Tvangsekteskap på norsk
PPP
Tvangsekteskap på norsk
Begrepet 'tvangsekteskap' henspeiler på hvem som utpeker ektefellene, hvordan denne utpekingen skjer og på hvilket grunnlag. (Likestillingssenterets Websider om tvangsekteskap)
FNs ekteskapskonvensjon : … ved blant annet å sikre fullstendig frihet i valg av ektefelle ...
I FNs kvinnediskrimineringskonvensjon har statene i artikkel 16 påtatt seg å bidra til å sikre at kvinner og menn har..." The same right freely to choose a spouse and to enter into marriage
Straffeloven § 222, første ledd : "Med bøter eller med fengsel inntil 3 år straffes den, som ved rettsstridig atferd eller ved å true med sådan tvinger nogen til å gjøre, tåle eller undlate noget, eller som medvirker hertil ....
Vi beklager oss over hvordan familiemedlemmer i andre kulturer bestemmer over sine slektningers valg av livspartner. Vi er selvgode nok til aldri å snakke om vår egen tradisjon på feltet.
En ekspartner, regelmessig en kvinne, med omsorg for et barn, har fått utdelt alt som skal til for å ødelegge sin partners videre liv.
Det er ikke så veldig vanskelig å overtale et 8-10-12 år gammelt barn til ikke å ønske noen ny person inn i pappas liv.
Så starter truslene. ”Hvis du ikke gir opp forholdet får du aldri se barnet igjen.” Barnet følger opp med ”Hvis du er sammen med den dumme dama, vil jeg ikke bo hos deg!”
Hvis ikke far gir opp, kommer samværsnekt. Barnet nekter selvfølgelig å komme. Mor toer sine hender. ”Jeg har sagt til barnet at han/hun skal gå til far men han/hun vil bare ikke”
Hvis ikke far har en samværsavtale bekreftet av en domstol, starter en lang prosess. Dommerene ser et barn som ikke vil ha med sin far å gjøre og dømmer et minimalt samvær – noe som selvfølgelig blir sabotert av mor.
Hvis far allerede har en samværsavtale, kan han kreve ilagt dagbøter. Dette er ingen opplagt prosess. De sakkyndige vil se et barn som plent nekter og konkluderer med at samvær er umulig. Samværsnekt får ingen følger for mor.
Uansett vil barnet, som nå er grundig trukket inn i saken komme opp med noe slikt som ”Hvis du er slem og anmelder mamma, vil jeg i alle fall ikke være hos deg.”
Barnevernet blander seg ikke inn i samværssaker, merkelig nok, her blir et barn grovt misbrukt.
Familieterapi er frivillig. Mor kommer ikke.
Der er ingen instans som effektivt kan ta tak i slike saker og behandle sakene som det de er : Den norske utgaven av tvangsekteskap.
En henvendelse til familieavdelingen ved fylkesmannens kontor bekrefter beskrivelsen ovenfor. ”Her skal barnets stemme høres” (sic)
Jeg kjenner nært til et tilfelle som følger mønsteret ovenfor. I dette tilfellet drømmer fortsatt den tidligere mor og hennes barn om at far og mor pånytt skal gifte seg. Mor gjør sitt beste for å ødelegge et nytt ekteskap.
Familiestatsråden sies å ha endel tusen henvendelser liggende, alle gjelder uheldige virkninger av den nåværende barneloven, mange av dem handler om samværsnekt.
Kanskje vi skulle slutte å preke selvgodt om dårlig trekk i andre kulturer, og sette søkelyset på den som foregår godt rotfestet i vår egen tradisjon og våre normer.