Re: Gamle mormor
Nora Andersen
news:KJudnanoY8U...@telenor.com...
> er nå blitt gal i en alder av 100.
> Det er forsåvidt dette hun har vært redd
> for hele tiden, så når det skjer, er det
> en slags selvoppfyllende profeti.
> I går hadde hun hørt noen snakke stygt om meg
> på tv'en - og i dag satt hun der og dirret
> av frykt for noe hun ikke kan forklare.
>
> I dag påsto hun at jeg løy - om hva da ?,
> spør jeg - ja, jeg vet ikke - men noe er det...
> De har forsøkt å gi henne noe beroligende
> (sobitol?) men det virker ikke, og nå har de satt
> henne på Halolen(?) eller noe sånt, men det virker
> jo nesten som alt blir verre og at det frembringer
> halusinasjoner.
> Etter at hun ringte meg 9 ganger forleden,
> begynner det å bli drøyt plagsomt. Hver morgen får
> jeg en telefon fra henne hvor hun gråter og
> snakker med forpint pipestemme - "hvor er du - du må
> komme nå med en gang". Og når jeg sier at jeg
> er på jobben og kommer om ettermiddagen, så
> hulker hun: " nei nei, du mååå komme nå" og
> slenger på røret.
>
> Jeg skulle ønske det stakkars skinnet kunne
> få fred nå, jeg synes så jævla synd på henne
> der hun sitter sammenknyttet og redd for noe
> som ikke eksisterer.
> Takk og lov for at hun selv sendte sine foreldre
> på sykehjem da de var 97-98, det gjør at jeg ikke
> føler så dårlig samvittighet.
>
> I mitt stille sinn har jeg fundert på om man
> skulle gjøre som i gamle dager. Samle hele familien
> i rommet hennes - alle tar farvel og holder henne i hendene,
> og så kanskje kunne hun hentet frem den styrken til å
> dø, som hun ellers er så livredd for.
>
> Muttern og mormor har laget seg en pakt om at
> hvis de blir grønnsaker, så skal liksom muttern
> dra ut "pluggen". Vel - surprise surprise, det er ikke
> noe plugg der, folkens, hele ideen er bare så sinnsykt
> teit at man bare må le. Det hadde vært fint med en sånn
> liten flippbryter som man kunne komme borti sånn nesten
> ved en uheldig tilfeldig bevegelse, men jeg er redd
> virkeligheten heller er at man må kvele med en pute,
> og det er noe litt annet, kan man si.
...og i melding news:P9idnVJF7rl...@telenor.com...
> Haldon - antipsykotisk.
Haldol. Det er noen gammeldagse greier som stort sett gis i somatikken i
dag, fra leger som ble utdannet for minst 20 år siden, samt deres lærlinger.
I de fire åra jeg jobbet i psykiatrien, ga vi ikke Haldol en eneste gang.
Men på kirurgisk avdeling, var det nærmest alternativ nr 1 for forvirrete
eldre. Det var i 2000-2002 riktignok. Vi brukte mye Zyprexa på psyk. Det
ga god matlyst og god søvn, men det er mange vurderinger som ligger bak valg
av medisiner som jeg som sykepleier ikke har så mye peiling på. Legene var
for øvrig veldig glade i å dele ut Sobril hos oss, og når det gjelder eldre
mennesker som ikke kommer til å leve så lenge at de får et
avhengighetsproblem, ser jeg ikke helt hvorfor man ikke skulle gi det..
Jeg vet ikke hva man skal gi til gamle forvirrete damer... Men slik du
beskriver situasjone, ville jeg forsøkt å få henne på sykehjem. hvis hun
roter med tidspunkt og ringer deg ni ganger om dagen og er livredd, så vet
man faktisk ikke hva _annet_ hun roter med også. Det kan være at hun roter
med medisiner som gjør at hun blir enda mer forvirret. Det kan være
somatiske tilstander som gjør henne forvirret.
Jeg er ikke sikker på fremgangen i en slik prosess, kryssposter derfor til
relevante grupper. Jeg vet det går an å ta tester for å kartlegge demens,
osv.. Det går også an med masse somatiske undersløkelser, som CT av hodet
og slikt, men hun er jo 100 år... Poenget er at hun trenger pleie og omsorg
og da bør det kanskje dokumeneres et reelt behov for det for å få fortgang i
prosessen. Jeg er glad du ikke har dårlig samvittighet for å få henne inn
på sykehjem. Det skrives mye stygt om sykehjem, og ikke alt er like sant.
Men for en livredd og tidsforvirret gammel dame, er nok alle andre havner
tryggere enn det å være alene hjemme. Hun vil antageligvis bli forvirret av
å komme på sykehjem også, men der er det i hvert fall mennesker rundt henne
som passer på og kan roe henne ned selv om det blir 9 ganger i døgnet.
Jeg forstår din frustrasjon/tristhet/ sorg bare så himla godt. Det er bare
så vondt å se på..............
Pelle Thomsen
> Jeg forstår din frustrasjon/tristhet/ sorg bare så himla godt. Det er bare
> så vondt å se på..............
"Men neste dag sto hun like fornøyet og vannet blomster på sin altan".
Nå er hun jaggu fin igjen. Jeg har de siste 20 åra med jevne mellomrom
trodd at hun skulle dø, og jeg har fulgt henne i ambulanse til sykehuset
sikkert 10-15 ganger - men nei da.
Det ligger ikke for henne å dø sånn uten viderø.
Mandag ringte hun igjen flere ganger, men var iallefall ikke helt
bortreist - så siste gangen sa jeg ifra at det ikke gikk at hun ringte
meg hele dagen, men at vi skulle snakke om det når jeg kom.
Og det gjorde vi, langsomt og flere ganger forklarte jeg det.
Ja jeg vet det, sa hun, jeg vet jeg vet.
Og i dag var hun helt fin, men litt deppa over at hun skjønte hun
hadde "tullet".
Tydelig at haldonen eller haldolen har slått til, forøvrig foreskrevet
av en så ung lege at mormor bare fnyser av ham - "han der, han er vel
ingen lege vel...phø..."