"De der er til Ola og jeg"
Jeg rettet dette for han og sa "De der er til Ola og meg". Etter en kort
diskusjon ble vi enige om at jeg hadde rett.
Jeg har to spørsmål :
Hva er forklaringen på at det er "Meg" og ikke "jeg" han skal si ? Jeg
husker at det var noe om subjekt og objekt osv i gramatikken men mer husker
jeg ikke. (Mange år siden skolen)
Er det riktig å rette på språklige feil hos barn ?
Jens Ramstad
> Min sønn på 5 år sa noe i går.
>
> "De der er til Ola og jeg"
>
> Jeg rettet dette for han og sa "De der er til Ola og meg". Etter en kort
> diskusjon ble vi enige om at jeg hadde rett.
Diskuterte du dette med sønnen din?
> Jeg har to spørsmål :
>
> Hva er forklaringen på at det er "Meg" og ikke "jeg" han skal si ? Jeg
> husker at det var noe om subjekt og objekt osv i gramatikken men mer husker
> jeg ikke. (Mange år siden skolen)
Det du husker er riktig. "De" er subjekt, "Ola og meg" er objekt.
Forskjellen mellom subjekt (jeg) og objekt (meg) ser du om du
sammenligner setninger som:
Jeg dreper Ola. (Jeg utfører handlingen og er derfor subjekt, Ola
objekt.)
Ola dreper meg. (Ola utfører handlingen og er derfor subjekt, jeg
objekt.)
> Er det riktig å rette på språklige feil hos barn ?
Både ja og nei.
--
Tor S. Mehus
"Tor S. Mehus" wrote:
>
> JENS EMAIL <jera...@online.no> wrote:
>
> > Min sønn på 5 år sa noe i går.
> >
> > "De der er til Ola og jeg"
> >
> > Jeg rettet dette for han og sa "De der er til Ola og meg". Etter en kort
> > diskusjon ble vi enige om at jeg hadde rett.
>
> Diskuterte du dette med sønnen din?
>
> > Jeg har to spørsmål :
> >
> > Hva er forklaringen på at det er "Meg" og ikke "jeg" han skal si ? Jeg
> > husker at det var noe om subjekt og objekt osv i gramatikken men mer husker
> > jeg ikke. (Mange år siden skolen)
>
> Det du husker er riktig. "De" er subjekt, "Ola og meg" er objekt.
Nei. "til Ola og meg" er et preposisjonsuttrykk. "Å være" er et
uselvstendig verb og tar ikke objekt, derfor ikke objektsform heller.
>
> Forskjellen mellom subjekt (jeg) og objekt (meg) ser du om du
> sammenligner setninger som:
> Jeg dreper Ola. (Jeg utfører handlingen og er derfor subjekt, Ola
> objekt.)
> Ola dreper meg. (Ola utfører handlingen og er derfor subjekt, jeg
> objekt.)
Her har du transitive verb, som tar objekt. Da blir det slik du
beskriver. Men med intransitive verb får vi ikke objektsform.
--
Mvh,
Kristoffer Ryeng
> Nei. "til Ola og meg" er et preposisjonsuttrykk. "Å være" er et
> uselvstendig verb og tar ikke objekt, derfor ikke objektsform heller.
Du har rett.
> Her har du transitive verb, som tar objekt. Da blir det slik du
> beskriver.
Ja, jeg beskrev det slik fordi jeg ikke tenkte på at "å være" er et
uselvstendig verb.
> Men med intransitive verb får vi ikke objektsform.
Ikke helt riktig. Ved intransitive verb får vi ikke direkte objekt, men
vi kan få indirekte objekt.
--
Tor S. Mehus
> > Men med intransitive verb får vi ikke objektsform.
>
> Ikke helt riktig. Ved intransitive verb får vi ikke direkte objekt, men
> vi kan få indirekte objekt.
Intransitive verb kan likevel ta visse objekt, f.eks. "løpe et løp",
"leve livet" osv.
--
Steinar
> Intransitive verb kan likevel ta visse objekt, f.eks. "løpe et løp",
> "leve livet" osv.
Da blir de transitive verb.
--
-------------------------------------------------------------------------
Ingar Holst
publisher materia sinica
www.holst.no
Ingar Holst wrote:
>
> Steinar Midtskogen wrote:
>
> > Intransitive verb kan likevel ta visse objekt, f.eks. "løpe et løp",
> > "leve livet" osv.
>
> Da blir de transitive verb.
Nettopp, det er noen verb som kan være både transitive og intransitive.
--
Mvh,
Kristoffer Ryeng
"Tor S. Mehus" wrote:
>
> [Kristoffer Ryeng]
> > Men med intransitive verb får vi ikke objektsform.
>
> Ikke helt riktig. Ved intransitive verb får vi ikke direkte objekt, men
> vi kan få indirekte objekt.
Kan du gi meg eksempler på dette? Jeg klarer ikke å finne på noe nå...
(Godt mulig at det er jeg som er trett...)
--
Mvh,
Kristoffer Ryeng
<<Klippet vekk mye fornuftig om bruk av deg og meg pga at andre har
svart godt på det>>
: Er det riktig å rette på språklige feil hos barn ?
Tja, spørs hvem du spør...
Jeg synes ikke det, ikke så tidlig. De lærer først og frems ved å ta
etter andre, så eksemplets makt er nok (desverre) større enn
forelesninger og formaninger (og kommentarer) Men om min sønn (nå 4 år)
begynner å si "påmmfri" og "bærneee" kommer jeg nok til å slå ham i
hodet med scønberg erchen e.l. :-)
--
Jon-Gunnar Pettersen
<Remove the apple from my mail address>
> Steinar Midtskogen wrote:
>
> > Intransitive verb kan likevel ta visse objekt, f.eks. "løpe et løp",
> > "leve livet" osv.
>
> Da blir de transitive verb.
Mer praktisk å kalle dem intransitive like fullt, syns jeg. Så
slipper vi å undre om det fins intransitive verb i det hele tatt.
--
Steinar
???
Problemet er at det er to grammatiske fenomener.
--
Mvh,
Kristoffer Ryeng
Nettopp mitt poeng. Intransitivitet og transitivitet er to
grammatiske fenomen, som ikke endres av det at objekt likevel kan
lages til et intransitivt verb. Det virker mer hensiktsmessig,
begrepsmessig, å se på det som står som objekt til et intransitivt
verb som en spesiell konstruksjon, enn å si at at verbet ikke er det
samme. IMHO.
--
Steinar
Tja, utsagnet mitt bunnet i at jeg tok det for gitt at definisjonen av
transitivitet er slik:
transitive verb = verb som tar direkte objekt
intransitive verb = verb som ikke tar direkte objekt.
Slik brukes begrepene bl.a. innen spansk og latinsk grammatikk (iallfall
Eitrem), men etter å ha kikket i grunnfagsbøkene mine fra engelsk, ser
jeg at definisjonen som benyttes der er slik:
transitive verb = verb som tar objekt
intransitive verb = verb som ikke tar objekt.
--
Tor S. Mehus
"Tor S. Mehus" wrote:
>
> Tja, utsagnet mitt bunnet i at jeg tok det for gitt at definisjonen av
> transitivitet er slik:
>
> transitive verb = verb som tar direkte objekt
> intransitive verb = verb som ikke tar direkte objekt.
>
> Slik brukes begrepene bl.a. innen spansk og latinsk grammatikk (iallfall
> Eitrem), men etter å ha kikket i grunnfagsbøkene mine fra engelsk, ser
> jeg at definisjonen som benyttes der er slik:
>
> transitive verb = verb som tar objekt
> intransitive verb = verb som ikke tar objekt.
Kan du gi meg et eksempel på en setning hvor det er objekt, evt i
tillegg til predikativet???
--
Mvh,
Kristoffer Ryeng
> "Tor S. Mehus" wrote:
> Kan du gi meg et eksempel på en setning hvor det er objekt, evt i
> tillegg til predikativet???
Med hvilken type verb? Verb som tar direkte objekt, verb som tar
indirekte objekt, verb som tar begge deler, uselvstendige verb?
--
Tor S. Mehus
Det er meg bekjent at bare uselvstendige verb tar predikativ...
--
Mvh,
Kristoffer Ryeng
> "Tor S. Mehus" wrote:
> >
> > Kristoffer Ryeng <k-r...@online.no> wrote:
> >
> > > "Tor S. Mehus" wrote:
> > > Kan du gi meg et eksempel på en setning hvor det er objekt, evt i
> > > tillegg til predikativet???
> >
> > Med hvilken type verb? Verb som tar direkte objekt, verb som tar
> > indirekte objekt, verb som tar begge deler, uselvstendige verb?
>
> Det er meg bekjent at bare uselvstendige verb tar predikativ...
Ja, meg bekjent også. Hvorfor da dette "evt"? Skulle jeg evt hoste opp
ei setning med et uselvstendig verb uten predikativ, men med objekt?
Du er meg en underlig skrue.
--
Tor S. Mehus
"Tor S. Mehus" wrote:
>
> Kristoffer Ryeng <k-r...@online.no> wrote:
>
> > "Tor S. Mehus" wrote:
> > >
> > > Kristoffer Ryeng <k-r...@online.no> wrote:
> > >
> > > > "Tor S. Mehus" wrote:
> > > > Kan du gi meg et eksempel på en setning hvor det er objekt, evt i
> > > > tillegg til predikativet???
> > >
> > > Med hvilken type verb? Verb som tar direkte objekt, verb som tar
> > > indirekte objekt, verb som tar begge deler, uselvstendige verb?
> >
> > Det er meg bekjent at bare uselvstendige verb tar predikativ...
>
> Ja, meg bekjent også. Hvorfor da dette "evt"? Skulle jeg evt hoste opp
> ei setning med et uselvstendig verb uten predikativ, men med objekt?
Oops, sorry...
Jeg blandet litt her nå...
Setning med et intransitivt verb, som tar objekt (i en eller annen
form), var det jeg ville ha et eksempel på.
--
Mvh,
Kristoffer Ryeng
> Setning med et intransitivt verb, som tar objekt (i en eller annen
> form), var det jeg ville ha et eksempel på.
Og hva skal vi regne som intransitive verb? Verb som ikke tar direkte
objekt eller verb som ikke tar verken direkte eller indirekte objekt?
Vi har allerede sett eksempler et annet sted i tråden på vanligvis
intransitive verb som tar et indre objekt («løpe et løp»), og som dermed
fungerer som et transitivt verb.
--
Tor S. Mehus
Trur ein 5-åring skjynar detta med subjekt òg objekt. Tarv hann i grunnen
skjyna dat so tidlega?
> Er det riktig å rette på språklige feil hos barn ?
NEI! Fyr di desse "feilarne" stort set ikkje ero feilar, bara
nòrsk/målføre, i motsetnad til dansk/riksmål.
Tjodrik
Hehe, nett dat dømet nøytte eg i tydskjen på skulen ... :)
Tjodrik
: > Er det riktig å rette på språklige feil hos barn ?
:
: NEI! Fyr di desse "feilarne" stort set ikkje ero feilar, bara
: nòrsk/målføre, i motsetnad til dansk/riksmål.
...og hvor mange barn har du? ;-)
["Person"]
> > tydskjen
[Mehus]
> Kan du oversette?
Legg godviljen så ser du at det her står "tysken".
Mvh
ArL
--
_____________________________
Arne Langås - 7630 Åsen - Norway
a.la...@c2i.net - http://home.c2i.net/olangaas
> ["Person"]
> > > tydskjen
>
> [Mehus]
> > Kan du oversette?
>
> Legg godviljen så ser du at det her står "tysken".
Ja, men med min ville fantasi så syntes jeg det lignet mest på tydelære
eller noe sånt, men det er det jo ikke noe skolefag som heter.
--
Tor S. Mehus
Mange østlendinger sliter alvorlig med dette når de kommer til 3.person, dvs.
de klarer ikke å skille HAN (subjekt) og HAM (objekt) og DE (subjekt) og DEM
(objekt).
Sigvald
--
Sigvald Grøsfjeld
sigv...@stud.ntnu.no
> Mange østlendinger sliter alvorlig med dette når de kommer til 3.person, dvs.
> de klarer ikke å skille HAN (subjekt) og HAM (objekt) og DE (subjekt) og DEM (objekt).
Det er forskjell på skriftspråk og talespråk.
--
Geir Hongrø
Visit my pop page:
http://home.sol.no/knhongro/Geir/pop/Pop.htm
> Mange østlendinger sliter alvorlig med dette når de kommer til 3.person,
dvs.
> de klarer ikke å skille HAN (subjekt) og HAM (objekt) og DE (subjekt) og
DEM
> (objekt).
Og alle bokmålsbrukarar (og nynorskbrukarar) manglar skilje millom subjekt
og objekt i andre person fleirtal samt millom eigendomspronomen for andre og
tredje person fleirtal:
Med "millomløysinga" DERE (subjekt/objekt) og DERES (eigedomspronomen for 2.
og 3. person fleirtal) bryt bokmålet både med nynorsk og "gamalt riksmål".
Nynorsk skil millom eigendomspronomena DYKKAR og DEIRA, mens "gamalt
riksmål" så vidt eg veit har (hadde) EDERS og DERES (rett meg viss eg tar
feil).
Det gamle riksmålet har òg eit skilje millom subjekt og objekt i 2. person
eintal med henholdsvis I og EDER. På nynorsk ser skiljet millom DE (subjekt)
frå DYKK (objekt) til å vera vanskeleg for mange. Resultatet blir ofte DYKK
i begge ledd; i enkelte samanhengar til og med DYKKAR (eigedomspronomenet).
Med helsingar
"Sigvald Grøsfjeld jr." wrote:
>
> Mange østlendinger sliter alvorlig med dette når de kommer til 3.person, dvs.
> de klarer ikke å skille HAN (subjekt) og HAM (objekt)
Nå er ham/han sidestilt som objektsform, han blir brukt som lærenormal.
--
Mvh,
Kristoffer Ryeng
Geir Hongrø:
>
> "Sigvald Grøsfjeld jr." wrote:
>
> > Mange østlendinger sliter alvorlig med dette når de kommer til 3.person, dvs.
> > de klarer ikke å skille HAN (subjekt) og HAM (objekt) og DE (subjekt) og DEM (objekt).
>
> Det er forskjell på skriftspråk og talespråk.
>
Og det kan ha noko med at i norrønt -- som desse dialektane kjem frå --
hadde hann som objektsform (og subjektsform). "Ham" kjem av dativforma
honum (jf. nynorsk honom), etter ein tur innom dansk.
Ivar S. Ertesvåg