> Hvilket substantiv skal man bruke på norsk som oversettelse av
> "Attribution"? (Hittil har jeg holdt en knapp på "navngivelse"
> fordi det peker hen på åndsverkslovens uttrykk, men en del
> mener at "kreditering" er bedre norsk fordi "navngivelse" kan
> assosieres med det å gi noen et navn.
«Navngivelse» er heilt klart betre enn «kreditering».
Eg vil heller tru det vil vera lettare å mistolka krav om «kreditering»
som at ein har rett til økonomisk godtgjersle, enn å mistolka «navngivelse».
Men uansett vert jo termane definert presist i teksten.
--
Karl Ove Hufthammer
"navngivelse" er godt norsk, mens "kreditering" er en anglisisme (eller
amerikanisme) som folk flest ikke vil skjønne - på norsk brukes dette
ordet utelukkende i finansiell betydning.
"erkjennelse" er kanskje et alternativ?
> License Grant
> -------------
> Dette er oversikriften på den delen av lisensen som lister opp alle de
> rettigheter som lisenstager får gjennom lisensen. Det finnes et
> tilsvarende liste over tilbakeholdte rettigheter (og plikter) som
> bærer overskriften "Restrictions".
"tilkjennelse av rettigheter", evt. "tildeling av rettigheter"?
DES
--
Dag-Erling Smørgrav - d...@des.no
Jeg tror du bør sjekke "kreditere" i ordboka di. I den grad en ordbok
er normativ tar du feil.
> "erkjennelse" er kanskje et alternativ?
"anerkjennelse" i tilfelle?
Geir
> Jeg tror du bør sjekke "kreditere" i ordboka di. I den grad en ordbok
> er normativ tar du feil.
>
>> "erkjennelse" er kanskje et alternativ?
>
> "anerkjennelse" i tilfelle?
Kreditering og anerkjennelse er kanskje likeverdige. Begge handler
etter mitt syn om å gi noen æren for et eller annet. Å navngi er noe
annet enn å ære eller vanære. Åndsverksloven, som setter noen rammer
for den aktuelle teksten, sier ikke at opphavsmannen har krav på
ære *, kun å bli navngitt. Gisle Hannemyr trenger, slik jeg forstår
det, et substantiv for det "å navngi" det vil si oppgi noens navn (og
kun det). Substantiviseringen i norsk ser ikke ut til å ha kommet til
"å navngi" enda. Het ikke det å nevne ved navn "navns nevnelse" en
gang i tiden?
Kreditering trenger vel ikke navngi? Man kan kreditere syklister som
ikke doper seg (dvs tildele dem ære). Det er ikke helt det samme som
navns nevnelse av syklister som ikke doper seg.
Jeg oppfatter kreditering som at senderen, den som skriver, tildeler
ære eller eventuelt vanære ved diskreditering. Ved navngivelse eller
navns nevnelse kan senderen være nøytral og overlate til mottakeren,
den som leser, å tildele ære/vanære.
* Åndsverksloven gir et visst vern mot vanæring, men det er ikke det
samme som å ha krav på ære.
--
Odd Skjaeveland odd.p...@hamso.no
Det var ordet jeg lette etter...
Jeg oppfatter kreditering av opphavsmannen av et verk dithen at man
anerkjenner at opphavsmannen har begått verket. Jeg forstår det ikke
dithen at kvaliteten på verket er blandet inn.
Geir
> Jeg oppfatter kreditering av opphavsmannen av et verk dithen at man
> anerkjenner at opphavsmannen har begått verket. Jeg forstår det ikke
> dithen at kvaliteten på verket er blandet inn.
Ikke jeg heller. Vurdering av kvalitet er ikke nødvendigvis det samme
som ære eller vanære. Med tanke på diverse tegninger som ble publisert
for en tid tilbake, synes ære/vanære (kreditt/diskreditt) å være
avhengig av kontekst og omfatte mer enn kalde fakta om hvem som er
opphavsmann.
--
Odd Skjaeveland odd.p...@hamso.no