Varmeverdi for tørr ved
einar...@hotmail.com
rett nok brenner villig, men at det er mindre varmeverdi i den enn ved
som ikke har tørket så lenge.
Dette høres logisk ut dersom det som brenner, og gir varmeeffekt, er
stoffer som forsvinner ved tørking. Jeg har hørt historier om at det
skal gjelde en del tropiske treslag, der størsteparten av brennverdien
ligger i eteriske oljer i treet, og tørking av treet får disse oljene
til å fordampe.
Er noe sånt tilfelle også for norsk fjellbjørk? Eller kommer
varmeverdien fra egenskaper ved treet som ikke fordamper (eller på
annen måte forsvinner) ved lagring, slik at ved som har tørket noen
år har (minst) like stor varmeverdi som tilsvarende mengde treverk med
kortere tørking?
Jo Stein
news:<1167607892.7...@h40g2000cwb.googlegroups.com>...
Har ikke noen tro på den teorien. Jeg søkte litt i Google og fant en
fylkesskogmeister som mener at veden bør være mest mulig tørr:
http://www.bondevennen.no/arkiv/fagartiklar/2003/fagsak3903.htm
"Ved med ei fukt over 25 % er for fuktig til å fyre med, så ikkje la
deg lure av dei som reklamerer med 70 % tørr ved. Fuktinnhaldet i
veden blir rekna i prosent av totalvekta. Det skal ikkje frese i
peisen under fyring."
"Berekning av brennverdi
Effektiv brennverdi for alle treslag ved null prosent fukt er tilnærma
lik 5,32 kWh/kg ved. Effektiv brennverdi ved 20 % fukt kan reknast ut
etter formelen: 5,32 - 6,02 l 20/100 (kWh/kg) = 4,1 kWh/kg ved."
Selv fyrer jeg med ved som har langt mer enn 25 % fuktighet.
Den freser ikke; den spraker (smeller) fordi vannet går over til damp
som sprenger veden. Våt ved har lavere brennverdi, men den brenner
mer langsomt og det blir da lettere å styre forbrenningen.
--
jo
Varmepumpetesten
<http://home.no/howler/>
Arne Midtbø
> Selv fyrer jeg med ved som har langt mer enn 25 % fuktighet.
> Den freser ikke; den spraker (smeller) fordi vannet går over til damp
> som sprenger veden. Våt ved har lavere brennverdi, men den brenner
> mer langsomt og det blir da lettere å styre forbrenningen.
Dét høres lite smart ut fordi mye av energien i veden vil da gå med til
å få vannet til å fordampe. Men du har kanskje så lett tilgang til
billig/gratis ved at det ikke spiller noen rolle?
En annen ting; er det ikke slik at dersom man fyrer med rå ved så vil
det øke sotavsetningen i pipa og derved kunne forårsake pipebrann?
--
Arne Midtbø
http://www.midtboe.net Blogg: http://www.arnemidtbo.blogs.no
Spilleliste: http://www.last.fm/user/arneparne/
«Ingen kan gjøre alt - alle kan gjøre noe»
No animals were harmed in the writing and/or production of this document.
-Except those that were eaten.
Jo Stein
<arnem...@hotmail.com> wrote in
news:<4vsbftF...@mid.individual.net>...
>En annen ting; er det ikke slik at dersom man fyrer med rå ved så vil
>det øke sotavsetningen i pipa og derved kunne forårsake pipebrann?
Pipebrann er ikke noe problem når man har hus med solid pipe laget
av murstein. Hvis her så skulle dukke opp en eller annen forståsegpåer
som mener noe annet, kan du tryggt ignorere han. Mest sannsynlig er
det da en kommunalt ansatt feier som ønsker å fortelle at han gjør en
nyttig jobb.
--
jo
If you can't annoy somebody, there is little point in writing
--Kingsley Amis
"Ivar S. Ertesvåg"
> En kjenning mente at bjørkeved som har ligget og tørket i noen år
> rett nok brenner villig, men at det er mindre varmeverdi i den enn ved
> som ikke har tørket så lenge.
"nokre år" gjer liten skilnad frå "eit år" så lenge veden får ligge
tørt. Den viktigaste faktoren er fuktinnhaldet - som er over 60% i
ferskt trevirke. Etter eitt år med god tørk kan det vere nede på 3-5%.
>
> Dette høres logisk ut dersom det som brenner, og gir varmeeffekt, er
> stoffer som forsvinner ved tørking. Jeg har hørt historier om at det
> skal gjelde en del tropiske treslag, der størsteparten av brennverdien
> ligger i eteriske oljer i treet, og tørking av treet får disse oljene
> til å fordampe.
Det finst neppe særleg mange treslag der dette har noko meir enn
teoretisk interesse. Varmeverdien varierer meir med vokstervilkåra der
trea veks enn med kor mykje eteriske oljar som har fordampa.
Eit av dei få treslaga som inneheld olje er eukalyptus (som inneheld
eukalyptol http://en.wikipedia.org/wiki/Eucalyptus_oil ), men denne
oljen er langt tyngre å fordampe enn vatn.
>
> Er noe sånt tilfelle også for norsk fjellbjørk? Eller kommer
> varmeverdien fra egenskaper ved treet som ikke fordamper (eller på
> annen måte forsvinner) ved lagring, slik at ved som har tørket noen
> år har (minst) like stor varmeverdi som tilsvarende mengde treverk med
> kortere tørking?
Like stor eller større. Kjenningen din kan ta det heilt med ro.
Per W.
> Jo Stein wrote:
>
>> Selv fyrer jeg med ved som har langt mer enn 25 % fuktighet.
>> Den freser ikke; den spraker (smeller) fordi vannet går over til damp
>> som sprenger veden. Våt ved har lavere brennverdi, men den brenner
>> mer langsomt og det blir da lettere å styre forbrenningen.
>
> Dét høres lite smart ut fordi mye av energien i veden vil da gå med
> til å få vannet til å fordampe. Men du har kanskje så lett tilgang til
> billig/gratis ved at det ikke spiller noen rolle?
>
> En annen ting; er det ikke slik at dersom man fyrer med rå ved så vil
> det øke sotavsetningen i pipa og derved kunne forårsake pipebrann?
Nei, tydligvis ikke. I fjor vinter fyrte vi veldig mye med fuktig ved (måtte
ha skikkelig fyr med plank før vi kunne legge den inn fordi den var for
fuktig til å fyre opp med), feieren trengte ikke å feie fordi pipen var ren
og fin, så dette er nok som mye annet bare oppspinn. Men nå bruker vi også
ved hver høst en slik kubbe som skal rense pipa, men dette var da før vi
fyrte med fuktig ved og før feieren kom.
/Per W.
Tore Wik
> Nei, tydligvis ikke. I fjor vinter fyrte vi veldig mye med fuktig ved
> (måtte ha skikkelig fyr med plank før vi kunne legge den inn fordi
> den var for fuktig til å fyre opp med), feieren trengte ikke å feie
> fordi pipen var ren og fin, så dette er nok som mye annet bare
> oppspinn. Men nå bruker vi også ved hver høst en slik kubbe som skal
> rense pipa, men dette var da før vi fyrte med fuktig ved og før
> feieren kom.
Du trenger ikke bruke den kubben om den planken du fyrer opp med har en og
annen galvanisert spiker. Sink renser pipa like godt som noe annet.
--
mvh
Tore Wik
Tore Wik
> Det finst neppe særleg mange treslag der dette har noko meir enn
> teoretisk interesse. Varmeverdien varierer meir med vokstervilkåra der
> trea veks enn med kor mykje eteriske oljar som har fordampa.
> Eit av dei få treslaga som inneheld olje er eukalyptus (som inneheld
> eukalyptol http://en.wikipedia.org/wiki/Eucalyptus_oil ), men denne
> oljen er langt tyngre å fordampe enn vatn.
Merker vesentlig forskjell på tyri som har ligget lenge i garasjen (kløvet i
små biter ment for opptenning i peis). Til å begynne med var det bare å
sette en fyrstikk borti treverket, og det tok fyr. Nå må det sterkere lut
til. Kan ikke skjønne annet enn at det skyldes fordamping av olje/tjære.
--
mvh
Tore Wik
Per W.
Kjekt å vite, for det går en del plank med spiker ja.
/Per W.
"Ivar S. Ertesvåg"
Tenningsevne er noko anna enn varmeverdi. Om dei aller mest flyktige
delane har fordampa, vil det likevel vere små mengder og gjere lite til
eller frå for varmeverdien, sjølv om du merkar det på tenningsevna.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>>En annen ting; er det ikke slik at dersom man fyrer med rå ved så vil
>>det øke sotavsetningen i pipa og derved kunne forårsake pipebrann?
>Pipebrann er ikke noe problem når man har hus med solid pipe laget
>av murstein.
Det er sant, hvis du mener nye elementpiper med isolert innsats. Finnes
det den minste sprekk i en gammeldags uisolert murt pipe vil flammene
ved pipebrann stå ut av den som fra en blåselampe. Feieluker kan også
uansett pipetype bli rødglødende, med de muligheter for brann som det
gir. Ellers gir pipebrann en fæl og ulende lyd som ikke er noen hyggelig
opplevelse.
<http://www.sesam.no/search/?q=pipebrann&lan=no&ss=sa&ssr=sa>
--
Jo Stein
<ivar.s....@ntnu.no> wrote in
news:<enb56v$4nh$1...@orkan.itea.ntnu.no>...
>> Merker vesentlig forskjell på tyri som har ligget lenge i garasjen (kløvet i
>> små biter ment for opptenning i peis). Til å begynne med var det bare å
>> sette en fyrstikk borti treverket, og det tok fyr. Nå må det sterkere lut
>> til. Kan ikke skjønne annet enn at det skyldes fordamping av olje/tjære.
>
>Tenningsevne er noko anna enn varmeverdi. Om dei aller mest flyktige
>delane har fordampa, vil det likevel vere små mengder og gjere lite til
>eller frå for varmeverdien, sjølv om du merkar det på tenningsevna.
Jeg vokste opp i et hjem hvor vi ikke hadde strøm, og fyringsteknikk
ble da lært ved prøving og feiling flere ganger hver dag. Kveikje var
ferskvare som min mor laget med en mer eller mindre skarp øks rett før
de skulle brukes.
Om der er forskjell mellom ferske og gamle tyrifliser er trolig
forskjellen lå liten at det er vanskelig å se eller å måle den;
atomer og molekyler er jo så utrolig små. Trolig blir det ytterste
laget av molekyler oksidert slik at en gammel tyriflis får dårligere
tenningevne.
Jo Stein
news:<m4aip2t3ngp6qargl...@4ax.com>...
>>Pipebrann er ikke noe problem når man har hus med solid pipe laget
>>av murstein.
>
>Det er sant, hvis du mener nye elementpiper med isolert innsats. Finnes
>det den minste sprekk i en gammeldags uisolert murt pipe vil flammene
>ved pipebrann stå ut av den som fra en blåselampe. Feieluker kan også
>uansett pipetype bli rødglødende, med de muligheter for brann som det
>gir. Ellers gir pipebrann en fæl og ulende lyd som ikke er noen hyggelig
>opplevelse.
>
><http://www.sesam.no/search/?q=pipebrann&lan=no&ss=sa&ssr=sa>
Din kilde gir et litt falskt bilde av saken. Skal man finne sannheten
må man gå mer vitenskaplig til verks:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/5355377.html
"I 2004 var det 2 700 pipebrannar i Norge. 70 av desse utvikla seg
til å bli store husbrannar."
Man må prioritere når man velger hvilken fare man vil bry seg om. Alle
som er fyllesjuke i dag bør merke seg at alkoholisme er en av de
større farer som vi mennesker lever med. Nå er der færre alkoholister
enn røykere, så derfor er det størst grunn til å advare mot røyking.
--
jo
"When you measure what you are speaking about and express
it in numbers, you know something about it, but when you
cannot express it in numbers your knowledge about is of
a meagre and unsatisfactory kind."
--William Thomson (Lord Kelvin).
Ogee
> einar...@hotmail.com:
>> En kjenning mente at bjørkeved som har ligget og tørket i noen år
>> rett nok brenner villig, men at det er mindre varmeverdi i den enn ved
>> som ikke har tørket så lenge.
>
> "nokre år" gjer liten skilnad frå "eit år" så lenge veden får ligge
> tørt. Den viktigaste faktoren er fuktinnhaldet - som er over 60% i
> ferskt trevirke. Etter eitt år med god tørk kan det vere nede på 3-5%.
>
Lite sannsynlig, da må den ligge lagret et sted med _veldig_ lav
luftfuktighet...
"Ivar S. Ertesvåg"
forklare...?
Ogee
Det er noe som heter likevektsfukt, dvs. at fuktinnholdet i treverket
tilpasser seg fuktinnholdet i luften.
Ved 50% relativ luftfuktighet vil fuktinnholdet i treverk ligge på
ca. 10% når det har ligget lenge nok, men det vil aldri bli lavere.
Se avsnitt 2.3 her:
http://www.tpf-info.org/pdf/TPF%20nr.%207.pdf
Jeg siterer:
"For et materiale som lagres i omgivelser
med konstant temperatur og relativ fuktighet, oppstår
det etter hvert en likevekt hvor materialets fuktinnhold
kalles likevektsfukten."
"Ivar S. Ertesvåg"
> Ivar S. Ertesvåg wrote:
>
>>Ogee:
>>
>>>Ivar S. Ertesvåg wrote:
>>>
>>>
>>>>einar...@hotmail.com:
>>>>
>>>>
>>>>>En kjenning mente at bjørkeved som har ligget og tørket i noen år
>>>>>rett nok brenner villig, men at det er mindre varmeverdi i den enn ved
>>>>>som ikke har tørket så lenge.
>>>>
>>>>"nokre år" gjer liten skilnad frå "eit år" så lenge veden får ligge
>>>>tørt. Den viktigaste faktoren er fuktinnhaldet - som er over 60% i
>>>>ferskt trevirke. Etter eitt år med god tørk kan det vere nede på 3-5%.
>>>>
>>>
>>>
>>>Lite sannsynlig, da må den ligge lagret et sted med _veldig_ lav
>>>luftfuktighet...
>>
>>forklare...?
>
>
> Det er noe som heter likevektsfukt, dvs. at fuktinnholdet i treverket
> tilpasser seg fuktinnholdet i luften.
> Ved 50% relativ luftfuktighet vil fuktinnholdet i treverk ligge på
> ca. 10% når det har ligget lenge nok, men det vil aldri bli lavere.
- og dette las du av frå kurva i Fig. 2.4 lenkja du gjev (nedanfor) ...
Det er mange faktorar som verkar inn. Ein av dei er porøsiteten i
materialet. Dess større porøsitet dess meir vatn (ved same RF i lufta).
Kurva er eit døme. Ho gjeld sannsynlegvis det vanlegaste byggematerialet
- gran - som er monaleg meir porøst enn fjellbjørk.
Kurva gjeld også for 15 C. Ved 5 C er det halvparten så mykje vassdamp i
lufta som ved 15 C (same RF); ved -15 er det ein tidel. (Jf. tabell 2.1
i lenkja di.) Det er absolutt fukt som er viktig, relativ fukt (RF) er
underordna.
>
> Se avsnitt 2.3 her:
> http://www.tpf-info.org/pdf/TPF%20nr.%207.pdf
>
> Jeg siterer:
> "For et materiale som lagres i omgivelser
> med konstant temperatur og relativ fuktighet, oppstår
> det etter hvert en likevekt hvor materialets fuktinnhold
> kalles likevektsfukten."
... ja - men for ved som er lagra i friluft, vil du ikkje ha konstant
temperatur.
Ogee
Nettopp, derfor kan man ikke si hvilket fuktinnhold veden vil ha etter
et års lagring...
"Ivar S. Ertesvåg"
Då er du altså likevel med på at det "kan vere nede på 3-5%" ?
NS 4414 seier maks 20% fukt for brenselved. Det kan ein oppnå i
sommarklima med granved. Bjørk er 40-50% tettare, og vintertørking gjve
tørrare ved.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>Path: nn1-read.tele2.net!nn1.tele2.net!newsfeed1.swip.net!swipnet!newsfeed1.funet.fi!newsfeeds.funet.fi!uio.no!ntnu.no!not-for-mail
>From: "Ivar S. Ertesvåg"
> <ivar.s....@ntnu.no>
>Newsgroups: no.fritid.bolig
>Subject: Re: Varmeverdi for tørr ved
>Date: Tue, 02 Jan 2007 21:43:31 +0100
>Organization: N
>Lines: 76
>Message-ID: <eneg5g$1gu$1...@orkan.itea.ntnu.no>
>References: <1167607892.7...@h40g2000cwb.googlegroups.com> <enav9e$1ef$1...@orkan.itea.ntnu.no> <VZ-dnUIvw47...@giganews.com> <enbvqj$jl3$1...@orkan.itea.ntnu.no> <KYCdnamd9MhrmgfY...@giganews.com> <ene0r8$ohp$1...@orkan.itea.ntnu.no> <i9SdnX1CAJz...@giganews.com>
>Reply-To: ivar.s....@ntnu.no
>NNTP-Posting-Host: vpn-22116.vpn-a.ntnu.no
>Mime-Version: 1.0
>Content-Type: text/plain; charset=ISO-8859-1; format=flowed
>Content-Transfer-Encoding: 8bit
>X-Trace: orkan.itea.ntnu.no 1167770608 1566 129.241.221.16 (2 Jan 2007 20:43:28 GMT)
>X-Complaints-To: use...@itea.ntnu.no
>NNTP-Posting-Date: Tue, 2 Jan 2007 20:43:28 +0000 (UTC)
>User-Agent: Mozilla/5.0 (Windows; U; Windows NT 5.1; en-US; rv:1.7.2) Gecko/20040804 Netscape/7.2 (ax)
>X-Accept-Language: en-us, en
>In-Reply-To: <i9SdnX1CAJz...@giganews.com>
>Xref: nn1-read.tele2.net no.fritid.bolig:5568
Kunne De vennligst sitere litt mer av sitering av sitering av sitering
av sitering av sitering av sitering av sitering? Jeg forsto ikke helt
sammenhengen.
--
"Ivar S. Ertesvåg"
Det var ikkje sikta mot dei åndeleg dovne.
name
>>>
>>>> Se avsnitt 2.3 her:
>>>> http://www.tpf-info.org/pdf/TPF%20nr.%207.pdf
>>>>
>>>> Jeg siterer:
>>>> "For et materiale som lagres i omgivelser
>>>> med konstant temperatur og relativ fuktighet, oppstår
>>>> det etter hvert en likevekt hvor materialets fuktinnhold
>>>> kalles likevektsfukten."
>>>
>>> ... ja - men for ved som er lagra i friluft, vil du ikkje ha konstant
>>> temperatur.
>>
>>
>> Nettopp, derfor kan man ikke si hvilket fuktinnhold veden vil ha etter
>> et års lagring...
>>
>
> Då er du altså likevel med på at det "kan vere nede på 3-5%" ?
>
> NS 4414 seier maks 20% fukt for brenselved. Det kan ein oppnå i
> sommarklima med granved. Bjørk er 40-50% tettare, og vintertørking gjve
> tørrare ved.
>
Vintertørking gir høyere fuktinnhold i veden, da RF er generelt høyere
om vinteren...
"Ivar S. Ertesvåg"
Det er ikkje relativ fukt i lufta som er interessant, men det absolutte
innhaldet av vassdamp (partialtrykk, molfraksjon, absolutt fukt) - og
det er lågare om vinteren enn om sommaren.
name
Ikke hvis man skal stole på følgende publikasjoner:
"Trehus", av Byggforsk
"Understanding Wood", av R. Bruce Hoadley
http://www.woodweb.com/knowledge_base_images/zp/fplrn268.pdf
"Ivar S. Ertesvåg"
Utan at eg har sjekka referansane bak: teorien (og dermed verdiane)
i den siste lenkja ser ut til å vere laga for eit avstengt volum (lukka
system) - det er iallfall då dei gjev meining.
Tørkar du ved i avstengde rom?
Sverre Stølen
I artikkelen er det _likevektsfuktigheten_ som omtales. Tørkehastighet
blir noe annet, men sammenheng er det selvsagt. Som tabell 1 viser,
avhenger likevektsfuktigheten vesentlig av relativ fuktighet i luften,
men øker litt med synkende temperatur. Altså det motsatte av om det var
absolutt luftfuktighet som skulle bestemme. Intuitivt ville jeg ha vært
enig med Ivar, men det er åpenbart feil. Det er kanskje noe biokjemi og
slikt ute og går her?
--
Sverre
"Ivar S. Ertesvåg"
Det eg påpeika var at det er skilnad på turking i lukka rom og turking i
ein open turkeprosess der turkelufta stadig vert fornya (som er tilfelle
når veden turkar i friluft).
I det første tilfellet aukar luftfukta når veden turkar - opp til ei
viss grense der det er balanse mellom ved og luft). I det andre
tilfellet har turkelufta konstant luftfukt, og veden vert turrare enn i
det første tilfellet. I det første tilfellet er det differansen mellom
partialtrykk for vassdampen i starten og metningstrykket som er
interessant, og denne differansen aukar med temperaturen (for ein og
same RF). I det andre tilfellet er det det absolutte partialtrykket som
er interessant - og det minkar med fallande temperatur for ein og same
relative fukt.
Tabellen i lenkja det vart vist til kan stemme med det første tilfellet
- og det kan svare til eit turkekammer i eit laboratorium. Men som sagt
- eg har ikkje sjekka dei referansane for modellen som er nytta.
Brenneved ved vanlegvis turka i uteluft som strøymer forbi - altså det
andre tilfellet.
At vi ikkje skal stole heilt på alt som er skrive, t.d. i lenkja til
Simpson på woodweb, er klart når ein sjekkar formlane for metningstrykk
som han gjev. Begge (både C/Pa og F/mmHg) gjev heilt galne verdiar.
Sverre Stølen
Nå roter du det til ...
Utgangspunktet var: "Vintertørking gir høyere fuktinnhold i veden, da RF
er generelt høyere om vinteren..."
Alle vet at veden tørker fortere når tørr luft strømmer forbi, eller mer
eksakt, fuktigheten i veden går raskere mot den verdien som relativ
fuktighet - og til en mindre grad temperatur - i lufta tilsier. Denne
verdien, likevektsfuktigheten, avhenger altså vesentlig av relativ
luftfuktighet, det var __poenget__.
Siste bidrag fra meg om saken.
--
Sverre
"Ivar S. Ertesvåg"
novel....
> Utgangspunktet var: "Vintertørking gir høyere fuktinnhold i veden, da RF
> er generelt høyere om vinteren..."
> Alle vet at veden tørker fortere når tørr luft strømmer forbi, eller mer
> eksakt, fuktigheten i veden går raskere mot den verdien som relativ
> fuktighet - og til en mindre grad temperatur - i lufta tilsier.
Kald luft ved ein viss RF er tørrare enn varmare luft ved same RF.
Tørrare luft gjev større differanse mellom fukt i ved og fukt i luft....
Har du ei forklaring på at det ikkje skulle gje meir turking?
Denne
> verdien, likevektsfuktigheten, avhenger altså vesentlig av relativ
> luftfuktighet, det var __poenget__.
det var ein påstand - ikkje eit poeng.
> Siste bidrag fra meg om saken.
vi får sjå....
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>>> Sverre Stølen wrote:
>>>
>>>> Ivar S. Ertesvåg wrote:
>>>>
>>>>> name wrote:
>>>>>
>>>>>> Ivar S. Ertesvåg skreiv:
>>>>>>
>>>>>>> name wrote:
>>>>>>>
>>>>>>>> Ivar S. Ertesvåg skreiv:
>>>>>>>>
>>>>>>>>>>>
>>>>>>>>>>>> Se avsnitt 2.3 her:
>>>>>>>>>>>> http://www.tpf-info.org/pdf/TPF%20nr.%207.pdf
>>>>>>>>>>>>
>>>>>>>>>>>> Jeg siterer:
>>>>>>>>>>>> "For et materiale som lagres i omgivelser
>>>>>>>>>>>> med konstant temperatur og relativ fuktighet, oppstår
>>>>>>>>>>>> det etter hvert en likevekt hvor materialets fuktinnhold
>>>>>>>>>>>> kalles likevektsfukten."
>>>>>>>>>>>
>>>>>>>>>>>
>>>>>>>>>>>
>>>>>>>>>>>
>>>>>>>>>>>
Trener du til NM i unødvendig volumsitering?
--
"Of all the things I've lost, I miss my mind the most." - Ozzy Osbourne.
"Ivar S. Ertesvåg"
einaste som bryr seg)
name
Hm, tittelen på dokumentet sier "Outdoor Locations", så det er i
tilfellet et veldig stort rom...
Om rommet er lukket eller ikke skulle ikkke ha noen særlig
betydning så lenge RF er konstant. Luftsirkulasjonen har selvsagt
påvirkning på tørkehastigheten.
Hvis du fremdeles er kranglevillig så kan du jo utføre praktiske
målinger på treverk som har stått utendørs i årevis beskytttet fra
nedbør. Tviler sterkt på at du får målinger under 10% fuktinnhold.
Jeg har målt 13-14% på vinterstid.