Sprukket hovedpulsåre
Christina Dahl
mansmerter? Kan den revne hvorsomhelst? Hvor er det
vanligst/sjeldnest/mest smertefullt?
C
Egil Solberg
> Når hovedpulsåra sprekker/revner, innvendig, dør man da fort?
Noen ganger dør en fort. Andre ganger rekker en å komme på sykehus og bli
operert akkurat i tide, og litt sjeldnere står det og sivblør slik at det
går bra tilslutt.
Perforerer aorta ut i bukhulen, hvor det jo er et stort potensielt hulrom,
kan en dø fort.Perforerer aorta baktil, til "retroperitoneum" (omkring nyrer
etc) er det noe mer vanskelig for blodet å spre seg, det tenderer til at
blødningen hindres.
> Har
> mansmerter?
Ofte store smerter.
>Kan den revne hvorsomhelst?
Prinsipielt ja.
> Hvor er det
> vanligst/sjeldnest/mest smertefullt?
Smertene er stort sett ens. Avh. av lokalisasjon ses brystsmerter eller
mavesmerter. Smertene går gjerne om i ryggen.
Vanligst i magen (abdominale aorta nedenfor avgang av nyrearterier). Dette
er den typiske perforasjon pga forkalkning.
Thorako-abdominale, kalles de sprukne aneurismene som inndrar nyrearteriene.
Disse er vanskeligere å behandle.
Thorakale rupturer er mest sjeldne, ses gjerne i forbindelse med ulykker
hvor aorta rives av ved avgang fra hjertet. Ses også ved spesielle sykdommer
med økt elastisitet av bindevev (Marfans sykdom f.ex).
Geir Ulimoen
"Christina Dahl" <c...@midtpunkt.net> wrote in message
news:pan.2004.04.28....@midtpunkt.net...
> Når hovedpulsåra sprekker/revner, innvendig, dør man da fort?
Det kommer an på. Noen får bare en mindre lekkasje i første omgang, mens
andre får massiv blødning og kan dø i løpet av minutter. Raskest mulig
kirurgisk behandling er imidlertid nødvendig for å ha en fair sjanse til å
overleve.
> Har man smerter?
Ja, vanligvis sterke smerter.
> Kan den revne hvorsomhelst? Hvor er det vanligst/sjeldnest/mest
smertefullt?
En i utgangspunktet normal hovedpulsåre sprekker ikke. Det skjer stort sett
hvor det allerede er en utvidelse (aneurisme) i hovedpulsåren.
Det vanligste er aneurismer i magepulsåren. Hos de fleste er magepulsåren
under 2cm i diameter, men man kaller den vanligvis ikke utvidet før den er
over 2,5 cm. Aneurismeutvikling skjer oftest langsomt over mange år og
skyldes en kombinasjon av flere årsaker. Man regner med at aneurismer under
5cm i diameter har liten risiko for å sprekke. Når de blir over 5cm vil man
vurdere å operere. Problemet er bare at aneurismer ofte ikke gir noen
symptomer før de sprekker....
Geir
Pernille Nylehn
wrote in <pan.2004.04.28....@midtpunkt.net>:
|Når hovedpulsåra sprekker/revner, innvendig, dør man da fort?
Hvis den revner fullstendig, er det snakk om sekunder/minutter.
Men den kan revne delvis (omtrent som hvis bare foret revner i et
skjørt ...), da har man litt mer tid. Det er likevel snakk om en
kritisk og livstruende tilstand.
|Har mansmerter?
Det er vanlig med intense smerter i bryst og/eller rygg (mellom
skulderbladene).
|Kan den revne hvorsomhelst? Hvor er det
|vanligst/sjeldnest/mest smertefullt?
Vanligst i overgangen mellom mage og bryst, hvis jeg ikke husker helt
feil. Hva som gjør mest, vondt aner jeg ikke.
--
Pernille Nylehn
Christina Dahl
håpet på, men det må man vel leve med...
Jeg stusser litt på dette med smertene. Dersom en voldsom revne er så
smertefullt som dere antyder, er det da logisk at en personsom opplever
dette, klarer å være så "avbalansert" at vedkommende ikke vekker en
sovende person i samme rom? Kan man håpe at den som ble rammet av dette,
besvimte før han døde, slik at smertene ikke ble så store?
C
Pernille Nylehn
Uten at jeg vet noe om omstendighetene: En skikkelig ruptur av
hovedpulsåren kan føre til plutselig død, fordi hele sirkulajsonen
kollapser. Det mest sannsynlige er at vedkommende ikke rakk å varsle
noen. Det har nok lite med å være "avbalansert" å gjøre.
PN
On Wed, 28 Apr 2004 21:45:17 +0200, Christina Dahl <c...@midtpunkt.net>,
Egil Solberg
> Takk for svar til alle tre. Det var riktignok ikke de svarene jeg
> hadde håpet på, men det må man vel leve med...
>
Håper dette kan hjelpe litt på da.
> Jeg stusser litt på dette med smertene. Dersom en voldsom revne er så
> smertefullt som dere antyder, er det da logisk at en personsom
> opplever dette, klarer å være så "avbalansert" at vedkommende ikke
> vekker en sovende person i samme rom? Kan man håpe at den som ble
> rammet av dette, besvimte før han døde, slik at smertene ikke ble så
> store?
Hvis vedkommende som omkommer av dette ikke har vært istand til å vekke noen
i samme rom må en anta at det har gått ultrakjapt, mye kjappere enn det
pleier å gå.
Det kan ha vært smertefullt i veldig kort tid, men igjen fordrer smerter at
en er ved bevissthet, og det kan vedkommende ikke ha vært lenge, siden den
andre personen ikke er blitt vekket.
Dreier det seg om et aneurisme i brystkassen, thorakalt aortaaneurisme, kan
det komme disseksjon ned mot hjertet og tamponade av hjertet, som så ikke
kan pumpe blod. Selve disseksjonen (blod baner seg vei mellom lagene i
aorta) er smertefull men kan foregå kjapt. Hjertetamponade vil jeg ikke tro
er smertefullt i seg selv.
Ja, det er spekulasjoner dette, siden historien ikke kjennes i detalj, men
jeg vil tro at det må ha gått kjapt og relativt smertefritt i det tilfelle
du beskriver.
Terje Henriksen
"Egil Solberg" <egi...@hotmail.com> skrev i melding
news:c6p3p6$e3qa0$1...@ID-146327.news.uni-berlin.de...
> Hvis vedkommende som omkommer av dette ikke har vært istand til å vekke
noen
> i samme rom må en anta at det har gått ultrakjapt, mye kjappere enn det
> pleier å gå.
> Det kan ha vært smertefullt i veldig kort tid, men igjen fordrer smerter
at
> en er ved bevissthet, og det kan vedkommende ikke ha vært lenge, siden den
> andre personen ikke er blitt vekket.
> Dreier det seg om et aneurisme i brystkassen, thorakalt aortaaneurisme,
kan
> det komme disseksjon ned mot hjertet og tamponade av hjertet, som så ikke
> kan pumpe blod. Selve disseksjonen (blod baner seg vei mellom lagene i
> aorta) er smertefull men kan foregå kjapt. Hjertetamponade vil jeg ikke
tro
> er smertefullt i seg selv.
> Ja, det er spekulasjoner dette, siden historien ikke kjennes i detalj, men
> jeg vil tro at det må ha gått kjapt og relativt smertefritt i det tilfelle
> du beskriver.
Er det ikke hovedpulsårer i buken også? Det er ihvertfall der satanistene
holder på med å file på blodårene, kanskje for å skape aneurisme eller hull.
--
Terje Henriksen
Kirkenes
Egil Solberg
.
>
> Er det ikke hovedpulsårer i buken også?
Mener at det skulle gå an å lese seg til det tidligere i tråden. Du har helt
rett, den deler seg ganske langt nede, utfor lendevirvlene.
>Det er ihvertfall der
> satanistene holder på med å file på blodårene, kanskje for å skape
> aneurisme eller hull.
Ser i tidligere tråder at du noe utydelig hentyder til neuroleptikas
bivirkningrer jfr det å ta på i vekt. Jeg mener ikke umiddelbart at det er
belegg for å hevde at inntak av neuroleptika har betydning for utvikling av
aortaaneurismer. Det dreier seg om svekking av elastiske fibre, som kan
skyldes grunnleggende sykdom her (genetisk: Marfans syndrom, Ehlers-Danos
etc), men i all hovedsak påvirkning av vevet i blodåren ved røyking.
Jan-Aage Olsen
> Ser i tidligere tråder at du noe utydelig hentyder til neuroleptikas
> bivirkningrer jfr det å ta på i vekt. Jeg mener ikke umiddelbart at det er
> belegg for å hevde at inntak av neuroleptika har betydning for utvikling
av
> aortaaneurismer. Det dreier seg om svekking av elastiske fibre, som kan
> skyldes grunnleggende sykdom her (genetisk: Marfans syndrom, Ehlers-Danos
> etc), men i all hovedsak påvirkning av vevet i blodåren ved røyking.
Hva med hyperlipidemi og hypertensjon?
--
JÅ
Egil Solberg
> Hva med hyperlipidemi og hypertensjon?
Teorien som var gjeldende i 2002 var at aneurismedannelse og etterfølgende
risiko for ruptur hadde mest sammenheng med påvirkning av elastiske fibre.
Hvordan røyking direkte påvirker denne kan jeg ikke helt si. Hypertensjon i
seg selv var tonet noe ned som etiologisk faktor, men vil jo gjerne ses
samtidig i tilslutning pga røyking. Hva som blir årsak og virkning er vel
uklart, siden patogenesen fortsatt krever ytterligere forskning.
Egil Solberg
Anbefalt lesning: Karkirurgi, William Paaske
ftp://ftp.esvs.org/pub/downloads/Paaske_Karkirurgi.pdf
fra side 151 og videre
Jan-Aage Olsen
> Anbefalt lesning: Karkirurgi, William Paaske
>
> ftp://ftp.esvs.org/pub/downloads/Paaske_Karkirurgi.pdf
>
> fra side 151 og videre
Takk! Skal se på det.
--
JÅ
Terje Henriksen
Jeg blir alltid skeptisk nå jeg hører om genetiske sykdommer idet det er
enkelt for samvittighetsløse Gudsutryddere (satanister etc.) å gripe inn
åndelig eller vha. gift, for å kunne anklage arvestoffet. For ikke så lenge
siden spiste jeg noen kalsium-tabletter som inneholdt noe syrlig smaksstoff
(sitronsyre eller fruktsyre). Jeg kjente tydelig at det påvirket hodet mitt
på uheldig vis og jeg fikk en klar følese av at det kunne forårsake
hjerneskade evt. aneurismer i hodet.
Som sagt, så driver satanistene og filer på pulsårer ned mot skrittet for å
skape svekkelser med påfølgende blødninger, antakelig.
--
Terje Henriksen
Kirkenes
Egil Solberg
> Jeg blir alltid skeptisk nå jeg hører om genetiske sykdommer idet det
> er enkelt for samvittighetsløse Gudsutryddere (satanister etc.) å
> gripe inn åndelig eller vha. gift, for å kunne anklage arvestoffet.
Tenker du på genmanipulasjon? Såvidt meg bekjent forskes det mye på det, men
det er vanskelig ad medikamentell vei å finne noen måte å endre
genmaterialet hos et voksent menneske.
Til behandling av kreftsykdommer/leddgikt etc brukes det cellegift som kan
bidra til å gi mutasjoner som igjen kan føre til annen kreft på et senere
tidspunkt. Mutagene medikamenter har ingen plass i psykiatrien.
Terje Henriksen
> Terje Henriksen wrote:
>
> > Jeg blir alltid skeptisk nå jeg hører om genetiske sykdommer idet det
> > er enkelt for samvittighetsløse Gudsutryddere (satanister etc.) å
> > gripe inn åndelig eller vha. gift, for å kunne anklage arvestoffet.
>
> Tenker du på genmanipulasjon?
Nei, det gjør jeg ikke. jeg tenker på mistenkeliggjøring av eksisterende
gener og kromosomer.
>Såvidt meg bekjent forskes det mye på det, men
> det er vanskelig ad medikamentell vei å finne noen måte å endre
> genmaterialet hos et voksent menneske.
Gud endrer arveegenskapene.
> Til behandling av kreftsykdommer/leddgikt etc brukes det cellegift som kan
> bidra til å gi mutasjoner som igjen kan føre til annen kreft på et senere
> tidspunkt. Mutagene medikamenter har ingen plass i psykiatrien.
Ikke offisielt.
--
Terje Henriksen
Kirkenes