Det som skjer hos meg er at jeg blir bevisst på at jeg ligger i sengen
og halvsover samtidig som at jeg blir fullstendig lammet i hele
kroppen. Som oftest er dette ganske ekkelt fordi jeg ikke klarer å
bevege meg. Noen ganger hører jeg lyder, enten musikk eller plagsomme
skarpe lyder. Andre ganger tror jeg i alle fall at jeg har øynene
åpne og at jeg ser ting omkring meg, men om det er faktum at jeg
faktisk har øynene åpne og kan se tviler jeg litt på. Jeg forsøker av
og til å bevege armen, og det går faktisk. Men dette er ikke den
fysiske armen min, men noe som kalles astrallegemet som er knyttet til
armen min. Dette synes sikkert dere er humbug, fordi det ikke er
bevist og høres latterlig ut osv. I alle fall hadde jeg denne
opplevelsen i går, og da gikk det lengre enn noen annen gang: jeg
klarte å løsrive meg fra hele overkroppen og tror faktisk at jeg var
totalt løsrevet fordi jeg husker å ha befunnet meg borte ved døren
langt fra kroppen. Dette kalles altså UKO - uten for kroppen
opplevelse. Humbug igjen synes dere, men jeg vet i alle fall hva jeg
opplevde. Og: dette var ingen drøm. Jeg kan tenke 100% rasjonelt i
denne tilstanden.
I alle fall: hva sier psykologer om dette fenomenet?
--
- Seldszar
| Jeg vil gjerne høre en normal-vitenskapelig forklaring på dette
| fenomenet. Dette er hva jeg opplever under søvnen:
i en periode i løpet av innsovningen er hjernen frakoblet det eksterne
nervesystemet - du _er_ faktisk paralysert. av og til kan man kjenne
det.
--
Rolf Lindgren http://www.uio.no/~roffe/
ro...@tag.uio.no
jeg betviler ikke opplevelsen din, jeg har opplevd det samme selv. det er
forklaringen din som er problematisk. du har følelsen av å bevege armen din,
uten at den gjør det, OK, men du behøver ikke å kalle det astrallegemet av
den grunn. Du ser deg selv fra døren, langt fra kroppen. OK, og du må gjerne
kalle det for UKO, så lenge du ikke mener dette beviser at noe av deg
faktisk var borte ved døren. Sterke opplevelser av at noe skjer, er ikke
det samme som at det faktisk skjer.
erling
>jeg betviler ikke opplevelsen din, jeg har opplevd det samme selv. det er
>forklaringen din som er problematisk. du har følelsen av å bevege armen din,
>uten at den gjør det, OK, men du behøver ikke å kalle det astrallegemet av
>den grunn. Du ser deg selv fra døren, langt fra kroppen. OK, og du må gjerne
>kalle det for UKO, så lenge du ikke mener dette beviser at noe av deg
>faktisk var borte ved døren. Sterke opplevelser av at noe skjer, er ikke
>det samme som at det faktisk skjer.
Ja, kanskje hele livet er en sterk opplevelse men likevel en illusjon?
--
- Seldszar
>
>Ja, kanskje hele livet er en sterk opplevelse men likevel en illusjon?
>
du er sikkert sarkastisk, men jeg skal love deg at det ganske mange puss
bevisstheten kan spille oss, det er feiltagelse å ta alt vi opplever for god
fisk. Les boken til Tor Nørretranders, Merk Verden. Bevisstheten er ikke så
pålitelig som vi tror.
erling
Kanskje skulle en heller snakke om "koherens" og "konvergens" i denne
sammenhengen?
Med dette mener jeg at en må sette en gitt opplevelse på et gitt tidspunkt
inn i en sammenheng. Denne sammehengen kan være tidligere erfaring og
generelt verdensbilde/metafysikk.
Dersom man mener at man har "sett" ting fra et perspektiv som var "ute av
kroppen" så må man skaffe seg validering av opplevelsen gjennom f.eks å la
noen sette opp et skjermbrett der en ny gjenstand plasseres hver natt etter
at man har sovnet. Så kan man sjekke ut om man faktisk har sett noe som man
ikke tidligere har hatt kjennskap til ved at man har "fjernet seg fra
kroppen".
Til og med Rune Amundsen argumenterer for at slik validering er helt
nødvendig for å si noe om den ontologiske statusen til slike opplevelser.
Vennlig hilsen Kolbjørn S. Brønnick