
> ved -5, -10, -15 og -20 gr.C.? Tviler på at det blir noen effekt å snakke
> om.
Nilanen er ubrukelig ved minusgrader.Det kaldeste jeg har sett den gå på
her på vestlandet er vel en minus 7-8 grader.Heldigvis passer den perfekt
her da vi nesten aldri har minus her.
Jeg kan trygt anbefale den til alle som bor på "varme" plasser.....
mvh odd
Bjørn Rehoff Larsen
> "Bjørn Rehoff Larsen" <bre...@online.no> wrote in message
news:8Qmq8.20380>
> Som du selv sier, mye avtrekk fra våtrom. Det kombinert med den lave
> > temperaturen i kjølemidlet gir ising
> > En utetemperatur på +4 grader? og en innetemperatur på +15 grader?
>
> > ved -5, -10, -15 og -20 gr.C.? Tviler på at det blir noen effekt å
snakke
> > om.
>
> Nilanen er ubrukelig ved minusgrader.Det kaldeste jeg har sett den gå på
> her på vestlandet er vel en minus 7-8 grader.Heldigvis passer den perfekt
> her da vi nesten aldri har minus her.
> Jeg kan trygt anbefale den til alle som bor på "varme" plasser.....
>
> mvh odd
>
godt resultat i milde klimaer (som Vestlandet og Danmark)
3 mil nord for Oslo har vi ned til 20-30 kalde. Her nytter det ikke med
disse teknikkene.
Hilsen
Bjørn
John Hilt
On Mon, 1 Apr 2002 23:43:19 +0200 Odd Einar Lindøe wrote:
>ute: 4grader ; avtrekk:15grader ; innluft:34grader
>(har mye avtrekk fra kalde våtrom osv)
Den der er det ingen anlegg uten varmepumpe som slår.
>Er det noe jeg er misfornøyd med så er det at det iser mye ved minusgrader.
Skjer dette også i "Auto" og med laveste viftehastighet?
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
"Marriage is a great institution, but I'm not
ready for an institution yet." - Mae West.
John Hilt
On Mon, 01 Apr 2002 21:04:34 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>Selv har jeg ikke særlig kunnskap om filtre. Har lest at pollen kan treffe
>tråder i filtre å bli knust. Dette kan muligens være opphav til typer av
>allergi.
Når ventilasjon er opphav til allergi, eller fører til sykdom og forverring
av eksisterende tilstander, er dette som regel på grunn av manglende
filtrering, gjengrodde filter, overslag mellom luftstrømmer eller
vasstrukne filter.
Jeg har aldri vært borti at ventilasjon og filtrering har virket så godt
at folk har blitt syke av det.
John Hilt
On Mon, 01 Apr 2002 18:00:01 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>Så lenge luften i snorkelen er din egen, ser jeg ikke noe problem her. Det
>er ikke andre ting i luften enn det som omgir deg til daglig.
Det vi omgir oss med til daglig kan bli helseskadelig om det avleires,
akkumuleres, fuktes med kondens, brukes som medium for dyrking av
mugg og sopp og avgassingen føres tilbake i huset. Spesielt for
de som har astma og allergi.
Når luftkvaliteten ofres for at gjenvinningsgraden skal bli maksimal
bortfaller en slik teknikk som en løsning for meg.
>Her kommer du tilbake til gårsdagens feil. Du skal ikke henge et anlegg
>fordi at vask og vedlikehold ikke er utført.
Med adskilte luftstrømmer blir det ingen katastrofe om en glemmer seg ut.
Serviceintervaller har en lei tendens til ikke å bli fulgt, og noen anlegg
er kronglete og vanskelige å rengjøre.
>Jeg vill helle snu litt på det å si at ingen anlegg er mer
>vedlikeholdsintensive og sårbare enn de som har mye pumper, kompressorer og
>elektronikk mm.
Teknikken er ikke mer komplisert enn det du finner i et kjøleskap. Folk
skifter som regel kjøleskap fordi de er lei av det gamle etter 5 til 25 års
bruk, ikke fordi det har brutt sammen.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
"Marriage is a great institution, but I'm not
John Hilt
On Tue, 2 Apr 2002 21:26:24 +0200 Odd Einar Lindøe wrote:
>> En kryssvarmeveksler (og varmepumpe) tar minimalt av energien i luftens
>> fuktighet i motsetning til kammervekslere.
>uhm,Det stemmer vel ikke helt med mine erfaringer...Lurer på hva fagfolket
>mener om den påstanden.
Fordamping krever varme og kondensering avgir varme, dette er prinsippet
som varmepumper er basert på. Det er kaldt i kjøleskapet fordi kjølemediet
der går fra å være flytende og over i gassform.
På baksiden av kjøleskapet er det varmt fordi gassen kondenserer og avgir
varme. Når fuktig luft kondenserer i varmepumpen gir dette et større
tilskudd av varme enn om luften var tørr.
Denne effekten får en også i kammervekslere, men den blir nærmest nullet ut
ved at luften går fram og tilbake, og fuktigheten ikke blir værende som
kondensat, men fordamper igjen. Fordamping krever som kjent varme.
>Jeg kan trygt anbefale den til alle som bor på "varme" plasser.....
Si heller fuktige plasser med konstant pissregn hele vinteren. :-I
Når naboene mine fyrer med alt fra rivingsmaterialer og avfall
til Bertines gamle trefot må jeg likevel stenge ventilasjonen for ikke å
få hele huset fullt av røyk. Det blir ingen økonomisk katastrofe om
panelovnene må brukes noen få dager i året.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
"Marriage is a great institution, but I'm not
John Hilt
On Mon, 01 Apr 2002 18:53:55 GMT Johnny Wetteland wrote:
>Hvor kan vi finne mer informasjon om filterklasser?
>Tenker på pollen filtrering.
Filterklasse EU7 er den som tar tar pollen.
Se også: http://www.inneklima.com/index.asp?key=filter
Odd Einar Lindře
> G'day mates!
> On Mon, 1 Apr 2002 23:43:19 +0200 Odd Einar Lindøe wrote:
>
> >ute: 4grader ; avtrekk:15grader ; innluft:34grader
> >(har mye avtrekk fra kalde våtrom osv)
>
> Den der er det ingen anlegg uten varmepumpe som slår.
>
> >Er det noe jeg er misfornøyd med så er det at det iser mye ved
minusgrader.
>
> Skjer dette også i "Auto" og med laveste viftehastighet?
>
Jeppers,tror jeg har feil i styringen for den fjerner minimalt med is
før den starter opp igjen.Kan ikke se noen måte å justere dette
på....Skal prøve å få kapilærrøret lenger inn i fordamperen når jeg
får tid engang--
mvh odd
Bjørn Rehoff Larsen
> G'day mates!
> On Mon, 01 Apr 2002 18:00:01 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>
> >Så lenge luften i snorkelen er din egen, ser jeg ikke noe problem her.
Det
> >er ikke andre ting i luften enn det som omgir deg til daglig.
>
> Det vi omgir oss med til daglig kan bli helseskadelig om det avleires,
> akkumuleres, fuktes med kondens, brukes som medium for dyrking av
> mugg og sopp og avgassingen føres tilbake i huset. Spesielt for
> de som har astma og allergi.
>
> Når luftkvaliteten ofres for at gjenvinningsgraden skal bli maksimal
> bortfaller en slik teknikk som en løsning for meg.
>
> >Her kommer du tilbake til gårsdagens feil. Du skal ikke henge et anlegg
> >fordi at vask og vedlikehold ikke er utført.
>
> Med adskilte luftstrømmer blir det ingen katastrofe om en glemmer seg ut.
> Serviceintervaller har en lei tendens til ikke å bli fulgt, og noen anlegg
> er kronglete og vanskelige å rengjøre.
>
> >Jeg vill helle snu litt på det å si at ingen anlegg er mer
> >vedlikeholdsintensive og sårbare enn de som har mye pumper, kompressorer
og
> >elektronikk mm.
Det første som må gjøres er å doble eller tredoble ventilasjonen for å få
frisk luft og at man rengjør aggregatet regelmessig. Den store faren er at
når ventileringen blir redusert byttes ikke luften ut. For å ikke øke
energiforbruket må EFFEKTIVE varmegjenvinningsaggregat monteres, noe som
reduserer energibehovet og utslipp av veksthusgasser.
> Teknikken er ikke mer komplisert enn det du finner i et kjøleskap. Folk
> skifter som regel kjøleskap fordi de er lei av det gamle etter 5 til 25
års
> bruk, ikke fordi det har brutt sammen.
Klipp..........
Varmepumper arbeider med en høyere temperatur en kjøleskapene. Dette gir
problemer med smøring av kompressoren og samtidig slites det da presorstaten
oftere slår til og fra. Dette øker antallet stopp og start i kompressorens
drift. Dette gjør at de slites ut samtidig skal man ta hensyn til at
kompressorene har betydelig større kapasitet og belastninger en de små
kjøleskapskompressorer. For en huseier betyr utskifting og rep. av
kompressor en betydelig utgift.
En varmepumpe må ha en god varmekilde for å bli effektiv
Mvh
Bjørn Rehoff Larsen
at luftfuktigheten felles ut og danner is. Kjøledelen i fraluftkanalen
kondenserer luftfuktighet som gjerne vil fryse virket frigjør varme. Fryser
fraluftkanelen igjen tilføres det en mindre mengd energi til varmepumpen.
Strupes tilluftmengden som passerer varmepumpens varmebatteri så rekker
energien til for å høyne temperaturen.
Et skoleeksempel på luft-til-luft varmepumper er at man har +20 gr inne
og -30 gr ute. Temperaturdifferanse på 50 gr.) Når romtemperaturen senkes
til +12 gr. fryser fukt som felles ut fra fraluften da kjøledelen er kald.
Dette betyr at aggregatet slutter å fungere når man har tatt tilbake 25% av
temperaturforskjellen. 75% av temperaturforskjellen kan man ikke dra nytt
av.
En Regenerativ veksler har en temperaturvirkningsgrad som øker når det blir
kaldere og kan ta vare på en mye større mengde energi til oppvarming av
tilluften. (Dette er med i testen fra FR, men ikke opplyst i reportasjen.)
(Ellers er det rart å høre fra en fagmann som forfekter god ventilasjon at
man skal redusere viftehastigheten.)
Hilsen
Bjørn
Odd Einar Lindře
"Bjørn Rehoff Larsen" <bre...@online.no> wrote in message news:3l2r8.21587>
>
> At isdannelse bygger seg på kjøledelen i fraluftkanalen har sin forklaring
i
> at luftfuktigheten felles ut og danner is. Kjøledelen i fraluftkanalen
> kondenserer luftfuktighet som gjerne vil fryse virket frigjør varme.
Fryser
> fraluftkanelen igjen tilføres det en mindre mengd energi til varmepumpen.
> Strupes tilluftmengden som passerer varmepumpens varmebatteri så rekker
> energien til for å høyne temperaturen.
helt korrekt.Du kan også si at varmepumpen er for effektiv da sugetrykket
er for lavt....Desverre har jeg ikke inverterstyring på den som hadde
korrigert
problemet.
>
> Et skoleeksempel på luft-til-luft varmepumper er at man har +20 gr inne
> og -30 gr ute. Temperaturdifferanse på 50 gr.) Når romtemperaturen senkes
> til +12 gr. fryser fukt som felles ut fra fraluften da kjøledelen er kald.
> Dette betyr at aggregatet slutter å fungere når man har tatt tilbake 25%
av
> temperaturforskjellen. 75% av temperaturforskjellen kan man ikke dra nytt
> av.
> En Regenerativ veksler har en temperaturvirkningsgrad som øker når det
blir
> kaldere og kan ta vare på en mye større mengde energi til oppvarming av
> tilluften. (Dette er med i testen fra FR, men ikke opplyst i reportasjen.)
Ja dere får krangle videre om kammervekslere versus varmepumper :)
>
> (Ellers er det rart å høre fra en fagmann som forfekter god ventilasjon at
> man skal redusere viftehastigheten.)
Tja.Det blåser noe så forjævli ellers.Men ellers så anbefaler nilan høyere
viftehastighet ved kulde for å motvirke slike problemer.Dvs holde
kokepunktet over 0 grader C.Praktisk for meg funker det ikke da
jeg enda har endel kaldt avsug fra uisolerte rom.Med tid og stunder
når huset er ferdig isolert skal det bli spennende og se.
prosjekter,prosjekter...........
mvh odd
Bjørn Rehoff Larsen
> G'day mates!
> On Mon, 01 Apr 2002 21:04:34 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>
> >Selv har jeg ikke særlig kunnskap om filtre. Har lest at pollen kan
treffe
> >tråder i filtre å bli knust. Dette kan muligens være opphav til typer av
> >allergi.
>
> Når ventilasjon er opphav til allergi, eller fører til sykdom og
forverring
> av eksisterende tilstander, er dette som regel på grunn av manglende
> filtrering, gjengrodde filter, overslag mellom luftstrømmer eller
> vasstrukne filter.
>
> Jeg har aldri vært borti at ventilasjon og filtrering har virket så godt
> at folk har blitt syke av det.
>
> --
> _/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
Jeg kan ikke huske at jeg har skrevet noe om at filtreringen har vært så god
at folk blir syke. Jeg skrev at pollen kan bli knust mot tråder i filter og
som fragmenter gi opphav til sykdom. Nevnte det fordi "de lærde" har
diskutert problemet.
Ellers igjen: Rene filter og nok luft. Om kostnaden for å doble luftmengden
i ventilasjonsanlegget ble fjernet, hadde flere fått mer luft. Om det ikke
koster noe å ventilere hadde vi her i nord fått like mye frisk luft som de i
Spania.
Ellers mangler jeg svar på tidligere innlegg:
"Om du er fagmann, som du påstår, må du fortelle meg hvordan en
varmepumpe kan komme
opp i en energigjenvinning på 90%, våt eller tørr?"
"Ditt regnestykke over sier ingen verdens ting.
Du skriver om luftkvalitet og kommer med en del vilkårlige tall????????
Vi er enige i at luftkvaliteten er meget viktig, ikke sant?
Hvor mye sparer din varmepumpe ved 240 kbm luft i timen ved -5, -10, -15
og -20 grader C.? Og hvilken energivirkningsgrad, tørr har den ved de
forskjellige temperaturene?
Som jeg skrev tidligere fant jeg ikke noe informasjon i Nilans Danske sider
om dette.
Greier en standard boligvarmepumpe, ved de oppgitte gradene og levere 1 til
2 ganger den luften boligen inneholder pr. time? og hvor mye faller
energivirkningsgraden?
Om du ikke kan gi holdbare svar på disse spørsmål, så må det skyldes:
A: Du kan ikke.
B: Du vet ikke
C: Du tør ikke.
Mvh
Bjørn
John Hilt
On Thu, 04 Apr 2002 20:04:15 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>Varmepumper arbeider med en høyere temperatur en kjøleskapene. Dette gir
>problemer med smøring av kompressoren
Ikke når kompressoren står i luftstrømmen og får kjøling, som på en
Nilan der kald friskluft treffer kompressoren først.
>og samtidig slites det da presorstaten oftere slår til og fra.
Pressostat er en trykkregulator. Varmepumper reguleres med en
temperaturregulator, også kalt for termostat.
>Dette øker antallet stopp og start i kompressorens drift.
>Dette gjør at de slites ut samtidig skal man ta hensyn til at
>kompressorene har betydelig større kapasitet og belastninger en de små
>kjøleskapskompressorer.
Bare tull. I moderne aggregater reguleres viftene trinnløst slik at
kompressoren går på det jevne uten hyppig start og stopp.
>For en huseier betyr utskifting og rep. av kompressor en betydelig utgift.
Har du hørt om 5 års reklamasjonsrett? Om varmepumper var så lite
driftssikre som du vil ha det til ville ingen forhandlere ha solgt dem.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- I'm not young enough to know everything ...
John Hilt
On Thu, 4 Apr 2002 23:56:41 +0200 Odd Einar Lindøe wrote:
>helt korrekt.Du kan også si at varmepumpen er for effektiv da sugetrykket
>er for lavt....Desverre har jeg ikke inverterstyring på den som hadde
>korrigert problemet.
Er din Nilan noe gamle greier? Dagens modeller har trinnløs styring av
viftene i Auto slik at luftmengdene tilpasses varmepumpens kapasitet.
>Praktisk for meg funker det ikke da
>jeg enda har endel kaldt avsug fra uisolerte rom.
Om du går over til å bare ventilere varme oppholdsrom med Nilan og
ventilerer kalde rom på gamlemåten vil mye av problemet ditt forsvinne.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- I'm not young enough to know everything ...
John Hilt
On Thu, 4 Apr 2002 18:55:56 +0200 Odd Einar Lindøe wrote:
>> Skjer dette også i "Auto" og med laveste viftehastighet?
>Jeppers, tror jeg har feil i styringen for den fjerner minimalt med is
>før den starter opp igjen.
>Kan ikke se noen måte å justere dette på....Skal prøve å få
>kapilærrøret lenger inn i fordamperen når jeg får tid engang--
Dersom anlegget er mindre enn 5 år gammelt har du fortsatt reklamsjonsrett
om du avstår fra sjølmekking. Har du kontaktet leverandøren?
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- I'm not young enough to know everything ...
John Hilt
On Thu, 04 Apr 2002 20:04:15 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>At isdannelse bygger seg på kjøledelen i fraluftkanalen har sin forklaring i
>at luftfuktigheten felles ut og danner is.
Du sier ikke det ...
>(Ellers er det rart å høre fra en fagmann som forfekter god ventilasjon at
>man skal redusere viftehastigheten.)
Alle systemer har sine begrensninger og er basert på kompromisser. Du kan
ikke få det beste av alt i ett anlegg.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- I'm not young enough to know everything ...
Bjørn Rehoff Larsen
> G'day mates!
> On Thu, 04 Apr 2002 20:04:15 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>
> >At isdannelse bygger seg på kjøledelen i fraluftkanalen har sin
forklaring i
> >at luftfuktigheten felles ut og danner is.
>
> Du sier ikke det ...
>
> >(Ellers er det rart å høre fra en fagmann som forfekter god ventilasjon
at
> >man skal redusere viftehastigheten.)
>
> Alle systemer har sine begrensninger og er basert på kompromisser. Du kan
> ikke få det beste av alt i ett anlegg.
>
> --
Jaså, er det begrensninger??!!!!! og det fant du ut nå?
Og hvilke kompromisser må du ofre ved varmepumpe?
Gjenvinning av energi ved temperaturer under null grader? (Savner svar.)
Luftomsetning på 1 til 2 ganger i timen? (Savner svar.)
Redusert ventilasjon ved avising?
Øket energiforbruk ved lave temperaturer grunnet høyt forbruk av energi til
avfrysing? (Savner svar.)
Hva er det man ikke kan inngå kompromiss med?
Er det 2-4% omluft i anlegget med en entalpivirkningsgrad på 83% ved MINUS
20 gr. og en tilsynelatende temperaturvirkningsgrad på 102% ved MINUS 20 gr
og et strømforbruk på 330 watt?
Hvorfor velge et anlegg med lav kapasitet, lav gjenvinning og høyt
energiforbruk, om man må inngå kompromisser på luftmengder?????
Energigjenvinning med varmepumper er et stort kompromiss hele saken. Den er
meget effektiv i milde klimasoner, men taper stygt, på samme linje som
kryssvarmevekslerne, ved utetemperaturer under frysepunktet.
(Og har du et glissent hus på 350 kvm blir det lønnsomt å borre varmebrønn)
Et ventilasjonsanlegg som ikke holdes vedlike med filterbytte og rensing av
ventiler, det være seg om anlegget er utstyrt med regenerative-
(kammer-/kanal-) varmevekslere, rekuperativ- (kryss-) varmeveksler eller
med varmepumpe, er helseskadelige.
Alle nye anlegg bør monteres med mulighet til å bli renset. (Påbudt i
Sverige.)
Et rent anlegg med høy luftkapasitet vil gi beboere nok frisk luft så de
slipper å bli syke.
Et moderne ventilasjonsanlegg bør ha en kapasitet på minimum 1 luftomsetning
pr. time. Det må kunne tilføre nok luft selv ved lav utetemperatur uten at
dette går på bekostnining av energiforbruket.
> _/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
> - I'm not young enough to know everything ...
Jeg er også så gammel at jeg vet at det er huller i min viten, så du må
hjelpe til.
Uten dine svar blir jeg ikke klokere!!
Med vennlig hilsen og ønske om god helg
Bjørn
Bjørn Rehoff Larsen
"Bjørn Rehoff Larsen" <bre...@online.no> skrev i melding
news:uVEr8.733$dm4....@news2.ulv.nextra.no...
>
> "John Hilt" <jh...@online.no> skrev i melding
> news:5cvtau8gcnqs2eh6q...@4ax.com...
> > G'day mates!
> > On Thu, 04 Apr 2002 20:04:15 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
effektiviteten på varmepumper. Tar da dette som en bekreftelse at han innser
at varmepumper og kryssvarmevekslere ikke klarer den gjenvinningsmengden som
det skrytes av.
For de som skal montere inn ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner har jeg
følgende råd:
Ikke bruk fleksibel kanaler i anlegget.
Monter anlegget så at det kan renses.
Sett inn anlegg med god kapasitet, gjerne 150% over normen på 0,5 oms/time.
Velg en gjenvinner med høy ENERGI-gjenvinning, våt eller tørr, ved LAVE
utetemperaturer.
Ikke godta selgers snakk om temperaturvirkningsgrad uten å
få bekreftet hvor my energi som tilføres anlegget for å oppnå denne
effekten. (Anlegg med temp.vg. på 90% kan ha en energi-gj. på 17% ved -20
gr.)
Skift filtre ofte og følg retningslinjene fra leverandøren på vedlikehold.
Hilsen
Bjørn
John Hilt
On Fri, 05 Apr 2002 10:41:16 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>"Om du er fagmann, som du påstår, må du fortelle meg hvordan en
>varmepumpe kan komme opp i en energigjenvinning på 90%, våt eller tørr?"
Ta kontakt med www.kvt.no/ og be dem sende deg brosjyren på
Nilan VPL-15. Der finner du diagrammene for virkningsgrad ved forskjellige
temperaturer. Her er en smaksprøve:
http://www.kvt.no/Bolig/vpl15.htm
"Eksempel på varme-effekt
Ved en utetemperatur på ÷4°C, har VPL 15 en varmeytelse på 2,40 kW og
opptar 0,48 kW på trinn 3. Effektfaktoren er i dette tilfelle 5,0. Hvis det
installeres heat-pipe foran aggregatet, vil den avgitte varmeytelsen være
2,60 kW. Den opptatte effekt vil stadig være 0,48 kW. Effektfaktoren blir
da 5,4."
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- This message was made using recycled electrons only.
John Hilt
On Sat, 06 Apr 2002 15:57:14 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>Og hvilke kompromisser må du ofre ved varmepumpe?
Man gjør kompromisser, de ofres ikke. I kammervekslere er luftkvalitet
ofret av hensyn til høy gjenvinning. I luft/luft-varmepumper må mengden
tilført luft reduseres når det blir veldig kaldt. Andre typer anlegg har
sine fordeler og ulemper, det perfekte produkt finnes ikke.
Redusert ventilasjon kan faktisk være en fordel i kalde perioder fordi
uteluften da ofte er sterkt forurenset av fyringsrøyk. Selv stenger jeg
helt av når røyken velter ut fra mine naboer.
>Gjenvinning av energi ved temperaturer under null grader? (Savner svar.)
Ved en opptatt effekt på 0,55 kW og en utetemperatur på - 4 er varmeytelsen
på 2,4 kW. Skal du ha diagrammet som viser gjenvinning ved alle
temperaturer kan du bestille brosjyre hos en lokal forhandler eller
www.kvt.no
>Luftomsetning på 1 til 2 ganger i timen? (Savner svar.)
At anlegget må stå i forhold til det arealet som skal ventileres er ikke
noe spesielt for anlegg med varmepumpe.
>Redusert ventilasjon ved avising?
Ventilasjonen forblir ikke balansert når temperaturen synker. Det er ikke
mulig å få alt i én pakke. I anlegg med adskilte luftestrømmer vil det
oppstå ising ved lave temperaturer, dette er prisen en må betale for
å få ren friskluft.
For kjipinger som griner hver gang de må drite er nok andre løsninger best.
Å ventilere med kammerveksler blir nesten som å kjøre støvsugeren i revers
med jevne mellomrom, mens anlegg med adskilte luftstrømmer virker mer som
sentralstøvsugere.
>Øket energiforbruk ved lave temperaturer grunnet høyt forbruk av energi til
>avfrysing? (Savner svar.)
Luft/luft-varmepumper bruker vanligvis ikke elektriske elementer til
avriming. Om luften forvarmes med bruk av såkalt "heat pipe*" kan isingen
reduseres og virkningsgraden økes. (*Selvsirkulerende varmepumpe uten
motor.)
Det er anlegg med platevarmevekslere som stopper innblåsningsviften, eller
kobler inn et element for av-ising, og dette er ingen god løsning.
>Hvorfor velge et anlegg med lav kapasitet, lav gjenvinning og høyt
>energiforbruk, om man må inngå kompromisser på luftmengder?????
Du blander tydeligvis sammen forskjellige anlegg og ser alle andre typer
enn kammervekslere som en samlet "fiende".
>Energigjenvinning med varmepumper er et stort kompromiss hele saken. Den er
>meget effektiv i milde klimasoner, men taper stygt, på samme linje som
>kryssvarmevekslerne, ved utetemperaturer under frysepunktet.
Luft/luft-varmepumper virker best i mildt kystklima, og dårligere i
innlandsklima med svært kalde vintere, det er ingen hemmelighet.
>(Og har du et glissent hus på 350 kvm blir det lønnsomt å borre varmebrønn)
Den som har et stort og trekkfullt hus tjener mest på etterisolering og at
rom som ikke er i bruk holdes kalde og avstengt.
>Et ventilasjonsanlegg som ikke holdes vedlike med filterbytte og rensing av
>ventiler er helseskadelig.
Sant nok. Derfor må anlegg være enkle å vedlikeholde og være sikret mot
tilskitning av kanalene for friskluft. Dette oppnås best med adskilte
luftstrømmer og en "åpen" konstruksjon som er lett å vedlikeholde.
På dette området ligger kammervekslere dårlig an.
>Alle nye anlegg bør monteres med mulighet til å bli renset. (Påbudt i
>Sverige.)
I Norge er det ikke engang krav til at ventilasjonsanlegg skal virke når de
er montert, og det føres ingen kontroll. Derfor er forholdene som de er.
Mange bygninger ville faktisk hatt et bedre inneklima om mekanisk
ventilasjon ikke var montert i det hele tatt.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- This message was made using recycled electrons only.
John Hilt
On Tue, 09 Apr 2002 18:20:51 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>Det virker som om JH ikke klarer å besvare mine spørsmål vedrørende
>effektiviteten på varmepumper.
Dine spørsmål er ikke akkurat det jeg prioriterer høyest.
>Tar da dette som en bekreftelse at han innser at varmepumper og
>kryssvarmevekslere ikke klarer den gjenvinningsmengden som
>det skrytes av.
Fordelen med disse anleggene er at de leverer frisk luft, dette er
hovedhensikten med et friskluftsanlegg.
>Monter anlegget så at det kan renses.
I følge Forbrukerrådet kommer Enervent dårlig ut på driftssikkerhet og
er kronglete å renholde.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- This message was made using recycled electrons only.
Lars H Dolmen
>
> G'day all!
> On Tue, 09 Apr 2002 18:20:51 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
> >Monter anlegget så at det kan renses.
>
> I følge Forbrukerrådet kommer Enervent dårlig ut på driftssikkerhet og
> er kronglete å renholde.
>
Nå ble jeg litt forvirret. Pleier ikke Bjørn R. Larsen å snakke om
EnergyReturn 500 (ER-500)? Er dette det samme produktet som Enervent, og
bruker de samme innmiksing av 'brukt' inneluft i den friske inn-lufta?
-- Lars
Bjørn Rehoff Larsen
> Nå ble jeg litt forvirret. Pleier ikke Bjørn R. Larsen å snakke om
> EnergyReturn 500 (ER-500)? Er dette det samme produktet som Enervent, og
> bruker de samme innmiksing av 'brukt' inneluft i den friske inn-lufta?
>
> -- Lars
Enervent og EnergyReturn er to forskjellige produkter. Begge er regenerative
varmevekslere som i utgangspunktet bygger på sen svensk patent utviklet av
Erik Henning. Da patentet falt tok Ener Produkter denne og produserer
sin type i Bø i Telemark.
En av Henning samarbeidspartnere fortsatte arbeidet med å finne en ny type
luftbehandling som øket virkningsgraden og resulterte i X-Well
varmegjenvinner basert på spirorør. Virkningsgraden økte og kondenseringen
ble endret.
Denne modellen er videre utviklet, og et anlegg fra prøveserien av denne ble
testet ved NBI i den store norske test av varmegjenvinnere.
Det er en stor feil å si at det er "innmiksing av brukt luft". Dette var et
prinsipp som ble brukt tidligere. Da ble beviste en del av inneluften
blandet med tilluften for at ikke tilluften skulle føles for kald.
Prinsippet med kammervekslerne at luften passerer et område i veksleren som
tar vare på varmen. Luften strømmer over dette området i ca. 1 minutt.. Har
vi en luftmengde på 240 m3 pr time passerer det 4 m3 gjennom anlegget pr.
minutt.Når dette minuttet har gått vender et spjeld og luftstrømmen i
aggregatet snur.Den luften som er i veksleren blir ikke skiftet ut Dette
volumet på ca.0,2 kbm luft vil snu og komme inn i boligen igjen. Kanalene
som går fra og til veksleren er separate kanaler.
Ved å øke mengden luft som passerer anlegget, vil %-delen av returluft bli
redusert og mengden friskluft økes.
Testene ved NBI viser en klar reduksjon i virkningsgraden ved forskjellige
gjenvinningsprinsipper. Det resultatet som fremvises i FR er en "statistisk
løgn", da innsparingen er basert på energigjenvinning ved en
gjennomsnittstemperatur på +5 grader i en fyringssesong på 280 dager. Dette
tilsvarer snittemperaturen i Bergen i fyringssesongen.
Testene ved NBI (hvor ingen varmepumpe- leverandør eller produsent hadde mot
til å bli med!?), viser at de regenerative vekslerne økte sin
energigjenvinning
ved synkende utetemperatur. Testen viste også at de rekuperative vekslerne
hadde et meget stort FALL i energigjenvinningen ved -20 gr.
Da målingene ble foretatt ved +5 og -20 grader. vil dette i et diagram komme
ut som stigende og fallende streker.
Ved testene ble det ikke brukt samme luftfuktighet ved testing av
gjenvinnertypene, noe som gjør at dataene ikke direkte kan sammenlignes.
Gjenvinnere som hadde problemer med ising ble testet med 28% Rf ved +5 gr.
De andre med 41% Rf.
Når produsenter av kammervekslere (og varmepumper) skryter av sine høye
virkningsgrader er dette bare halve sannheten når de ikke forteller om
medgått energibruk for å oppnå dette resultatet.
Det er krav til å ventilere med 0,5 luftomsetning pr. time. Dette kravet er
satt fordi kryssvarmevekslerne har sin begrensning ved 0,5 oms.pr. time,
ikke fordi dette er nok frisk luft. (Å strupe luften når det blir kaldt
fordi det er mye svevestøv fra fyring er p...-prat.)
Å øke ventilasjonene ved hjelp av kryssvarmevekslere vil koste mye.
Så er spørsmålet: Skal man øke luftmengden og ta vare på energien, eller
skal man
strupe ventileringen fordi det koster for mye å få frisk luft.
JHs tre siste svar finner jeg ingen grunn til å besvare. Han kom med svar på
noen av spørsmålene, men ellers mye "svada".
Jeg ser ingen anlegg som "fiender". Alle typer har sine fordeler og
bakdeler. Den som har pekt ut sin fiende her JH som heller vil strupe
ventilasjonen fremfor å øke den og spare energi.
Jeg mener at varmepumpe og kryssvarmeveksler er fine ventilasjonsanlegg og
helt OK og bruke der det ikke er kaldt. Men når du må stenge av
ventilasjonen i kalde perioder for ikke å fryse fordi anlegget ikke
gjenvinner den energien det har lovet, og strømmåleren flyr som en
vindmølle
i storm, for å hindre at anlegget fryser igjen, da skal du helst ha
installert et anlegg som gir god gjenvinning, ja gjerne øker gjenvinningen i
takt med fallende temperatur.
Det er i kalde perioder at spissbelastningen på strømnettet er størst, og vi
kan få periodiske utkoblinger av nettet for å hindre overbelastning. Det er
i disse periodene vi må spare strøm, ikke ved +5 gr. når strømforbruket er
lavt.
Og det er mye energi (og penger) å spare. (med basis av Entalpigjenvinning
i NBI testen)
Ved -10 gr. 60 øre pr. kWh og 240 kbm i timen vil det koste pr. døgn ca. kr
53,25 å heve temperaturen på denne luften fra -10 til +22 gr.
Med Ener sparer du kr 36,36, ER-500 kr 40,73, Flexit S4TT kr 12,49 og
Villavent VM1 kr 4,21
(Villavent klarer kun 165 kbm, men for sammenlignings skyld.)
Ved -20 gr er kostnaden kr 65,21 og ER-500 sparer kr 52,84 og Flexit S4TT
kr 11,08 (- avisingsenergi)
Det som ikke har kommet fram i FR, er maksimalkapasiteten til de
forskjellige gjenvinnerne. Med ER-500 kan brukeren selv velge å ventilere
opp til 400 kbm ved behov uten ekstra kostnad. Aggregatet er bygget på denne
måten for å kunne ventilere bort radon og andre forureninger, men også
forhindre fukt, lukt, råte og mugg. Vi må forbedre folkehelsen og redusere
mengden med unødig syke ved å gi nok frisk luft.
Bakgrunnen er at siden 1970-tallet da man reduserte luftomsettningern fra
0,7 til 0,5 oms/time, har antallet luftveissyke i Sverige øket fra 600.000
til mellom 3-4 millioner.
Sykmeldingene koster nå svenske selskapene mer enn kostnadene med den 5
uker lange ferien.
Hilsen
Bjørn
John Hilt
On Thu, 11 Apr 2002 13:07:36 +0200 Lars H Dolmen wrote:
>Nå ble jeg litt forvirret. Pleier ikke Bjørn R. Larsen å snakke om
>EnergyReturn 500 (ER-500)? Er dette det samme produktet som Enervent, og
>bruker de samme innmiksing av 'brukt' inneluft i den friske inn-lufta?
I følge Forbrukerrådet er dette to produkter som er omtrent like dårlige:
"Energy-return-500: Høyest energieffektivitet. God lønnsomhet. Vanskelig
å vedlikeholde på grunn av konstruksjonen. Høy andel av lufta
blir blåst tilbake kan skape luktspredning. Produsenten har lovet å
utbedre dette.
Enervent TS 300: God energieffektivitet. Usikker driftssikkerhet og
vedlikeholdsvennlighet."
_______________________________________________
Produsentene har gjort den klassiske tabben: Tekniske data og teoretiske
egenskaper har gått på bekostning av faktisk luftkvalitet. Anlegget virker
bra på papiret, men konstruksjonen tåler ikke kontakt med virkeligheten.
Et ufravikelig krav for et fungerende anlegg må være at lukt, mugg,
støv, gasser og partikler trekkes ut av huset uten å bli blandet med
filtrert friskluft.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- I can only please one person per day. Today is not your day, and tomorrow doesn't look good either.
Bjørn Rehoff Larsen
Klipp.............
> I følge Forbrukerrådet er dette to produkter som er omtrent like dårlige:
For ikke å si: Like gode.
> "Energy-return-500: Høyest energieffektivitet. God lønnsomhet. Vanskelig
> å vedlikeholde på grunn av konstruksjonen. Høy andel av lufta
> blir blåst tilbake kan skape luktspredning. Produsenten har lovet å
> utbedre dette.
>
> Enervent TS 300: God energieffektivitet. Usikker driftssikkerhet og
> vedlikeholdsvennlighet."
> _______________________________________________
Klipp..............
> _/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
Så du fikk til slutt lest ferdig artikkelen i FR?
Hvordan det er med Enervent skal ikke jeg si noe om, annet enn at den har
god gjenvinning.
Vårt anlegg, gir som det står, "Høyest energieffektivitet. God lønnsomhet."
og når det i tillegg gir plenty nok luft, når den lille feilen er rettet,
oppveier dette bakdelene.
Våre anlegg, en prøveserie tatt fram av en Høyskole i Sverige har vist seg å
ha noen mangler som kom fram ved testingen ved NBI. Det er også et av
resultatene ved testen, at feil blir påvist, og kan rettes på. Så som
feilmontering av vifter eller i-gjenfrysing og negativ gjenvinning, som er
noen av feilene som ble påvist på platevekslere.
Høyskolen satte arbeidsledige uten design- eller yrkeskompetanse til å bygge
våre anlegg. Feilene som er påvist er en bagatell å rette på. Det ligger
videre nye patenter klare til å sette inn i anlegget ved fremtidig
markedssalg. Om du hadde lest våre sider hadde du sett dette.
Problemet for fremtiden ligger ikke her, men i mengde med frisk luft som
blir tilført boligen, - og til hvilken kostnad. (Tenk deg prisen på strøm
for 10 år siden - og 10 år frem.)
Kryssvarnmevekslere ventilerer for lite. Med en luftomsetning på 0,5 er
ikke luftmengden stor nok til å løse bl.a. radonproblemene. Til det trenges
en høy luftgjennomgang og høy uttynning, (og samme hva du sier, alle typene
anlegg tynner ut den luften som finnes i boligen.) Og med nok luft vil ikke
små mengder returluft ha betydning. Det er kostnaden til oppvarming av
friskluften, nå og i fremtiden som er problemet.
Küngl. Vetenskapsakademien anser i nr. 1/2002 i slutsatser, p.4:
"Besparings- og omstillingstiltakene innen energisektoren blir stadig
viktigere. Effektiviseringer som f.eks. bedre isolerte hus får ikke lede til
økt helsefare gjennom øket eksponering av helseskadelige emner og partikler.
Luftomsetningen i store deler av landets (Sverige(og Norge)) boliger er
allerede for lavt av
helsesynspunkt"
Under Rekommandasjoner p.1: "Mer forskning om ulike luftforureningers
påvirkning på miljø og helse samt om risiko og risikosammenligninger."
P.2: Ettersom energiprisene sannsynligvis kommer til å stige innom de
nærmeste decenniene, fremfor alt gjennom mangel på billig olje, trengs
utviklingen og innføring av ny teknikk innen energisektoren å påskyndes."
Men, etter din mening, er det vel bedre å sette inn varmepumper og
kryssvarmevekslere og strupe/redusering friskluften til en brøkdel, fremfor
å sette inn
kammerveksler som kan tilføre nok frisk luft til minimale kostnader.
Det er mange nok som driver forskning på gamle teknikker. Disse vil jo helst
ikke at nye teknikker blir fremlagt.
Varmepumper ville ikke være med i testen, derfor vet vi ikke hvor gode de er
eller om det også her er feil som ikke har kommet fram.
Hadde strøm vært gratis hadde hus i Norden fått like mye frisk luft som hus
i Spania.
Hilsen
Bjørn
John Hilt
On Fri, 19 Apr 2002 13:21:59 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>Vårt anlegg, gir som det står, "Høyest energieffektivitet. God lønnsomhet."
>og når det i tillegg gir plenty nok luft, når den lille feilen er rettet,
>oppveier dette bakdelene.
"Den lille feilen" er ingen feil, men noe grunnleggende galt med hele
konstruksjonen. Når friskluft og avkast går fram og tilbake i de samme
kanalene vil det nødvendigvis bli overslag og luktlekkasje.
>Kryssvarnmevekslere ventilerer for lite. Med en luftomsetning på 0,5 er
>ikke luftmengden stor nok til å løse bl.a. radonproblemene.
Dette er vrøvl. Et anlegg med kryssvarmeveksler er ikke nødvendigvis
underdimensjonert.
>Men, etter din mening, er det vel bedre å sette inn varmepumper og
>kryssvarmevekslere og strupe/redusering friskluften til en brøkdel, fremfor
>å sette inn kammerveksler som kan tilføre nok frisk luft til minimale kostnader.
Kammervekslere tilfører ikke friskluft og bryter med grunnregelen for
fungerende friskluftanlegg; adskilte luftstrømmer.
--
_/_/_/ - jh - www.taglinesgalore.com
- I can only please one person per day. Today is not your day, and tomorrow doesn't look good either.
Bjørn Rehoff Larsen
> >Vårt anlegg, gir som det står, "Høyest energieffektivitet. God
lønnsomhet."
> >og når det i tillegg gir plenty nok luft, når den lille feilen er rettet,
> >oppveier dette bakdelene.
>
> "Den lille feilen" er ingen feil, men noe grunnleggende galt med hele
> konstruksjonen. Når friskluft og avkast går fram og tilbake i de samme
> kanalene vil det nødvendigvis bli overslag og luktlekkasje.
Om feilen uttaler du deg om ting du ikke vet noe om da du ikke ha sett noen
testrapporter. Friskluft og bruktluft går ikke frem og tilbake gjennom de
samme kanalene. De går frem og tilbake gjennom samme området i veksleren.
Det er to helt forskjellige ting.
> >Kryssvarnmevekslere ventilerer for lite. Med en luftomsetning på 0,5 er
> >ikke luftmengden stor nok til å løse bl.a. radonproblemene.
>
> Dette er vrøvl. Et anlegg med kryssvarmeveksler er ikke nødvendigvis
> underdimensjonert.
Hva er vrøvl???? Jeg sier ikke at kryssvarmevekslere er
underdimensjonerte. Det jeg sier at et anlegg med kryssvarmevekslere ikke
kan ventilere mer enn 0,5 oms/t. over tid, og absolutt ikke ved lave
ute-temperaturer. Det vil resultere i en ekstrem uttørring av inneklimaet og
en negativ gjenvinning av energi. Det beste inneklimaet har en luftfuktighet
på ca 50% Rf. Høyere fuktighet fremmer mugg og midd, lavere gir
luftveissykdommer med mere. Se oversikt på:
www.Energyreturn/NO/X-500%20Info%20og%20Montering/X-500%20Info%20og%20monter
ing.htm#De forskjellige emner\s optimale trivselsmiljø
Du får ta å ventilere gjennom vinduet! Men ops! Vær forsiktig! du kan
risikere at den luften som går ut kommer tilbake sammen med uteluften som
kommer ut.
Hilsen
Bjørn
John Hilt
On Tue, 23 Apr 2002 20:25:13 GMT Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>Friskluft og bruktluft går ikke frem og tilbake gjennom de
>samme kanalene. De går frem og tilbake gjennom samme området i veksleren.
>Det er to helt forskjellige ting.
Siden du absolutt vil at jeg skal gni det inn:
Det er enda verre at forurenset luft går gjennom kanaler som inneholder
kammervekslere fordi overflaten som det da kan dannes avsetninger på
blir enda større, og drit- og matlukt kan henge i enda lenger.
I tillegg finnes det også en kronglete spjellmekanisme som ikke akkurat
er vedlikeholds- og rengjøringsvennlig.
>Det vil resultere i en ekstrem uttørring av inneklimaet og
>en negativ gjenvinning av energi.
Vanligvis tilfører beboerne luften såpass mye fuktighet med sine
aktiviteter at den må ut av huset, ikke sendes i retur.
>Det beste inneklimaet har en luftfuktighet
>på ca 50% Rf. Høyere fuktighet fremmer mugg og midd, lavere gir
>luftveissykdommer med mere.
Da er det vel ikke særlig lurt å befukte friskluften og tilsette
forurensninger?
>Du får ta å ventilere gjennom vinduet! Men ops! Vær forsiktig! du kan
>risikere at den luften som går ut kommer tilbake sammen med uteluften som
>kommer ut.
Du prøver å være morsom og bortforklare det faktum at blanding av
luftstrømmer i et ventilasjonsaggregat får helt andre konsekvenser enn
åpning av et vindu.