Isolering av stuegulv mot kald kjeller
Rolf Tore Randeberg
Hos oss er det gulvkaldt på stua om vinteren. Huset er fra 1953, så
jeg trodde ikke det var isolert. Ved å løsne et av bordene i taket i
(den kalde) kjelleren ser jeg at det likevel ligger glassvatt i
bjelkelaget. Jeg vet ikke hvor mye glassvatt det er der.
Er det grunn til å tro at dette ikke er tilstrekkelig, og at ved å
legge ny isolasjon vil alt bli bra? Eller kan dårlig tetting under
ytterkledningen være en vel så viktig faktor (slik at jeg risikerer å
gjøre masse arbeid til liten nytte :-/) ?
Jeg antar at det skal legges dampsperre når man legger ny isolasjon
mot kald kjeller? Jeg går også ut i fra at den skal ligge på den
"varme" siden (mot stue)?
Men hva skjer om jeg en gang i fremtiden innreder kjelleren til
(varme) oppholdsrom? Vil da en slik dampsperre skape problemer?
En annen ting er hvordan en evt. dampsperre skal monteres. Isoleringen
må (bør) gjøres nedenfra. Hvordan får man da gjort damsperren _tett_
når den må legges mellom bjelkene (og ikke på oversiden)?
P.S.: Finnes det forresten noen lure måter å fjerne gammel glassvatt
uten å bli begravd i jævelskapen?
P.s.2: Er det noen store fordeler med å gjøre isoleringsjobben ovenfra
som gjør at jeg bør vurdere å sende resten av familen på ferie, rive
opp gammelt gulv og legge ny parkett (som for så vidt trengs), etter å
ha isolert?
--
ROLF TORE RANDEBERG.
Jan-Arild Løkstad
> Hos oss er det gulvkaldt på stua om vinteren.
Dessverre et nokså vanlig "fenomen", spesielt på eldre hus. Det som
er viktig for å unngå kalde golv er å forhindre kald luft i å få
trenge inn utenfra langs bjelkelagets kanter, og den vanligste
synderen her er dårlig eller manglende vindsperre. Tilsvarende
viktig er det også å forsikre seg om at absolutt hele bjelkelaget er
fylt med isolasjon (i hvert fall langs alle yttervegger) da hulrom
her bare vil forverre situasjonen ytterligere.
> Jeg antar at det skal legges dampsperre når man legger ny isolasjon
> mot kald kjeller? Jeg går også ut i fra at den skal ligge på den
> "varme" siden (mot stue)?
I prinsippet skal bjelkelag av tre _kun_ være lufttette og
plastfolie skal derfor _aldri_ brukes. Unntaket er loftsbjelkelag
mot helt eller delvis kaldt loft hvor dampsperre skal benyttes på
undersiden. Lufttetthet kan oppnås ved å bruke forhudningspapp, men
alternativt kan pappen sløyfes dersom man bruker plater med tette
skjøter. Under parkett beregnet på legging som frittbærende golv
direkte på bjelkelag bør det være papp.
> P.S.: Finnes det forresten noen lure måter å fjerne gammel glassvatt
> uten å bli begravd i jævelskapen?
Nei.
> P.s.2: Er det noen store fordeler med å gjøre isoleringsjobben
> ovenfra som gjør at jeg bør vurdere å sende resten av familen på
> ferie, rive opp gammelt gulv og legge ny parkett (som for så vidt
> trengs), etter å ha isolert?
Fordelen med å gjøre det ovenfra er nettopp det: å gjøre det
ovenfra. Dersom du likevel planlegger å rive opp det gamle golvet,
samtidig som du ønsker å beholde himlingen i etasjen under, er det
naturligvis et alternativ du bør vurdere.
--
Jan-Arild
kar
kombinert med musehull fra sidene blir det trekk og kalde gulv.
det er utrolig hva man kan finne av musehull utenfra og inn i et
bjelkelag.
jeg har revet gulvet (og taket) i halve huset mitt for å rette
skjevheter (7 cm i stua)
og fant samtidig årsaken til trekk\høye strømregninger.
hadde forøvrig takstmann på befaring før kjøpet for å unngå feil og
mangler.
og kjøpte hus med feil og mangler taksert til flere hundre tusen!
huset er fra 1974.
mvh
kar
"Rolf Tore Randeberg" <rolt...@hotmail.com> skrev i melding
news:uk7m4l...@hotmail.com...
Johnny Wetteland
"Jan-Arild Løkstad" wrote:
> Fordelen med å gjøre det ovenfra er nettopp det: å gjøre det
> ovenfra. Dersom du likevel planlegger å rive opp det gamle golvet,
> samtidig som du ønsker å beholde himlingen i etasjen under, er det
> naturligvis et alternativ du bør vurdere.
Ofte vil noen av veggene stå på sponplatene *mellom* bjelkene.
Dermed får du ikke revet opp inntil/under veggene.
Du vil også få problem når du skal legge nytt. Tror ikke
platetykkelsen er den samme som før.
Hvis du ikke har noe spesielt tak i nedre etasje er det best å åpne
nedsiden.
slik:
||
||
||
||
|| vegg
||
||
||
||
------------------ sponplategulv
|| ||
|| || gulvbjelker
|| ||
Jan-Arild Løkstad
> Ofte vil noen av veggene stå på sponplatene *mellom* bjelkene.
> Dermed får du ikke revet opp inntil/under veggene.
For yttervegger er dette riktig ved plattformkonstruksjon.
Innvendige lettvegger settes i de aller fleste tilfeller uansett opp
etter at gulvet er lagt. Plattform betviler jeg sterkt det er snakk
om i dette tilfellet, bl.a fordi det på den tiden dette huset ble
bygget var nokså vanlig med enkeltsvillkonstruksjon hvilket betyr at
stenderne i bindingsverket ble ført helt ned til grunnmurssvillen på
siden av gulvbjelkene. Ulempene med et slikt konstruksjonsprinsipp
er mange, og er derfor i dag forlatt til fordel for dobbeltsvill,
eller plattform (som i og for seg er samme sak, bortsett fra at
undergulvet legges før veggene reises).
Innvendige lettvegger som går parallelt med bjelkelaget (som du
formodentlig sikter til over) kan i enkelte tilfeller være et lite,
men definitivt ikke uløselig problem. Dette har blitt gjort utallige
ganger og jeg ser ikke helt problemet her. En håndsirkelsag (f.eks
Festo ATF 55EB) gjør det mulig å sage opp det gamle gulvet så godt
som helt inntil vegger, og det resterende fjernes enkelt med et
dertil egnet redskap. Det som evt. måtte være igjen under har ingen
som helst praktisk betydning da det er så godt som umulig å legge et
nytt gjennomgående gulv _under_ en allerede eksisterende vegg.
[...]
> Hvis du ikke har noe spesielt tak i nedre etasje er det best å åpne
> nedsiden.
Har man enkel tilgang til bjelkelaget fra undersiden er det som
oftest å foretrekke. Dette er ting som må vurderes i hvert enkelt
tilfelle, men jeg er i utgangspunktet helt enig.
--
Jan-Arild
Rolf Tore Randeberg
Takker for alle svar!
Tror nok jeg ender opp med å arbeide nedenfra. Imidlertid dukker det
da opp et nytt problem:
Under stua er det to rom i kjelleren, og takbordene går oppå
(betong-)skilleveggen mellom disse rommene. Det er ingen synlig
klaring. Jeg antar at denne veggen ikke er bærende, men hvordan kan
jeg _vite_ det? Se skisse av kjelleren under. Takbordene går slik som
antydet. "I" markerer det jeg antar er en bærende skillevegg,
"+++++++++++" markerer skilleveggen som takbordene ligger oppå.
<--------- 7 --------->
+----------+----------+ ^
|||||||||||I | |
|||||||||||I | |
|||||||||||I | |
|||||||||||I | |
+++++++++++I | 6.5
|||||||||||I | |
|||||||||||I | |
|||||||||||I | |
|||||||||||I | |
+----------+----------+ v
(Beklager hvis spørsmålet er dumt, men jeg aner ikke hvor fast
takbordene sitter, og har liten lyst til å fjerne dem hvis
konstruksjonen over hviler på dem...)
--
ROLF TORE RANDEBERG.
Jan-Arild Løkstad
> Tror nok jeg ender opp med å arbeide nedenfra. Imidlertid dukker det
> da opp et nytt problem:
Du skal ikke være lei deg for det. All erfaring tilsier at det
dukker opp enda flere etter hvert som arbeidet skrider frem :-p
> Under stua er det to rom i kjelleren, og takbordene går oppå
> (betong-)skilleveggen mellom disse rommene. Det er ingen synlig
> klaring. Jeg antar at denne veggen ikke er bærende, men hvordan kan
> jeg _vite_ det? Se skisse av kjelleren under. Takbordene går slik
> som antydet. "I" markerer det jeg antar er en bærende skillevegg,
> "+++++++++++" markerer skilleveggen som takbordene ligger oppå.
Med alle mulige forbehold om at jeg ikke misforstår den eminente
tegningen din, så er det du sier her helt riktig.
En bærevegg er kort fortalt en ytter- eller innervegg som
understøtter overliggende bjelkelag og/eller takkonstruksjon. I
dette ligger det (naturlig nok) at elementene veggen er ment å bære
må ligge på tvers av denne. Veggen "+++++++++++" på tegningen, går,
etter det jeg kan skjønne, parallelt med gulvbjelkene og har derfor
ingen bærende funksjon. Den kan fjernes helt om du ønsker det. "I"
derimot, er som du sier bærende og bør ikke tukles med uten videre.
[...}
> (Beklager hvis spørsmålet er dumt, men jeg aner ikke hvor fast
> takbordene sitter, og har liten lyst til å fjerne dem hvis
> konstruksjonen over hviler på dem...)
Jeg kan vanskelig forestille meg at dette kan bli et problem.
--
Jan-Arild
Tobias Brox
>> Hos oss er det gulvkaldt på stua om vinteren.
> Dessverre et nokså vanlig "fenomen", spesielt på eldre hus. Det som
> er viktig for å unngå kalde golv er å forhindre kald luft i å få
> trenge inn utenfra langs bjelkelagets kanter, og den vanligste
> synderen her er dårlig eller manglende vindsperre.
Jeg har ei vinterisolert hytte som står på påler. På nersiden er det
halvannen meter mellom bakken og hytta, og det blåser fritt her. Jeg
har nå satt i gang å snekre ned ytterveggene i håp om at dette skal
redusere oppvarmingsbehovet.
1) Er det noe vits i dette, egentlig?
2) Når jeg først gjør dette arbeidet, er det da viktig å få "nyveggen"
så tett som mulig, eller holder det med et enkelt lag med panel?
Likeledes, er det viktig at veggen går så tett bakken som mulig, og på
samtlige sider av huset, eller holder det å "ta det værste"?
--
Check our new Mobster game at http://hstudd.cs.uit.no/mobster/
(web game, updates every 4th hour, totally free, no commercials)
Johnny Wetteland
"Jan-Arild Løkstad" wrote:
> [Johnny Wetteland]
> > Ofte vil noen av veggene stå på sponplatene *mellom* bjelkene.
> > Dermed får du ikke revet opp inntil/under veggene.
>
> Innvendige lettvegger som går parallelt med bjelkelaget (som du
> formodentlig sikter til over) kan i enkelte tilfeller være et lite,
> men definitivt ikke uløselig problem.
Det var det jeg tenkte på ja. Som du sier er det ikke umulig,
men det er ekstra arbeid og bryderi.
> Dette har blitt gjort utallige
> ganger og jeg ser ikke helt problemet her. En håndsirkelsag (f.eks
> Festo ATF 55EB) gjør det mulig å sage opp det gamle gulvet så godt
> som helt inntil vegger, og det resterende fjernes enkelt med et
> dertil egnet redskap.
Det er enkelt å sage. Det er jo noe alle kan. Men du må jo også feste
en slik vegg på nytt slik at den ikke henger i løse luften. Det er bedre
å tenke på hva som kan oppstå av alle mulige problemer på forhånd,
enn å få seg en overaskelse underveis.
Jan-Arild Løkstad
> Jeg har ei vinterisolert hytte som står på påler. På nersiden er
> det halvannen meter mellom bakken og hytta, og det blåser fritt her.
> Jeg har nå satt i gang å snekre ned ytterveggene i håp om at dette
> skal redusere oppvarmingsbehovet.
>
> 1) Er det noe vits i dette, egentlig?
Ved åpen fundamentering er det viktig å være klar over at
bjelkelaget er _ekstremt_ utsatt for vind. Problemer med kalde gulv
er uunngåelig dersom isolasjon og vindtetting ikke er optimalt
utført. I teorien er dette mulig å få til; i praksis er det ofte
ikke riktig like enkelt. Avhengig av hvilke løsninger som er valgt
for utførelsen av gulvet, samt hvor omhyggelig arbeidet er utført,
så vil jeg si at, ja, det kan absolutt være verdt bryet.
> 2) Når jeg først gjør dette arbeidet, er det da viktig å få
> "nyveggen" så tett som mulig, eller holder det med et enkelt lag med
> panel?
Vanskelig å si sikkert uten å ha sett 'elendet', men jeg velger å
tro at gulvet er utført i henhold til (noenlunde) gjeldende
standarder og at vanlig slettkant bord montert kant i kant derfor
burde være nok til å gjøre "nyveggen" tilstrekkelig tett.
> Likeledes, er det viktig at veggen går så tett bakken som mulig,
Hvor nær bakken man bør gå har jeg egentlig ikke noe godt svar på,
men å gjøre slike "rom" _for_ tett stiller jeg meg skeptisk til.
> og på samtlige sider av huset, eller holder det å "ta det værste"?
Hadde problemet vært mitt hadde jeg nok valgt det første.
--
Jan-Arild
Oddgeir Kvien
wrote:
> Jan-Arild Løkstad <loek...@online.no> wrote:
> >> Hos oss er det gulvkaldt på stua om vinteren.
>
> > Dessverre et nokså vanlig "fenomen", spesielt på eldre hus. Det som
> > er viktig for å unngå kalde golv er å forhindre kald luft i å få
> > trenge inn utenfra langs bjelkelagets kanter, og den vanligste
> > synderen her er dårlig eller manglende vindsperre.
>
> Jeg har ei vinterisolert hytte som står på påler. På nersiden er det
> halvannen meter mellom bakken og hytta, og det blåser fritt her. Jeg
> har nå satt i gang å snekre ned ytterveggene i håp om at dette skal
> redusere oppvarmingsbehovet.
>
> 1) Er det noe vits i dette, egentlig?
>
> 2) Når jeg først gjør dette arbeidet, er det da viktig å få "nyveggen"
> så tett som mulig, eller holder det med et enkelt lag med panel?
> Likeledes, er det viktig at veggen går så tett bakken som mulig, og på
> samtlige sider av huset, eller holder det å "ta det værste"?
>
En ulempe med å tette helt under hytta er at du dermed ikke får
utlufting
og dermed potensielt problemer med fukt med muggdannelse etc. Når
det er åpent og luftig vil ikke dette være noe problem.
--
Oddgeir
Jan-Arild Løkstad
* Jan-Arild Løkstad
> Innvendige lettvegger som går parallelt med bjelkelaget (som du
> formodentlig sikter til over) kan i enkelte tilfeller være et lite,
> men definitivt ikke uløselig problem.
* Johnny Wetteland
> Det var det jeg tenkte på ja. Som du sier er det ikke umulig, men
> det er ekstra arbeid og bryderi.
Det er arbeid (spesielt _ekstra_ arbeid) man lever (godt) av. Da
tenker jeg på profesjonelle.
> Det er enkelt å sage. Det er jo noe alle kan.
Nja, jeg har sett noen som ikke kan også. Faktisk noen som
_absolutt_ ikke kan.
> Men du må jo også feste en slik vegg på nytt slik at den ikke henger
> i løse luften.
Ja, det var nettopp det jeg tenkte på når jeg sa "...et lite, men
definitivt ikke uløselig problem". I dette aktuelle tilfellet kunne
én løsning være å fjerne parketten i hele rommet med unntak av ett
bord for annenhver modul under veggen. Deretter kubbe mellom
gulvbjelkene, oppunder parkettbordene man lot stå igjen, stikkspikre
veggen fast, for så å sage vekk bordene som stikker utenfor veggen.
Til slutt må man også kubbe andre vegen for å få spikerslag for det
nye gulvet.
> Det er bedre å tenke på hva som kan oppstå av alle mulige problemer
> på forhånd, enn å få seg en overaskelse underveis.
Enig i det, men problemet er bare at når det gjelder rehabilitering
av eldre hus er det bråtevis av ting som det er helt umulig å
forutse. Overraskelsene står i kø og venter på deg.
--
Jan-Arild
John Hilt
On Thu, 5 Sep 2002 17:32:30 +0000 (UTC) Tobias Brox wrote:
>Jeg har ei vinterisolert hytte som står på påler. På nersiden er det
>halvannen meter mellom bakken og hytta, og det blåser fritt her. Jeg
>har nå satt i gang å snekre ned ytterveggene i håp om at dette skal
>redusere oppvarmingsbehovet.
>1) Er det noe vits i dette, egentlig?
Absolutt, kjølefaktoren øker med lufthastigheten:
http://www.geocities.com/sygannet/vind.htm
>2) Når jeg først gjør dette arbeidet, er det da viktig å få "nyveggen"
>så tett som mulig, eller holder det med et enkelt lag med panel?
Du kan jo bruke vindtette asfaltplater under kledningen om du vil
investere i det.
Veggen mot nord kan du tette helt, men la det være litt åpning
på to av de andre sidene, eller sett inn ventiler.
Egentlig bør du ha mur eller stein nederst mot bakken for å unngå
at "splatter" gir alge- og soppvekst.
--
_/_/_/ -=jh=-
May all your desires be granted at once. - Chinese curse.
John Hilt
On 02 Sep 2002 10:01:20 +0200 Rolf Tore Randeberg wrote:
>Er det grunn til å tro at dette ikke er tilstrekkelig, og at ved å
>legge ny isolasjon vil alt bli bra? Eller kan dårlig tetting under
>ytterkledningen være en vel så viktig faktor (slik at jeg risikerer å
>gjøre masse arbeid til liten nytte :-/) ?
Når gulvet kjennes kaldt kommer dette ofte av kaldras fra vinduene.
Har du panelovner under alle?
>P.S.: Finnes det forresten noen lure måter å fjerne gammel glassvatt
>uten å bli begravd i jævelskapen?
Ved å rive fra oversiden. Da kan du også benytte anledningen til å legge
varmekabel som er beregnet for tregulv.
Fra www.clasohlson.no/ ved søk på "varmekabel":
"Gulvvarmekabel: Varmekabelen sparkles inn i eksisterende gulv.
Underlaget kan være betong, tre, spon- eller gipsplate. Om underlaget er
av brennbart materiale skal alltid metallnett benyttes ovenpå for å
feste kabelen i. For best resultat benytt gips som underlag. Kabelen kan
limes, nagles eller teipes fast.
I trebjelkelag legges metallnett over isolasjonen mellom bjelkene, minst
30 mm under sponplaten. OBS! Trebjelkelag maks. 80W/m2. Alle materialer
som tåler gulvvarme kan brukes som gulvbelegg."