Nytt fra språkrådet (Supperådet) Det offentlige skal ha noe å holde på med de også!

69 views
Skip to first unread message

Øyvind Michelsen

unread,
Apr 8, 2003, 5:54:57 PM4/8/03
to
Siste morsomme fra Språkrådet (Offentlig organ som bestemmer norsk
rettskrivning for skolene og offentlig sektor)

Det skal ikke hete service det heter sørvis!

"Byrådet ber etatene lage service-erklæringer"
Feil det heter "sørvis-erklæringer".

Videre heter det ikke clutch på bilen, men kløtsj
(må ikke forveksles med klæsj eller bæsj.)

Så etter 30 år kamps og 50 års sivil ulydighet mot AP-statens språktvang kan
man i noen utstrekning få lov til å si "en to tre fire fem seks syv eller
(sju)"
men ikke syvogtyve men derimot tyvesyv!!!!

Sjuesju derimot går helt fint! Hvorfor ikke gi tillatelse til å skrive det
slik ungdommen på østkanten i Oslo sier det nemlig "shueshu"!

Hva med å skrive ord slik ungdommen sier dem:
shøttpølse,
hu hadde en fin shole på seg,
jeg skal shøpe en ny shole

kverulantisk og ubyråkratisk hilsen

Øyvind Michelsen, Oslo
som ikke et eneste sekund har angret at han stemte FrP ved forrige valg og
nå er å finne på Fremskrittspartiets bystyreliste ved høstens kommunevalg i
Oslo


Hans Georg Schaathun

unread,
Apr 8, 2003, 5:59:37 PM4/8/03
to
On Tue, 8 Apr 2003 23:54:57 +0200, Øyvind Michelsen
<dataman...@hotmail.com> wrote:
: Siste morsomme fra Språkrådet

Morsomt er det kanskje, men dette høres ikke ut som det siste.

: Feil det heter "sørvis-erklæringer".
: (...)
: kverulantisk og ubyråkratisk hilsen

Hvis du har så meget imot «sørvis», hvorfor skriver du da «byråkratisk»?

Hva er forskjellen på «service» og «bureaucratie»?


--
:-- Hans Georg http://www.ii.uib.no/

`This Universe never did make sense; I suspect that it was built
on government contract.' (Heinlein)

Trond Ruud

unread,
Apr 8, 2003, 6:35:11 PM4/8/03
to
In news:GyHka.198$KF1.5083@amstwist00,

Øyvind Michelsen <dataman...@hotmail.com> wrote:
> Siste morsomme fra Språkrådet (Offentlig organ som bestemmer norsk
> rettskrivning for skolene og offentlig sektor)
Det skal ikke hete service det heter sørvis!

"Byrådet ber etatene lage service-erklæringer"
Feil det heter "sørvis-erklæringer".

Videre heter det ikke clutch på bilen, men kløtsj
(må ikke forveksles med klæsj eller bæsj.)

Ja, da må vi vel bare vente å at Såprano kommer på NrK og oversettes med
"Føkk" eller noe annet møkk...
Er det forresten sikkert at det er "kløtsj " og ikke kløsj?

Mer god norsk:
"Trudderudde ran tan" (trodde du det rant av den?)
"Trokke påre" (tror ikke på det)
"Vafferno" (hva for noe?)
Dette bør vel kanskje være noenlunde etter Språkrådets lingvististiske
smak? Kan jeg håpe på å havne i rettskrivningsordboken?
Trond Ruud
--
Trond Ruud
"Whenever you find yourself on the side of the majority, it's time to
pause
and reflect." - Mark Twain


Øyvind Rangøy

unread,
Apr 9, 2003, 2:42:13 AM4/9/03
to
Øyvind Michelsen wrote:
> Det skal ikke hete service det heter sørvis!
> "Byrådet ber etatene lage service-erklæringer"
> Feil det heter "sørvis-erklæringer".
> Videre heter det ikke clutch på bilen, men kløtsj
> (må ikke forveksles med klæsj eller bæsj.)

Ja, er det ikkje skrekkeleg trist at nokon byrja å skrive service i det
heile? Og på den måten rota til rettskrivinga?

Nei, veit de kva! No tykkjer eg vi lyt ta oss sjølve i nakken og riste oss
ei stund, og spørje om vi verkeleg ønskjer ei slik skrekkeleg rettskriving
som til dømes dei engelsktalande driv med. Ikkje rart at dei skriv mykje
feil!

Lat oss slå eit slag for ei rettskriving som har tradisjonar i
arveordforrådet og som samstundes er friskt og heilskapleg i høve til
framand- og lånorda!

Meiner no eg, då.

Øyvind

Terje A. Bergesen

unread,
Apr 13, 2003, 2:21:36 PM4/13/03
to
Øyvind Michelsen wrote:
> Siste morsomme fra Språkrådet (Offentlig organ som bestemmer norsk
> rettskrivning for skolene og offentlig sektor)
>
> Det skal ikke hete service det heter sørvis!

Det som er morsomt er at menneskers om synes Majones, sjåfør
og byråkrati er helt OK, flipper når man endrer andre ord på
samme måte. Danskene har den samme debatten for tiden med
ord som chauffeur, mayonnaise som vi åpenart har om service
og annet...

Jeg foretrekker mayonnaise og chauffeur... hva sier du Øyvind?


--
+------------------------+-------------------------------------------+
| Terje A. Bergesen | ter...@yahoo.com |
| Santa Monica, CA | http://terje.bivrost.com/ |
| Living it, loving it | http://ingrid.bivrost.com/ |

Øyvind Michelsen

unread,
Apr 13, 2003, 6:01:45 PM4/13/03
to
Terje A. Bergesen wrote:
> Øyvind Michelsen wrote:
>> Siste morsomme fra Språkrådet (Offentlig organ som bestemmer norsk
>> rettskrivning for skolene og offentlig sektor)
>>
>> Det skal ikke hete service det heter sørvis!
>
> Det som er morsomt er at menneskers om synes Majones, sjåfør
> og byråkrati er helt OK, flipper når man endrer andre ord på
> samme måte. Danskene har den samme debatten for tiden med
> ord som chauffeur, mayonnaise som vi åpenart har om service
> og annet...
>
> Jeg foretrekker mayonnaise og chauffeur... hva sier du Øyvind?
>
>
>> Terje A. Bergesen | ter...@yahoo.com |
>> Santa Monica, CA | http://terje.bivrost.com/ |
>> Living it, loving it | http://ingrid.bivrost.com/ |

Jeg foretrekker å skrive utenlandske navn på utenlandsk.
Mayonaisse er en fransk kald saus laget av eggeplommer, krydder, eddik og
vann.
Chauffeur er en fransk betegnelse for bilfører.
Restaurant er et spisested.
Boillabaisse er en fiseksuppe fra Provence osv.

Hva blir det neste fra supperådet:
Det heter ikke New York, men Nju Jårk.
Det heter ikke California, men Kalifårnja.

Steng språkrådet og overlat rettskrivningen til folket selv. Reglene for
skrivning kan byråkratene i kulturdepartementet lage.
Hvorfor forresten skrives det ikke Kulturdepartemanget?

Wilhelm Joys Andersen

unread,
Apr 13, 2003, 6:59:02 PM4/13/03
to
* Øyvind Michelsen wrote:
| Steng språkrådet og overlat rettskrivningen til folket selv.

d va jvlig smrt. da kn jg skrive sms-sprk hle 10dn! stng trafikavsnit@purken
oxo? trafikrglr suger!

--
[: Wilhelm Joys Andersen ]:.[ «I've got a bone to pick with :]
[: - wul...@trivini.com ].:[ capitalism, and a few to break» :]
[: - http://trivini.com/w/ ]:.[ -- Refused :]

Thomas Bakketun

unread,
Apr 14, 2003, 7:29:20 AM4/14/03
to
* Wilhelm Joys Andersen:

> d va jvlig smrt. da kn jg skrive sms-sprk hle 10dn! stng
> trafikavsnit@purken oxo? trafikrglr suger!

Hmm, ved fyrste augnekast trudde eg teksten var rot13-koda.

--
Nei, takk. Eg drikk ikkje kaffi.

Leif Roar Moldskred

unread,
Apr 14, 2003, 7:52:42 AM4/14/03
to
"Øyvind Michelsen" <dataman...@hotmail.com> writes:

> Terje A. Bergesen wrote:

> Steng språkrådet og overlat rettskrivningen til folket selv. Reglene for
> skrivning kan byråkratene i kulturdepartementet lage.

No er det vel faktisk kulturdepartementet som vedtek endringar i den
offisielle rettskrivinga, med Språkrådet som utredande og rådgjevande
organ. På kva vis vil det vere betre å ha Språkrådet si rolle overført
til byråkratar i kulturdepartementet?

--
Leif Roar Moldskred

Øyvind Michelsen

unread,
Apr 15, 2003, 9:00:59 AM4/15/03
to
Hvor mange er det ansatt i språkrådet: Gjetning; 5000 personer. Jeg vet
ikke, men sikkert altfor mange når man kan gjennomføre så mange dårlige
forslag.
Skriv norske ord på norsk og utenlandske ord på utenlandsk!
Simple as that !
--
vh

Kjetil Solum

unread,
Apr 15, 2003, 9:04:22 AM4/15/03
to
*Øyvind Michelsen:

> Hvor mange er det ansatt i språkrådet: Gjetning; 5000 personer. Jeg
> vet ikke, men sikkert altfor mange når man kan gjennomføre så mange
> dårlige forslag.
> Skriv norske ord på norsk og utenlandske ord på utenlandsk!
> Simple as that !

Så enkelt er det. Og enda har man 70000 personer engasjert i dette. Den
byråkratiske mølla tar ingen ende. Og hvem er det som tjener på det? Pål
Pott naturligvis!

--
Kjetil Solum

Jarle Petterson

unread,
Apr 15, 2003, 9:46:54 AM4/15/03
to
"Kjetil Solum" <inv...@invalid.com> wrote in message
news:Xns935E99565...@193.213.112.19...

Så langt jeg kan bedømme, har Språkrådet rundt 23 ansatte. En uhyrlighet i
et land med et statsbudsjett på hundrevis av milliarder, naturligvis.

Med vennlig hilsen
Jarle Petterson


John Hilt

unread,
Apr 15, 2003, 10:05:10 AM4/15/03
to
G'day all!

On Tue, 15 Apr 2003 15:00:59 +0200 Øyvind Michelsen wrote:

>Skriv norske ord på norsk og utenlandske ord på utenlandsk!
>Simple as that !

Om det bare var så enkelt. Danske ord kan skrives på dansk, og svenske
ord kan skrives på svensk. Men norske ord kan ikke skrives på norsk
siden norsk ikke er et godkjent skriftspråk i Norge.

--
_/_/_/ -=jh=-

"I try to keep an open mind, but not so open that my brain falls out." - Judge Harry Stone.

Kjetil Solum

unread,
Apr 15, 2003, 10:08:43 AM4/15/03
to
*Jarle Petterson:

>> > Hvor mange er det ansatt i språkrådet: Gjetning; 5000 personer.
>>

>> Så enkelt er det. Og enda har man 70000 personer engasjert i dette.
>

> Så langt jeg kan bedømme, har Språkrådet rundt 23 ansatte. En
> uhyrlighet i et land med et statsbudsjett på hundrevis av milliarder,
> naturligvis.

Hvorfor skulle du komme her og ødelegge alt med fakta?! Øyvnind og jeg
hadde noe veldig fint på gang her. Du aner ikke hvilken tilfredstillesle vi
frpere har av å fantasere frem hvor mange som er engajsert i offentlig
sektor. Men så måtte altså du ødelegge.... 23 ER DA FOR POKKER ALT FOR
MANGE DET OGSÅ! DE SNAKKER DESSUTEN SIKKERT BARE NYNORSK ALLE SAMMEN, OG
SENDER PENGER HJEM TIL VENNENE SINE I IRAK. Den tenker jeg du vil slite
litt mer med å tilbakevise jeg!

--
Kjetil Solum

Øyvind Rangøy

unread,
Apr 15, 2003, 2:17:53 PM4/15/03
to

> Skriv norske ord på norsk og utenlandske ord på utenlandsk!
> Simple as that !

Det høyrtest forferdeleg enkelt ut du. Har det tilbakevirkande kraft? Eller
gjeld det berre for dei orda som vi enno ikkje skriv 'på norsk'?

Kva med 'mynt'? Skulle vi heller skrive 'moneta' eller noko slikt?

Eller kan du kanskje seie noko om når eit ord går over frå å vere utanlandsk
til å bli norsk? Eg meiner, når det tydelegvis ikkje er når det blir tatt i
bruk i norsk?

Øyvind

Olav Tollefsen

unread,
Apr 15, 2003, 5:44:26 PM4/15/03
to
"Øyvind Rangøy" <ran...@online.no> wrote in message
news:b7hica$12jdm$1...@ID-190584.news.dfncis.de...

>
> > Skriv norske ord på norsk og utenlandske ord på utenlandsk!
> > Simple as that !
>
> Det høyrtest forferdeleg enkelt ut du. Har det tilbakevirkande kraft?
Eller
> gjeld det berre for dei orda som vi enno ikkje skriv 'på norsk'?
>
> Kva med 'mynt'? Skulle vi heller skrive 'moneta' eller noko slikt?

'Moneta' høres i hvertfall mer nynorsk ut enn 'Mynt'. Eks: Kan eg betale
bileta med moneta?
--
Olav Tollefsen


Jarle Petterson

unread,
Apr 16, 2003, 5:10:13 AM4/16/03
to
"Kjetil Solum" <inv...@invalid.com> wrote in message
news:Xns935EA43F3...@193.213.112.19...

<snip>

> Hvorfor skulle du komme her og ødelegge alt med fakta?! Øyvnind og jeg
> hadde noe veldig fint på gang her. Du aner ikke hvilken tilfredstillesle
vi
> frpere har av å fantasere frem hvor mange som er engajsert i offentlig
> sektor. Men så måtte altså du ødelegge.... 23 ER DA FOR POKKER ALT FOR
> MANGE DET OGSÅ! DE SNAKKER DESSUTEN SIKKERT BARE NYNORSK ALLE SAMMEN, OG
> SENDER PENGER HJEM TIL VENNENE SINE I IRAK. Den tenker jeg du vil slite
> litt mer med å tilbakevise jeg!
>

Ja nei, skulleruhasettpåmakanagitt... Som fordums anarkoliberalist, med
klare forbindelser til både Hagen-hirden og Gateavisa, er jeg da ikke verre
på det enn at jeg vedgår å dra kjensel på retorikken. Så lå det da heller
ingen antydninger om at 23 er for få i faktaopplysningen. Dessforuten er jeg
ikke et øyelokk i tvil om at språkrøkterne i nevnte råd kjører stylede
BMW'er opp og ned Grønlandsleiret nattestid, kun avbrutt av sporadiske
æresdrap - hvis lillesøster i ny og ne kaster skjelmske til de norske
guttene.

Ett sted går gensern, og det er her.

Påskeblide hilsener osv
Jarle Petterson


John Hilt

unread,
Apr 16, 2003, 9:59:15 AM4/16/03
to
G'day all!

On Tue, 15 Apr 2003 23:44:26 +0200 Olav Tollefsen wrote:

>'Moneta' høres i hvertfall mer nynorsk ut enn 'Mynt'. Eks:
> Kan eg betale bileta med moneta?

- Og ma'en gjekk ut på altano og skaut seg for pa'no ... :-)


--
_/_/_/ -=jh=-

- Inkje-røykjerar døyr i god helse.

Hans Georg Schaathun

unread,
Apr 20, 2003, 4:31:52 PM4/20/03
to
On Mon, 14 Apr 2003 00:01:45 +0200, Øyvind Michelsen
<dataman...@hotmail.com> wrote:
: Det heter ikke New York, men Nju Jårk.

Tøys. Alle vet at det heter Ny'ork, men helst staves Ny York.

: Det heter ikke California, men Kalifårnja.

Det heter vel for lengst «Kalifornia» i alle sprogrådsgodkjente skrifter.

Jardar Eggesbø Abrahamsen

unread,
Apr 20, 2003, 5:56:56 PM4/20/03
to
I artikkel <slrnba60to...@balsa.ii.uib.no>
skreiv Hans Georg Schaathun <ge...@ii.uib.no>:

> Tøys. Alle vet at det heter Ny'ork, men helst staves Ny York.

Apropos. Medan TV2 har rapportert frå Kuwait by, har NRK slege på
stortromma med originalspråket og rapportert frå Kuwait City. :)

Jardar

Øyvind Michelsen

unread,
Apr 20, 2003, 7:02:29 PM4/20/03
to

Du skjønar ikkje at Språkrådet berre er ei nynorsk terror-organisasjon som
hev som målsetting å utradere bokmålet, byane, FrP, cowboy-laila, vegane fra
austlandet til Sverige, Systembolaget i grensebyane, Oslo-folk som talar
bokmål eller det som mykje verre er; riksmål, og dessutan er full av
blitzarar og pakistanarar(ar).
Men du lyt vera å skrive innlegg som er ironiske for me 25.000 medlemmar i
FrP hev ikkje vet, og skjønar ikkje ironi, dessutan er me snart 400.000
veljararar(ar) som også er stokk idiotar som vil gje dette partiet sin
stemme ved val.
Eg siterer ein ven av meg som seier at Noreg hev minst 1 million idiotar og
landet burde hatt ei AP-regjering som ikkje tok hensyn til alle desse
idiotane. Mange AP-folk meiner at demokratiet berre er for dei som skjønar
heilskapen og rettvisa og godleiken i sosialdemokratiet, dei andre lyt halde
kjeft og hev inga rettigheter.

Vyrdsam helsing frå hovudstaden og
Øyvind Michelsen

Frank Östhagen

unread,
Apr 22, 2003, 6:52:36 AM4/22/03
to
Jardar Eggesbø Abrahamsen wrote:

> Apropos. Medan TV2 har rapportert frå Kuwait by, har NRK slege på
> stortromma med originalspråket og rapportert frå Kuwait City. :)

Mmm, ellers er det vel vanlig å bruke "originalspråket" også når man
snakker om Panama City, Guatemala City, Mexico City osv. :-)

--
/ Frank Östhagen,
Göteborg.

Jardar Eggesbø Abrahamsen

unread,
Apr 22, 2003, 7:34:06 AM4/22/03
to
I artikkel <U99pa.5169$dP1....@newsc.telia.net>
skreiv Frank Östhagen <never@heterosexualNO$PAM.com>:

> > Apropos. Medan TV2 har rapportert frå Kuwait by, har NRK slege på
> > stortromma med originalspråket og rapportert frå Kuwait City. :)
>
> Mmm, ellers er det vel vanlig å bruke "originalspråket" også når man
> snakker om Panama City, Guatemala City, Mexico City osv. :-)

For ikkje å snakka om Oslo City, Bergen City og City Syd (ikkje City
South).

Jardar

Tarjei Straume

unread,
Jul 17, 2003, 3:23:18 AM7/17/03
to
De fleste fornuftige mennesker med god språksans har gitt blanke faen i
Norsk Språkråd i alle år. Var det 40 år siden de "fjernet" h'en i
"hverken" - ? Vi skriver allikevel fortsatt "hverken" i beste velgående
- i motsetning til det anbefalte eller "påbudte" (fnis) "verken" som
lett forveksles med tannverk eller øreverk. "Hverken" står i familie med
ord som "hvilke(n)", "hvis", osv. Dette eksemplet viser klart og tydelig
at byråkrater som forsøker å tukle med språket er stokk dumme.

De fleste fornuftige mennesker har heller ikke droppet den bestemte
formen "ham" - noe som bare skaper uklar vrøvlesuppe.

Ingen behøver å høre på Norsk Supperåd, bortsett fra postkontorene
kanskje. Noen er muligens lydige i NRK også, jeg vet ikke - men dette
supperådet lukter gammel AKP lang vei......


--
Tarjei
http://uncletaz.com/

"Facts are stupid things."
-- Ronald Reagan

Jardar Eggesbø Abrahamsen

unread,
Jul 17, 2003, 3:36:19 AM7/17/03
to
I artikkel <3F164EE6...@mydomain.com>
skreiv Tarjei Straume <tast...@mydomain.com>:

> De fleste fornuftige mennesker med god språksans har gitt blanke faen i
> Norsk Språkråd i alle år. Var det 40 år siden de "fjernet" h'en i
> "hverken" - ?

For 40 år sidan fanst ikkje Norsk språkråd, so det mp ha vore nokre andre
som gjorde det.

> De fleste fornuftige mennesker har heller ikke droppet den bestemte
> formen "ham" - noe som bare skaper uklar vrøvlesuppe.

No er vel ikkje «ham» det som kan kallast «bestemt form» av pronomenet.
Slikt finn ein berre i substantiv og adjektiv. «Ham» er objektsform av
«han», og er slett ikkje kutta ut (sjekk ordbok). Det finst rett nok ei
jamstelt objektsform «han» i bokmål, utan at dette har laga meir suppe enn
ordet «det», som ikkje under noko omstende har ei eiga objektsform.
Skikkeleg suppe finn me fyrst når me ser at «deres» på bokmål tyder både
'dykkar' og 'deira'. «Hvor er bilen deres» er altso heller tvitydig.

> Ingen behøver å høre på Norsk Supperåd, bortsett fra postkontorene
> kanskje. Noen er muligens lydige i NRK også, jeg vet ikke

Nja, Språkrådet har rett til å føreslå rettskrivingsendringar, med det er
Kulturdepartementet som eigentleg sit med makta.

> - men dette
> supperådet lukter gammel AKP lang vei......

Med innvalde representantar frå organisasjonar med sterkt motstridande syn
på språk har eg vanskeleg for å skjøna samanlikninga.

Jardar

Jardar Eggesbø Abrahamsen

unread,
Jul 17, 2003, 3:52:51 AM7/17/03
to
I artikkel <GyHka.198$KF1.5083@amstwist00>
skreiv Øyvind Michelsen <dataman...@hotmail.com>:

> Siste morsomme fra Språkrådet (Offentlig organ som bestemmer norsk
> rettskrivning for skolene og offentlig sektor)

Nei, det er det Kulturdepartementet som gjer. Språkrådet kan berre tilrå.

> Det skal ikke hete service det heter sørvis!

Dette er jo gamalt nytt! Dessutan heiter det vel framleis service jamsides
med sørvis.

Elles er dette småtteri mot den gongen det vart vedteke at nation skulle
verta nasjon, osb. For ikkje å snakka om då «mad» skulle verta «mat», _då_
vart det bråk då! Avisene ironiserte over «baater med vite skrok» (dvs.
båtar med vide skrog).

> Så etter 30 år kamps og 50 års sivil ulydighet mot AP-statens språktvang kan
> man i noen utstrekning få lov til å si "en to tre fire fem seks syv eller
> (sju)"
> men ikke syvogtyve men derimot tyvesyv!!!!

Det er klart det er lov å seia syvogtyve. Det er berre ikkje ein del av
«offisiell språknorm». På same måten som det er lov å seia «i farta»,
sjølv om «fart» er hankjønnsord i både bokmål og nynorsk. Til og med «høl
i hue» er lov å seia, men «offisielt» heiter det «hòl i hovudet» eller
«hull i hodet» (bokmål òg «hol i hodet»).

Den nye teljemåten (førtito i staden for to og førti) vart forresten ikkje
vedteken av Språkrådet. Det skjedde i 1950, tjue år før Språkrådet vart
oppretta. Og dei som vedtok det, var Stortinget -- samrøystes, og ikkje
berre Ap. Det skjedde etter at 75 av 77 høyringsinstansar hadde gått inn
for omlegginga, og etter ei meiningsmåling som viste at 48 % av folket var
for og 21 % var imot.

> Øyvind Michelsen, Oslo
> som ikke et eneste sekund har angret at han stemte FrP ved forrige valg og
> nå er å finne på Fremskrittspartiets bystyreliste ved høstens kommunevalg i
> Oslo

Er du representativ for kor godt FrP-kandidatar sjekkar fakta? Eller stend
du for ein politikk der 48 % for og 21 % imot rett og slett vert for
demokratisk til at ein kan bry seg med det?

Jardar

Øyvind Michelsen

unread,
Jul 17, 2003, 5:46:55 AM7/17/03
to
Du er flink til å lage polemikk av at det er departementet som vedtar etter
råd fra Språkrådet.

Så gjenstår bare for meg å si at Språkrådets innnstillinger stort sett blir
vedtatt og da er det faktisk Språkrådet som er initiativtager til
forandringene selv om det er departementet som godkjenner. Dette viser jo
bare at Språkrådet allikevel er et supperåd som sysler med språkløsninger
som svært få gjennomfører i praksis og som dermed heller ikke burde vært
foreslått.

Hadde det vært noe tak i dem så hadde de foreslått nedlegging av nynorsken
og deretter seg selv!

Du burde kanskje også være kritisk til språkrådet i og med at Språkrådet
gjennom mange år har har foreslått nynorsk-endringer som gjør at nynorsk og
bokmål de senere år har nærmet seg drastisk hverandre og dermed er med å
baner veien for ett skriftspråk i Norge etterhvert.
Denne delen av språkrådets kamp i det stille er jo jeg glad for. Da kan vi
nemlig få vekk det forhatte sidemålet i skolen og ende opp med ett norsk
skriftspråk (som bør ligne mest mulig på dagens bokmål!!!)

Morsomt er det også at vi etter 50 års protester i byene og på østlandet nå
kan få lov å skrive solen skinner (ikke bare sola) og jenten leker (ikke
bare jenta) Så vant vi en halvveis seier i og med at syv er inne som et tall
igjen (istendenfor sju), mens syvogtyve får vi ikke lov til ennå, men det
kommer det også etter litt krangling til.

Dessuten har politikerne i Oslo og på (bonde)Stortinget etter 50 års
protester motvillig gått med på at det heter Majorstuen (ikke Majorstua) og
trikken som går til Sognsvatn går nå til Sognsvann.

Da gjenstår bare bastardnavnene på skoler og etater som feks. Norges
Musikkhøgskole som jo enten burde hete Noregs Musikkhøgskule eller Norges
Musikkhøyskole og Statens Vegsvesen som jo øyeblikkelig bør hete Statens
Veivesen slik at flertallet i Norge vet hva det dreier seg om, nemlig veier.

Dessuten skal jeg avslutningsvis irritere deg litt til og påpeke hvor
håpløst nynorsken med alle sine sideordnede former:
Eg drømmer, eg drømte, eg har drømt.
Eg drøymer, eg drøymte, eg har drøymt.
Eg drøymer, eg drøymde, eg har drøymd.


--
"Vyrdsam helsing frå" - Vennlig hilsen fra

Øyvind Michelsen, Oslo
som ikke et eneste sekund har angret at han stemte FrP ved forrige valg og
nå er å finne på Fremskrittspartiets bystyreliste ved høstens kommunevalg i
Oslo

http://www.oslofrp.no
http://www.oslofrp.no/gamleoslo


Øyvind Michelsen

unread,
Jul 17, 2003, 5:51:12 AM7/17/03
to
Jeg så jeg til min fortvilelse av jeg glemte å rette opp skivefeilen i
Statens Vegsvesen som skulle vært Statens Vegvesen i forrige posting fra
meg, så jeg slenger inn en ekstra posting her så du ikke skal få et altfor
billig poeng her!

--
vh

Tarjei Straume

unread,
Jul 17, 2003, 6:04:36 AM7/17/03
to

Jardar Eggesbø Abrahamsen wrote:
> I artikkel <3F164EE6...@mydomain.com>
> skreiv Tarjei Straume <tast...@mydomain.com>:
>
>
>>De fleste fornuftige mennesker med god språksans har gitt blanke faen i
>>Norsk Språkråd i alle år. Var det 40 år siden de "fjernet" h'en i
>>"hverken" - ?
>
>
> For 40 år sidan fanst ikkje Norsk språkråd, so det mp ha vore nokre andre
> som gjorde det.
>
>
>>De fleste fornuftige mennesker har heller ikke droppet den bestemte
>>formen "ham" - noe som bare skaper uklar vrøvlesuppe.
>
>
> No er vel ikkje «ham» det som kan kallast «bestemt form» av pronomenet.
> Slikt finn ein berre i substantiv og adjektiv. «Ham» er objektsform av
> «han», og er slett ikkje kutta ut (sjekk ordbok).

Vel, objektsform da. I stand corrected. Det er kanskje "valgfritt" (som
om vi ikke hadde noe valg hvis det var "forbudt", he he), men aviser
osv. har nesten helt sluttet med "ham", så folk spør meg, heter det ikke
"ham"? JO!

Snart ryker vel "henne" også, så da blir det bare "han ga det til hun,
og hun takket han" osv. Eller enda bedre: "Han fortalte han at hun hadde
fått det av hun."

> Det finst rett nok ei
> jamstelt objektsform «han» i bokmål, utan at dette har laga meir suppe enn
> ordet «det», som ikkje under noko omstende har ei eiga objektsform.

De ser på ordet "det" og oppdager potensialet for å lage mer suppe.

- Se på ordet "det", sier de i Norsk Språkråd og i Kulturdepartementet.
- Det er det samme som subjekt og objekt, så vi kan lage misforståelser
av det!

- Helt knall, sier de i Departementet. Hvis vi gjør det samme med så
mange ord som mulig, kan vi komme med meningsløse setninger som får folk
til å tro at vi sier fornuftige ting uten å merke at vi kjører
meningsløst vås!

> Skikkeleg suppe finn me fyrst når me ser at «deres» på bokmål tyder både
> 'dykkar' og 'deira'. «Hvor er bilen deres» er altso heller tvitydig.

Da kommer nok språkekspertene ganske snart til å stryke enten "dykkar"
eller "deira" for å "utjamne" situasjonen og skape flere tvetydigheter.
Akkurat som bokmål har blitt pådyttet tvetydigheten med "han" fra
nynorsk, således skal også nynorsk pådyttes tvetydigheten fra "deres"
ved at man sløyfer "dykkar" eller "deira."

Det offentlige byråkratiet stortrives med tvetydigheter og supper og
lapskauser, for da kan de skape forvirring og sende ut kunngjøringer og
regelverk som ingen forstår, for å bøtelegge dem etterpå osv. Dessuten
kan de dekke over egne tabber uten at folk får tak i det.


>
>>Ingen behøver å høre på Norsk Supperåd, bortsett fra postkontorene
>>kanskje. Noen er muligens lydige i NRK også, jeg vet ikke
>
> Nja, Språkrådet har rett til å føreslå rettskrivingsendringar, med det er
> Kulturdepartementet som eigentleg sit med makta.

De har ikke noe særlig makt så lenge de ikke har paragrafer som
bøtelegger og straffer dem som ikke skriver og staver og snakker som de
sier - bortsett fra dem som jobber i posten da. Forlag, aviser og
tidsskrifter står fritt til å skrive hvordan og hva de vil. Selvsagt kan
Kulturdepartementet begynne med å sette rettskrivning som betingelse for
å dele ut tyvegods, dvs. spytte ut pengestøtte til tidsskrifter, men det
spørs hvor engasjerte de er.

>>- men dette
>>supperådet lukter gammel AKP lang vei......
>
> Med innvalde representantar frå organisasjonar med sterkt motstridande syn
> på språk har eg vanskeleg for å skjøna samanlikninga.

De har forsøkt å lage Newspeak! Det er det vel bare kommunistiske
control freaks som forsøker seg på. Jeg forstår fristelsen. Hvis du kan
kontrollere hvordan folk uttrykker seg, kan du etterhvert kontrollere
tankene og følelsene deres også.

Øyvind Michelsen

unread,
Jul 17, 2003, 6:23:53 AM7/17/03
to
Tarjei Straume wrote:
Hvis du
> kan kontrollere hvordan folk uttrykker seg, kan du etterhvert
> kontrollere tankene og følelsene deres også.

Jepp! Sosialister vil gjerne diktere folket. Liberalister vil at folket skal
slippe slike diktater ovenfra!
En aldi så liten forskjell der!!

--
vh

Øyvind Michelsen, Oslo
som ikke et eneste sekund har angret at han stemte FrP ved forrige valg og
nå er å finne på Fremskrittspartiets bystyreliste ved høstens kommunevalg i
Oslo

http://www.oslofrp.no
http://www.oslofrp.no/gamleoslo


Jardar Eggesbø Abrahamsen

unread,
Jul 17, 2003, 6:43:11 AM7/17/03
to
I artikkel <PeuRa.17742$KF1.303931@amstwist00>
skreiv Øyvind Michelsen <dataman...@hotmail.com>:

> Dette viser jo
> bare at Språkrådet allikevel er et supperåd som sysler med språkløsninger
> som svært få gjennomfører i praksis og som dermed heller ikke burde vært
> foreslått.

Nøyaktig kva for eit punkt i årsmeldinga for 2001 er det du har problem
med? Ja, for du har vel lese årsmeldingane, sidan du uttalar deg om kva
Språkrådet gjer?

> Hadde det vært noe tak i dem så hadde de foreslått nedlegging av nynorsken
> og deretter seg selv!

Bør me òg fjerna slike ord som bokmål har teke opp i seg frå nynorsk, t.d.
«søknad», og heller skriva «jeg har levert en ansøkning»?

Er det representativt for FrP-kandidatar å stå for ein språkpolitikk (bort
med minoritetsspråkformer) som er meir kjend frå totalitære regime som me
ikkje liker å samanlikna oss med, her medrekna ein bartemann i Tyskland og
ein samtidig bartemann i Sovjetunionen? Eller heller FrP noko meir mot EUs
språkpolitikk, som seier at me skal taka vare på alle språka og
språkformene som finst?

> Du burde kanskje også være kritisk til språkrådet i og med at Språkrådet
> gjennom mange år har har foreslått nynorsk-endringer som gjør at nynorsk og
> bokmål de senere år har nærmet seg drastisk hverandre og dermed er med å
> baner veien for ett skriftspråk i Norge etterhvert.

Du er framleis oppdatert, ja? Denne politikken er det slutt på no. Elles
har du sjølvsagt rett at ein skal vera kritisk til Språkrådet. Ein skal òg
vera kritisk til politikarar som kjem frå eit parti som ville leggja ned
Universitetet i Trondheim til fordel for eit teknisk-naturvitskapleg
universitet, men som til slutt røysta imot fordi nedlegginga ikkje gjekk
langt nok. Ingen av dei hadde høyrt at det fanst andre enn teknologiske
fag i Trondheim, so jau, det er kanskje representativt å ikkje setja seg
inn i sakene.

> Denne delen av språkrådets kamp i det stille er jo jeg glad for. Da kan vi
> nemlig få vekk det forhatte sidemålet i skolen og ende opp med ett norsk
> skriftspråk (som bør ligne mest mulig på dagens bokmål!!!)

Kvifor bør det likna mest mogeleg på dagens bokmål? Ligg det eit politisk
resonnement bak dette kravet, eller er det snakk om ei ugjennomtenkt
stemningssvinging som representerer eit politisk syn som handlar om at
politiske vedtak skal gjerast på grunnlag av kjensler og ikkje kunnskap?

> Da gjenstår bare bastardnavnene på skoler og etater som feks. Norges
> Musikkhøgskole som jo enten burde hete Noregs Musikkhøgskule eller Norges
> Musikkhøyskole og Statens Vegsvesen som jo øyeblikkelig bør hete Statens
> Veivesen slik at flertallet i Norge vet hva det dreier seg om, nemlig veier.

Og so må det heita «jæi», og ikkje dette latterlege «jeg», for ingen seier
jo «jeg», alle der nede seier «jæi». Ingen g i det ordet, nei. Og «løyn»
må det heita (ikkje «løgn»), og sjølvsagt «tæine» (ikkje «tegne»).

Eller meinte du noko anna? Då kan du kanskje fortelja meg nøyaktig kva
slags prinsipp du vil leggja til grunn for normering av skriftspråk. Er
det eit etymoligisk prinsipp? Eit ortofont prinsipp? Eller rett og slett
«jeg vil dette, og alle andre tar feil»-prinsippet?

> Dessuten skal jeg avslutningsvis irritere deg litt til og påpeke hvor
> håpløst nynorsken med alle sine sideordnede former:
> Eg drømmer, eg drømte, eg har drømt.
> Eg drøymer, eg drøymte, eg har drøymt.
> Eg drøymer, eg drøymde, eg har drøymd.

Giss kor mange måtar du kan skriva denne setninga på i bokmål:

De lavtlønte og utmaste sykehjemsansatte ble helt utmattet, og slukket
tørsten med den surnede, men fremdeles hvite, fløtemelken med hvitløk.

Giss litt til.

Her kjem nokre tome liner, og so kjem svaret.

Er du her enno? Litt lenger ned, no...


Jau, dersom du er inkonsekvent, og bruker éi form i eitt ord og ei anna
form i eit anna ord, har me 10 616 832 måtar å skriva den setninga på.

Eg skal her skriva alle dei tillatne alternativa. For å spara plass skriv
eg ikkje alle dei 10 616 832 setningane, men skriv på formatet:

(lovleg form|alternativ lovleg form)

Døme: _jenten/jenta_ ville ha vorte skrive _jent(en|a)_.

De (lav|lavt|låg|lågt)lønn(a|ete|ede|-nte) og utmas(a|ete|ede|te)
(syke|sjuke)(hjems|heims)ansatte (ble|blei|vart) (helt|heilt)
(utmattet|utmatta), og (slukk|slokk|sløkk)(et|a|-kte) tørsten
med den surn(a|ete|ede), men (fremdeles|framleis) (hvite|kvite)
(fløte|fløyte)(melk|mjølk)(a|en) med (hvit|kvit)(løk|lauk).

Utrekning:
4 · 4 · 4 · 2 · 2 · 3 · 2 · 2 · 3 · 3 · 3 · 2 · 2 · 2 · 2 · 2 · 2 · 2
= 10 616 832

Men når det gjeld verb, er vel heller ikkje bokmål det lettaste. Lat oss
sjå korleis bokmål bøyer partisipp:

mannen er dømt
mennene er dømt

Hm, her opptrer partisipp som adjektiv, men det vert ikkje bøygt i
fleirtal (jf. til samanlikning «mannen er stor, mennene er store»).

en dømt mann
noen dømte menn

Oisann, her fekk me plutseleg ei fleirtalsform. Hm, lat oss prøva eit anna
verb, å telle.

din dag er talt
dine dager er talte

Hm. Akkurat ja. Her fekk me fleirtal likevel.

På nynorsk er hovudforma slik at partisipp alltid vert bøygt som adjektiv:

ein dømd mann
nokre dømde menn
dagen er tald
dagane er talde
mannen er stor
mennene er store

Kva for ei partisippbøying er mest innvikla, bokmål eller nynorsk?

Hm, me kan vel òg sjå på inkjekjønnsord... Inkjekjønnsord kan enda på -a
eller -ene i bunden form fleirtal: husa = husene.

Men likevel: et salt -- alle saltene (alle salta er feil)

I ubunden form fleirtal finst det nokre inkjekjønnsord som endar på -er,
og nokre som endar på ingenting, t.d. «flere epler» men «flere hus».

Nokre inkjekjønnsord kan ha både -er og ingenting, t.d. «flere kontor,
flere kontorer». Hovudregelen om at instavingsord skal ha ingenting i
fleirtal (hus, slott), har unntak («flere salter», men ikkje «flere
salt»), og sameleis regelen om at alle ord på trykklett -e skal har -er
(«flere epler», ikkje «flere eple»; men derimot «flere høve» og «flere
høver»).

I nynorsk er regelen: Inkjekjønn fleirtal har ikkje noka ending. I bunden
form fleirtal er endinga -a eller [-i].

For framandord gjeld visse unntak omtrent som i bokmål, men i litt mindre
grad. Her er nokre døme, og me tek utgangspunkt i korleis me bøyer ordet
«senter» på bokmål:

Ordboka seier:

«senter -t(e)ret, - el. -tre, -tra el. -trene»

Dvs.:
et senter
det senteret/sentret
flere senter/sentre
alle sentra/sentrene

Denne bøyinga, der den trykklette e-en _kan_ falla bort i eintal, og _må_
falla bort ved fleirtalsendingar, gjeld for dei fleste _inkjekjønnsord_
som endar på trykklett -el, -er: møbel, middel, beger, fengsel, monster.
Likevel ikkje krydder (som i eintal heiter _krydderet_, ikkje *krydret).

Stundom har slike ord ei synonym form på -um: monstrum, sentrum. Desse kan
missa -um-endinga si i i bunden form eintal, og må missa henne i fleirtal:

et monstrum
det monstrumet/monstret
flere monstre
alle monstrene/monstra

sentrum
sentrumet/sentret
flere sentre
alle sentrene/sentra

Sistnemnde ord kan òg ha fleirtalsformene: flere sentra, alle sentraene.
Som «sentrum» bøyer ein òg «spektrum» og sikkert nokre andre ord òg.

No nynorsk:

monster - monsteret - monster - monstera (heilt regelrett, som «hus»)
eller: monster - monstr(e)ret - monster - monstra

monstrum - monstrumet - monstrum - monstruma (regelrett)
eller: bf. eintal: monstret

sentrum - sentrumet - sentrum - sentruma (regelrett)
eller: sentrum - sentret - sentra - sentra/sentraa

So om det er vanskelege bøyingsar du vil til livs, har du ein større jobb
å gjera i bokmål enn i nynorsk. Ja, det vil seia, du ville jo gjera jobben
ved rett og slett å fjerna heile språket...

Jardar

Jardar Eggesbø Abrahamsen

unread,
Jul 17, 2003, 6:59:56 AM7/17/03
to
I artikkel <3F1674B4...@mydomain.com>
skreiv Tarjei Straume <tast...@mydomain.com>:

> De ser på ordet "det" og oppdager potensialet for å lage mer suppe.


>
> - Se på ordet "det", sier de i Norsk Språkråd og i Kulturdepartementet.
> - Det er det samme som subjekt og objekt, så vi kan lage misforståelser
> av det!

Nja, det er vel ikkje heilt slik det held saman. Pronomen i 3. person har
generelt mindre kasusbøying i verdas språk enn tilfellet er for 2. person
og 1. person. Når det gjeld «han», finst det talemålsgrunnlag for dette
samanfallet, til og med i Oslo (der «ham» er eit nyare innlån frå
skriftspråket), so ein trong ikkje ty til fantasien for å tillata «han»
som objektsform. (Eg veit forresten ikkje kva tid det skjedde. Er det noko
som veit det?)

> - Helt knall, sier de i Departementet. Hvis vi gjør det samme med så
> mange ord som mulig, kan vi komme med meningsløse setninger som får folk
> til å tro at vi sier fornuftige ting uten å merke at vi kjører
> meningsløst vås!

Kvifor vil ikkje bokmålsbrukarane heller retta opp det tvitydige «deres»,
som trass alt er mykje verre enn det tvitydige «han»?

> Da kommer nok språkekspertene ganske snart til å stryke enten "dykkar"
> eller "deira" for å "utjamne" situasjonen og skape flere tvetydigheter.

Det trur eg nok ikkje. Men same kva, kvifor er ikkje gjeninnføringa av
«eder» i 2. person ei kampsak for dei som gjerne vil gjera alle pronomena
eintydige i bokmål? Bokmålsbrukarar må jo oppleva samanfallet av «eder» og
«deres» til «deres» som eit grusamt forfall?

> Det offentlige byråkratiet stortrives med tvetydigheter og supper og
> lapskauser, for da kan de skape forvirring og sende ut kunngjøringer og
> regelverk som ingen forstår, for å bøtelegge dem etterpå osv. Dessuten
> kan de dekke over egne tabber uten at folk får tak i det.

Har du konkrete døme på dette?

> De har ikke noe særlig makt så lenge de ikke har paragrafer som
> bøtelegger og straffer dem som ikke skriver og staver og snakker som de
> sier - bortsett fra dem som jobber i posten da. Forlag, aviser og
> tidsskrifter står fritt til å skrive hvordan og hva de vil.

Ja, sjølvsagt. Det offentlege regulerer berre offentleg språkbruk, dvs.
språkbruk i statlege, fylkeskommunale og kommunale organ. Er det feil av
det offentlege å regulera språkbruken sin, altso?

> > Med innvalde representantar frå organisasjonar med sterkt motstridande syn
> > på språk har eg vanskeleg for å skjøna samanlikninga.
>
> De har forsøkt å lage Newspeak! Det er det vel bare kommunistiske
> control freaks som forsøker seg på.

Har du døme på dette?

> Jeg forstår fristelsen. Hvis du kan
> kontrollere hvordan folk uttrykker seg, kan du etterhvert kontrollere
> tankene og følelsene deres også.

Orwell bygde romanen sin på ei slik førestelling, det er heilt rett. Den
førestellinga hadde opphav i den ekstreme varianten av
Sapir-Whorf-hypotesen, som ikkje var særleg vitskapleg. Mellom anna meinte
dei at folk som snakkar eit språk utan tidsbøying av verba, ikkje er i
stand til å tenkja i tid. Då gløymde dei at korkje engelsk eller andre
germanske språk har noka eiga futurumsform av verbet, medan både presens
og preteritum vert brukte noko om kvarandre, og kan referera til både
fortid, notid og framtid. Den hypotesen som du legg fram, er med andre ord
grundig falsifisert. Som ei innføring kan eg tilrå:

Gipper, Helmut 1972. _Gibt es ein sprachliches Relativitätsprinzip?
Untersuchungen zur Sapir-Whorf-Hypothese._ Frankfurt am Main: S.
Fischer Verlag. ISBN 3 10 826301 3

Jardar

Leif Roar Moldskred

unread,
Jul 17, 2003, 7:15:16 AM7/17/03
to
"Øyvind Michelsen" <dataman...@hotmail.com> writes:

> Du er flink til å lage polemikk av at det er departementet som vedtar etter
> råd fra Språkrådet.
>
> Så gjenstår bare for meg å si at Språkrådets innnstillinger stort sett blir
> vedtatt og da er det faktisk Språkrådet som er initiativtager til
> forandringene selv om det er departementet som godkjenner. Dette viser jo
> bare at Språkrådet allikevel er et supperåd som sysler med språkløsninger
> som svært få gjennomfører i praksis og som dermed heller ikke burde vært
> foreslått.

Du har klaga mykje på språkrådet, men eg har ikkje sett at du har
foreslått ein annan måte å bestemme den offisielle rettskrivinga. Det
er lett å klage og syte men med mindre du kan kome med eit forslag til
ei betre ordning enn den vi har i dag, så har det ikkje så mykje for
seg.

--
Leif Roar Moldskred

Kaare Lilleng

unread,
Jul 17, 2003, 8:23:29 AM7/17/03
to

"Jardar Eggesbø Abrahamsen" <jardarab+n...@pvv.ntnu.no> wrote in
message news:slrnbhcvdv.78o.ja...@tyrell.nvg.ntnu.no...

> Er det representativt for FrP-kandidatar å stå for ein språkpolitikk (bort
> med minoritetsspråkformer) som er meir kjend frå totalitære regime som me
> ikkje liker å samanlikna oss med, her medrekna ein bartemann i Tyskland og
> ein samtidig bartemann i Sovjetunionen? Eller heller FrP noko meir mot EUs
> språkpolitikk, som seier at me skal taka vare på alle språka og
> språkformene som finst?

Vekk med obligatorisk nynorskundervisning, vekk med offentlig krav om
nynorskandel. 4 millioner innbyggere bør klare seg med ett offisielt
skriftspråk (bokmål, etter min mening). Folk som vil skrive nynorsk må
gjerne gjøre det, men bør ikke forvente at andre skal gjøre det.


Jardar Eggesbø Abrahamsen

unread,
Jul 17, 2003, 9:22:23 AM7/17/03
to
I artikkel <4zwRa.6801$os2.1...@news2.e.nsc.no>
skreiv Kaare Lilleng <klil...@online.no>:

> Vekk med obligatorisk nynorskundervisning, vekk med offentlig krav om
> nynorskandel.

Og vekk med obligatorisk bokmålsundervisnng og vekk med offentleg krav om
bokmålsandel? (I dag har me ikkje noko slikt krav spesifikt for nynorsk,
berre generelt for begge målformene.)

Og grunnen til å kutta ut halvparten av norsk språk i utdanninga er altso
at ein gjerne vil driva språkdrap:

> 4 millioner innbyggere bør klare seg med ett offisielt
> skriftspråk (bokmål, etter min mening).

Sånt «einem Land eine Sprache»-resonnement, med andre ord. Situasjonen er
at me har to målformer, at dette er ein sentral del av språk- og
kulturhistoria vår, men dette må me kvitta oss med i vår eigen, norske
variant av kulturrevolusjonen?

Hm, eg trudde det berre var kommuniststatar og sånt som dreiv med slikt,
eg.

> Folk som vil skrive nynorsk må
> gjerne gjøre det, men bør ikke forvente at andre skal gjøre det.

Korleis vil du gå fram reint praktisk for å sikra folk ein reell rett til
å velja kva målform dei vil bruka?

Jardar

Kaare Lilleng

unread,
Jul 17, 2003, 9:36:14 AM7/17/03
to

"Jardar Eggesbø Abrahamsen" <jardarab+n...@pvv.ntnu.no> wrote in
message news:slrnbhd8of.c2d.ja...@tyrell.nvg.ntnu.no...

> > 4 millioner innbyggere bør klare seg med ett offisielt
> > skriftspråk (bokmål, etter min mening).
>
> Sånt «einem Land eine Sprache»-resonnement, med andre ord. Situasjonen er
> at me har to målformer, at dette er ein sentral del av språk- og
> kulturhistoria vår, men dette må me kvitta oss med i vår eigen, norske
> variant av kulturrevolusjonen?

Vi har det i dag, det er korrekt. Det betyr ikke at det må være slik for all
fremtid. Du mener ditt, jeg mener datt.

> > Folk som vil skrive nynorsk må
> > gjerne gjøre det, men bør ikke forvente at andre skal gjøre det.
>
> Korleis vil du gå fram reint praktisk for å sikra folk ein reell rett til
> å velja kva målform dei vil bruka?

Det er ingen som hindrer deg i å skrive nynorsk. I praksis kan man f.eks. ha
det slik at man velger om man ønsker å lære bokmål eller nynorsk som
hovedmål, og at det andre da blir et valgfritt sidemålsfag.

Men, det er nok for tidlig enda. Til å begynne med kan vi innføre valgfri
sidemålsundervisning i skolen.


Kaare Lilleng

unread,
Jul 17, 2003, 9:37:08 AM7/17/03
to

"Kaare Lilleng" <klil...@online.no> wrote in message
news:hDxRa.6812$os2.1...@news2.e.nsc.no...

>
> Men, det er nok for tidlig enda. Til å begynne med kan vi innføre valgfri
> sidemålsundervisning i skolen.

Øh, for tidlig å avskaffe nynorsk, that is. Eller bokmål, dersom
folkeflertallet heller vil dét.


HKH

unread,
Jul 17, 2003, 2:25:15 PM7/17/03
to

"Tarjei Straume" <tast...@mydomain.com> skrev i melding
news:3F164EE6...@mydomain.com...

> De fleste fornuftige mennesker med god språksans har gitt blanke faen i
> Norsk Språkråd i alle år. Var det 40 år siden de "fjernet" h'en i
> "hverken" - ? Vi skriver allikevel fortsatt "hverken" i beste velgående
> - i motsetning til det anbefalte eller "påbudte" (fnis) "verken" som
> lett forveksles med tannverk eller øreverk. "Hverken" står i familie med
> ord som "hvilke(n)", "hvis", osv. Dette eksemplet viser klart og tydelig
> at byråkrater som forsøker å tukle med språket er stokk dumme.
>
> De fleste fornuftige mennesker har heller ikke droppet den bestemte
> formen "ham" - noe som bare skaper uklar vrøvlesuppe.
>
> Ingen behøver å høre på Norsk Supperåd, bortsett fra postkontorene
> kanskje. Noen er muligens lydige i NRK også, jeg vet ikke - men dette
> supperådet lukter gammel AKP lang vei......
>
>

Makan til schnubling?-:)


HKH

HKH

unread,
Jul 17, 2003, 2:35:37 PM7/17/03
to

"Jardar Eggesbø Abrahamsen" <jardarab+n...@pvv.ntnu.no> skrev i
melding news:slrnbhd0dc.78o.ja...@tyrell.nvg.ntnu.no...

> I artikkel <3F1674B4...@mydomain.com>
> skreiv Tarjei Straume <tast...@mydomain.com>:
>
> > De ser på ordet "det" og oppdager potensialet for å lage mer suppe.
> >
> > - Se på ordet "det", sier de i Norsk Språkråd og i Kulturdepartementet.
> > - Det er det samme som subjekt og objekt, så vi kan lage misforståelser
> > av det!
>
> Nja, det er vel ikkje heilt slik det held saman. Pronomen i 3. person har
> generelt mindre kasusbøying i verdas språk enn tilfellet er for 2. person
> og 1. person. Når det gjeld «han», finst det talemålsgrunnlag for dette
> samanfallet, til og med i Oslo (der «ham» er eit nyare innlån frå
> skriftspråket), so ein trong ikkje ty til fantasien for å tillata «han»
> som objektsform. (Eg veit forresten ikkje kva tid det skjedde. Er det noko
> som veit det?)
>

Når det gjeld ham (objektsform), så har det sine røtter i det danske
skriftspråk ( nytta av embetstanden og senere den verdikonservative delen av
handelsborgerskapet). Han er enkelt sagt en mer folkelig form, og et utrykk
for at de folkelige former har slått bedre an de senere tiår.


HKH


HKH

unread,
Jul 17, 2003, 2:38:03 PM7/17/03
to

"Leif Roar Moldskred" <rmol...@online.no> skrev i melding
news:86vfu1w...@huldreheim.huldreskog.no...


Kanskje Tarjei og Øyvind skulle vært med i Språkrådet. De kunne bidratt med
sin kompetanse-:)


HKH


Tarjei Vagstol

unread,
Jul 17, 2003, 3:43:52 PM7/17/03
to
* dubaduba@sør.øst

| Når det gjeld ham (objektsform), så har det sine røtter i det danske
| skriftspråk ( nytta av embetstanden og senere den verdikonservative delen av
| handelsborgerskapet). Han er enkelt sagt en mer folkelig form, og et utrykk
| for at de folkelige former har slått bedre an de senere tiår.

Det finst då «folkeleg mål» som har objektsform òg av «han» òg.

--
Tarjei

Øyvind Michelsen

unread,
Jul 17, 2003, 3:55:02 PM7/17/03
to

Jeg bare påpeker at når språkrådet foreslår ny rettskrivning som flertallet
av folket protesterer mot og ikke gjennomfører så burde man kanskje etter
hvert skjønne at et slikt supperåd ikke kan tvinge folket til et annet
skriftspråk enn det folket selv vil ha.

Derfor kan folk i byer og på østlandet altså etter 50 års kamp mot
nynorsk-tyrraniet og samnorsk-tyrraniet fra staten endelig igjen få lov til
å skrive - "jenten var ute og løp i solen" - "toget går fra Majorstuen til
Sognsvann" ( lokalnavn i Oslo) - "Norges konge i 1954 het Haakon den
syvende".
Den offisielle tellemåten på bokmål har vært boikottet av de fleste
bokmålsbrukere i over 50 år og vedtaket fra 1950-årene bør oppheves slik at
enogtyve og toogførr igjen kan skrives og sies på bokmål.

--
vh

Leif Roar Moldskred

unread,
Jul 17, 2003, 4:09:03 PM7/17/03
to
"Øyvind Michelsen" <dataman...@hotmail.com> writes:

> Leif Roar Moldskred wrote:

> Jeg bare påpeker at når språkrådet foreslår ny rettskrivning som flertallet
> av folket protesterer mot og ikke gjennomfører så burde man kanskje etter
> hvert skjønne at et slikt supperåd ikke kan tvinge folket til et annet
> skriftspråk enn det folket selv vil ha.

Eg har slett ikkje inntrykk av at eit "fleirtal av folket" protesterar
mot dei forslaga språkrådet kjem med. På meg verkar det som om folk
flest knapt nok veit at vi har eit språkråd - du har jo sjølv ikkje
kunne komt med nokon meir spesifikk kritikk av språkrådet enn å trekke
fram nokon gamle forslag til endringar i rettskrivinga. At språkrådet
faktisk har ein funksjon utover det å gje råd om endringar i
rettskrivings-normene verkar det ikkje eingong som du er klar over.

> Derfor kan folk i byer og på østlandet altså etter 50 års kamp mot
> nynorsk-tyrraniet og samnorsk-tyrraniet fra staten endelig igjen få lov til
> å skrive - "jenten var ute og løp i solen" - "toget går fra Majorstuen til
> Sognsvann" ( lokalnavn i Oslo) - "Norges konge i 1954 het Haakon den
> syvende".
> Den offisielle tellemåten på bokmål har vært boikottet av de fleste
> bokmålsbrukere i over 50 år og vedtaket fra 1950-årene bør oppheves slik at
> enogtyve og toogførr igjen kan skrives og sies på bokmål.

Det her er då generell språkpolitikk, og har no ingenting med
språkrådet å gjere.

--
Leif Roar Moldskred

Jardar Eggesbø Abrahamsen

unread,
Jul 17, 2003, 4:25:52 PM7/17/03
to
I artikkel <Q8DRa.18349$KF1.304036@amstwist00>
skreiv Øyvind Michelsen <dataman...@hotmail.com>:

> Derfor kan folk i byer og på østlandet altså etter 50 års kamp mot
> nynorsk-tyrraniet

Skal me sjå: FrP-kandidaten meiner at:

1) Éi målform til alle = fridom
2) Lat folk få velja mellom to målformer, og vita kva dei vel mellom
= tyrrani
3) Lat folk få skriva nynorsk om dei vil = fridom
4) Lat folk få skriva nynorsk = noko som må avskaffast vha. språkdrap

Ikkje rart at FrP alltid -- same kva -- kan seia: «Velkomne etter, det der
har me sagt før!» :)

> Den offisielle tellemåten på bokmål har vært boikottet av de fleste
> bokmålsbrukere i over 50 år

No er det faktisk forska på dette (med det visste du vel, for
FrP-kandidatar set seg inn i saka før dei uttalar seg, ikkje sant?). Og
det som du seier, er ikkje heilt korrekt. Helge Sandøy nemner i Språknytt
4/2001:

---sitat---
I ei gransking Vibeke Lauritsen (1995) gjorde av talordbruken i
Kristiansand i 1995, blei for eksempel summen 38 173 875 og årstalet 1874
lesne på nymåten av alle informantane. Derimot las dei fleste 25 øre etter
den gamle teljemåten. I det munnlege intervjuet som Lauritsen arrangerte,
blei nesten halvparten av taluttrykka brukte på nymåten. Dei yngre har
naturleg nok gjennomsnittleg høgare bruksprosent enn dei eldre.
---sitat slutt---

At ei slik talemålsendring har kunna skje på berre femti år, er ikkje noko
mindre enn sensasjonelt. Til overmål viser det seg at dei to teljemåtane
har nyrja å få sine ulike bruksområde. Sandøy rapporterer:

---sitat---
Dei to teljemåtane held tydeleg på å få ulike bruksområde og stilområde.
Når bankfunksjonæren snur seg bort frå kunden og vender seg til kollegaen
for å sludre eller sladre, går han gjerne over til å seie "fire-og-førti".

I tillegg til at det kan liggje ein viss stilvariasjon i bruken ved at
somme held seg til den nye teljemåten i formelle situasjonar, men ikkje i
det som skal vere ein jovial samtale, ser vi tydeleg at dei to måtane å
telje på får ulike bruksområde. Snakkar ein om alderen på folk, kjem han
mest på gamlemåten: Ho er "to-og-førti" år. Det vanlegaste er òg å
opplyse om tosifra årstal med den same teljemåten. Men sjølv om ein fortel
om D-dagen i "fire-og-førti", blir det lett til at ein seier
nittenførtifire når ein skal presisere hundreåret. Summar på tre siffer
og meir blir nok òg oftare omtalte på gamlemåten enn tosifra småsummar. Og
alt som skal vere uttrykk for presisjon og rekning, kjem lettare på den
nye teljemåten: Bak meg i rulletrappa ned til Jernbanetorget i Oslo stod
ein dag to tilårskomne damer og prata, og den eine sa: "Ja, han er
to-og-førr og hun bare en-og-tyve. Det blir jo tjue-en år i forskjell
det!" Når kalkulatoren (eller hovudreknaren) blei kopla inn, kom altså den
presise differansen på denne nye måten. Å opplyse om alder og årstal krev
derimot ikkje at ein bruker aritmetikk
---sitat slutt---

Jardar

HKH

unread,
Jul 17, 2003, 5:15:03 PM7/17/03
to

"Tarjei Vagstol" <tarjei....@nynorsk.no> skrev i melding
news:8765m1e...@noldus.homeunix.org...

For så vidt; men langt fra regelen.


HKH


Tarjei Straume

unread,
Jul 18, 2003, 12:34:55 AM7/18/03
to

Jardar Eggesbø Abrahamsen wrote:

> Kvifor vil ikkje bokmålsbrukarane heller retta opp det tvitydige
«deres»,
> som trass alt er mykje verre enn det tvitydige «han»?

Det er nok å ta av der hvis man bare tar dialekter til bruk ja: Dykkar,
dokker, dekkan, de, dikkan, osv. osv. Og folk flest bruker det vel også
ved å skrive som det passer dem.


>
>>Da kommer nok språkekspertene ganske snart til å stryke enten "dykkar"
>>eller "deira" for å "utjamne" situasjonen og skape flere tvetydigheter.
>
> Det trur eg nok ikkje. Men same kva, kvifor er ikkje gjeninnføringa av
> «eder» i 2. person ei kampsak for dei som gjerne vil gjera alle pronomena
> eintydige i bokmål? Bokmålsbrukarar må jo oppleva samanfallet av
«eder» og
> «deres» til «deres» som eit grusamt forfall?

Hvis "eder hadde holdt seg levende i norsk tale, ville vi nok fortsatt
ha brukt det. I så fall ville Kulturdepartementet og språkrådet bare
pent gjøre den egentlige jobben sin ved å notere hvordan folk bruker
språket - ikke omvendt.


>
>>Det offentlige byråkratiet stortrives med tvetydigheter og supper og
>>lapskauser, for da kan de skape forvirring og sende ut kunngjøringer og
>>regelverk som ingen forstår, for å bøtelegge dem etterpå osv. Dessuten
>>kan de dekke over egne tabber uten at folk får tak i det.
>
> Har du konkrete døme på dette?

Gro Harlem Brundtland! En mester i det ovennevnte. Hele setninger fulle
av svada UTEN INNHOLD. Hun forsøkte seg på noen av de samme kunstene
(unnvikelsens akrobatikk) ovenfor Tim Sebastian på Hardtalk (BBC World),
men Tim er dyktig og hadde gjort sitt hjemmearbeide.

>>De har ikke noe særlig makt så lenge de ikke har paragrafer som
>>bøtelegger og straffer dem som ikke skriver og staver og snakker som de
>>sier - bortsett fra dem som jobber i posten da. Forlag, aviser og
>>tidsskrifter står fritt til å skrive hvordan og hva de vil.
>
> Ja, sjølvsagt. Det offentlege regulerer berre offentleg språkbruk, dvs.
> språkbruk i statlege, fylkeskommunale og kommunale organ. Er det feil av
> det offentlege å regulera språkbruken sin, altso?

Det kan de gjøre som de vil med. Hvem gidder å lese de kjedelige greiene
deres som underholdning ved nattbordet?

>>>Med innvalde representantar frå organisasjonar med sterkt
motstridande syn
>>>på språk har eg vanskeleg for å skjøna samanlikninga.
>>
>>De har forsøkt å lage Newspeak! Det er det vel bare kommunistiske
>>control freaks som forsøker seg på.
>
> Har du døme på dette?

I "1984" gir George Orwell en treffende beskrivelse av Stortingets
drømmer, akkurat som hans "Animal Farm" beskriver Arne Huuse.

>>Jeg forstår fristelsen. Hvis du kan
>>kontrollere hvordan folk uttrykker seg, kan du etterhvert kontrollere
>>tankene og følelsene deres også.
>
> Orwell bygde romanen sin på ei slik førestelling, det er heilt rett. Den
> førestellinga hadde opphav i den ekstreme varianten av
> Sapir-Whorf-hypotesen, som ikkje var særleg vitskapleg.

Politikerne blåser en lang mars i om hypotesene deres (deira/dikkan) er
uvitenskapelige.

> Mellom anna meinte
> dei at folk som snakkar eit språk utan tidsbøying av verba, ikkje er i
> stand til å tenkja i tid. Då gløymde dei at korkje engelsk eller andre
> germanske språk har noka eiga futurumsform av verbet, medan både presens
> og preteritum vert brukte noko om kvarandre, og kan referera til både
> fortid, notid og framtid. Den hypotesen som du legg fram, er med
andre ord
> grundig falsifisert.

Hæ? For det første har ikke kommet med noen hypotese i det hele tatt, så
det er ikke noe å forfalske. Hovedpoenget med Newspeak er at det blir
umulig å si "Store Bror er Slem" og ulogisk å si "Store Bror er Ugod".
For det andre dreier det orwellianske Newspeak seg om noe langt mer
omfattende sofistikert enn det du beskriver:

http://orwell.ru/library/novels/1984/e/e_appen.htm

"The purpose of Newspeak was not only to provide a medium of expression
for the world-view and mental habits proper to the devotees of Ingsoc,
but to make all other modes of thought impossible. It was intended that
when Newspeak had