Den store tråden om Vannbåren varme
1gangsbygger
Vannbåren varme er vanskelig. Mange har meninger om det, både
positive og negative.
Tar imot alle tips/råd/frarådelser/positive/negative erfaringer som
dere måtte ha. Noen som kan svare på følgende, spesielt personer som
har erfaringer med dette:
(løsningen jeg ser for meg er vannbåren varme med borehull).
1. Jeg vil ha at hus med Smart-løsning. Det betyr at jeg ønsker bla
å ha muligheten til å foreta nattsenkning av temperaturene. Er dette
noe poeng med Vannbåren varme? Hvor rask er reaksjonen på varmen?
(F.eks så har jeg erfaring fra parafin-ovn, hvor man må planlegge
temperatur ca et døgn fordi det tar tid å balansere varmen ned og
opp).
2. Jeg ønsker også å stille inn varmen forskjellig i ulike rom,
f.eks 18 grader på soverommet og 22 i stua. Er dette mulig med
vannbåren varme?
3. Bør man ha varmekabler (strøm) på rom man ønsker ekstra varmt,
f.eks badet?
4. Holder det med vannbåren varme som eneste varmekilde på kalde
dager, eller må man ha ovner i tillegg? (jeg har borehull)
5. Har hørt om noen som opplever "klukking" i rørene fra vannet som
surkler rundt. Er dette utbredt eller feil installasjon?
6. Parkett, er det vanskelig å ha vannbåren varme under dette. Virker
som mange har fått problemer med sprekker/buling mv.
7. Kompressoren. Bråker den så mye at den trenger et eget rom?
8. Vedlikehold. Hvor mye må påregnes på det og hvor ofte. Ser at
rørene bør renses innomellom, regner med at kompressoren trenger litt
vedlikehold etterhvert. Noe annet?
9. Er det noen misfornøyde vannbåren varme brukere her inne?
10. Noen fornøyde?
Veldig glad for alle svar!
Roger Sollie
"1gangsbygger" <haa...@online.no> wrote in message
news:1148765273.8...@i39g2000cwa.googlegroups.com...
Hei,
Vi har wirsbo vannbåren varme i hele kjeller og 1. etasje. Ingen av de
problemene du nevner, hverken lyden eller buling. Har termostat i hvert rom.
Badet har vi ekstra varmt. Vi har hatt el-kassett helt fram til nå så jeg
kan ikke svare på noen kompressor spørsmål. Er i markedet for en varmepumpe
(luft-vann). Det du ikke får er varmegulv, sånn som du får med varmekabler.
Men gulver blir behagelig. Har aldri vært et problem på kalde dager og vi
har aldri renset rørene (huset ble bygd i 1987). Vet ikke om nattsenkning
da det tar lang tid å justere varmen.
Lykke til
Kirsten Sollie
Per W.
1. Nei, ikke hvis du har de støpt inn
2. Ja
3. JA, UTEN TVIL PÅ BADET.
4. Tja, hvis du har store vinduer vil du merke kulderas fra vinduene hvis du
f.eks har en sofa rett under det, dette merker man ikke i ett hus med ovner.
Har sjekket etter varmelister på så lite som 75 watt som ville avhjulpet
dette, men det ser ikke ut som om det er mulig å få tak i.
5. Ikke i gulvvarme, men i hus med radiatorer kan/kunne dette høres.
6. Bruk parkett som er "godkjent" for dette. De aller fleste har en klausul
som sier at garantien blir borte hvis man har varme under.
7. Dette gjelder vel varmepumpe og mange bråker.
8. Ingen ting å gjøre på rørene, men man må forvente å etterfylle litt de
første årene til vannet er helt dødt, husk å fylle på glycol slik at det
også smører litt. Når det gjelder varmepumpen må du sjekke opp med
fabrikatet.
9. Sikkert ja
10. Sikker ja
/Per W.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>1. Jeg vil ha at hus med Smart-løsning. Det betyr at jeg ønsker bla
>å ha muligheten til å foreta nattsenkning av temperaturene. Er dette
>noe poeng med Vannbåren varme? Hvor rask er reaksjonen på varmen?
Glem det. Varmekilden er billig, og det tar for lang tid å varme opp en
stor masse som har blitt kald.
>2. Jeg ønsker også å stille inn varmen forskjellig i ulike rom,
>f.eks 18 grader på soverommet og 22 i stua. Er dette mulig med
>vannbåren varme?
Ja, med regulering og magnetventil for hver rørsløyfe.
>3. Bør man ha varmekabler (strøm) på rom man ønsker ekstra varmt,
>f.eks badet?
Se svar 2.
>4. Holder det med vannbåren varme som eneste varmekilde på kalde
>dager, eller må man ha ovner i tillegg? (jeg har borehull)
Du kan ha en ved- eller parafinovn i reserve, i tilfelle strømmen blir
borte.
>5. Har hørt om noen som opplever "klukking" i rørene fra vannet som
>surkler rundt. Er dette utbredt eller feil installasjon?
Ta av lokket på ekspansjonstanken og kjør varmen på fullt, så burde
luften komme ut og klukkingen forsvinne.
>6. Parkett, er det vanskelig å ha vannbåren varme under dette. Virker
>som mange har fått problemer med sprekker/buling mv.
Det er sant. Selv har jeg et rom i kjelleren med laminat på gulvet, som
er helt av hengig av varme under. I et annet rom er det furugulv på
Blå Platon knotteplate, og det er lunt midt på vinteren uten varme
under. En radiator under vinduet for å hindre kaldras er alt som skal
til.
>7. Kompressoren. Bråker den så mye at den trenger et eget rom?
Den bråker ikke mer enn at du kan ha den i en bod eller på et vaskerom.
>8. Vedlikehold. Hvor mye må påregnes på det og hvor ofte. Ser at
>rørene bør renses innomellom, regner med at kompressoren trenger litt
>vedlikehold etterhvert. Noe annet?
Anlegget er lukket og fungerer best om en ikke fikler med det.
--
-= jh =-
1gangsbygger
Det som er vanskelig synes jeg er at det virker som om flere har
forskjellige erfaringer.
Vannbåren bad: der får jeg til stadighet forskjellige meninger. Noen
mener det går greit, mens noen ikke.
Vedlikehold: Hvis færrest mulige skal tukle med dette, så bør man ha
et rensefilter montert? Jeg leste et annet sted at rørene kunne tette
seg til å gro igjen ved lenger tids bruk.
JH: skjønte ikke helt svaret ditt på nr 6.
Jeg ser for meg vannbåren varme, men trodde at jeg kun trengte det. I
tillegg trenger jeg altså strøm på badet og en varmekilde ekstra i
stua til ekstra kalde dager.
Vet dere hvor dyrt det er med reguleringer og magnetventiler? Er det
vanlig å gjøre slik at de fleste rom kan detaljstyres?(18 grader på
soverommet, 19 i kjelleren, 20 i stua). Er det mye dyrere?
1gangsbygger
Dere sier at nattsenkning ikke er noe vits. Men hvis man skal f.eks
bort på ferie i 1 uke så kan det vel være greit å ha den funksjonen
(temperaturen går ned mens man er vekk, og opp en dag før man kommer
hjem).
Thomas Lundquist
> Det er sant. Selv har jeg et rom i kjelleren med laminat på gulvet, som
> er helt av hengig av varme under. I et annet rom er det furugulv på
> Blå Platon knotteplate, og det er lunt midt på vinteren uten varme
> under.
men har du no isolasjon under betongen?
jeg har ikke og er i tvil om at det går an å være uten gulvvarme.
ez
--
Med infrastruktur bygger vi landet.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Thomas Lundquist
> Takk for kjappe svar!
>
> Det som er vanskelig synes jeg er at det virker som om flere har
> forskjellige erfaringer.
>
> Vannbåren bad: der får jeg til stadighet forskjellige meninger. Noen
> mener det går greit, mens noen ikke.
begge deler er vel det enkleste svaret. elektriske kabler koster ikke
så mye å legge og det kan være kjekt å kunne varme opp badegulvet
etter at du har slått av resten. komfortvarme i flisene.
> Jeg ser for meg vannbåren varme, men trodde at jeg kun trengte det. I
> tillegg trenger jeg altså strøm på badet og en varmekilde ekstra i
> stua til ekstra kalde dager.
en ikke-elektrisk varmekilde. skal du bygge må du jo ha pipe så å
sette opp en peis eller ovn i stua er en god ting.
(må som i "må", det er kjekt.)
> Vet dere hvor dyrt det er med reguleringer og magnetventiler? Er det
> vanlig å gjøre slik at de fleste rom kan detaljstyres?(18 grader på
> soverommet, 19 i kjelleren, 20 i stua). Er det mye dyrere?
det blir jo mange rør da. du må jo føre egne rør til hver sløyfe.
i det store bildet blir det vel ikke så alt for mye dyrere.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>JH: skjønte ikke helt svaret ditt på nr 6.
Svaret betyr at det finnes gulv som ikke tåler varme under (parkett,
heltre), og harde gulv som krever varme (laminat, fliser).
--
-= jh =-
1gangsbygger
ikke lar seg forene, parkett med vannbåren varme under.?
Kjell Ljøner
"1gangsbygger" <haa...@online.no> skrev i melding
news:1148799985....@38g2000cwa.googlegroups.com...
Takk for kjappe svar!
<Jeg ser for meg vannbåren varme, men trodde at jeg kun trengte det. I
<tillegg trenger jeg altså strøm på badet og en varmekilde ekstra i
<stua til ekstra kalde dager.
Du må ikke ha noe ekstra det holder med gulvarme.
<Vet dere hvor dyrt det er med reguleringer og magnetventiler? Er det
<vanlig å gjøre slik at de fleste rom kan detaljstyres?(18 grader på
<soverommet, 19 i kjelleren, 20 i stua). Er det mye dyrere?
Det blir satt opp romføler i alle rom slik att du stiller inn den temp. du
vil
ha der.
K.Ljøner
Rolf Egil Sølvik
>Men det finnes parkett som tåler dette? Eller er det to ønsker som
>ikke lar seg forene, parkett med vannbåren varme under.?
Bøk og ihvertfall lønn er vel mindre egnet enn en del andre treslag,
du må nesten høre med de enkelte produsentene direkte (Tarkett,
m.fl.) for å høre hva de kan anbefale, samt finne ut hvilken varme
den vannbårne varmen gir videre til parketten.
60W/m2 eller 27 grader på overflaten av parketten tror jeg er en
gjenganger for hva som er anbefalte max-verdier for varmen.
Evt. matter og tepper blir jo fy-fy i denne sammenhengen.
Roger Sollie
Men det finnes parkett som tåler dette? Eller er det to ønsker som
ikke lar seg forene, parkett med vannbåren varme under.?
Vi har parkett i nesten alle rom. Ingen problem. I de andre rommene er det
laminat og fliser. Ingen problem. Skjønner ikke at man trenger varmekabler
til badet. Fungerer fint til oss. Vi har 2 bad, et ganske stort og det er
aldri kaldt der.
Kirsten Sollie
Per W.
> Takk for kjappe svar!
>
> Det som er vanskelig synes jeg er at det virker som om flere har
> forskjellige erfaringer.
>
> Vannbåren bad: der får jeg til stadighet forskjellige meninger. Noen
> mener det går greit, mens noen ikke.
>
> Vedlikehold: Hvis færrest mulige skal tukle med dette, så bør man ha
> et rensefilter montert? Jeg leste et annet sted at rørene kunne tette
> seg til å gro igjen ved lenger tids bruk.
Det er derfor du må tilsette glycol, kjøp en 25 liter kanne.
/Per W.
Per W.
Dumt og unødvendig. La alt styres av shunten regulert på utetemperaturen.
/Per W.
Kalle O.
>>
>>Vedlikehold: Hvis færrest mulige skal tukle med dette, så bør man ha
>>et rensefilter montert? Jeg leste et annet sted at rørene kunne tette
>>seg til å gro igjen ved lenger tids bruk.
>
>
> Det er derfor du må tilsette glycol, kjøp en 25 liter kanne.
>
> /Per W.
>
>
å bruke? (Bare en tanke jeg har.)
Kalle O.
Per W.
"Kalle O." <kalle...@gmail.com> skrev i melding
news:e5d0c7$mbp$1...@news.datemas.de...
Hva med 96% sprit? Hvorfor ikke bruke glycol som er det som skal brukes?
Glycolen har den fordelen at den også vil hindre frysing av vannet hvis du
er på ferie og strømmen går, eller noe annet skjer. Vil nok også tro at
glycol er 50-75% billigere enn algemiddel, men husk å kjøp den på
felleskjøpet, de selger samme som på Shell men en 25 liters dunk koster vel
det samme som 5 liter på Shell.
/Per W.
Odd Einar Lindøe
news:e5cue5$tpb$1...@troll.powertech.no...
> Dumt og unødvendig. La alt styres av shunten regulert på utetemperaturen.
>
> /Per W.
Helt enig. Jeg har dog ikke utetemp. kompensering så jeg må inn å justere et
par ganger
i året. Funker helt fint til mitt bruk. (varmepumpe og 10 sløyfer).
mvh Odd
Per W.
"Odd Einar Lindøe" <oe-lindo....@online.no> skrev i melding
news:Qs2dnciZHY7...@telenor.com...
Ikke sant, det fine med vannvarme (unntatt på bad) er at den avgitte varmen
avhenger mye mer etter hvor varmt det er i rommet siden temperaturen på
vannet jo er mye lavere enn med elektriske kabler, dermed trenger man ikke å
regulere effekten i like stor grad og man får en mye mer jevn varme.
/Per W.
Kjell Ljøner
"Per W." <funger...@ikkegyldig.no.invalid> skrev i melding
news:e5cue5$tpb$1...@troll.powertech.no...
>> "1gangsbygger" <haa...@online.no> skrev i melding
>> news:1148799985....@38g2000cwa.googlegroups.com...
>> Takk for kjappe svar!
>>
>> temp. du vil
>> ha der.
>
> Dumt og unødvendig. La alt styres av shunten regulert på utetemperaturen.
>
Begge deler ville jeg hatt, men en kan kjøre Lada eller Mercedes.
K.Ljøner
Per W.
"Kjell Ljøner" <k-lj...@online.no> skrev i melding
news:U7-dnTE56Od...@telenor.com...
Og forskjellen er?
Kjell Ljøner
"Per W." <funger...@ikkegyldig.no.invalid> skrev i melding
"Komfort"
K.L
Tobias Brox
> Begge deler ville jeg hatt, men en kan kjøre Lada eller Mercedes.
Lada'er eksporteres ikke til Norge (kanskje med unntak av Niva, og
kanskje snart Kalina?), og bruktmarkedet ble støvsugd av russere sent
på nittitall ... så da blir vel alternativet å sykle eller ta buss?
:-)
--
Tobias Brox, 69°42'N, 18°57'E
Martin Gundersen
Jeg er i samme situasjon (http://husprosjekt.blogspot.com) og spurte
både elektriker(YIT i Askim) og vannbårenvarmefyren(Bro Varmex) om
dette. Elektrikeren hadde aldri hørt om behovet før, og mente
isåfall at VBV-løsningen var for dårlig. VBV-fyren sa det samme,
og nevnte at det kun var aktuellt hvis man skrudde av VBV om sommeren.
Vår L/V-VP skal forvarme varmtvannet, og derfor stå på hele tiden.
Jeg kommer alikevel til å hente inn priser på billigst mulig
varmekabel løsning. Just in case :-)
Tilbake til spm.1:
>1. Jeg vil ha at hus med Smart-løsning.
Jeg har forelsket meg i XComfort
(http://www.husautomasjon.no/index.php/tek_xcomfort.html), og håper å
kunne koble dette mot styring av VBV i alle rom.
Martin
Tobias Brox
>>> Begge deler ville jeg hatt, men en kan kjøre Lada eller Mercedes.
>>
>> Og forskjellen er?
> "Komfort"
Den mest signifikante forskjellen er vel heller at en splitter ny Lada
er skrapjern etter et par år såfremt man ikke reparerer den daglig ;-)
Per W.
"Tobias Brox" <tob...@stud.cs.uit.no> skrev i melding
news:e5fmbv$m0c$2...@news.uit.no...
> [Kjell Ljøner]
>>>> Begge deler ville jeg hatt, men en kan kjøre Lada eller Mercedes.
>>>
>>> Og forskjellen er?
>
>> "Komfort"
>
> Den mest signifikante forskjellen er vel heller at en splitter ny Lada
> er skrapjern etter et par år såfremt man ikke reparerer den daglig ;-)
Og jeg spør igjen, hva er forskjellen?
/Per W.
Erlend Moen
>Hei,
>
>Vannbåren varme er vanskelig. Mange har meninger om det, både
>positive og negative.
>Tar imot alle tips/råd/frarådelser/positive/negative erfaringer som
>dere måtte ha. Noen som kan svare på følgende, spesielt personer som
>har erfaringer med dette:
>(løsningen jeg ser for meg er vannbåren varme med borehull).
Jeg har hatt vannbåren varme siden 1998 (bygde nytt hus). Har ikke angret en
eneste gang på dette.
Har skrevet litt om dette - men det er ikke oppdatert på en del år, det som
står der er likevel relevant fremdeles - se
http://home.no.net/emo/hus/oppvarming.htm.
Ser at du har fått mange svar i tråden, men vær kritisk og sorter ut svar
fra de som bare "synser" og de som faktisk har erfaring med systemet.
Ser at du lurer på dette med individuelle romfølere. Mitt svar er: JA. Slik
vi kjører systemet så har vi sløyfer i alle rom, det koster lite å legge
dette initielt, og du slipper andre varmekilder. På soverommene har vi ikke
varme påslått. Men om vinteren - om de skal være på rommene sine om kvelden,
kan vi slå på termostaten på ettermiddagen, og ganske raskt er det varmt i
gulvet. Vi har forøvrig laminat i alle rom. Tror ikke generell nattesenking
har så mye for seg, systemet er relativt tregt. Skal du være borte i en uke
eller så er det noe annet selvsagt. Da kan du med fordel skru ned varmen.
Jeg hadde en avansert boks som justerte turvarmen etter utetemperaturen mm.
men den koblet jeg vekk. Om sommeren vil jeg likevel ha varme på badene,
selv om alle andre rom er kalde. Jeg så ikke helt poenget med å installere
el-varme-gulv på badene, og har ikke sett vitsen ennå heller etter 8 års
drift.
Det viktigste med vannbåren varme er at du kan bytte varmeKILDE og likevel
oppnå samme komfort. Jeg bruker vedfyring og trenger dermed mye ved (8 favn
i året). Til gjengjeld får jeg gratis mosjon som jeg trenger, jeg får en
svært høy grad av komfort inne og ubegrenset med varmvann i krana, noe som
kommer godt med når seks stykker skal dusje. Sokkelleiligheten er også
koblet til dette, og her kan jeg faktisk legge på husleia litt siden de har
"gratis varme og varmtvann". Strømforbruket i sokkelen er på rundt 4000
timer pr. år. Sokkelen er på omlag 80 kvm. og har to soverom. Billig strøm
for leietaker med andre ord. Fyringa er også veldig lite arbeidssom. Om
vinteren fyrer jeg opp en gang i døgnet, om sommeren hvert andre eller
tredje døgn. Fyrer opp, legger i et digert lass ved og tenker ikke mer på
ovnen. Dette systemet fordrer selvsagt at en har gratis/rimelig ved.
Alternativet mitt ville vært jordvarme.
Bare spør om du lurer på noe!
Mvh. Erlend
Kjell Ljøner
"Per W." <funger...@ikkegyldig.no.invalid> skrev i melding
>
Jevnere varme.
Mer økonomisk. Det blir dyrere å montere det er klart, men hvis de er de få
tusenlappene som avgjør om en skal ha vannbåren varme da er det bedre å
fyre med andre ting.
Alle rørleggere som jeg har pratet med som legger inn vannbåren varme hos
seg selv bruker
uteføler å romføler.
Det går å kjøre allt etter en uteføler det er så, men det blir jevnere varme
med romføler
+ mye enklere å stille inn.
Sett romføleren på 21 grader å så er det klart.
Jeg har gjort dette hjemme hos meg selv å det fungerer helt fint.
K.Ljøner
Kjell Ljøner
"1gangsbygger" <haa...@online.no> skrev i melding
news:1148765273.8...@i39g2000cwa.googlegroups.com...
>Hei,
>Vannbåren varme er vanskelig. Mange har meninger om det, både
>positive og negative.
>Tar imot alle tips/råd/frarådelser/positive/negative erfaringer som
>dere måtte ha. Noen som kan svare på følgende, spesielt personer som
>har erfaringer med dette:
>(løsningen jeg ser for meg er vannbåren varme med borehull).
>1. Jeg vil ha at hus med Smart-løsning. Det betyr at jeg ønsker bla
>å ha muligheten til å foreta nattsenkning av temperaturene. Er dette
>noe poeng med Vannbåren varme? Hvor rask er reaksjonen på varmen?
>(F.eks så har jeg erfaring fra parafin-ovn, hvor man må planlegge
>temperatur ca et døgn fordi det tar tid å balansere varmen ned og
>opp).
Ett tips er å gjøre det så enkelt som mulig.
En kollega av meg byggde nytt hus får 2 år siden.
Han brukte bare shunt med uteføler å romfølere.
Dette har fungert perfekt i 2 år nå uten noe som helst tull.
Som han sier det er 21 grader i stua uansett om det -30 eller 0 grader ute.
I 2005 gjorde vi samme opplegget i ett annet nytt hus, jeg snakket med han
som byggde det for ikke lenge siden, å det hadde fungert perfekt uten noe
som helst tull.
Jeg har samme hjemme hos meg å det også går uten noe tull.
Noen av de eldre anleggen vi har satt opp med nattsenking har det vært mer
krangel
med, Mer elektronikk = mer som kan krangle.
K.Ljøner
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>Mer økonomisk. Det blir dyrere å montere det er klart, men hvis de er de få
>tusenlappene som avgjør om en skal ha vannbåren varme da er det bedre å
>fyre med andre ting.
Vannbåren varme kan gjøres billigere ved å spre varmen med
viftekonvektor, som fungerer omtrent som innedelen på
luft/luft-varmepumper.
En kan også mekke en slik konvektor selv ved å montere en bilradiator
med kjølevifte i et kabinett. Eller en dobbel radiator for vegg med noen
PC-vifter under som går på redusert hastighet. Det siste har jeg gjort,
fikk radiatoren for 500 kr. på salg hos Clas O.
http://www.myson.se/varme/01_vatten.htm
--
-= jh =-
Thomas Lundquist
> Vannbåren varme kan gjøres billigere ved å spre varmen med
> viftekonvektor, som fungerer omtrent som innedelen på
> luft/luft-varmepumper.
men da forsvinner en av fordelene med vannbåren gulvvarme; å slippe de
grassat digre, stygge og bråkete viftedingsene.
holmern
Vannbåren varme er vanskelig. Mange har meninger om det, både
positive og negative.
Tar imot alle tips/råd/frarådelser/positive/negative erfaringer som
dere måtte ha. Noen som kan svare på følgende, spesielt personer som
har erfaringer med dette:
(løsningen jeg ser for meg er vannbåren varme med borehull).
1. Jeg vil ha at hus med Smart-løsning. Det betyr at jeg ønsker bla
å ha muligheten til å foreta nattsenkning av temperaturene. Er dette
noe poeng med Vannbåren varme? Hvor rask er reaksjonen på varmen?
(F.eks så har jeg erfaring fra parafin-ovn, hvor man må planlegge
temperatur ca et døgn fordi det tar tid å balansere varmen ned og
opp).
- - Nattsenking er alfa omega, man kan tjene penger på dette. Men, man
må gjøre det riktig, tingen er at man kan ikke senke temperaturen for
mye, da vil det koste mer å booste opp varmen igjen, enn man sparer.
2. Jeg ønsker også å stille inn varmen forskjellig i ulike rom,
f.eks 18 grader på soverommet og 22 i stua. Er dette mulig med
vannbåren varme?
-- Dette er fult mulig. Man må ha forskjellige kurser for de
forskjellige områdene. Temperaturene stilles med en romtermostat på
veggen. Her finnes det alt fra enkle løsninger, til trådløse
digitale termostater hvor man f.eks kan sette et "stedpunkt" (grader).
3. Bør man ha varmekabler (strøm) på rom man ønsker ekstra varmt,
f.eks badet?
-- Det er å anbefale på sommern. Man vil gjerne ha varme på
baderommet på sommern, uten å "fyre" opp anlegget. Da kan man ha det
på sommermodus. (men viktig å ikke slå av pumpene, da vil det gro
innvendig i rørene.)
4. Holder det med vannbåren varme som eneste varmekilde på kalde
dager, eller må man ha ovner i tillegg? (jeg har borehull)
-- Idag er det vel en regel at man skal ha en sekundær varmekilde i
tilfelle hvis 1 alternativ ryker.
5. Har hørt om noen som opplever "klukking" i rørene fra vannet som
surkler rundt. Er dette utbredt eller feil installasjon?
-- Klukking oppstår i rørene fordi det er luft. Dette ordnes med å
slå av pumpen, da vil luften stige til det øverste punktet, har man
en luftepotte her og trykk på anlegget vil det forsvinne.
6. Parkett, er det vanskelig å ha vannbåren varme under dette. Virker
som mange har fått problemer med sprekker/buling mv.
-- Som skrevet tidligere, må man bare ha parkett som er godkjent for
dette. Men har aldri hørt om noe problemer med det.
7. Kompressoren. Bråker den så mye at den trenger et eget rom?
-- Den bør stå et sted man ikke er så ofte, et teknisk rom, lengst
vekk fra soverommet er gunstig ;)
8. Vedlikehold. Hvor mye må påregnes på det og hvor ofte. Ser at
rørene bør renses innomellom, regner med at kompressoren trenger litt
vedlikehold etterhvert. Noe annet?
-- Så lenge vannet er dødt, en pH på ca 9,2 og man ikke har
påfylling, skal man egentlig ikke trenge å rense rørene, men er
vannet dårlig, vel det felle og det vil danne seg et belegg på
rørene, som igjen gjør at du vil få dårligere effekt.. (som igjen
vil si at du må fyre hardere for å oppnå en like bra effekt med rør
med belegg enn rene rør) Et delstrømfilter er optimalt.
9. Er det noen misfornøyde vannbåren varme brukere her inne?
10. Noen fornøyde?
-- Missfornøyd blir man bare hvis man ikke monterer det riktig, eller
ikke vedlikeholder.
Veldig glad for alle svar!
Tobias Brox
> - - Nattsenking er alfa omega, man kan tjene penger på dette. Men, man
> må gjøre det riktig, tingen er at man kan ikke senke temperaturen for
> mye, da vil det koste mer å booste opp varmen igjen, enn man sparer.
Generelt virker det til å være en allmenn misforståelse at "det vil
koste mer å booste opp varmen igjen enn hva man sparer" - generelt
sett er det tull, man får størst energibesparing ved å skru varmen
_helt_ av en stund før man gr til sengs, og få på _full_ effekt en
stund før man står opp. Det er meget mulig tilfellet "borrehull og
varmepumpe" representerer et unntak.
> 4. Holder det med vannbåren varme som eneste varmekilde på kalde
> dager, eller må man ha ovner i tillegg? (jeg har borehull)
> -- Idag er det vel en regel at man skal ha en sekundær varmekilde i
> tilfelle hvis 1 alternativ ryker.
Regel som i "forskrifter"?
Jeg tror det heter seg at bygninger skal ha pipe, men jeg vet av mange
bygg hvor pipen ikke er gjennomført gjennom tak. Da nytter det jo
lite, den dagen stømmen går og det er -30 ute hjelper det lite å sette
i gang med bygnigsarbeider.
Generelt bør man vel ta høyde for at rør kan sprekke eller at strømmen
kan gå, og man bør vel ha en måte å holde varmen på mens problemet
blir fikset. Dette skjer vel såpass sjeldent at et par parafinovner
på lager holder som backup.
Tore Wik
> [holmern]
>> - - Nattsenking er alfa omega, man kan tjene penger på dette. Men,
>> man må gjøre det riktig, tingen er at man kan ikke senke
>> temperaturen for mye, da vil det koste mer å booste opp varmen
>> igjen, enn man sparer.
>
> Generelt virker det til å være en allmenn misforståelse at "det vil
> koste mer å booste opp varmen igjen enn hva man sparer" - generelt
> sett er det tull, man får størst energibesparing ved å skru varmen
> _helt_ av en stund før man gr til sengs, og få på _full_ effekt en
> stund før man står opp. Det er meget mulig tilfellet "borrehull og
> varmepumpe" representerer et unntak.
Det er selvsagt avhengig av hvor godt huset er isolert. Med hus etter dagens
regler er det svært lite å hente på nattsenking, mens med gamle, utette hus
med minimalt med isolasjon kan det være mye å hente.
Poenget med varmepumpe er at virkningsgraden er høyere jo mindre effekt man
trenger å ta ut, derfor kan det godt hende (men jeg sier ikke at det er
sånn, teoretisk er det mulig) at det vil gå mer energi om man senker
temperaturen om natten og sprengfyrer på morgenen. Særlig om man da må tyne
ut maksimalt med effekt, og kanskje også må starte opp et elektrisk
tilleggselement. Særlig i siste tilfelle er det bedre å bare lunke på litt
hele natten.
--
mvh
Tore Wik
Jo Stein
wrote in news:<4e4un5F...@individual.net>:
>> Generelt virker det til å være en allmenn misforståelse at "det vil
>> koste mer å booste opp varmen igjen enn hva man sparer" - generelt
>> sett er det tull, man får størst energibesparing ved å skru varmen
>> _helt_ av en stund før man gr til sengs, og få på _full_ effekt en
>> stund før man står opp. Det er meget mulig tilfellet "borrehull og
>> varmepumpe" representerer et unntak.
>
>Det er selvsagt avhengig av hvor godt huset er isolert. Med hus etter dagens
>regler er det svært lite å hente på nattsenking, mens med gamle, utette hus
>med minimalt med isolasjon kan det være mye å hente.
>
>Poenget med varmepumpe er at virkningsgraden er høyere jo mindre effekt man
>trenger å ta ut, derfor kan det godt hende (men jeg sier ikke at det er
>sånn, teoretisk er det mulig) at det vil gå mer energi om man senker
>temperaturen om natten og sprengfyrer på morgenen. Særlig om man da må tyne
>ut maksimalt med effekt, og kanskje også må starte opp et elektrisk
>tilleggselement. Særlig i siste tilfelle er det bedre å bare lunke på litt
>hele natten.
Du vil ALLTID vinne på nattesenking. En enkel forklaring finnes her:
http://groups.google.no/group/no.fritid.bolig/msg/85af96715f70cb51
"Man forstår prosessen best om man
sammenligner med en luftpumpe og en fotball. Hvis ballen lekker og man
ikke bruker den om natten kan man spare energi ved å senke trykket om
natten. Det er ikke vanskelig å skjønne dette hvis man klarer å tenke
litt abstrakt. Newton sa at årsaken til hans suksess var dette at han
klarte å: "tenke på det samme hele tiden".
Det er det man må gjøre, tenke på fotball og hus veldig lenge til man
forstår sammenhengen."
--
jo
In science you don't have to be polite, you just got to be right.
Tobias Brox
> Det er selvsagt avhengig av hvor godt huset er isolert. Med hus etter dagens
> regler er det svært lite å hente på nattsenking, mens med gamle, utette hus
> med minimalt med isolasjon kan det være mye å hente.
Ja, for at det skal være noe å hente på nattesenkning må
temperaturforskjellen mellom dag og natt bli signifikant. Det kunne
vært relevant å høre fra de som har erfaring med vannbåren varme hvor
stort temperaturtap de faktisk opplever dersom de skrur av varmen i
noen timer?
> Poenget med varmepumpe er at virkningsgraden er høyere jo mindre effekt man
> trenger å ta ut, derfor kan det godt hende (men jeg sier ikke at det er
> sånn, teoretisk er det mulig) at det vil gå mer energi om man senker
> temperaturen om natten og sprengfyrer på morgenen. Særlig om man da må tyne
> ut maksimalt med effekt, og kanskje også må starte opp et elektrisk
> tilleggselement. Særlig i siste tilfelle er det bedre å bare lunke på litt
> hele natten.
Jeg tok tak i dette fordi det verserer en rekke feilaktige ENØK-myter
der ute, og jeg vet folk har påstått at det er dyrere å spengfyre enn
å holde konstant lunk i panelovnoppvarmede hus. Dette stemmer ikke,
men som sagt er det godt mulig at varmepumper representerer et unntak.
Jeg tror konsensusen i denne tråden er at nattesenkning ikke har så
mye for seg i vannvarmede, varmepumpevarmede godt isolerte hus;
energibesparelsen vil være liten, og energien er billig dersom man
først har borrehull og varmepumpe.
Tore Wik
>> Poenget med varmepumpe er at virkningsgraden er høyere jo mindre
>> effekt man trenger å ta ut, derfor kan det godt hende (men jeg sier
>> ikke at det er sånn, teoretisk er det mulig) at det vil gå mer
>> energi om man senker temperaturen om natten og sprengfyrer på
>> morgenen. Særlig om man da må tyne ut maksimalt med effekt, og
>> kanskje også må starte opp et elektrisk tilleggselement. Særlig i
>> siste tilfelle er det bedre å bare lunke på litt hele natten.
>
> Du vil ALLTID vinne på nattesenking. En enkel forklaring finnes her:
> http://groups.google.no/group/no.fritid.bolig/msg/85af96715f70cb51
> "Man forstår prosessen best om man
> sammenligner med en luftpumpe og en fotball. Hvis ballen lekker og man
> ikke bruker den om natten kan man spare energi ved å senke trykket om
> natten. Det er ikke vanskelig å skjønne dette hvis man klarer å tenke
> litt abstrakt. Newton sa at årsaken til hans suksess var dette at han
> klarte å: "tenke på det samme hele tiden".
>
> Det er det man må gjøre, tenke på fotball og hus veldig lenge til man
> forstår sammenhengen."
Du får bare tenke på fotball til du blir en stein, men det finnes unntak til
regelen din.
--
mvh
Tore Wik
Tobias Brox
> Du vil ALLTID vinne på nattesenking. En enkel forklaring finnes her:
> http://groups.google.no/group/no.fritid.bolig/msg/85af96715f70cb51
> "Man forstår prosessen best om man
> sammenligner med en luftpumpe og en fotball. Hvis ballen lekker og man
> ikke bruker den om natten kan man spare energi ved å senke trykket om
Det er ingen tvil om at man sparer _energi_ på nattesenkning, men det
er ikke dermed innlysende at man sparer _strøm_ på nattesenkning.
Når man pumper opp en fotball, er det for alle praktiske formål en
uendelig luftmengde å ta av. Når man pumper varme fra et borrehull
til et hus, er det _ikke_ en uendelig mengde varme å ta av, så
analogien halter litt.
Jo Stein
wrote in news:<4e50phF...@individual.net>:
>> Det er det man må gjøre, tenke på fotball og hus veldig lenge til man
>> forstår sammenhengen."
>
>Du får bare tenke på fotball til du blir en stein, men det finnes unntak til
>regelen din.
Da må du være så grei å vise dette med en formel.
Det er kun formler som gjelder her.
Du kommer med en sær påstand og har da bevisbyrden.
Carnot (1753 - 1823) fant den formelen som beviser at du tar feil:
http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/thermo/carnot.html
--
jo
"When you measure what you are speaking about and express
it in numbers, you know something about it, but when you
cannot express it in numbers your knowledge about is of
a meagre and unsatisfactory kind."
William Thomson (Lord Kelvin).
Jo Stein
<tob...@stud.cs.uit.no> wrote in news:<e5jipf$23cn$2...@news.uit.no>:
>Når man pumper opp en fotball, er det for alle praktiske formål en
>uendelig luftmengde å ta av. Når man pumper varme fra et borrehull
>til et hus, er det _ikke_ en uendelig mengde varme å ta av, så
>analogien halter litt.
Dette er et litt søkt argument. Vi må forutsette at den som skaffer
seg en varmepumpe sørger for at den har et tilstrekkelig stort
varmemagasin. Det er fysiske lover som styrer universet.
For å forstå universet må vi derfor forstå de fysiske lover.
Man må rett og slett studere hva Carnot og Boltzman har
å si om saken.
--
jo
Energi alternativ
<http://home.no/howler/>
Tore Wik
>>> Det er det man må gjøre, tenke på fotball og hus veldig lenge til
>>> man forstår sammenhengen."
>>
>> Du får bare tenke på fotball til du blir en stein, men det finnes
>> unntak til regelen din.
>
> Da må du være så grei å vise dette med en formel.
> Det er kun formler som gjelder her.
For det har du bestemt?
> Du kommer med en sær påstand og har da bevisbyrden.
> Carnot (1753 - 1823) fant den formelen som beviser at du tar feil:
> http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/thermo/carnot.html
Som andre har prøvd å forklare deg: Du har rett i at du sparer energi ved
nattsenking, men det er ikke sikkert at du sparer strøm. Dersom varmepumpen
uten nattsenking kan jobbe med en virkningsgrad på 5, mens den synker ned
til 2 eller lavere ved sprengoppvarming om morgenen kan det godt hende at
strømforbruket ved nattsenking blir høyere enn ved å holde jevn temperatur.
OBS: Jeg sier ikke at det _er_ sånn (det du kaller en sær påstand), jeg sier
at det _kan være sånn_. Ser du forskjellen?
--
mvh
Tore Wik
Jo Stein
wrote in news:<4e55gkF...@individual.net>:
>Som andre har prøvd å forklare deg: Du har rett i at du sparer energi ved
>nattsenking, men det er ikke sikkert at du sparer strøm. Dersom varmepumpen
>uten nattsenking kan jobbe med en virkningsgrad på 5, mens den synker ned
>til 2 eller lavere ved sprengoppvarming om morgenen kan det godt hende at
>strømforbruket ved nattsenking blir høyere enn ved å holde jevn temperatur.
>
>OBS: Jeg sier ikke at det _er_ sånn (det du kaller en sær påstand), jeg sier
>at det _kan være sånn_. Ser du forskjellen?
Jeg sier at du preiker tull fordi du ikke kan fysikk!
--
jo
Varmepumpetesten
<http://home.no/howler/>
Tobias Brox
> Da må du være så grei å vise dette med en formel.
> Det er kun formler som gjelder her.
> Du kommer med en sær påstand og har da bevisbyrden.
> Carnot (1753 - 1823) fant den formelen som beviser at du tar feil:
> http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/thermo/carnot.html
Jeg tror en formel for varmestrøm inn i reservoaret er ganske
relevant; dette påvirker igjen T_L i Carnot-formelen. Tanken min er
at full effekt på varmepumpa vil sørge for at T_L synker kraftig, slik
at man får lavere virkningsgrad. Videre, varmestrømmen inn til
reservoaret vil synke i løpet av natta dersom reservoartemperaturen
øker.
Dersom reservoaret er delvis frosset, vil T_L ligge temmelig konstant
på 0C, og varmestrømmen inn i reservoaret vil være konstant hele
natta igjennom selv om varmepumpa skule være avskrudd. Det finnes i
såfall ingen tvil om at man faktisk sparer på nattesenking. Hvor mye
man sparer avhenger av hvor godt huset er isolert, og hvor mye
temperaturen faller i løpet av natta.
Tore Wik
>> Som andre har prøvd å forklare deg: Du har rett i at du sparer
>> energi ved nattsenking, men det er ikke sikkert at du sparer strøm.
>> Dersom varmepumpen uten nattsenking kan jobbe med en virkningsgrad
>> på 5, mens den synker ned til 2 eller lavere ved sprengoppvarming om
>> morgenen kan det godt hende at strømforbruket ved nattsenking blir
>> høyere enn ved å holde jevn temperatur.
>>
>> OBS: Jeg sier ikke at det _er_ sånn (det du kaller en sær påstand),
>> jeg sier at det _kan være sånn_. Ser du forskjellen?
>
> Jeg sier at du preiker tull fordi du ikke kan fysikk!
Jeg ser at du sier det, men kan du ikke prøve å argumentere i stedet?
--
mvh
Tore Wik
Tobias Brox
> Jeg sier at du preiker tull fordi du ikke kan fysikk!
Nå er jo ikke en varmepumpe en perfekt Carnot-maskin, og dersom man
kjører en varmepumpe på maks effekt en stund vil varmeutvekslerene
fort bli blokkert av rim/is ...
Tobias Brox
> For å forstå universet må vi derfor forstå de fysiske lover.
> Man må rett og slett studere hva Carnot og Boltzman har
> å si om saken.
Ingen tvil om at disse har vært (og fortsetter å være) betydningsfulle
autoriteter på termodynamikk og statistisk fysikk, men de drev ikke
med design og testing av husholdningsvarmepumper! Det holder ikke å
kjenne de fysiske lover, man må ha litt ingeniørerfaring, teste ut
dingstene og få litt erfaring med dem før man kan komme med bastante
uttalelser.
Jo Stein
wrote in news:<4e57vbF...@individual.net>:
>> Jeg sier at du preiker tull fordi du ikke kan fysikk!
>
>Jeg ser at du sier det, men kan du ikke prøve å argumentere i stedet?
La oss tenke oss at du er ansatt som pumpemann hos en slavedriver.
Han forlanger at trykket skal være på topp i tiden kl 06 - 24.
Vi skriver trykk her fordi vi er så late at vi tenker på fotball.
Ingen liker fysikk og alle liker fotball.
Du kan ha oppdaget at hvis du starter pumpingen kl 05 kan du nå fullt
trykk kl 06. Derfor legger du deg til å sove kl 24 og sover til kl 05
og slavedriveren oppdager ingenting. Da pumper du ingenting i tiden
24 - 05, og du pumper gjennomsnittlig med halv effekt i tiden 05 - 06.
Min hoderegning sier da at du ved å sove i tiden 24 - 05 bruker 1/12
av den energien som du ville brukt om du var en lydig og dum slave
som pumpet for fullt i tiden 24 - 06.
--
jo
"solar energy is a topic of science, where votes don’t count"
-- Emeritus Professor of Physics Howard C. Hayden
Jo Stein
<tob...@stud.cs.uit.no> wrote in news:<e5jqd2$25a0$3...@news.uit.no>:
Han het Ludwig Boltzmann og ble desverre ikke forstått av datidens
ingeniører:
http://en.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Boltzmann
"In September 5,1906 he committed suicide by hanging himself,
while on holiday in Duino near Trieste."
Dagens ingeniører er mye flinkere takket vær innsatsen fra giganter
som Carnot og Boltzmann.
--
jo
"We are the children of chaos, and the deep structure of change is
decay. At the root, there is only corruption, and the unstemmable
tide of chaos. Gone is purpose; all that is left is direction.
This is the bleakness we have to accept as we peer deeply and
dispassionately into the heart of the Universe.
Yet, when we look around and see beauty, when we look within
and experience consciousness, and when we participate in the
delights of life, we know in our hearts that the Universe is
richer by far." --The 2nd law, p. 200, by P. W. Atkins
"Ivar S. Ertesvåg"
> For å forstå universet må vi derfor forstå de fysiske lover.
> Man må rett og slett studere hva Carnot og Boltzman har
> å si om saken.
ja... og kva har så Carnot og Boltzman å seie om varmeoverføring?
Du kan sikkert byrje med Carnot; det må vel vere "Réflexions..." og
"calorique"-teorien du siktar til.
Jo Stein
<ivar.s....@ntnu.no> wrote in
news:<e5kd59$i98$1...@orkan.itea.ntnu.no>:
Jeg var så flink at jeg skaffet til veie en kalkulator hvor du selv
kan utføre de nødvendige beregninger:
http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/thermo/carnot.html
Den viser at virkningsgraden er en lineær funksjon at differansen
mellom innetemperatur og utetemperatur. Når du senker innetemperaturen
om natta har varmepumpa lavere "Carnot efficiency", dvs du sparer
energi.
"Ivar S. Ertesvåg"
> On Wed, 31 May 2006 17:36:13 +0200, "Ivar S. Ertesvåg"
> <ivar.s....@ntnu.no> wrote in
> news:<e5kd59$i98$1...@orkan.itea.ntnu.no>:
>
>
>>Jo Stein:
>>
>>
>>>For å forstå universet må vi derfor forstå de fysiske lover.
>>>Man må rett og slett studere hva Carnot og Boltzman har
>>>å si om saken.
>>
>>ja... og kva har så Carnot og Boltzman å seie om varmeoverføring?
>>Du kan sikkert byrje med Carnot; det må vel vere "Réflexions..." og
>>"calorique"-teorien du siktar til.
>
>
> Jeg var så flink at jeg skaffet til veie en kalkulator hvor du selv
> kan utføre de nødvendige beregninger:
> http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/thermo/carnot.html
>
> Den viser at virkningsgraden er en lineær funksjon at differansen
> mellom innetemperatur og utetemperatur. Når du senker innetemperaturen
> om natta har varmepumpa lavere "Carnot efficiency", dvs du sparer
> energi.
Du er kan hende flink å søkje på internett - men det er ingen særsynt
tame i våre dagar. Kor flink du er i fysikk, har vi ikkje fått så mykje
greie på. Denne kalkulatoren gjeld berre for konstante temperaturar (T_H
og T_L) - og det framgår ikkje noko frå denne sida om kva Carnot sa om
varmeoverføring.
1gangsbygger
Takk til dere som kom med deres flotte meninger. Gitt meg enda mer å
tenke på :-) !
Per W.
""Ivar S. Ertesvåg"" <ivar.s....@ntnu.no> skrev i melding
news:e5ku9s$rqu$1...@orkan.itea.ntnu.no...
Husk på at alt Jo Stein sier vil gå i favør av at han selger billige
varmepumper med gammel teknologi, så man må kanskje ta dette med en klype
salt.
/Per W.
Odd Einar Lindøe
Steike, der ble den fine tråden min ødelagt.
Takk til dere som kom med deres flotte meninger. Gitt meg enda mer å
tenke på :-) !
Det er alltid noen "professorer" som skal på død og liv kverulere....
Lykke til med anlegget ditt. Vannbårent er helt supert.
Selv skal jeg inn med vedkjel snart for å fravriste kraftlaget noen kroner
:)
mvh Odd
"Ivar S. Ertesvåg"
> Steike, der ble den fine tråden min ødelagt.
uffdå - orsak; eg skulle vel ha gjort meg litt meir flid med "klippe"
slik at det vart ein ny tråd, og ikkje berre ny overskrift.
Men det vart litt for freistande å utfordre denne Steinen som tok til å
dosere om ting han har moderat greie på....
(For ordens skuld: Carnots teori om varmeoverføring er nokså spesiell,
og er svært sjeldan å finne i lærebøker.)
Jo Stein
<ivar.s....@ntnu.no> wrote in
news:<e5ku9s$rqu$1...@orkan.itea.ntnu.no>:
>> Jeg var så flink at jeg skaffet til veie en kalkulator hvor du selv
>> kan utføre de nødvendige beregninger:
>> http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/thermo/carnot.html
>>
>> Den viser at virkningsgraden er en lineær funksjon at differansen
>> mellom innetemperatur og utetemperatur. Når du senker innetemperaturen
>> om natta har varmepumpa lavere "Carnot efficiency", dvs du sparer
>> energi.
>
>Du er kan hende flink å søkje på internett - men det er ingen særsynt
>tame i våre dagar. Kor flink du er i fysikk, har vi ikkje fått så mykje
>greie på. Denne kalkulatoren gjeld berre for konstante temperaturar (T_H
>og T_L) - og det framgår ikkje noko frå denne sida om kva Carnot sa om
>varmeoverføring.
Om du hadde vært like flink som meg hadde du nå funnet en bedre
kalkulator. Her finnes en god oversikt om hva Nicolas Léonard Sadi
Carnot sa om varmemaskiner:
http://en.wikipedia.org/wiki/Refrigeration_cycle
http://en.wikipedia.org/wiki/Nicolas_L%C3%A9onard_Sadi_Carnot
"Perhaps the most important contribution Carnot made to
thermodynamics was the process of abstraction of the essential
features of the steam engine as it was known in his day into a more
general, idealized heat engine. This resulted in a model system upon
which exact calculations could be made, and avoided the complications
introduced by many of the crude features in the contemporary versions
of the steam engine. By idealizing the engine, he could give clear
answers to his original two questions that were impossible to
dispute."
Martin Gundersen
> OBS: Jeg sier ikke at det _er_ sånn (det du kaller en sær påstand), jeg sier
> at det _kan være sånn_. Ser du forskjellen?
Et annet poeng er at prisen på strøm varierer i løpet av et døgn.
Ihvertfall spotpris som mange har. Strøm er f.eks ekstra dyr når
alle dusjer (7-8), alle kontorbygg skrur på lys(8-9) og når alle
klager middag(16-18). Tilbud og etterspørsel. Om natten er den
"billig".
Martin
emil engelbrektson
Det jeg har lurt på i forbindelse med det er om man har "realtime"
avlesing av strømforbruket til kundene da?
Til dere som har spotpris avtale: Hvordan og eventuelt hvor ofte avleses
strømmen?
Bor nå i borettslag med strøm "inkludert" i husleia med avregning en gang
i året, men det kan være greit å planlegge litt til den dagen man flytter
til enebolig.
--
emil engelbrektson, emil[a]ewe.no
Thomas Lundquist
> Det jeg har lurt på i forbindelse med det er om man har "realtime"
> avlesing av strømforbruket til kundene da?
det skjer noe på den fronten men det er vel ingen som har dette i
Norge idag.
jeg har en sånn måleboks liggende her men Hafslund vil vel bare se
rart på meg om jeg krever å bruke den.
(Den kjører Linux, jeg jobber litt med den.)
> Til dere som har spotpris avtale: Hvordan og eventuelt hvor ofte
> avleses strømmen?
annahver måned ber de om det men hvis man skal utnytte det skikkelig
så legger man inn oftere og på riktige tidspunkt.
> Bor nå i borettslag med strøm "inkludert" i husleia med avregning en
> gang i året, men det kan være greit å planlegge litt til den dagen man
> flytter til enebolig.
da får du håpe at de har kommet igang med spotmåling (hvilken frekvens
man ender opp med å bruke aner jeg ingenting om men det vil kreve en
helvetes infrastruktur om alle husstander skal sende inn måleravlesing
fire-fem ganger i døgnet.)
og som med alt anna som introduseres av strømleverandørene; det vil
garantert ikke bli til forbrukernes fordel.
ez
--
Med infrastruktur bygger vi landet.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
"Ivar S. Ertesvåg"
>
> On Thu, 1 Jun 2006, Martin Gundersen wrote:
>
>> Tore Wik wrote:
>>
>>> OBS: Jeg sier ikke at det _er_ sånn (det du kaller en sær påstand),
>>> jeg sier
>>> at det _kan være sånn_. Ser du forskjellen?
>>
>>
>> Et annet poeng er at prisen på strøm varierer i løpet av et døgn.
>> Ihvertfall spotpris som mange har. Strøm er f.eks ekstra dyr når
>> alle dusjer (7-8), alle kontorbygg skrur på lys(8-9) og når alle
>> klager middag(16-18). Tilbud og etterspørsel. Om natten er den
>> "billig".
>
>
> Det jeg har lurt på i forbindelse med det er om man har "realtime"
> avlesing av strømforbruket til kundene da?
Det er gjort forsøk med dette, samandrag av analyse finn du her:
http://www.sintef.no/cgi-bin/MsmGo.exe?grab_id=0&page_id=5667&query=m%C3%A5leravlesing&hiword=M%C3%A5LERAVLESNING%20
og av tilrådingar her:
http://www.sintef.no/cgi-bin/MsmGo.exe?grab_id=0&page_id=5666&query=m%C3%A5leravlesing&hiword=M%C3%A5LERAVLESNING%20
Det er snakk om automatisert timesavlesing. Då kan du gje kundane
variabel pris over døgeret (meir lønsamt for natteramnar og morgonfuglar
....).
holmern
Tore Wik skrev:
> Tobias Brox wrote:
> > [holmern]
> >> - - Nattsenking er alfa omega, man kan tjene penger på dette. Men,
> >> man må gjøre det riktig, tingen er at man kan ikke senke
> >> temperaturen for mye, da vil det koste mer å booste opp varmen
> >> igjen, enn man sparer.
> >
> > Generelt virker det til å være en allmenn misforståelse at "det vil
> > koste mer å booste opp varmen igjen enn hva man sparer" - generelt
> > sett er det tull, man får størst energibesparing ved å skru varmen
> > _helt_ av en stund før man gr til sengs, og få på _full_ effekt en
> > stund før man står opp. Det er meget mulig tilfellet "borrehull og
> > varmepumpe" representerer et unntak.
>
> Det er selvsagt avhengig av hvor godt huset er isolert. Med hus etter dagens
> regler er det svært lite å hente på nattsenking, mens med gamle, utette hus
> med minimalt med isolasjon kan det være mye å hente.
>
> Poenget med varmepumpe er at virkningsgraden er høyere jo mindre effekt man
> trenger å ta ut, derfor kan det godt hende (men jeg sier ikke at det er
> sånn, teoretisk er det mulig) at det vil gå mer energi om man senker
> temperaturen om natten og sprengfyrer på morgenen. Særlig om man da må tyne
> ut maksimalt med effekt, og kanskje også må starte opp et elektrisk
> tilleggselement. Særlig i siste tilfelle er det bedre å bare lunke på litt
> hele natten.
>
> --
> mvh
> Tore Wik
Man skal aldri skru av varmekilden. Da heter det ikke nattsenk lengre.
da skrur man jo av hele kilden.
Man må fyre 5 grader på kjele for at man skal få en grad opp i huset
har jeg lært, og for å tjene på det, har jeg vært med på å senke
kjeltempen 10-15 grader ned. Det har man tjent rundt 10% på større
bygårder. Om det er like mye å hente på bolighus vet jeg ikke.
Men jeg skal ikke si skråsikker hvordan en varmepumpe vil virke kontra
olje og el-kjele som jeg er vant til å jobbe med.
Tore Wik
>>> Det jeg har lurt på i forbindelse med det er om man har "realtime"
>>> avlesing av strømforbruket til kundene da?
>>
>> det skjer noe på den fronten men det er vel ingen som har dette i
>> Norge idag.
>
> satte inn en strømmåler med et modem hos kundene og leste av
> strømmåleren en gang i døgnet, men hva som ble konklusjonen og om de
> tilbyr det som tjeneste idag vet jeg ikke.
I Drammen er det ikke bare det, men også noen som har fjernstyring av
varmtvannsberedere, altså at nettselskapet skrur dem av på tider der det går
mye strøm. Kundene får lavere priser om de er med på denne ordningen.
--
mvh
Tore Wik
Tore Wik
> Thomas Lundquist <er...@zelow.no> wrote:
>
>> emil engelbrektson <ne...@ewe.invalid.no> writes:
>>
>>> Det jeg har lurt på i forbindelse med det er om man har "realtime"
>>> avlesing av strømforbruket til kundene da?
>>
>> det skjer noe på den fronten men det er vel ingen som har dette i
>> Norge idag.
>
> satte inn en strømmåler med et modem hos kundene og leste av
> strømmåleren en gang i døgnet, men hva som ble konklusjonen og om de
> tilbyr det som tjeneste idag vet jeg ikke.
--
mvh
Tore Wik
"Ivar S. Ertesvåg"
> On Wed, 31 May 2006 22:28:48 +0200, "Ivar S. Ertesvåg"
> <ivar.s....@ntnu.no> wrote in
> news:<e5ku9s$rqu$1...@orkan.itea.ntnu.no>:
>
>
>>>Jeg var så flink at jeg skaffet til veie en kalkulator hvor du selv
>>>kan utføre de nødvendige beregninger:
>>>http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/thermo/carnot.html
>>>
>>>Den viser at virkningsgraden er en lineær funksjon at differansen
>>>mellom innetemperatur og utetemperatur. Når du senker innetemperaturen
>>>om natta har varmepumpa lavere "Carnot efficiency", dvs du sparer
>>>energi.
>>
>>Du er kan hende flink å søkje på internett - men det er ingen særsynt
>>tame i våre dagar. Kor flink du er i fysikk, har vi ikkje fått så mykje
>>greie på. Denne kalkulatoren gjeld berre for konstante temperaturar (T_H
>>og T_L) - og det framgår ikkje noko frå denne sida om kva Carnot sa om
>>varmeoverføring.
>
>
> Om du hadde vært like flink som meg hadde du nå funnet en bedre
> kalkulator. Her finnes en god oversikt om hva Nicolas Léonard Sadi
> Carnot sa om varmemaskiner:
> http://en.wikipedia.org/wiki/Refrigeration_cycle
> http://en.wikipedia.org/wiki/Nicolas_L%C3%A9onard_Sadi_Carnot
> "Perhaps the most important contribution Carnot made to
>
lest kva Carnot faktisk skreiv. Du er ikkje flink med internett heller;
var du det, ville du funne at "Reflections" ligg her:
http://www.history.rochester.edu/steam/carnot/1943/
Thomas Lundquist
> I Drammen er det ikke bare det, men også noen som har fjernstyring av
> varmtvannsberedere, altså at nettselskapet skrur dem av på tider der det går
> mye strøm. Kundene får lavere priser om de er med på denne ordningen.
det er rimelig tøfft og lurt ja.
Tobias Brox
> da får du håpe at de har kommet igang med spotmåling (hvilken frekvens
> man ender opp med å bruke aner jeg ingenting om men det vil kreve en
> helvetes infrastruktur om alle husstander skal sende inn måleravlesing
> fire-fem ganger i døgnet.)
Tja ... det er ikke snakk om store datamengder, og man har jo allerede
en kabel mellom husstandene og strømleverandør ...
> og som med alt anna som introduseres av strømleverandørene; det vil
> garantert ikke bli til forbrukernes fordel.
Det vil bli en fordel for de som kan tilpasse seg systemet. F.eks.
var det nevnt at strømprisen er høyere i den tiden "alle dusjer", men
siden de aller fleste har varmtvannstank er strengt tatt ikke dusjing
noe som krever strøm der og da. Jeg ser for meg at fremtidens
varmtvannstanker kan reguleres slik at man har en tank full av kokhett
vann på morgenkvisten.
Enda bedre blir det dersom man kan få toveis kommunikasjon, slik at
vaskemaskiner, varmtvannstanker og husvarmeanlegg kjenner til
spotprisen. Man kan f.eks. stille inn varmen slik at man normalt skal
ha 22 grader på morgenkvisten, men kan nøye seg med 18 grader dersom
strømprisen er høyere enn normalt, eller 40 graders "varmtvann" ved
høye prisperioder. Dette er jo mest bare et komfortspørsmål, de
fleste skal jo uansett ut av huset på kun kort tid i løpet av
morgenkvisten, kan godt nøye seg med en kort dusj, og legionellarisikoen
er vel lav så lenge man tidvis sørger for å ha skikkelig varmt vann.
"Ivar S. Ertesvåg"
> emil engelbrektson wrote:
>
>>
>> On Thu, 1 Jun 2006, Martin Gundersen wrote:
>>
>>> Tore Wik wrote:
>>>
>>>> OBS: Jeg sier ikke at det _er_ sånn (det du kaller en sær påstand),
>>>> jeg sier
>>>> at det _kan være sånn_. Ser du forskjellen?
>>>
>>>
>>>
>>> Et annet poeng er at prisen på strøm varierer i løpet av et døgn.
>>> Ihvertfall spotpris som mange har. Strøm er f.eks ekstra dyr når
>>> alle dusjer (7-8), alle kontorbygg skrur på lys(8-9) og når alle
>>> klager middag(16-18). Tilbud og etterspørsel. Om natten er den
>>> "billig".
>>
>>
>>
>> Det jeg har lurt på i forbindelse med det er om man har "realtime"
>> avlesing av strømforbruket til kundene da?
>
>
>
> Det er gjort forsøk med dette, samandrag av analyse finn du her:
> http://www.sintef.no/cgi-bin/MsmGo.exe?grab_id=0&page_id=5667&query=m%C3%A5leravlesing&hiword=M%C3%A5LERAVLESNING%20
>
> og av tilrådingar her:
> http://www.sintef.no/cgi-bin/MsmGo.exe?grab_id=0&page_id=5666&query=m%C3%A5leravlesing&hiword=M%C3%A5LERAVLESNING%20
>
>
> Det er snakk om automatisert timesavlesing. Då kan du gje kundane
> variabel pris over døgeret (meir lønsamt for natteramnar og morgonfuglar
> ....).
Av ein eller annan grunn gav desse lenkjene noko heilt anna enn når eg
søkjer på Sintef-sidene.
Den første skulle ha teksten:
Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT. Analyseresultater
(TR A5980 / EBL-K 177-2004)
Graabak I, Feilberg N
2004-07-07
56 sider
Rapporten kan bestilles hos: EBL
I forbindelse med prosjektet ”Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk
av IKT” er det bygd ut toveiskommunikasjon (2VK) for automatisk
måleravlesning til i alt 10 894 kunder, i hovedsak husholdning, hos
Buskerud Kraftnett og Skagerak Nett. Hos ca. 50 % av kundene er det
etablert fjernstyring av deler av forbruket via 2VK. Timeverdier fra en
stor del av disse kundene er analysert hos SINTEF Energiforskning.
Denne rapporten beskriver resultater fra analysene. Hensikten med
analysene har vært å måle endringen i forbruk som resultat av at kundene
har fått nye tidsvariable nettariffer og kraftprodukter. Kvaliteten på
teknologien mht tilgjengelighet av måledata og feilregistreringer er
også vurdert.
Følgende hovedresultater er funnet:
· Hos kunder med nye nettariffer og kraftprodukt er det en
gjennomsnittlig reduksjon i forbruk i knapphetsperioder på ca 500W. Ved
å ta hensyn til tap i nettet representerer dette ca 600 W i spart
produksjon.
· Forutsatt ca 2 millioner husholdningskunder er det anslått et samlet
utkoplingspotensial på 600 MW i husholdningssegmentet.
· For kunder med tidsvariabel nettariff og/eller spotprisbasert
kraftprodukt er det registrert en reduksjon i forbruket på opptil 1kWh/h
i høyprisperioder.
· Forbrukerfleksibiliteten hos næringslivskunder med årlig forbruk
mellom 40 000 og 100 000 kWh har vist seg mindre enn på forhånd antatt.
Prosjektet anbefaler derfor ikke videre satsing mot dette segmentet.
· En rekke faktorer kan ha påvirket resultatene ovenfor. F.eks ville
forbrukerfleksibiliteten sannsynligvis vært større ved meget høye
kraftpriser (som vil oppstå i knapphetsperioder). Det er usikkert hva
forbrukerfleksibiliteten ville blitt ved testing over en lengre periode.
· Det har vært vesentlig mer problemer med teknologien enn antatt på
forhånd. I løpet av prosjektperioden gjennomgikk teknologien en
betydelig utvikling og ved prosjektslutt fungerer sentrale deler bra.
Den andre skulle vere slik:
Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT. Kost/nytte-vurderinger
og anbefalinger
(TR A5979 / EBL-K 176-2004)
Grande O S, Graabak
2004-07-07
51 sider
Rapporten kan bestilles hos: EBL
I forbindelse med prosjektet ”Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk
av IKT” er det bygd ut toveiskommunikasjon (2VK) for automatisk
måleravlesning til i alt 10 894 kunder, i hovedsak husholdning, hos
Buskerud Kraftnett og Skagerak Nett. Hos ca. 50 % av kundene er det
etablert fjernstyring av deler av forbruket via 2VK-systemet. I denne
rapporten er det presentert en beregning av nettselskapenes netto
bedriftsøkonomiske nytte ved etablering av 2VK. Dessuten er samfunnets
og andre aktørers nytte av og betalingsvilje for etablering av
infrastruktur diskutert. Rapporten avsluttes med prosjektets
anbefalinger for framtidig utbygging av 2VK i Norge.
Resultater:
Kost/nytte-beregningene viser et underskudd for begge nettselskapene på
i snitt ~600 kr/punkt.
Med dette kost/nytte-forholdet og en oppnådd forbrukerrespons på ca. 0,3
kW/punkt er ”utbyggingskostnaden” for tiltak som fremmer
belastningsreduksjon hos mindre forbrukere beregnet til: ~2000 kr/kW/år.
Kunder som har hatt tidsvariabel nettariff og spotpris på timebasis, har
ved flytting av forbruk på 1 kWh/h fra høy- til lavlast i testperioden
oppnådd en kostnadsbesparelse på ca. 10 %.
Anbefalinger:
A. Det bør defineres et måltall for hvor stor belastningsreduksjon som
skal oppnås for store og mindre forbrukere.
B. Uutnyttet potensial for belastningsreduksjon hos store forbrukere bør
vies spesiell oppmerksomhet.
C. Alle kunder med timeregistrering bør få tilbud om døgnvariabel
nettariff og spotpris på timebasis.
D. Markedsbaserte løsninger for belastningsstyring videreutvikles.
E. For kunder med forbruk < 100 000 kWh/år anbefales en trinnvis
utbygging av 2VK.
F. For å gi insentiver til en rasjonell utbygging bør myndighetene
vurdere en tilskuddsordning som skal sikre
bedriftsøkonomisk lønnsomhet, basert på følgende alternative prinsipper:
Etablere en tilskuddsordning for de billigste prosjektene etter en
anbudsrunde.
Etablere en tilskuddsordning for belastningsstyring via 2VK.
G. Alt nytt utstyr for 2VK bør være forberedt for timeregistrering.
F. Utstyr for 2VK bør ha mulighet for fjernstyring av belastning.
I. Krav til kvalitet på fjernavleste måleverdier bør defineres.
J. Ved videreutvikling av teknologi anbefales det at det fokuseres på:
Standardisering av grensesnitt, særlig mellom 2VK-systemer og andre
IT-systemer.
Håndtering og kvalitetssikring av måleverdier i kundeinformasjonssystem
og måleverdidatabase.
K. Myndighetskrav mht. måling og avregning i Norden bør samordnes.
Thomas Lundquist
> Tja ... det er ikke snakk om store datamengder, og man har jo allerede
> en kabel mellom husstandene og strømleverandør ...
returkanal via strømkabelen er jo en mulighet ja.
men når noen hundre tusen slike bokser sender meldinger, som så skal
taes imot, kvitteres og så skal det inn i backoffice-syetemene for
avregning.
hvis man skal være garantert meldingsleveranse og slike ting så blir
det en stor infrastruktur.
Telenor Cinclus nevner bl.a. GPRS som meldingsbærer:
http://www.telenorcinclus.com/?aid=9066156
> Det vil bli en fordel for de som kan tilpasse seg systemet. F.eks.
> var det nevnt at strømprisen er høyere i den tiden "alle dusjer", men
> siden de aller fleste har varmtvannstank er strengt tatt ikke dusjing
> noe som krever strøm der og da. Jeg ser for meg at fremtidens
> varmtvannstanker kan reguleres slik at man har en tank full av kokhett
> vann på morgenkvisten.
sant.
men så fort man sparer strøm og dermed penger skrur jo sleskapene opp
nettleia og fastprisen.
> Enda bedre blir det dersom man kan få toveis kommunikasjon, slik at
> vaskemaskiner, varmtvannstanker og husvarmeanlegg kjenner til
> spotprisen. Man kan f.eks. stille inn varmen slik at man normalt skal
> ha 22 grader på morgenkvisten, men kan nøye seg med 18 grader dersom
> strømprisen er høyere enn normalt, eller 40 graders "varmtvann" ved
> høye prisperioder.
hehe, hvis alle gjør dette....
Martin Gundersen
> On Thu, 1 Jun 2006, Martin Gundersen wrote:
> > Et annet poeng er at prisen på strøm varierer i løpet av et døgn.
> > Ihvertfall spotpris som mange har. Strøm er f.eks ekstra dyr når
> > alle dusjer (7-8), alle kontorbygg skrur på lys(8-9) og når alle
> > klager middag(16-18). Tilbud og etterspørsel. Om natten er den
> > "billig".
> Det jeg har lurt på i forbindelse med det er om man har "realtime"
> avlesing av strømforbruket til kundene da?
I borettslaget jeg bodde før så hadde vi det, det som kom frem på
regninga var snittprisen.
Martin
holmern
Thomas Lundquist skrev:
Fjernstyring av varmtvannberedere? Ja vel??? Dette kan umulig være
lovlig, etter smittevern 8 så skal det minst være 65 grader på
beredern for å unngå legionella, men hvordan nettselskaper kan ty til
å slå av beredere for å spare strøm, men utsette folk for smitte er
meg en gåte.
Tobias Brox
> Fjernstyring av varmtvannberedere? Ja vel??? Dette kan umulig være
> lovlig, etter smittevern 8 så skal det minst være 65 grader på
> beredern for å unngå legionella, men hvordan nettselskaper kan ty til
> å slå av beredere for å spare strøm, men utsette folk for smitte er
> meg en gåte.
Kanskje forskrifter gjør dette problematisk, men jeg kan ikke se at
det utgjør noen betydelig helserisiko å skru av varmtvannstanken nå og
da. Det viktige er at man regelmessig har høy nok temperatur til å
kverke slikt.
Dessuten tenker jeg meg at det neppe er slik at en fjernstyrt
varmtvannstank blir skrudd helt av. I praksis vil en justering av
termostaten mellom 65 grader og 95 grader bety det samme som å skru av
og på et signifikant antall varmtvannstanker.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>Fjernstyring av varmtvannberedere? Ja vel??? Dette kan umulig være
>lovlig, etter smittevern 8 så skal det minst være 65 grader på
>beredern for å unngå legionella, men hvordan nettselskaper kan ty til
>å slå av beredere for å spare strøm, men utsette folk for smitte er
>meg en gåte.
Legionella begynner å dø allerede ved 55 grader (utryddet etter 6
timer), og 60 grader er nok til å utrydde bakterien på en halv time.
Dessuten er oppblomstring av bakterien i beredere stort sett kun en
teoretisk mulighet siden vekstbetingelsene er meget spesielle. De krever
jernsalter og sjeldne aminosyrer, som vanligvis ikke finnes i beredere
av rustfritt stål og rør av kobber. Unntaket er eldre bygninger med
rørdeler av jern, og tappesteder som sjelden blir brukt.
Nettselskapene skrur kun av berederne i korte perioder når det er topper
i belastningen. Som om morgenen, og om ettermiddagene når komfyrer
slås på i de tusen hjem.
--
-= jh =-
Tore Wik
> [holmern]
>> Fjernstyring av varmtvannberedere? Ja vel??? Dette kan umulig være
>> lovlig, etter smittevern 8 så skal det minst være 65 grader på
>> beredern for å unngå legionella, men hvordan nettselskaper kan ty til
>> å slå av beredere for å spare strøm, men utsette folk for smitte er
>> meg en gåte.
>
> Kanskje forskrifter gjør dette problematisk, men jeg kan ikke se at
> det utgjør noen betydelig helserisiko å skru av varmtvannstanken nå og
> da. Det viktige er at man regelmessig har høy nok temperatur til å
> kverke slikt.
Det er da også helt normalt ved varmtvannsberedere som varmes av varmepumper
at temperaturen normalt er relativt lav (50-55 grader) men at den ved jevne
mellomrom (ofte 1 gang i uken) økes til 65-70 for å drepe legionella.
Uproblematisk.
--
mvh
Tore Wik
Jens Kr. Kirkebø
<martin.g...@gmail.com> wrote:
I USA kan man enkelte steder få såkalt TOU (Time of use) tariff der
man betaler forskjellig pris gjennom døgnet. Det er dyrest midt på
dagen når alle bruker AC og billigst på natten. Man må ha en egen type
måler som lagrer dataene. Den sender ikke ut målingene så veldig ofte
men når det gjør det sender den info om forbruk pr. time hver dag
eller noe lignende.
Fordelen med dette er bl.a at man kan tjene mer på å generere strøm
selv med solcellepaneler da man får best betalt for strømmen når disse
produserer mest. Det kan fort være 3x så dyrt midt på dagen som på
natten.
I tillegg har de i USA fortsatt noe ala det gamle systemet med
"overforbruk" der du betaler høyere pris jo mer strøm du bruker.
Første 10.000Kwh er en pris, neste 10.000Kwh koster mer osv.
Tore Wik
>
> I USA kan man enkelte steder få såkalt TOU (Time of use) tariff der
> man betaler forskjellig pris gjennom døgnet. Det er dyrest midt på
> dagen når alle bruker AC og billigst på natten. Man må ha en egen type
> måler som lagrer dataene. Den sender ikke ut målingene så veldig ofte
> men når det gjør det sender den info om forbruk pr. time hver dag
> eller noe lignende.
Regner med at det er vanlig mange steder der varmekraft er dominerende
strømkilde. I UK er det iallefall sånn. Der er det et pumpekraftverk i
Wales, Dinorwig, som lever av forskjellen i strømpris. De pumper vann opp
når strømmen er billig (på natten) og genererer strøm på dagen når den er
dyr. Det at prisen varierer gjennom døgnet også for forbrukere merker de ved
at de plutselig må generere strøm en time eller to på natten: Det er når
alle de tidsinnstilte vaskemaskinene starter opp på det tidspunkt som
strømmen er billigst.
--
mvh
Tore Wik