Topp- eller sidehengslet?
Harry-Osvald
sidehengslede vinduer?
Helge Opgård
> Er det noen som kan gi meg noen argumenter for og imot topp- eller
> sidehengslede vinduer?
>
Brede lave vinduer = topphengslet
Hengslene på den lengste siden gir mest stabil konstruksjon og dermed
mindre sjanse for vridninger, lekkasje etc.
Kjellervinduer må vel helst være topphengslet uansett for at man skal
kunne åpne de uten at de tar i bakken.
Et sidehengslet vindu som står åpent blir vått på innsiden når det
regner, det gjør ikke et topphengslet vindu.
Ofte er det vel så greit å ha vinduer uten hengsler, billigere, enklere,
penere og mer solid.
Det ser altså ut til at man ikke kan si at det ene er bedre enn det andre
uten at man også tar hensyn til vinduenes størrelse, utforming, plassering
og bruk.
mvh Helge (som har mange vinduer av hver type)
Bubbles
Harry-Osvald wrote in message
<6NDJ6.7296$gX3.4...@news3.oke.nextra.no>...
>Er det noen som kan gi meg noen argumenter for og imot topp- eller
>sidehengslede vinduer?
For rengjøringens del, er det deilig med husmorvinduer - dvs
topphengslet, men "vendbare"
Marianne
Jan-Eric Østensen
"Bubbles" <easton...@c2i.net> skrev i melding
news:DMOJ6.6622$Sq.6...@juliett.dax.net...
linda hellervik
Johnny N.
Johan Myhre Andersen
>
> Er det noen som kan gi meg noen argumenter for og imot topp- eller
> sidehengslede vinduer?
Godt emne!
Jeg har selv spekuleret på dette.
Vinduerne er en betydelig del af facaden, og skulle gerne passe med
stilen. Er det f.eks. en enkel stil uden for mange krummelurer, passer
ruder uden sprosser sikkert godt, og der vil jeg nok foretrække
tophængslet, for at vinduet ikke skal svinge for langt ud.
Hvis sprossede vinduer passer bedst til stilen, vil det være oplagt at
inddele vinduet i fag og lade dem være sidehængslet. Det virker ligesom
mest ægte.
Fagdelte vinduer har også den fordel, at man kan åbne den ene side og
pudse den anden udvendigt på steder, hvor man ikke kan komme til udefra.
Et tophængslet vindue synes jeg mest egner sig til at åbne på klem. Hvis
det åbnes helt "stritter" det jo noget...
Og hvis der skal rækkes noget ud af vinduet (f.eks. fra køkken til
terrasse) er sidehængslet klart bedst.
Jeg har ikke helt gjort op med mig selv, hvad jeg foretrækker, men jeg
tror det skal være noget med 120x120cm vinduer med to sidehængslede fag
uden sprosser, med lavenergiruder + udvendig enkeltglas forsatsrude og
uden midterstolpe mellem de to fag.
--Johan
Jon Haugsand
> Kjellervinduer må vel helst være topphengslet uansett for at man skal
> kunne åpne de uten at de tar i bakken.
Unntatt rømningsvinduer. De er typisk sidehengslet med
innoveråpning. De kan forresten også åpnes på klem og er da
_bunn_hengslet... (Men dette er en digresjon.)
--
Jon Haugsand
Norsk Regnesentral, <mailto:Jon.Ha...@nr.no> <http://www.nr.no/>
Tlf: 22852608/22852500, Fax: 22697660, Pb 114 Blindern, 0314 OSLO
Frode Tennebø
> * Helge Opgård
>> Kjellervinduer må vel helst være topphengslet uansett for at man skal
>> kunne åpne de uten at de tar i bakken.
>
> Unntatt rømningsvinduer. De er typisk sidehengslet med
> innoveråpning. De kan forresten også åpnes på klem og er da
> _bunn_hengslet... (Men dette er en digresjon.)
Tror aldri jeg har sett innoveråpning på noe hengslet vindu. Kan du
utdype dette da jeg er i ferd med å planlegge utskiftning av lave,
brede kjellervindu som også skal brukes som rømningsvei.
-Frode
--
^ Frode Tennebø | email: fro...@nvg.org | Frode@IRC ^
| with Standard.Disclaimer; use Standard.Disclaimer; |
Jon Haugsand
> Tror aldri jeg har sett innoveråpning på noe hengslet vindu. Kan du
> utdype dette da jeg er i ferd med å planlegge utskiftning av lave,
> brede kjellervindu som også skal brukes som rømningsvei.
Nordan (tror jeg) heter en vindusfabrikk på Grefsen i Oslo. De
produserer slike vinduer. Jeg tror ikke det var lov for oss med annet
enn innoveråpnet vindu fordi dette ligger så lavt (i en lysgrav) at
vinduet verken kunne åpnes utover og det ville kunne bli problemer
dersom det skulle ligge noe rask utenfor som kunne blokkere.
Vinduet har tre spaker/hendeler: en på hver side og en i bunn. Dersom
jeg åpner den i bunn og den til venstre, kan jeg åpne vinduet helt opp
og innover. Åpner jeg de to på siden kan jeg vippe vinduet en 10 cm
innover fra toppen av det.
Men det er jo bare å slå opp på gule sider og lete etter vindusfabrikk
eller -butikk og spørre etter rømningsvinduer for kjeller.
Men er din kjeller en sokkel med friluft (eller hva det skal kalles)
rett utenfor veggen/muren, trenger du vel ikke spesialvinduer annet
enn at det er stort nok i åpen tilstand.
Helle Moen
>
> * Frode Tennebø
> > Tror aldri jeg har sett innoveråpning på noe hengslet vindu. Kan du
> > utdype dette da jeg er i ferd med å planlegge utskiftning av lave,
> > brede kjellervindu som også skal brukes som rømningsvei.
>
> Nordan (tror jeg) heter en vindusfabrikk på Grefsen i Oslo. De
> produserer slike vinduer. Jeg tror ikke det var lov for oss med annet
> enn innoveråpnet vindu fordi dette ligger så lavt (i en lysgrav) at
> vinduet verken kunne åpnes utover og det ville kunne bli problemer
> dersom det skulle ligge noe rask utenfor som kunne blokkere.
>
> Vinduet har tre spaker/hendeler: en på hver side og en i bunn. Dersom
> jeg åpner den i bunn og den til venstre, kan jeg åpne vinduet helt opp
> og innover. Åpner jeg de to på siden kan jeg vippe vinduet en 10 cm
> innover fra toppen av det.
>
> Men det er jo bare å slå opp på gule sider og lete etter vindusfabrikk
> eller -butikk og spørre etter rømningsvinduer for kjeller.
>
> Men er din kjeller en sokkel med friluft (eller hva det skal kalles)
> rett utenfor veggen/muren, trenger du vel ikke spesialvinduer annet
> enn at det er stort nok i åpen tilstand.
Dette kan høres ut som et NorDan-vindu, ja. Men fabrikken ligger
altså _ikke_ på Grefsen i Oslo, men på Moi i Rogaland.
Produktkatalog fins på hjemmesiden deres, www.nordan.no
Mvh
Helle
(som til og med har hatt sommerjobb i værste' på NorDan)