Hermeteikn (var Re: Bruk av alt-attributtet)
Karl Ove Hufthammer
news:7ksnik$s1p$1...@elle.eunet.no...
> In article <0H7c3.262$KT3....@news1.online.no>, "Karl Ove Hufthammer"
> <huf...@bigfoot.com> wrote:
>
>
> <OFFTOPIC grade="slightly">
>
> > "" Tysk, tjekkisk og slovakisk (og i Norge tidlegare?) blir det mest
brukt
> > lave «99-tal» som åpningsmerke og høge «66-tal» til avslutning.
>
> Då eg gjekk på barneskulen lærte eg å skrive lav " på starten og høg "
> på slutten, og i typografien har eg sett dette som lave 66 og høge 99
> (altså omvendt av det du seier), utan at eg skal påstå at eg hugsar
> heilt rett.
Ja, men lave " blir vel lite brukt i norsk no for tida? Lav 66 finst
forresten ikkje i Unicode. Derimot finst det mange andre merkelige teikn,
f.eks. U+201F: Double high-reversed-9 quotation mark. Sjølv synest eg det
ville sjå betre ut med lav 66 som startmerke og høg 99 som avslutningsmerke.
Men eg foretrekk helst "" og «».
Eg trur nok forresten eg har sett lave 66-tal brukt som åpningsmerke og høge
99-tal som avslutningsmerke, men det er kanskje ikke typografisk korrekt?
> > Norge følger engelsk og bruker «» eller "" som anførselsteikn.
>
> Korrekt norsk er << og >> (i følgje Finn-Erik Vinje, trur eg det var).
Det blir litt vanskelig å diskutera teiknsetjing på news, då ikkje alle vil
sjå dei samme teikna. Er det ikkje lov å bruka både doble vinkelteikn og 66-
og 99-arar på norsk då? Men at doble vinkelteikn blir mest brukt i bøker og
aviser, mens 66- og 99-arar blir brukt i blad og rapportar og slikt.
For ordens skyld, på mi maskin blir «» vist som litt meir elegante (og
_korrekte_) versjonar av <<>>. "" blir vist som 66- og 99-teikn, mens " blir
vist som lave 99-teikn. Dette vil kanskje ikkje visast likt i alle program
og på alle plattformar.
> > Dansk, finsk og svensk typografi bruker " eller » både som åpnings-
> > avslutningsteikn.
>
> Svenskane brukar omvendt av Noreg, >> i starten og << i slutten.
Greit. Eg er ikkje nokon ekspert i akkurat dette :)
> > Av ein eller annan grunn meiner Microsoft at meg gjer det
> > samme i Noreg, og Word brukar automatisk "". Noko som irriterer meg :(
>
> Microsoft er eineståande på inkompetanse når det gjeld "standardar".
> (Jf. "SV: " i staden for "Re: " i subject og bortkuttinga av mellomrom
> på slutten av linjer i epost slik at "-- " blir til "--" i signaturar.)
>
> > Eg meiner informasjon ovanfor er korrekt, men er ingen typograf, så .
>
> Eg er vel ingen typograf eg heller, men eg er i det minste grafisk
> designer, så eg har sjekka dette med anførselsteikn (som forresten ikkje
> er god nynorsk, men eg finn ikkje det rette ordet i farta - kanskje
> "herimeteikn"?).
Helleviks vesle gule bokmål->nynorsk-ordliste omset dette til hermeteikn,
gåsauge, sitatteikn.
Men bør ein ikkje berre kalla """ gåsauge og ikkje «» (<<>>)?
Denne meldinga er kryssposta til no.fag.spraak.diverse og no.fag.typografi.
Den siste er òg sett som oppfølgingsgruppe.
--
Karl Ove Hufthammer
Karl Ove Hufthammer
news:lbz3dzh...@morgoth.uio.no...
> [ Karl Ove Hufthammer
>
> | Norge følger engelsk og bruker «» eller "" som anførselsteikn.
det
> | samme i Noreg, og Word brukar automatisk "". Noko som irriterer meg :(
>
> Norsk: «ordet»
> Svensk: ´´ordet´´
Ja. Du antar at du her eigentleg meiner den som liknar på 99-tal (U+201D i
Unicode (Right double quotation mark)) (som ikkje finst i Latin-1?).
> Engelsk: `ordet'
Eg har sett _doble_ hermeteikn brukt på britisk engelsk òg. Er dette då
feil?
> US Engelsk: ``ordet''
Eg antar at du her eigentleg meiner dei teikna som liknar på 66- og 99-tal.
> Fransk: « ordet »
Ja. Skal ikkje mellomrommet mellom teksten og hermeteikna vera litt _mindre_
enn eit vanlig mellomrom.
> helt sikkert. (jeg har her brukt konvensjoner fra TeX.)
Eg har lett etter litt informasjon om hermeteikn og fann desse sidene.
International Punctuation Symbols hos Microsoft <URL:
http://msdn.microsoft.com/LIBRARY/BOOKS/TECHLANG/DEVINTL/D3/S24BD.HTM>.
Quotation Character Semantics hos Unicode <URL:
http://www.unicode.org/unicode/uni2errata/QuoteErrata.html>.
Eg vil nok heller stola på Unicode og TeX enn Microsofts (mis)bruk av
standardar.
Elles var jo denne sida litt artig: Gallery of misused quotation marks <URL:
http://www.juvalamu.com/qmarks>.
> av og til vil du finne annonser i dagspressen hvor det averteres etter
> «typograf eller Mac-operatør». det er omtrent analogt med å avertere
> etter filolog eller lesekyndig. Mac-operatører kjenner alle
> instillingene i Pagemaker, men aner ikke hva instillingene skal være og
> vet ikke at det finnes tradisjoner, retningslinjer og forskning på
> lesbarhet. ikke trekk slutninger om hva som er tradisjonelt riktig fra
> hva du ser i bøker og ukeblader, for selv tradisjonstunge forlag
> ansetter folk som ikke kjenner til dette.
>
> alt forandrer seg, av og til til det bedre, så jeg sier ikke at det er
> galt at disse tradisjonene brytes, og påstår heller ikke at det er
> _riktig_ å gjøre som ovenfor. men det er dette som er tradisjonelle
> konvensjoner fro _trykkeklar_ sats. formskrift, kalligrafi og
> skrivemaskiner har andre tradisjoner.
Denne meldinga er kryssposta til no.fag.typografi og denne er òg sett som
Karl Ove Hufthammer
news:1dtx7je.14j...@port13.oslo-pm3-2.eunet.no...
> Karl Ove Hufthammer <huf...@bigfoot.com> wrote:
>
> > doble vinkelteikn blir mest brukt i bøker og aviser,
>
>
> > mens 66- og 99-arar blir brukt i blad og rapportar og slikt.
>
Er dette altså heilt _forbudt_ på norsk?
--
Karl Ove Hufthammer
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Eg har sett _doble_ hermeteikn brukt på britisk engelsk òg. Er dette då
| feil?
nei. briter bruker doble hermetegn for sitat innen sitat, mens
amerikanere bruker enkle hermetegn. (den sveitsiske typografen Jan
Tschichold argumenterte for å bruke enkle vinkelhaker for sitat og doble
for sitat innen sitat, men dette har jeg aldri sett annet enn i en
antologi av Tschichold.)
--
Rolf Lindgren http://www.uio.no/~roffe/
ro...@tag.uio.no
Ole Michael Selberg
<huf...@bigfoot.com> wrote:
> Arve Løken <Arve....@EUnet.no> wrote in message
> news:1dtx7je.14j...@port13.oslo-pm3-2.eunet.no...
> > Karl Ove Hufthammer <huf...@bigfoot.com> wrote:
> >
> > > doble vinkelteikn blir mest brukt i bøker og aviser,
> >
> > Sikkert fordi dette vanligvis settes av fagfolk...
> >
> > > mens 66- og 99-arar blir brukt i blad og rapportar og slikt.
> >
> > ...mens dette settes av mennesker som bruker Word.
>
> Er dette altså heilt _forbudt_ på norsk?
Lav 99...høy 66 var en del brukt i norsk typografi tidligere, men ble
etter hvert nesten fortrengt av vinkelanførselstegn (guillemets). Hvis
noen ønsker å bruke dem i dag, som et alternativ til guillemets, kan jeg
ikke se noe galt i det.
Høy 66...høy 99 er typisk for engelsk-amerikansk typografi, og bør etter
min mening unngås.
--
Ole Michael Selberg
Institutt for østeuropeiske og orientalske studier
Universitetet i Oslo
Per Chr. Jorgensen
> Lav 99...høy 66 var en del brukt i norsk typografi tidligere, men ble
> etter hvert nesten fortrengt av vinkelanførselstegn (guillemets). Hvis
> noen ønsker å bruke dem i dag, som et alternativ til guillemets, kan jeg
> ikke se noe galt i det.
>
> Høy 66...høy 99 er typisk for engelsk-amerikansk typografi, og bør etter
> min mening unngås.
Ja og ja til begge deler.
Hvis man leser endel eldre norske aviser, kan man særlig se
lav 99-høy 66 brukt i overskrifter, ingresser etc. Hvis overskriften er
kursiv, kan man som en variant ganske ofte finne lav 99-høy 99.
-- PC
PS
Er det noen som forresten vet hva slags utvelgelsesmekanismer som
gjelder ved Word-versjoner? Forrige Word hadde jo «», mens nyeste
har høy 99-høy 99 (slik som svenskene gjør det, hvis ikke det gjør
»slik» -- noe mindre vanlig nå, mer vanlig før). For en PageMaker-
"slave" som mottar Word-dokumenter fra mine brukere hadde det vært
en fordel om det fortsatt var «».
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Hvis man leser endel eldre norske aviser, kan man særlig se
| lav 99-høy 66 brukt i overskrifter, ingresser etc. Hvis overskriften er
| kursiv, kan man som en variant ganske ofte finne lav 99-høy 99.
slikt avhenger faktisk av hvike tegn avisas settemaskin hadde, dengang,
og kan ikke uten videre tas som indikasjon på at noen _ønsket_ at det
skulle være slik - fonter kostet flesk dengang de brukte blysats.
Joern Stoeylen
<huf...@bigfoot.com> wrote:
> Men eg foretrekk helst "" og «».
Eg òg. Men er det "trygt" å bruke «» feks. her i e-post? Blir dei vist
korrekt overalt?
>> > Norge følger engelsk og bruker «» eller "" som anførselsteikn.
>>
>> Korrekt norsk er << og >> (i følgje Finn-Erik Vinje, trur eg det var).
>
> Det blir litt vanskelig å diskutera teiknsetjing på news, då ikkje alle vil
> sjå dei samme teikna.
Det var difor eg brukte << og >>, ikkje « og ». :-)
> Er det ikkje lov å bruka både doble vinkelteikn og 66-
> og 99-arar på norsk då? Men at doble vinkelteikn blir mest brukt i bøker og
> aviser, mens 66- og 99-arar blir brukt i blad og rapportar og slikt.
Tja... No er det på tide å konsultere Finn-Erik Vinje si bok
"Skriveregler". Der står det at hovudformene er doble vinkelteikn («»),
lave og høge 99 eller berre høge 99, eller skrivemaskinvarianten med ""
(høge, rette "gåsauger") eller sistnemnde kursiverte. Det vanlegaste er
doble vinkelteikn.
> For ordens skyld, på mi maskin blir «» vist som litt meir elegante (og
> _korrekte_) versjonar av <<>>. "" blir vist som 66- og 99-teikn, mens " blir
> vist som lave 99-teikn. Dette vil kanskje ikkje visast likt i alle program
> og på alle plattformar.
Nei... "" er heilt rette og høge, både åleine og saman.
>> Svenskane brukar omvendt av Noreg, >> i starten og << i slutten.
>
> Greit. Eg er ikkje nokon ekspert i akkurat dette :)
Ikkje eg heller, viser det seg... Det var Cap&Design som lurte meg.
Svenskane brukar mest høge 99 på begge sider.
> Helleviks vesle gule bokmål->nynorsk-ordliste omset dette til hermeteikn,
> gåsauge, sitatteikn.
Hermeteikn er vel det mest brukte, trur eg.
> Men bør ein ikkje berre kalla """ gåsauge og ikkje «» (<<>>)?
Jau.
--
n: Jo/rn Sto/ylen
e: stoe...@eunet.no
h: http://home.eunet.no/~stoeylen
icq: 12744345
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Eg òg. Men er det "trygt" å bruke «» feks. her i e-post? Blir dei vist
| korrekt overalt?
«dette» er ikke e-post. «dette» er News. her _skal_ det være trygt å
bruke « og ». i e-post, derimot, kommer det an på, vel, litt av hvert,
men i de tilfellene hvor særnorske tegn overlever skal « og » også
overleve.
| Tja... No er det på tide å konsultere Finn-Erik Vinje si bok
| "Skriveregler". Der står det at hovudformene er doble vinkelteikn
| («»), lave og høge 99 eller berre høge 99, eller skrivemaskinvarianten
| med "" (høge, rette "gåsauger") eller sistnemnde kursiverte. Det
| vanlegaste er doble vinkelteikn.
Finn-Erik Vinje kan _svært lite_ om typografi. «skriveregler» er for
mennesker som skriver i WordPerfect 4.2, ikke for mennesker som ønsker å
formattere dokumenter slik at de ser ut som trykket sats.
Per Chr. Jorgensen
> | Hvis man leser endel eldre norske aviser, kan man særlig se
> | lav 99-høy 66 brukt i overskrifter, ingresser etc. Hvis overskriften er
> | kursiv, kan man som en variant ganske ofte finne lav 99-høy 99.
>
> slikt avhenger faktisk av hvike tegn avisas settemaskin hadde, dengang,
> og kan ikke uten videre tas som indikasjon på at noen _ønsket_ at det
> skulle være slik - fonter kostet flesk dengang de brukte blysats.
Det er et interessant poeng, og sikkert etterprøvbart.
Ellers har jeg et par ganger sett virkelig sær tegnsetting i bøker,
bl.a. en bok på et østeuropeisk språk (jeg husker ikke hvilket) der
sitatene stod i høy 66-lav 66 (!). Det førte til at jeg stoppet opp
i lesingen hver gang det var et sitat. Det var neppe det språkets
standard, snarere noe spesielt for det trykkeoppdraget.
-- PCJ
Markus B. Krüger
> Finn-Erik Vinje kan _svært lite_ om typografi. «skriveregler» er for
> mennesker som skriver i WordPerfect 4.2, ikke for mennesker som ønsker å
> formattere dokumenter slik at de ser ut som trykket sats.
Er Vinje etterrettelig på de andre feltene «Skriveregler» tar for seg?
Hvilke bøker om typografi vil du anbefale?
--
'------------------- Markus Bjartveit Krüger ---------------------`
' `
` E-mail: mar...@pvv.org WWW: http://www.pvv.org/~markusk/ '
)-------------------------------------------------------------------(
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Er Vinje etterrettelig på de andre feltene «Skriveregler» tar for seg?
stort sett, vil jeg tro.
| Hvilke bøker om typografi vil du anbefale?
Lindgren, Rolf: Typografi og Macintosh
Bringhurst, Robert: Elements of Typographic Style
Tschichold, Jan: The Form of the Book
er de jeg kommer på i farta.
Aslak Raanes
> Markus B Krüger
>
> > Hvilke bøker om typografi vil du anbefale?
>
> Lindgren, Rolf: Typografi og Macintosh
> Bringhurst, Robert: Elements of Typographic Style
Sist jeg prøvde så kunne ikke Amazon skaffe sistnevnte. Det betyr vel
kanskje at den generelt er vanskelig å få tak i? Forhåpentligvis kommer
den i nytt opplag.
> Tschichold, Jan: The Form of the Book
Denne kunne Amazon skaffe.
--
Aslak Raanes
<URL:http://pobox.com/%7easlakr/>
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Sist jeg prøvde så kunne ikke Amazon skaffe sistnevnte. Det betyr vel
| kanskje at den generelt er vanskelig å få tak i? Forhåpentligvis
| kommer den i nytt opplag.
jeg så den i London for etpar uker siden. den er vanskelig å skaffe,
men noen av bokhandlene burde ha den.
Lars Magne Ingebrigtsen
> > Bringhurst, Robert: Elements of Typographic Style
>
> Sist jeg prøvde så kunne ikke Amazon skaffe sistnevnte. Det betyr vel
> kanskje at den generelt er vanskelig å få tak i?
Jeg kjøpte ett eks. av denne fra www.books.com for en måned siden.
--
(domestic pets only, the antidote for overdose, milk.)
la...@gnus.org * Lars Magne Ingebrigtsen
Per-Erik Skramstad
>
> [ Markus B Krüger
> | Hvilke bøker om typografi vil du anbefale?
>
> Lindgren, Rolf: Typografi og Macintosh
En forfatter som kan få seg til å skrive så mye tåpelig og feilaktig, og
ikke engang gidder å korrekturlese tåpelighetene sine slik de fremstår
på den selvgode URL-en
http://www.uio.no/~roffe/ms-word-considered-harmful/ms-word-considered-harmful.html
bør være ydderst, jeg gjentar: yyyyyyddddderst varsom med å trekke frem
seg selv i samme åndedrag som store menn inenfor typografien.
Les på URL-en selv; det finnes godbiter nesten i hver linje.
mvh
--
p-e
Jaha, her er jeg igjen.
Og jeg har skjenket kaffe imens som De ser.
For en overraskelse!
En liten kake kanskje?
Ja, jeg sier ikke nei. Er det fiskekaker?
Nei, vet De hva. Det er smultringer. Jeg har bakt dem selv.
Å jaså?
Ja som jeg sa: man lever bare en gang.
(Fam Ekman: Akk ja sann)
Rolf Marvin Bře Lindgren
| En forfatter som kan få seg til å skrive så mye tåpelig og feilaktig, og
| ikke engang gidder å korrekturlese tåpelighetene sine slik de fremstår
| på den selvgode URL-en
| http://www.uio.no/~roffe/ms-word-considered-harmful/ms-word-considered-harmful.html
| bør være ydderst, jeg gjentar: yyyyyyddddderst varsom med å trekke frem
| seg selv i samme åndedrag som store menn inenfor typografien.
| Les på URL-en selv; det finnes godbiter nesten i hver linje.
at jeg nevnte boka mi var nærmest en fleip, den har ikke vært i salg på
over tre år.
videre anser i hvert fall jeg det som adskillig mer troverdig dersom
noen kommenterer spesifikke feil jeg gjør, enn å drive med generell
drittslenging som det du gjør her. både «Typografi og Macintosh» og «MS
Word Considered Harmful» har fått rosende omtale av profesjonelle
typografer, så du får backe opp utsagnet ditt litt bedre, synes jeg.
Rolf Marvin Bře Lindgren
[ Markus B Krüger
| Er Vinje etterrettelig på de andre feltene «Skriveregler» tar for seg?
stort sett, vil jeg tro.
| Hvilke bøker om typografi vil du anbefale?
Bringhurst, Robert: Elements of Typographic Style
Høegh, Ove Arbo: Vitenskapelig Forfatterskap
Lindgren, Rolf: Typografi og Macintosh
Martin, Douglas: An Outline of Book Design
Tschichold, Jan: The Form of the Book
Wilson, Adrian: The Design of Books
er de jeg kommer på i farta.
dersom du kikker i ei typografi-hylle i en vanlig bokhandel, vil du fort
se at flesteparten av bøkene enten handler spesifikt om fonter eller om
design av reklameplakater. i det hele tatt synes jeg det er _vanskelig_
å finne gode bøker om typografi der typografi betyr setting av lengre
tekster.
Anders Andersen
> kommer den i nytt opplag.
Fatbrain.com sier de kan skaffe to utgaver (hardcover og softcover,
henholdsvis 2-3 uker og 2-3 dager til de kan sende) av denne:
http://www1.fatbrain.com/asp/bookinfo/bookinfo.asp?theisbn=0881791334
http://www1.fatbrain.com/asp/bookinfo/bookinfo.asp?theisbn=0881791326
>> Tschichold, Jan: The Form of the Book
> Denne kunne Amazon skaffe.
Denne sier Fatbrain.com er «out of print». Hmmm...
> -- Aslak Raanes
Anders,
--
Anders Andersen - <mailto:a...@computer.org> - <http://w3.to/andersen/>
Per-Erik Skramstad
(http://www.uio.no/~roffe/ms-word-considered-harmful/ms-word-considered-harmful.html)
> videre anser i hvert fall jeg det som adskillig mer troverdig dersom
> noen kommenterer spesifikke feil jeg gjør, enn å drive med generell
> drittslenging som det du gjør her. både «Typografi og Macintosh» og «MS
> Word Considered Harmful» har fått rosende omtale av profesjonelle
> typografer, så du får backe opp utsagnet ditt litt bedre, synes jeg.
Hvis du hadde giddet å gå igjennom den sjøl, ville du sikkert - ut fra
dine egne kvalitetskriterier - ha funnet den moden for en grundig
revisjon.
Litt luft på de riktige stedene ville være en god start.
At sida er lite oversiktlig og dermed kommuniserer dårlig, regner jeg
med at du er enig i. (Hvis poenget er å kommunisere noe annet enn at du
hater Word.) Og det er i utgangspunktet et dårlig utgangspunkt for en
som skal gi typografiske råd (i dette tilfellet til dem som er så teite
å bruke Word - og ekstra påfallende er det når Word er i stand til å
utføre alt du påpeker som uprofesjonelt). Kanskje var det vanskelig da
du skrev dette; i lang tid nå har det vært peanuts.
At du beklager at eksemplene dine - som åpenbart er innlimte bilder (i
likhet med tittelen) - har tekst som er dobbelt så stor som brødteksten,
tar jeg også for gitt. Det bidrar ikke akkurat til Lindgrens første bud,
nemlig lesevennlighet.
Når det gjelder din minuskelbruk ved setningsstart, så vil den bli møtt
med begeistring av ca 13 personer i Norges land, og selv om du kan
argumentere vel og lenge for en slik bruk, kan man undre seg over at du
finner det formålstjenlig å profilere deg som så på kant med gjengs
typografi når man har i tankene at du med dine råd henvender deg til
ikke-frelste LaTeX-brukere. Og skal du først bruke minuskler ved
setningsstart, burde du i det minste gjøre det alle steder (jf. "Jøss"
nest siste avsnitt).
Ikke påstå at det er Word det er noe gærent med; si heller at det er
brukeren som ikke kan bruke verktøyet sitt.
Hvorfor sier du at det er feil å bruke en tom linje som avsnittskiller
når du bruker det selv?
Hvorfor bruker du bindestrek der du selv anbefaler bruk av
"intervallstrek"? (Jf. - og penere -)
Fjern slurvefeilene
- manglende kolon etter "ikke knepet" i knipeeksempelet
- rett "inrykk"
- rett "munn -og klovsyke" - både i eksempelet og i billedteksten
- "infromasjonen"
- "i steden"
- "Garamond,Janson"
- "verden peneste font"
- "popular"
Typografi dreier seg *også* om kvalitetskrav på språksiden. Hvis du skal
gi råd til folk, og du ikke viser at du tar mottakeren mer på alvor enn
at du tillater slurv og inkonsekvenser, så gjør du oppgaven din langt
mer vanskelig enn du selv ønsker. En stavekontroll ville forresten rette
opp mange av korrekturfeilene dine.
Du har hatt tre år på å forbedre siden din. Hvis de folka som har gitt
deg ros samtidig hadde tatt deg med inn på siderommet og sagt at det var
et par ting du burde nyansere og rette opp, så ville nok det vært en
større hjelp til deg.
Ellers vil jeg understreke at jeg er helt enig i det meste du skriver -
særlig når det sammenfaller med hva jeg selv står for.
med kameratslig hilsen
--
p-e
«Hvem som overbevisis at have lastet Gud, eller bespottet hans hellige
Navn, Ord og Sacramenter, hannem skal Tungen levendis af hans Mund
udskæris, dernæst hans Hoved afslais og tillige med Tungen sættis paa en
Stage.»
(kong christian den femtes norske lov 15de april 1687)
Lars Magne Ingebrigtsen
> En forfatter som kan få seg til å skrive så mye tåpelig og feilaktig,
[...]
og noen timer senere
Per-Erik Skramstad <pers...@online.no> writes:
[...]
> Ellers vil jeg understreke at jeg er helt enig i det meste du skriver -
> særlig når det sammenfaller med hva jeg selv står for.
Forfriskende med personer som har slik selvinnsikt -- å selv innse at
det man står for er tåpelig og feilaktig.
Ellers kan vel resten av artikkelen oppsummeres med: "Roffe! Dumming!
Du må da kunne typesette i HTML!"
Uhm, nei.
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Hvis du hadde giddet å gå igjennom den sjøl, ville du sikkert - ut fra
| dine egne kvalitetskriterier - ha funnet den moden for en grundig
| revisjon.
takk for kommentarene.
joda, jeg er enig i at den sida ikke er noe godt eksempel på korrekt
typografi, det er da heller ikke meningen. den er lagt opp innenfor de
begrensningene som mediet - i dette tilfellet HTML - stiller. hvorfor
bruker jeg ikke intervallstrek, for eksempel? jo, for det finnes ikke i
HTML. hvorfor skiller jeg avsnitt med blank linje? det er det ikke jeg
som gjør, det er det browseren din som gjør.
når man koder i HTML har man fint liten kontroll over layout. jeg har
mange ganger tenkt på å hacke den siden om igjen med style sheets, men
har ikke giddet - i løpet av den tida jeg har tenkt på det har du vel
heller ikke sett den sida annonsert noen steder?
artikkelen fokuserer forresten på to ting som ikke er godt nok adskilt:
det ene er hva folk som bruker Word til å sette bøker vanligvis ikke
_kan_, enkelte av disse lar seg gjøre i Word; det andre er hva det ikke
er _mulig_ å få til i Word, som f.eks. å bruker kerning-informasjonen i
fontene, eller å brekke om hele avsnittet på en gang, som _bare_ Adobe
InDesign og TeX (og lout og Scribe, men hvem bruker vel dem?) får til.
kameratslig hilsen? jeg vet ikke - det er noe verdifullt med fiender.
venner vet man aldri hvor man har, men en god fiende, som i seine
nattetider vil sitte oppe og plukke fra hverandre hver minste feil,
selvmotsigelse og uklarhet i manuskriptene dine, og ikke engang ta
betalt for det, er gull verdt.
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Ellers kan vel resten av artikkelen oppsummeres med: "Roffe! Dumming!
| Du må da kunne typesette i HTML!"
neste version kommer i pdf-format. å typesette i HTML har jeg gitt
opp. jeg tror aldri css kommer til å bli kraftig nok etter min smak.
Jon Haugsand
|
| [ Joern Stoeylen
|
| | Eg òg. Men er det "trygt" å bruke «» feks. her i e-post? Blir dei vist
| | korrekt overalt?
|
| «dette» er ikke e-post. «dette» er News. her _skal_ det være trygt å
| bruke « og ».
Trygt, men ikke særlig vakkert. Jeg synes det er tyngre å lese «dette»
enn å lese "dette". Det kan være en vane, men jeg tror mer det dreier
seg om at mediet, dvs. skjermen og oppløsningen, krever større
kontraster. Eller kanskje det er courier som ikke passer med «»?
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Pho/fax: +47-22852441/+47-22852401
Rolf Marvin Bře Lindgren
| kontraster. Eller kanskje det er courier som ikke passer med «»?
tror det har noe med Courier å gjøre. «-ene er lite pene i ganske mange
fonter.
Inger Kjærstad
Fra heftet Typografi for lærlinger, Sogn Videregående skole 1992. Sitat som
følger:
I Norge bruker vi to typer av anførselstegn. (Ved start av settingen må det
være klart hvilke av dem en skal bruke.) De må ikke blandes i samme arbeid.
Anførselstegnene brukes i første rekke for å tydeliggjøre direkte tale, dvs.
når noe som er uttalt blir gjengitt med ordrett. F.eks.: Han sa: «Jeg er
trett.»
Anførselstegn kan også brukes når ett eller flere ord skal spesielt fremheves
på grunn av sin tvetydige mening: En settekasse uten «fisk» var en
sjeldenhet. På norsk blir anførselstegn brukt med spissene fra ordet eller
ordene de omslutter:
«gåsøyne»
Anførselstegn oppe og ned brukes slik: Som nedhengende tegn settes to kommaer
(„) og ved avslutning av et sitat, to apostrofer (”).
I f.eks. det danske og tyske språk brukes anførselstegnene motsatt av de
norske
»kammerpige«
I England brukes det vi populært kaller 66 99, som vist under:
“The Cat”
Forekommer anførsler inne i anførslene, bruker en i alle språk komma ved
begynnelse og apostrof ved avslutning.
«…allierte styrker skulle ,fixe’ den største transformatoren,» lød ordren.
To typer anførselstegn:
« » gåsøyne
„ ” anførselstegn
Anførselstegn i fremmede språk:
“ ”
Anførsel i anførsel:
, ’
Med hilsen
Inger Kjærstad, typograf
Jon Haugsand wrote:
> * Rolf Marvin Bøe Lindgren
> |
> | [ Joern Stoeylen
> |
> | | Eg òg. Men er det "trygt" å bruke «» feks. her i e-post? Blir dei vist
> | | korrekt overalt?
> |
> | «dette» er ikke e-post. «dette» er News. her _skal_ det være trygt å
> | bruke « og ».
>
> Trygt, men ikke særlig vakkert. Jeg synes det er tyngre å lese «dette»
> enn å lese "dette". Det kan være en vane, men jeg tror mer det dreier
> seg om at mediet, dvs. skjermen og oppløsningen, krever større
> kontraster. Eller kanskje det er courier som ikke passer med «»?
>
> --
> Jon Haugsand
> Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
> http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Pho/fax: +47-22852441/+47-22852401
--
Inger SAM Kjærstad, typograf
---------------------------------------------
Gazette as
Besøksadr.: Youngstorget 3, inng. Pløens gate
Postadr.: Pb 8776 Youngstorget 0028 Oslo
Webadr.: http://www.gazette.no
---------------------------------------------
Tlf. dir.: +47 23 17 99 40 • Pers.søk.: 96 88 63 11
Tlf.: +47 23 17 99 00 • Fax: +47 23 17 99 01
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Anførselstegn oppe og ned brukes slik: Som nedhengende tegn settes to kommaer
| („) og ved avslutning av et sitat, to apostrofer (”).
hvis fonten du bruker ikke har egne tegn for disse tegnene vil jeg
heller bruke « og » for innensitat. komma og apostrof ligner ikke nok.
| I England brukes det vi populært kaller 66 99, som vist under:
| “The Cat”
i England brukes 6 og 9 for sitat og 66 og 99 for innensitat. i USA er
det omvendt.
| Forekommer anførsler inne i anførslene, bruker en i alle språk komma ved
| begynnelse og apostrof ved avslutning.
det er ikke min erfaring.
Inger Kjærstad
intet mindre...
Inger
Rolf Marvin Bøe Lindgren wrote:
Roger Martin
engelsk så langt i livet. Eg har *aldri* sett komma/apostrof brukt i
nokon samanheng i engelske publikasjonar. Vanleg praksis er 66 99
innanfor 6 9, ev. omvendt. Ved fleire lag blir desse brukt vekselvis.
Er ikkje typograf, men er interessert i typografi og såleis ganske
observant på slike detaljar.
Av og til sluttar sitat med apostrof ("It was mine, not the boys'").
Er det noko som talar for å bruke 66 99 i slike samanhengar for å
unngå forveksling av apostrof 9 med 99?
Roger Martin
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Eg er engelsk og har sikkert lese langt over ein million sider på
| engelsk så langt i livet. Eg har *aldri* sett komma/apostrof brukt i
| nokon samanheng i engelske publikasjonar. Vanleg praksis er 66 99
| innanfor 6 9, ev. omvendt. Ved fleire lag blir desse brukt vekselvis.
det er også min erfaring. det er _bare_ på norsk og tysk jeg har sett ,
brukt som hermetegn i det hele tatt.
| Av og til sluttar sitat med apostrof ("It was mine, not the boys'").
| Er det noko som talar for å bruke 66 99 i slike samanhengar for å
| unngå forveksling av apostrof 9 med 99?
nja, hvis du bruker ordentlig software til å sette slike setninger kan
du sperre litt mellom ´ og ´´ for at det ikke skal se ut som ´´´.
Håkon Styri
> Rolf Marvin Bøe Lindgren:
> > Bringhurst, Robert: Elements of Typographic Style
>
> Sist jeg prøvde så kunne ikke Amazon skaffe sistnevnte. Det betyr vel
> kanskje at den generelt er vanskelig å få tak i? Forhåpentligvis kommer
> den i nytt opplag.
Det er ikke så alt for lenge siden Amazon kunne skaffe denne, 2.
utgaven som ligger på hjemmekontoret mitt er fra 1997. Prøv en
annen bokhandel, f.eks Indigo (som er i Canada). Veldig hendig
håndbok. Dog kaller han # for octothorpe og er relativt tynn
når det gjelder @, men slike detaljer får vi bare leve med.
--
Håkon Styri
Karl Ove Hufthammer
news:3784A851...@gazette.no...
: Kan dette være oppklarende?
:
: Fra heftet Typografi for lærlinger, Sogn Videregående skole 1992. Sitat
som
: følger:
:
: I Norge bruker vi to typer av anførselstegn. (Ved start av settingen må
det
: være klart hvilke av dem en skal bruke.) De må ikke blandes i samme
arbeid.
kommaer
: (") og ved avslutning av et sitat, to apostrofer (").
: norske »kammerpige«
: I England brukes det vi populært kaller 66 99, som vist under:
: "The Cat"
: Forekommer anførsler inne i anførslene, bruker en i alle språk komma ved
: begynnelse og apostrof ved avslutning.
:
: To typer anførselstegn:
: « » gåsøyne
: " " anførselstegn
Kanskje dette vil interessera nokon? Norsk språkråd har nettopp gitt ut ei
boka _Godt språk i lærebøker_. Ein kan lasta ned kapittel 4 gratis frå <URL:
http://www.sprakrad.no/laerebok.htm>. Her kan ein lesa følgjande (alle
teikna vil nok ikkje visast skikkeleg her):
4.3.6.1 Hermeteikn (bokmål: anførselstegn)
Form
Hermeteiknet har fleire former: " . ", " . ",
« . ». Den første forma, med det første teiknet
nede på linja, vart før brukt i handskrift, men er
no mindre vanleg, og denne varianten ser vi
snautt i trykt tekst. Dei to andre, med begge
teikn oppe på linja eller vinklar, er om lag like
vanlege. Merk at vinkelspissane skal vende utover:
« . » (på dansk er det omvendt). Av og til
ser vi feilen « . « eller » . », det vil seie at den
same vinkelen er brukt både føre og etter sitatet.
Da må vi rette med raudt, men det er nok å gjere
det på dei første sidene og så skrive at forlaget
må følgje opp rettingane heile vegen.
--
Karl Ove Hufthammer
Per-Erik Skramstad
Karl Ove Hufthammer wrote:
> Kanskje dette vil interessera nokon? Norsk språkråd har nettopp gitt ut ei
> boka _Godt språk i lærebøker_. Ein kan lasta ned kapittel 4 gratis frå <URL:
> http://www.sprakrad.no/laerebok.htm>. Her kan ein lesa følgjande (alle
> teikna vil nok ikkje visast skikkeleg her):
>
> 4.3.6.1 Hermeteikn (bokmål: anførselstegn)
> Form
> Hermeteiknet har fleire former: " . ", " . ",
> « . ». Den første forma, med det første teiknet
> nede på linja, vart før brukt i handskrift, men er
> no mindre vanleg, og denne varianten ser vi
> snautt i trykt tekst. Dei to andre, med begge
> teikn oppe på linja eller vinklar, er om lag like
> vanlege.
Her tror jeg Språkrådet tar grundig feil. Og nå tenker jeg statistikk,
ikke hva jeg mener. Hvis en tar for seg den norske pressen og bøker
(fag- og skjønnlitteratur) som blir gitt ut på etablerte forlag, vil jeg
påstå at det er overveldende flertall for « ... ». Og blant unntakene er
det like vanlig med nede-oppe, 99, 6699 som oppe-oppe. Tell selv.
--
p-e
«Den almectigste oc euige Gud haffuer skabt Quindens Bryst der til, at
det nyføde Barn skal spisis igiennem dem (...) de ere oc giorde aff
Aarer oc Sener, iblant huilcke er it rom eller hul, opfylt met bløt
Kiød, vdi huilcket Blodet omuendis til Melck.»
(Henrik Smith, 1557)