Antidepressiva. Var: Re: Drittkropp.
Nora Andersen
"Keera Ann Fox" <skytt...@online.no> skrev i melding
news:1gz2clj.14dtszxfhrnidN%skytt...@online.no...
[om antidepressiva mot muskelsmerter]
> Ikke begynnn å ta medikamenter hvis du ikke absolutt MÅ! Da begynner du
> på en runddans med bivirkninger og bytting av medikamenter og alt sånt
> og plutselig er du fast pasient med kroniske problemer
Å?
Unnskyld meg, men jeg ønsker litt mer dokumentert viten før du begynner med
pekefingeren din. Det kommer stadig nye preparater på markedet med stadig
mindre bivirkninger. Noen opplever ikke bivirkninger i det hele tatt.
Andre synes at bivirkningene er såpass små i forhold til de plagene man
fjerner med antidepressiva, at valget blir helt klart. Folk flest vet ikke
hvordan de leser Felleskatalogen, og tror at de vil få alle bivirkningene
som er rapportert, selv de som er 1<1000
Det største problemet med antidepressiva er folks holdninger til det. De
innbiller seg at de ikke løser sine egne problemer ved å ta en pille.
Hallo! Er ikke det nettopp å løse sine problemer? Hvorfor må man gjøre
livet lettere på vanskeligste måte? Depresjoner er mer nevrofysiologi enn
man ønsker å tro. I det ligger det egentlig en lettelse for de som skjønner
litt. Man er med andre ord ikke alltid skyld i sine problemer selv. Selv
ved myalgismerter vet man at antidepressiva hjelper, dette er vitenskapelig
dokumentert.
Jeg har spist antidepressiva siden 2000, og etter noen måneders prøving og
feiling, fant jeg et medikament som for meg ikke gir noen bivirkninger
(initialt de første ukene hadde jeg det, men det er over nå). Jeg har
forsøkt å slutte noen ganger, men da kommer både muskelsmerter og tungsinn
tilbake, kombinert med dårlig nattesøvn. Årsaken til mine depresjoner gtr
det ikke an å heale vekk, spise vekk, snakke vekk eller trene vekk (så fremt
jeg ikke sykler fem mil hver dag), da jeg har ADD (attention Deficit
Disorder), eller ADHD av hovedsaklig uoppmerksom type, som det også heter.
når det du
> kanskje heller trengte var f.eks. Louise Hays "Helbred ditt liv".
> Billigere og helt uten bivirkninger og kan inntas sammen med alkohol.
> ;-)
Og sistnevnte bok er selvfølgelig vitenskapelig dokumentert?
For øvrig er det benzodiazepiner du ikke skal ta sammen med alkohol.
Antidepressiva tåler noen glass. Ikke minst fører antidepressiva til at man
kanskje ikke trenger den virkelighetsflukten det innebærer å drikke seg
sørpe full.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg ikke er i mot alternative metoder til
antidepressiva, som riktig kosthold, trening, kognitiv terapi, osv... Disse
metodene er dokumentert. Det jeg ikke liker er folk som advarer mot
medisiner som gjør livet lettere for svært mange mennesker, uten rasjonelle
argumenter.
ObFrust. Moralistiske bedrevitere med pekefingeren!
(Krysspostet)
Hanne Sofie Røed
> Det største problemet med antidepressiva er folks holdninger til det. De
> innbiller seg at de ikke løser sine egne problemer ved å ta en pille.
> Hallo! Er ikke det nettopp å løse sine problemer? Hvorfor må man gjøre
> livet lettere på vanskeligste måte?
Nei, man _må_ jo ikke det, det er et valg folk må ta helt på egenhånd,
evt i samråd med legen sin. Jeg snakker bare for meg selv nå, og kan
trygt si at jeg ikke engang har _litt_ lyst til å prøve antidepressiva,
selv om det sikkert hadde fungert. Kanskje litt fordi jeg er
forfryktelig sta av meg, og så sant jeg ser at jeg _kan_ løse problemene
mine selv, så vil jeg gjøre det sånn. Selv om det tar litt tid.
> Depresjoner er mer nevrofysiologi enn
> man ønsker å tro. I det ligger det egentlig en lettelse for de som skjønner
> litt. Man er med andre ord ikke alltid skyld i sine problemer selv.
Ikke noe som er bedre enn å vite det. De færreste vil vel påføre seg
selv problemer...
--
Bare Hanne
Hans Petter Nenseth
>Ikke noe som er bedre enn å vite det. De færreste vil vel påføre seg
>selv problemer...
De fleste gjør det. I en eller annen form. Livsstil, parforhold,
økonomi, helse, whatever.
--
Livet er noe dritt -
men det går over.
Keera Ann Fox
> "Keera Ann Fox" <skytt...@online.no> skrev i melding
> news:1gz2clj.14dtszxfhrnidN%skytt...@online.no...
>
> [om antidepressiva mot muskelsmerter]
Har du tenkt å advare Hanne om bivirkningene, alt etter hvilket
medikament hun får? Bivirkninger som selvmordstanker, humørsvinger,
vektøkning og minsket lyst på sex? Fordi hun har stive muskler?
_Jeg_ ville ha anbefalt Ibux.
> > Ikke begynnn å ta medikamenter hvis du ikke absolutt MÅ! Da begynner du
> > på en runddans med bivirkninger og bytting av medikamenter og alt sånt
> > og plutselig er du fast pasient med kroniske problemer
>
> Det største problemet med antidepressiva er folks holdninger til det. De
> innbiller seg at de ikke løser sine egne problemer ved å ta en pille.
Tja.
<http://www.columbia-stmarys.org/13086.cfm>
"Medication cannot heal deep-seated emotional issues but it can pick up
where therapy is incomplete. Dr. Raskin explains, "Some people think of
emotional recovery with an all-or-none mentality. Either you take
psychotherapeutic medication or you go into therapy for a pure talking
cure. It just isn't so. In fact, oftentimes the medication is necessary
in order for psychotherapy to proceed. Other times, the treatments
complement each other.""
Det er ikke alltid at en pille er den beste kuren eller nødvendig.
<http://www.cbsnews.com/stories/2004/09/08/health/webmd/main641883.shtml
>
Utdrag:
"• A combination of talk therapy and drugs worked best for treatment of
depression and anxiety. But those whose treatment consisted of mostly
talk therapy did almost as well if they had 13 or more visits with the
therapist.
"• Treatment consisting of mostly drug treatment was also effective for
many people. Drugs had a quicker impact on symptoms than talk therapy,
but it often took trial and error to find a drug that worked without
undesirable side effects."
Jeg skal innrømme at det var litt "worst case scenario" i mitt svar
over, men jeg står ved hovedbudskapet: Medikamenter som krever daglig
inntak, og som man ikke kan kutte tvert, men må trappe ned med, og som
også har sine bivirkninger, bør man vurdere kun når andre helbredsmåter
svikter, spesielt når man skal bruke medisinen til noe annet enn det den
er ment til.
Så sant en person ikke lider av depresjon, synes jeg ikke at man skal
ukritisk anbefale anti-depressiva til folk.
--
Keera in Norway ~~ Think big. Shrink to fit.
http://home.online.no/~kafox/
Erlend Meyer
> Nora Andersen <nor-...@online.no> wrote:
>> Depresjoner er mer nevrofysiologi enn
>> man ønsker å tro. I det ligger det egentlig en lettelse for de som
>> skjønner litt. Man er med andre ord ikke alltid skyld i sine
>> problemer selv.
Men det kan jo misbrukes som en unnskyldning, for "jeg er jo bare sånn".
Jeg sliter med depresjon selv, og for meg er det kanske klart at medisin
kun er et hjelpemiddel og ikke en løsning.
Jeg må lære meg av med en del ting som enten genererer eller forsterker
depresjonen, en lang prosess men absolutt verdt tiden det tar.
> Ikke noe som er bedre enn å vite det. De færreste vil vel påføre seg
> selv problemer...
Og likevel gjør de det gang på gang.
--
Erlend Meyer
You can't be forever blessed
Maarit Mantila Hanssen
"Nora Andersen" <nor-...@online.no> skrev i melding
news:ZvidncNHZpK...@telenor.com...
> Jeg har spist antidepressiva siden 2000, og etter noen måneders prøving og
> feiling, fant jeg et medikament som for meg ikke gir noen bivirkninger
Hva heter medikamenten ( antidepressiva)? Kan du anbefalle den videre?
Du kan svare på e-mailen min hvis du vil: maa...@online.no
--
Marius Bernklev
> * Keera Ann Fox
>
> > [om antidepressiva mot muskelsmerter]
> >
> > Ikke begynnn å ta medikamenter hvis du ikke absolutt MÅ! Da
> > begynner du på en runddans med bivirkninger og bytting av
> > medikamenter og alt sånt og plutselig er du fast pasient med
> > kroniske problemer
>
> Å?
>
> Unnskyld meg, men jeg ønsker litt mer dokumentert viten før du
> begynner med pekefingeren din.
Hvor mange anekdoter trenger du?
> Folk flest vet ikke hvordan de leser Felleskatalogen, og tror at de
> vil få alle bivirkningene som er rapportert, selv de som er 1<1000
I min erfaring er bivirkningsratene mye høyere enn det som står i
Felleskatalogen. Det virker som registreringen er gjennomført dårlig
i kliniske prøver, og ikke i det hele tatt etter at preparatet har
kommet på markedet.
> Det største problemet med antidepressiva er folks holdninger til
> det. De innbiller seg at de ikke løser sine egne problemer ved å ta
> en pille. Hallo! Er ikke det nettopp å løse sine problemer?
> Hvorfor må man gjøre livet lettere på vanskeligste måte?
Fordi den letteste måten er svært avhengighetsskapende, skader hjernen
og er for eksempel ikke kompatibel med svangerskap.
> Depresjoner er mer nevrofysiologi enn man ønsker å tro.
Unnskyld meg, men jeg ønsker litt dokumentert viten før du kommer med
dette.
> Jeg har spist antidepressiva siden 2000, og etter noen måneders
> prøving og feiling, fant jeg et medikament som for meg ikke gir noen
> bivirkninger (initialt de første ukene hadde jeg det, men det er
> over nå). Jeg har forsøkt å slutte noen ganger, men da kommer både
> muskelsmerter og tungsinn tilbake, kombinert med dårlig nattesøvn.
> Årsaken til mine depresjoner gtr det ikke an å heale vekk, spise
> vekk, snakke vekk eller trene vekk (så fremt jeg ikke sykler fem mil
> hver dag), da jeg har ADD (attention Deficit Disorder), eller ADHD
> av hovedsaklig uoppmerksom type, som det også heter.
Jeg må si at denne livshistorien din virker mer og mer suspekt jo mer
du forteller om den. Har du vært på månen?
--
Marius Bernklev
Holmgang: Deodoranter har parfyme, mens folk bare kaster kaffegruten.
Bør nye PC-er inkludere ekstra USB-kabel? Vi tar debatten!
Jo Stein
wrote in news:<Xns96877A453B...@130.225.247.90>:
>Hanne Sofie Røed:
>
>> Nora Andersen <nor-...@online.no> wrote:
>
>>> Depresjoner er mer nevrofysiologi enn
>>> man ønsker å tro. I det ligger det egentlig en lettelse for de som
>>> skjønner litt. Man er med andre ord ikke alltid skyld i sine
>>> problemer selv.
>
>Men det kan jo misbrukes som en unnskyldning, for "jeg er jo bare sånn".
>Jeg sliter med depresjon selv, og for meg er det kanske klart at medisin
>kun er et hjelpemiddel og ikke en løsning.
>Jeg må lære meg av med en del ting som enten genererer eller forsterker
>depresjonen, en lang prosess men absolutt verdt tiden det tar.
OK
Du skrev i en tidligere news-melding at:
http://groups.google.com/groups?selm=Xns9646EFAA6BBCAerlendmeyer%40130.225.247.90
"Følelsesmessig forflating ved bruk av lykkepiller* er etter det jeg
vet en velkjent og veldokumentert bivirkning. Og tro meg, det suger
møkk!"
Jeg tror ikke noe på dette.
Jeg vet at "lykkepillen" redder liv og gjør folk friske.
Der er fryktelig masse fordommer mot moderne medisiner.
En av årsakene til det er dette at psykologer ikke har reseptblokk.
Disse har så sammen med noen av sine dårligste pasienter drevet
en massiv og effektiv propaganda mot "lykkpillen".
http://www.bionyt.dk/ejabon/137FM_ART01.asp
"Efterhånden blev Prosac så populært, at det også blev ordineret til
patienter, som blot led af mangel på selvfølelse, var sensitiv over
for kritik, havde frygt for afvisning eller som havde andre symptomer,
som normalt ville blive behandlet med samtaleterapi. Det har nu vist
sig, at mange af disse patienter udviser en dramatisk forbedring, hvis
de får Prosac. Psykiateren Peter Kramer har skrevet en bestseller om
stoffet: "Listening to Prosac", hvor han entusiastisk anbefaler
stoffet, som ofte er langt mere effektivt end langvarig psykologisk
behandling."
Jeg tror ikke på deg når du skriver:
"Og tro meg, det suger møkk!"
Du må sortere litt i hodet ditt og finne ut hva som virker og hvorfor
det virker.
>> Ikke noe som er bedre enn å vite det. De færreste vil vel påføre seg
>> selv problemer...
>
>Og likevel gjør de det gang på gang.
Om du har store motforestillinger mot piller kan det hjelpe å løpe,
men da må du løpe langt. Min bestetid på maraton er 3 timer 10
minutter. En mer effektiv og permanent kur kan være elektrosjokk.
Reiulf Steen skal ha ros for at han har forsøkt å fjerne noen av
de tullete vrangforestillinger som er knyttet til de effektive metoder
som i dag kan kurere depresjon.
Trond Halvorsen
<nor-...@online.no> wrote:
>Jeg har spist antidepressiva siden 2000, og etter noen måneders prøving og
>feiling, fant jeg et medikament som for meg ikke gir noen bivirkninger
>(initialt de første ukene hadde jeg det, men det er over nå). Jeg har
>forsøkt å slutte noen ganger, men da kommer både muskelsmerter og tungsinn
>tilbake, kombinert med dårlig nattesøvn. Årsaken til mine depresjoner gtr
>det ikke an å heale vekk, spise vekk, snakke vekk eller trene vekk (så fremt
>jeg ikke sykler fem mil hver dag), da jeg har ADD (attention Deficit
>Disorder), eller ADHD av hovedsaklig uoppmerksom type, som det også heter.
Amfetamin og/eller Xanor kan du prøve....
Årsaken til dine depresjoner kan ikke snakkes bort, men de kan snakkes
om, og forstås. ADHD er ikke årsaken til depresjonene, men et navn de
har satt på adferden din.
--
Trond Halvorsen
Arne Brendmo
news:1gz2jko.y4x6qquq5sz6N%skytt...@online.no:
> Nora Andersen <nor-...@online.no> wrote:
>
>> "Keera Ann Fox" <skytt...@online.no> skrev i melding
>> news:1gz2clj.14dtszxfhrnidN%skytt...@online.no...
>>
>> [om antidepressiva mot muskelsmerter]
>
> Har du tenkt å advare Hanne om bivirkningene, alt etter hvilket
> medikament hun får? Bivirkninger som selvmordstanker, humørsvinger,
> vektøkning og minsket lyst på sex? Fordi hun har stive muskler?
> _Jeg_ ville ha anbefalt Ibux.
_Risikoen_ for bivirkninger er noe man alltid bør være oppmerksom
på, forsåvidt også ved bruk av Ibux.
Men det er altså mange som bruker antidepressiva uten å oppleve
noen av de bivirkningene du nevner, og det er andre som opplever
noen få, men likevel mener det er verdt å bruke dem. Og man kan
godt ha mer bivirkninger av f.eks. Ibux.
Når det gjelder selvmordstanker, er dette omstridt. Det kan se
ut til at noen få pasienter reagerer slik på helt bestemte
typer antidepressiva. Men det som generelt kan være tilfelle er
at en liten bedring i en dyp depresjon kan gi pasienten
"overskudd" til å ta livet sitt, enten denne bedringen skyldes
medikamenter eller noe annet.
> Jeg skal innrømme at det var litt "worst case scenario" i mitt svar
> over, men jeg står ved hovedbudskapet: Medikamenter som krever daglig
> inntak, og som man ikke kan kutte tvert, men må trappe ned med, og
> som også har sine bivirkninger, bør man vurdere kun når andre
> helbredsmåter svikter, spesielt når man skal bruke medisinen til noe
> annet enn det den er ment til.
Det er klart at slike medikamenter ikke skal brukes ukritisk,
eller som en løsning på hva det skal være.
Når det gjelder psykiske lidelser, vil jeg legge til at
medikamenter kan være nødvendig ikke bare når annen behandling
_svikter_, men fordi annen behandling ikke tilbys. I Norge er
tilbudet for psykiatriske pasienter altfor dårlig, men da er det
som er problemet, ikke at pasienten får en annen, og kanskje
mindre optimal, behandling.
> SÃ¥ sant en person ikke lider av depresjon, synes jeg ikke at man skal
> ukritisk anbefale anti-depressiva til folk.
Hvis jeg skal være litt slem, vil jeg si at man ikke ukritisk
bør anbefale "hjelp deg selv"-bøker til folk, heller.
Det må være legens ansvar å sørge for at folk ikke får medisiner
de ikke skulle ha hatt.
--
The higher that the monkey can climb the more he shows his tail.
- Tom Waits
Keera Ann Fox
> En av årsakene til det er dette at psykologer ikke har reseptblokk.
Men det har psykiatere. Psykologer og psykiatere har forskjellig
utdannelse og behandlingsmetoder.
Keera Ann Fox
> skytt...@online.no (Keera Ann Fox) wrote in
> news:1gz2jko.y4x6qquq5sz6N%skytt...@online.no:
>
> > Nora Andersen <nor-...@online.no> wrote:
> >
> >> "Keera Ann Fox" <skytt...@online.no> skrev i melding
> >> news:1gz2clj.14dtszxfhrnidN%skytt...@online.no...
> >>
> >> [om antidepressiva mot muskelsmerter]
> >
> > Har du tenkt å advare Hanne om bivirkningene, alt etter hvilket
> > medikament hun får? Bivirkninger som selvmordstanker, humørsvinger,
> > vektøkning og minsket lyst på sex? Fordi hun har stive muskler?
>
> > _Jeg_ ville ha anbefalt Ibux.
>
> _Risikoen_ for bivirkninger er noe man alltid bør være oppmerksom
> på, forsåvidt også ved bruk av Ibux.
Ja, men Ibux kan man slutte med straks.
> Men det er altså mange som bruker antidepressiva uten å oppleve
> noen av de bivirkningene du nevner, og det er andre som opplever
> noen få, men likevel mener det er verdt å bruke dem. Og man kan
> godt ha mer bivirkninger av f.eks. Ibux.
Har ikke hørt at Ibux fører til plutselig sinneutbrudd og sånt. Ibus er
uansett i en annen kategori enn anti-depressiva, selv om ibuprofen - som
all annen medisin - har sine bivirkninger.
> Når det gjelder selvmordstanker, er dette omstridt. Det kan se
> ut til at noen få pasienter reagerer slik på helt bestemte
> typer antidepressiva. Men det som generelt kan være tilfelle er
> at en liten bedring i en dyp depresjon kan gi pasienten
> "overskudd" til å ta livet sitt, enten denne bedringen skyldes
> medikamenter eller noe annet.
Ikke så omstridt at USA nå krever at man tar med en advarsel om at man i
fasen hvor man blir vant til medisinen kan være _verre_ enn før man
begynte medisineringen, og dermed bli suicidal.
> > Jeg skal innrømme at det var litt "worst case scenario" i mitt svar
> > over, men jeg står ved hovedbudskapet: Medikamenter som krever daglig
> > inntak, og som man ikke kan kutte tvert, men må trappe ned med, og
> > som også har sine bivirkninger, bør man vurdere kun når andre
> > helbredsmåter svikter, spesielt når man skal bruke medisinen til noe
> > annet enn det den er ment til.
>
> Det er klart at slike medikamenter ikke skal brukes ukritisk,
> eller som en løsning på hva det skal være.
>
> Når det gjelder psykiske lidelser, vil jeg legge til at
> medikamenter kan være nødvendig ikke bare når annen behandling
> _svikter_, men fordi annen behandling ikke tilbys. I Norge er
> tilbudet for psykiatriske pasienter altfor dårlig, men da er det
> som er problemet, ikke at pasienten får en annen, og kanskje
> mindre optimal, behandling.
Utgangspunktet for denne diskusjonen var en _uten_ psykiske lidelser. Da
synes jeg at det er uansvarlig å anbefale anti-depressiva til en
ikke-depressiv person. Det er en grunn til at slike medisiner er
reseptbelagte.
> > SÃ¥ sant en person ikke lider av depresjon, synes jeg ikke at man skal
> > ukritisk anbefale anti-depressiva til folk.
>
> Hvis jeg skal være litt slem, vil jeg si at man ikke ukritisk
> bør anbefale "hjelp deg selv"-bøker til folk, heller.
Ikke på bekostning av en anbefaling om å oppsøke profesjonell hjelp,
nei.
> Det må være legens ansvar å sørge for at folk ikke får medisiner
> de ikke skulle ha hatt.
Akkurat dét der er en smule unyansert, da leger kan skrive ut en medisin
i god tro om at det vil hjelpe, uten å kunne vite at akkurat den
pasienten vil være en av de som får feil reaksjon.
Dag Fjellby
> Jo Stein <jst...@broadpark.no> wrote:
>
>> En av årsakene til det er dette at psykologer ikke har reseptblokk.
>
> Men det har psykiatere. Psykologer og psykiatere har forskjellig
> utdannelse og behandlingsmetoder.
Korrekt. Og -- leger og psykiatere skriver ut store mengder med *Effexor* og
andre *SSRI*-medikamenter. Årsaken til at jeg spesifikt nevner «Effexor» er
at jeg har vært borti dem selv... Forferdelige bivirkninger. Jeg har _sett_
og vet om folk som omtrent har tørnet galen av Effexor. Akkurat /dette/
preparatet har jeg inntrykk av er blandt de verste SSRI medikamentene.
Min far, skrøpelig gammel mann på snart 78 år gikk på 150 mg! av disse hver
dag. Han rotet, tullet, husket ikke, var ustø på beina, skalv som et aspeløv
og var/ble bare /enda/ mer deprimert.
Jeg fikk time til han på Volvat her i Bergen og snakket med legen i forkant.
Legen tok han *AV* Effexor 150 mg og satte han på Cipralex 20 mg 1. gang pr.
dag i stedet.
Resultat: Mannen er ikke til å kjenne igjen! Skjelvingen, svettingen og alle
bivirkninger vekke. Livslysten har kommet tilbake og han er (til å være 78
år) helt normal for alderen.
Hva kan man - - og legene/psykiaterene lære av dette? Tja, at Effexor og
SSRI preps er noe dritt? Funker for noen kanskje, men for de fleste gjør det
vondt verre. (Her må man selvfølgelig veie fordelen med å gå på slike opp
mot bakdelen, det vil si fæle bivirkninger.
Det snodige er: Disse preparatene har ikke vært på markedet /så/ lenge...
Aner man langtidsbivikninger? Er man oppmerksom på dem? Da Benzoene kom på
slutten av -60 tallet, ble de brukt mot omtrent *alt*! Man /trodde/ man
hadde funnet en «vidundermedisin» helt til folk begynte å føle seg
rare...måtte øke dosen gjentatte ganger, for så å flippe ut helt. Neimen om
jeg vet...?
--
df
Egil Solberg
> Jeg fikk time til han på Volvat her i Bergen og snakket med legen i
> forkant. Legen tok han *AV* Effexor 150 mg og satte han på Cipralex
> 20 mg 1. gang pr. dag i stedet.
Veldig bra gjort.
>
> Resultat: Mannen er ikke til å kjenne igjen! Skjelvingen, svettingen
> og alle bivirkninger vekke. Livslysten har kommet tilbake og han er
> (til å være 78 år) helt normal for alderen.
>
> Hva kan man - - og legene/psykiaterene lære av dette? Tja, at Effexor
> og SSRI preps er noe dritt? Funker for noen kanskje, men for de
> fleste gjør det vondt verre. (Her må man selvfølgelig veie fordelen
> med å gå på slike opp mot bakdelen, det vil si fæle bivirkninger.
Ved visse tilstander er det best med stoffer som først og fremst virker på
serotonin. Efexor har også virkning på noradrenalinstoffskiftet, og bør ved
visse tilstander unngås, f.ex ved bipolar sykdom, da det her vil kunne virke
mot sin hensikt.
Godt å se at legen gjorde det eneste riktige. Virkningen av SNRI i forhold
til SSRI er godt kjent blant personer som jobber endel med psykiske
sykdommer, men kunnskapen bør bres til større deler av legestanden.
Marius Bernklev
> Keera Ann Fox wrote:
> > Jo Stein <jst...@broadpark.no> wrote:
> >
> > > En av årsakene til det er dette at psykologer ikke har
> > > reseptblokk.
> >
> > Men det har psykiatere. Psykologer og psykiatere har forskjellig
> > utdannelse og behandlingsmetoder.
>
> Korrekt. Og -- leger og psykiatere skriver ut store mengder med
> *Effexor* og andre *SSRI*-medikamenter. Årsaken til at jeg
> spesifikt nevner «Effexor» er at jeg har vært borti dem
> selv... Forferdelige bivirkninger. Jeg har _sett_ og vet om folk som
> omtrent har tørnet galen av Effexor. Akkurat /dette/ preparatet har
> jeg inntrykk av er blandt de verste SSRI medikamentene.
Efexor er SNRI, SSRI. Det verste blant SSRI er Seroxat.
Jeg har selv opplevd å bli særdeles dårlig av Efexor, men det ble ikke
registrert noe sted. For helsevesenet sitt vedkommende har jeg en
sykdom som tilfeldigvis kommer når jeg tar Efexor, og som tilfeldigvis
blir borte igjen når jeg slutter å ta det.
Når det er sagt, så er Efexor veldig bra mot dype depresjoner.
Problemet er at det blir brukt som en «safe bet» for å prøve å få
behandingen gjort unna fortest mulig.
Dag Fjellby
> Dag Fjellby wrote:
>
>> Jeg fikk time til han på Volvat her i Bergen og snakket med legen i
>> forkant. Legen tok han *AV* Effexor 150 mg og satte han på Cipralex
>> 20 mg 1. gang pr. dag i stedet.
>
> Veldig bra gjort.
Takk! :-) Men jeg hadde ikke noe valg. Hadde jeg ikke tatt hånd om dette,
hadde fatter'n sakte men sikkert slokna helt.
>> Resultat: Mannen er ikke til å kjenne igjen! Skjelvingen, svettingen
>> og alle bivirkninger vekke. Livslysten har kommet tilbake og han er
>> (til å være 78 år) helt normal for alderen.
>>
>> Hva kan man - - og legene/psykiaterene lære av dette? Tja, at Effexor
>> og SSRI preps er noe dritt? Funker for noen kanskje, men for de
>> fleste gjør det vondt verre. (Her må man selvfølgelig veie fordelen
>> med å gå på slike opp mot bakdelen, det vil si fæle bivirkninger.
>
> Ved visse tilstander er det best med stoffer som først og fremst
> virker på serotonin.
Hel korrekt! Men - hvor mange leger/psykiatere tror du tenker på det?
>Efexor har også virkning på
> noradrenalinstoffskiftet, og bør ved visse tilstander unngås, f.ex
> ved bipolar sykdom, da det her vil kunne virke mot sin hensikt.
Det var nettopp det det /gjorde/ i hans tilfelle. Siden mitt livsløp heller
ikke har vært helt uproblematisk, /kan/ jeg en del om disse stoffene og
/hvordan/ de virker + bivirkninger.
> Godt å se at legen gjorde det eneste riktige. Virkningen av SNRI i
> forhold til SSRI er godt kjent blant personer som jobber endel med
> psykiske sykdommer, men kunnskapen bør bres til større deler av
> legestanden.
Jeg tviler på at mange innen legestanden /vet/ forskjellen på SSRI og SNRI ?
Ellers helt enig. I fohold til det jeg bruker selv nå:
Ingen SSRI/SNRI preps. Bruker en tablett «Remeron» om kvelden.
(Antidepressiva som gjør en døsig i tillegg).
Noen ganger står jeg opp når jeg ikke får sove. Hjelper ikke noe annet, tar
jeg en 7,5 mg Imovane.
B-prepparater ellers: Før brukte jeg (i en periode) så mye at det ikke
virket lengre. /Nå/ holder det som regel å bare «ha en Vival i lomma» for
sikkerhets skyld. (Den psykiske effekten av «Å vite at man har» spiller i
mange tilfeller stor rolle.
Mange synes fremdeles det er skamfullt å snakke om slikt, men den perioden
er for meg fortid. :)
Du, dette ble rablet ned i full fart, så sorry for alle skriveleifer :-)
--
df
Geir Harris Hedemark
> > >> [om antidepressiva mot muskelsmerter]
> > > _Jeg_ ville ha anbefalt Ibux.
> > _Risikoen_ for bivirkninger er noe man alltid bør være oppmerksom
> > på, forsåvidt også ved bruk av Ibux.
> Ja, men Ibux kan man slutte med straks.
Det hjelper lite om anbefalingen din har fått en betennelsessituasjon
til å bli kronisk, ref. spørsmål om muskelsmerte her før i uka.
Geir
Dag Fjellby
> * Dag Fjellby
>> Keera Ann Fox wrote:
>>> Jo Stein <jst...@broadpark.no> wrote:
>>>
>>>> En av årsakene til det er dette at psykologer ikke har
>>>> reseptblokk.
>>>
>>> Men det har psykiatere. Psykologer og psykiatere har forskjellig
>>> utdannelse og behandlingsmetoder.
>>
>> Korrekt. Og -- leger og psykiatere skriver ut store mengder med
>> *Effexor* og andre *SSRI*-medikamenter. Årsaken til at jeg
>> spesifikt nevner «Effexor» er at jeg har vært borti dem
>> selv... Forferdelige bivirkninger. Jeg har _sett_ og vet om folk som
>> omtrent har tørnet galen av Effexor. Akkurat /dette/ preparatet har
>> jeg inntrykk av er blandt de verste SSRI medikamentene.
>
> Efexor er SNRI, SSRI. Det verste blant SSRI er Seroxat.
YES! Sorry. Og jeg er klar over forskjellen.
> Jeg har selv opplevd å bli særdeles dårlig av Efexor, men det ble ikke
> registrert noe sted. For helsevesenet sitt vedkommende har jeg en
> sykdom som tilfeldigvis kommer når jeg tar Efexor, og som tilfeldigvis
> blir borte igjen når jeg slutter å ta det.
Jøss? Hva er det?
> Når det er sagt, så er Efexor veldig bra mot dype depresjoner.
Helt sikkert!
> Problemet er at det blir brukt som en «safe bet» for å prøve å få
> behandingen gjort unna fortest mulig.
100% enig. Kunne ikke sagt det bedre, og /noen/ slike sykdommer/tilfeller
*må* man bare bruke tid for å bli kvitt.
--
df
Erik Naggum
> _Risikoen_ for bivirkninger er noe man alltid bør være oppmerksom på,
> forsåvidt også ved bruk av Ibux.
Uten noen god forståelse for risikofaktorene og deres faktiske
betydning, er det dessverre bare skadelig å vite om bivirkningene. Folk
får bivirkninger de er redd for å få, på grunn av samme mekanisme som
gjør dem friskere bare av å føle tillit til legen og den behandlingen de
får. Vår sinnstilstand og forventninger til behandlingen og fremtiden
påvirker kroppen både positivt og negativt, så de som ikke forstår
noenting av risikoanalyse, sannsynligheter, eller de forskjellige måter
man omtaler forskningsresultatene, kan bare på grunn av frykten for at
de skal få negative følger av behandlingen, utvikle akkurat det de er
redd for -- og det er ikke snakk om bare å innbille seg at de får dem.
> Når det gjelder selvmordstanker, er dette omstridt. Det kan se ut til
> at noen få pasienter reagerer slik på helt bestemte typer
> antidepressiva. Men det som generelt kan være tilfelle er at en liten
> bedring i en dyp depresjon kan gi pasienten "overskudd" til å ta
> livet sitt, enten denne bedringen skyldes medikamenter eller noe
> annet.
Dette siste er svært viktig. Dersom en person lar være å ta livet av seg
fordi de ikke har nok tiltakslyst til dét, engang, vil det være stor
risiko for at de vil få tiltakslyst før de kvitter seg med ønsket om å
slippe unna tilværelsen.
> Hvis jeg skal være litt slem, vil jeg si at man ikke ukritisk bør
> anbefale "hjelp deg selv"-bøker til folk, heller.
Nei, dette er også svært viktig. Folk som ikke har tilstrekkelig grep på
livet sitt, vil gjennom forskjellige «vidunderkurer» kunne lokkes inn i
religioner og andre sinnslidelser som er enda verre enn det de
opprinnelig led av. Se f eks på Tom Cruise, om en ikke vil se på de som
jevnlig poster forstyrrede fantasier her på Usenet.
> Det må være legens ansvar å sørge for at folk ikke får medisiner de
> ikke skulle ha hatt.
Det hender at det er farmasøyten som oppdager at pasienten ikke skal ha
en medisin som legen tror vil være riktig for dem. Jeg synes ikke legen
skal ha hele ansvaret, men at det skal være kontrollmekanismer og flere
som vurderer om en gitt behandling vil være riktig. Pasienten selv må
også godta behandlingen og ha tillit til den. Her har f eks
undersøkelser vist at ordningen med å erstatte en gitt medisin med et
annet merke har gitt negative konsekvenser for pasienter som har mindre
tillit til et billigere erstatningsprodukt enn det legen foreskrev, og
de opplever det som en krenkelse å måtte betale ekstra for å få det
legen har foreskrevet, og dette kan svekke tilliten til både legen og
medisinen.
--
Erik Naggum 2005-183-50923 nocebo at acm.org, nocebo at member.ams.org
Member of AAAS.org, ACM.org, AMS.org, AMSTAT.org, IMSTAT.org, MAA.org,
NYAS.org and APS (at PSQonline.org). | See http://skepdic.com/nocebo.html
The wisdom of the nocebo effect: That fear of harm is by itself harmful.
Keera Ann Fox
> Keera Ann Fox wrote:
> > Jo Stein <jst...@broadpark.no> wrote:
> >
> >> En av årsakene til det er dette at psykologer ikke har reseptblokk.
> >
> > Men det har psykiatere. Psykologer og psykiatere har forskjellig
> > utdannelse og behandlingsmetoder.
>
> Korrekt. Og -- leger og psykiatere skriver ut store mengder med *Effexor* og
> andre *SSRI*-medikamenter. Årsaken til at jeg spesifikt nevner «Effexor» er
> at jeg har vært borti dem selv... Forferdelige bivirkninger. Jeg har _sett_
> og vet om folk som omtrent har tørnet galen av Effexor. Akkurat /dette/
> preparatet har jeg inntrykk av er blandt de verste SSRI medikamentene.
-klippe-
> Det snodige er: Disse preparatene har ikke vært på markedet /så/ lenge...
> Aner man langtidsbivikninger? Er man oppmerksom på dem? Da Benzoene kom på
> slutten av -60 tallet, ble de brukt mot omtrent *alt*! Man /trodde/ man
> hadde funnet en «vidundermedisin» helt til folk begynte å føle seg
> rare...måtte øke dosen gjentatte ganger, for så å flippe ut helt. Neimen om
> jeg vet...?
Jeg leser mye om østrogenbehandling for kvinner i overgangsalderen. Vi
er så smått begynt å oppdage at vi gjerne har gjort oss selv en
bjørnetjeneste ved å sykeliggjøre en naturlig fase i livet. Jeg venter
på en lignende oppvåkning ang. Ritalin og ADHD-unger.
Det er derfor min hovedregel er: Prøv alt annet _før_ du blir satt på
medisin for medikamenter aner man aldri hvordan man vil reagere på.
Marius Bernklev
> Marius Bernklev wrote:
> > Efexor er SNRI, SSRI. Det verste blant SSRI er Seroxat.
Det skulle være en «ikke» foran SSRI her, men det ble visst forstått.
>
> YES! Sorry. Og jeg er klar over forskjellen.
>
> > Jeg har selv opplevd å bli særdeles dårlig av Efexor, men det ble
> > ikke registrert noe sted. For helsevesenet sitt vedkommende har
> > jeg en sykdom som tilfeldigvis kommer når jeg tar Efexor, og som
> > tilfeldigvis blir borte igjen når jeg slutter å ta det.
>
> Jøss? Hva er det?
«Tilbakefall» av psykotiske symptomer jeg aldri hadde hatt tidligere,
og aldri har hatt siden.
Erlend Meyer
> Du skrev i en tidligere news-melding at:
> http://groups.google.com/groups?selm=Xns9646EFAA6BBCAerlendmeyer%40130.
> 225.247.90
> "Følelsesmessig forflating ved bruk av lykkepiller* er etter det jeg
> vet en velkjent og veldokumentert bivirkning. Og tro meg, det suger
> møkk!"
>
> Jeg tror ikke noe på dette.
Hva tror du ikke på? At man _kan_ få forflating eller at det suger møkk?
Jeg opplevde det med Zoloft, heldigvis fungerer Cipralex langt bedre.
Riktignok hadde jeg to tøffe uker med innkjøring (fysisk uro og
rastløshet), men det var det verdt.
> Jeg vet at "lykkepillen" redder liv og gjør folk friske.
Det har jeg vel ikke sagt meg uenig i, selv om jeg er skeptisk til
effekten av kun medisinering uten terapi.
> Der er fryktelig masse fordommer mot moderne medisiner.
Enig der også.
> Jeg tror ikke på deg når du skriver:
> "Og tro meg, det suger møkk!"
Vel, det bør du. Om det var bivirkninger eller manglende hjelp til å
håndtere endringene skal jeg ikke si, men fy faen så kjipt det var.
Nå er jeg over på annen medisin og kognitiv terapi, og det hjelper.
Dag Fjellby
> * Dag Fjellby
>
>
> Det skulle være en «ikke» foran SSRI her, men det ble visst forstått.
Jeg hadde et *KLART* øyeblikk ;)
>> YES! Sorry. Og jeg er klar over forskjellen.
>>
>>> Jeg har selv opplevd å bli særdeles dårlig av Efexor, men det ble
>>> ikke registrert noe sted. For helsevesenet sitt vedkommende har
>>> jeg en sykdom som tilfeldigvis kommer når jeg tar Efexor, og som
>>> tilfeldigvis blir borte igjen når jeg slutter å ta det.
>>
>> Jøss? Hva er det?
>
> «Tilbakefall» av psykotiske symptomer jeg aldri hadde hatt tidligere,
> og aldri har hatt siden.
Javel. Når du får disse «Tilbakefallene», hva bruker du da? Bruker du noe i
det hele tatt? Eller du får dem bare /hvis/ du bruker Effexor?
--
df
Keera Ann Fox
Jeg er ingen lege, og ethvert menneske som bruker news til medisinsk
diagnose er ute og kjøre. På news er vi en gjeng som har diverse
kunnskaper og erfaringer, og de er verdifulle i seg selv, men skal
selvfølgelig aldri erstatte legebehandling.
Dag Fjellby
> Dag Fjellby <kvas...@hotmail.com> wrote:
[råklippe] :)
> Jeg leser mye om østrogenbehandling for kvinner i overgangsalderen. Vi
> er så smått begynt å oppdage at vi gjerne har gjort oss selv en
> bjørnetjeneste ved å sykeliggjøre en naturlig fase i livet. Jeg venter
> på en lignende oppvåkning ang. Ritalin og ADHD-unger.
Tja...jo, hvorfor ikke? Ritalin og ADHD-unger har jeg vært intressert i
lenge, ikke fordi jeg er berørt av det, men Ritalin, vel, det gjør noe med
hjernen som jeg neigu ikke er sikker på langtidskonsekvensene av... Men
andre vet mye mer enn meg om det.
> Det er derfor min hovedregel er: Prøv alt annet _før_ du blir satt på
> medisin for medikamenter aner man aldri hvordan man vil reagere på.
Helt enig! Nå har jeg /selv/ prøvd det meste. Det «virker» en stund, men i
det lange løp; Komme seg ut og bruke liket (kroppen) er den beste medisin --
tror jeg. Når det er sagt vil jeg /ikke/ at dette skal oppfattes som at det
gjelder for alle. Noen trenger både samtaleterapi og medisiner.
--
g r y n t
Egil Solberg
> Hel korrekt! Men - hvor mange leger/psykiatere tror du tenker på det?
Dette bør være kjent for nær sagt alle psykiatere. I tillegg sitter helt
klart mange allmennleger med kunnskapen.
> Jeg tviler på at mange innen legestanden /vet/ forskjellen på SSRI og
> SNRI ?
Alle har nok hørt om begge grupper, om ikke annet gjennom et kraftig
reklametrykk.
Det er helt ukjent for meg om det var noe i forkant som skulle tilsi at det
var feil å starte med Efexor i det aktuelle tilfellet, men det var godt
dere endte opp med riktig medisin.
Marius Bernklev
> * Marius Bernklev
>
> > * Dag Fjellby
> >
> > > * Marius Bernklev
> > >
> > > > Jeg har selv opplevd å bli særdeles dårlig av Efexor, men det
> > > > ble ikke registrert noe sted. For helsevesenet sitt
> > > > vedkommende har jeg en sykdom som tilfeldigvis kommer når jeg
> > > > tar Efexor, og som tilfeldigvis blir borte igjen når jeg
> > > > slutter å ta det.
> > >
> > > Jøss? Hva er det?
> >
> > «Tilbakefall» av psykotiske symptomer jeg aldri hadde hatt
> > tidligere, og aldri har hatt siden.
>
> Javel. Når du får disse «Tilbakefallene», hva bruker du da? Bruker
> du noe i det hele tatt? Eller du får dem bare /hvis/ du bruker
> Effexor?
1. Jeg har aldri vært psykotisk uten samtidig bruk av Efexor (modulo
en avvennigsfase en kort tid etter seponering).
2. Jeg har aldri vært psykotisk uten samtidig bruk av antipsykotika.
Konklusjonen til «lege» Thor Kvakkestad: Det er veldokumentert at jeg
blir psykotisk hvis jeg ikke bruker antipsykotika.
Jeg går nå på ingen av delene.
Ganonym
> Avslutningsvis vil jeg si at jeg ikke er i mot alternative metoder til
> antidepressiva, som riktig kosthold, trening, kognitiv terapi, osv...
I min verden er piller litt mer alternativt en å faktisk ta tak i sitt
eget liv.
Erik Naggum
> Ved visse tilstander er det best med stoffer som først og fremst
> virker på serotonin. Efexor har også virkning på
> noradrenalinstoffskiftet, og bør ved visse tilstander unngås, f.ex
> ved bipolar sykdom, da det her vil kunne virke mot sin hensikt.
Denne vitenskapelige pressemeldingen kan være av interesse:
http://www.eurekalert.org/pub_releases/2005-07/uhoc-otw063005.php
(EurekAlert er en vitenskapelig nyhetstjeneste levert av AAAS.)
--
Erik Naggum 2005-183-61956 nocebo at acm.org, nocebo at member.ams.org
Keera Ann Fox
> Keera Ann Fox wrote:
> > Dag Fjellby <kvas...@hotmail.com> wrote:
>
> [råklippe] :)
>
> > Jeg leser mye om østrogenbehandling for kvinner i overgangsalderen. Vi
> > er så smått begynt å oppdage at vi gjerne har gjort oss selv en
> > bjørnetjeneste ved å sykeliggjøre en naturlig fase i livet. Jeg venter
> > på en lignende oppvåkning ang. Ritalin og ADHD-unger.
>
> Tja...jo, hvorfor ikke? Ritalin og ADHD-unger har jeg vært intressert i
> lenge, ikke fordi jeg er berørt av det, men Ritalin, vel, det gjør noe med
> hjernen som jeg neigu ikke er sikker på langtidskonsekvensene av... Men
> andre vet mye mer enn meg om det.
Det er litt for mange historier om tafatte lærere, for store klasser, og
urolige unger som enten får for mye sukker, er overstimulert av ørten
aktiviteter etter skoletid, eller har for få utfordringer i skoletimen,
og ergo: "Ungen din har ADHD; dop ham ned."
> > Det er derfor min hovedregel er: Prøv alt annet _før_ du blir satt på
> > medisin for medikamenter aner man aldri hvordan man vil reagere på.
>
> Helt enig! Nå har jeg /selv/ prøvd det meste. Det «virker» en stund, men i
> det lange løp; Komme seg ut og bruke liket (kroppen) er den beste medisin --
> tror jeg. Når det er sagt vil jeg /ikke/ at dette skal oppfattes som at det
> gjelder for alle. Noen trenger både samtaleterapi og medisiner.
Ja. Men man tar ikke et i utgangspunktet frisk menneske og begynner med
medisinering. Kloke leger _og_ pasienter prøver heller å fjerne det som
forårsaker problemene.
Trond Halvorsen
<mariube+...@ifi.uio.no> wrote:
>1. Jeg har aldri vært psykotisk uten samtidig bruk av Efexor (modulo
> en avvennigsfase en kort tid etter seponering).
>2. Jeg har aldri vært psykotisk uten samtidig bruk av antipsykotika.
>Konklusjonen til «lege» Thor Kvakkestad: Det er veldokumentert at jeg
>blir psykotisk hvis jeg ikke bruker antipsykotika.
Hva er årsaken til at du har lege og fått forskrevet medisin i
utgangspunktet? Hvordan er du når du er psykotisk?
--
Trond Halvorsen
Trond Halvorsen
<kvas...@hotmail.com> wrote:
>Min far, skrøpelig gammel mann på snart 78 år gikk på 150 mg! av disse hver
>dag. Han rotet, tullet, husket ikke, var ustø på beina, skalv som et aspeløv
>og var/ble bare /enda/ mer deprimert.
>Jeg fikk time til han på Volvat her i Bergen og snakket med legen i forkant.
>Legen tok han *AV* Effexor 150 mg og satte han på Cipralex 20 mg 1. gang pr.
>dag i stedet.
>Resultat: Mannen er ikke til å kjenne igjen! Skjelvingen, svettingen og alle
>bivirkninger vekke. Livslysten har kommet tilbake og han er (til å være 78
>år) helt normal for alderen.
Hvorfor måtte faren din til lege for å slutte å bruke Effexor? Hvorfor
skjønte han ikke sammenhengen selv og reduserte eller sluttet bruk?
--
Trond Halvorsen
Dag Fjellby
Lege Thor «Kvakkestad» ? ;)
--
df
Dag Fjellby
Ditt spørsmål fremstår for /meg/ så *dumt* at jeg lar det stå ubesvart!
--
df
Trond Halvorsen
Jeg forstår ikke hvorfor man skal følge legens ordre så slavisk. Å
prøve ut forskjellige ting selv og finne ut hva som passer en best
selv bør være bedre?
>>>Hva kan man - - og legene/psykiaterene lære av dette?
>>>Tja, at Effexor og SSRI preps er noe dritt?
Nei, at folk må skjønne at de er på feil preparat når de bare føler
seg verre.
--
Trond Halvorsen
Dag Fjellby
> On Sat, 2 Jul 2005 20:29:08 +0200, "Dag Fjellby"
> <kvas...@hotmail.com> wrote:
>
>>>> Resultat: Mannen er ikke til å kjenne igjen! Skjelvingen,
>>>> svettingen og alle bivirkninger vekke. Livslysten har kommet
>>>> tilbake og han er (til å være 78 år) helt normal for alderen.
>
>>> Hvorfor måtte faren din til lege for å slutte å bruke Effexor?
>>> Hvorfor skjønte han ikke sammenhengen selv og reduserte eller
>>> sluttet bruk?
>
>> Ditt spørsmål fremstår for /meg/ så *dumt* at jeg lar det stå
>> ubesvart!
>
> Jeg forstår ikke hvorfor man skal følge legens ordre så slavisk. Å
> prøve ut forskjellige ting selv og finne ut hva som passer en best
> selv bør være bedre?
Jeg skal gi det deg med teskje: Når man nærmer seg de -80 og har trøbbel med
psyken, kanskje litt angst, depresjon og søvnproblemer, tar man /gjerne/
_det_ legen skriver ut. Man har kanske ikke kapasitet, eller evne om du vil,
til å forstå *hvorfor* man blir verre... Legen *sa jo*, ikke sant? Er det
vanskelig å forstå?
>>>> Hva kan man - - og legene/psykiaterene lære av dette?
>>>> Tja, at Effexor og SSRI preps er noe dritt?
>
> Nei, at folk må skjønne at de er på feil preparat når de bare føler
> seg verre.
Aha! så /generalisering/ er din løsning? Ok, flott for dem som skjønner at
det /er medisinen/ som gjør dem verre. Ille for folk i 70-80-90 årene, og
yngre og, som *ikke* forstår dette. Ser du problemet nå? Hvis ikke, er jeg
redd jeg ikke kan hjelpe deg.
--
df
Trond Halvorsen
<kvas...@hotmail.com> wrote:
>>>>> Hva kan man - - og legene/psykiaterene lære av dette?
>>>>> Tja, at Effexor og SSRI preps er noe dritt?
>> Nei, at folk må skjønne at de er på feil preparat når de bare føler
>> seg verre.
>Aha! så /generalisering/ er din løsning?
Å si at SSRI er noe dritt fordi det er noe dritt for faren din er ikke
generalisering?
--
Trond Halvorsen
Nora Andersen
"Erlend Meyer" <"mitt"."navn"@gmail.com> skrev i melding
news:Xns96877A453B...@130.225.247.90...
> Men det kan jo misbrukes som en unnskyldning, for "jeg er jo bare sånn".
> Jeg sliter med depresjon selv, og for meg er det kanske klart at medisin
> kun er et hjelpemiddel og ikke en løsning.
> Jeg må lære meg av med en del ting som enten genererer eller forsterker
> depresjonen, en lang prosess men absolutt verdt tiden det tar.
Du går sikkert i kognitiv terapi. Det er en av de tingene som virker like
bra mot depresjoner, som antidepressiva, så fremt depresjonene ikke er
fysiologisk betinget alene (som f.eks grunnet hypothyreose)
Jeg er enig med deg. Med mestringsstrategier kan man komme langt, det tar
bare tid å lære seg dem.
Dag Fjellby
Noen /må man bare gi opp/ Du er en av dem. Les det første jeg skrev om SSRI
medikamenter, og jeg ble korrigert når det gjelder SNRI.
*Les det* -- prøv å forstå det og forsøk å trekke en konklusjon. Jeg velger
«foreløpig» å tro at du ikke er evneveik.
--
df
Nora Andersen
"Keera Ann Fox" <skytt...@online.no> skrev i melding
news:1gz36z2.1sfmqcj1bjy478N%skytt...@online.no...
[om ADHD som en naturlig fase i livet??]
> Det er litt for mange historier om tafatte lærere, for store klasser, og
> urolige unger som enten får for mye sukker, er overstimulert av ørten
> aktiviteter etter skoletid, eller har for få utfordringer i skoletimen,
> og ergo: "Ungen din har ADHD; dop ham ned."
Sukker fører til hyperaktivitet hos friske barn, dette har vi jo diskutert
før. ADHD-barn er hyperaktive selv om de ikke får sukker. Du sprer unødige
fordomemr og gir skyldfølelse til de som gir sine barn Ritalin. Jeg skulle
ønske du var litt mer ydmyk, Keeera.
Det er klart at psykopedagogiske tiltak kan bedre symptomene til noen av de
barna som ikke er så hardt rammet. Selv var jeg en usynlig ADHD kvinne
inntil i fjor da jeg fikk diagnosen. Jeg har greid meg sånn noenlunde
gjennom livet, fikk bra karaterer på skolen, en høgskoleutdanning. Men slet
alltid med noe jeg ikke viste hva var. Psykologene kalte det depresjon.
Jeg prøvde å fortelle dem at det er ikke rart jeg er deprimert når jeg har
slike startproblemer med alt, dårlig konsentrasjon, og at følelsene ofte
blir for uoverkommelige å hanskes med.
For meg representerte Ritalin en vesentlig forbedring i
mestringskapasiteten. Jeg fikk ryddet opp i livet mit på flere plan,
sykefraværet ble redusert til når mine egne unger hadde feber, jeg er blitt
en bedre samarbeisdspartner på jobben. Ritalin er på langt nær noe dop,
Keera. Jeg blir faktisk fortvilet når du skriver slikt om ting du overhodet
ikke har greie på. Det pussige er at jeg sover bedre med Ritalin i blodet
enn uten. Humøret mitt er jevnere og jeg tåler bedre følelsemessige
belastninger.
Jeg har en fetter med ADHD som ikke bruker medisiner. Til gjengjeld sykler
han 50 km hver dag for å kontrollere rastløsheten. Han er likevel
uføretrygdet. Det er mulig at steinaldermennesket taklet bedre ADHD enn det
moderne mennesket, da man brukte kroppen i mye større grad. Men likevel
lever vi ikke i steinalderen nå. Vi ADHD'ere kan ikke forandre verden rundt
oss til å bli ADHD-vennlig. Vi ønsker heller ikke det. Vi ønsker å leve
normalt, å greie normale ting. Ritalin er en god hjelp til nettopp dette.
Nora Andersen
"Maarit Mantila Hanssen" <maa...@online.no> skrev i melding
news:W-KdnUeyldn...@telenor.com...
>
> "Nora Andersen" <nor-...@online.no> skrev i melding
> news:ZvidncNHZpK...@telenor.com...
>
>> Jeg har spist antidepressiva siden 2000, og etter noen måneders prøving
>> og feiling, fant jeg et medikament som for meg ikke gir noen bivirkninger
>
> Hva heter medikamenten ( antidepressiva)? Kan du anbefalle den videre?
> Du kan svare på e-mailen min hvis du vil: maa...@online.no
Jeg synes du skulle snakke med legen din om det. Det er ikke sikkert at det
virker like bra på deg. Men jeg bruker Remeron.
Nora Andersen
> Jeg skal innrømme at det var litt "worst case scenario" i mitt svar
> over, men jeg står ved hovedbudskapet: Medikamenter som krever daglig
> inntak, og som man ikke kan kutte tvert, men må trappe ned med, og som
> også har sine bivirkninger, bør man vurdere kun når andre helbredsmåter
> svikter, spesielt når man skal bruke medisinen til noe annet enn det den
> er ment til.
Jeg er enig i dine modererte utsagn.
Antidepressiva er temmelig standard for fibromyalgi-pasienter. Det står
kanskje ikke i Felleskatalogen, men i store medisisnke leksikon er dette
nevnt som en del av behandlingen.
> Så sant en person ikke lider av depresjon, synes jeg ikke at man skal
> ukritisk anbefale anti-depressiva til folk.
Du er periodevis temmelig ukritisk selv, Keera.
Sturle Fladmark
> skytt...@online.no (Keera Ann Fox) wrote in
> > Så sant en person ikke lider av depresjon, synes jeg ikke at man skal
> > ukritisk anbefale anti-depressiva til folk.
Og hva faar deg til aa tro at denne leger er ukritisk?
Anti-depressiva omfatter ihverfall 7-8 fullstendig kjemisk og
farmakologisk ulike grupper legemidler med ulike virkningsprofiler,
ulike bivirkningeprofiler, ulike virkningsmekanismer og effekt paa
ulike andre lidelser enn depresjoner.
Det er bare i Dagbladet at ting er saa enkle at man kan vaere "for"
eller imot "Antidepressiver".
> Hvis jeg skal være litt slem, vil jeg si at man ikke ukritisk
> bør anbefale "hjelp deg selv"-bøker til folk, heller.
>
> Det må være legens ansvar å sørge for at folk ikke får medisiner
> de ikke skulle ha hatt.
Nja. Under oppsyn av Fylkeslegen, takk.
Dag Fjellby
Synd... men det er jo sikkert en årsak..
--
df
Dag Fjellby
> "Keera Ann Fox" <skytt...@online.no> skrev i melding
> news:1gz2jko.y4x6qquq5sz6N%skytt...@online.no...
>> Jeg skal innrømme at det var litt "worst case scenario" i mitt svar
>> over, men jeg står ved hovedbudskapet: Medikamenter som krever daglig
>> inntak, og som man ikke kan kutte tvert, men må trappe ned med, og
>> som også har sine bivirkninger, bør man vurdere kun når andre
>> helbredsmåter svikter, spesielt når man skal bruke medisinen til noe
>> annet enn det den er ment til.
>
> Jeg er enig i dine modererte utsagn.
Flott!
> Antidepressiva er temmelig standard for fibromyalgi-pasienter. Det
> står kanskje ikke i Felleskatalogen, men i store medisisnke leksikon
> er dette nevnt som en del av behandlingen.
Jeg har og /lest/ det, men skjønner ikke helt hvorfor?
>> Så sant en person ikke lider av depresjon, synes jeg ikke at man skal
>> ukritisk anbefale anti-depressiva til folk.
Nemlig. Man skal ikke sette folk på medikamenter når /legen/ er usikker på
diagnosen! Likevel, dessverre gjøres dette hver bidige dag verden over.. :(
> Du er periodevis temmelig ukritisk selv, Keera.
Man kan være kritisk eller ukritisk. Likevel gir man ikke en som har
forstoppelse Imodium. Got my point?
--
df
crow .25
"Nora Andersen" <nor-...@online.no>
> Å?
>
> Unnskyld meg, men jeg ønsker litt mer dokumentert viten
glem det ! prøv en to tre ganger, fungerer det ikke så prøv
noe annet, pekefingeren din. fx.
Det kommer stadig nye preparater på markedet med stadig
> mindre bivirkninger. Noen opplever ikke bivirkninger i det hele tatt.
> Andre synes at bivirkningene er såpass små i forhold til de plagene man
> fjerner med antidepressiva, at valget blir helt klart. Folk flest vet
> ikke hvordan de leser Felleskatalogen, og tror at de vil få alle
> bivirkningene som er rapportert, selv de som er 1<1000
og de som er i stand til å tolke felleskatalogen
skjønner dette. da er vi trolig utenfor journalisters virkelighet.
> Det største problemet med antidepressiva er folks holdninger til det.
den særnorske moralismen som har sitt hjerte i Hjelmeland ?
men er forøvrig spredd for vinden ( The anser my friend
is flying with the wind",)er det største helseproblemet
Norge hjemsøkes av idag; Dagens regjering med sterke band
til den i særklasse destruktive moralisme, rotfestet
i sørvestlandet, er pest og plage, og må fordrives
ut av storting og regjering, slik jeg ser det
b
Keera Ann Fox
> "Keera Ann Fox" <skytt...@online.no> skrev i melding
> news:1gz36z2.1sfmqcj1bjy478N%skytt...@online.no...
>
> [om ADHD som en naturlig fase i livet??]
Flink å lese, skjønner jeg.
>
> > Det er litt for mange historier om tafatte lærere, for store klasser, og
> > urolige unger som enten får for mye sukker, er overstimulert av ørten
> > aktiviteter etter skoletid, eller har for få utfordringer i skoletimen,
> > og ergo: "Ungen din har ADHD; dop ham ned."
>
> Sukker fører til hyperaktivitet hos friske barn, dette har vi jo diskutert
> før. ADHD-barn er hyperaktive selv om de ikke får sukker. Du sprer unødige
> fordomemr og gir skyldfølelse til de som gir sine barn Ritalin. Jeg skulle
> ønske du var litt mer ydmyk, Keeera.
Ingen steder sier at jeg unger som faktisk har ADHD ikke skal få den
hjelpen de trenger.
Keera Ann Fox
> Arne Brendmo <not.2...@spamgourmet.com> wrote
>
> > skytt...@online.no (Keera Ann Fox) wrote in
>
> > > Så sant en person ikke lider av depresjon, synes jeg ikke at man skal
> > > ukritisk anbefale anti-depressiva til folk.
>
> Og hva faar deg til aa tro at denne leger er ukritisk?
Er Nora Andersen lege? Det var jeg ikke klar over.
crow .25
"Hans Petter Nenseth" <h...@scheen.no> skrev i melding
news:ikmcc1lmrru6mhvim...@4ax.com...
> På vegne av seg selv utbrøt Hanne Sofie Røed:
>
>>Ikke noe som er bedre enn å vite det. De færreste vil vel påføre seg
>>selv problemer...
om det ikke er problematisk å være på tjukken(gravid:)
> De fleste gjør det. I en eller annen form. Livsstil, parforhold,
> økonomi, helse, whatever.
feil. de fleste unngår dett
> Livet er noe dritt -
> men det går over.
nei det går aldri over !
du slipper ikke unna
:City of Satan rules,
b
Pernille Nylehn
Sofie Røed), wrote in <1gz2jb3.6p3e5z2zkjy8N%news-...@broadpark.no>:
|Nora Andersen <nor-...@online.no> wrote:
|> Det største problemet med antidepressiva er folks holdninger til det. De
|> innbiller seg at de ikke løser sine egne problemer ved å ta en pille.
|> Hallo! Er ikke det nettopp å løse sine problemer? Hvorfor må man gjøre
|> livet lettere på vanskeligste måte?
|
|Nei, man _må_ jo ikke det, det er et valg folk må ta helt på egenhånd,
|evt i samråd med legen sin. Jeg snakker bare for meg selv nå, og kan
|trygt si at jeg ikke engang har _litt_ lyst til å prøve antidepressiva,
|selv om det sikkert hadde fungert. Kanskje litt fordi jeg er
|forfryktelig sta av meg, og så sant jeg ser at jeg _kan_ løse problemene
|mine selv, så vil jeg gjøre det sånn. Selv om det tar litt tid.
Hvis du ikke er mer deprimert enn at du har både mot og lyst til å
løse problemene dine på annen måte, da trenger du neppe
antidepressiva, og hadde muligens vært en av dem som fikk urimelige
bivirkninger. Men det finnes mange som verken har håp eller lyst, og
ikke har hatt det på mange år, og som bare ser svart overalt hvor de
ser. Mange av dem trenger medikamenter, og det burde de få uten at det
kommer bedrevitere som ikke vet hva tungsinn er, og forteller dem at
de burde gulerøtter i stedet.
--
Pernille Nylehn
Pernille Nylehn
Godt sagt, Nora!!
Pernille Nylehn
On Sat, 2 Jul 2005 10:35:43 +0200, "Nora Andersen"
<nor-...@online.no>, wrote in <ZvidncNHZpK...@telenor.com>:
|
|"Keera Ann Fox" <skytt...@online.no> skrev i melding
|news:1gz2clj.14dtszxfhrnidN%skytt...@online.no...
|
|[om antidepressiva mot muskelsmerter]
|
|> Ikke begynnn å ta medikamenter hvis du ikke absolutt MÅ! Da begynner du
|> på en runddans med bivirkninger og bytting av medikamenter og alt sånt
|> og plutselig er du fast pasient med kroniske problemer
|
|Å?
|
|Unnskyld meg, men jeg ønsker litt mer dokumentert viten før du begynner med
|pekefingeren din. Det kommer stadig nye preparater på markedet med stadig
|mindre bivirkninger. Noen opplever ikke bivirkninger i det hele tatt.
|Andre synes at bivirkningene er såpass små i forhold til de plagene man
|fjerner med antidepressiva, at valget blir helt klart. Folk flest vet ikke
|hvordan de leser Felleskatalogen, og tror at de vil få alle bivirkningene
|som er rapportert, selv de som er 1<1000
|
|Det største problemet med antidepressiva er folks holdninger til det. De
|innbiller seg at de ikke løser sine egne problemer ved å ta en pille.
|Hallo! Er ikke det nettopp å løse sine problemer? Hvorfor må man gjøre
|livet lettere på vanskeligste måte? Depresjoner er mer nevrofysiologi enn
|man ønsker å tro. I det ligger det egentlig en lettelse for de som skjønner
|litt. Man er med andre ord ikke alltid skyld i sine problemer selv. Selv
|ved myalgismerter vet man at antidepressiva hjelper, dette er vitenskapelig
|dokumentert.
|
|Jeg har spist antidepressiva siden 2000, og etter noen måneders prøving og
|feiling, fant jeg et medikament som for meg ikke gir noen bivirkninger
|(initialt de første ukene hadde jeg det, men det er over nå). Jeg har
|forsøkt å slutte noen ganger, men da kommer både muskelsmerter og tungsinn
|tilbake, kombinert med dårlig nattesøvn. Årsaken til mine depresjoner gtr
|det ikke an å heale vekk, spise vekk, snakke vekk eller trene vekk (så fremt
|jeg ikke sykler fem mil hver dag), da jeg har ADD (attention Deficit
|Disorder), eller ADHD av hovedsaklig uoppmerksom type, som det også heter.
|
|når det du
|> kanskje heller trengte var f.eks. Louise Hays "Helbred ditt liv".
|> Billigere og helt uten bivirkninger og kan inntas sammen med alkohol.
|> ;-)
|
|Og sistnevnte bok er selvfølgelig vitenskapelig dokumentert?
|
|For øvrig er det benzodiazepiner du ikke skal ta sammen med alkohol.
|Antidepressiva tåler noen glass. Ikke minst fører antidepressiva til at man
|kanskje ikke trenger den virkelighetsflukten det innebærer å drikke seg
|sørpe full.
|
|Avslutningsvis vil jeg si at jeg ikke er i mot alternative metoder til
|antidepressiva, som riktig kosthold, trening, kognitiv terapi, osv... Disse
|metodene er dokumentert. Det jeg ikke liker er folk som advarer mot
|medisiner som gjør livet lettere for svært mange mennesker, uten rasjonelle
|argumenter.
|
|ObFrust. Moralistiske bedrevitere med pekefingeren!
|
|(Krysspostet)
|
Pernille Nylehn
wrote in <Xns96877A453B...@130.225.247.90>:
|> Nora Andersen <nor-...@online.no> wrote:
|>> Depresjoner er mer nevrofysiologi enn
|>> man ønsker å tro. I det ligger det egentlig en lettelse for de som
|>> skjønner litt. Man er med andre ord ikke alltid skyld i sine
|>> problemer selv.
|
|Men det kan jo misbrukes som en unnskyldning, for "jeg er jo bare sånn".
Det kan kanskje det. Men du sier ikke til en som har fått hjertesvikt,
eller diabetes, eller MS, at han må ta seg sammen? Selv om alle disse
sykdommene bærer i seg en fare for passivisering og hjelpeløshet.
Men de som har psykiske lidelser får stadig direkte/indirekte beskjed
om at de må skjerpe seg!! Fra pårørende, venner, kolleger og
helsepersonell.
Depresjon er en alvorlig sykdom og skal behandles. En del av
behandlingen handler naturligvis om å lære å leve med sin kroniske
sykdom, og prøve å unngå at man gir opp og lar seg styre av sykdommen.
Men man må også behandle selve sykdommen, ellers kommer man ingen
vei!!!
Akkurat det samme gjelder for en som har MS, hjertesvikt eller
diabetes. Han må få best mulig behandling som holder sykdommen i
sjakk, men må også lære å leve med den, ikke la den dominere livet, og
ikke bruke den som en unnskyldning.
|Jeg sliter med depresjon selv, og for meg er det kanske klart at medisin
|kun er et hjelpemiddel og ikke en løsning.
Medisinen "løser" faktisk den nevrofysiologiske siden av saken. Men
alt det andre, som dels er tillært og dels er resultat av sykdommens
påvirkning på holdninger og vaner, det må man jobbe med på andre plan.
|Jeg må lære meg av med en del ting som enten genererer eller forsterker
|depresjonen, en lang prosess men absolutt verdt tiden det tar.
Nettopp.
--
Pernille Nylehn
Pernille Nylehn
<kvas...@hotmail.com>, wrote in <3inn15F...@individual.net>:
|Jeg tviler på at mange innen legestanden /vet/ forskjellen på SSRI og SNRI ?
Å.
Tror du i det hele tatt at noen innen legestanden vet noe som helst?
--
Pernille Nylehn
Pernille Nylehn
<kvas...@hotmail.com>, wrote in <3inl52F...@individual.net>:
|Keera Ann Fox wrote:
|> Jo Stein <jst...@broadpark.no> wrote:
|>
|>> En av årsakene til det er dette at psykologer ikke har reseptblokk.
|>
|> Men det har psykiatere. Psykologer og psykiatere har forskjellig
|> utdannelse og behandlingsmetoder.
|
|Korrekt. Og -- leger og psykiatere skriver ut store mengder med *Effexor* og
|andre *SSRI*-medikamenter.
Efexor er ikke et SSRI-preparat.
--
Pernille Nylehn
Pernille Nylehn
<pernille.n...@pki.uib.no>, wrote in
<vhjfc1dtjk24ifp81...@4ax.com>:
|
|Hvis du ikke er mer deprimert enn at du har både mot og lyst til å
|løse problemene dine på annen måte, da trenger du neppe
|antidepressiva, og hadde muligens vært en av dem som fikk urimelige
|bivirkninger. Men det finnes mange som verken har håp eller lyst, og
|ikke har hatt det på mange år, og som bare ser svart overalt hvor de
|ser. Mange av dem trenger medikamenter, og det burde de få uten at det
|kommer bedrevitere som ikke vet hva tungsinn er, og forteller dem at
|de burde gulerøtter i stedet.
... "burde /spise/ gulerøtter", skulle dette være.
--
Pernille Nylehn
Pernille Nylehn
Fox), wrote in <1gz36z2.1sfmqcj1bjy478N%skytt...@online.no>:
|Dag Fjellby <kvas...@hotmail.com> wrote:
|
|Det er litt for mange historier om tafatte lærere, for store klasser, og
|urolige unger som enten får for mye sukker, er overstimulert av ørten
|aktiviteter etter skoletid, eller har for få utfordringer i skoletimen,
|og ergo: "Ungen din har ADHD; dop ham ned."
For ordens skyld: Å kalle Ritalin for dop er i beste fall komisk.
Ritalin er et sentralstimulerende middel.
--
Pernille Nylehn
Dag Fjellby
> On Sat, 2 Jul 2005 16:35:26 +0200, "Dag Fjellby"
> <kvas...@hotmail.com>, wrote in <3inn15F...@individual.net>:
>
>> Jeg tviler på at mange innen legestanden /vet/ forskjellen på SSRI
>> og SNRI ?
>
> Å.
Jeg var vel litt *vel* bombastisk der, det beklager jeg. :)
> Tror du i det hele tatt at noen innen legestanden vet noe som helst?
Jada Pernille, det gjør jeg. De vet mye. Jeg mistet nettopp «fastlegen» min,
som jeg har brukt i 15 år. Han sovnet uventet inn /kun/ 56 år gammel. /Han/
og veldig mange andre leger, psykologer og psykiatere vet nok en hel masse.
Likevel stiller jeg med skeptisk til leger og psykiatere sin (til tider)
lettvinte utskrivningspraksis av SSRI og SNRI preparater. De hjelper for
noen, det er greit, men jeg har /sett/ folk bli direkte syke av disse
pillene og. For ikke å snakke om da de skal «av dem» igjen.
--
df
de portas les miserables
Dag Fjellby
> On Sat, 2 Jul 2005 20:08:10 +0200, skytt...@online.no (Keera Ann
> Fox), wrote in <1gz36z2.1sfmqcj1bjy478N%skytt...@online.no>:
>
>> Dag Fjellby <kvas...@hotmail.com> wrote:
>>
>> Det er litt for mange historier om tafatte lærere, for store
>> klasser, og urolige unger som enten får for mye sukker, er
>> overstimulert av ørten aktiviteter etter skoletid, eller har for få
>> utfordringer i skoletimen, og ergo: "Ungen din har ADHD; dop ham
>> ned."
>
> For ordens skyld: Å kalle Ritalin for dop er i beste fall komisk.
Komisk eller ei, det kan brukes til så mangt:
http://nootropics.com/methylphenidate/
> Ritalin er et sentralstimulerende middel.
***
>>Dag Fjellby <kvas...@hotmail.com> wrote: *???* Høh?
>>
>> Det er litt for mange historier om tafatte lærere, for store
>> klasser, og urolige unger som enten får for mye sukker, er
>> overstimulert av ørten aktiviteter etter skoletid, eller har for få
>> utfordringer i skoletimen, og ergo: "Ungen din har ADHD; dop ham
>> ned."
***
*Det skrev jeg aldeles ikke*! Ritalin er et sentralstimulerende middel, det
har du helt rett i, men ta deg sammen og /ikke/ siter meg på noe jeg ikke
har sagt.
--
df
Dag Fjellby
Jeg vet det. Det du /ikke/ vet om Efexor kan du lese her:
http://www.dr-bob.org/tips/venlafaxine.html#What Samtidig kan jeg fortelle
deg noe annet: Jeg har sett folk bli skikkelig syke av Efexor, men /jeg har
også/ sett folk bli like syke av SSRI-preparat.
--
df
Egil Solberg
> Jeg vet det. Det du /ikke/ vet om Efexor kan du lese her:
> http://www.dr-bob.org/tips/venlafaxine.html#What Samtidig kan jeg
> fortelle deg noe annet: Jeg har sett folk bli skikkelig syke av
> Efexor, men /jeg har også/ sett folk bli like syke av SSRI-preparat.
Jeg tror vi skal la Dr Bob holde på for seg selv, som det står er
informasjonen 11 år gammel, kanskje noe er oppdatert etterhvert.
Felleskatalogen er nok et bedre bud.
Når indikasjonen for å gi SSRI er til stede er det bare tull å fokusere på
evt bivirkninger. Riktig behandling av alvorlig psykisk lidelse er
livreddende.
Det er knapt nok riktig å begynne å diskutere evt bivirkninger
utskrivingsdagen, bortsett fra det som går på uro, økt tarmbevegelse, lett
kvalme som mange får, men som går over.
I behandlingsforløpet som skal være preget av tett kontakt kan en så ta opp
andre temaer om de skulle melde seg. Jeg ser det sånn at om en evt manglende
orgasmeevne skal føre til opphør med å ta medisiner, kan indikasjonen ha
vært for tynn. En skulle tro at bedring av en evt depresjon vill veie langt
tyngre.
Dag Fjellby
> Dag Fjellby wrote:
>
>> Jeg vet det. Det du /ikke/ vet om Efexor kan du lese her:
>> http://www.dr-bob.org/tips/venlafaxine.html#What Samtidig kan jeg
>> fortelle deg noe annet: Jeg har sett folk bli skikkelig syke av
>> Efexor, men /jeg har også/ sett folk bli like syke av SSRI-preparat.
>
> Jeg tror vi skal la Dr Bob holde på for seg selv, som det står er
> informasjonen 11 år gammel, kanskje noe er oppdatert etterhvert.
> Felleskatalogen er nok et bedre bud.
Enig. *Den linken stinket*!
> Når indikasjonen for å gi SSRI er til stede er det bare tull å
> fokusere på evt bivirkninger. Riktig behandling av alvorlig psykisk
> lidelse er livreddende.
Selvsagt, noe jeg /selvfølgelig er FOR/!
> Det er knapt nok riktig å begynne å diskutere evt bivirkninger
> utskrivingsdagen, bortsett fra det som går på uro, økt tarmbevegelse,
> lett kvalme som mange får, men som går over.
Neida.
> I behandlingsforløpet som skal være preget av tett kontakt kan en så
> ta opp andre temaer om de skulle melde seg. Jeg ser det sånn at om en
> evt manglende orgasmeevne skal føre til opphør med å ta medisiner,
> kan indikasjonen ha vært for tynn. En skulle tro at bedring av en evt
> depresjon vill veie langt tyngre.
Selvsagt. Men jeg forsøker bare å påpeke at jeg _har sett_ (2 tilfeller) og
hørt om flere, hvor folk nesten har tørnet galen etter å spist Efexor eller
andre «nye/sikre» typer antidepressiva.
Det jeg prøver å få frem her, er at i noen tilfeller må gjerne forskjellig
type medisin forsøkes, før man når det optimale resultat. De fleste leger
jeg kjenner (og det er noen), er nå oppmerksomme på Efexor sine til dels
kraftige bivirkninger, som igjen bare slår ut /hos noen/. På andre kan
preparatet virke supert.
Håper jeg har ryddet opp i noen misforståelser her nå? :)
--
df
Egil Solberg
> Selvsagt. Men jeg forsøker bare å påpeke at jeg _har sett_ (2
> tilfeller) og hørt om flere, hvor folk nesten har tørnet galen etter
> å spist Efexor eller andre «nye/sikre» typer antidepressiva.
>
Ja, og det er en god observasjon. SNRI skal brukes med stor forsiktighet ved
noen tilstander pga noradrenalinvirkningen. Denne effekten kan dog være
svært hensiktsmessig hos andre.
Cipralex er førstevalget og bør ordineres såfremt det ikke er gode grunner
for annet.
> Det jeg prøver å få frem her, er at i noen tilfeller må gjerne
> forskjellig type medisin forsøkes, før man når det optimale resultat.
> De fleste leger jeg kjenner (og det er noen), er nå oppmerksomme på
> Efexor sine til dels kraftige bivirkninger, som igjen bare slår ut
> /hos noen/. På andre kan preparatet virke supert.
> Håper jeg har ryddet opp i noen misforståelser her nå? :)
Ja, det du sier her er jeg helt enig i.
Erlend Meyer
> Du går sikkert i kognitiv terapi.
Helt korrekt. Ikke bare hos psykiater, har også en venn med god kunskap
innen kognitiv tenking som jeg prater mye med.
> Det er en av de tingene som virker
> like bra mot depresjoner, som antidepressiva, så fremt depresjonene
> ikke er fysiologisk betinget alene (som f.eks grunnet hypothyreose)
For meg var antidepresiva nødvendig for å kunne komme i behandling, og jeg
håper det er noe jeg kan kutte ut med tiden.
> Jeg er enig med deg. Med mestringsstrategier kan man komme langt, det
> tar bare tid å lære seg dem.
Sant det, jeg ser absolutt fornuften i den kognitive modellen men mangler
fremdeles mye av forståelsen for hvordan man bruker den i praksis. Men det
kommer. Og jeg tror det jeg lærer vil være verktøy som kan være nyttig til
mye mer enn ren håndtering av en depresjon.
--
Erlend Meyer
You can't be forever blessed
Pernille Nylehn
<kvas...@hotmail.com>, wrote in <3iq3o6F...@individual.net>:
|Pernille Nylehn wrote:
|> On Sat, 2 Jul 2005 16:35:26 +0200, "Dag Fjellby"
|> <kvas...@hotmail.com>, wrote in <3inn15F...@individual.net>:
|> Tror du i det hele tatt at noen innen legestanden vet noe som helst?
|
|Jada Pernille, det gjør jeg. De vet mye. Jeg mistet nettopp «fastlegen» min,
|som jeg har brukt i 15 år. Han sovnet uventet inn /kun/ 56 år gammel. /Han/
|og veldig mange andre leger, psykologer og psykiatere vet nok en hel masse.
ok.
|Likevel stiller jeg med skeptisk til leger og psykiatere sin (til tider)
|lettvinte utskrivningspraksis av SSRI og SNRI preparater. De hjelper for
|noen, det er greit, men jeg har /sett/ folk bli direkte syke av disse
|pillene og. For ikke å snakke om da de skal «av dem» igjen.
Jeg er enig i at det forekommer lettvint forskrivning av
antidepressiva. Det er potente medisiner, og skal ikke forskrives uten
god grunn. Og ikke minst må man følge opp pasienten skikkelig, både
mhp virkning og bvirkning. Det er altfor mange som synder mot det
siste.
--
Pernille Nylehn
Pernille Nylehn
<egi...@hotmail.com>, wrote in
<42c7e5f7$0$18638$1472...@news.sunsite.dk>:
|Dag Fjellby wrote:
|> Selvsagt. Men jeg forsøker bare å påpeke at jeg _har sett_ (2
|> tilfeller) og hørt om flere, hvor folk nesten har tørnet galen etter
|> å spist Efexor eller andre «nye/sikre» typer antidepressiva.
|
|Ja, og det er en god observasjon. SNRI skal brukes med stor forsiktighet ved
|noen tilstander pga noradrenalinvirkningen. Denne effekten kan dog være
|svært hensiktsmessig hos andre.
|Cipralex er førstevalget og bør ordineres såfremt det ikke er gode grunner
|for annet.
*host*
Jeg tror det er riktig å si at SSRI er førstevalget, ikke ett konkret
preparat. Produsenten har fremstilt Cipralex nærmest som guds gave til
menneskeheten, og laget et stort nummer av de kimerene. Men det er
tross alt bare det samme stoffet som citalopram, bare i en "renere"
blanding. Jeg tror ikke vi skal hive ut de andre SSRI-ene bare fordi
Lundbeck har lyktes i sin markedsføringsakampanje for Cipralex.
(Og det var dagens sure oppstøt overfor legemiddelindustrien ...)
--
Pernille Nylehn
Pernille Nylehn
<kvas...@hotmail.com>, wrote in <3iq46jF...@individual.net>:
|Pernille Nylehn wrote:
|> On Sat, 2 Jul 2005 20:08:10 +0200, skytt...@online.no (Keera Ann
|> Fox), wrote in <1gz36z2.1sfmqcj1bjy478N%skytt...@online.no>:
|>> Det er litt for mange historier om tafatte lærere, for store
|>> klasser, og urolige unger som enten får for mye sukker, er
|>> overstimulert av ørten aktiviteter etter skoletid, eller har for få
|>> utfordringer i skoletimen, og ergo: "Ungen din har ADHD; dop ham
|>> ned."
|>
|> For ordens skyld: Å kalle Ritalin for dop er i beste fall komisk.
|
|Komisk eller ei, det kan brukes til så mangt:
|http://nootropics.com/methylphenidate/
Hvis du ser på sammenhengen jeg svarte i, ser du at Keera sa "Ungen
din har ADHD; dop ham ned.". Man kan bruke Ritalin som rusmiddel, men
det er ingen som dopes NED av det.
|> Ritalin er et sentralstimulerende middel.
|
|***
|>>Dag Fjellby <kvas...@hotmail.com> wrote: *???* Høh?
|>>
|>> Det er litt for mange historier om tafatte lærere, for store
|>> klasser, og urolige unger som enten får for mye sukker, er
|>> overstimulert av ørten aktiviteter etter skoletid, eller har for få
|>> utfordringer i skoletimen, og ergo: "Ungen din har ADHD; dop ham
|>> ned."
|***
|*Det skrev jeg aldeles ikke*! Ritalin er et sentralstimulerende middel, det
|har du helt rett i, men ta deg sammen og /ikke/ siter meg på noe jeg ikke
|har sagt.
Det var Keera jeg prøvde å sitere, men ser at det kunne misforstås,
siden navnet ditt sto inni der. Beklager.
--
Pernille Nylehn
Pernille Nylehn
<kvas...@hotmail.com>, wrote in <3iq4f8F...@individual.net>:
|Pernille Nylehn wrote:
|> Efexor er ikke et SSRI-preparat.
|
|Jeg vet det. Det du /ikke/ vet om Efexor kan du lese her:
|http://www.dr-bob.org/tips/venlafaxine.html#What Samtidig kan jeg fortelle
|deg noe annet: Jeg har sett folk bli skikkelig syke av Efexor, men /jeg har
|også/ sett folk bli like syke av SSRI-preparat.
Jeg har sett folk få plagsomme bivirkninger av både Efexor og SSRI.
Jeg har sett folk bli friske av både Efexor og SSRI. Jeg forskriver
begge deler, og synes det er godt å ha flere alternativer å velge
mellom, men Efexor er sjelden førstevalg.
--
Pernille Nylehn
Pernille Nylehn
<kvas...@hotmail.com>, wrote in <3iq5ouF...@individual.net>:
|Selvsagt. Men jeg forsøker bare å påpeke at jeg _har sett_ (2 tilfeller) og
|hørt om flere, hvor folk nesten har tørnet galen etter å spist Efexor eller
|andre «nye/sikre» typer antidepressiva.
Ikke for å desavuere noe du har sett og/eller opplevd, men når man
skal vurdere om et preparat er sikkert og effektivt, kan man ikke bare
se på enkelttilfeller. Alle medikamenter som godkjennes går gjennom
omfattende testing og utprøving, og da må summen av positive
egenskaper være veldig mye høyere enn de potensielt negative
egenskapene. Ellers slipper de ikke gjennom nåløyet. Så er det noen
pasienter som dessverre får bare de negative og ikke de positive, og
da må man selvfølgelig avslutte behandlingen og evt. prøve med et
annet medikament.
Og det som er et viktig poeng, som vi som leger kanskje ikke er flinke
nok til å tenke på, er at mye bivirkninger hos en pasient kan være et
signal om at indikasjonen var feil. Jeg tror faktisk en del av de
historiene vi leser i avisene om folk som er blitt syke av
antidepressiva, egentlig handler om at de har fått medisinen på feil
indikasjon - for eksempel at de fikk antidepressiva for en livskrise
eller sorgreaksjon, som heller burde vært bearbeidet på annen måte.
En del psykiatere mener at det bare er biologisk betingede depresjoner
som skal behandles med antidepressiva, og jeg har litt sans for det
resonnementet.
OBS "biologisk" er her ganske vidt: både de som har en medfødt tendens
til å bli deprimerte, og de som har blitt deprimerte av for eksempel
somatiske sykdommer som forstyrrer den fysiologiske balansen, eller
aldersbetingede endringer, eller andre hjernesykdommer.
--
Pernille Nylehn
Hanne Sofie Røed
> Hvis du ikke er mer deprimert enn at du har både mot og lyst til å
> løse problemene dine på annen måte, da trenger du neppe
> antidepressiva, og hadde muligens vært en av dem som fikk urimelige
> bivirkninger. Men det finnes mange som verken har håp eller lyst, og
> ikke har hatt det på mange år, og som bare ser svart overalt hvor de
> ser. Mange av dem trenger medikamenter, og det burde de få uten at det
> kommer bedrevitere som ikke vet hva tungsinn er, og forteller dem at
> de burde gulerøtter i stedet.
Det er jeg helt enig i. Jeg håper virkelig at jeg aldri kommer til å
oppleve en sånn situasjon.
--
Bare Hanne
Hanne Sofie Røed
> Sturle Fladmark <stu...@hotmail.com> wrote:
>
> > Arne Brendmo <not.2...@spamgourmet.com> wrote
> >
> > > skytt...@online.no (Keera Ann Fox) wrote in
> >
> > > > Så sant en person ikke lider av depresjon, synes jeg ikke at man skal
> > > > ukritisk anbefale anti-depressiva til folk.
> >
> > Og hva faar deg til aa tro at denne leger er ukritisk?
>
> Er Nora Andersen lege? Det var jeg ikke klar over.
Med mindre noe har skjedd i det siste, så er hun SVJV sykepleier.
--
Bare Hanne
Egil Solberg
> *host*
hehe, jeg ser den kan være litt uheldig, formuleringen min ovenfor, i hvert
fall dersom en tilfeldig leser kommer forbi.
>
> Jeg tror det er riktig å si at SSRI er førstevalget, ikke ett konkret
> preparat. Produsenten har fremstilt Cipralex nærmest som guds gave til
> menneskeheten, og laget et stort nummer av de kimerene. Men det er
> tross alt bare det samme stoffet som citalopram, bare i en "renere"
> blanding. Jeg tror ikke vi skal hive ut de andre SSRI-ene bare fordi
> Lundbeck har lyktes i sin markedsføringsakampanje for Cipralex.
>
> (Og det var dagens sure oppstøt overfor legemiddelindustrien ...)
Nå er det heldigvis slik at cipralex etter det jeg forstår ikke er noe
dyrere (og hva jeg kan tyde av felleskatalogen faktisk billigere) når en
sammenligner ekvipotent dose overfor citalopram. Derfor er rekommendasjonen
sånn hos de jeg har snakket med. Hadde prisen vært høyere ville jeg være
helt enig med deg. Å endre medisin hos dem som allerede står på citalopram
tror jeg derimot ikke det er grunn til.
Pernille Nylehn
<egi...@hotmail.com>, wrote in
<42c812e5$0$18639$1472...@news.sunsite.dk>:
|Pernille Nylehn wrote:
|> *host*
|
|hehe, jeg ser den kan være litt uheldig, formuleringen min ovenfor, i hvert
|fall dersom en tilfeldig leser kommer forbi.
Ja. Og det kommer jo mange tilfeldige forbi her ... :)
|
|Nå er det heldigvis slik at cipralex etter det jeg forstår ikke er noe
|dyrere (og hva jeg kan tyde av felleskatalogen faktisk billigere) når en
|sammenligner ekvipotent dose overfor citalopram. Derfor er rekommendasjonen
|sånn hos de jeg har snakket med. Hadde prisen vært høyere ville jeg være
|helt enig med deg. Å endre medisin hos dem som allerede står på citalopram
|tror jeg derimot ikke det er grunn til.
Enig i at hvis man vil forskrive citalopram på grunn av det stoffets
virkningsprofil og/eller bivirkningsprofil, kan man like godt begynne
med Cipralex som med Cipramil. Men at Cipralex er kommet, gir ikke mer
grunn enn før til å velge citalopram framfor andre SSRI-er. Og det er,
som du sier, ingen grunn til å bytte over til Cipralex hvis man
allerede står på Cipramil.
--
Pernille Nylehn
crow .25
"Pernille Nylehn" <pernille.n...@pki.uib.no>
> |Og sistnevnte bok er selvfølgelig vitenskapelig dokumentert?
> |
> |For øvrig er det benzodiazepiner du ikke skal ta sammen med alkohol.
stressolid + hjemmebrent - den ultimate rus ????
b
Pernille Nylehn
Somebody wrote:
>> |For øvrig er det benzodiazepiner du ikke skal ta sammen med alkohol.
>
>stressolid + hjemmebrent - den ultimate rus ????
Lær deg å sitere riktig person.
--
Pernille Nylehn
Dag Fjellby
:-)
--
df
crow .25
"Dag Fjellby" <kvas...@hotmail.com>
>>>>> For øvrig er det benzodiazepiner du ikke skal ta sammen med
>>>>> alkohol.
>>>
>>> stressolid + hjemmebrent - den ultimate rus ????
>>
>> Lær deg å sitere riktig person.
> :-)
trror du det er morsomt å bli irettesatt av Tante Sofie,
siden du responderer med smiley på den måten ??
b
crow .25
"Pernille Nylehn" <pernille.n...@pki.uib.no>
> Jeg er enig i at det forekommer lettvint forskrivning av
> antidepressiva. Det er potente medisiner, og skal ikke forskrives uten
> god grunn.
iallfall ikke på SørVestlandet ..for der er all smerttelindring
av _Det Onde_
Og ikke minst må man følge opp pasienten skikkelig, både
> mhp virkning og bvirkning. Det er altfor mange som synder mot det
> siste.
tøv ! mange(kanskje de fleste) ser om pasienten er syk eller frisk.
"skikkelig" opppfølging koster dessuten en fire fem oljefond.
det vil si: en fire fem jomfrufødsler !
så rike er vi vel ikke ???
b
Morten Vinje
>
> Man kan være kritisk eller ukritisk. Likevel gir man ikke en som har
> forstoppelse Imodium. Got my point?
Nah - det spørges da kun hva man synes om vedkommende :-)
Morten
--
Power corrupts. Absolute power is kind of neat.
Pernille Nylehn
Skal jeg svare på dette vaset?
Pernille Nylehn
Dag Fjellby
Hun siterte /meg/ feil for noen dager siden. Derfor må jeg få lov å :-) når
hun straks klager på andre sin sitering. Svar på spørsmålet ditt; Ja. ;)
crow .25
"Pernille Nylehn" <pernille.n...@isf.uib.no>
> Skal jeg svare på dette vaset?
neida. jeg står i salat til oppunder armhulene. elns.
ikke svar, iallfall ikke for min del
b
Trond Halvorsen
<pernille.n...@pki.uib.no> wrote:
> men det er ingen som dopes NED av det.
Nettopp. Det er det som er feil med idrettens doptesting. De burde
sjekke taperne mer nøye. Det er der du finner de som er mest neddopa.
Koffein er på idrettens dopliste. Det fine med det er at du nå kan få
tak i dop til flere dagers forbruk til bare kr 14,90 i enhver
dagligvarehandel.
--
Trond Halvorsen
Geir Harris Hedemark
> Koffein er på idrettens dopliste.
Nei, det er det ikke. Det var det for et par år siden, men konsensus i
dag er at koffein ikke er prestasjonsfremmende.
Fra dopinglista 2005:
|Stoffene som er inkludert i overvåkingsprogrammet (Monitoring Program)
|for 2005 (bupropion, koffein, fenylefrin, fenylpropanolamin, pipradol,
|pseudoefedrin, synefrin) anses ikke som forbudte stoffer.
(fra www.antidoping.no)
Geir
Trond Halvorsen
wrote:
>Nei, det er det ikke. Det var det for et par år siden, men konsensus i
>dag er at koffein ikke er prestasjonsfremmende.
Ok, da er det ikke fullt så lett å få tak i dop likevel...
--
Trond Halvorsen
Trond Halvorsen
wrote:
>> Koffein er på idrettens dopliste.
>Nei, det er det ikke. Det var det for et par år siden, men konsensus i
>dag er at koffein ikke er prestasjonsfremmende.
Men koffein -er- prestasjonsfremmende. Mange bruker det for å fremme
prestasjonen på jobb og i kaffeslabras. Uansett er det få som blir
neddopa av de stoffene på dopinglista. Det er heller ikke alle
stoffene på sovemidler(narkotika)lista som gjør deg søvnig.
--
Trond Halvorsen
Geir Harris Hedemark
> Men koffein -er- prestasjonsfremmende. Mange bruker det for å fremme
Ikke i idrettskontekst. Stimuleringen av sentralnervesystemet oppveies
av den vanndrivende effekten.
Geir
Trond Halvorsen
wrote:
>>>Koffein er på idrettens dopliste.
>>Nei, det er det ikke. Det var det for et par år siden, men konsensus i
>>dag er at koffein ikke er prestasjonsfremmende.
Men det var. Og i den perioden fikk du kjøpt dop på 7-Eleven.
>> Men koffein -er- prestasjonsfremmende. Mange bruker det for å fremme
>Ikke i idrettskontekst. Stimuleringen av sentralnervesystemet oppveies
>av den vanndrivende effekten.
Dopinglista er ei hysteriliste, på linje med sovemidler-lista. Hvordan
kunne de etter mange tiårs legal kaffedrikking plutselig finne ut at
kaffe er dop. For der etter en stund å ombestemme seg?
Cannabis står både på dopinglista og sovemidler-lista. Ingen av
cannabis-brukerne omtaler det som dop.
--
Trond Halvorsen
Geir Harris Hedemark
> Dopinglista er ei hysteriliste, på linje med sovemidler-lista. Hvordan
Dopinglista er en liste som gjelder folk som konkurrerer. Lista
inneholder stoffer som utøvernes organisasjoner har bestemt seg for
ikke har noe i en rettferdig konkurranse å gjøre.
Dopinglista gjelder aktive idrettsutøvere. Det er ikke et lovverk som
gjelder folk i gata. Jeg tror du også i fremtiden vil finne stoffer i
butikken, på apoteket og i kosttilskuddsbutikken som ikke er godkjente
midler dersom du har tenkt å konkurrere.
Geir
Trond Halvorsen
wrote:
>Trond Halvorsen <tro...@chello.no> writes:
Hvorfor er cannabis på dopinglista?
Hvorfor er koffein prestasjonsfremmende i all annen kontekst enn
idrettskontekst?
Hvorfor finnes enkelte midler både på narkotika-lista og doping-lista,
mens andre midler ikke er på begge lister?
Er narkotika og dop to forskjellige kategorier,
eller er det samme kategori?
Vegard Ulvang hadde lysbilde-foredrag for oss i Beam Sentralstøvsuger
for ca 5 år siden. Jeg er totalt uinteressert i sport, så jeg hang meg
ikke opp i detaljene, men han fortalte om utviklingen fra da han
begynte med skisport. Hensikten fra Beams side var å gi oss en
vinner-ånd, eller noe i den duren, vi skulle lære hvordan gjør Beam
til vinneren i markedet.
Sammendragsmessig satt jeg igjen med et inntrykk av at det var mye
juksing underveis, ting de gjorde med skiene osv.
Ulvang fortalte om en episode fra Russland hvor de hadde spist
havregrøt til frokost. Russerne hadde blitt mistenksomme og trodde det
var doping. Det ble stille i rommet og Ulvang satt med et "skjønner du
hva jeg mener?"-uttrykk. Han sa ikke noe mer om det.
På TV har jeg sett Ulvang framstå som en antidoper.
Ulvang fortalte at etter han sluttet å trene så hadde han ofte
krangler med kona. Han sa at hvis han ble irritert på kona, så måtte
han ut å ta en løpetur. og når han da kom tilbake var han fornøyd. Han
forklarte at det var endorfinabstinenser som gjorde ham irritert, og
at løpeturen stimulerte til produksjon av endorfin.
Du kan ta utgangspunkt i at -alle- toppidrettsutøvere bruker eller har
brukt minst en av midlene som kalles 'dop'. Jeg leste en uttalelse fra
en fra vektløftermiljøet som sa at -alle- brukte 'dop'.
Det bør være opp til hver enkelt å putte i seg hva han/hun vil til
frokost og lunsj. Hvis alle har lov, er det ingen som jukser. Folk må
kunne få lov til å gjøre hva de vil med kroppen sin for å nå dit de
vil. En skamgjøring av 'dop' fører bare til hemmeligholdelse og
lyving.
Jeg så en vektløfter for noen år siden som skulle forsvare seg mot
doping-anklager. Han forklarte at han ikke skjønte hvordan det hadde
havnet i blodet hans og mente det måtte være noen som hadde lurt det i
ham, puttet det i drinken eller noe liknende..
--
Trond Halvorsen
Trond Halvorsen
wrote:
>Trond Halvorsen <tro...@chello.no> writes:
Hvorfor er cannabis på dopinglista?
doping-anklagelser. Han forklarte at han ikke skjønte hvordan det
Arild Holta
> frokost og lunsj. Hvis alle har lov, er det ingen som jukser. Folk må
> kunne få lov til å gjøre hva de vil med kroppen sin for å nå dit de
> vil. En skamgjøring av 'dop' fører bare til hemmeligholdelse og
> lyving.
>
Selvsagt skal det være opp til hver enkelt generelt sett.
Imidlertid består en konkurranse bl.a av spilleregler. Prestasjonsfremmende
legemidler er brudd på spillereglene.
De som ikke liker spillereglene må være villige til - og få lov til - å
drive egne konkurranser med sine regler.
Geir Harris Hedemark
> Det bør være opp til hver enkelt å putte i seg hva han/hun vil til
> frokost og lunsj. Hvis alle har lov, er det ingen som jukser. Folk må
Du må gjerne dytte i deg så mye anabole steroider du bare gidder for
min del.
Jeg vil derimot ikke ha økte skatter fordi samfunnet må behandle
testikkelkreften du vil få. Jeg vil ikke finansiere din ubegrensede
frihet ved å redusere min egen.
Geir
Trond Halvorsen
wrote:
>Du må gjerne dytte i deg så mye anabole steroider du bare gidder for
>min del.
>Jeg vil derimot ikke ha økte skatter fordi samfunnet må behandle
>testikkelkreften du vil få. Jeg vil ikke finansiere din ubegrensede
>frihet ved å redusere min egen.
Jeg bruker ikke steroider, men har brukt insulin i 25 år. Insulin er
dop i henhold til hysterilista. Er nok derfor du betaler så høy skatt.
Mye av skattepengene dine går til politiet og bekjempelse av illegal
rusmiddelbruk. Cannabis ble i Norge forbudt i 1964 med en strafferamme
på 2 år. i 1968 oppga 5% av ungdom mellom 15 år og 20 år at de røyket
hasj. Siden har strafferammene økt jevnlig og i 1984 ble den satt til
21 år, lovens strengeste straff.
I 1975 oppga 20% av ungdom at de røyket hasj. I år 2000, 28%.
Skattepengene dine de siste 40 år har blitt grovt misbrukt.
--
Trond Halvorsen
Trond Halvorsen
wrote:
>De som ikke liker spillereglene må være villige til - og få lov til - å
>drive egne konkurranser med sine regler.
Det er spilleregler for fotball, og det er andre spilleregler for
skiskyting. Disse reglene for hva spillerne får lov til å spise til
frokost er stadig under endring. Hørte en uttalelse fra ei som var
tatt for kaffe-doping for noen år siden som sa hun ikke var klar over
at kaffe var på frokostlista. Reglene endrer seg så kjapt at spillerne
ikke engang får det med seg :) Making up the rules as they go along.
--
Trond Halvorsen
Geir Harris Hedemark
> Jeg bruker ikke steroider, men har brukt insulin i 25 år. Insulin er
> dop i henhold til hysterilista. Er nok derfor du betaler så høy skatt.
Insulin er et av de mest anabole hormonene vi kjenner til, rett etter
testosteron. Og ja, folk doper seg på det. Det er veldig anabolt og
det er lett tilgjengelig.
Det er også livsfarlig fordi man er nødt til å ta stoffet på en slik
måte at man hele tiden ligger på grensen til å få sukkersjokk. Folk har
dødd, andre er skadet for livet.
Litt kunnskap er en veldig farlig ting.
Geir
Trond Halvorsen
wrote:
>Trond Halvorsen <tro...@chello.no> writes:
>> Jeg bruker ikke steroider, men har brukt insulin i 25 år. Insulin er
>> dop i henhold til hysterilista. Er nok derfor du betaler så høy skatt.
>Insulin er et av de mest anabole hormonene vi kjenner til, rett etter
>testosteron. Og ja, folk doper seg på det. Det er veldig anabolt og
>det er lett tilgjengelig.
Hver gang du spiser mat produserer bugspyttkjertelen din insulin, som
hjelper med å forbrenne sukkeret. Hvis du får for lavt blodsukker
frigjør leveren din sukker.
>Det er også livsfarlig
Jeg har injisert insulin 3-10 ganger daglig i 25 år og kan forsikre
deg om at det ikke er farlig. Det er farlig å ikke ha det.
>Litt kunnskap er en veldig farlig ting.
Litt kunnskap om insulin ufarliggjør det.
--
Trond Halvorsen
Trond Halvorsen
<tro...@chello.no> wrote:
>Cannabis ble i Norge forbudt i 1964 med en strafferamme på 2 år.
>I 1968 oppga 5% av ungdom mellom 15 år og 20 år at de røyket hasj.
>Siden har strafferammene økt jevnlig og i 1984 ble den satt til 21 år,
>lovens strengeste straff.I 1975 oppga 20% av ungdom at de røyket hasj.
>I år 2000, 28%.
På sitt Iron Mountain anlegg i Michigan hadde Ford Motor Company på
30-tallet en fabrikk som omdannet hamp til metanol, trekull drivstoff,
tjære, etylacetat og karbolineum. Henry Fords eksperimenter med
cannabis og metanol lovte billig, miljøvennlig og lett tilgjengelig
drivstoff.
Andrew Mellon, grunnlegger av Gulf Oil Corporation og justisminister i
finansdepartementet, skapte det føderale narkotika byrået (Federal
Bureau of Narcotics) og ansatte sin framtidige nephew-in-law Harry
Anslinger som direktør.
William Randolph Hearst eide millioner av mål med tømmer. Han hadde
investert i utstyr til produksjon av papir fra treverk. På 30-tallet,
på samme tid som det ble utviklet utstyr til produksjon av papir fra
hamp, begynte han å legge ut "Reefer Madness"-bløffen i aviser og
tidsskrifter.
I 1937 brukte Harry Anslinger "Reefer Madness"-kampanjen for å få
gjennomslag for Marijuana forbudet i den amerikanske lovgivende
forsamling (Congress). I kampanjen ble det påstått at marihuana var
gress fra djevelens hage. Det ble hevdet at man ble gal av å røyke
marihuana, og at man ble en blodtørstig morder.
I 1948 ber Anslinger senatet om flere agenter fordi det var mange der
ute som brøt marihuana lovene. Når Senatet spurte hvem som gjorde
dette, svarte Anslinger, "musikere - og jeg mener ikke gode musikere,
men jazz musikere".
I den amerikanske lovgivende forsamling i 1951 vitnet en doktor fra
Kentucky rehabiliteringsklinikk som i sitt vitnesbyrd sa at marihuana
ikke er avhengighetsskapende, at det ikke fører til død, sinnssykdom
eller kriminalitet, men at det tvertimot er passiviserende. Anslinger
var fortsatt sikker på at det var noe skummelt med marihuana og svarte
at marihuana med sikkerhet er det første steget til heroinavhengighet.
Trappetrinnsteorien om at hasj fører til heroin ble da skapt. Fram til
da var det egne marihuanalover som ble behandlet seperat fra andre
midler. The Boggs Act i 1951 plasserte marihuana i samme kategori som
resten, samt en skjerping av strafferammene for alle forseelser.
--
Trond Halvorsen
Geir Harris Hedemark
> >Insulin er et av de mest anabole hormonene vi kjenner til, rett etter
> >testosteron. Og ja, folk doper seg på det. Det er veldig anabolt og
> >det er lett tilgjengelig.
> Hver gang du spiser mat produserer bugspyttkjertelen din insulin, som
> hjelper med å forbrenne sukkeret. Hvis du får for lavt blodsukker
> frigjør leveren din sukker.
> >Det er også livsfarlig
> Jeg har injisert insulin 3-10 ganger daglig i 25 år og kan forsikre
> deg om at det ikke er farlig. Det er farlig å ikke ha det.
Du er en liten kverulant, er du ikke?
Tenk litt over hva som skjer om du hadde satt en firedobbel dose neste
gang - og kroppen i tillegg produserte insulin på egenhånd.
Tenk også gjerne litt over hva som skjer med en kroppsbygger etter at
han slutter å gå på insulin.
Geir
Anders T. Windsor
>> Siden har strafferammene økt jevnlig og i 1984 ble den satt til 21 år,
>> lovens strengeste straff.I 1975 oppga 20% av ungdom at de røyket hasj.
>> I år 2000, 28%.
Er det vriklig mulig å pådra seg 21 år i fengsel kun ved å inneha hasj?
AtW