Sykepleiestudent får underkjet praksis
Cartman
Begrunnelsen er ikke basert på noen konkrete forhold, men skolen
trekker frem ting som dårlig holdning, motivasjon, uinteressert osv.
Hun er (har vært) i psykiatrisk praksis, noe som kanskje er det mest
utfordrende for veldig mange sykepleiestudenter, spesielt de yngre.
Forholdet mellom henne og kontaktsykepleieren og skolens veileder har
vært anstrengt gjennom hele praksisperioden. Jeg bistår henne i kraft
av å være tillitsvalgt, men vil understreke at jeg ikke har noen
forutsetninger for å vurdere hennes faglige innsats i praksisperioden.
Hun har også kontaktet advokat.
Lover, forskrifter og andre juridiske dokumenter som regulerer dette:
1. LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler
2. FORSKRIFT 2005-12-01 nr 1380: Forskrift til rammeplan for
sykepleierutdanning
3. FORSKRIFT om eksamen ved Høgskolen i xxx
4. LÆREPLAN for kliniske studier ved Høgskole xxx
5. LOV 1967-02-10 nr 00: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker
Etter det jeg kan se, er det tre måter å ikke bestå en praksisperiode:
a) Man må åpenbart være uskikket. (Stjele medikamenter, møte opp i
ruset tilstand e.l.)
b) Arbeidskravet som skal leveres må vurderes til ikke bestått (Man
får tre forsøk.).
c) Ved tvil om studenten vil bestå praksisperioden skal det sendes et
skriftlig varsel senest halvveis i perioden, jfr skolens
eksamensforskrift. I dette tilfellet er det fire uker.
d) For mye fravær.
Det er et krav til tilstedeværelse, ikke innsats, og en del udefinerte
mål som studenten skal oppnå i løpet av praksisperioden. Med
udefinerte mål mener jeg at målene ikke er målbare, dvs lite konkrete
å forholde seg til. I målformuleringene brukes ord og uttrykk som
reflektere, tilrettelegge, respektere, utvikle evne til, delta osv.
Hun har ikke oppført seg på en måte som gjør henne åpenbart uskikket.
Det har iallfall ikke fremkommet noen opplysninger om dette fra henne
eller skolens side. Arbeidskravet er vurdert til bestått.
Hun fikk ikke noe varsel om at det var fare for at hun ikke ville
bestå praksisperioden før mer enn to uker etter fristen. Da ble hun
også presentert for et referat fra tidligere møter og telefonsamtaler
mellom kontaktsykepleier og skolens veileder, som hun ble bedt om å
skrive under på. Referatet var skrevet iallfall to uker etter siste
møte. Hun hadde ikke deltatt i telefonsamtalen, men ble likevel bedt
om å skrive under på referatet fra denne. Referatet, som også skulle
tjene som en skriftlig advarsel, ble først utformet da skolen ble
gjort oppmerksom på at de ikke hadde fulgt kravene til et skriftlig
varsel innen fire uker før praksisperiodens slutt.
Status er at hun ikke fikk godkjent praksisperioden i
sluttevalueringen tidligere i dag. Dette betyr at hun ikke får
fortsette på studiet fordi det er at krav hele veien at eksamener og
praksis skal bestås for å kunne fortsette på neste "bolk". Hun kan ta
praksisperioden på nytt, men først om ett år. Hun blir med andre ord
ikke kastet ut/utvist, hun får bare ikke fortsette.
Dersom vedtaket om ikke bestått blir stående, vil hun ikke kunne
fortsette på neste praksisperiode. Denne starter om en ca uke.
Hva kan gjøres for å omgjøre vedtaket?
Er det noen som har erfaring fra liknende situasjoner?
Hvem skal bære omkostningene til advokat? Etter det jeg kan se gjelder
bestemmelsene om at skolen skal bære saksomkostninger bare i de
tilfeller hvor skolen utviser en student, ikke der hvor man nektes å
fortsette. (I praksis er konsekvensene de samme for studenten)
C.
Sven Pran
"Cartman" <nos...@formethank.you> wrote in message
news:volj12l9sc3j08khq...@4ax.com...
"Hun har også kontaktet advokat". Det er vanskelig for andre å fortelle
hvordan advokaten skal gjøre jobben sin, så hvorfor presentere dette
spørsmålet her?
Hadde hun ikke kontaktet advokat ville jeg sagt at det hun burde gjøre
er å kontakte advokat.
mvh Sven
"Ivar S. Ertesvåg"
> Saken gjelder en sykepleiestudent som ikke får godkjent sin praksis.
> Begrunnelsen er ikke basert på noen konkrete forhold, men skolen
> trekker frem ting som dårlig holdning, motivasjon, uinteressert osv.
> Hun er (har vært) i psykiatrisk praksis, noe som kanskje er det mest
> utfordrende for veldig mange sykepleiestudenter, spesielt de yngre.
> Forholdet mellom henne og kontaktsykepleieren og skolens veileder har
> vært anstrengt gjennom hele praksisperioden. Jeg bistår henne i kraft
> av å være tillitsvalgt, men vil understreke at jeg ikke har noen
> forutsetninger for å vurdere hennes faglige innsats i praksisperioden.
> Hun har også kontaktet advokat.
tydelegvis ingen enkel situasjon.....
>
> Lover, forskrifter og andre juridiske dokumenter som regulerer dette:
>
> 1. LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler
> 2. FORSKRIFT 2005-12-01 nr 1380: Forskrift til rammeplan for
> sykepleierutdanning
> 3. FORSKRIFT om eksamen ved Høgskolen i xxx
> 4. LÆREPLAN for kliniske studier ved Høgskole xxx
> 5. LOV 1967-02-10 nr 00: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker
>
> Etter det jeg kan se, er det tre måter å ikke bestå en praksisperiode:
>
> a) Man må åpenbart være uskikket. (Stjele medikamenter, møte opp i
> ruset tilstand e.l.)
> b) Arbeidskravet som skal leveres må vurderes til ikke bestått (Man
> får tre forsøk.).
> c) Ved tvil om studenten vil bestå praksisperioden skal det sendes et
> skriftlig varsel senest halvveis i perioden, jfr skolens
> eksamensforskrift. I dette tilfellet er det fire uker.
Dette er eit vanskeleg punkt. Men denne regelen kan ikkje heilt utelukke
at praksisen vert underkjent utan varsel etter halv tid. Kva om det
ikkje er tvil etter halve tida, men likevel tilhøve som utviklar seg og
vert synlege i andre halvdel av perioden? Sett frå utsida, må
institusjonen kunne underkjenne praksis til slutt, jamvel om tvilen
ikkje hadde meldt seg etter halvgått tid. (For ordens skuld: føreset at
du refererer regelen heilt nøyaktig og fullstendig.)
> d) For mye fravær.
Trur ikkje denne lista er heilt uttømande. Dersom det er slik at
praksisen skal vurderast (og det er det tydelegvis), skjer dette endeleg
til slutt. I UH-lova heiter det i § 5-3:
"(5) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring
eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke
påklages."
>
> Det er et krav til tilstedeværelse, ikke innsats, og en del udefinerte
> mål som studenten skal oppnå i løpet av praksisperioden. Med
> udefinerte mål mener jeg at målene ikke er målbare, dvs lite konkrete
> å forholde seg til. I målformuleringene brukes ord og uttrykk som
> reflektere, tilrettelegge, respektere, utvikle evne til, delta osv.
Det vert altså opp til nokon å vurdere om dette er oppfyllt - konkret
eller ei.
>
> Hun har ikke oppført seg på en måte som gjør henne åpenbart uskikket.
> Det har iallfall ikke fremkommet noen opplysninger om dette fra henne
> eller skolens side. Arbeidskravet er vurdert til bestått.
>
> Hun fikk ikke noe varsel om at det var fare for at hun ikke ville
> bestå praksisperioden før mer enn to uker etter fristen. Da ble hun
> også presentert for et referat fra tidligere møter og telefonsamtaler
> mellom kontaktsykepleier og skolens veileder, som hun ble bedt om å
> skrive under på. Referatet var skrevet iallfall to uker etter siste
> møte. Hun hadde ikke deltatt i telefonsamtalen, men ble likevel bedt
> om å skrive under på referatet fra denne.
Skrive under på at det var rett referat, eller kvittere for at ho hadde
sett det? (Det er ein vesentleg skilnad.)
Referatet, som også skulle
> tjene som en skriftlig advarsel, ble først utformet da skolen ble
> gjort oppmerksom på at de ikke hadde fulgt kravene til et skriftlig
> varsel innen fire uker før praksisperiodens slutt.
>
> Status er at hun ikke fikk godkjent praksisperioden i
> sluttevalueringen tidligere i dag. Dette betyr at hun ikke får
> fortsette på studiet fordi det er at krav hele veien at eksamener og
> praksis skal bestås for å kunne fortsette på neste "bolk". Hun kan ta
> praksisperioden på nytt, men først om ett år. Hun blir med andre ord
> ikke kastet ut/utvist, hun får bare ikke fortsette.
>
> Dersom vedtaket om ikke bestått blir stående, vil hun ikke kunne
> fortsette på neste praksisperiode. Denne starter om en ca uke.
>
> Hva kan gjøres for å omgjøre vedtaket?
Advokaten kan rimelegvis gje ei betre rettleiing enn meg....
ifl. UH-lova (sjå ovanfor) kan ho ikkje klage på vurderinga. Ho kan
(har?) be om grunngjeving. Når grunngjevinga vert utarbeidd hender det
at sensor skiftar meining. Dersom ikkje det fører fram, er det berre ein
klage over formelle feil som kan endre saka.
Sidan praksisopplæring er nemnt særskilt under § 5-2 Klage over
karakterfastsetting - rett til begrunnelse, ledd(5) (sjå ovanfor),
reknar eg med (men advokaten kan sikkert korrigere) at klage over
formelle feil ved praksisopplæring også kjem inn under
"§ 5-2. Klage over formelle feil ved eksamen
(1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over
formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være
kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av
styret selv eller institusjonens klagenemnd. "
Men dette tek nok ein god del tid....
> Er det noen som har erfaring fra liknende situasjoner?
> Hvem skal bære omkostningene til advokat? Etter det jeg kan se gjelder
> bestemmelsene om at skolen skal bære saksomkostninger bare i de
> tilfeller hvor skolen utviser en student, ikke der hvor man nektes å
> fortsette. (I praksis er konsekvensene de samme for studenten)
At praksis ikkje vert godkjend kjem vel på linje med stryk på eksamen.
Det hender mange, og ein del av dei mister eit år. Det er først og
fremst studenten sitt problem.
"Ivar S. Ertesvåg"
[....]
>
>
> "Hun har også kontaktet advokat". Det er vanskelig for andre å fortelle
> hvordan advokaten skal gjøre jobben sin, så hvorfor presentere dette
> spørsmålet her?
Det kunne det vel vere fleire grunnar til.
Éin er å få greie på evt. liknande saker.
Ein annan er at om ein
- må betale advokaten sjølv, og
- finn ut på eiga hand (med hjelp frå no.fag.*) at det ikkje er grunnlag
for noka sak,
så kan ein spare ein del pengar.
Ein tredje er å få tips om meir uformelle vegar til å endre eit resultat.
Rune
"Cartman" <nos...@formethank.you> skrev i melding
news:volj12l9sc3j08khq...@4ax.com...
> Saken gjelder en sykepleiestudent som ikke får godkjent sin praksis.
> Begrunnelsen er ikke basert på noen konkrete forhold, men skolen
> trekker frem ting som dårlig holdning, motivasjon, uinteressert osv.
Etter min mening er dette grunner som taler for at studenten ikke skal bestå
praksisen dersom forholdene over går ut over pasientene.
> Hun er (har vært) i psykiatrisk praksis, noe som kanskje er det mest
> utfordrende for veldig mange sykepleiestudenter, spesielt de yngre.
> Forholdet mellom henne og kontaktsykepleieren og skolens veileder har
> vært anstrengt gjennom hele praksisperioden.
Hva er anstrengt?: Forholdet mellom kontaktsykepleier/student,
student/skolens veileder, kontaktsykepleier/skolens veileder eller forholdet
mellom alle tre. Svært mange kontaktsykepleiere har studenter uten å være
særlig motivert for oppgaven, noe som følgelig går ut over studenten, men da
har selvfølgelig studenten anledning til å bytte kontaktsykepleier.
> Det er et krav til tilstedeværelse, ikke innsats, og en del udefinerte
> mål som studenten skal oppnå i løpet av praksisperioden. Med
> udefinerte mål mener jeg at målene ikke er målbare, dvs lite konkrete
> å forholde seg til. I målformuleringene brukes ord og uttrykk som
> reflektere, tilrettelegge, respektere, utvikle evne til, delta osv.
Kort oppsummert så skal studenten ha en faglig progresjon, og denne er
målbar i forhold til hvordan studenten oppfattes av pasientene og kollegene.
Mvh
Rune
(sykepleiestudent)
Bjarte Runderheim
"Cartman" <nos...@formethank.you> skrev i melding
news:volj12l9sc3j08khq...@4ax.com...
> Forholdet mellom henne og kontaktsykepleieren og skolens veileder
> har
> vært anstrengt gjennom hele praksisperioden.
Kanskje studenten på et tidligere tidspunkt skulle ha spurt seg selv
om
_hvorfor_ hun har hatt problemer med _to_ av sine foresatte i
praksisen.
Har hun hele tiden vært så sikker på seg selv, at det _måtte_ være
de foresatte
det var noe galt med?
Bjarte
Cartman
>
>"Cartman" <nos...@formethank.you> skrev i melding
>news:volj12l9sc3j08khq...@4ax.com...
>> Saken gjelder en sykepleiestudent som ikke får godkjent sin praksis.
>> Begrunnelsen er ikke basert på noen konkrete forhold, men skolen
>> trekker frem ting som dårlig holdning, motivasjon, uinteressert osv.
>
>Etter min mening er dette grunner som taler for at studenten ikke skal bestå
>praksisen dersom forholdene over går ut over pasientene.
Helt enig i dette. Spørsmålet er hvem som sier det og hvordan man skal
måle ting som holdning, motivasjon, interesse osv. De som hevder
dette er jo nettopp de hun hele veien har hatt et anstrengt forhold
til.
>
>> Hun er (har vært) i psykiatrisk praksis, noe som kanskje er det mest
>> utfordrende for veldig mange sykepleiestudenter, spesielt de yngre.
>> Forholdet mellom henne og kontaktsykepleieren og skolens veileder har
>> vært anstrengt gjennom hele praksisperioden.
>
>Hva er anstrengt?: Forholdet mellom kontaktsykepleier/student,
>student/skolens veileder, kontaktsykepleier/skolens veileder eller forholdet
>mellom alle tre.
...mellom henne og kontaktsykepleieren/skolens veileder...
> Svært mange kontaktsykepleiere har studenter uten å være
>særlig motivert for oppgaven, noe som følgelig går ut over studenten, men da
>har selvfølgelig studenten anledning til å bytte kontaktsykepleier.
Kontaktsykepleieren liker ikke studenter. Ingen selvfølge å få bytte.
>
>> Det er et krav til tilstedeværelse, ikke innsats, og en del udefinerte
>> mål som studenten skal oppnå i løpet av praksisperioden. Med
>> udefinerte mål mener jeg at målene ikke er målbare, dvs lite konkrete
>> å forholde seg til. I målformuleringene brukes ord og uttrykk som
>> reflektere, tilrettelegge, respektere, utvikle evne til, delta osv.
>
>Kort oppsummert så skal studenten ha en faglig progresjon, og denne er
>målbar i forhold til hvordan studenten oppfattes av pasientene og kollegene.
Tja, hvordan måler man objektivt hvordan noen oppfattes? Pasientene
uttaler seg ikke til veileder om dette. Det er kun kontaktsykepleieren
som sier noe om dette, og det hun sier vil selvsagt være det som
former oppfatningen til veilederen. Det man ofte oppfatter er hvor
godt noen er likt, ikke hvor stor faglig progresjon som har vært.
>
>Mvh
>Rune
>(sykepleiestudent)
>
Og bare for å gjøre en ting klart: Jeg aner ikke noe om hvordan hun
har fungert i praksis, men det er helt klart at skolen ikke har fulgt
sine egne spilleregler, og det bør telle til hennes fordel.
C.
Cartman
Viktig poeng! Og nøyaktig hva som har lagt grunnlaget for dette
anstrengte forholdet, det tror jeg ikke det er noen som vet.
Men det er klart at hvis studenten kommer skjevt ut med
kontaktsykepleier og veilederen velger å forholde seg kun til hva ks
sier, så kommer man lett i den situasjonen at man har et anstrengt
forhold til to foresatte.
C.
Nora Andersen
"Cartman" <nos...@formethank.you> skrev i melding
> Viktig poeng! Og nøyaktig hva som har lagt grunnlaget for dette
> anstrengte forholdet, det tror jeg ikke det er noen som vet.
Siden jeg jobber i psykiatrien, vet jeg litt om hvordan de tenker.
Forholdet til andre ansatte, og måten man løser eller ikke løser en
konflikt, avspeiler de ressurser studenten har innen mellommenneskelig
samhandling. Og det har litt å si for om man kan bestå praksis eller ikke.
Desverre er det veldig ulike måter å vurdere en student på, og det er ulike
holdninger man møter studenter på.
Da jeg hadde psykiatrisk praksis, ble jeg fortalt første dag at dette er
nærmest en observasjonspraksis det ikke var mulig å ikke bestå i, annet enn
hvis man gjorde noe særdeles dumt og uansvarlig. Egentlig gjorde det at vi
to studentene senket skuldrene betraktelig og møtte pasientene på en åpen og
sansende måte som gjorde suksess. Vi hadde ingen prestasjonsangst og fikk
masse kunnskaper av sykepleiere som hadde god tid til å både undervise oss
og tipse oss om litteratur, veilede oss i forbindelse med medisiner,
filosofere med oss, osv... De observerte oss i samtaler med pasientene og
ga oss tilbakemeldinger. Vi lærte enormt mye og fikk også mye positiv
tilbakemelding både fra de ansatte og pasientene. Dette var en dagavdeling
hvor de fleste hadde schizofreni.
Jeg jobber på en åpen akuttavdeling og vi stiller nok langt flere krav til
studentene. Men nå har vi jo også 3. årsstudenter. Det er travelt og
selvstendighet er første krav. Med det forventer vi at studenten både
organiserer seg selv, er pågående, og ber om veiledning når hun er usikker.
Vi veileder i forbindelse med utarbeiding av miljøplaner, og regner ellers
med at studenten utviser faglig ydmykhet. Det går an å spørre om alt.
Holdninger er ganske viktig, ja. Men vi har et konkret evalueringsskjema vi
forholder oss til, og tilbakemeldingene gis skriftlig både på midteavluering
og sluttevaluering. Evalueringsskjemaet skal kunne plukke opp holdninger,
og bør være et viktig redskap hvis studenten faktisk har gått til advokat.
På skjemaet kan også studenten komme med sine meninger og kommentarer. Hun
skal jo også evaluere seg selv.
> Men det er klart at hvis studenten kommer skjevt ut med
> kontaktsykepleier og veilederen velger å forholde seg kun til hva ks
> sier, så kommer man lett i den situasjonen at man har et anstrengt
> forhold til to foresatte.
Man blir ofte utsatt for trynefaktoren og kjemien passer ikke alltid. Jeg
opplevde dette under min kirurgiske praksis, men bad om en samtale med
kontaktsykepleier hvor vi fikk tatt dette opp uten anklager. Jeg spilte
heller på min sårbarhet og usikkerhet, og det gikk rett inn med varme og
veiledning fra hennes side. Det er ingenting som det ikke går an å prate om
eller spørre om. Konflikter er ikke farlige.
MEN når en student faktisk går til advokat... da _lukter_ jeg at dette er
en bestemt dame/mann som kanskje kan være litt rigid og lite ydmyk? hvis
hun er rigid og lite ydmyk også i praksisen sin, skjønner jeg at hun kan
oppfattes til å ha dårlige holdninger.
Cartman
<nor-...@online.no> wrote:
>MEN når en student faktisk går til advokat... da _lukter_ jeg at dette er
>en bestemt dame/mann som kanskje kan være litt rigid og lite ydmyk? hvis
>hun er rigid og lite ydmyk også i praksisen sin, skjønner jeg at hun kan
>oppfattes til å ha dårlige holdninger.
>
Grunnen til at hun kontakter advokat er at hun må få en avklaring ila
noen dager, hvis ikke så er det rett ut, og hun må utsette studiet med
ett år. Skolen er lite imøtekommende, men står på sitt og nekter å
erkjenne at det skriftlige varselet hun skulle fått, er levert for
sent (hvilket det er, to uker, faktisk).
Det hører også med til historien at skolen i mange sammenhenger turer
frem og gjør som de vil og setter regler til side slik det passer
skolen best, men det er en annen historie.
C.
Cartman
<nor-...@online.no> wrote:
>
>"Cartman" <nos...@formethank.you> skrev i melding
>news:8iko12hu2tj4c2ucd...@4ax.com...
>
>> Viktig poeng! Og nøyaktig hva som har lagt grunnlaget for dette
>> anstrengte forholdet, det tror jeg ikke det er noen som vet.
>
>Siden jeg jobber i psykiatrien, vet jeg litt om hvordan de tenker.
>Forholdet til andre ansatte, og måten man løser eller ikke løser en
>konflikt, avspeiler de ressurser studenten har innen mellommenneskelig
>samhandling. Og det har litt å si for om man kan bestå praksis eller ikke.
>
>Desverre er det veldig ulike måter å vurdere en student på, og det er ulike
>holdninger man møter studenter på.
>
>Da jeg hadde psykiatrisk praksis, ble jeg fortalt første dag at dette er
>nærmest en observasjonspraksis det ikke var mulig å ikke bestå i, annet enn
>hvis man gjorde noe særdeles dumt og uansvarlig.
Og det er vel en fornuftlig måte å se det på. Psykiatri er skremmende
for mange og en totalt ukjent verden å bevege seg inn i. Psykiatri er
ikke noe man lærer ila noen uker. Somatikk er lettere sånn, selv om
dette heller ikke "læres" på none korte uker i praksis.
> Egentlig gjorde det at vi
>to studentene senket skuldrene betraktelig og møtte pasientene på en åpen og
>sansende måte som gjorde suksess. Vi hadde ingen prestasjonsangst og fikk
>masse kunnskaper av sykepleiere som hadde god tid til å både undervise oss
>og tipse oss om litteratur, veilede oss i forbindelse med medisiner,
>filosofere med oss, osv...
Og dette er noen studenten ikke har fått så mye av. Blant annet har
svaret på råd og tips vært "Du har vel bøker, selv?"
>De observerte oss i samtaler med pasientene og
>ga oss tilbakemeldinger. Vi lærte enormt mye og fikk også mye positiv
>tilbakemelding både fra de ansatte og pasientene. Dette var en dagavdeling
>hvor de fleste hadde schizofreni.
>
>Jeg jobber på en åpen akuttavdeling og vi stiller nok langt flere krav til
>studentene. Men nå har vi jo også 3. årsstudenter. Det er travelt og
>selvstendighet er første krav. Med det forventer vi at studenten både
>organiserer seg selv, er pågående, og ber om veiledning når hun er usikker.
>Vi veileder i forbindelse med utarbeiding av miljøplaner, og regner ellers
>med at studenten utviser faglig ydmykhet. Det går an å spørre om alt.
>
>Holdninger er ganske viktig, ja. Men vi har et konkret evalueringsskjema vi
>forholder oss til, og tilbakemeldingene gis skriftlig både på midteavluering
>og sluttevaluering. Evalueringsskjemaet skal kunne plukke opp holdninger,
>og bør være et viktig redskap hvis studenten faktisk har gått til advokat.
>På skjemaet kan også studenten komme med sine meninger og kommentarer. Hun
>skal jo også evaluere seg selv.
>
Kan du komme med noe eksempler på spørsmålene dere bruker? F.eks for å
fange opp holdninger?
Nora Andersen
"Cartman" <nos...@formethank.you> skrev i melding
> Og dette er noen studenten ikke har fått så mye av. Blant annet har
> svaret på råd og tips vært "Du har vel bøker, selv?"
Problemet er at til syvende og sist er studenten alltid ansvarlig for egen
læring. Hvis hun ikke får oppfølging på praksisplassen, må hun kontakte
skolen eller rektor eller praksisansvarlig for en samtale for hvordan dette
kan løses.
Skolen kan _ikke_ godkjenne en praksis der læringsmålene ikke er nådd. Selv
om det skyldes manglende oppfølging på praksisstedet. Skolen kan ikke gi
offentlig godkjenning til en student som ikke holder mål, selv om det er
andres skyld. Tenk selv - ville du bli behandlet av en slik sykepleier?
> Kan du komme med noe eksempler på spørsmålene dere bruker? F.eks for å
> fange opp holdninger?
Nå ligger papirene mine omkring praksisperiodene til studentene jeg har
hatt, på jobben. Men evalueringsskjemaet er en firesiders greie som tar opp
forskjellige læringsmål, som det etiske, det kommunikative, osv... Dette
formuleres ikke som spørsmål, men som mål.
Evalueringskjemaet jeg ser at studentene på Kjeller har, likner veldig på
det jeg husker fra min studietid på HIO. Jeg regner derfor med at dett er
ganske standard på de fleste studiesteder.
Hvis du faktisk skal hjelpe studenten, er det viktig at du har fått en kopi
av evalueringsskjemaet fra studenten. Det er hun som har originalen. På
denne føres kommentarer fra student, lærer og kontaktsykepleier, både fra
midtevaluering og sluttevaluering. Her noteres både det som er bra og det
som kan gjøres bedre. Dette dokumentet er antageligvis det viktigste i
denne saken. Jeg regner også med at varsel om stryk, er gitt skriftlig?
Jeg har ikke hatt så mange studenter, men ting jeg vektlegger er evnen til å
sette opp selvstendige læringsmål fra uke til uke, evnen til å reflektere
over situasjoner og egen rolle i disse, initiativ i kombinasjon med faglig
ydmykhet, søke veiledning, gi beskjed om hva man gjør og hvor man er, komme
noenlunde punktlig og gi beskjed ved frafall. Det lønner seg alltid å være
klar over sine feil og begrensninger, og ta til seg kritikk på en
konstruktiv måte.
Jeg snakket med en medstudent da jeg gikk i 2. klasse, som strøk på
psykiatrisk praksis. Han mente seg urettferdig behandlet og mente bl.a at
han kunne se at en pasient holdt på å gå inn i en psykose, og ingen på
avdelingen reagerte. Dette hadde opprørt han sterkt og han ga derfor
kritikk til avdelingen. På en side virker det ridderlig og heltemodig. På
den andre siden, virker det som han vet bedre enn alle andre, en holdning
som alltid fører til stryk. Som student er man uerfaren og må følge
avdelingen i deres vurderinger. Spesielt er dette viktig i psykiatrien, der
miljøterapien forutsetter en enhetlig holdning overfor pasientene.
Pasientene kan bli forvirret av forskjellige signaler og at personalet
forstår ting på forskjellig måte. Selv om det skjer mye kritikkverdig i
psykiatrien, passer det dårlig med studentrollen å prøve å forandre på
dette.
Frank
> Jeg snakket med en medstudent da jeg gikk i 2. klasse, som strøk på
> psykiatrisk praksis. Han mente seg urettferdig behandlet og mente bl.a at
> han kunne se at en pasient holdt på å gå inn i en psykose, og ingen på
> avdelingen reagerte. Dette hadde opprørt han sterkt og han ga derfor
> kritikk til avdelingen. På en side virker det ridderlig og heltemodig. På
> den andre siden, virker det som han vet bedre enn alle andre, en holdning
> som alltid fører til stryk. Som student er man uerfaren og må følge
> avdelingen i deres vurderinger. Spesielt er dette viktig i psykiatrien, der
> miljøterapien forutsetter en enhetlig holdning overfor pasientene.
> Pasientene kan bli forvirret av forskjellige signaler og at personalet
> forstår ting på forskjellig måte. Selv om det skjer mye kritikkverdig i
> psykiatrien, passer det dårlig med studentrollen å prøve å forandre på
> dette.
[ikke beregnet på Nora, men studenter i sin alminnelighet]
Den overfladiske varianten: En student som kritiserer læremestre,
oppfattes som besserwisser, og slike folk skal man ikke ha inn i
yrket.
En student som vil endre noe, oppnår _ikke_ dette ved å fremsette
[ramsalt] kritikk og mer eller mindre velbegrunnede påstander.
En student som *ønsker* å endre på noe, *kan* oppnå dette ved å
[rått] utnytte sin studentrolle. Det kan faktisk være lettere for
en student, enn det vil være for noen som allerede er inne i yrket.
---
Oppskriften er som følger, og er like enkel som den er effektiv,
som en hyggelig bieffekt vil man oppfattes som en /god student/:
SPØR
Ved en gjennomtenkt og ledende spørsmålrekke, strategisk og
taktisk fundert, fra det helt infantile opp til hakket før
konklusjonen kommer -- kan man lede sine læremestre til å
/lære bort/ [den riktige] konklusjonen. Når studenten stiller
de riktige spørsmålene, vil både denne og læremesteren komme
frem til riktig konklusjon.
Dersom studenten har kommet frem til feil konklusjon, har denne
faktisk noe å lære (sic), og læremestrene kan likevel oppfatte
denne som /god student/ som søker etter deres konklusjoner.
---
Selvopplevd parallell, med potensiellt katastrofalt og nærliggende
utfall; Haug av sykepleiere som observerer men ikke trekker
konklusjonen av sine observasjoner. Å kritisere dem for inkompetanse
var kanskje riktig, men lite fruktbart. Studenten på ekstravakt kunne
ikke selv ta action, uten å bli lempet på dør for sin uuutrooolige
inkompetanse, stilt overfor en haug kompetente og erfarne sykepleiere.
En [studerende] reservelege som vimser rundt og småprater blir
spurt; Hvorfor ? - Hvorfor blir pasienten tiltakende blek og
kaldsvettende, samtidig som drenposene er rapportert med mye blod
halve siste døgnet ?? Da, fikk studenten *litt* ros -- selv om
han sikkert ikke helt forstod hvorfor... Det var snakk om én time
eller to før kroppen ble /utskrevet/
Nora Andersen
"Frank" <NoSp...@online.no> skrev i melding
news:487ah7F...@individual.net... noe veldig klokt som nesten burde ha
blitt nedtegnet i pensum...
> En student som *ønsker* å endre på noe, *kan* oppnå dette ved å
> [rått] utnytte sin studentrolle. Det kan faktisk være lettere for
> en student, enn det vil være for noen som allerede er inne i yrket.
>
> ---
>
> Oppskriften er som følger, og er like enkel som den er effektiv,
> som en hyggelig bieffekt vil man oppfattes som en /god student/:
>
> SPØR
>
> Ved en gjennomtenkt og ledende spørsmålrekke, strategisk og
> taktisk fundert, fra det helt infantile opp til hakket før
> konklusjonen kommer -- kan man lede sine læremestre til å
> /lære bort/ [den riktige] konklusjonen. Når studenten stiller
> de riktige spørsmålene, vil både denne og læremesteren komme
> frem til riktig konklusjon.
>
> Dersom studenten har kommet frem til feil konklusjon, har denne
> faktisk noe å lære (sic), og læremestrene kan likevel oppfatte
> denne som /god student/ som søker etter deres konklusjoner.
ja, dette burde fungere i de fleste tilfellene. Men selv som sykepleier
erfarer jeg at avdelingskulturen har mye å si for tolkning av symptomer. Og
noen ganger er det ubehagelig at en ung sykepleier, for ikke å snakke om en
student, vet såpass mye at han rokker ved tradisjonene. Det kan oppleves
ubehagelig. Det er ikke alle som takler at noen andre er dyktige, desverre.
> Selvopplevd parallell, med potensiellt katastrofalt og nærliggende
> utfall; Haug av sykepleiere som observerer men ikke trekker
> konklusjonen av sine observasjoner. Å kritisere dem for inkompetanse
> var kanskje riktig, men lite fruktbart. Studenten på ekstravakt kunne
> ikke selv ta action, uten å bli lempet på dør for sin uuutrooolige
> inkompetanse, stilt overfor en haug kompetente og erfarne sykepleiere.
>
> En [studerende] reservelege som vimser rundt og småprater blir
> spurt; Hvorfor ? - Hvorfor blir pasienten tiltakende blek og
> kaldsvettende, samtidig som drenposene er rapportert med mye blod
> halve siste døgnet ?? Da, fikk studenten *litt* ros -- selv om
> han sikkert ikke helt forstod hvorfor... Det var snakk om én time
> eller to før kroppen ble /utskrevet/
Det er vanvittig skremmende. På min tid på kirurgisk avdeling, når jeg var
nyutdannet, taklet jeg usikkerheten ved å opparbeide et nesten tvangsmessig
forhold til observasjon. Det reddet både meg og pasientene fra en del
ubehag. Og etterhvert som jeg måtte dra legene inn der jeg selv var
usikker, forstod jeg mer og mer av sammenhengene. Det opplevdes da enda mer
skremmende å tenke over hva man kanskje overså da man var uerfaren. Og ikke
minst muligheten for å begå nye feil pga ting man ikke vet.
men akkurat den situasjonen du beksriver, er jo elementær kunnskap som alle
studenter bør vite. Ofte overlates mye til tilfeldighetene, og jeg lurer på
om en del av hjertestansene kunne vært unngått.
Frank
>> Oppskriften er som følger, og er like enkel som den er effektiv,
>> som en hyggelig bieffekt vil man oppfattes som en /god student/:
>>
>> SPØR
> ja, dette burde fungere i de fleste tilfellene. Men selv som sykepleier
Fungerer det ikke, går studenten ett steg tilbake, aktiviserer en
tilnærmet teskjemodus, og spør [med litt andre spørsmål]
> student, vet såpass mye at han rokker ved tradisjonene. Det kan oppleves
> ubehagelig. Det er ikke alle som takler at noen andre er dyktige, desverre.
Det _er_ ubehagelig, derfor kan og skal man ikke påstå med bruk av
slegge. /Dumme/ studenter som spør og graver, og tviholder på
sin toskskap, kan berge både prestisje og ansikt for oldtimers
som ikke tolker situasjonen riktig -- fra tid til annen, kan det
også redde en pasient eller to.
Noen besserwissere/studenter finner det ubehagelig å ikke kunne briljere
med sine kunnskaper, og vil heller utøve egomassasje med innlagt
kritikk/hån av oldtimers. Dette er ikke av de smarteste studentene,
dersom konklusjonen var feil ... var det disse som mistet ansikt.
>
>> Selvopplevd parallell
> Det er vanvittig skremmende.
indeed
Nora Andersen
> Det _er_ ubehagelig, derfor kan og skal man ikke påstå med bruk av
> slegge. /Dumme/ studenter som spør og graver, og tviholder på
> sin toskskap, kan berge både prestisje og ansikt for oldtimers
> som ikke tolker situasjonen riktig -- fra tid til annen, kan det
> også redde en pasient eller to.
>
> Noen besserwissere/studenter finner det ubehagelig å ikke kunne briljere
> med sine kunnskaper, og vil heller utøve egomassasje med innlagt
> kritikk/hån av oldtimers. Dette er ikke av de smarteste studentene,
> dersom konklusjonen var feil ... var det disse som mistet ansikt.
Jeg håper mange studenter tar dette til etterretning:-) Du burde skrive om
dette i en studentavis eller noe.
Monica Gausen
news:volj12l9sc3j08khq...@4ax.com:
> Saken gjelder en sykepleiestudent som ikke får godkjent sin praksis.
På min skule, har me eit eiget praksisdokument der det kjem klårt fram kva
som kan gjera at ein student ikkje får godkjent praksis. Eg saksar:
Forhold som kan føre til ikke bestått på veiledede praksisstudier
" manglende forståelse av egen kompetanse
" manglende kunnskaper som grunnlag for utøvelse av sykepleiefaget
" handlinger som kan føre til fare for pasientens liv og helse
" tar ikke ansvar for faglig utvikling/egen læring og manglende
dokumentasjon i loggene
" viser store mangler i forhold til planlegging og utførelse av
sykepleieoppgaver
" manglende og sviktende dokumentasjon og rapportering av sykepleie
" viser holdninger og adferd som ikke er i samsvar med yrkesetiske krav
og retningslinjer
" viser manglende etiske vurderinger (eks brudd på taushetsplikt, tar
ikke hensyn til pasientens situasjon og behov etc)
" manglende evne og/eller vilje til samarbeid/engasjement med pasient,
pårørende og medarbeidere
" fravær mer enn 10% som ikke gir grunnlag for evaluering
Dersom studenten viste dårlege haldningar og ikkje tok ansvar for eiga
fagleg utvikling, er dette strykgrunnlag. Ut frå det du skriv, høyrast det
for meg utsom om dette kan vere tilfelle.
Etter mi oppfatning, er faktisk ikkje det største problemet
sjukepleiarutdanninga har i dag at for mange elevar stryk på feil grunnlag,
snarare at vegleiarar og lærarar er for forsiktige med å stryka elevar.
IMHO.