For et par år siden hadde jeg muligheten til å få kjøpt et gardsbruk.
Det var odel på garden, men de odelsberettigede var ikke interesserte
i å kjøpe.
Allikevel var dte et menneske som frarådte meg på det innstendigste å
kjøpe en "odelsbelagt" gard.
Hvorfor? Kan odelsberettigede spekulere i slikt?
Går det an å spekulere "andre veien", siden odelstaksten er lavere enn
vanlig salgstakst, å kjøpe gardsbruket billig, og så selge videre, med
god fortjeneste?
--
** ville
** Det med at kvinnen skal tie i Guds hus, skal ikke tas så
bokstavelig. De har da lov til å si både "ja" og "amen". O. Ludwig
Det har ikke jeg heller, men det er lov å prøve seg....
> For et par år siden hadde jeg muligheten til å få kjøpt et gardsbruk.
> Det var odel på garden, men de odelsberettigede var ikke interesserte
> i å kjøpe.
> Allikevel var dte et menneske som frarådte meg på det innstendigste å
> kjøpe en "odelsbelagt" gard.
> Hvorfor? Kan odelsberettigede spekulere i slikt?
Ja. De har to år på seg til å gjøre odelsretten gjeldende - hvis jeg er
riktig orientert. Jeg ville ha sørget for en kontrakt med odelshaverne
_før_ jeg kjøpte, slik at en ungikk slike overraskelser. Har sett et
eksempel på denslags, hvor de "utenfra" bygget opp gården, og de
med odel overtok i tolvte time.
> Går det an å spekulere "andre veien", siden odelstaksten er lavere enn
> vanlig salgstakst, å kjøpe gardsbruket billig, og så selge videre, med
> god fortjeneste?
Det må i så fall være en ny markedsnisje, men det lyder plausibelt.
Ivar Bakke
>Dette er kanskje en sak like mye for no.jus, men folk der hadde ikke
>all verdens peiling på landbruksjus, så jeg kan vel like gjerne prøve
>her.
>
>For et par år siden hadde jeg muligheten til å få kjøpt et gardsbruk.
>Det var odel på garden, men de odelsberettigede var ikke interesserte
>i å kjøpe.
>Allikevel var dte et menneske som frarådte meg på det innstendigste å
>kjøpe en "odelsbelagt" gard.
>
>Hvorfor? Kan odelsberettigede spekulere i slikt?
Dersom du kjøper en gård som det er odel på til markedspris, kan
odelsberettigede kjøpe gården for vanlig odelstakst. Dette har bl.a
hendt en tidligere elev av min far, som kjøpte gård til 3.5 mill og
odelstakst et år senere var ca 1.5 mill.
Surt å sitte med et lån til 2 mill. på noe du ikke har, ikke sant ?
Dette vil derimot ikke ha noe å si for odelsberettigede, annet om han
arver pengene fra den tidligere eieren. Prisen for ham blir den samme.
Prisen for den tidligere eieren blir derimot høyere.
>Går det an å spekulere "andre veien", siden odelstaksten er lavere enn
>vanlig salgstakst, å kjøpe gardsbruket billig, og så selge videre, med
>god fortjeneste?
Ja, det er vel fullt mulig tror jeg.
>--
>** ville
--- Jon Inge Bragstad ----
--- http://home.sol.no/~sbragsta/ ----
--- Member of The Huntingtrail ----
<snip>
>> Allikevel var dte et menneske som frarådte meg på det innstendigste å
>> kjøpe en "odelsbelagt" gard.
>> Hvorfor? Kan odelsberettigede spekulere i slikt?
>
>Ja. De har to år på seg til å gjøre odelsretten gjeldende - hvis jeg er
>riktig orientert. Jeg ville ha sørget for en kontrakt med odelshaverne
>_før_ jeg kjøpte, slik at en ungikk slike overraskelser.
En kan _ikke_ skrive fra seg odelsberettigelse. Aldri... Den er
absolutt...
>Ivar Bakke
Da vil jo neppe eieren at odelsberettiget skal kjøpe garden, da?
>>Går det an å spekulere "andre veien", siden odelstaksten er lavere enn
>>vanlig salgstakst, å kjøpe gardsbruket billig, og så selge videre, med
>>god fortjeneste?
>Ja, det er vel fullt mulig tror jeg.
Dette er jo helt på jordet (bokstavelig talt) for den stakkars
eieren?! Han kan jo da oppleve at den blir kjøpt av ham for en lav
pris, og at vedkommende selger den videre for mer enn det dobbelte??
--
** ville
** Skal du ha hendene ned i mat, må neglelakken være gjennomsiktig. Rød
neglelakk går ikke til mat. I. E. Hovig
Det vet jeg. Jeg fikk også høre at dersomjeg allikevel kjøpte, så
måtte jeg sørge for ikke å gjøre noe som helst verdiøkende arbeid på
den...
>>riktig orientert. Jeg ville ha sørget for en kontrakt med odelshaverne
>>_før_ jeg kjøpte, slik at en ungikk slike overraskelser.
>En kan _ikke_ skrive fra seg odelsberettigelse. Aldri... Den er
>absolutt...
Det må da holde, den løsningen Ivar skisserer her? Det er ikke snakk
om å si fra seg odelsberettigelsen, bare erklære at man ikke kommer
til å bruke den retten?
>On Tue, 01 Jun 1999 23:07:47 GMT, siv...@online.no (Jonis) wrote:
>>>> Hvorfor? Kan odelsberettigede spekulere i slikt?
>>>Ja. De har to år på seg til å gjøre odelsretten gjeldende - hvis jeg er
>
>Det vet jeg. Jeg fikk også høre at dersomjeg allikevel kjøpte, så
>måtte jeg sørge for ikke å gjøre noe som helst verdiøkende arbeid på
>den...
>
>
>>>riktig orientert. Jeg ville ha sørget for en kontrakt med odelshaverne
>>>_før_ jeg kjøpte, slik at en ungikk slike overraskelser.
>>En kan _ikke_ skrive fra seg odelsberettigelse. Aldri... Den er
>>absolutt...
>
>Det må da holde, den løsningen Ivar skisserer her? Det er ikke snakk
>om å si fra seg odelsberettigelsen, bare erklære at man ikke kommer
>til å bruke den retten?
Joda, men kan du stole på det ? Et slikt papir vil ikke være verdt en
fjert dersom du tar dette til rettssystemet. Du mister gården og får
igjen odelstakst.
Jeg ville være _svært_ sikker på at odelsberettigede (dette inkluderer
_samtlige_ odelsberettigede) ikke ønsker, eller vil ønske, å kjøpe
gården. Klart vil et papir på dette føles sikrere, men som sagt...
>--
>** ville
>
>** Skal du ha hendene ned i mat, må neglelakken være gjennomsiktig. Rød
>neglelakk går ikke til mat. I. E. Hovig
--- Jon Inge Bragstad ----
>On Tue, 01 Jun 1999 23:07:45 GMT, siv...@online.no (Jonis) wrote:
>>>Hvorfor? Kan odelsberettigede spekulere i slikt?
>>Dersom du kjøper en gård som det er odel på til markedspris, kan
>>odelsberettigede kjøpe gården for vanlig odelstakst. Dette har bl.a
>>hendt en tidligere elev av min far, som kjøpte gård til 3.5 mill og
>>odelstakst et år senere var ca 1.5 mill.
>
>Da vil jo neppe eieren at odelsberettiget skal kjøpe garden, da?
Eller at odelsberettigede har ombestemt seg...
>>>Går det an å spekulere "andre veien", siden odelstaksten er lavere enn
>>>vanlig salgstakst, å kjøpe gardsbruket billig, og så selge videre, med
>>>god fortjeneste?
>>Ja, det er vel fullt mulig tror jeg.
>
>Dette er jo helt på jordet (bokstavelig talt) for den stakkars
>eieren?!
Ja. For ham er det rimelig tragisk.
>Han kan jo da oppleve at den blir kjøpt av ham for en lav
>pris, og at vedkommende selger den videre for mer enn det dobbelte??
Forsåvidt... Men det kreves bo og driveplikt i 5 år også, da...
før han selger videre? i så fall er det jo litt sikrere.
--
** ville
** De mennesker folk rakker ned på, er som regel dem man frykter.
Hvorfor sier mannen da ofte så mye nedsettende om kvinner? L. Blonde
Nei, men du kan fraskrive deg odelsløsingsretten. DVS retten til å kreve
odelsløsning i forbindelse med et bestemt salg/overdragelse.
Jon Einar Høystad
[Ivar Bakke]
>Ja. De har to år på seg til å gjøre odelsretten gjeldende - hvis jeg er
>riktig orientert. Jeg ville ha sørget for en kontrakt med odelshaverne
>_før_ jeg kjøpte, slik at en ungikk slike overraskelser.
[Jon Inge Bragstad]
>En kan _ikke_ skrive fra seg odelsberettigelse. Aldri... Den er
>absolutt...
Jeg har mange papirer hjemme på at de odelsberettige har fraskrevet
seg odelsløsingsretten til det nedlagte gårdsbruket jeg har kjøpt.
Disse papirene har advokatene til begge parter inkl. overformynderiet
gått god for. Har jeg blitt lurt av min egen advokat, eller kan jeg
trygt sette i gang med investeringer uten å være redd for at noen
kan forlange å løse eiendommen til odelstakst?
Tarjei
> For et par år siden hadde jeg muligheten til å få kjøpt et gardsbruk.
> Det var odel på garden, men de odelsberettigede var ikke interesserte
> i å kjøpe.
> Allikevel var dte et menneske som frarådte meg på det innstendigste å
> kjøpe en "odelsbelagt" gard.
>
> Hvorfor?
Sjekk odelslova http://www.lovdata.no/all/hl-19740628-058.html
Innen et år kan odelsberettigete kreve odelsløysing - jfr. § 40 og kapXIV Rettargangsreglar ved
odelsløysing. Har du kjøpt gården for mer enn odelstakst, sitter du med skjegget i postkassa, om du
har betalt mer enn odelstakst.
I tilfelle må du være 100% sikker på at alle (gjentar: ALLE) odelsberettigete har fraskrevet seg
retten, noe en odelsberettiget kan gjøre i hht. § 25. Det er mange som har brent seg på dette...
Tror foreldelsestiden må ha vært mer enn 1 år før - det har vært saker der folk har prøvd og ta og i
en del tilfelle vunnet fram med slike saker der en ny eier virkelig har gjort mye på gården.
Dessverre ser vi at odelsretten kan brukes til at folk som aldri vil bosette seg tar en gård på odel,
mens en familie som ville betydd en stor styrke for ei grend må flytte...
--
Carl S. Bj
Det jeg husker fra "kurs i eiendomsoverdragelse" er at odelsretten kan
man ikke skrive fra seg. Men detaljene rundt dette husker jeg rett og
slett ikke...
Jeg har et kompendie fra dette kurset et eller annet sted - hvor vites
ikke. Jeg skal skaffe dette til veie, antakelig i morgen dersom det er
mulig, og se litt på detaljene. For å være helt ærlig så blir jeg
usikker selv akkurat nå. Men det skal vi rette på.
>Tarjei
Takker for klargjøring av mine famlende skritt i stummørket... Eksamen
nærmer seg og hjernen er tom... Dette tegner jo godt... ; (
<snip>
>Dessverre ser vi at odelsretten kan brukes til at folk som aldri vil bosette seg tar en gård på odel,
>mens en familie som ville betydd en stor styrke for ei grend må flytte...
Det har jeg gode eksempler på, og trenger ikke å gå langt for å finne
de heller... Sluttresultatet, bare så det er sagt, er for ofte salg av
melkekvote, bortleie av jorda, og i siste instans - søknad om frasalg
av jorda. Mao - gården oppløses.
Derimot - uten odelsloven ville vi ikke bli kvitt dette problemet. Det
er faktisk tilfeller der odelsberettigede og selger kommer så dårlig
overens at selger heller vil selge gården til markedspris enn å la den
gå til odelsberettigede... Og i de fleste tilfeller vil jeg påstå at
odelsberettigede er i stand til å ta over gården. Og jeg synes også -
kanskje innvokst i denne tankegangen jeg - at det er "rettere" at
gården blir i slekta, enn at den blir solgt...
Slekta vår kom til Øvre Vist i 1761 - Vist betyr "Et sted det er godt
å være" eller "Et sted det er godt å bo"... Og det skal jeg gå god
for! ; )
>--
>Carl S. Bj
>
>Jonis <siv...@online.no> wrote in message
>news:3754620e...@news1.online.no...
>> On Tue, 1 Jun 1999 22:49:46 +0200, "Ivar Bakke"
>> <ivar....@everyday.no> wrote:
>>
>> <snip>
>> >> Allikevel var dte et menneske som frarådte meg på det innstendigste å
>> >> kjøpe en "odelsbelagt" gard.
>> >> Hvorfor? Kan odelsberettigede spekulere i slikt?
>> >
>> >Ja. De har to år på seg til å gjøre odelsretten gjeldende - hvis jeg er
>> >riktig orientert. Jeg ville ha sørget for en kontrakt med odelshaverne
>> >_før_ jeg kjøpte, slik at en ungikk slike overraskelser.
>>
>> En kan _ikke_ skrive fra seg odelsberettigelse. Aldri... Den er
>> absolutt...
>
>Nei, men du kan fraskrive deg odelsløsingsretten. DVS retten til å kreve
>odelsløsning i forbindelse med et bestemt salg/overdragelse.
Ja, som førsteberettigede kan du fraskrive deg retten til å være
førsteberettigede. Men du har derimot fortsatt odel - men er nå
flyttet ned på lista (til sisteberettigede - altså under den som er
minst i slekt med selger).
Odelsloven må da være den mest innvikla lov vi har... ; )
>Jon Einar Høystad
Gunnar
Vil det si at man må snakke med _alle_ som er på listen, og få alle til å
fraskrive seg odelsløsingsretten? Men da kommer vel alle nederst på lista
etter tur, og man er like langt, man kan altså aldri være sikker.
Du har rett, den må være den mest innviklete loven vi har.
mvh
Tore Wik
Gunnar
Jeg blir som sagt usikker, men har et kompendie der dette er godt
forklart - og enkelt forklart. Skal finne det i løpet av
ettermiddagen/kvelden.
Men jeg tror det stemmer som du sier det over, ja.
>mvh
>Tore Wik
Mener du at en gard som selges på det åpne markedet ikke skal selges
for mer enn odelstakst (med mindre det er mange interessenter, som
presser hverandre)?
>I tilfelle må du være 100% sikker på at alle (gjentar: ALLE) odelsberettigete har fraskrevet seg
>retten, noe en odelsberettiget kan gjøre i hht. § 25. Det er mange som har brent seg på dette...
>Tror foreldelsestiden må ha vært mer enn 1 år før - det har vært saker der folk har prøvd og ta og i
>en del tilfelle vunnet fram med slike saker der en ny eier virkelig har gjort mye på gården.
Mente det var to år, jeg...
>Dessverre ser vi at odelsretten kan brukes til at folk som aldri vil bosette seg tar en gård på odel,
>mens en familie som ville betydd en stor styrke for ei grend må flytte...
Og personer som har odel, tar over, uten å være spesielt interessere i
garden, mens folk som _ønsker_ å drive, ikke har råd... (men det blei
vel det samme, kanskje...)
--
** ville
** Jeg har brodering som hobby. Men for Guds skyld: Ikke skriv at jeg
er blitt en myk mann!! M. Schanche
> On Wed, 02 Jun 1999 23:43:09 +0200, "Carl S. Bjurstedt"
> <Carl_S.B...@bigfoot.com> wrote:
> >odelsløysing. Har du kjøpt gården for mer enn odelstakst, sitter du med skjegget i postkassa, om du
> >har betalt mer enn odelstakst.
>
> Mener du at en gard som selges på det åpne markedet ikke skal selges
> for mer enn odelstakst (med mindre det er mange interessenter, som
> presser hverandre)?
Det er riktig forsåvidt som at for å få lov til å kjøpe en landbrukseiendom er du avhengig av *konsesjon*
(medmindre du er i nær slekt med selger).
Konsesjon kan nektes dersom prisen anstas å være for høy.
Prisen skal samsvare nogenlunde med eiendommens næringsmessige verdi, og bør således være tilnærmet lik en
odelstakst.
Det betyr at prisen ikke skal kunne presses opp av mange interessenter.
> >I tilfelle må du være 100% sikker på at alle (gjentar: ALLE) odelsberettigete har fraskrevet seg
> >retten, noe en odelsberettiget kan gjøre i hht. § 25. Det er mange som har brent seg på dette...
> >Tror foreldelsestiden må ha vært mer enn 1 år før - det har vært saker der folk har prøvd og ta og i
> >en del tilfelle vunnet fram med slike saker der en ny eier virkelig har gjort mye på gården.
>
> Mente det var to år, jeg...
To år fra ny eier får tinglyst hjemmel.
--
/Helge Kilde
> >>Ja. De har to år på seg til å gjøre odelsretten gjeldende - hvis jeg er
> >>riktig orientert. Jeg ville ha sørget for en kontrakt med odelshaverne
> >>_før_ jeg kjøpte, slik at en ungikk slike overraskelser.
> >
Det er bare ett år etter siste lovendring. To år var for lang tid og
hindret de nye eiere i å foreta investeringer.
Odelslovens § 40:
Retten til odelsløysing må gjerast gjeldande innan 1 år frå den dagen då
dokument som gjev den nye eigaren full heimel blir tinglyst. Dette gjeld
og overgang ved arv. Ved tvangssal blir foreldingsfristen rekna frå
tinglysinga av tvangssalsskøytet.
> >[Jon Inge Bragstad]
> >>En kan _ikke_ skrive fra seg odelsberettigelse. Aldri... Den er
> >>absolutt...
Det har eksistert adgang til å frasi seg odelen siden 1821. Dagens
bestemmelse er videreføring av den gamle § 8:
Odelslovens § 25:
Ein odelsrettshavar kan ikkje overføre retten sin til ein annan. Men han
kan binde seg, anten andsynes einskilde eller i det heile, til ikkje å
gjere den gjeldande.
> Det jeg husker fra "kurs i eiendomsoverdragelse" er at odelsretten kan
> man ikke skrive fra seg. Men detaljene rundt dette husker jeg rett og
> slett ikke...
>
> Jeg har et kompendie fra dette kurset et eller annet sted - hvor vites
> ikke. Jeg skal skaffe dette til veie, antakelig i morgen dersom det er
> mulig, og se litt på detaljene. For å være helt ærlig så blir jeg
> usikker selv akkurat nå. Men det skal vi rette på.
Det nok mest nyttig å lese loven først:
Lov om odelsretten og åsetesretten:
http://www.lovdata.no/all/tl-19740628-058-0.html
--
Dag Herrem / d...@herrem.no
Advokatfirma HERREM ans
Thomas Angells gate 8, 7011 Trondheim
Tlf: 7380 5400 / Fax: 7380 5401 / Mob: 901 40600
<snip>
>> >[Jon Inge Bragstad]
>> >>En kan _ikke_ skrive fra seg odelsberettigelse. Aldri... Den er
>> >>absolutt...
>
>Det har eksistert adgang til å frasi seg odelen siden 1821. Dagens
>bestemmelse er videreføring av den gamle § 8:
>
>Odelslovens § 25:
>Ein odelsrettshavar kan ikkje overføre retten sin til ein annan. Men han
>kan binde seg, anten andsynes einskilde eller i det heile, til ikkje å
>gjere den gjeldande.
Ok,da har jeg misforstått litt... Til mitt forsvar - odelsberettigede
har fortsatt odel...
<snip>
>> Jeg har et kompendie fra dette kurset et eller annet sted - hvor vites
>> ikke. Jeg skal skaffe dette til veie, antakelig i morgen dersom det er
>> mulig, og se litt på detaljene. For å være helt ærlig så blir jeg
>> usikker selv akkurat nå. Men det skal vi rette på.
>
>Det nok mest nyttig å lese loven først:
>
>Lov om odelsretten og åsetesretten:
>http://www.lovdata.no/all/tl-19740628-058-0.html
Tror jeg prioriterer eksamener først jeg... ; ) Ser ut som om det er
plenty med folk som har større kunnskap om dette her enn lille meg...
; )
>--
>Dag Herrem / d...@herrem.no
>> Mener du at en gard som selges på det åpne markedet ikke skal selges
>> for mer enn odelstakst (med mindre det er mange interessenter, som
>> presser hverandre)?
>Prisen skal samsvare nogenlunde med eiendommens næringsmessige verdi, og bør således være tilnærmet lik en
>odelstakst.
>Det betyr at prisen ikke skal kunne presses opp av mange interessenter.
Jeg veit av en gård som skal selges. Den er taksert slik:
Eiendommen (120 mål dyrka mark, 500 mål produktiv skog, og 500 mål
(vanskelig tilgjengelig utmark) med driftsbygnig og våningshus
(gammelt, men rimelig godt vedlikeholdt) kr. 1,075 mill.
Buskap (Mekekyr + ungnaut) kr 188 000
Maskinpark kr. 550 000
Tilsamen kr. 1.8 mill
Papirene viser "taksert etter dagens markedsverdi", (hvilket forsåvidt
ikke er ravende galt, sammenlignet med hva man får av eiendom i en by,
men utifra dagens norske landbruksituasjon, er prisen vannvittig høy.
Melkekvoten er bare 66 tusen, hverken til å leve eller dø av, som
Jonis sier).
Vil det si at en person som skulle tatt denne på odel, måtte betalt 1
komma 8 millioner?
--
** ville
** Menn er som fektere: Når de har noe anstøtelig fore, maskerer de seg
og blir nærgående. T. Hestberg
> Tilsamen kr. 1.8 mill
> Papirene viser "taksert etter dagens markedsverdi", (hvilket forsåvidt
> ikke er ravende galt, sammenlignet med hva man får av eiendom i en by,
> men utifra dagens norske landbruksituasjon, er prisen vannvittig høy.
> Melkekvoten er bare 66 tusen, hverken til å leve eller dø av, som
> Jonis sier).
> Vil det si at en person som skulle tatt denne på odel, måtte betalt 1
> komma 8 millioner?
Nei, han ville kunne påregne 2/3 av prisen, hvilket i dette tilfellet
muligens
hadde gått med et nødskrik, hva økonomi angår. Så kunne de utenforstående
mumle om hvor billig han eller hun fikk det, ettersom det er bokført en
masse
verdier. Prøv å stykk-selge dem på det åpne marked og se hva du får...
Om jeg kjører en døllion i Atlanterhavet influerer det ikke på verdien.
Omtrent slik er det med gårdsbruk som er for små. Det hjelper ikke hva
folk har kavet og slitt, spart og spandert.
Mvh Ivar Bakke
> Jeg veit av en gård som skal selges. Den er taksert slik:
> Eiendommen (120 mål dyrka mark, 500 mål produktiv skog, og 500 mål
> (vanskelig tilgjengelig utmark) med driftsbygnig og våningshus
> (gammelt, men rimelig godt vedlikeholdt) kr. 1,075 mill.
> Buskap (Mekekyr + ungnaut) kr 188 000
> Maskinpark kr. 550 000
>
> Tilsamen kr. 1.8 mill
>
> Papirene viser "taksert etter dagens markedsverdi", (hvilket forsåvidt
> ikke er ravende galt, sammenlignet med hva man får av eiendom i en by,
> men utifra dagens norske landbruksituasjon, er prisen vannvittig høy.
> Melkekvoten er bare 66 tusen, hverken til å leve eller dø av, som
> Jonis sier).
> Vil det si at en person som skulle tatt denne på odel, måtte betalt 1
> komma 8 millioner?
Tja...
Hvis det er snakk om ovedragelse fra en avdød til livsarving kommer åsetretten inn; vedkommende har krav på
billig takst (25% avslag, har jeg mistanke om).
Hvis det er snakk om en overdragelse innenfor en familie (uten åsete) er det heller ikke noe i veien for at man
blir enige om lav pris (men ikke så lav at man får ligningsuvesnet på nakken)
Men hvis det er snakk om _odelssøksmål_ må man nok betale sånn ca. etter taksten, såfremt den er riktig. En
odelstakst skal ikke ligge vesentlig under en vanlig takst, men alle takster er skjønnmessige.
Jeg har inntrykk av at man i enkelte slike saker har takster, overtakster og endafleretakster. Kort sagt;
krangler så busta fyker, helt til Høyesterett i all sin visdom forteller sannheten [tm].
Hvis prisen på gården du nevner er vannvittig høy utifra norsk landbrukspolitikk bør konsesjon nektes IMO. Det
er i prinsippet ikke mulig å selge en konsesjonspliktig eiendom til en vannvittig høy pris. Men, konsesjon er
også basert på skjønn, og det er ankemuligheter ved avslag, så man vet jo aldri...
--
/Helge Kilde
> Christina Dahl <wi...@nvg.org> wrote in message
>
> > Tilsamen kr. 1.8 mill
> [...]
> > Vil det si at en person som skulle tatt denne på odel, måtte betalt 1
> > komma 8 millioner?
>
> Nei, han ville kunne påregne 2/3 av prisen, hvilket i dette tilfellet
Hva mener du? Er en odelstakst 2/3 av vanlig takst, eller er denne konkrete
taksten for høy med kr. 600.000,-?
> muligens
> hadde gått med et nødskrik, hva økonomi angår. Så kunne de utenforstående
> mumle om hvor billig han eller hun fikk det, ettersom det er bokført en
> masse
> verdier. Prøv å stykk-selge dem på det åpne marked og se hva du får...
Maskiner og buskap er tilsammen taksert til kr. 738.000,- Hvor mye (eller
lite) mener du at det er muilig å få på det åpne marked?
--
/Helge Kilde
> > > Vil det si at en person som skulle tatt denne på odel, måtte betalt 1
> > > komma 8 millioner?
> >
> > Nei, han ville kunne påregne 2/3 av prisen, hvilket i dette tilfellet
>
> Hva mener du? Er en odelstakst 2/3 av vanlig takst, eller er denne
konkrete
> taksten for høy med kr. 600.000,-?
Jeg mener å huske at åsetesfradrag er opp til 1/3 av taksert pris.
> > muligens
> > hadde gått med et nødskrik, hva økonomi angår. Så kunne de
utenforstående
> > mumle om hvor billig han eller hun fikk det, ettersom det er bokført en
> > masse
> > verdier. Prøv å stykk-selge dem på det åpne marked og se hva du får...
> Maskiner og buskap er tilsammen taksert til kr. 738.000,- Hvor mye (eller
> lite) mener du at det er muilig å få på det åpne marked?
> /Helge Kilde
Det var et veldig generelt spørsmål. Poenget mitt er at uhensiktsmessig
utstyr
blir stampet til spottpris uten hensyn til hva det (nylig) kostet i
anskaffelse.
Eksempelvis et komplett våtkomposteringsprogram - dykkpumpe, skap,
luftinnblander m.m. til 60 000 - det får jeg simpelthen ikke solgt i dag. Nå
skal folk ha traktordrevet skråpumpe, som er langt mer fleksibelt. (for å
nevne
min dyrekjøpte erfaring på dette området) En ny, skikkelig harv koster 40
000,
jeg kjøpte en like god til 10 000 - brukt. Du kan ikke bare gå ut fra nypris
minus
årlige avskrivninger, du må se hva som er realistisk å få solgt brummet for.
Det er derfor jeg har en bra maskinpark - jeg må ikke på død og liv ha det
nyeste, dyreste og tyngste utstyret. Skjønner godt at enkelte rister på
hodet
over "dessa bønna" når en ser hva slags utstyr som står rundt om. Det blir
høy timespris av slikt. Men nå prata jeg meg som vanlig helt bort.
Mvh Ivar Bakke
> > Maskiner og buskap er tilsammen taksert til kr. 738.000,- Hvor mye (eller
> > lite) mener du at det er muilig å få på det åpne marked?
> > /Helge Kilde
>
> Det var et veldig generelt spørsmål.
Som man roper i skogen får man svar....eller altså generelle spørsmål :)
> Poenget mitt er at uhensiktsmessig
> utstyr
> blir stampet til spottpris uten hensyn til hva det (nylig) kostet i
> anskaffelse.
> [...]
> Du kan ikke bare gå ut fra nypris
> minus
> årlige avskrivninger, du må se hva som er realistisk å få solgt brummet for.
Jada, men hvis maskinpark/buskap er taksert til en viss verdi, bør denne ikke
være så langt fra markedsverdien (forutsatt at taksmannen kan jobben sin).
Poenget mitt er at hvis du betaler 1.2 millioner for dette bruket, og får med
maskiner og buskap for ca. halvparten av beløpet så er det kanskje ikke så dyrt.
> Det er derfor jeg har en bra maskinpark - jeg må ikke på død og liv ha det
> nyeste, dyreste og tyngste utstyret.
Det er det jeg alltid har sagt; enkelte bønder _har_ faktisk sunt bondevett :)
--
/Helge Kilde
> > > [Jon Inge Bragstad]
> > >>En kan _ikke_ skrive fra seg odelsberettigelse. Aldri... Den er
> > >>absolutt...
>
> Det har eksistert adgang til å frasi seg odelen siden 1821. Dagens
> bestemmelse er videreføring av den gamle § 8:
>
> Odelslovens § 25:
> Ein odelsrettshavar kan ikkje overføre retten sin til ein annan. Men han
> kan binde seg, anten andsynes einskilde eller i det heile, til ikkje å
> gjere den gjeldande.
>
> > Det jeg husker fra "kurs i eiendomsoverdragelse" er at odelsretten kan
> > man ikke skrive fra seg. Men detaljene rundt dette husker jeg rett og
> > slett ikke...
> >
> > Jeg har et kompendie fra dette kurset et eller annet sted - hvor vites
> > ikke. Jeg skal skaffe dette til veie, antakelig i morgen dersom det er
> > mulig, og se litt på detaljene. For å være helt ærlig så blir jeg
> > usikker selv akkurat nå. Men det skal vi rette på.
>
> Det nok mest nyttig å lese loven først:
>
> Lov om odelsretten og åsetesretten:
> http://www.lovdata.no/all/tl-19740628-058-0.html
>
> --
Se også § 26, som innebærer at slikt avkall bare får virkning for vedkommende
selv og barn født etter at avkallet fant sted. M.a.o. kan en far/mor ikke gi
avkall på odelsrett med den følge at tidligere fødte barn mister den odelsrett
disse allerede har utledet fra vedkommende. - Det kan være dette [Jon Inge
Bragstad] tenkte på.
HCH
Det er et viktig poeng. Ille blir det da at alt det arbeidet som er
nedlagt på et gardsbruk ikke blir økonomisk verdsatt fordi
landbruksforholda er slik at det er umulig å drive et slikt bruk, uten
inntekt utenfra bruket. Det er jo håpløst å gi 1.8 (som i dette
tilfellet), når det er umulig å leve av det.
Hadde fyren lagt ned det samme arbeidet i vanlige bolighus, og solgt
dem, hadde han vært mangemillionær...
>> Det er derfor jeg har en bra maskinpark - jeg må ikke på død og liv ha det
>> nyeste, dyreste og tyngste utstyret.
>Det er det jeg alltid har sagt; enkelte bønder _har_ faktisk sunt bondevett :)
La oss håpe de er/blir i flertall...
--
** ville
** Jorda gir nok til å tilfredsstille enhvers behov, men ikke enhvers
grådighet. Gahndi
> <Carl_S.B...@bigfoot.com> wrote:
> >odelsløysing. Har du kjøpt gården for mer enn odelstakst, sitter du med skjegget i postkassa, om du
> >har betalt mer enn odelstakst.
>
> Mener du at en gard som selges på det åpne markedet ikke skal selges
> for mer enn odelstakst (med mindre det er mange interessenter, som
> presser hverandre)?
Skal og skal, saken er at den som kjøper en gard til mer enn odelstakst, taper en del penger ved evt.
odelsløysing. Jeg overlater til folk å vurdere om de skal ta en risiko på vegne av egen økonomi.
> >Tror foreldelsestiden må ha vært mer enn 1 år før - det har vært saker der folk har prøvd og ta og i
> >en del tilfelle vunnet fram med slike saker der en ny eier virkelig har gjort mye på gården.
>
> Mente det var to år, jeg...
Nå er den et år - heldigvis, den var to. Løper fra tinglysingsdato, om jeg husker rett.
--
Carl S. Bj
> Odelsloven må da være den mest innvikla lov vi har... ; )
Pr spaltemillimeter holder jeg en knapp på motorferdsellova m. forskrifter.
--
Carl S. Bj
>> Mener du at en gard som selges på det åpne markedet ikke skal selges
>> for mer enn odelstakst (med mindre det er mange interessenter, som
>> presser hverandre)?
>Skal og skal, saken er at den som kjøper en gard til mer enn odelstakst, taper en del penger ved evt.
>odelsløysing. Jeg overlater til folk å vurdere om de skal ta en risiko på vegne av egen økonomi.
Og hvordan får man rede på odelstaksten?
Og hvordan fastesettes odelstaksten, om ikke på grunnlag av
markedsverdien?
>> >Tror foreldelsestiden må ha vært mer enn 1 år før - det har vært saker der folk har prøvd og ta og i
>> >en del tilfelle vunnet fram med slike saker der en ny eier virkelig har gjort mye på gården.
>> Mente det var to år, jeg...
>Nå er den et år - heldigvis, den var to. Løper fra tinglysingsdato, om jeg husker rett.
Hm.. Jeg lever sikkert i fortiden...
--
** ville
** Reis deg for Vårherre, sitt ned, for faen!
--
** ville
** If one man taking one step on the moon proved mankind is capable of
space exploration -- then why don't thousands of women fighting in
hundreds of wars over 6,000 years prove that women are capable of
serving in combat?" -- www.gendergap.com