Balansert ventilasjon
MorteN
balansert ventilasjon med varmeveksler. Er det noen som har noen erfaring
med det?
Er det noe å satse på, eller bare tull?
Jeg er litt skeptisk med tanke på at det kan sette seg masse dritt inne i
rørene, og at det kan bli kondens der.
Ved vanlige klaffeventiler, cirka en i hvert rom, og to i stuen, hvor mye
utskifting kan jeg regne med skjer per time?
--
MorteN
Per W.
"MorteN" <mort1fje...@online.no> skrev i melding
news:-s2dnXm_sPI...@telenor.com...
> Jeg skal rehabilitere, og i den sammenheng vurderer jeg å installere
> balansert ventilasjon med varmeveksler. Er det noen som har noen erfaring
> med det?
> Er det noe å satse på, eller bare tull?
Sikkert ikke bare tull.
> Jeg er litt skeptisk med tanke på at det kan sette seg masse dritt inne i
> rørene, og at det kan bli kondens der.
Det finnes utstyr for å gjøre rent. Det blir ikke kondens.
> Ved vanlige klaffeventiler, cirka en i hvert rom, og to i stuen, hvor mye
> utskifting kan jeg regne med skjer per time?
Hvor stor er en fisk?
/Per W.
MorteN
> Hvor stor er en fisk?
Det kommer an på hva slags fisk det er snakk om:
En ørret vil typisk veie fra et par hundre gram og opp til 10 kg. En Abbor
derimot veier fra 50 gram til 1 kg.
På samme måte er det forskjell på balansert ventilasjon som bytter ut 1/2
luftmengden i huset per time i motsetning til klaffventiler som bytter ut X
ganger luftmengden i huset per time. Det jeg spør om er cirka hvor stor
utskifting vi snakker om. Er det f.eks. snakk om at klaffeventiler typisk
bytter luften i et hus 2 ganger i døgnet? Da blir det i såfall 1/12 ganger
per time.
Et svar som lyder noe sånt som 1-5 ganger i døgnet (eller omregne dette til
timer) vil tilfredsstille mitt informasjonsbehov. Det trenger ikke være
eksakt. På samme måte som fiskene.
En annen ting: Da jeg spurte om pukklag under leca, og du kom med et
motspørsmål, regnet jeg med at du ville følge opp svaret når det
motspørsmålet ble besvart, men det har du ennå ikke gjort. Setter pris på om
du gjør det.
--
MorteN
Bjørn Larsen
----- Original Message -----
From: "MorteN" <mort1fje...@online.no>
Newsgroups: no.fritid.bolig
Sent: Friday, August 10, 2007 11:51 PM
Subject: Re: Balansert ventilasjon
> "Per W." <pe...@tiscali.no> wrote in message news:f9ileq$dov$1...@aioe.org...
>> Hvor stor er en fisk?
>
> Det kommer an på hva slags fisk det er snakk om:
>
> En ørret vil typisk veie fra et par hundre gram og opp til 10 kg. En Abbor
> derimot veier fra 50 gram til 1 kg.
>
> På samme måte er det forskjell på balansert ventilasjon som bytter ut 1/2
> luftmengden i huset per time i motsetning til klaffventiler som bytter ut
> X ganger luftmengden i huset per time. Det jeg spør om er cirka hvor stor
> utskifting vi snakker om. Er det f.eks. snakk om at klaffeventiler typisk
> bytter luften i et hus 2 ganger i døgnet? Da blir det i såfall 1/12 ganger
> per time.
>
Luftskifte gjennom ventilen kommer ann på:
- hvor stor åpningen er.
-temperaturen på inneluften.
-temperaturen på uteluften.
-Vindhastighet.
--luftfuktighet.
Det er med andre ord ikke noe svar på ditt spørsmål.
Bjørn
MorteN
"Bjørn Larsen" <lar...@start.no> wrote in message
news:f9jqb0$ejo$1...@bat-news01.banetele.basefarm.net...
> Luftskifte gjennom ventilen kommer ann på:
> - hvor stor åpningen er.
> -temperaturen på inneluften.
> -temperaturen på uteluften.
> -Vindhastighet.
> --luftfuktighet.
Jeg er klar over det. Det er også avhengig av naturlige avtrekkskanaler og
høyden på disse (skortsteinseffekt). Og selvfølgelig posisjon på klaffen.
> Det er med andre ord ikke noe svar på ditt spørsmål.
Mener du at det ikke FINNES noe svar? Jeg ser at din liste ikke VAR (er) noe
svar på mitt spørsmål.
La meg stille spørsmålet på en annen måte: Hvis man hadde målt utskifingen
på alle Norges hus med klaffventiler på 15 x 15 cm hver dag gjennom et år,
og så tatt gjennomsnittet av dette? Hvilket tall ville man da fått med en
usikkerhet på +/- 50%?
Det jeg egentlig lurer på er hvor effektivt det er med ventilasjon basert på
klaffventiler i veggen i forhold til med ventilasjonsanlegg.
--
MorteN
Jens Kr. Kirkebø
<mort1fje...@online.no> wrote:
>Det jeg egentlig lurer på er hvor effektivt det er med ventilasjon basert på
>klaffventiler i veggen i forhold til med ventilasjonsanlegg.
Jeg har ikke noe svar på dette, men ventilasjon installeres vel
hovedsakelig i nye boliger pga. lovkrav, ikke pga. ønske fra de som
skal bo der. Jeg hadde aldri innstallert det under en rehabilitering,
det er IMHO bedre ting å bruke pengene på. F.eks vannbåren varme og
varmepumpe, gjerne med kjøleanlegg tilkyttet om det er vann/vann
pumpe.
De siste dagene har jeg hatt mye glede av kjøleanlegget, som kjøler
ned hele første etasje + soverommet oppe til en pris av ca. 15 øre i
timen :)
Thomas Lundquist
> Jeg har ikke noe svar på dette, men ventilasjon installeres vel
> hovedsakelig i nye boliger pga. lovkrav, ikke pga. ønske fra de som
> skal bo der. Jeg hadde aldri innstallert det under en rehabilitering,
> det er IMHO bedre ting å bruke pengene på. F.eks vannbåren varme og
> varmepumpe, gjerne med kjøleanlegg tilkyttet om det er vann/vann
> pumpe.
men kjøling kan man jo få med ventilasjonsanlegg også.
du bruker vel viftekonvektorer for å kjøle ned? de tar jo plass, er
stygge og støyer litt.
har man en fet radiator foran ventilasjonsvifta og bruker
vann/vann-pumpe for å varme opp radiatoren så kan man også bruke
vannet til å kjøle ned på den måten du gjør det, ved å bruke
jordvannet (kanskje ikke direkte?)
eller er det et eller anna med ventilasjonsanlegg som har gått meg
helt hus forbi?
> De siste dagene har jeg hatt mye glede av kjøleanlegget, som kjøler
> ned hele første etasje + soverommet oppe til en pris av ca. 15 øre i
> timen :)
det er ikke akkurat dyrt nei :=)
ez
--
Med infrastruktur bygger vi landet.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Joakim Hansen
> balansert ventilasjon med varmeveksler. Er det noen som har noen erfaring
> med det?
> Er det noe å satse på, eller bare tull?
Jeg vurderte det for en tid tilbake, men kom til at det ble for dyrt. For
mitt vedkommende ville det kommet på 50000,-
I tillegg kommer filterbytte på sikkert 700-800,- pr. år og ikke minst
strømmen som går med til å drive anlegget. Blir brått ett par tusen kwh pr.
år. Greit nok at man sparer litt strøm i vinterhalvåret med balansert
ventilasjon, men jeg har allerede 2 varmepumper og fyrer latterlig billig
med de.
> Jeg er litt skeptisk med tanke på at det kan sette seg masse dritt inne i
> rørene, og at det kan bli kondens der.
Kondens har jeg aldri hørt er noe problem med et slikt anlegg, rørene er jo
isolert.
Apropos isolert; Noen som har tenkt på at disse rørene normalt bare er
isolert med 5cm og de holder kanskje 20 varmegrader innvendig mens det er
minusgrader på loftet rundt de? Her må det jo bli en del varmetap.
> Ved vanlige klaffeventiler, cirka en i hvert rom, og to i stuen, hvor mye
> utskifting kan jeg regne med skjer per time?
Kommer ann på flere ting, f.eks vind. Blåser det kuling ute vil du sikkert
skifte ut langt mer med disse ventilene enn hva du gjør med et balansert
ventilasjonsanlegg.
Om du er plaget med dårlig luft kan du gjøre som meg og la en baderomsvifte
stå på til enhver tid i vinterhalvåret og dermed få bedre utskiftning. Om
sommeren blir det vel så mye dører og vinduer som står oppe uansett.
Jens Kr. Kirkebø
>Jens Kr. Kirkebø <j...@scm.no> writes:
>
>> Jeg har ikke noe svar på dette, men ventilasjon installeres vel
>> hovedsakelig i nye boliger pga. lovkrav, ikke pga. ønske fra de som
>> skal bo der. Jeg hadde aldri innstallert det under en rehabilitering,
>> det er IMHO bedre ting å bruke pengene på. F.eks vannbåren varme og
>> varmepumpe, gjerne med kjøleanlegg tilkyttet om det er vann/vann
>> pumpe.
>
>men kjøling kan man jo få med ventilasjonsanlegg også.
Ikke uten å ha et kjøleaggregat tilkoblet. Og bruker du et
kompressorbasert et så går strømforbruket i taket ;)
>du bruker vel viftekonvektorer for å kjøle ned? de tar jo plass, er
>stygge og støyer litt.
Ja, i stua er det en innfelt i taket (har falsk himling). Støyer litt,
avhengig av viftehastighet. Absolutt ikke plagsomt. Ventilasjonsanlegg
støyer nok like mye.
På soverommet er det en veggmontert en, om den står på laveste trinn
må man høre godt etter for å høre noe som helst.
>har man en fet radiator foran ventilasjonsvifta og bruker
>vann/vann-pumpe for å varme opp radiatoren så kan man også bruke
>vannet til å kjøle ned på den måten du gjør det, ved å bruke
>jordvannet (kanskje ikke direkte?)
Det er et lukket system med 200m dyp brønn. Til oppvarming om vinteren
går kuldebærervesken gjennom varmepumpen og varmer opp
radiatorkretsen. Til kjøling om sommeren sirkulerer kuldebærervesken
direkte gjennom viftekonvektorene og har dermed ingenting med
varmepumpen å gjøre. Totalt strømforbruk er 140W for sirkulasjonspumpe
og 40-50W for viftene i hver av viftekonvektorene. Temperatur på
luften ut av viftekonvektorene er typisk 12-15 grader. På soverommet
skrur jeg den på en tre timers tid før leggetid om det er skikkelig
varmt, da kjøles rommet fra 28 til 19 grader sånn omtrent. Den i taket
i stua holder innetemperaturen i hele etasjen på behagelige 23 grader
elns. og med _mye_ lavere luftfuktighet. I det siste har det rent ut
over en liter kondensvann i timen...
>> De siste dagene har jeg hatt mye glede av kjøleanlegget, som kjøler
>> ned hele første etasje + soverommet oppe til en pris av ca. 15 øre i
>> timen :)
>
>det er ikke akkurat dyrt nei :=)
Nei, og den ekstra kostnaden ved å montere det når jeg alikevel
investerte i brønn+varmepumpe var omtrent 15.000,-. Og en ukes arbeid
;)
Joakim Hansen
"Jens Kr. Kirkebø" <j...@scm.no> skrev i melding
news:623rb3lo6ecv7llog...@4ax.com...
> Jeg har ikke noe svar på dette, men ventilasjon installeres vel
> hovedsakelig i nye boliger pga. lovkrav, ikke pga. ønske fra de som
> skal bo der. Jeg hadde aldri innstallert det under en rehabilitering,
> det er IMHO bedre ting å bruke pengene på. F.eks vannbåren varme og
> varmepumpe, gjerne med kjøleanlegg tilkyttet om det er vann/vann
> pumpe.
Jeg er veldig enig i deg at jeg ville brukt pengene på noe annet enn
ventilasjon, men jeg ville adri verden brukt 100-150 tusen til vannbåren
varme/varmepumpe. For den prisen kunne jeg byttet ut alle vinduene mine til
superisolerende, etterisolert masse og kjøpt meg to luft/luft varmepumper.
Thomas Lundquist
> >men kjøling kan man jo få med ventilasjonsanlegg også.
>
> Ikke uten å ha et kjøleaggregat tilkoblet. Og bruker du et
> kompressorbasert et så går strømforbruket i taket ;)
hvorfor ikke?
> >du bruker vel viftekonvektorer for å kjøle ned? de tar jo plass, er
> >stygge og støyer litt.
>
> Ja, i stua er det en innfelt i taket (har falsk himling). Støyer litt,
> avhengig av viftehastighet. Absolutt ikke plagsomt. Ventilasjonsanlegg
> støyer nok like mye.
>
> På soverommet er det en veggmontert en, om den står på laveste trinn
> må man høre godt etter for å høre noe som helst.
> Det er et lukket system med 200m dyp brønn. Til oppvarming om vinteren
> går kuldebærervesken gjennom varmepumpen og varmer opp
> radiatorkretsen. Til kjøling om sommeren sirkulerer kuldebærervesken
> direkte gjennom viftekonvektorene og har dermed ingenting med
> varmepumpen å gjøre.
nettopp.
men hvorfor kan man ikke gjøre det samme med en radiator som enten er
varm eller kald foran vifta til ventilasjonsanlegget? du sier man da
trenger en kompressor men jeg forstår ikke helt hvorfor. eneste må
være at man må ha en vesentlig kaldere radiator for å få nok effekt.
> Totalt strømforbruk er 140W for sirkulasjonspumpe
> og 40-50W for viftene i hver av viftekonvektorene. Temperatur på
> luften ut av viftekonvektorene er typisk 12-15 grader. På soverommet
> skrur jeg den på en tre timers tid før leggetid om det er skikkelig
> varmt, da kjøles rommet fra 28 til 19 grader sånn omtrent.
ikke termostatstyrt?
> Den i taket
> i stua holder innetemperaturen i hele etasjen på behagelige 23 grader
> elns. og med _mye_ lavere luftfuktighet. I det siste har det rent ut
> over en liter kondensvann i timen...
det ække reint lite nei. og veldig praktisk.
Jens Kr. Kirkebø
<nosp...@offline.no> wrote:
>> Jeg har ikke noe svar på dette, men ventilasjon installeres vel
>> hovedsakelig i nye boliger pga. lovkrav, ikke pga. ønske fra de som
>> skal bo der. Jeg hadde aldri innstallert det under en rehabilitering,
>> det er IMHO bedre ting å bruke pengene på. F.eks vannbåren varme og
>> varmepumpe, gjerne med kjøleanlegg tilkyttet om det er vann/vann
>> pumpe.
>
>Jeg er veldig enig i deg at jeg ville brukt pengene på noe annet enn
>ventilasjon, men jeg ville adri verden brukt 100-150 tusen til vannbåren
>varme/varmepumpe. For den prisen kunne jeg byttet ut alle vinduene mine til
>superisolerende, etterisolert masse og kjøpt meg to luft/luft varmepumper.
For min del hadde jeg trengt 4 luft-luft pumper for å varme opp alt.
Det blir mange stygge utedeler det :(
I tillegg bråker de og lager trekk samt ujevn varme. Hvordan få det
godt og varmt på badet men ikke så varmt i stua ? Det blir elektriske
varmekabler det, med påfølgende høyt strømforbruk. I tillegg må man
fortsatt varme varmtvann på gamlemåten, bare varmtvannproduksjonen
sparte meg for 4000kWh årlig.
Varmepumper bruker også mye strøm om man bruker de til kjøling. Såpass
mye at mange ikke sparer noe som helst om det er en varm sommer.
Jeg ser også for meg svært mye mer vedlikehold på og problemer med en
drøss med luft/luft pumper.
Men har man et hus på f.eks 120m2 på en flate med åpen løsning ser jeg
poenget med at det er dyrt med vann/vann. På et 2-etasjers hus på
192m2 med utleieleilighet på 50m2 i egen bygning blir regnestykket et
helt annet. I tillegg kommer altså forskjellen i komfort, som IMHO er
ganske stor.
Forøvrig skal jeg bytte vinduer etterhvert men bare vinduene kommer på
oppunder 100.000 + all jobben. Ekstra isolasjon og ny kledning kommer
vel på bortimot det samme, og besparelsen hadde vært langt mindre.
Bare varmtvannet spares det 2500-3000,- på i året, det tilsvarer
renter på et lån på 40-50.000,-.
Ellers kan man jo vurdere luft/vann da. Skal man fullrehabilitere
koster det ikke mye å legge ned gulvvarmeslange. Man slipper unna med
en enhet og installasjonskostnaden blir mye lavere. Bakdelen er lavere
besparelse og ingen mulighet for billig kjøling.
Hos meg var det oljefyr fra før, så her lå hele det vannbårne systemet
ferdig. Trengte bare varmepumpe, brønn og diverse rørdeler samt et par
nye radiatorer.
Jens Kr. Kirkebø
>Jens Kr. Kirkebø <j...@scm.no> writes:
>
>> >men kjøling kan man jo få med ventilasjonsanlegg også.
>>
>> Ikke uten å ha et kjøleaggregat tilkoblet. Og bruker du et
>> kompressorbasert et så går strømforbruket i taket ;)
>
>hvorfor ikke?
Noe må jo kjøle ned luften. Å bare bytte den ut kjøler ingenting om
det er varmt ute.
>nettopp.
>
>men hvorfor kan man ikke gjøre det samme med en radiator som enten er
>varm eller kald foran vifta til ventilasjonsanlegget? du sier man da
>trenger en kompressor men jeg forstår ikke helt hvorfor. eneste må
>være at man må ha en vesentlig kaldere radiator for å få nok effekt.
Jo, du kan selvfølgelig ha et kjølebatteri i ventilasjonssystemet men
for å få det kaldt må du jo enten ha en brønn eller en
kompressor/fordamper.
>> Totalt strømforbruk er 140W for sirkulasjonspumpe
>> og 40-50W for viftene i hver av viftekonvektorene. Temperatur på
>> luften ut av viftekonvektorene er typisk 12-15 grader. På soverommet
>> skrur jeg den på en tre timers tid før leggetid om det er skikkelig
>> varmt, da kjøles rommet fra 28 til 19 grader sånn omtrent.
>
>ikke termostatstyrt?
Nei, ikke foreløpig. Har planer om å montere en. Trenger dog en
topolet (må slå på både viftekonvektor og sirk.pumpe, de kan ikke
kobles sammen pga. flere viftekonvektorer) og det har jeg ikke funnet
ennå. Må vel antageligvis koble på et rele også.
Joakim Hansen
> For min del hadde jeg trengt 4 luft-luft pumper for å varme opp alt.
> Det blir mange stygge utedeler det :(
>
> I tillegg bråker de og lager trekk samt ujevn varme.
Synes ikke dette er noe problem, den ene varmepumpen min står innedelen
montert rett utenfor soveromsdøren min og utedelen på veggen rett "bak"
hodet mitt og jeg kan ikke si jeg blir plaget av noe støy. Når det gjelder
trekk så er jo det varm trekk og det føles bare behagelig.
Ujevn varme vil du nok i noen tilfeller desverre få. Du må kanskje ha det
litt varmere enn nødvendig foran pumpen for at varmen skal nå langt nok.
> I tillegg må man
> fortsatt varme varmtvann på gamlemåten, bare varmtvannproduksjonen
> sparte meg for 4000kWh årlig.
Du må ha et høyt forbruk av varmtvann. Jeg har målt forbruket på
varmtvannsberederen siden mars og jeg vil tippe jeg kommer til å bruke
totalt 3000kwh på et år. Jeg brukte 278kwh i mars, i juli brukte jeg 197kwh,
sikkert fordi at grunnvannet er varmere nå. Vi er 2 voksne og 2 barn.
> Varmepumper bruker også mye strøm om man bruker de til kjøling. Såpass
> mye at mange ikke sparer noe som helst om det er en varm sommer.
Dette er feil. Det går mye mindre strøm til å kjøle enn å varme. På full
kjøling trekker min Panasonic E-9 luft/luft varmepumpe ca. 500w. På normal
kjøling trekker den 300w. Til sammenligning kan den trekke opptil 1300w på
oppvarming.
Jeg skriver opp hva min varmepumpe bruker hver mnd. og ser at det meste jeg
har brukt på kjøling er 101kwh, det var i juli i fjor. I juli i år brukte
jeg bare 12kwh.
Det skal være en ekstremt varm sommer og man skal kjøle noe helt vannvittig
om man ikke skal spare noe som helst på å ha luft/luft varmepumpe.
> Jeg ser også for meg svært mye mer vedlikehold på og problemer med en
> drøss med luft/luft pumper.
Der har du et poeng, det er vel ikke så mye vedlikehold kanskje, men
problemer blir det alltid. Det gjelder for øvrig allt mulig annet dritt man
kjøper også (sikkert også varmepumpe med vannbåren).
> Forøvrig skal jeg bytte vinduer etterhvert men bare vinduene kommer på
> oppunder 100.000 + all jobben.
Sjekk pris hos Dør & Vindu på Lisleby, der får du bra vinduer til en
hyggelig pris.
> Ellers kan man jo vurdere luft/vann da.
Sjekket for moro skyld pris på en slik sak hos Fredrikstad
Varmepumpesenterfor en tid tilbake, kr. 59000,-
I tillegg kom alle rør i gulv + rørlegger etc.
Jens Kr. Kirkebø
<nosp...@offline.no> wrote:
>> I tillegg må man
>> fortsatt varme varmtvann på gamlemåten, bare varmtvannproduksjonen
>> sparte meg for 4000kWh årlig.
>
>Du må ha et høyt forbruk av varmtvann. Jeg har målt forbruket på
>varmtvannsberederen siden mars og jeg vil tippe jeg kommer til å bruke
>totalt 3000kwh på et år. Jeg brukte 278kwh i mars, i juli brukte jeg 197kwh,
>sikkert fordi at grunnvannet er varmere nå. Vi er 2 voksne og 2 barn.
Husk at det her er to husholdninger, vi har utleieleilighet i egen
bygning. Forbruket var 10kWh/dag hos oss og 5kWh/dag i leiligheten.
Totalt 3 voksne og 2 barn.
>> Varmepumper bruker også mye strøm om man bruker de til kjøling. Såpass
>> mye at mange ikke sparer noe som helst om det er en varm sommer.
>
>Dette er feil. Det går mye mindre strøm til å kjøle enn å varme. På full
>kjøling trekker min Panasonic E-9 luft/luft varmepumpe ca. 500w. På normal
>kjøling trekker den 300w. Til sammenligning kan den trekke opptil 1300w på
>oppvarming.
Ok, her har jeg ingen personlig erfaring, kun mediaoppslag å gå etter.
Har sett slike påstander flere steder, om at gevinsten forsvinner ved
mye bruk av kjøling. Om det er feil er det jo bare bra.
>> Forøvrig skal jeg bytte vinduer etterhvert men bare vinduene kommer på
>> oppunder 100.000 + all jobben.
>
>Sjekk pris hos Dør & Vindu på Lisleby, der får du bra vinduer til en
>hyggelig pris.
Det er de jeg bruker. Men det er mange vinduer her, blir vel 19 stk. +
verandadør. Trelags vinduer med lav U-verdi er ikke spesielt ikke
billige.
>> Ellers kan man jo vurdere luft/vann da.
>
>Sjekket for moro skyld pris på en slik sak hos Fredrikstad
>Varmepumpesenterfor en tid tilbake, kr. 59000,-
>I tillegg kom alle rør i gulv + rørlegger etc.
Rørene er billige, omkring 20,- pr. meter + at man må ha
varmefordelingsplater og 28mm lekter/rupanel eller slissede sponplater
om det er tregulv. Det går med ca. 3.5m rør pr. m2 gulvflate, til
gangen min på 15m2 kjøpte jeg en 60m rull til litt over tusenlappen og
stripset fast til armeringsnettet (10cm støpt gulv m/fliser).
Varmepumpe koster fort litt, men man kan nok finne en noe rimelige en
59k. Min IVT HT C9 vann/vann skulle første forespurte leverandør ha
70k for, min lokale rørlegger skaffet en til veie for 54k.
Om man er litt nevenyttig og gidder å sette seg inn i ting så er det
ikke noe større problem å gjøre all montering selv. Jeg klarte fint å
installere en vann/vann + kjøling uten å ha forkunnskaper om
rørlegging overhodet. God internet-tilgang er dog en forutsetning ;)
Sparte rundt 50-60k på å skaffe deler fra billigste leverandør og
gjøre jobben selv. Det var verdt en måneds kveldssurfing og en måneds
kveldsjobbing...
Bjørn Larsen
> I tillegg bråker de og lager trekk samt ujevn varme. Hvordan få det
> godt og varmt på badet men ikke så varmt i stua ? Det blir elektriske
> varmekabler det, med påfølgende høyt strømforbruk. I tillegg må man
> fortsatt varme varmtvann på gamlemåten, bare varmtvannproduksjonen
> sparte meg for 4000kWh årlig.
>
på badet, for å slippe og la anlegget gå hele sommeren.
Bjørn
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> I tillegg bråker de og lager trekk samt ujevn varme. Hvordan få det
>> godt og varmt på badet men ikke så varmt i stua ? Det blir elektriske
>> varmekabler det, med påfølgende høyt strømforbruk. I tillegg må man
>> fortsatt varme varmtvann på gamlemåten, bare varmtvannproduksjonen
>> sparte meg for 4000kWh årlig.
>>
>Da jeg ikke har varmepumpe på gulvvarme, la jeg ned el. gulvvarme i tillegg
>på badet, for å slippe og la anlegget gå hele sommeren.
>Bjørn
Ja, om man vil ha varme i gulvet på sommeren også er det en fordel å
legge el.kabler ja. Selv har jeg ikke brydd meg noe om det, har ikke
behov for varmt gulv om sommeren. Evt.kan jeg kjøre sirk.pumpene
manuelt, da vil det overføres noe varme fra rommene med radiator. Det
øker gulvtemperaturen med en grad eller to.
Thomas Lundquist
> Noe må jo kjøle ned luften. Å bare bytte den ut kjøler ingenting om
> det er varmt ute.
ja, det samme vannet som du lar sirkulere i din konvektor.
> Jo, du kan selvfølgelig ha et kjølebatteri i ventilasjonssystemet men
> for å få det kaldt må du jo enten ha en brønn eller en
> kompressor/fordamper.
planen er brønn ja.
Per W.
"Joakim Hansen" <nosp...@offline.no> skrev i melding
news:13brh4f...@corp.supernews.com...
>
> "Jens Kr. Kirkebø" <j...@scm.no> skrev i melding
> news:c3arb3t452of8csoc...@4ax.com...
>
>> For min del hadde jeg trengt 4 luft-luft pumper for å varme opp alt.
>> Det blir mange stygge utedeler det :(
>>
>> I tillegg bråker de og lager trekk samt ujevn varme.
>
> Synes ikke dette er noe problem, den ene varmepumpen min står innedelen
> montert rett utenfor soveromsdøren min og utedelen på veggen rett "bak"
> hodet mitt og jeg kan ikke si jeg blir plaget av noe støy. Når det gjelder
> trekk så er jo det varm trekk og det føles bare behagelig.
> Ujevn varme vil du nok i noen tilfeller desverre få. Du må kanskje ha det
> litt varmere enn nødvendig foran pumpen for at varmen skal nå langt nok.
>
>> I tillegg må man
>> fortsatt varme varmtvann på gamlemåten, bare varmtvannproduksjonen
>> sparte meg for 4000kWh årlig.
>
> Du må ha et høyt forbruk av varmtvann. Jeg har målt forbruket på
> varmtvannsberederen siden mars og jeg vil tippe jeg kommer til å bruke
> totalt 3000kwh på et år. Jeg brukte 278kwh i mars, i juli brukte jeg
> 197kwh, sikkert fordi at grunnvannet er varmere nå.
Grunnvann holder en ganske jevn temperatur uansett årstid.
/Per W.
Per W.
> On Sat, 11 Aug 2007 17:48:06 +0200, "Bjørn Larsen" <lar...@start.no>
> wrote:
>
>>> I tillegg bråker de og lager trekk samt ujevn varme. Hvordan få det
>>> godt og varmt på badet men ikke så varmt i stua ? Det blir elektriske
>>> varmekabler det, med påfølgende høyt strømforbruk. I tillegg må man
>>> fortsatt varme varmtvann på gamlemåten, bare varmtvannproduksjonen
>>> sparte meg for 4000kWh årlig.
>>>
>>Da jeg ikke har varmepumpe på gulvvarme, la jeg ned el. gulvvarme i
>>tillegg
>>på badet, for å slippe og la anlegget gå hele sommeren.
>>Bjørn
>
> Ja, om man vil ha varme i gulvet på sommeren også er det en fordel å
> legge el.kabler ja. Selv har jeg ikke brydd meg noe om det, har ikke
> behov for varmt gulv om sommeren.
Nei, man trenger jo ikke det så lenge man ikke dusjer rett på gulvet og
trenger å få tørket opp.
/Per W.
Joakim Hansen
"Per W." <pe...@tiscali.no> skrev i melding news:f9kuc2$tor$1...@aioe.org...
> Grunnvann holder en ganske jevn temperatur uansett årstid.
Beklager skrivefeil, mente springvann. Det holder 15,8 grader nå. I vinter
holdt det 9 grader.
Jens Kr. Kirkebø
>> Ja, om man vil ha varme i gulvet på sommeren også er det en fordel å
>> legge el.kabler ja. Selv har jeg ikke brydd meg noe om det, har ikke
>> behov for varmt gulv om sommeren.
>
>Nei, man trenger jo ikke det så lenge man ikke dusjer rett på gulvet og
>trenger å få tørket opp.
Dusjer da rett på gulvet men det er godt fall mot sluk så det tørker
greit alikevel.
Frode Strand
ned huset en varm dag for 50 øre dagen?
Jens Kr. Kirkebø
50 øre _dagen_ var litt å ta i, om vi sier en krone er det greit :)
Her er en link til en viftekonvektor, samme type jeg har på
soverommet:
http://www.kylma.se/upload/Aermec%20hemsida/Fläktkonvektorer/UL/UL%20datablad.pdf
En viftekonvektor inneholder et kjøle- eller varmebatteri (tynne rør
med masse små finner på) og en vifte som blåser luft over finnene.
Avhengig av om det sirkulerer varm eller kald væske i rørene blir
luften kjølt ned eller varmet opp. For kjøling er det også tilkobling
for avrenning av kondens. Det finnes også viftekonvektorer med dobbel
tilkobling, som dermed kan brukes til begge deler.
For å kunne kjøle med en slik er man altså avhengig av en kald væske.
I mitt tilfelle hentes det fra en 200m dyp brønn med en 40mm
kollektorslange. Slangen er dobbel og har en U-kobling i bunnen så
systemet er lukket. Brønnen fyller seg med vann opp til grunnvannsnivå
(-19m i mitt tilfelle). Man har også en sirkulasjonspumpe som
sirkulerer kuldebærervæsken (typisk en blanding av vann og ca. 30%
bioetanol) gjennom kollektorslangen og en eller flere
viftekonvektorer. Kuldebærervesken avgir kulde i viftekonvektoren, går
ned i brønnen og blir der avkjølt på veien ned og opp. Pga. vannfyllt
brønn overføres energi ganske effektivt.
Totalt strømforbruk i mitt tilfelle er 140W for sirkulasjonspumpe og
40-50W for hver av viftekonvektorene. Med begge i gang går systemet
altså ~4.5 timer på en kilowattime, som på siste regning hadde en
variabel pris (uten fastprisledd men med nettleie) på 47 øre. Det blir
litt over 10 øre i timen i strøm :)
En slik brønn koster over 50.000 kroner så det er ikke noe man normalt
borer kun for kulde. Brønnen bores for å brukes sammen med en
varmepumpe til oppvarming av bolig og varmtvann. Når man alikevel har
brønnen er det billig å legge til kjøling. Det trengs bare noen få
rørdeler, en sirkulasjonspumpe, litt rør + rørisolering og en eller
flere viftekonvektorer.
Systemet kalles forøvrig frikjøling og brukes i stadig større grad i
større bygg. I Norge er det relativt uvanlig i boliger ennå, men det
gjelder jo vann/vann varmepumper også. I Sverige er det mye mer
utbredt.
Frode Strand
> Her er en link til en viftekonvektor, samme type jeg har på
> soverommet:
>
> http://www.kylma.se/upload/Aermec%20hemsida/Fläktkonvektorer/UL/UL%20datablad.pdf
>
> En viftekonvektor inneholder et kjøle- eller varmebatteri (tynne rør
> med masse små finner på) og en vifte som blåser luft over finnene.
Som radiatoren på en bil?
> Avhengig av om det sirkulerer varm eller kald væske i rørene blir
> luften kjølt ned eller varmet opp. For kjøling er det også tilkobling
> for avrenning av kondens. Det finnes også viftekonvektorer med dobbel
> tilkobling, som dermed kan brukes til begge deler.
altså en kald og en varm krets, så kan du bestemme hvilken av kretsene
som skal brukes, slik at man f.eks. kan ha kjøling på soverommet og i
stua, samtidig som det er litt varme på tørkerommet og i gulvet på badet?
>
> For å kunne kjøle med en slik er man altså avhengig av en kald væske.
> I mitt tilfelle hentes det fra en 200m dyp brønn med en 40mm
> kollektorslange. Slangen er dobbel og har en U-kobling i bunnen så
> systemet er lukket. Brønnen fyller seg med vann opp til grunnvannsnivå
> (-19m i mitt tilfelle). Man har også en sirkulasjonspumpe som
> sirkulerer kuldebærervæsken (typisk en blanding av vann og ca. 30%
> bioetanol) gjennom kollektorslangen og en eller flere
> viftekonvektorer. Kuldebærervesken avgir kulde i viftekonvektoren, går
> ned i brønnen og blir der avkjølt på veien ned og opp. Pga. vannfyllt
> brønn overføres energi ganske effektivt.
Her henter du altså kulda rett opp av bakken? Du er ikke avhengig av å
kjøre guffa gjennom en varmepumpe for å få riktig temperatur på den? Det
er altså nok å bare sirkulere vannet ned i hullet og gjennom konvektorene?
>
> Totalt strømforbruk i mitt tilfelle er 140W for sirkulasjonspumpe og
> 40-50W for hver av viftekonvektorene. Med begge i gang går systemet
> altså ~4.5 timer på en kilowattime, som på siste regning hadde en
> variabel pris (uten fastprisledd men med nettleie) på 47 øre. Det blir
> litt over 10 øre i timen i strøm :)
Det er ørlitegrann mindre enn min flyttbare AC bruker :-/
>
> En slik brønn koster over 50.000 kroner så det er ikke noe man normalt
> borer kun for kulde. Brønnen bores for å brukes sammen med en
> varmepumpe til oppvarming av bolig og varmtvann. Når man alikevel har
> brønnen er det billig å legge til kjøling. Det trengs bare noen få
> rørdeler, en sirkulasjonspumpe, litt rør + rørisolering og en eller
> flere viftekonvektorer.
Du bruker det samme hullet til å varme opp vann om vinteren som kjøres
gjennom en varmepumpe og derved avgir varme til konvektorene evnt.
vannbåren varme?
Hvor mye effekt får du igjen i varme pr. tilført kw? Er det (mye) mer
effektivt å hente varmen opp av et hull i jorda enn å bruke varmepumpe
som henter varmen fra lufta ute? Hvor varm er blandingen vann/bioetanol
når den hentes opp av hullet vinterstid? Den må vel nødvendigvis holde
en del minusgrader når den sendes ned i hullet?
Er det andre (billigere) måter å hente varme/kulde opp av bakken enn å
borre 200 meter? Kunne jeg f.eks. ha lagt ei sløyfe under garasjen når
jeg allikevel skal grave opp og lage grunnmur der (et stykke ned i
bakken vel og merke). Det ville kanskje gjort gulvet veldig kaldt om
vinteren og veldig varmt om sommeren?
--
fS
Jens Kr. Kirkebø
<frode....@gmail.com> wrote:
>> En viftekonvektor inneholder et kjøle- eller varmebatteri (tynne rør
>> med masse små finner på) og en vifte som blåser luft over finnene.
>
>Som radiatoren på en bil?
Ja, det kan du godt si.
>altså en kald og en varm krets, så kan du bestemme hvilken av kretsene
>som skal brukes, slik at man f.eks. kan ha kjøling på soverommet og i
>stua, samtidig som det er litt varme på tørkerommet og i gulvet på badet?
Ja, i prinsippet. Men jeg anbefaler ikke dobbeltkrets konvektorer til
kjøling da de har plass til mindre kjølebatteri og får dårligere
effekt.
>Her henter du altså kulda rett opp av bakken? Du er ikke avhengig av å
>kjøre guffa gjennom en varmepumpe for å få riktig temperatur på den? Det
>er altså nok å bare sirkulere vannet ned i hullet og gjennom konvektorene?
Ja. Kuldebærervæsken holder en 10-12 grader når den kommer opp, det er
fin temperatur for kjøling.
>Du bruker det samme hullet til å varme opp vann om vinteren som kjøres
>gjennom en varmepumpe og derved avgir varme til konvektorene evnt.
>vannbåren varme?
Ja. Jeg kjører ikke varme til konvektorene dog, det er ikke så vanlig
å bruke viftekonvektorer til det da gulvvarme eller radiatorer (som er
riktig dimensjonert) avgir nok effekt. Det er normalt ikke nødvendig
med vifter. Til nedkjølig er det nødvendig, da temperaturforskjellen
er mye mindre.
>Hvor mye effekt får du igjen i varme pr. tilført kw? Er det (mye) mer
>effektivt å hente varmen opp av et hull i jorda enn å bruke varmepumpe
>som henter varmen fra lufta ute? Hvor varm er blandingen vann/bioetanol
>når den hentes opp av hullet vinterstid? Den må vel nødvendigvis holde
>en del minusgrader når den sendes ned i hullet?
Jeg får omtrent 4:1 tilbake. Kuldebærervæsken holder normalt 4-7
grader vinterstid, avhengig av hvor lenge varmepumpen har gått. Jeg
har aldri hatt lavere temperatur ut igjen enn ca. 0.5 grader. Men det
avhenger av hvor godt dimensjonert brønnen er - jeg tok i litt med
200m. Godt dimensjonert brønn øker virkningsgraden både til kjøling og
oppvarming.
>Er det andre (billigere) måter å hente varme/kulde opp av bakken enn å
>borre 200 meter? Kunne jeg f.eks. ha lagt ei sløyfe under garasjen når
>jeg allikevel skal grave opp og lage grunnmur der (et stykke ned i
>bakken vel og merke). Det ville kanskje gjort gulvet veldig kaldt om
>vinteren og veldig varmt om sommeren?
Du bør ikke ha sløyfe under bygninger. Jordvarme kan dog godt brukes
til oppvarming, til kjøling er det ikke så veldig effektivt. Typisk må
du regne med å grave ned 300-600m slange, på ca. 1m dybde og med 1m
mellomrom. Dermed må du grave opp 300-600m2, så stor garasje er det få
som har uansett :)
Om du har plass, gratis tilgang til graver og kjøper slange selv kan
du fort få lagt ned jordvarme for under 10.000 og dermed spare
betydelige beløp.
Trygve Lillefosse
wrote:
>Varmepumpe koster fort litt, men man kan nok finne en noe rimelige en
>59k. Min IVT HT C9 vann/vann skulle første forespurte leverandør ha
>70k for, min lokale rørlegger skaffet en til veie for 54k.
Foma skal levere vann/vann luft/vann etterhvert. Vet ikke om de har
begynt med det enda, men om ikke er det ihvertfall på trappene.
http://www.foma-es.com/nyheter/nyheter.htm
--
SEE YA !!!
Trygve Lillefosse
AKA - Malawi, The Fisher King
Trygve Lillefosse
Det er jo også et spørsmål om komfort. Badet er det eneste rommet jeg
vil at skal være litt varmt hele året, og da spesielt gulvet.
Per W.
"Trygve Lillefosse" <try...@lillefosse.NOSPAM.org> skrev i melding
news:nqfub3dt9ebcke39n...@4ax.com...
Og da legger man begge deler slik at man om sommeren bruker strøm.
/Per W.
Lars Ottesen
>
> Og da legger man begge deler slik at man om sommeren bruker strøm.
>
> /Per W.
>
Men er det ikke vanlig at varmepumpa går om sommeren også for å produsere
varmtvann? Og hvis den gjør det kan den vel også levere varme til
badegulvet?
Hilsen Lars (på tynn is)
Jens Kr. Kirkebø
<larsottesen*fjernes*@senswave.comINVALID> wrote:
>Men er det ikke vanlig at varmepumpa går om sommeren også for å produsere
>varmtvann? Og hvis den gjør det kan den vel også levere varme til
>badegulvet?
Helst ikke. Man må stenge de andre kretsene så det ikke blir varmt
der. Det som skjer da er at vannvolumet i omløp blir så lite at
varmepumpen vil starte og stoppe i ett sett. Dette sliter på
kompressoren.
Det går an å løse det med en ekstra, isolert akkumulatortank, enten
for hele systemet eller i serie med kretsen til badet. Men det
kompliserer og fordyrer systemet samt øker tregheten på vinteren.
Vegard
"MorteN" <mort1fje...@online.no> skrev i melding
news:-s2dnXm_sPI...@telenor.com...
> Jeg skal rehabilitere, og i den sammenheng vurderer jeg å installere
> balansert ventilasjon med varmeveksler. Er det noen som har noen erfaring
> med det?
> Er det noe å satse på, eller bare tull?
Jeg har rehabilitert og satt inn balansert ventilasjon.
Erfaringer:
Ventilasjonsanlegg gir deg først og fremst komfort. Man kan ha stor
luftutskiftning uten at strømregningen blir skyhøy. Men du kan ikke regne
med å spare noe. Det billigste er å lufte minst mulig.
Selv er jeg imponert over luftkvaliteten etter installering. Slutt på
"soveromslukt" om morgenen. Stor forbedring.
Filtrene tar mye pollen. Konemor som er skikkelig allergisk har langt bedre
dager at ventilasjonsanlegget ble satt i drift.
Til-luften blir noe for varm på de varmeste dagene. Årsak:
Ventilasjonsrørene føres fram over kaldt loft. Navnet til trodd, loftet blir
uhorvelig varmt på skikkelige sommerdager. Kan tenke meg at det blir godt og
vel 60 grader der oppe. Da er ikke 5cm isolasjon tilstrekkelig til å hindre
at til-luften blir varmet opp før den kommer inn i rommet.
På de kaldeste vinterdagene er varmeelementet koplet inn relativt store
deler av tida. Samme årsak som over, bortsett fra at loftet nå er kaldt.
- Vegard
Martin Gundersen
> Til-luften blir noe for varm på de varmeste dagene. Årsak:
> Ventilasjonsrørene føres fram over kaldt loft. Navnet til trodd, loftet blir
> uhorvelig varmt på skikkelige sommerdager. Kan tenke meg at det blir godt og
> vel 60 grader der oppe. Da er ikke 5cm isolasjon tilstrekkelig til å hindre
> at til-luften blir varmet opp før den kommer inn i rommet.
Dæven! DET har jeg ikke tenkt på. Det forklarer hvorfor det er så
mye varmere oppe hos oss. Løsning? Skru ned/av til-lufta, og øke ut-
lufta oppe?
Martin
Per W.
"Lars Ottesen" <larsottesen*fjernes*@senswave.comINVALID> skrev i melding
news:tdGdneWzKp6...@telenor.com...
>
>>
>> Og da legger man begge deler slik at man om sommeren bruker strøm.
>>
>> /Per W.
>>
>
> Men er det ikke vanlig at varmepumpa går om sommeren også for å produsere
> varmtvann? Og hvis den gjør det kan den vel også levere varme til
> badegulvet?
Joa, men mye bortkastet varme og slitasje på pumpen.
/Per W.
Vegard
Det vil sikkert bedre situasjonen noe for deg. Jeg har bare én etg. og må
lære meg å leve med varmen.