For den gode justeringen - bekjemp letterspacing og glyph scaling
Tobben
letterspacing (sperring og kniping mellom tegn) samt glyph scaling
(kondensering og ekspandering av tegn) i norsk typografisk tekst, når
den justeres til rett venstre- og høyrekant.
Når verdiene man bruker for disse effektene overstiger et visst nivå,
skaper det et dårlig satsbilde, fordi linjer med dette skiller seg ut.
Tradisjonell typografi har nøyd seg med å variere ordmellomrommet (og
å dele ord). Jeg mener dette holder. Det viktig at ordbildene ikke
endres.
Er det noen synspunkter på dette? Bør de nevnte effektene ikke
brukes, eller er det verdier man kan velge som ikke synes, og som har
en positiv funksjon?
Daniel Jung
> Tradisjonell typografi har nøyd seg med å variere ordmellomrommet (og
> å dele ord). Jeg mener dette holder. Det viktig at ordbildene ikke
> endres.
Opp til for noen år siden hadde tekster skrevet på MAC (bare min erfaring
her fra universitetet), dvs. ett eller annet populært
tekstbehandlingsprogram under MAC, den egenskapen at blokksats trekte
bokstavene (ikke bare ordene) fra hverandre. Jeg ble alltid forvirret av
dette, fordi det for meg ofte så ut som sperring, dvs. fremheving av ord.
Det var likevel aldri meningen. På den måten måtte jeg stave meg gjennom
mange dokumenter med "meningsløse nøkkelord". Det har dog avtatt de siste årene.
Støtter ditt syn.
- Daniel
Karl Ove Hufthammer
> Jeg mener å observere en økende tendens til å ta i bruk
> letterspacing (sperring og kniping mellom tegn) samt glyph scaling
> (kondensering og ekspandering av tegn) i norsk typografisk tekst, når
> den justeres til rett venstre- og høyrekant.
Ja, eg har sett det same, og det er *grusomt*. Spesielt ille er (veldig
sterk) kondensering + kniping, der smale bokstavar nærmast overlappar
kvarandre. Det ser eg altfor ofte. Og i aviser (Bergens Tidende hugsar eg
spesielt) dukka det iallfall før ofte opp sterk sperring, der eitt ord
kunne strekkast over ei heil spalta.
> Er det noen synspunkter på dette? Bør de nevnte effektene ikke
> brukes, eller er det verdier man kan velge som ikke synes, og som har
> en positiv funksjon?
Mi meining: Sperring og kniping bør aldri brukast. Skalering kan og
*bør* brukast, so lenge skaleringa er på rundt maks 2 % (dette er 1/50
av skrifta, og er ikkje synlig for oss dødelige). Eg skriv «bør» fordi det
typisk vil gje eit *betre* satsbilde, men færre orddelingar og floder.
Er du so heldig å ha tilgang til «Multiple Master fonts» er ting sjølvsagt
endå meir uproblematisk.
Sjå for øvrig dokumentasjonen til denne programvaren
http://www.ctan.org/tex-archive/macros/latex/contrib/microtype/microtype.pdf
og denne avhandlinga
http://www.pragma-ade.com/pdftex/thesis.pdf
--
Karl Ove Hufthammer
Tobben
Karl Ove Hufthammer skrev:
Jeg har skumlest den siste referansen du oppgir. Den vektlegger ikke
færre orddelinger som et pluss ved skalering (=kondensering og
ekspandering), men derimot mer like ordmellomrom (færre floder kan
rett nok dermed bli en konsekvens).
Referansen sammenligner hvordan ulike fontteknologier og satssystemer
håndterer skalering. Type1-fonter, som nok er mest utbredt, vil tåle
dette dårligst av dem (de to andre er TEX og Multiple Masters-fonter).
Dette fordi tegnenes streker vil skaleres helt mekanisk.
Jeg er enig i at i forhold til kniping og sperring er skalering
muligens mer akseptabelt. Jeg vil teste og grave videre i materien.
Torbjørn Eng
http://home.no.net/toeng
Karl Ove Hufthammer
>> Sjå for øvrig dokumentasjonen til denne programvaren
>>
http://www.ctan.org/tex-archive/macros/latex/contrib/microtype/microtype.pdf
>>
>> og denne avhandlinga
>> http://www.pragma-ade.com/pdftex/thesis.pdf
>
> Jeg har skumlest den siste referansen du oppgir. Den vektlegger ikke
> færre orddelinger som et pluss ved skalering (=kondensering og
> ekspandering), men derimot mer like ordmellomrom (færre floder kan
> rett nok dermed bli en konsekvens).
Færre orddelingar (i snitt, i det misnte) vil òg bli ein kosekvens, spesielt
ved system med meir intelligente avsnittsformateringsalgoritmar, som TeX
(som pakken «microtype» er meint for).
Mindre orddeling, meir like ordmellomrom og færre floder: Det er tre
positive ting på éin gong. :)
Merk for øvrig at dokumentet du leste er det eldste. Både den
nyare «microtype»-manualen og følgjande artikkelen bør vera av interesse:
http://tug.org/TUGboat/Articles/tb25-1/thanh.pdf
«microtype»-manualen har for øvrig ein fiffig dynamisk effekt (som berre
fungerer i Adobe Reader), der du kan sjå same avsnitt formatert med og utan
skriftskalering og margkerning.
--
Karl Ove Hufthammer