Pelletsovn?
Bjørn Brox
evt andre tiltak.
Ble imidlertid skuffet når det ser ut til at det kun blir
tilskuddsordninger for pellets-ovner.
http://www.enova.no/?itemid=4274
Det jeg lurer på: Er det sånn energipolitisk riktig at pelletsovner er
suverene, eller er dette atter engang ett resultat av lobbyvirksomhet
utført av noen med store økonomiske interesser i slikt?
Det går det vel med en mengde energi på laging av pellets, og deretter å
måtte frakte det land og strand rundt, og med tilhørende dyr lagring.
Det er kanskje billig nå, men når mange nok er lurt til å investere så
skrues nok prisen kraftig opp.
--
Bjørn Brox
Kjell T Svindland
> Det jeg lurer på: Er det sånn energipolitisk riktig at pelletsovner er
> suverene, eller er dette atter engang ett resultat av lobbyvirksomhet
> utført av noen med store økonomiske interesser i slikt?
>
> Det går det vel med en mengde energi på laging av pellets, og deretter å
> måtte frakte det land og strand rundt, og med tilhørende dyr lagring.
>
> Det er kanskje billig nå, men når mange nok er lurt til å investere så
> skrues nok prisen kraftig opp.
Er pellets billig per energienhet sammenliknet med ved, strøm, olje etc?
Og er pellets lett å få tak i? Jeg kan ikke huske å sett annonser for
det, ved og fyringsolje derimot...
Noe som klart ikke er billig, er pelletsovnene. Som forbruker kan jeg
ikke skjønne hvorfor en pelletsovn skal være typisk 10.000 kr dyrere enn
en moderne reintbrennende vedovn som ser dønn lik ut. Og jeg kan ikke
skjønne hvorfor myndighetene skal sponse overprisen på slike ovner i
stedet for å kreve at prisen går ned. Mulig du har rett i antydningen av
lobbyisme.
--
Kjell T Svindland
69°41'N, 18°45'E
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>Med strømprisene som er antydet så vurderer jeg kjøp av varmepumpe og
>evt andre tiltak.
>
>Ble imidlertid skuffet når det ser ut til at det kun blir
>tilskuddsordninger for pellets-ovner.
>
>http://www.enova.no/?itemid=4274
Hmm, nei, det står da at varmepumper også får støtte, dog ikke
luft/luft typen. Passer meg bra siden jeg bestilte en IVT Greenline
HT+ C9 for en måned siden og den blir levert først denne uka :)
Jens Kr. Kirkebø
kjelltheodorsvi...@yahoo.no (Kjell T Svindland) wrote:
>Noe som klart ikke er billig, er pelletsovnene. Som forbruker kan jeg
>ikke skjønne hvorfor en pelletsovn skal være typisk 10.000 kr dyrere enn
>en moderne reintbrennende vedovn som ser dønn lik ut.
Matesystemer, omrøring i pelletsen, elektronisk styring av forbrenning
med vifter osv. Det er den del ekstra "dill" på en pelletsovn i
forhold til en vedovn. Bakdelen er selvfølgelig at de krever
strømtilførsel også, så de virker ikke om strømmen går.
Her er en typisk pelletsovn:
http://www.ziem.no/produkt.php?id=145
Sitater:
"Kaminen tennes elektronisk"
"Automatisk tilførsel av brenselet"
"Med fjernkontrollen kan du slå kaminen av og på"
"Innstillt effekt og ukeprogram vises med røde tall nederst på
kaminen"
"I tillegg til røykgassvifte har kaminen en innebygd vifte som blåser
varm luft ut foran"
Morten W. Øgle
> HT+ C9 for en måned siden og den blir levert først denne uka :)
Da kan du nok bli skuffet. Det har vel ikke noe å si at du får den levert
etter myndighetenes dato så lenge du bestilte den før.
--
MorteN
Frode Strand
> Med strømprisene som er antydet så vurderer jeg kjøp av varmepumpe og
> evt andre tiltak.
Hva med å hugge litt ved? Det hjelper deg ikke denne vinteren da du ikke
rekker å tørke det, men det er god trening og koster deg minimalt.
"Alle" kjenner noen som har litt skog der de kan få hugge noen trær hvis
de spør pent. Det er ikke så mye som skal til.
>
> Ble imidlertid skuffet når det ser ut til at det kun blir
> tilskuddsordninger for pellets-ovner.
Helt utrolig.
>
> http://www.enova.no/?itemid=4274
>
> Det jeg lurer på: Er det sånn energipolitisk riktig at pelletsovner er
> suverene, eller er dette atter engang ett resultat av lobbyvirksomhet
> utført av noen med store økonomiske interesser i slikt?
Bønder som skal levere pellets, tenker jeg. Husk at SP sitter i
regjering. Det jeg ikke liker med pellets er at man gjør seg avhengig av
at noen kan levere det. Jeg antar at prisen på det vil følge
etterspørselen. De som selger det vil selvsagt ikke selge det billig
hvis de kan selge det dyrt i stedet. se bare hvor overpriset ved er
blitt. En favn går jo fort vekk for langt over 2000,- . Uten at jeg har
regnet på det, så mener jeg man da likegjerne kan fyre med strøm.
>
> Det er kanskje billig nå, men når mange nok er lurt til å investere så
> skrues nok prisen kraftig opp.
Jeg ville ikke la meg lure i hvertfall.
Arne Henriksen
> Bønder som skal levere pellets, tenker jeg. Husk at SP sitter i
> regjering. Det jeg ikke liker med pellets er at man gjør seg avhengig
> av at noen kan levere det. Jeg antar at prisen på det vil følge
> etterspørselen.
Og akkurat DET gjelder ikke:
- ved?
- olje?
- strøm?
- fjernvarme?
Bare å godta det - med mindre du eier en skog og gidder å hugge veden
selv er du generelt f*ked. OG skal du hugge/klyve/tørke/fyre for
20.000kWh får du jommen stå på.
Jeg går for vann-vann varmepumpe, i en verden hvor alle energibærerne
sannsynligvis vil følge hver andre når det gjelder pris, burde jeg
komme bedre ut av det der jeg bruker bare en fjerdedel så mye som
'normalt'.
Eller ikke. :-)
mvh,
Arne
Jens Kr. Kirkebø
"Ta vare på kvitteringene" var vel sitatet. Jeg har ikke fått hverken
kvittering eller faktura, hvordan skal man vite når den er bestilt ?
Isåfall kunne jeg jo bare avbestilt i dag og bestilt på nytt. Nei, det
er nok fakturadato som gjelder.
Jens Kr. Kirkebø
<frode....@gmail.com> wrote:
>blitt. En favn går jo fort vekk for langt over 2000,- . Uten at jeg har
>regnet på det, så mener jeg man da likegjerne kan fyre med strøm.
1 kubikk ustablet blandingsved gir vel omtrent 1400kwh om det er
bjørk, 1100kwh om det er gran. 1 favn tilsvarer omtrent 3 kubikk
ustablet tror jeg så det blir ca. 4200kwh. Med en virkningsgrad på 80%
får man ut ca. 3400kwh. Det blir en kwh-pris på 59 øre, fortsatt
billigere enn strøm. Med en bedre ovn kommer man ennå lavere.
Jens Kr. Kirkebø
<ar...@henriksens.net> wrote:
>Bare å godta det - med mindre du eier en skog og gidder å hugge veden
>selv er du generelt f*ked. OG skal du hugge/klyve/tørke/fyre for
>20.000kWh får du jommen stå på.
Ja, det blir vel omtrent 14 kubikk bjørk eller 18 kubikk gran. Puh :)
>Jeg går for vann-vann varmepumpe, i en verden hvor alle energibærerne
>sannsynligvis vil følge hver andre når det gjelder pris, burde jeg
>komme bedre ut av det der jeg bruker bare en fjerdedel så mye som
>'normalt'.
My thoughs exactly. Men du skal ha en særdeles godt dimensjonert pumpe
for å klare en årsvarmefaktor på 4. Ihvertfall om du varmer varmtvann
med pumpa. 3.5 er nok mer realistisk.
Bjørn Brox
> Bjørn Brox wrote:
>> Med strømprisene som er antydet så vurderer jeg kjøp av varmepumpe og
>> evt andre tiltak.
>
> Hva med å hugge litt ved? Det hjelper deg ikke denne vinteren da du ikke
> rekker å tørke det, men det er god trening og koster deg minimalt.
> "Alle" kjenner noen som har litt skog der de kan få hugge noen trær hvis
> de spør pent. Det er ikke så mye som skal til.
>
fyre, da vedfyring i denne ikke er noe enkelt.
Tenker i første omgang en luft-luft varmepumpe, og på sikt bytte ut
parafin/ved kaminen.
--
Bjørn Brox
Jo Stein
wrote in news:<44fb19c3$1...@news.broadpark.no>:
>Har en gammel kombinert parafin/vedovn, og nok ved for det jeg gidder å
>fyre, da vedfyring i denne ikke er noe enkelt.
Vedfyring gir deilig varme og god ventilasjon. Jeg bærer vedsekkene
rett inn i stua, og kona stabler og kaster ut tomsekkene fordi hun vil
ha det ryddig i stua. På kalde dager bruker vi 2-3 sekker som jeg
hugger selv.
--
jo
Varmepumpetesten
<http://home.no/howler/>
Frode Strand
> Frode Strand wrote:
>
>
>>Bønder som skal levere pellets, tenker jeg. Husk at SP sitter i
>>regjering. Det jeg ikke liker med pellets er at man gjør seg avhengig
>>av at noen kan levere det. Jeg antar at prisen på det vil følge
>>etterspørselen.
>
>
> Og akkurat DET gjelder ikke:
> - ved?
Ved er vel en av de få tingene man fortsatt kan få tak i ved egeninnsats
(og et par liter bensin til motorsaga). Altså noe man kan lage selv, og
ikke kjøpe.
> - olje?
> - strøm?
> - fjernvarme?
jo * 3
> Bare å godta det - med mindre du eier en skog og gidder å hugge veden
Jeg gidder absolutt å bruke noen timer på ved, ja. Utfra prisen noen
bekjente ga, så har jeg ved for 20 store nå. Det er riktignok en del
timers arbeide, men så er det mye penger spart. Man trenger ikke eie
noen skog for å få hugge ved, det er noe enhver greier å få til om man
er bittelitt om seg. Evnt. er det bare å ringe nærmeste sag og kjøpe
bakhon. Det gjorde jeg i fjor, og det kostet meg 200,- pr. hengerlass.
Bare å kappe opp og legge i stabel. Litt kødden å få fyr på, men den
brant godt.
> selv er du generelt f*ked. OG skal du hugge/klyve/tørke/fyre for
> 20.000kWh får du jommen stå på.
Vet ikke hvor mange kwh jeg ville brukt i året om jeg bare skulle fyrt
med strøm, men et par helger i året er nok til at jeg har så jeg greier
meg. Nå har jeg for 2-3 vintere.
>
> Jeg går for vann-vann varmepumpe, i en verden hvor alle energibærerne
> sannsynligvis vil følge hver andre når det gjelder pris, burde jeg
> komme bedre ut av det der jeg bruker bare en fjerdedel så mye som
> 'normalt'.
Så lenge man baserer seg på strøm, så vil det jo alltid være best å få
mest mulig varme igjen for hver kw man betaler for.
Frode Strand
Ser at det blir litt billigere enn å brenne strømmen rett i en panelovn.
Hadde alternativet vært å kjøpe ved til en sånn pris så hadde jeg nok
heller skaffet en varmepumpe. Det ville vært billigere pr. kw avgitt
varme i tillegg til at man slipper gå ut i sprengkulda og hente den (noe
som jo også slipper inn kald luft) og man kan sette på nattsenking etc.
Trygve Lillefosse
>> Med strømprisene som er antydet så vurderer jeg kjøp av varmepumpe og
>> evt andre tiltak.
>Hva med å hugge litt ved? Det hjelper deg ikke denne vinteren da du ikke
>rekker å tørke det, men det er god trening og koster deg minimalt.
>"Alle" kjenner noen som har litt skog der de kan få hugge noen trær hvis
>de spør pent. Det er ikke så mye som skal til.
I mange kommuner finnes det steder der man kan hogge ved gratis.
Spesielt langs veier o.l.
>Bønder som skal levere pellets, tenker jeg. Husk at SP sitter i
>regjering. Det jeg ikke liker med pellets er at man gjør seg avhengig av
>at noen kan levere det. Jeg antar at prisen på det vil følge
>etterspørselen. De som selger det vil selvsagt ikke selge det billig
Prisen på pellets er vistnok betydelig lavere i Sverige. Dersom
pellets blir mere brukt, vil det først bli høyere pris og deretter
flere produsenter. Etter en stund vil nok prisen gå ned i forhold til
dagens pris.
Personlig har jeg stor tro på flis, siden det er så lett å lage, også
for privatpersoner som har tilgang på kvist og greiner.
Forøvrig råtner det hvert år opp store mengder greiner/kvist ved
hogstfelt og i hager rundt om i landet.
Når alt kommer til alt, har jeg igrunnen størst tro på varmepumper i
private hjem og biokraftverk(ved/flis fyrt) som leverer varme og strøm
til husstander/bedrifter i nærområdet.
--
SEE YA !!!
Trygve Lillefosse
AKA - Malawi, The Fisher King
Trygve Lillefosse
>selv er du generelt f*ked. OG skal du hugge/klyve/tørke/fyre for
>20.000kWh får du jommen stå på.
Du skal ha et ganske stort og dårlig isolert hus for å bruke 20K KWH i
året. Dersom totakforbruket er 20K KWH går vel under 10K KWH til
oppvarming/varmtvann.
Jens Kr. Kirkebø
Nattsenking er normalt ikke å anbefale om man har varmepumpe. Om man
lar det bli kaldere om natten må pumpa jobbe ekstra hardt om morgenen
for å få opp temperaturen. Da får man lavere COP (virkningsgrad) og
kanskje må elpatronen (om man har x/vann pumpe) gå inn og støtte også.
Det er bedre å ha jevn varme inne hele tiden.
En fordel med varmepumpe er at den holder varmen i huset om du er
bortreist. Vi er ofte borte en uke i strekk om vinteren når det er som
kaldest. Med vedfyring måtte jeg hatt panelovner på i disse periodene.
Jens Kr. Kirkebø
<try...@lillefosse.NOSPAM.org> wrote:
>On Sun, 03 Sep 2006 12:26:47 -0500, "Arne Henriksen"
><ar...@henriksens.net> wrote:
>>Bare å godta det - med mindre du eier en skog og gidder å hugge veden
>>selv er du generelt f*ked. OG skal du hugge/klyve/tørke/fyre for
>>20.000kWh får du jommen stå på.
>
>Du skal ha et ganske stort og dårlig isolert hus for å bruke 20K KWH i
>året. Dersom totakforbruket er 20K KWH går vel under 10K KWH til
>oppvarming/varmtvann.
Hmm, her er godt isolert men det går nok 24.000kwh til oppvarming og
varmtvann. Har ihvertfall brukt 2.5 kubikk olje før (tilsvarer
20.000kwh med 80% virkningsgrad + 3500-4000kwh strøm til varmtvann hos
leieboeren og om sommeren.
Men 264m2 oppvarmet yte kvalifiserer kanskje til "stort" ? Det har vel
ellers mye å si om man har 20 eller 24 grader inne også.
Under 10kwh til oppvarming og varmtvann tror jeg ikke det er mange
eneboliger som bruker. Man regner vel 4-5000kwh bare til varmtvann.
Etter å ha fulgt med endel i svenske forum virker det som om
30-35000kwh til varme+vv er ganske så vanlig.
John Roger Johansen
Poenget var vel at varmepumper uansett er så lønnsomme at det ikke var
nødvendig med tilskudd. Pelletsovner er ikke like lønnsomme, men
regjeringen vil at vi skal få oss alternativer til strøm.
John Roger
Steinar Midtskogen
Jeg ville ha tatt en telefon til leverandør og be dem sørge for at de
setter rett dato.
--
Steinar ; NIL DIFFICILE VOLENTI ; http://latinitas.org ; http://voksenlia.net
Ketil Malde
> Det jeg lurer på: Er det sånn energipolitisk riktig at pelletsovner er
> suverene, eller er dette atter engang ett resultat av lobbyvirksomhet
> utført av noen med store økonomiske interesser i slikt?
I tillegg er det vel en følelse at "vi må gjøre noe" for at velgerene
skal være fornøyd med en politisk styring som legger "miljøvennlig"
el-kabel til oljeinstallasjonene, mens elektrisiteten genereres på
land av mobile gasskraftverk.
Ideelt ville man sikkert subsidert LtL også, men faren er vel at det
blir for populært siden det faktisk er en åpenbart lønnsom
investering.
Politikernes hovedoppgave er jo som kjent å øke skattene for å
subsidiere bedrifter og enkeltpersoner til å gjøre investeringer de
ellers ikke ville gjort - f.eks. fordi de ikke lønner seg. (Det er
ikke noe problem å kaste penger ut av vinduet, så lenge det er andres
penger)
> Det er kanskje billig nå, men når mange nok er lurt til å investere så
> skrues nok prisen kraftig opp.
Egentlig tror jeg slike "ordninger" er et problem for leverandørene
også, siden det skaper uforutsigbarhet i markedet. Men lønnsomme
bedrifter klager vel neppe over litt ekstra-subsidier fra nissene på
tinget.
Hmm.. nå sporet jeg litt av igjen - hva var spørsmålet, egentlig? :-)
-k
--
If I haven't seen further, it is by standing in the footprints of giants
Bjørn Brox
> Bjørn Brox <br...@despammed.com> writes:
>
>> Det jeg lurer på: Er det sånn energipolitisk riktig at pelletsovner er
>> suverene, eller er dette atter engang ett resultat av lobbyvirksomhet
>> utført av noen med store økonomiske interesser i slikt?
>
> I tillegg er det vel en følelse at "vi må gjøre noe" for at velgerene
> skal være fornøyd med en politisk styring som legger "miljøvennlig"
> el-kabel til oljeinstallasjonene, mens elektrisiteten genereres på
> land av mobile gasskraftverk.
>
styring av den åpenbare grunnen til den annonserte strømkrisa, nemlig
utbyttefest/grådighet, så godt som null nybygging, vedlikehold og
forbedring av linjenettet.
Påtving kraftselskapene en maksgrense på utbytte samt en pålagt
investeringssats så vil det nok hjelpe stort.
Etter min meninger strømforsyning ett samfunnsgode hvor inntekter skal
gå til drift og nyinvesteringer.
--
Bjørn Brox
Jo Stein
wrote in news:<44fd...@news.broadpark.no>:
>Det jeg lenge har stusset over er at ingen har vurdert en politisk
>styring av den åpenbare grunnen til den annonserte strømkrisa, nemlig
>utbyttefest/grådighet, så godt som null nybygging, vedlikehold og
>forbedring av linjenettet.
>
>Påtving kraftselskapene en maksgrense på utbytte samt en pålagt
>investeringssats så vil det nok hjelpe stort.
>
>Etter min mening er strømforsyning ett samfunnsgode hvor inntekter skal
>gå til drift og nyinvesteringer.
Vi har investert ganske mye i kraftkabel til Danmark, og som nå ikke
virker fordi transformatoren er til reparasjon og blir det i svært
lang tid. Dessuten har vi investert i kraftkabel til Nederland.
Jeg syns vi skulle investert i en kraftlinje til Kola. Der finnes noen
atomkraftverk som går for halv maskin.
--
jo
Frederic Hauge stinks ... he is a smoker! ©
Ketil Malde
> Det jeg lenge har stusset over er at ingen har vurdert en politisk
> styring av den åpenbare grunnen til den annonserte strømkrisa, nemlig
> utbyttefest/grådighet, så godt som null nybygging, vedlikehold og
> forbedring av linjenettet.
Jeg synes det er helt greit at kraftselskapene selger strømmen.
Særlig siden det stort sett er kommunale og statlige selskaper - jeg
kan heller ha en høy strømpris (hvor jeg kan vurdere alternative
løsninger etter hva som lønner seg), dersom det fører til lavere
skattenivå ellers, eller bedre offentlige tilbud.
> Påtving kraftselskapene en maksgrense på utbytte samt en pålagt
> investeringssats så vil det nok hjelpe stort.
Jeg har lite sans for "arvesølv"-tankegangen. Arvesølv er noe som
ligger og støver ned i en kiste. Begrensninger i omsetning etc fører
bare til lavere verdier.
> Etter min meninger strømforsyning et samfunnsgode hvor inntekter skal
> gå til drift og nyinvesteringer.
Hva er det som gjør strømmen så hellig? Hvorfor ikke
telefon/teletjenester? TV? Bensin? Mat? Bolig? Norges rikeste
menn er blitt rike på mat (Hagen og Reitan) og på boliger (Thon).
Strøm er tross alt en vare man har en god del valgmuligheter på når
det gjelder forbruk.
Dersom strøm skal selges lavere enn markedsverdi, betyr det bare at
noen andre betaler mellomlegget - direkte eller indirekte. Jeg kan
ikke se at folk som investerer i varmepumper og vedfyring, skal i
tillegg betale mer skatt og akseptere dårligere skole, bare for at
andre skal få billig strøm til sine terrassevarmere og oppvarmede
oppkjørsler.
Thomas Lundquist
> Strøm er tross alt en vare man har en god del valgmuligheter på når
> det gjelder forbruk.
får jeg lov til å lage mitt eget kraftverk?
får jeg levert strøm via noe annet enn Hafslunds strømkabler?
når det gjelder strøm er det i praksis ingen valgmulighet.
(joda, man kan kanskje velge å bruke mindre men det er ikke alle
forundt det heller.)
ez
--
Med infrastruktur bygger vi landet.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Bjørn Brox
> Bjørn Brox <br...@despammed.com> writes:
>
>> Det jeg lenge har stusset over er at ingen har vurdert en politisk
>> styring av den åpenbare grunnen til den annonserte strømkrisa, nemlig
>> utbyttefest/grådighet, så godt som null nybygging, vedlikehold og
>> forbedring av linjenettet.
>
> Jeg synes det er helt greit at kraftselskapene selger strømmen.
> Særlig siden det stort sett er kommunale og statlige selskaper - jeg
> kan heller ha en høy strømpris (hvor jeg kan vurdere alternative
> løsninger etter hva som lønner seg), dersom det fører til lavere
> skattenivå ellers, eller bedre offentlige tilbud.
>
>> Påtving kraftselskapene en maksgrense på utbytte samt en pålagt
>> investeringssats så vil det nok hjelpe stort.
>
> Jeg har lite sans for "arvesølv"-tankegangen. Arvesølv er noe som
> ligger og støver ned i en kiste. Begrensninger i omsetning etc fører
> bare til lavere verdier.
>
Har ikke sagt noe om at strømprisene skal subsidieres eller styres.
Hovedårsaken til strømkrisa er utbyttefest og grådighet istedenfor å
pløye inntektene tilbake i nybygging og forbedring av linjenett, samt at
noe vann bør holdes tilbake i vannmagasinene for å sikre stabil produksjon.
Strømprisene er markedsstyrt, og blir det underskudd på strøm så blir
prisen høy. Skal prisen ned så må produksjonen økes og/eller lekkasjene
i dårlig overføringsnett minskes.
Det er politisk styring av dette jeg ønsker, og da vil markedet og
prisene regulere seg selv.
--
Bjørn Brox
Gunnar Langfjord
forfattet:
>Ketil Malde <ketil...@ii.uib.no> writes:
>
>> Strøm er tross alt en vare man har en god del valgmuligheter på når
>> det gjelder forbruk.
>
>får jeg lov til å lage mitt eget kraftverk?
Ja hvis du får konsesjon til å bygge ut.
>får jeg levert strøm via noe annet enn Hafslunds strømkabler?
Nei, ikke hvis du bor innenfor deres forsyningsområde. (nettleie til
dem)
--
2004 V-Strom
dod# 6804 V-SRI# 411 Squidfactor 21.256 NMCU# 8262 ØMK# 203
http://www.langfjord.com 918 77 196 http://www.ornesmc.org
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>>> Strøm er tross alt en vare man har en god del valgmuligheter på når
>>> det gjelder forbruk.
>>
>>får jeg lov til å lage mitt eget kraftverk?
>
>Ja hvis du får konsesjon til å bygge ut.
Du kan fint generere strøm via solceller eller f.eks en vedfyrt
sentralfyr med integrert generator. Trengs ingen konsesjon da.
Jens Kr. Kirkebø
>Det jeg lenge har stusset over er at ingen har vurdert en politisk
>styring av den åpenbare grunnen til den annonserte strømkrisa, nemlig
>utbyttefest/grådighet, så godt som null nybygging, vedlikehold og
>forbedring av linjenettet.
Humm, det er vel mest byråkratiet og politikerne som skaper krisa,
ikke kraftselskapene. Det ligger en hel masse konsesjonssøknader inne
på vann- og vindkraftutbygging. Men det tar eviglang tid å behandle
dem og kravene er (IMHO alt) for strenge. Om man ville det politisk,
kunne vi få minst 60TWh ny kraft fra oppgradering av eksisterende
vannkraft, ny vannkraftutbygging og mer vindkraft.
Politisk vilje til å spleise på fjernvarmeutbygging er dog meget
lovende. Dette baner veien for en desentralisert løsning med mindre,
CO2-nøytrale biokraftvarmeverk.
Tore Wik
> får jeg lov til å lage mitt eget kraftverk?
Det er bare å sette opp en liten vindmølle, og plugge i stikkontakten.
--
mvh
Tore Wik
Trygve Lillefosse
>Ketil Malde <ketil...@ii.uib.no> writes:
>> Strøm er tross alt en vare man har en god del valgmuligheter på når
>> det gjelder forbruk.
>får jeg lov til å lage mitt eget kraftverk?
Ja.
>får jeg levert strøm via noe annet enn Hafslunds strømkabler?
Ja, dersom du har eget kraftverk. (Se over)
>når det gjelder strøm er det i praksis ingen valgmulighet.
Mange valgmuligheter når det gjelder leverandør, ingen når det gjelder
nett. (om man ikke lager eget nett.(se over)
>(joda, man kan kanskje velge å bruke mindre men det er ikke alle
>forundt det heller.)
Man kan i det minste prøve å forbruke smartere
Tore Wik
> On Tue, 05 Sep 2006 09:57:34 +0200, Bjørn Brox <br...@despammed.com>
> wrote in news:<44fd...@news.broadpark.no>:
> virker fordi transformatoren er til reparasjon og blir det i svært
> lang tid.
Hehe, den forrige holdt i 16-17 år, sist år kjøpte de en ny som varte i 7
mnd.
Sikkert billig kinesisk;-)
> Jeg syns vi skulle investert i en kraftlinje til Kola. Der finnes noen
> atomkraftverk som går for halv maskin.
Poalrny Zory? De kjører da for fullt?
Forresten, da jeg var der borte fikk jeg følgende beskrivelse: 3000 ansatte,
300 som jobber;-)
--
mvh
Tore Wik
Thomas Lundquist
> Thomas Lundquist wrote:
> > får jeg lov til å lage mitt eget kraftverk?
>
> Det er bare å sette opp en liten vindmølle, og plugge i stikkontakten.
jeg har jo kanskje plass til en vindmølle i hagan, de gis jo bort på
rot i Danmark så det er jo bare frakten som må til.
Thomas Lundquist
> Det er politisk styring av dette jeg ønsker, og da vil markedet og
> prisene regulere seg selv.
du får ikke politisk sturing av slikt sålenge politikerne har så mye
nytte av pengene de får inn. (og jeg foretrekker det framfor
kortsikttig gevinst ved å selge kraftverkene.)
Arne Henriksen
> Du skal ha et ganske stort og dårlig isolert hus for å bruke 20K KWH i
> året. Dersom totakforbruket er 20K KWH går vel under 10K KWH til
> oppvarming/varmtvann.
Ganske stort eller dårlig isolert eller bare en av delene? :-)
Vettafaen hva vi vil bruke men dersom vi klarte oss med 20kkWh til
oppvarming og varmtvann ville jeg være jublende fornøyd.
(Normann Etek beregnet det til 38.000kWh men det er vel noe
skremselspropaganda inni der for å få varmepumpeberegningene til å se
enda bedre ut)
'Vi' er da jeg, kona og 4 unger mellom 1 og 9 år.
Huset vi bygger blir ca 320BRA, og selv om ikke alt vil være oppvarmet
til 20C vil det jo dra noe.
OG varmtvannsforbruket vil kanskje øke med alderen på ungene eller hva?
:-)
mvh,
Arne
--
Arne Henriksen
> <ar...@henriksens.net> wrote:
..
> > pris, burde jeg komme bedre ut av det der jeg bruker bare en
> > fjerdedel så mye som 'normalt'.
>
> for å klare en årsvarmefaktor på 4. Ihvertfall om du varmer varmtvann
> med pumpa. 3.5 er nok mer realistisk.
Mja - i utgangspunktet er det nok det. Så gjelder det vel hvor mye man
kan tune og finjustere etterhvert. Vil sannsynligvis gå for en
forholdsvis 'stor' pumpe i forhold til anslått forbruk, så man
ihvertfall ikke skal trenge å kjøre elkolbe med en gang det blir noen
minusgrader.
Her er en svensk test av noen av de 'store' der - de har beregnet
årsvarmefaktor med radiatorer som trenger vesentlig høyre temperatur
enn jeg nok vil trenge med gulvvarmen.
http://www.radron.se/templates/test____6068.asp
mvh,
Arne
Thomas Lundquist
> Vettafaen hva vi vil bruke men dersom vi klarte oss med 20kkWh til
> oppvarming og varmtvann ville jeg være jublende fornøyd.
nå begynner jeg å lure. vi har et forbruk på rundt 26-28K kWh i året
og da fyres det primært med strøm (attpåtil varmekabler).
dette er et hus på i etasjer på rundt 150Kvm og en 40kvm garasje
som holdes frostfri om vinteren.
> 'Vi' er da jeg, kona og 4 unger mellom 1 og 9 år.
> Huset vi bygger blir ca 320BRA, og selv om ikke alt vil være oppvarmet
> til 20C vil det jo dra noe.
det er jo noe større ja.
> OG varmtvannsforbruket vil kanskje øke med alderen på ungene eller hva?
> :-)
hold deg unna digre steamdusjer ja.
Jens Kr. Kirkebø
<ar...@henriksens.net> wrote:
>Mja - i utgangspunktet er det nok det. Så gjelder det vel hvor mye man
>kan tune og finjustere etterhvert. Vil sannsynligvis gå for en
>forholdsvis 'stor' pumpe i forhold til anslått forbruk, så man
>ihvertfall ikke skal trenge å kjøre elkolbe med en gang det blir noen
>minusgrader.
Har gjort det samme selv med en 9kW pumpe. Bør holde i massevis. Men
man bør ikke overdimensjonere for mye heller da det fører til for
mange start/stopp. Evt. kan en arbeidstank på 100-300l monteres for å
øke vannmengden.
>Her er en svensk test av noen av de 'store' der - de har beregnet
>årsvarmefaktor med radiatorer som trenger vesentlig høyre temperatur
>enn jeg nok vil trenge med gulvvarmen.
>http://www.radron.se/templates/test____6068.asp
Det er nok relativt lønnsomt å dimensjonere radiatorene til å klare
seg med omtrent samme temperatur som gulvvarmen. Da må man regne
omtrent 90W/m2 ved DT30. Dvs. at et rom på 10m2 bør ha en
kompaktradiator type 22-6011 elns. (2 paneler, 2 konvektorplater, 60cm
høy, 1100cm bred).
Jon Petter
Bjørn Brox wrote:
> Hovedårsaken til strømkrisa er utbyttefest og grådighet istedenfor å
> pløye inntektene tilbake i nybygging og forbedring av linjenett, samt at
> noe vann bør holdes tilbake i vannmagasinene for å sikre stabil produksjon.
Nei, årsaken er at det ikke finnes lønnsomhet i alternativ
kraftutbygging, opprustning etc. Årsaken til den såkalte strømkrisen
er at strømmen er for billig. Og hvorfor skal man regulere vannkraften
(=subsidiering av norske forbrukere) ? Oljeprisen er på et historisk
toppnivå, burde ikke noe av oljeproduksjonen være forbeholdt nordmenn
?
Forøvrig er staten den grådigste (både på egne og andres vegne).
> Strømprisene er markedsstyrt, og blir det underskudd på strøm så blir
> prisen høy. Skal prisen ned så må produksjonen økes og/eller lekkasjene
> i dårlig overføringsnett minskes.
Jepp. Eller forbruket ned.
> Det er politisk styring av dette jeg ønsker, og da vil markedet og
> prisene regulere seg selv.
Markedet styrer nettopp dette selv. Ny kraft bygges ut når det blir
lønnsomt, det har det ikke vært til nå. Politisk styring må være
for å få aktørene til å investere i noe som ikke er lønnsomt, er
det lønnsomt kommer investeringene av seg selv. Lønssomheten
påvirkes av bl.a. kapitaltilgang, tilgjengelig teknologi (vindkraft
koster vel ca 1-2kr kWh) og miljøkrav (verning av vassdrag,
CO2-rensing/kvoter).
Høye strømpriser er ikke særnorsk. Det eneste som vil monne på
kraftbehovet på kort sikt er atomkraft, men det er det ikke stemning
for i Norge (men det er helt greit å kjøpe svensk eller russisk
atomkraft). Alternativt kullkraft. Kullkraftverk er det det finnes mest
av i verden (ca halvparten av strømmen i USA er kullkraft), men
stemningen for kullkraftverk i Norge er ikke stor (men vi kjøper
gjerne fra utlandet). I Norge vil det hjelpe å avvikle den
kraftkrevende industrien, det vil gå av seg selv medmindre den blir
subsidiert.
Strømprisene er vel det beste eksempelet på at miljøvern koster.
Jo Stein
wrote in news:<4m5q9oF...@individual.net>:
>> Jeg syns vi skulle investert i en kraftlinje til Kola. Der finnes noen
>> atomkraftverk som går for halv maskin.
>
>Poalrny Zory? De kjører da for fullt?
>Forresten, da jeg var der borte fikk jeg følgende beskrivelse: 3000 ansatte,
>300 som jobber;-)
Bellona skriver at Kola NPP har ledig kapasitet:
http://www.bellona.org/news/Kola_NPP_to_supply_aluminium_plant_with_energy
"At the moment Kola NPP’s capacity equal to 400MW is not used."
--
jo
Energi alternativ
<http://home.no/howler/>
Tore Wik
>>> Jeg syns vi skulle investert i en kraftlinje til Kola. Der finnes
>>> noen atomkraftverk som går for halv maskin.
>>
>> Poalrny Zory? De kjører da for fullt?
>> Forresten, da jeg var der borte fikk jeg følgende beskrivelse: 3000
>> ansatte, 300 som jobber;-)
>
> Bellona skriver at Kola NPP har ledig kapasitet:
> http://www.bellona.org/news/Kola_NPP_to_supply_aluminium_plant_with_energy
> "At the moment Kola NPP's capacity equal to 400MW is not used."
Hehe, Bellona sier det. Da er det nok sant:-/
--
mvh
Tore Wik
Trygve Lillefosse
wrote:
>On Mon, 04 Sep 2006 02:22:01 +0200, Trygve Lillefosse
><try...@lillefosse.NOSPAM.org> wrote:
>>On Sun, 03 Sep 2006 12:26:47 -0500, "Arne Henriksen"
>><ar...@henriksens.net> wrote:
>>>Bare å godta det - med mindre du eier en skog og gidder å hugge veden
>>>selv er du generelt f*ked. OG skal du hugge/klyve/tørke/fyre for
>>>20.000kWh får du jommen stå på.
>eneboliger som bruker. Man regner vel 4-5000kwh bare til varmtvann.
>Etter å ha fulgt med endel i svenske forum virker det som om
>30-35000kwh til varme+vv er ganske så vanlig.
Mulig det er jeg som er utdatert da. Så på en beregningssak, husker
ikke tallene, men det var utifra et forbruk på 22.000 kwh, og det var
endel annet som trakk endel strøm. Vaskemaskin, komfyr etc.
Men det er mulig dette var for leilighet, og jo større huset er, jo
større vil jo også andelen som går til oppvarming være. Siden man ikke
bruker vaskemaskin, stekeplater etc. dobbelt så mye om gulvflaten
dobles.
Ketil Malde
> Markedet styrer nettopp dette selv. Ny kraft bygges ut når det blir
> lønnsomt, det har det ikke vært til nå.
Apropos - noen nevnte oppgradering av eksisterende vannkraft, og dette
har jo tidvis vært en kjepphest i miljøvernkretser. Jeg mistenker at
hjemfallsretten blokkerer dette - hvem gidder bruke millioner på å
ruste opp gamle kraftverk som staten uansett overtar om noen år?
Noen som vet om dette har noe for seg?
Jon Petter
Ketil Malde wrote:
> "Jon Petter" <let...@hotmail.com> writes:
>
> > Markedet styrer nettopp dette selv. Ny kraft bygges ut når det blir
> > lønnsomt, det har det ikke vært til nå.
>
> Apropos - noen nevnte oppgradering av eksisterende vannkraft, og dette
> har jo tidvis vært en kjepphest i miljøvernkretser. Jeg mistenker at
> hjemfallsretten blokkerer dette - hvem gidder bruke millioner på å
> ruste opp gamle kraftverk som staten uansett overtar om noen år?
>
> Noen som vet om dette har noe for seg?
Selvfølgelig, dette er jo et enkelt regnestykke hvor tiden frem til
hjemfall vil være tiden hvor man skal ha avkastning på investeringen.
Jo kortere tid det er frem til hjemfall, jo mindre lønnsom blir
investeringen.
Eier av kraftverk er pålagt noe vedlikehold, man kan altså ikke kutte
alt vedlikehold frem til hjemfall, men man holder det selvsagt på et
minimum.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>Apropos - noen nevnte oppgradering av eksisterende vannkraft, og dette
>har jo tidvis vært en kjepphest i miljøvernkretser. Jeg mistenker at
>hjemfallsretten blokkerer dette - hvem gidder bruke millioner på å
>ruste opp gamle kraftverk som staten uansett overtar om noen år?
>Noen som vet om dette har noe for seg?
For noen år siden ble det gjort beregninger som viste at det var minst
5 TWh å hente ved å oppgradere gamle vannkraftverk. Flere har blitt
oppgradert, men det er ennå mye å hente. Til sammenligning var
Alta-utbyggingen på 0,5 TWh, som er det samme som oppgraderingen
i Sauda. Der kunne en ha hentet ut 1,0 TWh mer, men det valgte
Stortinget å sabotere av hensyn til Statoils planer for gasskraft.
- Trenger ikke all Sauda-kraft, mener Ap
http://web3.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article65754.ece
- Ap mener det må bygges ut mer kraft for å få ned strømprisene. Men
partiet ønsker likevel ikke full Sauda-utbygging.
- Tiden for de store vannkraftprosjektene er forbi, det har partileder
Jens Stoltenberg gitt klar beskjed om, sier Aps energipolitiske
talskvinne Sylvia Brustad til Aftenbladet.
- Løsningen på kraftkrisen ligger ikke i å bygge vannkraft. Vårt
hovedsvar er å satse på gasskraft, sier Brustad.
_________________________________
Pussig hvordan en broilers nyttårstale nærmest har blitt et hellig og
ubestridelig skriftsted når det gjelder utformingen av Norges
energipolitikk.
--
-= jh =-
Bjørn Brox
> On Fri, 08 Sep 2006 13:10:51 +0200 Ketil Malde
> wrote in news:no.fritid.bolig
>
>> Apropos - noen nevnte oppgradering av eksisterende vannkraft, og dette
>> har jo tidvis vært en kjepphest i miljøvernkretser. Jeg mistenker at
>> hjemfallsretten blokkerer dette - hvem gidder bruke millioner på å
>> ruste opp gamle kraftverk som staten uansett overtar om noen år?
>
>> Noen som vet om dette har noe for seg?
>
> For noen år siden ble det gjort beregninger som viste at det var minst
> 5 TWh å hente ved å oppgradere gamle vannkraftverk. Flere har blitt
> oppgradert, men det er ennå mye å hente. Til sammenligning var
> Alta-utbyggingen på 0,5 TWh, som er det samme som oppgraderingen
bla bla bla
Eller Alta aksjonene er det nesten ingen som tør satse på vannkraft selv
om det er det absolutt mest miljøvennlige som finnes og som dessuten er
en 100% fornybare ressurs.
Det er dessuten veldig mye å hente i å forbedre ledningsnettet.
--
Bjørn Brox
Chrisjoy
Nei, det er intet å hente på å gjøre noe med ledningsnettet. For at
det skal bli noe mer strøm ut av et slik prosjekt, så må man bytte
metall å transportere strømmen. Eksempelvis benytte kobber isteden
for stål. Dette er fullstendig uaktuelt fordi kostnaden forbundet med
dette er i forentning større enn hva man får tilbake. Eneste grunn
til å gjøre noe med det regionale spredernettet er for å kunne
transportere mer strøm over det. Det kan gjøres ved å gå opp med
spenningen eller tykkelsen på kabelen. Det førstnevnte er det eneste
aktuelle, men krever at man plasser kabelen høyere over bakken på
endel plasser. Det vil dog ikke bli mer strøm ut av noe slik. Likevel
er dette noe man må gjøre fordi det finnes omeråder i Norge som ikke
produserer nok strøm selv og må derfor hente strøm fra andre
omeråder, men det er i flere omeråder ikke mulig pga. ledningsnettets
kapasitet har gått i metning. Særlig gjelder dette i strømuttakets
topp mellom 8 og 10 om morgenen når alle varmovner går på fullt,
samt varmtvannsbereder. Måten denne utfordring løses idag er ved at
varmovner i tillegg til termostat har en innebygget hysterese som
sørger for å fordele strømuttaket i tidsintervaler noe som sørger
for at alle varmovner i et omeråde ikke trekker strøm på samme tid.
Det finnes også mer intelligente løsninger som blandt annet Statoil
benytter seg av hvor varmovnene utstyres med realtidsår samt
fjernstyringsmulighet, slik at Statoil kan skru av alle
varmtvannsberedere og varmovner i et visst omeråde når strømuttaket
i et region har sørget for at ledningsnettet har kommet til maks
belastning. Å tidsforskyve 10 000 varmovners strømuttak i et omeråde
med tre minutter er tilstrekkelig for å utsette tiden for når nytt
hovedspredernett er nødvendig, hvilket er en formidabel besparelse.
Så til det å oppgradere vannverk.
Dette er ingen løsning på energikrisen i Norge. Det dreier seg om
bagateller, maksimalt 10 - 15%. Når vi vet at økningen i
strømforbruket i Norge har en steilere kurve enn 10% så forstår vi
at dette selvfølgelig ikke er noen løsning. Det kan være kjent for
et spesifikt vannverk for å øke sin inntjening, men det er ingen
løsning på kraftkristen. Absolutt eneste måte å løse kraftkrisen
er ved å produsere mer kraft. Den eneste fornuftige måte å produsere
mer kraft er ved å benytte rimeligste metode. At dette vil produsere
mer CO2 er noe vi kan leve med, helt uproblematisk. Det finnes dessuten
en metode som ikke produserer mer CO2 som Norge av religiøse grunner
avstår å ta ibruk, atomkraftverk. Det er meget ufornuftig. Det finnes
dessuten en type grunnstoff som kan benyttes for kjernereaksjon (som
idag ikke benyttes kommersielt i noen særlig utstrekning), som det
finnes tilstrekkelig av i naturen til å levere strøm til hele kloden
i minst ti tusen år, og som til og med er billig å drive ut. At Norge
ikke tar dette ibruk er uforstandig. Norge består helt enkelt av
veldig mange uforstandige mennesker. Det er trist at spydspissen i
norsk energipolitikk styres av gærninger i SV og Natur og Ungdom.
Thomas Lundquist
> Absolutt eneste måte å løse kraftkrisen
> er ved å produsere mer kraft.
så å ikke forbruke så mye strøm er umulig altså?
Jens Kr. Kirkebø
>> Absolutt eneste måte å løse kraftkrisen
>> er ved å produsere mer kraft.
>
>så å ikke forbruke så mye strøm er umulig altså?
Det finnes ikke én enkel måte å løse kraftkrisen på. Men om man
kombinerer mange tiltak så er det null problem:
- Utsett hjemfall av vannlraftverk som oppgraderes slik at dette blir
lønnsomt. Potensiale 5TWh.
- Åpne for mer vannkraftutbygging. Potensiale 20-30TWh.
- Gjøre det lettere å få gjennom vindkraftutbygging, spesielt store
(5MW+) offshore turbiner. Potensiale 30TWh.
- Gjøre det lønnsomt å bygge biokraftvarmeverk. F.eks ved/flisfyrte
som både leverer kraft og fjernvarme. Om vi bruker 10% av
skogtilveksten er potensialet 40TWh.
- Forby direkte el-oppvarming av alle nye boliger og næringsbygg.
- Støtte til overgang til biofyring (ved/pellets, både ovner og
sentralfyr) og varmepumpe. F.eks ved fullt skattefradrag for
installasjonen.
- Støtte el. momsfradrag for induksjonstopper/komfyrer (disse drar 40%
mindre strøm enn vanlige topper/komfyrer).
- Ekstra miljøavgift på hvitevarer med dårligere energimerking enn
"A".
- Strengere krav til isolasjon av nye bygg/boliger.
Og sikkert mange flere jeg ikke kommer på nå. Som man ser er det ikke
noe reelt behov for kraftverk som bruker fossilt drivstoff eller
spalter atomer. Men da må det litt politisk vilje til. Blir spennende
ås e hva som skjer...
edvard Boye
Den beste og billigste løsningen er vel å bygge et stort atomverk i fjell og
ta høyde for kraftkrevende industri.
edvard
"Jens Kr. Kirkebø" <j...@scm.no> skrev i melding
news:dnu8g2pm4jb7tt3qt...@4ax.com...
Jens Kr. Kirkebø
<edvar...@chello.no> wrote:
>Hei
>Den beste og billigste løsningen er vel å bygge et stort atomverk i fjell og
>ta høyde for kraftkrevende industri.
Det tar 10-15 år å prosjektere og bygge et atomkraftverk. Ikke akkurat
en kjapp og enkel løsning på kraftkrisen. I tillegg har vi problemene
med avfallshåndtering samt opinionen.
Jon Petter
Jens Kr. Kirkebø wrote:
> - Gjøre det lettere å få gjennom vindkraftutbygging, spesielt store
> (5MW+) offshore turbiner. Potensiale 30TWh.
Vindkraft ligger vel på 1,50-2 kr/kWh, altså ikke lønnsomt i dag.
> - Gjøre det lønnsomt å bygge biokraftvarmeverk. F.eks ved/flisfyrte
> som både leverer kraft og fjernvarme. Om vi bruker 10% av
> skogtilveksten er potensialet 40TWh.
Hvordan vil du gjøre det lønnsomt ?
Du glemte ett: Kutte subsidiene (ikke gi flere) til kraftkrevende
industri.
Skal man være kynisk kan man si at høy strømpris er den mest
effektive måten å få gjennomført alle tiltakene på listen din. Så
får man heller gi bostøtte til dem som sliter
(det er ikke strømprisen som knekker privatøkonomien, det er summen
av alle utgifter).
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>
>Jens Kr. Kirkebø wrote:
>> - Gjøre det lettere å få gjennom vindkraftutbygging, spesielt store
>> (5MW+) offshore turbiner. Potensiale 30TWh.
>
>Vindkraft ligger vel på 1,50-2 kr/kWh, altså ikke lønnsomt i dag.
Det er vesentlig billigere å bygge den ut nå, men såpass store
turbiner som har blitt vanlig. Før brukte man gjerne turbiner på
50-500kW mens de største i dag er på 6MW og 20MW er på tegnebordet.
Men det må kombineres med vannkraft for å virke bra og her har vi et
stort fortrinn.
>> - Gjøre det lønnsomt å bygge biokraftvarmeverk. F.eks ved/flisfyrte
>> som både leverer kraft og fjernvarme. Om vi bruker 10% av
>> skogtilveksten er potensialet 40TWh.
>
>Hvordan vil du gjøre det lønnsomt ?
Mange måter å gjøre dette på. Statlig støtte til utbygging av
fjernvarmenett. Ingen el-avgift. En eller annen form for grønt
sertifikat. Osv.
>Du glemte ett: Kutte subsidiene (ikke gi flere) til kraftkrevende
>industri.
Ja, selvsagt.
>Skal man være kynisk kan man si at høy strømpris er den mest
>effektive måten å få gjennomført alle tiltakene på listen din. Så
>får man heller gi bostøtte til dem som sliter
Ja, en strømpris på 20 øre/kwh er dessverre for lav for mange
prosjekter. Den bør nok ligge på minst 50-60 øre/kwh.
Jens Kr. Kirkebø
>>> (5MW+) offshore turbiner. Potensiale 30TWh.
>>
>>Vindkraft ligger vel på 1,50-2 kr/kWh, altså ikke lønnsomt i dag.
>
>Det er vesentlig billigere å bygge den ut nå, men såpass store
>turbiner som har blitt vanlig. Før brukte man gjerne turbiner på
>50-500kW mens de største i dag er på 6MW og 20MW er på tegnebordet.
Jeg sjekket rundt og fant ut at nye prosjekter kan levere vindkraft
til en kostpris på 25-29 øre/kWh. Med en varig strømpris på omkring 50
øre/kWh burde det ikke være det minste problem å få god økonomi i
vindmølleprosjekter.
Det ser vi også i Sverige, der det siste nye er økonomiske foreninger
som bygger vindmøller. De finansieres ved å selge andeler som gir rett
til kjøp av billig strøm (typisk omkring 13 øre/kWh). Andelene selger
som hakka møkk, det hadde de neppe gjort om det ikke var god økonomi i
det.
Potensialet er forøvrig gigantisk. Tyskland produserer noe sånt som
30TWh med vindkraft i året og vi har LANGT bedre forutsetninger enn
dem, både på årsvirkningsgrad og størrelse.
Unknown
wrote:
>
>Jens Kr. Kirkebø wrote:
....
>Skal man være kynisk kan man si at høy strømpris er den mest
>effektive måten å få gjennomført alle tiltakene på listen din. Så
>får man heller gi bostøtte til dem som sliter
>(det er ikke strømprisen som knekker privatøkonomien, det er summen
>av alle utgifter).
Hvorfor snakker du og politikere som om bostøtten er en alment
tilgjengelig støtteordning? Slik jeg leser informasjonen på webben er
det mange vilkår som må tilfredsstilles før en søknad innvilges. Bl.a.
skal boligen normalt være Husbank-finansiert.
Christian Aastorp
Per W.
<Christian Aastorp> skrev i melding
news:klfag2p992pjv827e...@4ax.com...
Fordi at hvis boligen er litt større og bedre enn husbank-finansiert så har
du så god råd at du ikke trenger noen som helst støtte til dyr strøm,
skjønner du ikke det?
/Per W.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>>Den beste og billigste løsningen er vel å bygge et stort atomverk i fjell og
>>ta høyde for kraftkrevende industri.
>Det tar 10-15 år å prosjektere og bygge et atomkraftverk. Ikke akkurat
>en kjapp og enkel løsning på kraftkrisen.
"Kraftkrisen"? Det nærmeste vi kommer en kraftkrise er en
overføringskrise skapt av inkompetente broilere og blåruss
i Statnett. Der ser de på hver enkelt kraftlinje som en isolert
økonomisk enhet som skal være lønnsom.
Den forsyningssikkerhet som tidligere var et overordnet mål er nå satt
til side for utbetaling av størst mulig utbytte. Tiden er over for at
kraftoverføring skal gjøres til selvkost.
- Nettleie blir dyrere enn strøm i 2004
http://aftenbladet.no/nyheter/okonomi/article.jhtml?articleID=184383
- Nettleien for strøm mot nye høyder
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article708128.ece
- Nettleieprisen doblet siden 1992
http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/4470962.html
"Nettleieprisen for strøm er blitt mer enn doblet siden 1992, da det
ble fri konkurranse i kraftmarkedet. I samme periode har selskapene
brukt mindre penger på å vedlikeholde strømnettet."
- Statens avgifter sender nettleien til himmels
http://web3.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article175460.ece
- Privatisering øker faren for strømsammenbrudd
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article632022.ece
--
-= jh =-
Jens Kr. Kirkebø
>"Kraftkrisen"? Det nærmeste vi kommer en kraftkrise er en
>overføringskrise skapt av inkompetente broilere og blåruss
>i Statnett. Der ser de på hver enkelt kraftlinje som en isolert
>økonomisk enhet som skal være lønnsom.
Ok, definisjonsspørsmål. IMHO er det krise at vi ikke er selvforsynt
på ren kraft men må importere skitten kullkraft fra utlandet. Særlig
siden vi har naturgitte forutsetninger for å være selvforsynt.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>>"Kraftkrisen"? Det nærmeste vi kommer en kraftkrise er en
>>overføringskrise skapt av inkompetente broilere og blåruss
>>i Statnett. Der ser de på hver enkelt kraftlinje som en isolert
>>økonomisk enhet som skal være lønnsom.
>Ok, definisjonsspørsmål. IMHO er det krise at vi ikke er selvforsynt
>på ren kraft men må importere skitten kullkraft fra utlandet.
"Kraftkrise" med "behov for import av sterkt forurensende dansk
kullkraft" er berre raparølerauting i åtgaumsløyse frå Jens "Quisling"
Stoltenberg, gut. Den eneste årsaken til et importbehov er tidligere
eksport.
- Det er kraftoverskudd i Norge
http://www.kraftnytt.no/default.asp?page=2162&article=24564
Norge eksporterer i gjennomsnitt mer strøm enn vi kjøper fra utlandet.
- Alt snakk om "kraftkrise" er uten rot i virkeligheten og kun
propaganda for å legge flere elver i rør og bygge forurensende
gasskraftverk, sier nestleder Lars Haltbrekken i Norges
Naturvernforbund.
_______________
http://www.tu.no/nyheter/nettarkiv/article7167.ece
- I 2000 produserte Norge 142 TWh og brukte selv 123 TWh. Vi eksporterte
med andre ord 19 TWh. Våre kraftmagasin var ikke ment for eksport,
men skulle brukes ved flere tørre år etter hverandre. Dagens mangel på
vann og økende kraftpriser er med andre ord et resultat av kraftkablene
til utlandet.
_______________
- Kraftkrisen er bløff
http://tinyurl.com/o3gp
- Den påståtte kraftkrisen er en bløff iscenesatt av bransjen selv,
hevder avdelingsdirektør i Norges Vassdrags- og Energidirektorat,
Jan Moen fra Lier.
- Klimaks på ukritiske holdninger ble vel nådd da en fremtredende
representant for Statnett, uten motforestillinger, på fjernsyn gikk ut
og indikerte at forbrukerne kunne forvente billigere strøm. Han opererer
jo ikke engang i kraftmarkedet, men er en representant for strømnettet i
landet, sier Moen.
Det påfallende i den pågående diskusjonen er at ingen har pekt på at det
kan bli alvorlige problemer i enkelte deler av det norske strømnettet,
men bare at det er mangel på kraft.
________________
Er det virkelig kun meg som synes at det er absurd at nettoperatøren
Statnett vil leie inn mobile gasskraftverk for å bøte på at de ikke har
gort jobben sin med bygging av kraftlinjer?
--
-= jh =-
Jens Kr. Kirkebø
>"Kraftkrise" med "behov for import av sterkt forurensende dansk
>kullkraft" er berre raparølerauting i åtgaumsløyse frå Jens "Quisling"
>Stoltenberg, gut. Den eneste årsaken til et importbehov er tidligere
>eksport.
>
>- Det er kraftoverskudd i Norge
>http://www.kraftnytt.no/default.asp?page=2162&article=24564
Den linken kommer jeg ikke inn på.
>Norge eksporterer i gjennomsnitt mer strøm enn vi kjøper fra utlandet.
>- Alt snakk om "kraftkrise" er uten rot i virkeligheten og kun
>propaganda for å legge flere elver i rør og bygge forurensende
>gasskraftverk, sier nestleder Lars Haltbrekken i Norges
>Naturvernforbund.
De siste 10 år har vi brukt mer enn hva vi produserte i 5 år, mens 5
år gikk i pluss. Strømforbruket kommer til å stige kraftig framover
pga. store industriprosjekter.
Om vi ikke eksporterer når det er underskudd på kontinentet kan vi
neppe påregne å få importere når det er underskudd her heller. Danmark
eksporterer forøvrig omtrent all sin vindkraftproduksjon til Norge for
å jevne ut produksjonen.
Norges Naturvernforbund er vel heller ikke de mest upartiske i denne
saken.
>- I 2000 produserte Norge 142 TWh og brukte selv 123 TWh. Vi eksporterte
>med andre ord 19 TWh. Våre kraftmagasin var ikke ment for eksport,
>men skulle brukes ved flere tørre år etter hverandre. Dagens mangel på
>vann og økende kraftpriser er med andre ord et resultat av kraftkablene
>til utlandet.
Og uten kablene blir det katastrofe ved flere tørrår etterhverandre.
>Det påfallende i den pågående diskusjonen er at ingen har pekt på at det
>kan bli alvorlige problemer i enkelte deler av det norske strømnettet,
>men bare at det er mangel på kraft.
Overføringslinjer må også bygges, det sier seg selv. Men her har vi
Naturvernforbundet som en stor bremsekloss igjen, man vil da ikke ha
slik styggedom over uberørt fjelllandskap :/
>Er det virkelig kun meg som synes at det er absurd at nettoperatøren
>Statnett vil leie inn mobile gasskraftverk for å bøte på at de ikke har
>gort jobben sin med bygging av kraftlinjer?
Neida, det er mye med kraftutbyggingen som er forsømt i Norge
dessverre.
Jon Petter
Jens Kr. Kirkebø wrote:
> Om vi ikke eksporterer når det er underskudd på kontinentet kan vi
> neppe påregne å få importere når det er underskudd her heller. Danmark
> eksporterer forøvrig omtrent all sin vindkraftproduksjon til Norge for
> å jevne ut produksjonen.
Dessuten gir kombinasjon av vannkraft (som kan startes og stoppes på
mindre enn 10 minutter) og annen kraftproduksjon en bedre samlet
utnyttelse av kraften. Norge eksporterer om dagen og importerer om
natten.
Uansett: Elektrisitet selges til høystbydende, akkurat som olje,
brød, og hus. Det gjør at kraften utnyttes riktig og at det ikke blir
mørkt. Det samme kunne man gjøre med overføringskapasitet. De samme
som vil ha 10 øre kWh ler av amerikanerne som klager på bensin til 5
kr/l til SUV-ene.
Verden er energitørst og markedsmekanismen er den mest effektive
garantien mot at det går tomt. Men pent er det ikke.
> >- I 2000 produserte Norge 142 TWh og brukte selv 123 TWh. Vi eksporterte
> >med andre ord 19 TWh. Våre kraftmagasin var ikke ment for eksport,
> >men skulle brukes ved flere tørre år etter hverandre. Dagens mangel på
> >vann og økende kraftpriser er med andre ord et resultat av kraftkablene
> >til utlandet.
>
> Og uten kablene blir det katastrofe ved flere tørrår etterhverandre.
Oljeprisen driver også elprisen. Elforbruket sank vinteren 2002-2003,
antagelig fordi at de som hadde anledning fyrte med olje. Mange boliger
og næringsbygg har jo kombinerte olje/elkjeler.
>
> >Det påfallende i den pågående diskusjonen er at ingen har pekt på at det
> >kan bli alvorlige problemer i enkelte deler av det norske strømnettet,
> >men bare at det er mangel på kraft.
>
> Overføringslinjer må også bygges, det sier seg selv. Men her har vi
> Naturvernforbundet som en stor bremsekloss igjen, man vil da ikke ha
> slik styggedom over uberørt fjelllandskap :/
>
> >Er det virkelig kun meg som synes at det er absurd at nettoperatøren
> >Statnett vil leie inn mobile gasskraftverk for å bøte på at de ikke har
> >gort jobben sin med bygging av kraftlinjer?
>
> Neida, det er mye med kraftutbyggingen som er forsømt i Norge
> dessverre.
Overføringsnettet er strengt regulert, noe som er en garanti mot
effektiv og tidsriktig utbygging og utnyttelse. Ormen lange trenger
strøm. De kan skaffe strømmen på to måter: Lage den selv eller
kjøpe den fra andre. Ettersom de må kjøpe den av andre (får ikke
lage den selv) vil dette påvirke prisen både på tilgjengelig kraft
og tilgjengelig overføringskapasitet. Etter hvert vil det lønne seg
å ruste opp overføring og produksjon.Langsiktighet og forutsigbarhet
gjør at perioden med svært høye priser og overbelastet nett blir så
kort som mulig (linjene blir bygd ut etter forventet behov, ikke etter
at det er blitt mørkt.)
Jo Stein
wrote in news:<1158045516....@h48g2000cwc.googlegroups.com>:
>Overføringsnettet er strengt regulert, noe som er en garanti mot
>effektiv og tidsriktig utbygging og utnyttelse. Ormen lange trenger
>strøm. De kan skaffe strømmen på to måter: Lage den selv eller
>kjøpe den fra andre. Ettersom de må kjøpe den av andre (får ikke
>lage den selv) vil dette påvirke prisen både på tilgjengelig kraft
>og tilgjengelig overføringskapasitet.
Ormen Lange vil ikke lage strømmen selv fordi det er mye billigere å
hente kraften fra nettet. Visste du ikke dette?
>Etter hvert vil det lønne seg
>å ruste opp overføring og produksjon.Langsiktighet og forutsigbarhet
>gjør at perioden med svært høye priser og overbelastet nett blir så
>kort som mulig (linjene blir bygd ut etter forventet behov, ikke etter
>at det er blitt mørkt.)
Ledig kraft i Årdal blir da sendt til Sunndalsøra. Visste du det?
--
jo
Frederic Hauge stinks ... he is a smoker! ©
Jon Petter
Jo Stein wrote:
> On 12 Sep 2006 00:18:36 -0700, "Jon Petter" <let...@hotmail.com>
> wrote in news:<1158045516....@h48g2000cwc.googlegroups.com>:
>
> >Overføringsnettet er strengt regulert, noe som er en garanti mot
> >effektiv og tidsriktig utbygging og utnyttelse. Ormen lange trenger
> >strøm. De kan skaffe strømmen på to måter: Lage den selv eller
> >kjøpe den fra andre. Ettersom de må kjøpe den av andre (får ikke
> >lage den selv) vil dette påvirke prisen både på tilgjengelig kraft
> >og tilgjengelig overføringskapasitet.
>
> Ormen Lange vil ikke lage strømmen selv fordi det er mye billigere å
> hente kraften fra nettet. Visste du ikke dette?
Har ikke de fått avslag på lite gasskraftverk fordi det er et
politisk mål at oljeindustrien skal bruke landstrøm. Uansett, hvis
det er billigere er det jo enkelt og fornuftig.
>
> >Etter hvert vil det lønne seg
> >å ruste opp overføring og produksjon.Langsiktighet og forutsigbarhet
> >gjør at perioden med svært høye priser og overbelastet nett blir så
> >kort som mulig (linjene blir bygd ut etter forventet behov, ikke etter
> >at det er blitt mørkt.)
>
> Ledig kraft i Årdal blir da sendt til Sunndalsøra. Visste du det?
Jeg er ikke lokalkjent. Poenget mitt er ganske enkelt at markedsriktig
prising både av kraften og overføringskapasitet gir den beste
utnyttelsen av eksisterende kapasitet (f.eks. ulike priser på ulike
tider av døgnet) og utbygging av ny kapasitet til riktig tid.
Tore Bersås
|
| Jeg er ikke lokalkjent. Poenget mitt er ganske enkelt at markedsriktig
| prising både av kraften og overføringskapasitet gir den beste
| utnyttelsen av eksisterende kapasitet (f.eks. ulike priser på ulike
| tider av døgnet) og utbygging av ny kapasitet til riktig tid.
Du hadde hatt rett dersom det hadde vært mulig å realisere et
marked for overføringskapasitet innenlands. Men det er det ikke,
fordi man av miljømessige årsaker ikke kan tillate uavhengige aktører
å bygge ut kraftnett side om side. Dette er årsaken til at Statkraft i
sin tid ble delt i to, hvor nettselskapet (Statnett) ble skilt ut som
monopolist. Det er forøvrig samme historie med jernbanen, og burde ha
vært det med telenettet. Infrastruktur egner seg ikke for privatisering.
Tjenester og produkter levert på den samme infrastrukturen gjør det.
-Tore
Chrisjoy
Jens Kr. Kirkebø wrote:
> Og uten kablene blir det katastrofe ved flere tørrår etterhverandre.
Det blir katastrofe uten tørrår. Det eneste kravet er at vi får en
normal kald vinter.
Da vil Norge være netto el-importør det året.
Hva feiler det hjernene til menneskene som ikke forstår at det ikke er
alle nordmenns moralske rett å få tilgang på den kraft som noen
nordmenn har laget? Hvorfor innbiller folk flest seg at de har krav på
el som produseres i Norge? Hvorfor innbiller folk seg at de har krav
på olje (eller avkastning fra denne) som pumpes opp i nordsjøen? De
samme mennesker har intet problem med å forstå at de ikke har moralsk
rett på den cola eller brød som produseres i Norge, og disse stammer
også fra naturresurser.
Det er på tide at nordmenn begynner å innstille seg på at det er den
som lager noe, som er den eneste moralske eier av hva som lages.
Tore Bersås
|
| Det er på tide at nordmenn begynner å innstille seg på at det er den
| som lager noe, som er den eneste moralske eier av hva som lages.
Den som gjør et arbeid, er moralsk eier av merverdien dette arbeidet skaper.
Det er ikke det samme som å være moralsk eier av 'hva som lages'.
-Tore
T. Knutsen
"Chrisjoy" skrev i melding
Hva feiler det hjernene til menneskene som ikke forstår at det ikke er
alle nordmenns moralske rett å få tilgang på den kraft som noen
nordmenn har laget? Hvorfor innbiller folk flest seg at de har krav på
el som produseres i Norge?
-------------------------------------
El. er energi som Ormen Lange har store mengder av..
Dette anlegget utenfor Molde (Aukra) vil eksportere energi tilsvarende hele
Norges forbruk av energi. Og hva har nasjonen Norge igjen for dette....,
faktisk har vi ca. 1% mindre El. energi pga. dette anlegget etter oppstart
høsten 2007.
At slike enorme anlegg basert på eksport av energi skal være en belastnig
for Norges El. forbruk sier bare litt om hva som surrer i hodene på de som
gir tillatelse til dette.
Om dette anlegget hadde bruk ca. 1% på å være selvforsynt, ja da hadde ikke
denne Ormen Lange vært det motsatte av en ressurs når det gjelder El. i
Norge.
http://www.hydro.com/ormenlange/no/concepts_solutions/gas_export_system/index.html
Selvsakt vil Norge få en del inntekter, men det er ikke det som er emne her.
Er det helt OK og tappe Norge for miljøvenlig vannkraft for og drifte denne
enorme eksporten av energi som får støtte av EU ellers i Europa. Dette
gjelder ikke bare Ormen Lange, men mange olje/gass baserte anlegg offshore
og onshore. Hva denne industrien forbruker av tot. El. vet ikke jeg, men at
en industri som eksporterer ikke fornybar energi skal tappe fornybar energi
er idiotisk da vi vet at denne industrien vil bli lagt ned når det er tomt.
Så ingen må komme med at vi ikke eksporterer energi mange ganger Norges
forbruk.
Tenk miljø i Norge - brenn og fyr opp olje/gass utenfor Norges grenser.
Jippi Ola Dunk redder verden.
Jon Petter
T. Knutsen wrote:
> El. er energi som Ormen Lange har store mengder av..
> Dette anlegget utenfor Molde (Aukra) vil eksportere energi tilsvarende hele
> Norges forbruk av energi. Og hva har nasjonen Norge igjen for dette....,
> faktisk har vi ca. 1% mindre El. energi pga. dette anlegget etter oppstart
> høsten 2007.
> At slike enorme anlegg basert på eksport av energi skal være en belastnig
> for Norges El. forbruk sier bare litt om hva som surrer i hodene på de som
> gir tillatelse til dette.
> Om dette anlegget hadde bruk ca. 1% på å være selvforsynt, ja da hadde ikke
> denne Ormen Lange vært det motsatte av en ressurs når det gjelder El. i
> Norge.
> http://www.hydro.com/ormenlange/no/concepts_solutions/gas_export_system/index.html
Men vi er jo ferdige med naturalhusholdning og bytteøkonomi. Gassen
selges, og for pengene kan man f.eks. bygge kraftverk, skoler, betale
sykelønn etc. Nordmenn må kjøpe sin kraft på det samme markedet som
alle andre kjøper sin kraft, og alle andre varer. Hvorfor er eksport
av olje og gass ok, men eksport av el.energi et problem ? Ikke noe blir
eksportert dersom det finnes innenlandske kjøpere som gir bedre pris.
T. Knutsen
"Jon Petter" skrev i melding
T. Knutsen wrote:
> At slike enorme anlegg basert på eksport av energi skal være en belastnig
> for Norges El. forbruk sier bare litt om hva som surrer i hodene på de som
> gir tillatelse til dette.
> Om dette anlegget hadde bruk ca. 1% på å være selvforsynt, ja da hadde
> ikke
> denne Ormen Lange vært det motsatte av en ressurs når det gjelder El. i
> Norge.
> http://www.hydro.com/ormenlange/no/concepts_solutions/gas_export_system/index.html
Men vi er jo ferdige med naturalhusholdning og bytteøkonomi. Gassen
selges, og for pengene kan man f.eks. bygge kraftverk, skoler, betale
sykelønn etc. Nordmenn må kjøpe sin kraft på det samme markedet som
alle andre kjøper sin kraft, og alle andre varer. Hvorfor er eksport
av olje og gass ok, men eksport av el.energi et problem ? Ikke noe blir
eksportert dersom det finnes innenlandske kjøpere som gir bedre pris.
----------------------------------
Mener du virkelig at det skal brukes enorme mengder fornybar energi på å
eksportere fosil energi.
Mulig konsekvens av dette er at en god del industri legger ned Norge.
Det vi er helt sikre på er at den industrien som produserer (utvinner)
fosil energi legger ned når det er tomt.
Da har vi så stort oljefond at Ola Dunk kan leve av dette. Er det det du
tror...?
Muligheten at det vil bli et verdensomspennende børskrakk pga. at verden vil
har stor mangel av fosil energi til eksport varer. Tenker dette oljefondet
skrumper inn når vi har tømt nordsjøen for gass og olje.
Kraftutbyggin i Norge møter alltid stor motstand, + den stadige sutringen
av at det koster å bruke strøm i private hjem.
Det er derfer jeg synes jeg det surrer mye rart i hodene til Ola Dunk når
det gjelder energi.
Jon Petter
T. Knutsen wrote:
> ----------------------------------
> Mener du virkelig at det skal brukes enorme mengder fornybar energi på å
> eksportere fosil energi.
> Mulig konsekvens av dette er at en god del industri legger ned Norge.
> Det vi er helt sikre på er at den industrien som produserer (utvinner)
> fosil energi legger ned når det er tomt.
> Da har vi så stort oljefond at Ola Dunk kan leve av dette. Er det det du
> tror...?
> Muligheten at det vil bli et verdensomspennende børskrakk pga. at verden vil
> har stor mangel av fosil energi til eksport varer. Tenker dette oljefondet
> skrumper inn når vi har tømt nordsjøen for gass og olje.
> Kraftutbyggin i Norge møter alltid stor motstand, + den stadige sutringen
> av at det koster å bruke strøm i private hjem.
> Det er derfer jeg synes jeg det surrer mye rart i hodene til Ola Dunk når
> det gjelder energi.
Energi er energi, det hele er et prisspørsmål. Energien skal selges
høystbydende, det sikrer den beste samfunnsmessige utnyttelsen.
Elkraft i Norge skal altså selges til husholdninger, gasseksport,
eller industri avhengig av betalingsviljen. Vi skal absolutt ikke leve
av oljefondet, ny industri skal skapes utfra kreativitet og
lønnsomhet. Men man kan ikke skape ny, lønnsom industri/næring uten
å bli kvitt gamle, ulønnsomme bedrifter.
Dessuten vil det aldri gå tomt for olje eller annen fossil energi
dersom markedet får virke. Økende priser vil føre til økt utvinning
og etterhvert nye løsninger. Steinalderen tok ikke slutt pga mangel
på stein; oljealderen tar ikke slutt pga mangel på olje.
Kraftutbygging i Norge er et politisk spørsmål. I praksis er alle
vassdrag nå fredet, det er motstand mot vindmøller (som uansett er
dyrt), gasskraft, kullkraft, atomkraft, you name it. Miljøvern koster,
hvorvidt det er verdt prisen er et politisk spørsmål. Dessverre
skjønner ikke politikere alternativkost, altså hva er alternativ bruk
av miljøkronene (gjerne til andre miljøtiltak). Nordmenn påføres i
dag en betydelig kostnad som følge av bekjempelse av CO2-utslipp.
Hvilken miljøgevinst oppnår vi og hvordan kunne disse pengene
alternativt vært brukt (atomavfall på Kola, miljøgifter i sjøen,
utslipp i andre land, bekjempelse av HIV, etc.). Dessverre er
symbolpolitikk viktigere enn resultater.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>Dessuten vil det aldri gå tomt for olje eller annen fossil energi
>dersom markedet får virke. Økende priser vil føre til økt utvinning
>og etterhvert nye løsninger. Steinalderen tok ikke slutt pga mangel
>på stein; oljealderen tar ikke slutt pga mangel på olje.
Jeg lurer på hvor du skal få tak i dette fossile drivstoffet
etterhvert. Tror du oljen produseres et eller annet sted like fort som
vi bruker den (abiotic oil teorien) ?
>Kraftutbygging i Norge er et politisk spørsmål. I praksis er alle
>vassdrag nå fredet, det er motstand mot vindmøller (som uansett er
>dyrt),
Vindkraft kan bygges ut til en kostnad av 25-30 øre pr. kWh, og blir
stadig billigere. Et høyst reelt alternativ med meget stort
potensiale. Det siste nå er flytende vindmøller langt til sjøs. Ute av
syne og med meget stabile vindforhold.
>gasskraft, kullkraft, atomkraft, you name it. Miljøvern koster,
>hvorvidt det er verdt prisen er et politisk spørsmål. Dessverre
>skjønner ikke politikere alternativkost, altså hva er alternativ bruk
>av miljøkronene (gjerne til andre miljøtiltak). Nordmenn påføres i
>dag en betydelig kostnad som følge av bekjempelse av CO2-utslipp.
Jeg tror neppe du får flertallet med deg på å slippe CO2-utslippene
fri. Det er absolutt ikke bare politikerne som vil begrense disse.
>Hvilken miljøgevinst oppnår vi og hvordan kunne disse pengene
>alternativt vært brukt (atomavfall på Kola, miljøgifter i sjøen,
>utslipp i andre land, bekjempelse av HIV, etc.). Dessverre er
>symbolpolitikk viktigere enn resultater.
Den beste måten å begrense utslipp i andre land er å bygge ut mye mer
fornybar kraft som vi kan eksportere. Det er stort potensiale i
oppgradering av eksisterende vannkraftverk, bygging av nye samt
vindmøller og biokraftvarmeverk. Minst like stort som dagens totale
kraftproduksjon.
Tore Wik
>> Dessuten vil det aldri gå tomt for olje eller annen fossil energi
>> dersom markedet får virke. Økende priser vil føre til økt utvinning
>> og etterhvert nye løsninger. Steinalderen tok ikke slutt pga mangel
>> på stein; oljealderen tar ikke slutt pga mangel på olje.
>
> Jeg lurer på hvor du skal få tak i dette fossile drivstoffet
> etterhvert. Tror du oljen produseres et eller annet sted like fort som
> vi bruker den (abiotic oil teorien) ?
Det tar iallefall mange hundre år før det er tomt, det er det ikke den
minste tvil om.
>> Kraftutbygging i Norge er et politisk spørsmål. I praksis er alle
>> vassdrag nå fredet, det er motstand mot vindmøller (som uansett er
>> dyrt),
>
> Vindkraft kan bygges ut til en kostnad av 25-30 øre pr. kWh, og blir
> stadig billigere. Et høyst reelt alternativ med meget stort
> potensiale. Det siste nå er flytende vindmøller langt til sjøs. Ute av
> syne og med meget stabile vindforhold.
Sikkert til glede for alle som beveger seg til sjøs:-P
>> gasskraft, kullkraft, atomkraft, you name it. Miljøvern koster,
>> hvorvidt det er verdt prisen er et politisk spørsmål. Dessverre
>> skjønner ikke politikere alternativkost, altså hva er alternativ bruk
>> av miljøkronene (gjerne til andre miljøtiltak). Nordmenn påføres i
>> dag en betydelig kostnad som følge av bekjempelse av CO2-utslipp.
>
> Jeg tror neppe du får flertallet med deg på å slippe CO2-utslippene
> fri. Det er absolutt ikke bare politikerne som vil begrense disse.
En svært stor del av "flertallet" er kinesere. Har du sett tegn til at de er
imot CO2-utslipp?
>> Hvilken miljøgevinst oppnår vi og hvordan kunne disse pengene
>> alternativt vært brukt (atomavfall på Kola, miljøgifter i sjøen,
>> utslipp i andre land, bekjempelse av HIV, etc.). Dessverre er
>> symbolpolitikk viktigere enn resultater.
>
> Den beste måten å begrense utslipp i andre land er å bygge ut mye mer
> fornybar kraft som vi kan eksportere. Det er stort potensiale i
> oppgradering av eksisterende vannkraftverk, bygging av nye samt
> vindmøller og biokraftvarmeverk. Minst like stort som dagens totale
> kraftproduksjon.
Noe så navlebeskuende. Tror du virkelig at vi, 4-5 mill nordmenn, skal
utgjøre noen som helst forskjell på verdens utslipp?
--
mvh
Tore Wik
Jon Petter
Jens Kr. Kirkebø wrote:
> On 13 Sep 2006 23:18:40 -0700, "Jon Petter" <let...@hotmail.com>
> wrote:
>
> >Dessuten vil det aldri gå tomt for olje eller annen fossil energi
> >dersom markedet får virke. Økende priser vil føre til økt utvinning
> >og etterhvert nye løsninger. Steinalderen tok ikke slutt pga mangel
> >på stein; oljealderen tar ikke slutt pga mangel på olje.
>
> Jeg lurer på hvor du skal få tak i dette fossile drivstoffet
> etterhvert. Tror du oljen produseres et eller annet sted like fort som
> vi bruker den (abiotic oil teorien) ?
Nei, men når prisen øker presser alternativene seg frem. Gjerne
vindkraft.
> >gasskraft, kullkraft, atomkraft, you name it. Miljøvern koster,
> >hvorvidt det er verdt prisen er et politisk spørsmål. Dessverre
> >skjønner ikke politikere alternativkost, altså hva er alternativ bruk
> >av miljøkronene (gjerne til andre miljøtiltak). Nordmenn påføres i
> >dag en betydelig kostnad som følge av bekjempelse av CO2-utslipp.
>
> Jeg tror neppe du får flertallet med deg på å slippe CO2-utslippene
> fri. Det er absolutt ikke bare politikerne som vil begrense disse.
Tanken min er bare at vi i Norge står for en liten del av utslippene.
Kanskje det i sum er bedre for miljøet om vi i stedet for å redusere
våre utslipp av CO2 i stedet brukte de samme ressursene på annet
miljøarbeid. F.eks. å redusere CO2 utslippet andre steder ved å
kjøpe kvoter, støtte rensing i u-land etc. Mitt poeng er at vi må
få mest mulig ut av hver krone, og da er "low hanging fruit" alltid en
god begynnelse. Dessverre er det noen som blander sammen miljøvern med
en slags luthers-pietistisk forsakelsesdyd. Det fører til kostbar,
synlig symbolpolitikk.
> Den beste måten å begrense utslipp i andre land er å bygge ut mye mer
> fornybar kraft som vi kan eksportere. Det er stort potensiale i
> oppgradering av eksisterende vannkraftverk, bygging av nye samt
> vindmøller og biokraftvarmeverk. Minst like stort som dagens totale
> kraftproduksjon.
Problemet er at det skal lønne seg. Dersom man ikke stille
lønnsomhetskrav (baseres på skattepenger) må man analysere
alternativ bruk av disse pengene. Kanskje man får større
miljøgevinst ved å bruke midlene i Afrika.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Jeg lurer på hvor du skal få tak i dette fossile drivstoffet
>> etterhvert. Tror du oljen produseres et eller annet sted like fort som
>> vi bruker den (abiotic oil teorien) ?
>
>Det tar iallefall mange hundre år før det er tomt, det er det ikke den
>minste tvil om.
Det er ganske mange somer i tvil om dette jo. For et perspektiv, se
http://energikrise.no/
>> Vindkraft kan bygges ut til en kostnad av 25-30 øre pr. kWh, og blir
>> stadig billigere. Et høyst reelt alternativ med meget stort
>> potensiale. Det siste nå er flytende vindmøller langt til sjøs. Ute av
>> syne og med meget stabile vindforhold.
>
>Sikkert til glede for alle som beveger seg til sjøs:-P
Sikkert ikke værre enn alle oljeplattformene.
>>> gasskraft, kullkraft, atomkraft, you name it. Miljøvern koster,
>>> hvorvidt det er verdt prisen er et politisk spørsmål. Dessverre
>>> skjønner ikke politikere alternativkost, altså hva er alternativ bruk
>>> av miljøkronene (gjerne til andre miljøtiltak). Nordmenn påføres i
>>> dag en betydelig kostnad som følge av bekjempelse av CO2-utslipp.
>>
>> Jeg tror neppe du får flertallet med deg på å slippe CO2-utslippene
>> fri. Det er absolutt ikke bare politikerne som vil begrense disse.
>
>En svært stor del av "flertallet" er kinesere. Har du sett tegn til at de er
>imot CO2-utslipp?
Nå snakket vi dog om nordmenn så vidt jeg skjønte. Nigerianere gir
sikkert beng de og.
>> Den beste måten å begrense utslipp i andre land er å bygge ut mye mer
>> fornybar kraft som vi kan eksportere. Det er stort potensiale i
>> oppgradering av eksisterende vannkraftverk, bygging av nye samt
>> vindmøller og biokraftvarmeverk. Minst like stort som dagens totale
>> kraftproduksjon.
>
>Noe så navlebeskuende. Tror du virkelig at vi, 4-5 mill nordmenn, skal
>utgjøre noen som helst forskjell på verdens utslipp?
Tja, vi kan da fint produsere minst 100TWh kraft for eksport hvert år,
noe som burde fjerne behovet helt for kullkraftverk i f.eks Danmark.
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe...
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> >Dessuten vil det aldri gå tomt for olje eller annen fossil energi
>> >dersom markedet får virke. Økende priser vil føre til økt utvinning
>> >og etterhvert nye løsninger. Steinalderen tok ikke slutt pga mangel
>> >på stein; oljealderen tar ikke slutt pga mangel på olje.
>>
>> Jeg lurer på hvor du skal få tak i dette fossile drivstoffet
>> etterhvert. Tror du oljen produseres et eller annet sted like fort som
>> vi bruker den (abiotic oil teorien) ?
>
>Nei, men når prisen øker presser alternativene seg frem. Gjerne
>vindkraft.
Forklar meg så hvordan vi får fossile drivstoff fra vindkraft...
>> Den beste måten å begrense utslipp i andre land er å bygge ut mye mer
>> fornybar kraft som vi kan eksportere. Det er stort potensiale i
>> oppgradering av eksisterende vannkraftverk, bygging av nye samt
>> vindmøller og biokraftvarmeverk. Minst like stort som dagens totale
>> kraftproduksjon.
>
>Problemet er at det skal lønne seg. Dersom man ikke stille
>lønnsomhetskrav (baseres på skattepenger) må man analysere
>alternativ bruk av disse pengene. Kanskje man får større
>miljøgevinst ved å bruke midlene i Afrika.
Med dagens strømpris er alle disse tiltakene meget lønnsomme. Det står
bare på politisk vilje. Man må tåle å stå imot presset fra alle
særinteressene. Alle vil ha rimelig kraft men ingen vil ha et
kraftverk i nærheten av seg...
Tore Wik
>>> Jeg lurer på hvor du skal få tak i dette fossile drivstoffet
>>> etterhvert. Tror du oljen produseres et eller annet sted like fort
>>> som vi bruker den (abiotic oil teorien) ?
>>
>> Det tar iallefall mange hundre år før det er tomt, det er det ikke
>> den minste tvil om.
>
> Det er ganske mange somer i tvil om dette jo. For et perspektiv, se
> http://energikrise.no/
Hehe, den så jo riktig så upartisk ut:-P
Jeg har nettopp vært på jakt sammen med en av våre fremste eksperter på å
verdsette oljefelt. Han mente vi har olje for iallefall 200 års forbruk, og
at vi når oljen er brukt kan begynne å utvinne olje fra skifer og stein som
i dag ikke er drivverdig.
>>> Vindkraft kan bygges ut til en kostnad av 25-30 øre pr. kWh, og blir
>>> stadig billigere. Et høyst reelt alternativ med meget stort
>>> potensiale. Det siste nå er flytende vindmøller langt til sjøs. Ute
>>> av syne og med meget stabile vindforhold.
>>
>> Sikkert til glede for alle som beveger seg til sjøs:-P
>
> Sikkert ikke værre enn alle oljeplattformene.
Det blir ikke verre av at vi får 100-1000 ganger så mange faste
installasjoner plassert ute i havet?
Hallo! Get real!
>>>> gasskraft, kullkraft, atomkraft, you name it. Miljøvern koster,
>>>> hvorvidt det er verdt prisen er et politisk spørsmål. Dessverre
>>>> skjønner ikke politikere alternativkost, altså hva er alternativ
>>>> bruk av miljøkronene (gjerne til andre miljøtiltak). Nordmenn
>>>> påføres i dag en betydelig kostnad som følge av bekjempelse av
>>>> CO2-utslipp.
>>>
>>> Jeg tror neppe du får flertallet med deg på å slippe CO2-utslippene
>>> fri. Det er absolutt ikke bare politikerne som vil begrense disse.
>>
>> En svært stor del av "flertallet" er kinesere. Har du sett tegn til
>> at de er imot CO2-utslipp?
>
> Nå snakket vi dog om nordmenn så vidt jeg skjønte. Nigerianere gir
> sikkert beng de og.
Hva pokker er poenget med å snakke om nordmenn? Hva vi gjør og ikke spiller
absolutt ingen som helst rolle, annet enn for å pusse vår egen glorie.
>>> Den beste måten å begrense utslipp i andre land er å bygge ut mye
>>> mer fornybar kraft som vi kan eksportere. Det er stort potensiale i
>>> oppgradering av eksisterende vannkraftverk, bygging av nye samt
>>> vindmøller og biokraftvarmeverk. Minst like stort som dagens totale
>>> kraftproduksjon.
>>
>> Noe så navlebeskuende. Tror du virkelig at vi, 4-5 mill nordmenn,
>> skal utgjøre noen som helst forskjell på verdens utslipp?
>
> Tja, vi kan da fint produsere minst 100TWh kraft for eksport hvert år,
> noe som burde fjerne behovet helt for kullkraftverk i f.eks Danmark.
> Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe...
Vi kan øke vannkraften med rundt 20, la oss være snille og si opp til 25
TWh. Da vil du altså bygge ut 75 TWh fordelt på vind og bio. En stor (og da
mener jeg gigantisk) vindmølle kan gi rundt 0,01 TWh i året. Skal vi fordele
bioenergi og vindkraft omtrent 50/50? Da trenger vi altså godt over 3000
gigantmøller av det slaget som står på Hundhammarfjellet, og som ingen
lokalbefolkning ønsker å ha i nærheten. Samtidig blir vi nødt til å hugge
ned all tilvekst og mye av det som allerede har vokst opp i skogene våre.
Husk også at vi må ta med i regnestykket den smule løgn som ligger i den
"CO2-nøytrale" bioenergien. All den tid vi utvinner og bruker biomasse som
ellers ville blitt økning i lagret biomasse gir denne bruken faktisk et økt
tilskudd av CO2 til atmosfæren, iallefall i et tidsaspekt som er overskuelig
for oss som gjør forsøket i dag.
Jeg kommer bare med løse påstander og har ingenting å henvise til, men det
har kanskje du?
--
mvh
Tore Wik
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Det er ganske mange som er i tvil om dette jo. For et perspektiv, se
>> http://energikrise.no/
>
>Hehe, den så jo riktig så upartisk ut:-P
Det er mange tilsvarende sider. Den mest kjente er vel
http://www.theoildrum.com. Olje fra skifer og stein er mye diskutert
der.
>Jeg har nettopp vært på jakt sammen med en av våre fremste eksperter på å
>verdsette oljefelt. Han mente vi har olje for iallefall 200 års forbruk, og
>at vi når oljen er brukt kan begynne å utvinne olje fra skifer og stein som
>i dag ikke er drivverdig.
>
>>>> Det siste nå er flytende vindmøller langt til sjøs. Ute
>>>> av syne og med meget stabile vindforhold.
>>>
>>> Sikkert til glede for alle som beveger seg til sjøs:-P
>>
>> Sikkert ikke værre enn alle oljeplattformene.
>
>Det blir ikke verre av at vi får 100-1000 ganger så mange faste
>installasjoner plassert ute i havet?
>Hallo! Get real!
Det er en ganske stor sikkerhetssone rundt en oljeplattform. Vil tro
vindmøllene plasseres i store "parker" slik at kanskje 100 møller ikke
tar mye mer plass enn en plattform.
>> Nå snakket vi dog om nordmenn så vidt jeg skjønte. Nigerianere gir
>> sikkert beng de og.
>
>Hva pokker er poenget med å snakke om nordmenn? Hva vi gjør og ikke spiller
>absolutt ingen som helst rolle, annet enn for å pusse vår egen glorie.
Vel, vi kan ikke bestemme hva kineserne skal gjøre, det må de selv
ordne med. Vi kan kun styre over oss selv. Om ingen tror at de kan
gjøre en forskjell gjør heller ingen noe som helst.
>> Tja, vi kan da fint produsere minst 100TWh kraft for eksport hvert år,
>> noe som burde fjerne behovet helt for kullkraftverk i f.eks Danmark.
>> Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe...
>
>Vi kan øke vannkraften med rundt 20, la oss være snille og si opp til 25
>TWh. Da vil du altså bygge ut 75 TWh fordelt på vind og bio. En stor (og da
>mener jeg gigantisk) vindmølle kan gi rundt 0,01 TWh i året. Skal vi fordele
>bioenergi og vindkraft omtrent 50/50? Da trenger vi altså godt over 3000
>gigantmøller av det slaget som står på Hundhammarfjellet, og som ingen
>lokalbefolkning ønsker å ha i nærheten. Samtidig blir vi nødt til å hugge
>ned all tilvekst og mye av det som allerede har vokst opp i skogene våre.
>Husk også at vi må ta med i regnestykket den smule løgn som ligger i den
>"CO2-nøytrale" bioenergien. All den tid vi utvinner og bruker biomasse som
>ellers ville blitt økning i lagret biomasse gir denne bruken faktisk et økt
>tilskudd av CO2 til atmosfæren, iallefall i et tidsaspekt som er overskuelig
>for oss som gjør forsøket i dag.
Vannkraften har nok et noe større potensial, ihvertfall 30TWh. Kanskje
så mye som 40TWh. 3000 møller blir ikke mange pr. kilometer kystlinje
for å si det slik. Særlig ikke om man plasserer endel offshore.
Offshore-møller som vil kunne gi oppimot 0.05TWh er forøvrig på
tegnebrettet (20MW og en ganske god årsfaktor offshore). Det blir evt.
600 slike for 30TWh, kanskje 10 felt av 60 stk. elns. ?
Biomasse tilvekst i Norge er beregnet til 400TWh i året. Det som ikke
brukes vil råtne og slippe ut like mye CO2 den veien.
I tillegg er det mye å hente på Enøk-tiltak om man virkelig tar tak i
det. Dog er dette potensialet mye mer langsiktig.
Jon Petter
Jens Kr. Kirkebø wrote:
> >> Jeg lurer på hvor du skal få tak i dette fossile drivstoffet
> >> etterhvert. Tror du oljen produseres et eller annet sted like fort som
> >> vi bruker den (abiotic oil teorien) ?
> >
> >Nei, men når prisen øker presser alternativene seg frem. Gjerne
> >vindkraft.
>
> Forklar meg så hvordan vi får fossile drivstoff fra vindkraft...
Hva skal du med fossil energi ? Energi er energi, spørsmålet er bare
hvordan den er produsert. Jeg kan varme huset mitt både med
fyringsolje og strøm. Strømmen kan produseres på en rekke måter.
Det er et prisspørsmål, i en fungerende markedsøkonomi er det nesten
umulig at en ressurs tar slutt fordi prisen driver alternativene.
> Med dagens strømpris er alle disse tiltakene meget lønnsomme. Det står
> bare på politisk vilje. Man må tåle å stå imot presset fra alle
> særinteressene. Alle vil ha rimelig kraft men ingen vil ha et
> kraftverk i nærheten av seg...
Men Norge styres av særinteresser, brede interesser har ingen
pressgruppe. Og hvorfor en vindmøllepark er mer skjemmende enn andre
industriområder aner jeg ikke. men det gir kanskje ikke lokale
arbeidsplasser. Alt er distrikspolitikk, nå vil man lage gigantiske
vindmøller i Nord-norge, selv om det krever grisedyr kabel sydover.
Gasskraftverk gir vel heller ingen lokal forurensning.
Thomas Lundquist
> Det blir ikke verre av at vi får 100-1000 ganger så mange faste
> installasjoner plassert ute i havet?
har det så mye å si om det er langt nok ute?
> Hva pokker er poenget med å snakke om nordmenn? Hva vi gjør og ikke spiller
> absolutt ingen som helst rolle, annet enn for å pusse vår egen glorie.
det er mye verdi i å ha en glorie.
ez
--
Med infrastruktur bygger vi landet.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Tore Wik
>> Det blir ikke verre av at vi får 100-1000 ganger så mange faste
>> installasjoner plassert ute i havet?
>
> har det så mye å si om det er langt nok ute?
Er de langt nok ute vil de ikke holde første vinteren engang. Det er mer enn
nok problemer med de som står på land. Tenk deg så i tillegg de kostnader og
farer som er forbundet med vedlikehold langt ute fra kysten, så ser du
ganske snart at det er en håpløs løsning.
>> Hva pokker er poenget med å snakke om nordmenn? Hva vi gjør og ikke
>> spiller absolutt ingen som helst rolle, annet enn for å pusse vår
>> egen glorie.
>
> det er mye verdi i å ha en glorie.
Hehe, sant nok. Der har visst vi nordmenn satt oss fore å være de rikeste i
verden.
--
mvh
Tore Wik
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Forklar meg så hvordan vi får fossile drivstoff fra vindkraft...
>
>Hva skal du med fossil energi ? Energi er energi, spørsmålet er bare
>hvordan den er produsert. Jeg kan varme huset mitt både med
>fyringsolje og strøm. Strømmen kan produseres på en rekke måter.
Det var ikke jeg som dro fram dette men en annen poster som ga utrykk
for at vi alltid ville ha tilgang på fossilt drivstoff om
markedskreftene fikk råde. Jeg stilte meg tvilende til dette.
Forøvrig blir det vanskelig å drive sivil luftfart basert på strøm :)
>Gasskraftverk gir vel heller ingen lokal forurensning.
Nei, men de er heller ikke særlig fremtidsrettede. Gassressursene er
også begrensede og vil tæres på mye raskere når tilgangen på olje
begynner å bli dårlig.
Vi ser skriften på veggen allerede i dag, med dagens gasspris er
gasskraftverk ulønnsomme uten subsidier. I beste fall kan de gå i null
med en strømpris rundt 50øre/kWh. Gasskraft er altså nesten dobbelt så
dyrt som vindkraft, så hvorfor skal vi bygge ut denne ? Hvis vi først
skal ha varmekraftverk basert på fossilt drivstoff er kullkraftverk
med CO2-rensing en mye bedre løsning siden kull fortsatt er billig, vi
produserer det selv og det kan ikke brukes til så mye annet rart som
gassen kan.
Kjell T Svindland
> Forøvrig blir det vanskelig å drive sivil luftfart basert på strøm :)
Neida. Man bruker strømmen til å spalte vann til hydrogen (og oksygen)
og finner en smartere måte å bruke hydrogenet i lufttrafikk enn i
zeppelinerne.
--
Kjell T Svindland
69°41'N, 18°45'E
Jens Kr. Kirkebø
kjelltheodorsvi...@yahoo.no (Kjell T Svindland) wrote:
>> Forøvrig blir det vanskelig å drive sivil luftfart basert på strøm :)
>
>Neida. Man bruker strømmen til å spalte vann til hydrogen (og oksygen)
>og finner en smartere måte å bruke hydrogenet i lufttrafikk enn i
>zeppelinerne.
Vel, hydrogen kan ihvertfall ikke drive noe som ligner på dagens
passasjerfly, det er helt sikkert.
Jo Stein
wrote in news:<m3rqg2hkariauldha...@4ax.com>:
>Hvis vi først
>skal ha varmekraftverk basert på fossilt drivstoff er kullkraftverk
>med CO2-rensing en mye bedre løsning siden kull fortsatt er billig, vi
>produserer det selv og det kan ikke brukes til så mye annet rart som
>gassen kan.
Dessuten er det lett å flytte kull dit hvor man behøver det, for
eksempel til et kullkraftverk i Oslo, hvor vi kan utnytte kjølevannet.
Men atomkraft er nå både bedre og billigere.
--
jo
Energi alternativ
<http://home.no/howler/>
Jon Petter
Jens Kr. Kirkebø wrote:
> On 15 Sep 2006 00:24:16 -0700, "Jon Petter" <let...@hotmail.com>
> wrote:
>
>
> >> Forklar meg så hvordan vi får fossile drivstoff fra vindkraft...
> >
> >Hva skal du med fossil energi ? Energi er energi, spørsmålet er bare
> >hvordan den er produsert. Jeg kan varme huset mitt både med
> >fyringsolje og strøm. Strømmen kan produseres på en rekke måter.
>
> Det var ikke jeg som dro fram dette men en annen poster som ga utrykk
> for at vi alltid ville ha tilgang på fossilt drivstoff om
> markedskreftene fikk råde. Jeg stilte meg tvilende til dette.
Det var sikkert meg. Poenget mitt er at når tilgangen går mot null
vil prisen gå mot uendelig. Da må man finne nye løsninger.
> Forøvrig blir det vanskelig å drive sivil luftfart basert på strøm :)
Da må man finne nye løsninger.
> Vi ser skriften på veggen allerede i dag, med dagens gasspris er
> gasskraftverk ulønnsomme uten subsidier.
Altså ulønnsomme.
I beste fall kan de gå i null
> med en strømpris rundt 50øre/kWh. Gasskraft er altså nesten dobbelt så
> dyrt som vindkraft, så hvorfor skal vi bygge ut denne ? Hvis vi først
> skal ha varmekraftverk basert på fossilt drivstoff er kullkraftverk
> med CO2-rensing en mye bedre løsning siden kull fortsatt er billig, vi
> produserer det selv og det kan ikke brukes til så mye annet rart som
> gassen kan.
Har du noen referanser mht. prisen på vindkraft ? Jeg trodde det var
bortimot den dyreste strømmen som finnes, og tungt subsidiert i mange
land.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>> Vi ser skriften på veggen allerede i dag, med dagens gasspris er
>> gasskraftverk ulønnsomme uten subsidier.
>
>Altså ulønnsomme.
Nettopp, siden gassprisen neppe synker nevneverdig. Og dette er til og
med uten CO2-rensing.
> I beste fall kan de gå i null
>> med en strømpris rundt 50øre/kWh. Gasskraft er altså nesten dobbelt så
>> dyrt som vindkraft, så hvorfor skal vi bygge ut denne ? Hvis vi først
>> skal ha varmekraftverk basert på fossilt drivstoff er kullkraftverk
>> med CO2-rensing en mye bedre løsning siden kull fortsatt er billig, vi
>> produserer det selv og det kan ikke brukes til så mye annet rart som
>> gassen kan.
>
>Har du noen referanser mht. prisen på vindkraft ? Jeg trodde det var
>bortimot den dyreste strømmen som finnes, og tungt subsidiert i mange
>land.
Prisen på vindkraft har sunket drastisk de siste årene ettersom
turbinene har blitt større og større. I barndommen var en 50kW-turbin
stor. For noen år siden var en 500kW stor. Nå, med turbiner på 5MW+ og
20MW på tegnebrettet er 500kW pyttelitet.
Referanser:
http://www.ntnu.no/gemini/2003-04/12-15.htm
Sitat: "På åttitallet lå kostnaden pr. kWh strøm fra vind på en drøy
krone. Kostnaden for ny vindkraft ligger i dag på ned mot 25 øre pr.
kWh. Innen 2010 for ventes kostnaden å ligge på under 20 øre"
http://www.polyteknisk.no/referater/baerekraftige_tanker_om_fremtidens_energiomlegging?eZSESSIDpolytekn=14a1cca41a5fd36109fcd38948fb3ac7
"Vi i Norge burde være sterkt engasjert i vindkraft. Det er få steder
i verden hvor et er så mange driftstimer per år. Det landet som har
flest vindmøller er Tyskland. Her er skal man vær fornøyd om man
oppnår 2000 driftstimer per år. Da er prisen 60 øre/kWh.
I Norge oppnår vi 3500 driftstimer på land og opp mot 4500 timer
offshore."
http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article561531.ece
"I følge Verdensbanken steg gassprisen i Europa med 49 prosent fra 2.
kvartal 2004 til 2. kvartal i år (kommentar, 2005 og den har steget
mer siden), og økte ytterligere med 13 prosent i juli. Juliprisen og
bransjens egne regnemodeller gir en gasskraftpris på ca. 38 øre/kWh.
Nettutbygging kommer i tillegg. Prisen på vindkraft er klart lavere,
NOU 1998:11 angir 28 øre/kWh for vindkraft. Begge anslag er basert på
7 prosent p.a. kalkulasjonsrente. Dagens lave rente slår best ut for
vindkraft. Amerikanske og danske prognoser viser at vindkraft snart
vil gi billigere elektrisitet enn alle andre kilder med priser rundt
20 øre/kWh (3US-cent/kWh)."
Det er nok andre referanser å finne. Bare å google på "vindkraft pris
kwh" elns. Fant forøvrig referanser til at ny kjernekraft koster ca.
35øre/kwh så den også er dyrere enn vind. Bakdelen med vind er at den
trenger en stor oppbacking av vannkraft for å være effektiv, derfor er
den så godt egnet i Norge.
"Ivar S. Ertesvåg"
Å... ?
Dagens passasjerfly går på gassturbiner (turbojet, -fan, -prop,....),
med parafin som brensel. "Aeroderiverte" gassturbiner i kraftverk fyrte
med naturgass liknar nokså mykje på flymotorar. Og det finst
kraftverksturbinar som går eller kan gå på hydrogen.
Jens Kr. Kirkebø
<ivar.s....@ntnu.no> wrote:
>> Vel, hydrogen kan ihvertfall ikke drive noe som ligner på dagens
>> passasjerfly, det er helt sikkert.
>
>Å... ?
>Dagens passasjerfly går på gassturbiner (turbojet, -fan, -prop,....),
>med parafin som brensel. "Aeroderiverte" gassturbiner i kraftverk fyrte
>med naturgass liknar nokså mykje på flymotorar. Og det finst
>kraftverksturbinar som går eller kan gå på hydrogen.
Det er ikke det som er problemet. Derimot størrelsen på tankene. Det
finnes en artikkel om problemet her:
http://ergosphere.blogspot.com/2005/06/post-oil-airliners.html
Tore Wik
>>> Vel, hydrogen kan ihvertfall ikke drive noe som ligner på dagens
>>> passasjerfly, det er helt sikkert.
>>
>> Å... ?
>> Dagens passasjerfly går på gassturbiner (turbojet, -fan, -prop,....),
>> med parafin som brensel. "Aeroderiverte" gassturbiner i kraftverk
>> fyrte med naturgass liknar nokså mykje på flymotorar. Og det finst
>> kraftverksturbinar som går eller kan gå på hydrogen.
>
> Det er ikke det som er problemet. Derimot størrelsen på tankene. Det
> finnes en artikkel om problemet her:
>
> http://ergosphere.blogspot.com/2005/06/post-oil-airliners.html
Det er da vel ingen tvil om at hydrogen som drivstoff for noe som helst er
et totalt blindspor.
Hva har forresten dette på "bolig" å gjøre?
--
mvh
Tore Wik
"Ivar S. Ertesvåg"
tja ... tre gongar større volum; om lag same masse (tygre tank, lettare
drivstoff). Det kan framleis gje "noe som ligner" dagens fly.
Men løysinga vert venteleg flytande, syntetiske hydrokarbon. Det er
neppe der utfordringa ligg. Utfordringa ligg i å skaffe energien rimeleg
nok.
Jo Stein
wrote in news:<q19rg2t1p6icv9fu3...@4ax.com>:
>Det er nok andre referanser å finne. Bare å google på "vindkraft pris
>kwh" elns. Fant forøvrig referanser til at ny kjernekraft koster ca.
>35øre/kwh så den også er dyrere enn vind. Bakdelen med vind er at den
>trenger en stor oppbacking av vannkraft for å være effektiv, derfor er
>den så godt egnet i Norge.
Problemet med vindkraft i Norge er dette at den finnes i utkantene
hvor du ikke har bruk for strømmen. Med egen kraftlinje fra Finnmark,
blir den mye mindre lønnsom.
Jens Kr. Kirkebø
wrote:
>>Det er nok andre referanser å finne. Bare å google på "vindkraft pris
>>kwh" elns. Fant forøvrig referanser til at ny kjernekraft koster ca.
>>35øre/kwh så den også er dyrere enn vind. Bakdelen med vind er at den
>>trenger en stor oppbacking av vannkraft for å være effektiv, derfor er
>>den så godt egnet i Norge.
>
>Problemet med vindkraft i Norge er dette at den finnes i utkantene
>hvor du ikke har bruk for strømmen. Med egen kraftlinje fra Finnmark,
>blir den mye mindre lønnsom.
Vindkraft er da aktuelt langs hele kysten, ikke bare i nord. Forøvrig
er det vel i midt-norge kraften trengs mest nå, og overføringslinjer
bør vi uansett ha flere av. Det bør ikke belastes kraften men
nettleien.
G. Lavik
wrote:
>Jens Kr. Kirkebø wrote:
Jeg så nylig et tv program fra Danmark, hvor man er kommet meget langt
i forskningen på Hydrogen. Det ble fremvist tabletter og man forutså
en rik fremtid for landet. Det ble primært snakket om nytt drivstoff
til bil, men mulighetene lot til å være mange.
Så inntil videre vil jeg forholde meg avventende til helt å avskrive
Hydrogen til noe som helst.:-)
G. Lavik.