Eller er det noen som kan anbefalle en god lege innen sårbehandling ?
har gått med et operasjonsår i snart 5mnd , og det vil ikke lukke seg helt.
lite hjelp å få fra legene der jeg bor. må bare prøve å holde det tørt og
rolig ,er det eneste svaret eg får.
ikke så lett når såret er på et sted som hele tiden er i bevegelse.
Håper på svar !
(begynner å miste motet på at eg skal bli bra.......... )
Jon
Er det da ingen fagpratere som kan hjelpe her? Noen må vel ha et tips å
komme med som kan hjelpe en fortvilet mann? Er det ikke viktig nok? "Bare"
et lite sår? </provokasjon>
Når legene gir opp kan kanskje kjerringråd være på sin plass?
http://leonora.vg.no/vg/97/anm/mat/0306kaal.html
Her kan du lese bl.a. dette:
"Når det gjelder den medisinske siden, er det skrevet mye om kålens heldige
virkning. Det sies bl.a. at en forbinding av kålblader får sår til å gro, og
at kålsaft har god effekt på magesår. Naturmedisinere har i årtier hevdet
kålens preventive virkning mot visse krefttyper. Noe senere tids forskning
kan bekrefte."
mvh
Line Halvorsen
> > har gått med et operasjonsår i snart 5mnd , og det vil ikke lukke seg
> helt.
>
> Når legene gir opp kan kanskje kjerringråd være på sin plass?
> http://leonora.vg.no/vg/97/anm/mat/0306kaal.html
Og dessuten fant jeg dette http://home.online.no/~bravndal/sider/helse.htm:
Sår - Koldbrann
En eldre mann med sukkersyke fikk koldbrann i en tå, og legen ville
amputere. Mannen var imidlertid heldig og reddet tåa ved hjelp av følgende
råd: Tåa ble hver dag badet en halvtime i varmt grønnsåpevann og bandasjert.
Så ble saften presset av et kålblad og smurt utenpå bandasjen. Denne kuren
ble gjenntatt hver dag i seks uker, og så var tåa like fin igjen. En kvinne
på 77 år som også hadde sukkersyke, fikk et stort sår på skinnleggen som
ikke ville gro. Operasjon førte til blå render (dødt vev) rundt såret, og
legen ville amputere. Familien ville forsøke egenbehandling først, og tok
henne hjem. Etter råd fra en naturmedisiner lot de et kålomslag ligge på
såret i 2 timer, og skiftet så til et nytt. Såret ble regelmessig badet i
varmt grønnsåpevann i 15 minutter. Allerede neste dag begynte den blåe
randen å løsne fra det friske vevet, omtrent som når isen løsner fra land om
våren. Sårkanten ble helt ren i løpet av noen få dager, og såret ble
betydelig mindre. Dermed unngikk hun amputasjon.
Advarsel: Såkalte diabetesføtter krever behandling av diabeteskyndig
helsepersonell. Dersom sårene stelles riktig, kan man unngå alvorlige
komplikasjoner som koldbrann og liknende.
DS
Bare prøv kjerrinrådene, de skader neppe men ikke for å skremme men
berolige, alle jeg vet om som har tatt disse operasjonene har gått mellom et
og to år med åpent sår men vært i arbeid så å si hale tiden.
Oddvar
Jon
*sympati*
Sår er en vanskelig problematikk. Røyker du? Da bør du slutte. Spiser du
sundt? masse c-vitaminer, sink, proteiner osv? Holder du deg god og varm?
har du god blodsirkulasjon? Husk at du ikke må blotte såret for lenge under
sårskift. Nedsettes sårtemperaturen, nedsettes også sårtilhelingen. Er du
tilstrekkelig smertebehandlet? Smerter påvirker blodsirkulasjonen i negativ
retning, og god blodsirkulasjon er en forutsetning for at såret skal gro.
Du etterlyser en lege som er ekspert på sårbehandling. Vi har en
'husekspert' på vår avdeling, og jeg tror det finnes slike 'såreksperter' på
de fleste kirurgiske avdelinger. legen kan ordinere behandling, men
sårtilheling må ses i et helhetlig perspektiv. De daglige vanene både i
forhold til livsstil og sårskiftprosedyrer betyr vel så mye. Det eksisterer
mye litteratur om sårtilheling. Jeg anbefaler deg å titte i hyllene hos
fagbokhandelen eller oppsøke et fagbibliotek.
Elisabeth
er det best å skifte bandasje hver dag , eller er det best å la bandasjen
sitte på 2 dager ?
er så mange forskjellige beskjeder en får på sjukehuset , alt etter hvem som
er der .
jon
>
(snip)
> er det best å skifte bandasje hver dag , eller er det best å la bandasjen
> sitte på 2 dager ?
Det er ikke så enkelt å svare det ene eller det andre. Hvor ofte såret skal
skiftes avhenger av hvilken type bandasje du bruker, i hvilken grad såret
væsker eller om det er nekrose (dødt vev) eller infeksjon i det.
For hyppig sårskifte er alltid uheldig, men så var det det med å vurdere hva
som er for hyppig for akkurat ditt sår.
> er så mange forskjellige beskjeder en får på sjukehuset , alt etter hvem
som
> er der .
Jeg vet. Alle sykepleierne har forskjellig erfaringsgrunnlag, kompetanse og
favorittmetoder i sårskiftprosedyrer. Ofte blir det usystematisk. Du burde
ha EN sykepleier som kan følge med, observere forandringer fra uke til uke,
osv... Dette bør du kunne kreve.
Elisabeth
jon
Hvis sårsekresjonen varierer i
mengde, bør du skifte etter behov. Sårsekresjonen opprettholder et fuktig
og heldig klima for såret. Sårsekresjon kan også
bløte opp sårkantene, skade huden omkring, og kanskje utvide såret.
Sårkantene kan enkelt beskyttes med sinkpasta (ikke sink-krem/salve).
Du må huske på at de rådene du får på en slik gruppe, er alltid generelle.
Jeg
pleier aldri bestemme meg for sårskiftprosedyrer uten å rådføre meg med en
lege
først som har sett såret, og jeg vil derfor ikke komme med noen anbefalinger
vedrørende ditt
sår.
Jeg vil likevel fremheve viktigheten av de generelle helhetlige rådene jeg
ga tidligere. Slutt å røyk. Spis sundt med rikelig proteiner og c-vitamin.
Oppretthold en god blodsirkulasjon. Ikke utsett deg selv eller såret for
avkjøling. Sørg for å være smertelindret.
Elisabeth
(sykepleier)