Times som bokskrift
Tobben
følgende dokument:
http://www.roffe.com/misc/ms-word-considered-harmful.pdf
- der jeg fant følgende utsagn:
"- hæ, sier du, hva er galt med Times?
Jo, Times ble laget i 1931 (kom til Norge i 1952) og hadde som fremste
designspesifikasjon at den skulle sitte godt på selv den dårligste
pa-pirkvalitet
uten at pressevalsen smørte blekket utover. Lesevennlighet var
det ikke så nøye med. Skal vi sette bøker, bruker vi en bokskrift:
Bembo,
Caslon, Columbus, Garamond, Janson, Sabon."
Her er det mye galt på en gang.
1. Problemet med brødskriftene som var vanlige i avistrykk før Times,
var at de var så magre at skriftbildet ofte ble brutt opp (de
tilhørte klassen nyantikva) - ikke at de grodde sammen.
2. Målsettingen med Times var å lage en avisbrødskrift i klasse med
de beste bokskriftene. Dette passet den konservative britiske avisas
bilde av seg selv.
3. Times var ikke bedre egnet for avistrykk enn at avisa Times
redesignet den i 1971 til Times Europa, som var vesentlig kraftigere -
visstnok også fordi trykkpressa deres da var utslitt.
4. Times fant sitt vesentlige bruksområde som nettopp - bokskrift.
Først med offset-teknikken ble den i særlig grad brukt i avistrykk.
5. Leservennligheten til Times er etter min og de flestes mening -
meget god.
6. Etter hukommelsen vil jeg hevde at svært mange av Den norske
bokklubbens utgivelser var satt med Times - i klubbens glansdager
(60/70-tallet?)
6. I dag har vi et stort antall gode og rimelige brødskrifter
tilgjengelig. Det er naturlig at Times velges bort for oppnå variasjon
og utfordringer. Likefullt er den en respektabel bokskrift.
Torbjørn Eng
http://home.no.net/toeng
Rolf Marvin Bøe Lindgren
>
> /Times/ har en lesverdig gjennomgang av historien bak
> Times New Roman på avisens hjemmeside:
> http://www.timesonline.co.uk/article/0,,3441-282716_1,00.html
>
>
> En av de kvalitetene ved denne skriften som jeg selv setter pris på,
> er økonomien i den. Ved å bruke en høy x-høyde, en fetere grunnstrek
> og en litt slankere utgave av bokstavene får man plass til 20-30% mer
> tekst på en bokside med Times New Roman dersom man sammenligner med
> tradisjonelle antikva-skrifter som de som Rolf ramser opp (Bembo,
> Caslon, Columbus, Garamond, Janson, Sabon). Og dette oppbår man uten
> å miste noe merkbart i lesbarhet!
Adobe Garamond (det finnes veldig mange garamonder, og enda flere
skrifter som heter noe med Garamond men som ikke er det) er enda mer
økonomisk enn Times.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@extern.uio.no http://www.dignus.no/
ønsker du å skrive slik at folk faktisk leser det du skriver? gode råd på:
http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Rolf Marvin Bøe Lindgren
> En overfladisk kikk innom Word-debatten (under) førte meg fram til
> følgende dokument:
>
> http://www.roffe.com/misc/ms-word-considered-harmful.pdf
>
> - der jeg fant følgende utsagn:
>
> "- hæ, sier du, hva er galt med Times?
> Jo, Times ble laget i 1931 (kom til Norge i 1952) og hadde som fremste
> designspesifikasjon at den skulle sitte godt på selv den dårligste
> pa-pirkvalitet
> uten at pressevalsen smørte blekket utover. Lesevennlighet var
> det ikke så nøye med. Skal vi sette bøker, bruker vi en bokskrift:
> Bembo,
> Caslon, Columbus, Garamond, Janson, Sabon."
>
> Her er det mye galt på en gang.
vi har bare forskjellig perspektiv. sannheten er nok et sted midt i mellom.
sindre....@gmail.com
> 2. Målsettingen med Times var å lage en avisbrødskrift i klasse med
> de beste bokskriftene.
Times er knapt særlig original, men i det vesentligste en serifspisset
utgave av Plantins typer, med atskillige trekk fra Robert Granjons Gros
cicero.
> 3. Times var ikke bedre egnet for avistrykk enn at avisa Times
> redesignet den i 1971 til Times Europa, som var vesentlig kraftigere -
> visstnok også fordi trykkpressa deres da var utslitt.
Linotype skriver at Times ble lagd slank, krisp og spiss for å utnytte
mulighetene til avisas gode trykkpresser og høye papirkvalitet, i
motsetning til påstandene som er opphavet til denne tråden. Times
Europa ble derimot lagd for å kompensere for den nye tids raskere
presse og billigere papir, ifølge samme kilde:
http://www.linotype.com/1537/times-family.html
Imidlertid skriver Wikipedia det samme om dette som Rolf Lindgren gjør
i sitt anti-Times-smedeskrift. Men det er kanskje størst grunn til å
stole på Linotype?
Vet noen hvilken skrift The Times bruker i dag, forresten?
> 5. Leservennligheten til Times er etter min og de flestes mening - meget god.
Betinget enig. Imidlertid er de vanlige digitaliserte utgavene av Times
basert på en for stor grad for brødtekst. Serifene er til å skjære
seg på, og skriften ser krympet ut ved 10-11 punkt (hvilket den jo
også er). Dette er imidlertid et problem Times deler med så å si
alle digitaliseringer, før Multiple Master-skriftene med optisk
skalering og de nye Adobe Opticals-skriftene kom. (Særlig grelle
eksempler er så å si enhver nyantikva, med noen få hederlige unntak
er de dønn ubrukelige til annet enn titler.)
Når jeg blir bedt om å bruke Times til brødtekst, bruker jeg alltid
Times Ten (basert på tipunktsgraden, åpenbart). Den fortoner seg mer
harmonisk og generøs. At den tar større plass, har jeg aldri opplevd
som noe problem. Jeg har for øvrig ofte isteden brukt Minion Pro
Opticals, kunden merker ikke forskjellen før jeg opplyser om den, jeg
får alle Open Type-fordelene (og egne snitt for liten, normal,
mellomstor og stor grad), satsbildet blir bedre og alle blir fornøyd.
> 6. Etter hukommelsen vil jeg hevde at svært mange av Den norske
> bokklubbens utgivelser var satt med Times - i klubbens glansdager
> (60/70-tallet?)
Det er riktig, Hans Jørgen Toming hadde ansvaret for disse i perioden
1961-80, og han brukte så vidt jeg vet alltid Times, også på
tittelsidene og ofte òg til omslaget. Det ble alltid bra. Han var
flink.
Sindre Bremnes
Tobben
> utgave av Plantins typer, med atskillige trekk fra Robert Granjons Gros
> cicero.
Det geniale med Times ligger ikke i dens originalitet, enig i det. Ikke
desto mindre må dens suksess forklares med dens svært gode
egenskaper. I skriftdesign kan det nemlig være svært små detaljer
som gjør de store utslagene.
> Vet noen hvilken skrift The Times bruker i dag, forresten?
The Times 17. april 2002 forteller at avisa nå har tatt i brukt "Times
Classic" (Dave Farey/Richard Dawson). Den erstattet "Times Millenium"
fra 1991 (Aurobind Patel/Gunnlaugur Briem).
I artikkelen heter det: "The challenge for the designers of the new
Times Classic was to create a readable and economic face that would
attract and sustain the reader's interest, feel British and work well
with the exciting global technology now available to journalists."
Det anføres at spaltemålet i Times (i 2002 fortsatt broadsheet) var
blitt så smalt, at det utgjorde et nytt problem for avisas
brødskrift.
Jeg tror begge disse Times-utgavene har fjernet seg en del fra
opphavet. Jeg legger f.eks. merke til at Times Classic har en versal T
der seriffene på "armen" stikker litt opp, som i Garamond. Times
Millenium har en versal M der de ytre beina ikke er loddrette.
Tobben
> i sitt anti-Times-smedeskrift. Men det er kanskje størst grunn til å
> stole på Linotype?
>
respekt for prosjektets intensjon. Imidlertid ble jeg forskrekket over
hva som sto der om emneordet "Typografi" inntil for to-tre måneder
tilbake. Jeg har nå korrigert noen av de verste (i mine øyne)
feilene.
Jeg husker bl.a. at det tidligere sto at det ikke hadde noen betydning
i praksis om man brukte de europeiske Didot-punktene (0,376 mm) eller
de anglo-amerikanske pica-punktene (0,354 mm) - evt. de nå dominerende
PostScript-punktene, når man oppga skriftstørrelsen i et antall
punkter.
Dette er som å si at det ikke har noen betydning om man måler en
planke i 2 tommer eller 2 cm, bare verdien er 2.
Egentlig burde hele teksten skrives om.
Torbjørn Eng
http://home.no.net/toeng
Hallvard B Furuseth
> En kommentar til Wikipedia. Jeg bruker ikke Wikipedia mye, men har
> respekt for prosjektets intensjon. Imidlertid ble jeg forskrekket over
> hva som sto der om emneordet "Typografi" inntil for to-tre måneder
> tilbake. Jeg har nå korrigert noen av de verste (i mine øyne) feilene.
Ofte virker Wikipedia mye bedre om ting jeg ikke kan noe om enn ting jeg
kan mye om, i hvert fall før jeg gjør noe med det. I så måte likner
kvaliteten ofte mer på aviser enn et leksikon. Men det hjelper jo når
det er en artikkel mange er interessert i, inkl. mange som gjør som vi
og retter opp litt.
--
Hallvard
Thor Henning Wegener
news:q5lkld6...@nelja.ifi.uio.no...
> Jeg er enig i at den opprinnelige Times New Roman fra 1932 lider litt
> av overforbruk, og derfor lett kan oppleves som «kjedelig», men den er
> ett av de beste skriftsnitt-design jeg har sett mht. lesbarhet.
> --
Er det ikke viktig å skille mellom Times og Times New Roman?
--
Thor Henning Wegener
Rolf Marvin Bøe Lindgren
<wegene...@online.no> said:
originalen heter Times New Roman (skal du være pinlig korrekt, Times’
New Roman). Se f.eks. <URL:
http://www.truetype-typography.com/articles/times.htm >