Vedovn vs El.ovn
Henry
Er det "veldig" mye man kan spare hvis man bruker vedovn i stedenfor el.ovn
?
Jeg vet at det er billigere men ikke hvor mye.
Hvis vi kan spare mer enn f.eks 1500 kr , så vil vi gå til vedovn.
Vi har tenk å investere på 2 vedovn, en i kjeller og en i stua ... (lei. har
kun pipe men vi må lage hull i veggen)
Kan man gå til butikken og kjøper og monterer den selv ? Må vi ha noe
godkjenning og melder fra ... ?
Veldig takknemlig for svar.
mvh Henry
Kjetil Bull
>Vi har en leilighet på 140 kvm
>Er det "veldig" mye man kan spare hvis man bruker vedovn i stedenfor el.ovn?
>Jeg vet at det er billigere men ikke hvor mye.
>Hvis vi kan spare mer enn f.eks 1500 kr , så vil vi gå til vedovn.
Du sier ikke noe om tidsperspektivet. Det er fullt mulig å spare 1500
kroner gjennom å varme med ved istedenfor med elektrisitet, men om
summen spares inn på ett eller ti år, vil være avhengig av forbruket
generelt, type el-ovner, type vedovn, leiligheten, osv.
Du vil uansett ha et visst behov for elektrisk oppvarming i tillegg -
elektriske ovner har den fordelen som at det ikke er så mye plunder å
sette igang oppvarminga. Og du kan ha el-ovner flere steder i boligen,
for raskere lokal oppvarming.
På toppen av det hele koster vedovnen en del, og om du i tillegg må
gjøre en del jobb, tar det nok mange år før du kan si du "sparer" på å
fyre med ved. Men i mange tilfeller er det jo koselig, da.
Kjetil
--
1992 Kawasaki Zephyr 1100 * 1972 Puch VZ50V Dakota
1993 Izh Jupiter-5, 350ccm * DoD #2206 * Squid 12.691
John Hilt
On Mon, 21 Oct 2002 07:17:24 GMT Henry wrote:
>Vi har en leilighet på 140 kvm
>Er det "veldig" mye man kan spare hvis man bruker vedovn i stedenfor el.ovn
>? Jeg vet at det er billigere men ikke hvor mye.
Det kommer an på hvor mye du betaler for veden. Nye ovner med
etterbrenner utnytter dessuten mer en dobbelt så mye av vedens energi i
forhold til de gammeldagse. Når en slik ovn først har blitt varm avgir
den null røyk og veden brenner uten flamme, den bare gløder som trekull.
Inne i en ovn som Jøtul Petite roterer luften som i en tørketrommel og
passerer over glørne flere ganger, en genial patent. :-)
>Vi har tenk å investere på 2 vedovn, en i kjeller og en i stua.
Du kan klare deg lenge med én ovn og en såkalt varmeflytter. Dette er en
vifte med kanal og termostat som fordeler varmen i huset.
>Kan man gå til butikken og kjøper og monterer den selv ? Må vi ha noe
>godkjenning og melder fra ... ?
Nyinstallasjoner må meldes.
--
_/_/_/ -=jh=-
Pål Vedal
wrote:
Rent rasjonelt blir regnestykket vanskelig:
Det er mange aspekter å vurdere: Ved-ovnene vil øke annenhåndsverdien
på boligen, du får en brukerverdi i det at det er koselig å fyre med
ved, du får (hyggelig?) avspredning med kløving og stabling av ved
(dersom du ikke velger hele sekker à 40,-), og det gir en ubeskrivelig
tilfredstillelse i å skru ned strømforbruket når Statkraft skrur opp
prisene på vinteren :)
Selv fyrer vi stort sett kun med ved: Er det ikke for kaldt, så fyrer
vi opp på ettermiddagen etter jobb, og varmen holder i lange baner ut
kvelden. På morgenen har vi det for travelt til å merke at det er
kaldere. Er det svært kaldt ute, fyrer vi litt om morgenen også. Ved
henter vi i egen skog, og har en "Ved-Sjau" hver høst - som alle synes
er bare hygge og kos. På den måten er det _ingen_ tvil om at vi sparer
penger.
Grethe
>Selv fyrer vi stort sett kun med ved: Er det ikke for kaldt, så fyrer
>vi opp på ettermiddagen etter jobb, og varmen holder i lange baner ut
>kvelden. På morgenen har vi det for travelt til å merke at det er
>kaldere. Er det svært kaldt ute, fyrer vi litt om morgenen også. Ved
>henter vi i egen skog, og har en "Ved-Sjau" hver høst - som alle synes
>er bare hygge og kos. På den måten er det _ingen_ tvil om at vi sparer
>penger.
Man får 4 x varme fra ved, faktisk:
Første gang når man hogger
Andre gang når man kapper/kløyver
Tredje gang når man stabler
Fjerde gang når den brennes
Alternativt slås punktene en og to eller to og tre sammen, i så fall
blir det "bare" tre ganger...
Grethe - som stort sett varmer seg vha punktene tre og fire
Terje Bryhni
ihvertfall avhengig av at du har tilgang på billig eller gratis ved. Du kan
regne ut med denne kalkulatoren:
http://www.enok.no/felleskalk.phtml?f=nybrensel
Vedovn er koselig, og en stor fordel med den er at du kan få veldig høy
effekt, dvs. du kan varme opp et rom fort, f.eks. når du kommer hjem fra
jobb.
Men en vesentlig ulempe er blant annet at du ikke får varmen der du trenger
den, for vedovnen står nesten alltid midt i rommet/huset. Veggene og gulvene
vil føles kalde (kalde flater gir lav strålingsvarme), og du må faktisk ha
en høyere romtemperatur for å oppnå samme komfort. Husk at du vil ha en viss
komfort, og ikke en viss temperatur i stua di.
Men vi skal også få tak i en vedovn til vinteren... Som kommer i tillegg til
vannbåren gulvvarme.
Terje Bryhni,
Trondheim
"Henry" <"Henry1...@yahoo.no"> skrev i melding
news:8SNs9.2432$QT5....@news2.ulv.nextra.no...
Trygve Lillefosse
>Er det "veldig" mye man kan spare hvis man bruker vedovn i stedenfor el.ovn
>Hvis vi kan spare mer enn f.eks 1500 kr , så vil vi gå til vedovn.
Dersom det først og fremst er økonomien du tenker på, er gjerne
luft/luft varmepumpe tingen. De koster 20-25 tusen og bruker ca 1/3 av
stømmen til en konvensjonell ovn, Dvs. om du bruker 3KW nå, vil du
bruke 1KW med varmepumpe.
Vet ikke hva en vedovn koster, men det virker som at de ligger i samme
leie, og rent praktisk er det mye mere styr med dem, og det kan jo
være vanskelig å regulere temperaturen så den blir akkurat passe.
Nevnte jeg at varmepumpen kan brukes som air-conditioning på sommeren?
Nei, jeg selger ikke varmepumper.:-) Men sjekk litt på nettet eller
hos ventilasjon/kuldeteknikk butikker om det hørtes aktuellt ut.
SEE YA !!!
Malawi, The Fisher King - Ruler Of The World
Conquering the world for YOU since 1972.
Tore Sæbø
"Trygve Lillefosse" <try...@lillefosse.nospam.org> skrev i melding
news:RwLaPTv+MSixDi...@4ax.com...
> Dersom det først og fremst er økonomien du tenker på, er gjerne
> luft/luft varmepumpe tingen. De koster 20-25 tusen og bruker ca 1/3 av
> stømmen til en konvensjonell ovn, Dvs. om du bruker 3KW nå, vil du
> bruke 1KW med varmepumpe.
Og "stippulert" levetid er 10 år... Iallefall i "reklamefolderen" til
Enøksenteret. Derfor er jeg noe skeptisk til en slik investering. Koster
mye, ser rett og slett for jævlig ut, og har meget begrenset levetid.
Iallefall i mitt tilfelle hvor det kun er aktuellt for å senke
strømforbruket i ett hus som i dag har oppvarming av stue vha varmekabler i
gulv.
/Tore
Morten Vinje
> "Trygve Lillefosse" <try...@lillefosse.nospam.org> skrev i melding
> news:RwLaPTv+MSixDi...@4ax.com...
>
> > Dersom det først og fremst er økonomien du tenker på, er gjerne
> > luft/luft varmepumpe tingen. De koster 20-25 tusen og bruker ca 1/3 av
> > stømmen til en konvensjonell ovn, Dvs. om du bruker 3KW nå, vil du
> > bruke 1KW med varmepumpe.
>
> Og "stippulert" levetid er 10 år... Iallefall i "reklamefolderen" til
> Enøksenteret. Derfor er jeg noe skeptisk til en slik investering. Koster
> mye, ser rett og slett for jævlig ut, og har meget begrenset levetid.
De holder lenger enn ti år ved riktig bruk. Det enøk-sentrene
derimot sier, er at tilbakebetalingstiden for private
investeringer ikke bør følge samme prinsipper som for
næringslivet. Selv med en tilbakebetalingstid på ti år, lønner
det seg å installere varmepumpe, for den varer lenger enn dette.
Påstår enøk-sentrene noe annet, snakker de tull eller har basert
seg på modeller av dårlig kvalitet. Mer også at estimatene du
har fått er basert på strømprisen slik den _var_. På nyhetene i
dag hørt jeg at kraftprisen snart har skutt i været med 85% på
kort tid. Da ser det straks veldig annerledes ut.
Så kan man spekulere i om dette vil vedvare. Jeg tror det. Vi
vil nok i løpet av få år nærme oss det europeiske nivået.
> Iallefall i mitt tilfelle hvor det kun er aktuellt for å senke
> strømforbruket i ett hus som i dag har oppvarming av stue vha varmekabler i
> gulv.
Det er da ingen ting som forhindrer deg i å bruke varmepumpe av
den grunn? Det er da bare å kutte ut varmekablene, så får du
nøyaktig samme gevinst som et tilsvarende hus uten varmekabler,
med varmepumpe.
De nye modellene som ser dagens lys i disse dager, ser heller
ikke for jævlig ut. Det er tross alt en ganske kompakt liten
boks som skal monteres på innerveggen, og de er forbausende
støysvake. Meget effektive har de også blitt.
Så om det var en avveining på utseende, ville jeg ikke vært et
øyeblikk i tvil om hva jeg hadde gjort. Å redusere
energiforbruket til opvarming (som er den absolutt største delen
av totalen) med omtrent 70%, utgjør faktisk en god del
tusenlapper over én fyringssesong.
Sanyo og Mitsubishi lager forøvrig blant de beste moderne
luft/luft-varmepumpene jeg har sett i det siste - med en knapp
på Sanyo, som i disse dager lanserer en varmepumpeserie med CO2
som kuldemedium.
Har man vannbåren varme i huset fra før av, for eksempel et
gammelt sentralfyranlegg, er det enda mer å hente. Blant annet
fordi man da også kan la varmepumpen kjøre tappevannsberedning
med forholdsvis enkle modifikasjoner. Er det i tillegg mulig å
hente energien fra vann (brønn, fjell, elv, tjern, innsjø, hav
osv) blir den enda mer effektiv - dessuten får man verdens
billigste driftskostnader på airconditioning-anlegg om sommeren.
Det er mye å spare på varmepumpe.
Morten
--
"Vi vektlegg samarbeid med menneske
med svært brei og allsidig erfaring og
kompetanse, med særleg vekt på
organisasjonskunnskap, -psykologi,
pedagogikk og leiarerfaring på høgt
nivå."
Tore Sæbø
"Morten Vinje" <mvi...@spamcop.net> skrev i melding
news:MPG.1844c3f6a...@news.online.no...
> De holder lenger enn ti år ved riktig bruk. Det enøk-sentrene
> derimot sier, er at tilbakebetalingstiden for private
> investeringer ikke bør følge samme prinsipper som for
> næringslivet. Selv med en tilbakebetalingstid på ti år, lønner
> det seg å installere varmepumpe, for den varer lenger enn dette.
Enøk-senteret har faktisk beregnet gevinst utifra data på mitt hus, og
konklusjonen var vel at med dagens strømpriser vil "gevinsten" av en
luft-luft varmepumpe tilsvare installasjonskostnadene sett over 10 år, som
er den "beregnede" levetiden på en slik pumpe. Andre pumper, som man graver
langt ned i jorden eller senker i sjøvann har lengre levetid.
Jeg vil derfor ikke ha annen gevinst av installasjonen enn at jeg får en
pumpe som kan spare penger dersom den varer lengre enn ti år, og for det
sjansespillet må jeg ha en stygg boks med vifte på utsiden av huset, og en
langt hvit klump på stueveggen... De nevner heller ikke den effektiviteten
som du beskriver. Jeg bruker mest strøm når det er -5 grader og kaldere ute.
Nå er det -9 her. Da er det ikke så mye varme å hente fra uteluften, og
effekten av en varmepumpe svinner hen skulle jeg anta.
/Tore
Morten Vinje
> Enøk-senteret har faktisk beregnet gevinst utifra data på mitt hus, og
> konklusjonen var vel at med dagens strømpriser vil "gevinsten" av en
> luft-luft varmepumpe tilsvare installasjonskostnadene sett over 10 år, som
> er den "beregnede" levetiden på en slik pumpe. Andre pumper, som man graver
> langt ned i jorden eller senker i sjøvann har lengre levetid.
"Beregnet" eller nominell levetid i denne sammenhengen er brukt
for å beregne tilbakebetalingstid. Jeg tror det må ha vært en
særdeles dyr og lite effektiv varmepumpe det har vært snakk om.
Grunnvannsbaserte ol varmepumper er også mer kostbare.
> Jeg vil derfor ikke ha annen gevinst av installasjonen enn at jeg får en
> pumpe som kan spare penger dersom den varer lengre enn ti år, og for det
> sjansespillet må jeg ha en stygg boks med vifte på utsiden av huset, og en
> langt hvit klump på stueveggen...
at den iser på innsiden om sommeren betyr ganske enkelt at den
er feil justert, eller at samtlige dører og vinduer står på vidt
gap. Det er fuktigheten i luften som kondenserer over
fordamperen, og dermed fryser.
> De nevner heller ikke den effektiviteten
> som du beskriver. Jeg bruker mest strøm når det er -5 grader og kaldere ute.
> Nå er det -9 her. Da er det ikke så mye varme å hente fra uteluften, og
> effekten av en varmepumpe svinner hen skulle jeg anta.
_Moderne_ varmepumper er mye mer effektive enn eldre modeller.
Det har skjedd mye på kort tid. Når det er sagt, skal man _nøye_
vurdere tilbyderne av denslags, for det finnes en del eldre
teknologi i nyere forpakning.
Jeg gjorde noen beregninger på en konvensjonelt oppbygget
luft/luft-varmepumpe for en stund siden, for å se litt på dette.
En virkningsgrad på godt over to, så vidt jeg kan huske - ved
-12 grader utetemperatur.
Du skal også huske at antall dager i året som er under -12
grader (som ofte er dimensjonerende utetemperatur), er svært få
i sørlige deler av Norge. Er det mange kalde døgn i året, bør
man vurdere å hente energien til varmepumpen fra andre kilder;
som for eksempel i brønn. Grunnvannstemperaturen er sjelden
under +4 grader noe sted i Norge.
En varmepumpe skal heller ikke dimensjoneres for å kunne ta hele
energibehovet. På årets kaldeste dager går man inn med en
spisslast (for eksempel elektrisitet) for å dekke inn det
varmepumpen ikke klarer. Det dreier seg sjelden om mer enn 14
dager i året, og er som sagt kun en liten supplering til
varmepumpen, som fremdeles går.
En overdimensjonert varmepumpe trekker mere strøm enn nødvendig,
blir derfor dyrere i bruk og dermed mindre effektiv (lavere
totalvirkningsgrad).
Den skal dimensjoneres for omtrent 60% av effektbehovet. Dette
gjør at den dekker over 90% av årsenergibehovet for oppvarming.
Frode Strand
> Vi har en leilighet på 140 kvm
> Er det "veldig" mye man kan spare hvis man bruker vedovn i stedenfor el.ovn
> ?
> Jeg vet at det er billigere men ikke hvor mye.
> Hvis vi kan spare mer enn f.eks 1500 kr , så vil vi gå til vedovn.
Dette kommer veldig ann på. Hvis du kjøper ørsmå sekker med ved på
hydro til 80 kr pr. stk, kan jeg umulig se at det kan lønne seg.
Dersom du selv kan hugge og bearbeide veden uten at det koster deg
stort blir det noe annet. Da må du heller se på arbeidsmengde vs.
pris. Hvis du er i den heldige situasjonen at du kan få det nærmest
gratis levert på døra, sier det seg selv...
Andre ting er at ved gir noe mer ustabil varme. Du har ikke noen
termostat på vedovnen (selv om du har lufting), så du må selv stille
etter varmebehov. Du har også jobben med å bære ved, stable ved, fylle
ved, osv osv osv... Men, så er det jo noe eget ved å fyre på peisen.
Det gir sirkulasjon i leiligheten (ovnen må jo ha luft) og det gir en
mer behagelig varme.
fS
Frode Strand
> Jeg er svært skeptisk til om du sparer penger ved å fyre med ved. Det er
> ihvertfall avhengig av at du har tilgang på billig eller gratis ved. Du kan
> regne ut med denne kalkulatoren:
> http://www.enok.no/felleskalk.phtml?f=nybrensel
>
> Vedovn er koselig, og en stor fordel med den er at du kan få veldig høy
> effekt, dvs. du kan varme opp et rom fort, f.eks. når du kommer hjem fra
> jobb.
>
> Men en vesentlig ulempe er blant annet at du ikke får varmen der du trenger
> den, for vedovnen står nesten alltid midt i rommet/huset. Veggene og gulvene
> vil føles kalde (kalde flater gir lav strålingsvarme), og du må faktisk ha
> en høyere romtemperatur for å oppnå samme komfort. Husk at du vil ha en viss
> komfort, og ikke en viss temperatur i stua di.
Trikset her er å gå til anskaffelse av en ganske stor ovn som har
plass til mye ved. Jeg fyller min en del på kvelden, da er det
fortsatt bra med glør om mårran, da fyller jeg den igjen og har
trekken ganske lavt. Derved har jeg en god temperatur i huset når jeg
kommer hjem fra jobb uttpå ettermiddagen. Passer på å fyre med full
trekk en liten stund etter at jeg kommer hjem, også regulerer jeg med
mengden ved (ikke trekk) resten av kvelden, for at det ikke skal sote
igjen mer enn nødvendig i pipa mi. Det går en del ved, men shitt au,
man får det da gratis tilkjørt, trenger bare kløyves :-))
Den lureste fyringa jeg tror jeg har sett noen gang var i Feiring
(liten utkant mellom Eidsvoll og Gjøvik), der en kar hadde
flisbrenning. Han kunne hente så mye flis han ville på sagbruket, det
helte han i et diger binge, og ca. en gang i uka helte han over i
"tanken" på brenneren. Denne igjen varmet opp vann som sirkulerte
rundt i huset, og det hele stilte seg automatisk ut fra termostat.
Men det kosta visst litt å montere...
fS
John Hilt
On 20 Nov 2002 06:47:38 -0800 Frode Strand wrote:
>Trikset her er å gå til anskaffelse av en ganske stor ovn som har
>plass til mye ved. Jeg fyller min en del på kvelden, da er det
>fortsatt bra med glør om mårran, da fyller jeg den igjen og har
>trekken ganske lavt.
Har du ny ovn med etterbrenning og hull i taket på brennkammeret?
--
_/_/_/ -=jh=-
- Den vor Herre giver et embede fratar han ogsaa forstanden.
John Hilt
On 20 Nov 2002 06:40:42 -0800 Frode Strand wrote:
>Dette kommer veldig ann på. Hvis du kjøper ørsmå sekker med ved på
>hydro til 80 kr pr. stk, kan jeg umulig se at det kan lønne seg.
Noen som kan gi oss prisen pr. sekk og favn rundt omkring?
Tore Sæbø
>
> > Jeg vil derfor ikke ha annen gevinst av installasjonen enn at jeg får en
> > pumpe som kan spare penger dersom den varer lengre enn ti år, og for det
> > sjansespillet må jeg ha en stygg boks med vifte på utsiden av huset, og
en
> > langt hvit klump på stueveggen...
>
> at den iser på innsiden om sommeren betyr ganske enkelt at den
> er feil justert, eller at samtlige dører og vinduer står på vidt
> gap. Det er fuktigheten i luften som kondenserer over
> fordamperen, og dermed fryser.
Jeg snakker ikke om ising men selve innerdelen; det er jo langt penere med
varmekabler skjult i gulvet enn en stor hvit innerdel som henger på
veggen...
> _Moderne_ varmepumper er mye mer effektive enn eldre modeller.
> Det har skjedd mye på kort tid. Når det er sagt, skal man _nøye_
> vurdere tilbyderne av denslags, for det finnes en del eldre
> teknologi i nyere forpakning.
Har du noe å si om Daikin varmepumper?
/Tore
Morten Vinje
> Jeg snakker ikke om ising men selve innerdelen; det er jo langt penere med
> varmekabler skjult i gulvet enn en stor hvit innerdel som henger på
> veggen...
Selvfølgelig er det det. Det man må ta stilling til er prisen på
de to alternativene, for vannbåren varme i gulv koster en god
del mer. Til gjengjeld er den svært behagelig, og dessuten noe
mer økonomisk, siden romtemperaturen kan senkes 1 - 2 grader i
forhold til oppvarming som ikke går i gulv, med samme
komfortnivå, eller bedre. Varme gulv er veldig behagelig.
Innerdelen har to funksjoner på en moderne varmepumpe. Om
vinteren er den kondensator, der varmen avgis. Om sommeren er
den fordamper, som tar opp og transporterer bort energi innenfra
huset. Den fungerer altså som aircondition-anlegg ved å
reversere prosessen. Innerdelen er ikke så stor på moderne
luft/luft-varmepumper - dessuten ser produsentene ut til å
vektlegge design i stadig større grad.
> Har du noe å si om Daikin varmepumper?
Jeg har ikke sett så mange av varmepumpene deres, og det er en
stund siden jeg var borti dem nå. Generelt er Daikin en gammel
og godt velrenomert produsent av et bredt spekter av
kulderelaterte produkter, spesielt airconditioning. De leverer
solide og driftsikre aggregater.
Morten Vinje
> G'day all!
> On 20 Nov 2002 06:40:42 -0800 Frode Strand wrote:
>
> >Dette kommer veldig ann på. Hvis du kjøper ørsmå sekker med ved på
> >hydro til 80 kr pr. stk, kan jeg umulig se at det kan lønne seg.
>
> Noen som kan gi oss prisen pr. sekk og favn rundt omkring?
Jeg har gratis ved mot at jeg hugger, transporterer den hjem,
kløver og lager den selv (noe trim skal man jo ha).
Ellers tror jeg man får levert en favn ferdig kløvd furu/gran
hjem for omtrent 800,- der jeg bor.
John Hilt
On Wed, 20 Nov 2002 22:21:46 +0100 Morten Vinje wrote:
>Ellers tror jeg man får levert en favn ferdig kløvd furu/gran
>hjem for omtrent 800,- der jeg bor.
Å du schnytande du. I Bergen er prisen opp mot 2000 og i Stavanger
ligger det på 1800.
--
_/_/_/ -=jh=-
Johnny Wetteland
"Tore Sæbø" wrote:
> Jeg snakker ikke om ising men selve innerdelen; det er jo langt penere med
> varmekabler skjult i gulvet enn en stor hvit innerdel som henger på
> veggen...
Du kunne lagt vannrør skjult i gulvet, og det hadde sett
like pent ut som varmekabler skjult i gulvet...
Når du skal sammenligne oppvarmingstype må disse sammenlignes
på samme grunnlag. Ikke skjult mot synlig slik du tenker.
Vannrør i gulvet sammenlignes med varmekabel.
Begge er skjult.
Panelovn på veggen sammenlignes med radiator eller viftekonvektor.
Her kan det diskuteres plassering, design, smak osv. Og en "innedel"
som du skriver er hvit, finnes også i andre farger og design. Det
samme gjelder forøvrig også for elektriske ovner (granitt, glass etc).
John Hilt
On Tue, 19 Nov 2002 10:25:12 +0100 Trygve Lillefosse wrote:
>Dersom det først og fremst er økonomien du tenker på, er gjerne
>luft/luft varmepumpe tingen. De koster 20-25 tusen og bruker ca 1/3 av
>stømmen til en konvensjonell ovn, Dvs. om du bruker 3KW nå, vil du
>bruke 1KW med varmepumpe.
Det spørs litt hvilken type luft/luft-varmepumpe du tenker på. Asiatiske
modeller av typen omvendt "air condition" som bruker uteluften som
varmekilde er ikke beregnet for nordiske forhold. De virker naturlig nok
dårligere jo kaldere det blir ute.
Naboen investerte i en slik dings til liten nytte. Nå må han fyre med
ved fra +2 grader og kaldere likevel.
Det beste er en luft/luft-varmepumpe som bruker avtrekksluften som
varmekilde. Uansett oppvarmingsmetode må det luftes, og hva er vel bedre
enn å tappe luften for varme før den slippes ut av huset? Se www.kvt.no/
og www.nilan.dk/
http://www.kvt.no/Bolig/vpl15.htm
En slik sak kan faktisk også brukes til å hente varme fra borehull eller
jordsløyfe ved å montere en radiator i luftinntaket som gir noen få
graders forvarming.
Bare en holder temperaturen over - 4 grader på den luften som treffer
varmepumpens kondensator vil avgitt effekt være over 2400 watt ved en
opptatt effekt på 480 watt.
--
_/_/_/ -=jh=-
John Hilt
On Tue, 19 Nov 2002 19:33:38 GMT Tore Sæbø wrote:
>Og "stippulert" levetid er 10 år... Iallefall i "reklamefolderen" til
>Enøksenteret.
Teknikken er ikke mer komplisert enn det du finner i et kjøleskap eller
i en fryseboks. De fleste skifter slike innretninger når det er leie av
å se på dem. Vi har arvet en fryseboks som har putret i vei uten
reparasjoner siden 1972.
--
_/_/_/ -=jh=-
John Hilt
On Tue, 19 Nov 2002 21:56:43 +0100 Morten Vinje wrote:
>Sanyo og Mitsubishi lager forøvrig blant de beste moderne
>luft/luft-varmepumpene jeg har sett i det siste - med en knapp
>på Sanyo, som i disse dager lanserer en varmepumpeserie med CO2
>som kuldemedium.
Uansett bruker alle disse uteluften som varmekilde, tar ikke vare på
varmen som luftes ut og virker dårligere jo kaldere det blir.
Sorry ... :-I
--
_/_/_/ -=jh=-
Arne Midtbø
Jeg var nære på å kjøpe en Sanyo som var "best i test" i en svensk
forbrukerundersøkelse. Heldigvis sjekket jeg litt mer.. Prisen, ferdig
montert, er NOK 28.500 og den ville neppe noengang lønt seg. Levetiden er
omkring femten år og effekten faller drastisk under 3-4 grader pluss.
Jeg tor det var i siste nummer av ForbrukerRapporten det sto mer om dette.
Der konkluderte de forøvrig med at man kunne spare mange penger på å
heller tette utettheter rundt dører- vinduer, langs gulvlister etc.
--
«En førtis i solnedgang» Et verbalt maleri fra..
Arne Midtbø: http://arne.midtbo.gaa.nu
«Du finner meg ved tastaturene»
No animals were harmed in the writing and/or production of this document.
Except those which were eaten.
Jonny Birkelund
Ser du i nationen lørdag står at det er nå rimeligere å fyre med ved
(der kw koster nå 75 øre inkl. nettleie) selv om du kjøper småsekker på
hydro til 80 kr. Jeg får ikke helt det til å stemme for småsekker er
litt grumsete begrep og jeg fyrer vel opp 2-3 sånne sekker i løpet av en
lang dag.
Jeg fyrer for det meste med ved siden jeg betaler 2500 for fyring en hel
vinter . Det er endel jobb med det, men det er det også for å tjene
pengene som skal brukes til å betale strømregningene med samt lønn til
alle ansatte på el-verket samt til utbytte til aksjonærene samt alt
annet overhead som følger med.
Slik sett er det ikke vanskelig å skjønne at det lønner seg klart å fyre
med ved. Det er helt sikkert mange skogeiere som trenger folk til å
rydde vekk lauv-skog så bare ring rundt og hør.
Hadde jeg spurt bikkja hadde den helt sikkert sagt at vedfyring er
tingen. Den elsker å ligge foran ovnen å snorke.
--
/Jonny
André F
"Jonny Birkelund" <jon...@opera.no> skrev i melding
news:87k7j35...@pkasper.opera.no...
> "Henry" <"Henry1...@yahoo.no"> writes:
>
> | Vi har en leilighet på 140 kvm
> | Er det "veldig" mye man kan spare hvis man bruker vedovn i stedenfor
el.ovn
> | ?
> | Jeg vet at det er billigere men ikke hvor mye.
> | Hvis vi kan spare mer enn f.eks 1500 kr , så vil vi gå til vedovn.
> |
Jeg varmer opp ca 75 kvm av leil med en klebersteinsovn fra as granit.
Første året vi hadde denne ovnen brukte vi strøm for kr 2000,- mindre en
året før, dette til tross for at det oppvarmede arealet i leiligheta økte
med 32 kvm. Veafyring hadde lønt seg selv om jeg skulle ha fyrt med Hydro
ved!
> | Vi har tenk å investere på 2 vedovn, en i kjeller og en i stua ... (lei.
har
> | kun pipe men vi må lage hull i veggen)
> | Kan man gå til butikken og kjøper og monterer den selv ? Må vi ha noe
> | godkjenning og melder fra ... ?
Reglene er skjerpa inn, før kunne du montere og få brannvesen eller feier
til å godkjenne, men dette går ikke lenger. Selv hadde jeg fagmann til å
sørge for godkjenning.
> Ser du i nationen lørdag står at det er nå rimeligere å fyre med ved
> (der kw koster nå 75 øre inkl. nettleie) selv om du kjøper småsekker på
> hydro til 80 kr. Jeg får ikke helt det til å stemme for småsekker er
> litt grumsete begrep og jeg fyrer vel opp 2-3 sånne sekker i løpet av en
> lang dag.
Ikke kjøp ved på hydro! Få en veabonde til å kjøre ett lass til deg det
lønner seg stort.
Sjekk forøvrig ut varmelagrende ovner, og hvis gulvet ditt ikke kan ta imot
en halvannen tonns kakkelovn så finnes det glimmrede (og svært vakkre)
alternativ i kleberstein (ex: 2 meter høy, ø 50cm: mindre en 500kg, ytelse
fullt på høyde med de beste kakkelovner), selv om en ekte kakkelovn selvsagt
er riktig så stas. Varmelagrende ovner har helt suveren fyringsøkonomi, du
holder varmen hele døgnet ved å fyre 2 ganger hver i ca 3 timer. Sørg for
all del å ikke kjøpe en slik ovn for liten, da kan du like godt spare gryna
og kjøpe stålboks i lekker design fra Scan...
André F - Klebersteinsentusiast, med 480kg stein i en krok.
Morten Vinje
For den prisen fyrer jeg bare med hardved (hovedsaklig bjørk)
hjemme, om jeg som sagt må betale for den :-)
Morten Vinje
No need to be :-)
CO2 som kuldemedium er hele trikset her. Selvfølgelig får man
ikke beste virkningsgrad når det virkelig er kaldt, men i de
sørlige delene av landet er det ikke mange dagene det virkelig
er kaldt. Som jeg skrev, er andre energikilder å foretrekke
lenger nord i landet der årsmiddeltemperaturen er lavere enn
her. Bor man ved vann i en eller annen form, er saken grei. De
nye varmepumpene kommer også med mulighet for bruk av andre
energikilder enn uteluft, og er da utstyrt med en plateveksler
istedet for luftkjølt fordamper. Sanyo starter produksjon av
vann/luft-varmepumper (CO2) allerede i 2003.
I Sør-Norge er det fremdeles betydelige summer å spare med
luft/luft-løsning, selv om den sammenliknet med andre løsninger
ikke er optimal. Husk at fyringssesongen starter ved omtrent +12
grader utetemperatur - noe lavere i moderne og godt isolerte
hus.
Ventilasjonsanlegg er dessuten dyre i drift, selv med gode
kryss/roterende varmevekslere. Sirkulasjon av inneluften med
riktig ["minimal"] infiltrasjon fra utsiden er og blir billigste
formen for fyring, fordi tapet av oppvarmet luft i avkastet
alltid er tilstede med en betydelig del.
Selv skal jeg nå i gang å konstruere meg en vann/vann-varmepumpe
med CO2 som kuldemedium. Den skal utstyres med frekvensomformer
og PLS, og skal dessuten ha en datastyrt varmesentral med
uteluftkonmpensert drift. Siden trykkrørstemperaturen i CO2-
anlegg er såpass høy, tar jeg tappevannsberedningen helt opp til
riktig kjeletemperatur med en overhetningsvarmeveksler på
trykkrøret.
Grunnvannet mitt holder hyggelige +6 grader, som skulle gi god
totalvirkningsgrad over fyringssesongen, og dessuten fine
airconditioning-muligheter om sommeren :-)
Morten Vinje
> Jeg var nære på å kjøpe en Sanyo som var "best i test" i en svensk
> forbrukerundersøkelse. Heldigvis sjekket jeg litt mer.. Prisen, ferdig
> montert, er NOK 28.500 og den ville neppe noengang lønt seg. Levetiden er
> omkring femten år og effekten faller drastisk under 3-4 grader pluss.
Jeg synes du bør vente en liten stund før du igjen vurderer
varmepumpe - det kan lønne seg. Ny teknologi er på vei...
> Jeg tor det var i siste nummer av ForbrukerRapporten det sto mer om dette.
> Der konkluderte de forøvrig med at man kunne spare mange penger på å
> heller tette utettheter rundt dører- vinduer, langs gulvlister etc.
Dette er uansett det første man bør gjøre. Deretter
dimensjonerer man varmepumpen etter fyringsbehovet når tiltakene
er gjort.
John Hilt
On Mon, 25 Nov 2002 10:21:36 -0800 Morten Vinje wrote:
>Jeg synes du bør vente en liten stund før du igjen vurderer
>varmepumpe - det kan lønne seg. Ny teknologi er på vei...
Would you care to elaborate on that, Sir Vinje ...?
--
_/_/_/ -=jh=-
Flyhavarikommisjonen - våre historier er bedre enn dine.
Morten Vinje
> G'day all!
> On Mon, 25 Nov 2002 10:21:36 -0800 Morten Vinje wrote:
>
> >Jeg synes du bør vente en liten stund før du igjen vurderer
> >varmepumpe - det kan lønne seg. Ny teknologi er på vei...
>
> Would you care to elaborate on that, Sir Vinje ...?
But of course :-)
Jeg sikter til de varmepumpene Sanyo setter i produksjon neste
år. Kretsprosessen til CO2 med transkritisk drift er meget
interessant, da vesentlig høyere virkningsgrader kan oppnås i
forhold til andre eksisterende kuldemedier.
De nye varmepumpene har også inverter (frekvensomformer), og
ganske avansert styring av kretsprosessen. Jeg tror noe av
hemmeligheten er å justere fordampningstemperaturen i forhold
til energikilden slik at "optimal" temperaturdifferanse
opprettholdes til enhver tid. Det samme gjelder for
innetemperatur/overhetningsstemperatur. CO2 kan kjøre lavere
fordampningstemperatur en de andre kuldemediumene som vanligvis
er brukt i små varmepumper.
Jeg venter ytterligere detaljer fra den norske leverandøren om
ikke så lenge. Jeg kan gjerne oversende deg info når jeg får
den, om du er interessert.
John Hilt
On Mon, 25 Nov 2002 12:34:50 -0800 Morten Vinje wrote:
>Jeg venter ytterligere detaljer fra den norske leverandøren om
>ikke så lenge. Jeg kan gjerne oversende deg info når jeg får
>den, om du er interessert.
Jeg takker og bukker, men vil nok selv vente med å investere i den
slags til holdbarheten er bevist. Teknikken virker litt for eksotisk og
spennende for meg.
Morten Vinje
> G'day all!
> On Mon, 25 Nov 2002 12:34:50 -0800 Morten Vinje wrote:
>
> >Jeg venter ytterligere detaljer fra den norske leverandøren om
> >ikke så lenge. Jeg kan gjerne oversende deg info når jeg får
> >den, om du er interessert.
>
> Jeg takker og bukker, men vil nok selv vente med å investere i den
> slags til holdbarheten er bevist. Teknikken virker litt for eksotisk og
> spennende for meg.
Firmaet jeg jobber i har forsket på CO2 som kuldemedium i
omtrent 10 år nå. Denne helgen satt vi pilotprosjektet (reell
applikasjon i markedet) i drift - og det virker :-)
Gro Elisabeth Malmstrøm
"Morten Vinje" <mvi...@spamcop.net> wrote in message
news:MPG.184bf5763...@news.online.no...
> [John Hilt]
> > G'day all!
> > On Wed, 20 Nov 2002 22:21:46 +0100 Morten Vinje wrote:
> >
> > >Ellers tror jeg man får levert en favn ferdig kløvd furu/gran
> > >hjem for omtrent 800,- der jeg bor.
> >
> > Å du schnytande du. I Bergen er prisen opp mot 2000 og i Stavanger
> > ligger det på 1800.
>
> For den prisen fyrer jeg bare med hardved (hovedsaklig bjørk)
> hjemme, om jeg som sagt må betale for den :-)
Er det nå jeg skal holde kjeft om "evige" mengder tørr-tørr eikeved jeg har
stående, og som jeg fikk helt gratis, kanskje.
Jepp. *holde kjeft*
GE
Morten Vinje
> Er det nå jeg skal holde kjeft om "evige" mengder tørr-tørr eikeved jeg har
> stående, og som jeg fikk helt gratis, kanskje.
> Jepp. *holde kjeft*
Neida - eikeved er noe av det grommeste å fyre med :-)
Gro Elisabeth Malmstrøm
> [Gro Elisabeth Malmstrøm]
>
> > Er det nå jeg skal holde kjeft om "evige" mengder tørr-tørr eikeved jeg
har
> > stående, og som jeg fikk helt gratis, kanskje.
> > Jepp. *holde kjeft*
>
> Neida - eikeved er noe av det grommeste å fyre med :-)
Men noe av det minst gromme å sage. Når man ikke har motorsag. Eller
sagebukk. Og saga man har begynner å bli sløv.
GE
Morten Vinje
> > Neida - eikeved er noe av det grommeste å fyre med :-)
>
> Men noe av det minst gromme å sage. Når man ikke har motorsag. Eller
> sagebukk. Og saga man har begynner å bli sløv.
Da blir det vel så godt som håpløst, om man skal ha både fritid
og helse. Motorsag må nok til. Vedkløyver er heller ikke å
forakte når veden er tørr...
Arne Midtbø
wrote:
>Jeg venter ytterligere detaljer fra den norske leverandøren om
>ikke så lenge. Jeg kan gjerne oversende deg info når jeg får
>den, om du er interessert.
Takker, takker. Gjør gjerne det.
BTW Naboen er sjømann og kjøpte nylig varmepumpe "ute" (som han sier) og
denne kostet rundt NOK 7000,- . Den er fabrikert av Samsung. Ytterligere
data har jeg ikke (bortsett fra at ute-delen veier 70 kg).
Har varmepumper et unaturlig høyt prisnivå i Norge?
Arne Midtbø
wrote:
>[John Hilt]
For de som har interesse for disse temaene, er ForbrukerRapporten en god
ting(TM). Senest i går tok jeg en utskift fra deres nettsider om
ventilasjonsanlegg m/varmeveksler. Den er å finne her:
URL:<http://forbrukerportalen.no/filer/fil_FR_boligventilasjonsiste.pdf>
Ellers så tror jeg det kan være lurt å abonnere på nevnte publikasjon (FR)
fordi det kunne vært slik i dag at jeg hadde sittet med en Sanyo
varmeveksler til NOK 28500,- (ferdig montert) og følt meg snytt. Grunnen
til at jeg ikke gjør det, er at jeg kom over en utgave av FR hvor de skrev
om boligvarme og som tilfeldigvis lå og slang på jobben.
Morten Vinje
> On Mon, 25 Nov 2002 12:34:50 -0800, Morten Vinje <mvi...@spamcop.net>
> wrote:
>
>
> >Jeg venter ytterligere detaljer fra den norske leverandøren om
> >ikke så lenge. Jeg kan gjerne oversende deg info når jeg får
> >den, om du er interessert.
>
> Takker, takker. Gjør gjerne det.
Skal poste info så snart jeg får den (og .pdf-fil i mailboksen
din)
> BTW Naboen er sjømann og kjøpte nylig varmepumpe "ute" (som han sier) og
> denne kostet rundt NOK 7000,- . Den er fabrikert av Samsung. Ytterligere
> data har jeg ikke (bortsett fra at ute-delen veier 70 kg).
Samsung lager svjv jevnt over gode varmepumper. Denne bruker
sikkert et "vanlig" kuldemedium (tipper R410 eller R407C), og
har omtrent midt på treet virkningsgrad(er). Med en slik
innkjøpspris, er det umulig å tape penger på investeringen :-)
> Har varmepumper et unaturlig høyt prisnivå i Norge?
Det er meget mulig - i såfall kommer det av liten utbredelse
siden energiprisene til nå har vært latterlig lave i forhold til
resten av Europa. Nå satses det stadig mer på dette markedet, så
jeg forventer at prisene vil falle litt etterhvert.
jon-gunnar pettersen
> Jeg synes du bør vente en liten stund før du igjen vurderer
> varmepumpe - det kan lønne seg. Ny teknologi er på vei...
Få høre! Gjelder dette alle typer, også jordvarme?
JGP
Morten Vinje
> For de som har interesse for disse temaene, er ForbrukerRapporten en god
> ting(TM). Senest i går tok jeg en utskift fra deres nettsider om
> ventilasjonsanlegg m/varmeveksler. Den er å finne her:
> URL:<http://forbrukerportalen.no/filer/fil_FR_boligventilasjonsiste.pdf>
Dette er helt klart nyttig bakgrunnstoff alle som vurderer
denslags bør få med seg. Det er likefullt på plass å påpeke
forskjellen på ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning og
varmepumper.
* En varmepumpe er en maskin som kjører en kuldeteknisk prosess
som henter energi fra en lavtemperert energikilde, som jord,
fjell, luft eller vann. Dess varmere energikilde, dess høyere
virkningsgrad.
* Kjøleskapet er en god introduksjon:
Inne i kjøleskapet foregår den delen av prosessen som kalles
fordampning. Enhver væske som fordamper, krever energi. Dette
kan man merke seg neste gang man bruker en sprayboks og den blir
kald. Fordampningen av væske fører til en stor
temperatursenkning i det væsken går over i gassform - typisk -
10°C for kjøleapplikasjoner, og -30°C for frys, eller lavere. Og
siden varmeenergi _alltid_ går fra varmt mot kaldt og aldri
omvendt, trekkes energi fra omgivelsene til det kalde punktet;
nemlig fordamperen. Dette er det kalde, tynne skallet av metall
bakerst inne i kjøleskapet som innimellom har et islag på seg.
Når denne prsoessen styres av en termostat inne i kjøleskapet,
starter kompressoren, og dermed kretsprosessen, når temperaturen
overstiger innstilt nivå. Væske strømmer så inn og ekspanderer
til gass inne i fordamperen, og trekker til seg den uønskede
varmen inne i kjøleskapet. Denne varmen (energien) varmer så opp
gassen i den lukkede kretsen gjennom fordamperens forholdsvis
store flate, og strømmer deretter til kompressoren, hvor den
komprimeres til typisk 18 bar med rundt +60°C før den fortsetter
til neste hovedkomponent; nemlig kondensatoren. Her kondenserer
gassen, som igjen inntar væskeform. Under denne delen av
prosessen _avgis_ varme - dvs både varmen som er transportert
bort fra innsiden av kjøleskapet, og varmeenergien som er
tilført av kompressorarbeidet (elektromotoren i kompressoren).
Dette er den varme delen som vanligvis er å finne bak på
kjøleskapet.
* Varmepumpen er grovt forklart et kjøleskap i revers. I dette
tilfellet er kondensatoren å finne på innsiden av kjøleskapet
(boligen i varmepumpesammenheng), og fordamperen på utsiden.
Fordamperen tar opp energi fra utsiden, løfter temperaturnivået
gjennom kmpresjon av gassen, transporter den varme gassen til
kondensatoren på innsiden, og dumper den tilførte energien der.
Dette foregår kontinuerlig så lenge kompressoren går.
Ventilasjon, er derimot noe helt annet, selv om det går bra å
integrere varmepumper i oppvarmingsdelen av disse. Ventilasjon
er, som navnet tilsier, en innretning som fjerner og tilfører
luft. Dette har først og fremst med inneluftskvalitet å gjøre,
men det vil være fryktelig kostbart å kaste ut oppvarmet luft
kontinuerlig. Det er mange måter å ventilere på (for eksempel
resirkulering av inneluft blandet med oppvarmet tilluft (styrt
av CO2-nivået i luften), men jeg tar det helt basic: For å
_gjenvinne en stor del av denne varmen, monteres en varmeveksler
som tar opp energi fra avkastluften rett før den blåses ut, og
overfører den til tilluften på vei inn. Problemet med
ventilasjon er at varmeovergangen i varmeveksleren aldri er
absolutt, dermed vil en god del av den varme luften likevel
blåses rett ut.
Det er gjerne montert et elektrisk varmebatteri i
ventilasjonsanlegget. Benytter man derimot en varmepumpe til
denne oppvarmingen, blir saken noe annereldes. Fyringen blir
ihvertfall billigere (direkte avhengig av varmepumpens
virkningsgrad), men varmetapet i ventilasjonen blir fremdeles
det samme. Skal man virkelig få fullt utbytte av varmpepumpen,
anbefaler jeg _ikke_ ventilasjonsanlegg. Ei heller anbefaler jeg
ventilasjon for de som strengt tatt ikke har behovet, og det vil
si de som ikke har astma/allergi- eller andre tilsvarende
plager. Det er vesentlig bedre å lufte fornuftig, og heller
bruke en rendyrket varmepumpeinnstallasjon.
> Ellers så tror jeg det kan være lurt å abonnere på nevnte publikasjon (FR)
> fordi det kunne vært slik i dag at jeg hadde sittet med en Sanyo
> varmeveksler til NOK 28500,- (ferdig montert) og følt meg snytt. Grunnen
> til at jeg ikke gjør det, er at jeg kom over en utgave av FR hvor de skrev
> om boligvarme og som tilfeldigvis lå og slang på jobben.
Ventilasjonsanlegg (med og uten varmeveksler) og varmepumper er
to helt forskjellige ting, men de lar seg kombinere. Sanyo-en du
har nevnt, er nok en varmepumpe, som ganske sikkert er så god og
effektiv at den faktisk lønner seg å investere i.
Ventilasjonsanlegg er alltid en tapsfaktor - og det er verdt å
merke seg.
Nyttig lesestoff:
Prinsippiell beskrivelse (SINTEF):
http://www.energy.sintef.no/publ/xergi/99/1/art-8.htm
NTNU har vet også hva de snakker om:
http://www.ntnu.no/satsingsomraader/energi_miljo/varmepumpe.htm
God artikkel fra Statsbygg, med fyringsbeskrivende diagrammer:
http://www.statsbygg.no/veiledning/varmepumpe/mal.htm
God rapport som går noe mer i dybden - for spesielt
interesserte:
http://enos.elkraft.ntnu.no/~eit02/varmepumpe/gr6.pdf
Morten Vinje
Ja, det er også snakk om en vann/luft-variant. Vann/vann er så
vidt jeg fikk med meg, litt lenger frem i tid. Det siste er
uansett ikke aktuelt for andre enn de spm skal ha vannbåren
varme i huset og/eller tappevannsberedning.
Tappevannsberedning er forresten en betydelig (og voksende) del
av det årlige strømforbruket - spesielt for familier med barn.
Tenåringer er verst - niesene mine dusjer forsyne meg tre ganger
daglig. Stakkars svoger :-)
Arne Midtbø
wrote:
Snip
>Ventilasjonsanlegg (med og uten varmeveksler) og varmepumper er
>to helt forskjellige ting, men de lar seg kombinere. Sanyo-en du
>har nevnt, er nok en varmepumpe, som ganske sikkert er så god og
>effektiv at den faktisk lønner seg å investere i.
Selv om den var vinner i en test (svenske forbrukerrådet), rådet FR på
nåværende tidspunkt å ikke kjøpe Sanyoen. De anbefalte folk å vente ett
til to år fordi dagens varmevekslere ikke ville gi noen gevinst i løpet av
de femten årene som er stipulert levetid.
>Nyttig lesestoff:
>
>Prinsippiell beskrivelse (SINTEF):
>http://www.energy.sintef.no/publ/xergi/99/1/art-8.htm
Hei, se på denne:
"Stort forbedringspotensiale
Selv om varmepumper i dag representerer en svært energieffektiv og moden
teknologi er det fortsatt store muligheter for forbedringer. Eksempelvis
er det ved SINTEF Energiforskning, nylig blitt utviklet et høyeffektivt
CO2 varmepumpesystem for oppvarming av varmt tappevann. Ved en utgående
vanntemperatur på 60 0C oppnår anlegget en effektfaktor på 4,5. Dette er i
størrelsesorden 20% høyere enn dagens varmepumper, og medfører nesten 80%
lavere elektrisitetsforbruk enn ved bruk av konvensjonelle
varmtvannsberedere. En annen fordel med systemet er at det kan levere vann
med temperaturer opp mot 95 0C uten driftsproblemer, slik at det ikke er
nødvendig med elektrisk ettervarming ved høye temperaturkrav. Anlegget er
nærmere beskrevet i Xergi 1/98."
Er dette noe som er i komersiell produksjon for heimen?
Morten Vinje
> Hei, se på denne:
> "Stort forbedringspotensiale
> Selv om varmepumper i dag representerer en svært energieffektiv og moden
> teknologi er det fortsatt store muligheter for forbedringer. Eksempelvis
> er det ved SINTEF Energiforskning, nylig blitt utviklet et høyeffektivt
> CO2 varmepumpesystem for oppvarming av varmt tappevann. Ved en utgående
> vanntemperatur på 60 0C oppnår anlegget en effektfaktor på 4,5. Dette er i
> størrelsesorden 20% høyere enn dagens varmepumper, og medfører nesten 80%
> lavere elektrisitetsforbruk enn ved bruk av konvensjonelle
> varmtvannsberedere. En annen fordel med systemet er at det kan levere vann
> med temperaturer opp mot 95 0C uten driftsproblemer, slik at det ikke er
> nødvendig med elektrisk ettervarming ved høye temperaturkrav. Anlegget er
> nærmere beskrevet i Xergi 1/98."
Heh - denne frembrakte en del artige minner. Jeg har kjørt
laboratorietest på akkurat denne varmepumpen, gitt :-)
Vi fikk tynet noe høyere virkningsgrad ut av den - 4,8, om jeg
ikke husker veldig feil :-)
> Er dette noe som er i komersiell produksjon for heimen?
Kun en laboratoriemodell bygget for tappevannsberedning. Det må
til noen ekstra krimskramserier for å gjøre den brukbar for
boligoppvarming - og temperaturen for dette må _ned_
(tappevannsberedningen tar man på overhetningen i trykkrøret ved
å sette inn en ekstra varmeveksler der).
Ved å redusere kondenseringstemperaturen, øker virkningsgraden
ytterligere - hvilket er perfekt for oppvarming, så øker man
bare på ved tappevannsbehov.
John Hilt
On Mon, 25 Nov 2002 12:59:35 GMT Gro Elisabeth Malmstrøm wrote:
>Er det nå jeg skal holde kjeft om "evige" mengder tørr-tørr eikeved jeg har
>stående, og som jeg fikk helt gratis, kanskje.
>Jepp. *holde kjeft*
*Eller bli skattlagt for fordelen av å hente ved i egen skog*
Jeg tipper at også du stemmer på Den avgiftsmaniske sekten tidligere
kjent som Arbeiderpartiet, ledet av The Loser Formerly Known as Damenes
Jens?
John Hilt
On Mon, 25 Nov 2002 20:41:32 +0100 Morten Vinje wrote:
>overfører den til tilluften på vei inn. Problemet med
>ventilasjon er at varmeovergangen i varmeveksleren aldri er
>absolutt, dermed vil en god del av den varme luften likevel
>blåses rett ut.
Uansett ventilasjonsmetode så må et hus ventileres. Da er det tross
alt bedre å gjenvinne noe av varmen i den luften som slippes ut enn
ingenting?
http://www.kvt.no/Bolig/vpl15.htm
Eksempel på varme-effekt
Ved en utetemperatur på ÷4°C, har VPL 15 en varmeytelse på 2,40 kW og
opptar 0,48 kW på trinn 3. Effektfaktoren er i dette tilfelle 5,0. Hvis
det installeres heat-pipe foran aggregatet, vil den avgitte varmeytelsen
være 2,60 kW. Den opptatte effekt vil stadig være 0,48 kW.
Effektfaktoren blir da 5,4.
Morten Vinje
> G'day all!
> On Mon, 25 Nov 2002 20:41:32 +0100 Morten Vinje wrote:
>
> >overfører den til tilluften på vei inn. Problemet med
> >ventilasjon er at varmeovergangen i varmeveksleren aldri er
> >absolutt, dermed vil en god del av den varme luften likevel
> >blåses rett ut.
>
> Uansett ventilasjonsmetode så må et hus ventileres. Da er det tross
> alt bedre å gjenvinne noe av varmen i den luften som slippes ut enn
> ingenting?
Selvfølgelig - dess mer som kan gjenvinnes, dess bedre er det.
Alt avhenger av selve varmevekslerens virkningsgrad, for her
ligger tapet. Dersom ventilasjonsaggregatet er behovsstyrt på
fukt og CO2, og i tillegg kan benytte omluft, begynner det å se
en smule bedre ut.
Men så får også ventilasjonsanlegget uansett høyere
installasjonskostnad enn en ren luft/luft-varmepumpe, grunnet
spredernett, følere, spjeld etc. Det er dessuten vanskeligere å
få pent, med mindre man prosjekterer ventilasjon inn i nybygg
eller ved større renovasjonsarbeider. Dermed havner vel
løsningen kostnadsmessig omtrent midt i mellom luft/luft-
varmepumpe, og varmepumpe med vannbåren varme.
> http://www.kvt.no/Bolig/vpl15.htm
>
> Eksempel på varme-effekt
>
> Ved en utetemperatur på ÷4°C, har VPL 15 en varmeytelse på 2,40 kW og
> opptar 0,48 kW på trinn 3. Effektfaktoren er i dette tilfelle 5,0. Hvis
> det installeres heat-pipe foran aggregatet, vil den avgitte varmeytelsen
> være 2,60 kW. Den opptatte effekt vil stadig være 0,48 kW.
> Effektfaktoren blir da 5,4.
Hvorfor gir denne løsningen bedre/like god virkningsgrad enn en
ren luft/luft-varmepumpe av de beste på markedet? Selv om
varmeveksleren har en virkningsgrad på 1,0 (hvilket aldri vil
være tilfelle), skal varmepumpen fremdeles sørge for en så
ekstrem virkningsgrad.
Jeg er litt usikker på om forhandleren tegner hele bildet her...
John Hilt
On Mon, 25 Nov 2002 19:22:01 +0100 Arne Midtbø wrote:
>BTW Naboen er sjømann og kjøpte nylig varmepumpe "ute" (som han sier) og
>denne kostet rundt NOK 7000,- . Den er fabrikert av Samsung. Ytterligere
>data har jeg ikke (bortsett fra at ute-delen veier 70 kg).
>Har varmepumper et unaturlig høyt prisnivå i Norge?
Helt klart. Min nabo gikk sammen med fire andre og kjøpte varmepumper
fra Sverige. De sparte flere tusen kroner hver.
Det sier i grunnen alt at svenskene hvert år installerer like mange
varmepumper som det antallet som det totalt finnes i Norge.
Arne Midtbø
>G'day all!
>On Mon, 25 Nov 2002 19:22:01 +0100 Arne Midtbø wrote:
>
>>BTW Naboen er sjømann og kjøpte nylig varmepumpe "ute" (som han sier) og
>>denne kostet rundt NOK 7000,- . Den er fabrikert av Samsung. Ytterligere
>>data har jeg ikke (bortsett fra at ute-delen veier 70 kg).
>
>>Har varmepumper et unaturlig høyt prisnivå i Norge?
>
>Helt klart. Min nabo gikk sammen med fire andre og kjøpte varmepumper
>fra Sverige. De sparte flere tusen kroner hver.
Gjorde de på lovlig måte? Altså; betalte toll (dersom det er toll), fikk
fratrekk for svensk moms, betalte norsk moms og alt det der?
>Det sier i grunnen alt at svenskene hvert år installerer like mange
>varmepumper som det antallet som det totalt finnes i Norge.
Med det prisnivået som vi har på varmepumper her i landet, er regnestykket
for dårlig - i følge hardcopy-utgaven av Forbruker Rapporten (stipulert
levetid; 15 år).
Arne Midtbø
>G'day all!
>On Mon, 25 Nov 2002 19:22:01 +0100 Arne Midtbø wrote:
>
>>BTW Naboen er sjømann og kjøpte nylig varmepumpe "ute" (som han sier) og
>>denne kostet rundt NOK 7000,- . Den er fabrikert av Samsung. Ytterligere
>>data har jeg ikke (bortsett fra at ute-delen veier 70 kg).
>
>>Har varmepumper et unaturlig høyt prisnivå i Norge?
>
>Helt klart. Min nabo gikk sammen med fire andre og kjøpte varmepumper
>fra Sverige. De sparte flere tusen kroner hver.
>
Gjorde de det på lovlig måte? Altså; betalte toll (dersom det er toll),
fikk
fratrekk for svensk moms, betalte norsk moms og alt det der?
>Det sier i grunnen alt at svenskene hvert år installerer like mange
>varmepumper som det antallet som det totalt finnes i Norge.
Med det prisnivået som vi har på varmepumper her i landet, er regnestykket
for dårlig - i følge papirutgaven av Forbruker Rapporten (stipulert
levetid; 15 år).
Haffner
http://program.forskningsradet.no/emba/bd02/bd02_present.htm
Bl a "Energifleksibilitet – hvor og hvordan"
Andreas
John Hilt
On Thu, 28 Nov 2002 15:12:42 +0100 Arne Midtbø wrote:
>Gjorde de det på lovlig måte? Altså; betalte toll (dersom det er toll),
>fikk fratrekk for svensk moms, betalte norsk moms og alt det der?
Jepp, de gikk gjennom hele papirmølla og gjorde alt på lovlig måte.
John Hilt
On Tue, 26 Nov 2002 16:18:49 -0800 Morten Vinje wrote:
>Selvfølgelig - dess mer som kan gjenvinnes, dess bedre er det.
>Alt avhenger av selve varmevekslerens virkningsgrad, for her
>ligger tapet.
Og hva er vel bedre enn å bruke varmepumpe som varmeveksler?
>Dersom ventilasjonsaggregatet er behovsstyrt på
>fukt og CO2, og i tillegg kan benytte omluft, begynner det å se
>en smule bedre ut.
Jeg ser rødt når du nevner omluft, og det samme gjør flypassasjerer
som blir utsatt for den slags når flyselskapene skal spare drivstoff og
kjører omluft:
<http://www.dinside.no/php/art.php?id=30276>
"Du sitter i flyet og føler deg svimmel, kvalm, tungpustet og skjelven.
Flyskrekk kanskje? Disse reaksjonene på å fly blir av mange avfeid som
nerver, flyskrekk og reisesyke.
Men undersøkelser av luftkvaliteten ombord tyder på at det kan være
andre årsaker til problemene. Rapporter fra Storbritannia advarer mot
dårlig luft ombord i flyene. Det britiske forbrukermagasinet Which?
hevder at selskapene reduserer luftgjennomstrømmingen i kabinen for å
spare drivstoff. Det samme hevdes fra den amerikanske
flyvertorganisasjonen, AFA."
>> Ved en utetemperatur på ÷4°C, har VPL 15 en varmeytelse på 2,40 kW og
>> opptar 0,48 kW på trinn 3. Effektfaktoren er i dette tilfelle 5,0. Hvis
>> det installeres heat-pipe foran aggregatet, vil den avgitte varmeytelsen
>> være 2,60 kW. Den opptatte effekt vil stadig være 0,48 kW.
>> Effektfaktoren blir da 5,4.
>Hvorfor gir denne løsningen bedre/like god virkningsgrad enn en
>ren luft/luft-varmepumpe av de beste på markedet?
Fordi når varm avtrekksluft brukes som varmekilde i stedet for kald
uteluft er det mer varme å hente, ikke sant?
Morten Vinje
> G'day all!
> On Tue, 26 Nov 2002 16:18:49 -0800 Morten Vinje wrote:
>
> >Selvfølgelig - dess mer som kan gjenvinnes, dess bedre er det.
> >Alt avhenger av selve varmevekslerens virkningsgrad, for her
> >ligger tapet.
>
> Og hva er vel bedre enn å bruke varmepumpe som varmeveksler?
Du mener fordamperen i avkastet? Joda, det er en fornuftig måte
å ta opp energi på, men det er fremdeles betydelige tap
tilstede.
> >Dersom ventilasjonsaggregatet er behovsstyrt på
> >fukt og CO2, og i tillegg kan benytte omluft, begynner det å se
> >en smule bedre ut.
>
> Jeg ser rødt når du nevner omluft, og det samme gjør flypassasjerer
> som blir utsatt for den slags når flyselskapene skal spare drivstoff og
> kjører omluft:
Det var derfor jeg skrev behovsprøvet omluft, slik at den kan
reguleres. En CO2-føler brukes ofte til dette - med godt hell.
Det er bare å justere blandingen til ønsket nivå, men resultatet
blir uansett et kompromiss mellom luftkvalitet og økonomi.
> >Hvorfor gir denne løsningen bedre/like god virkningsgrad enn en
> >ren luft/luft-varmepumpe av de beste på markedet?
>
> Fordi når varm avtrekksluft brukes som varmekilde i stedet for kald
> uteluft er det mer varme å hente, ikke sant?
Det er riktig, men så skal den også varmes opp med noe først,
ikke sant? Totalvirkningsgraden på anlegget er det som er
interessant når strømregningen skal betales, derfor synes jeg å
oppgi virkningsrader på 5 og mer for et ventilasjonsanlegg i
beste fall er grov villedning av kunder. Ventilasjon = energitap
uansett hvordan man vrir og vender på det.
John Hilt
On Thu, 28 Nov 2002 22:41:29 +0100 Morten Vinje wrote:
>> Og hva er vel bedre enn å bruke varmepumpe som varmeveksler?
>Du mener fordamperen i avkastet? Joda, det er en fornuftig måte
>å ta opp energi på, men det er fremdeles betydelige tap
>tilstede.
Fordamper i avkastet, kompressor og kondensator i inntaket,
og med trinnløs styring av viftehastighetene og kompressorens
turtall.
>Det var derfor jeg skrev behovsprøvet omluft, slik at den kan
>reguleres. En CO2-føler brukes ofte til dette - med godt hell.
>Det er bare å justere blandingen til ønsket nivå, men resultatet
>blir uansett et kompromiss mellom luftkvalitet og økonomi.
CO2 er det minste problemet. I moderne tette hus er det fuktighet,
radon, støv, husdyrallergener og en masse avgasser fra byggematerialer,
husholdningskjemikalier og innredning som også må ut av huset uansett
CO2-nivå.
>Ventilasjon = energitap uansett hvordan man vrir og vender på det.
Det er sant nok, men det må ventileres uansett. Så da blir spørsmålet
om en skal la luft og varme fise ut gjennom spalter og ventiler, eller
ventilere mekanisk med maksimal gjenvinning.
Frode Strand
> G'day all!
> On 20 Nov 2002 06:47:38 -0800 Frode Strand wrote:
>
>
>>Trikset her er å gå til anskaffelse av en ganske stor ovn som har
>>plass til mye ved. Jeg fyller min en del på kvelden, da er det
>>fortsatt bra med glør om mårran, da fyller jeg den igjen og har
>>trekken ganske lavt.
>>
>
> Har du ny ovn med etterbrenning og hull i taket på brennkammeret?
kan jeg vanskelig forestille meg.
--
fS
'90 Nissan Laurel 2,8D Automat
'85 BMW 518i (1/2)
www.ascona.no | www.ascii.no
Frode Strand
> "Henry" <"Henry1...@yahoo.no"> writes:
>
>
> Slik sett er det ikke vanskelig å skjønne at det lønner seg klart å fyre
> med ved. Det er helt sikkert mange skogeiere som trenger folk til å
> rydde vekk lauv-skog så bare ring rundt og hør.
Så program på tv om en bonde som hadde installert sentralfyr med
veddrift. Han sa det ganske treffende : "vi nordmenn bor jo praktisk
talt midt i vedkassa". Han hadde 110 paller stående, som tilsvarte 3 års
forbruk. Med dette sparte han 40 000 i strøm pr. år. Hadde gått ned fra
ca. 60 til ca. 20 lapper. Det var fyring til et digert hus, loven og et
par naboer.
På spørsmål om ikke det var mye slit, svarte han at man FÅR jo ikke 40
000 kroner helt uten videre. Sant nok.
> Hadde jeg spurt bikkja hadde den helt sikkert sagt at vedfyring er
> tingen. Den elsker å ligge foran ovnen å snorke.
Mamma og pappas polarhund (huskey) pleier gjerne å ligge foran kaminen i
pesestua. Pysedyr.
Bjørn Rehoff Larsen
"John Hilt" <jh...@online.no> skrev i melding
news:b1ieuukb5o9edrhea...@4ax.com...
Og da er vi tilbake til hvilke typer varmegjenvinner som er å foretrekke.
- De som gjenvinner energien i avtrekkluften uten å fryse igjen, så som
kammervekslere med ekstrem høy gjenvinning
- Eller kryssvarmeveksler med lav gjenvinning, lav luftomsetning og høyt
energiforbruk og stor risk for i-gjenfrysing ved temperatur under 0 grader.
Bjørn
John Hilt
On Fri, 29 Nov 2002 21:51:52 +0100 Bjørn Rehoff Larsen wrote:
>Og da er vi tilbake til hvilke typer varmegjenvinner som er å foretrekke.
>- De som gjenvinner energien i avtrekkluften uten å fryse igjen, så som
>kammervekslere med ekstrem høy gjenvinning
>- Eller kryssvarmeveksler med lav gjenvinning, lav luftomsetning og høyt
>energiforbruk og stor risk for i-gjenfrysing ved temperatur under 0 grader.
Der var du igjen ... :-I
Nye lesere kan se på dette, så slipper vi å ta alt en gang til:
--
_/_/_/ -=jh=-
John Hilt
On Fri, 29 Nov 2002 23:22:18 +0100 Frode Strand wrote:
>>>Trikset her er å gå til anskaffelse av en ganske stor ovn som har
>>>plass til mye ved. Jeg fyller min en del på kvelden, da er det
>>>fortsatt bra med glør om mårran, da fyller jeg den igjen og har
>>>trekken ganske lavt.
>> Har du ny ovn med etterbrenning og hull i taket på brennkammeret?
>kan jeg vanskelig forestille meg.
Synd for deg og dine naboer. Rundfyring med liten trekk fører til mye
røyk og store utslipp av helsefarlige partikler og gasser.
<http://groups.google.com/groups?hl=no&lr=&ie=UTF-8&oe=UTF-8&q=rundfyring*+group%3Ano.*>
--
_/_/_/ -=jh=-
Bjørn Rehoff Larsen
Ja, det er ingen dum ide.
Overhørte en samtale mellom to med nytt hus her forleden kveld. Den ene har
en varmepumpe stående utenfor huset.
Dette var av typen luft-til-vann. "Er brukbar, gir gulvvarme og
armtvann. -Og du da?
Har satt inn en -- (kammerveksler), men den frøs igjen ved -7 grader. " (Vi
har hatt -15 rett nord for Oslo allerede.)
Hva er vitsen med å sette inn et ventilasjonsanlegg som fryser igjen ved -7
grader. I verste fall må en vente til våren før det tiner. Da blir det lite
ventilering.
Bjørn
John Hilt
freista Bjørn Rehoff Larsen kverrsettje åtgaum med orda:
>Har satt inn en -- (kammerveksler), men den frøs igjen ved -7 grader. " (Vi
>har hatt -15 rett nord for Oslo allerede.)
>Hva er vitsen med å sette inn et ventilasjonsanlegg som fryser igjen ved -7
>grader. I verste fall må en vente til våren før det tiner. Da blir det lite
>ventilering.
Enda en grunn til ikke å velge anlegg med kammerveksler. :-I
--
_/_/_/ -=jh=-
Bjørn Rehoff Larsen
Huff ja, der ser du hvor lett det er å stokke ordene når en ikke vil skrive
stygt om en spesiell produsent.
Det var en KRYSSVARMEVEKSLER som frøs igjen ved minus 7 grader selv med for
og ettervarmebatterier.
Det er ingen fare for at en kammer veksler fryser, selv ved -20 grader og
uten ekstra varmebatterier på et og to tusen watt.
Bjørn
Frode Strand
> G'day all!
> On Fri, 29 Nov 2002 23:22:18 +0100 Frode Strand wrote:
>
>
>>>>Trikset her er å gå til anskaffelse av en ganske stor ovn som har
>>>>plass til mye ved. Jeg fyller min en del på kvelden, da er det
>>>>fortsatt bra med glør om mårran, da fyller jeg den igjen og har
>>>>trekken ganske lavt.
>>>>
>
>>>Har du ny ovn med etterbrenning og hull i taket på brennkammeret?
>>>
>
>>kan jeg vanskelig forestille meg.
>>
>
> Synd for deg og dine naboer. Rundfyring med liten trekk fører til mye
> røyk og store utslipp av helsefarlige partikler og gasser.
Hvis naboene vil betale strømregninga eller en ny ovn til meg, så kan
jeg sikkert slutte.
Vedfyring er jo ikke akkurat noe nytt her i landet, kan umulig tenke meg
det er mer farlig nå enn det har vært tidligere.
Passer på å fyre med ordentlig trekk hver dag så det ikke soter igjen i
pipa.
Kjetil Bull
>> Synd for deg og dine naboer. Rundfyring med liten trekk fører til mye
>> røyk og store utslipp av helsefarlige partikler og gasser.
>Hvis naboene vil betale strømregninga eller en ny ovn til meg, så kan
>jeg sikkert slutte.
I mange kommuner (bl a Oslo) får en ENØK-støtte for å bytte ut vedovn
til en ny, reintbrennende. Det hjelper jo litt på økonomien. Dessuten
vil en ny ovn gi mer varme ut av veden.
>Vedfyring er jo ikke akkurat noe nytt her i landet, kan umulig tenke meg
>det er mer farlig nå enn det har vært tidligere.
Det kan det godt være. Før i tida var det litt færre biler og annen
forurensing ute - og det er _summen_ av forurensing som er farlig,
ikke nødvendigvis hver enkelt ting.
Kjetil
--
1992 Kawasaki Zephyr 1100 * 1972 Puch VZ50V Dakota
1993 Izh Jupiter-5, 350ccm * DoD #2206 * Squid 12.691
John Hilt
On Mon, 02 Dec 2002 11:56:03 +0100 Kjetil Bull wrote:
>I mange kommuner (bl a Oslo) får en ENØK-støtte for å bytte ut vedovn
>til en ny, reintbrennende. Det hjelper jo litt på økonomien. Dessuten
>vil en ny ovn gi mer varme ut av veden.
Når en reduserer trekken på en gammeldags ovn uten etterbrenning
tilsvarer dette omtrent å kjøre bil med full choke. Forbruket vil gå til
himmels og røyk full av uforbrente partikler vil velte ut.
<http://www.jotul.no/miljo/cleanfireplace.asp>
>>Vedfyring er jo ikke akkurat noe nytt her i landet, kan umulig tenke meg
>>det er mer farlig nå enn det har vært tidligere.
>Det kan det godt være. Før i tida var det litt færre biler og annen
>forurensing ute - og det er _summen_ av forurensing som er farlig,
>ikke nødvendigvis hver enkelt ting.
Bingo. Du er så klok atte det så ... :-)
--
_/_/_/ -=jh=-
- Annoy all politicians, think for yourself!
Frode Strand
> Frode Strand skreiv:
>
> >> Synd for deg og dine naboer. Rundfyring med liten trekk fører til mye
> >> røyk og store utslipp av helsefarlige partikler og gasser.
>
> >Hvis naboene vil betale strømregninga eller en ny ovn til meg, så kan
> >jeg sikkert slutte.
>
> I mange kommuner (bl a Oslo) får en ENØK-støtte for å bytte ut vedovn
> til en ny, reintbrennende. Det hjelper jo litt på økonomien. Dessuten
> vil en ny ovn gi mer varme ut av veden.
Dumt jeg ikke bor i Oslo da. Kan jo undersøke her oppe, men kan umulig
tenke meg kommunen har råd til noe sånt..
fS
Frode Strand
> G'day all!
> On Mon, 02 Dec 2002 11:56:03 +0100 Kjetil Bull wrote:
>
> >I mange kommuner (bl a Oslo) får en ENØK-støtte for å bytte ut vedovn
> >til en ny, reintbrennende. Det hjelper jo litt på økonomien. Dessuten
> >vil en ny ovn gi mer varme ut av veden.
>
> Når en reduserer trekken på en gammeldags ovn uten etterbrenning
hvor "gammeldags" prater vi egentlig om her ? Har akkurat kjøpt meg
hus der ovnen fulgte med. Titter litt på jøtul sine sider og ser de
skryter av "rentbrendene" ovner med innsug øverst. Min heter noe sånt
som jøtul peis 8, og luftinga sitter øverst.
Ett lass med ved og lav trekk holder i hvertfall til at det er riktig
så varmt i huset og fortsatt fyr i ovnen om mårran. På lav trekk
brenner det nesten ikke i det hele tatt, mest glør.
fS
John Hilt
On 3 Dec 2002 01:00:17 -0800 Frode Strand wrote:
>hvor "gammeldags" prater vi egentlig om her ? Har akkurat kjøpt meg
>hus der ovnen fulgte med. Titter litt på jøtul sine sider og ser de
>skryter av "rentbrendene" ovner med innsug øverst. Min heter noe sånt
>som jøtul peis 8, og luftinga sitter øverst.
Rentbrennende ovner trekker inn luft nederst på baksiden og slipper
den ut igjen oppvarmet i rekker med små hull øverst i brennkammeret.
Denne trekken kan ikke stenges, derfor begynner det ikke å sote når
en reduserer trekken i fronten.
>Ett lass med ved og lav trekk holder i hvertfall til at det er riktig
>så varmt i huset og fortsatt fyr i ovnen om mårran. På lav trekk
>brenner det nesten ikke i det hele tatt, mest glør.
Et sikkert tegn på dårlig forbrenning er synlig røyk fra pipa.
Når en god ovn har blitt varm skal den være omtrent røykfri
om trekken er tilstrekkelig.
--
_/_/_/ -=jh=-
Høy strømregning? Gjør noe med det! http://makeashorterlink.com/?O2EE620A2
Frode Strand
> G'day all!
> On 3 Dec 2002 01:00:17 -0800 Frode Strand wrote:
>
>
>>hvor "gammeldags" prater vi egentlig om her ? Har akkurat kjøpt meg
>>hus der ovnen fulgte med. Titter litt på jøtul sine sider og ser de
>>skryter av "rentbrendene" ovner med innsug øverst. Min heter noe sånt
>>som jøtul peis 8, og luftinga sitter øverst.
>>
>
> Rentbrennende ovner trekker inn luft nederst på baksiden og slipper
> den ut igjen oppvarmet i rekker med små hull øverst i brennkammeret.
> Denne trekken kan ikke stenges, derfor begynner det ikke å sote når
> en reduserer trekken i fronten.
Men, blir ikke det som å fyre med full trekk hele tida?
ok, det blir det sikkert ikke, men tok ikke helt prinsippet her..
>>Ett lass med ved og lav trekk holder i hvertfall til at det er riktig
>>så varmt i huset og fortsatt fyr i ovnen om mårran. På lav trekk
>>brenner det nesten ikke i det hele tatt, mest glør.
>>
>
> Et sikkert tegn på dårlig forbrenning er synlig røyk fra pipa.
> Når en god ovn har blitt varm skal den være omtrent røykfri
> om trekken er tilstrekkelig.
Ser (heldigvis?) ikkno til pipa før jeg er et stykke uttpå gårdsplassen,
og da har jeg det for travelt med å komme meg på jobb.. Har i hvertfall
ikke lagt merke til at det ryker fælt. Etter en stund med fyring på lav
trekker ser jeg at det stoter igjen en del på glasset i ovnen, men ikke
værre enn at det er borte etter en halvtime på full trekk.
Hva må en regne med å betale for en ovn med skikkelig etterbrenner?
Kanskje jeg kan flytte denne ned på hybelen ettersom den blir ferdig, og
investere i en ordentlig en selv. Tro om dovre har noe skikkelig?
fS
John Hilt
On Tue, 03 Dec 2002 20:40:58 +0100 Frode Strand wrote:
>Men, blir ikke det som å fyre med full trekk hele tida?
Neida, luftmengden som går gjennom etterbrenneren er ganske liten.
>ok, det blir det sikkert ikke, men tok ikke helt prinsippet her.
Javel, da får onkel tegne og fortelle litt: :-)
http://www.enok.no/eih/3_4a.php3
>Etter en stund med fyring på lav
>trekker ser jeg at det stoter igjen en del på glasset i ovnen, men ikke
>værre enn at det er borte etter en halvtime på full trekk.
Med full ovn og liten trekk legger du opp til pipebrann, det er ikke
bare glasset som soter.
Etter kun en måneds fyring på denne måten kan det ha lagt seg nok
beksot i pipa til at dette tar fyr. Da blir pipa som en blåselampe med
et fryktelig ul og en temperatur opp mot 1500 grader. Feieluka kan bli
rødglødende, og om det står noe brennbart i nærheten, eller pipa
sprekker, kan du si farvel til huset.
<http://www.google.com/search?q=pipebrann+rundfyring&ie=UTF-8&oe=UTF-8&hl=no&lr=>
>Hva må en regne med å betale for en ovn med skikkelig etterbrenner?
>Kanskje jeg kan flytte denne ned på hybelen ettersom den blir ferdig, og
>investere i en ordentlig en selv. Tro om dovre har noe skikkelig?
Prisene starter ved ca. 5000, og byggevarekjedene har ofte gode tilbud.
Husk at gamle ovner uten etterbrenning ikke er tillatt installert på
nytt, da kan du få trøbbel når brannvesenet kommer på kontroll. Noen
kommuner har panteordninger fra 1500 til 5000 kr.
John Hilt
freista Frode Strand skaffe seg åtgaum med orda:
>Vedfyring er jo ikke akkurat noe nytt her i landet, kan umulig tenke meg
>det er mer farlig nå enn det har vært tidligere.
Røyking var heller ikke farlig før, men det er nå så ... :-I
Vedfyring er ikke helsefarlig for friske mennesker om det fyres med tørr
ved og trekken er god. Problemet er at mange fyrer med dårlig trekk i
gamle ovner uten rensing, noe som gir store utslipp av helsefarlige
partikler, PAH-forbindelser og stoffer som kan utløse livstruende
astma-anfall.
Dessuten brennes det treavfall fra industrien, sponplater og
rivingsmaterialer, noe som gjør røyken enda farligere:
http://www.byggebiolog.org/artikkjem.htm
"En gutt med 4 år fikk klorakne på hele kroppen, adferdsforstyrrelser,
m.m. Naboen, en jernbaneansatt, brukte PCP-impregnerte jernbanesviller
til fyring. Dioksin-røken forgiftet barnet når det var ute og lekte.
Siden det ikke finnes noen form for behandling, ble det rådet foreldrene
å flytte fra det forurensede boområde. Det var også viktig at de flyttet
til et sted langt fra forbrenningsanlegg m.m. Dioksiner er pr. i dag de
sterkeste kreftutløsere."
_________________________________________
Selv har jeg en nabo som fyrer med samme type industriavfall som en
bedrift her i distriktet fikk 20.000 i bot for å brenne. Kommunen er
informert og har konstatert at vedkommende ikke fyrer med vedkubber, men
de våger ikke å gripe inn selv om de nå har hjemmel for dette.
<http://aftenbladet.no/nyheter/lokalt/article.jhtml?articleID=98499>
"To dager på rad måtte politi og brannvesen ut å slokke brennende
treavfall hos Container Utleie AS på Revheim."
_________________________________________
Når Steensæs nå oppfordrer til mer fyring medvirker han i praksis
til drap og tortur. Prøv å holde foran nesen og puste gjennom et sugerør
så forstår dere hva jeg mener.
Fut: no.fritid.bolig
--
_/_/_/ -=jh=-
Kraftkrisen - hvem trakk ut pluggen?
<www.kraftnytt.no/page.asp?pid=2162&item=16900>
Frode Strand
> G'day all!
> On Tue, 03 Dec 2002 20:40:58 +0100 Frode Strand wrote:
> Javel, da får onkel tegne og fortelle litt: :-)
>
> http://www.enok.no/eih/3_4a.php3
not found.. ?
>
>
>>Etter en stund med fyring på lav
>>trekker ser jeg at det stoter igjen en del på glasset i ovnen, men ikke
>>værre enn at det er borte etter en halvtime på full trekk.
>>
>
> Med full ovn og liten trekk legger du opp til pipebrann, det er ikke
> bare glasset som soter.
Vet, derfor sørger jeg for å ikke gjøre det hele tida, men fyre
ordentlig hver dag.
>
> Etter kun en måneds fyring på denne måten kan det ha lagt seg nok
> beksot i pipa til at dette tar fyr. Da blir pipa som en blåselampe med
> et fryktelig ul og en temperatur opp mot 1500 grader. Feieluka kan bli
> rødglødende, og om det står noe brennbart i nærheten, eller pipa
> sprekker, kan du si farvel til huset.
Prata en del med en kunde på jobben som driver nettopp med piper.
Ordentlig fyring hver dag skulle holde til at jeg slipper pipebrann. Får
håpe og tro han har rett. Litt sært, for kravet til hva ei pipe må tåle
er 350 grader. LECA f.eks. tåler 550, og er jo derved laaangt over
kravet. Pipebrann blir fort en del varmere. Han sa oppmot 1200, du 1500,
ett fett, for det er varmt NOK allikevel. Helt utrolig da at man faktisk
kan få godkjent nyinstallasjoner med piper som tåler langt mindre.
> Prisene starter ved ca. 5000, og byggevarekjedene har ofte gode tilbud.
> Husk at gamle ovner uten etterbrenning ikke er tillatt installert på
> nytt, da kan du få trøbbel når brannvesenet kommer på kontroll. Noen
> kommuner har panteordninger fra 1500 til 5000 kr.
så hvis jeg setter inn en ny nede, og beholder den gamle oppe, da er det
lov, men hvis jeg flytter den gamle ned og installerer ny oppe, da er
det _ikke_ lov? hurra...
er det så at alle ovner som selges nå har etterbrenner?
John Hilt
On Fri, 06 Dec 2002 21:05:07 +0100 Frode Strand wrote:
>så hvis jeg setter inn en ny nede, og beholder den gamle oppe, da er det
>lov, men hvis jeg flytter den gamle ned og installerer ny oppe, da er
>det _ikke_ lov? hurra...
Så lenge den ovnen du bruker mest brenner rent og du fyrer med god trekk
i den gamle tror jeg neppe du bør føle deg som en forbryter.
>er det så at alle ovner som selges nå har etterbrenner?
Jepp, eller katalysator, noe som er mindre vanlig. Noen jukser ved å
selge koksovner som også kan brukes til vedfyring. Han her måtte gå
rettens vei for å få lov til å importere ovner som ikke tilfredsstiller
dagens krav. Han vant ... :-I
<http://aftenbladet.no/nyheter/lokalt/article.jhtml?articleID=145836>