Pløying
Christina Dahl
--
** ville
** Det med at kvinnen skal tie i Guds hus, skal ikke tas så
bokstavelig. De har da lov til å si både "ja" og "amen". O. Ludwig
Lars Helge Semb
wi...@nvg.org (Christina Dahl) wrote:
>Hvorfor pløye?
-----
Jeg pløyer først og fremst for å ta knekken på (les: redusere mengden av)
ugras.
Alternativet ville være mere sprøyting, men det har vi etter min mening nok
av allerede.
--Lars H.
Christina Dahl
Helge Semb) wrote:
>>Hvorfor pløye?
>Jeg pløyer først og fremst for å ta knekken på (les: redusere mengden av)
>ugras.
Deler av det økologiske landbruket unngår pløying. En underavdeling av
en forsøksgård i nærheten av der jeg bor, pløyer heller ikke. De
"raker" nærmest (mulig de bare går rett på harvinga?).
Jeg har sett påstander om at ikke pløying hever avlingen med 30 %.
Hvordan kan dette stemme, dersom de får mye mer ugras?
>Alternativet ville være mere sprøyting, men det har vi etter min mening nok
>av allerede.
Hvordan klarer de seg, som ikke pløyer, da? "Økologene" sprøyter jo
ikke.
--
** ville
** Den eneste mannen som virkelig ikke kan leve uten kvinner, er
gynekologen. A. Schopenhauer
Christina Dahl
Helge Semb) wrote:
>>Hvorfor pløye?
>Jeg pløyer først og fremst for å ta knekken på (les: redusere mengden av)
>ugras.
Fant noe interessant, i "Hagen for alle", et hageblad jeg abbonerer
på.
Jeg forutsetter at jordfresing i hagen vil tilsvare pløying på ekra.
På et spørsmål fra en innsender:
"Vi lurer på å kjøpe en jordfreser til vår ganske store kjøkkenhage.
Hvor effektiv er den? Reduserer fresingen ugressmengden? Når skal man
frese, vår eller høst? Er det bedre å frese enn å grave?"
svarer bladet:
"En jordfreser er svært effektiv når det gjelder å forbedre
konsistensen på jorden, men den er en katastrofe for dyrelivet i
jorda. Mark hakkes i småbiter og dør, mikrolivslagene i jorden
blandes, og dte tar måneder før balansen er gjennopprettet.
Det blir ikke mindre ugress, heller tvert imot. Flerårige ugressrøtter
som tistel, løvetann og kveke hakkes opp i småbiter og gir opphav til
mange flere planter. Lysspirende ettårige ugressfrø kommer opp til
overflaten og spirer. Mye av dette skjer ved spavending også, men
jordfreseren er i så måte mye mer effektiv."
Det er elementer her som - såvidt jeg kan forstå - er overførbare til
landbruket og pløying, bl.a. dette med mikrolivslagene, og sikkert
også ugress.
Dermed ser ikke ditt argument om mindre ugras til å være helt gyldig
lenger?
Vidar Andreassen
> Det er elementer her som - såvidt jeg kan forstå - er overførbare til
> landbruket og pløying, bl.a. dette med mikrolivslagene, og sikkert
> også ugress.
>
> Dermed ser ikke ditt argument om mindre ugras til å være helt gyldig
> lenger?
Det er en vesentlig forskjell på fresing og pløying - fresing "deler" opp
jorda der den ligger, mens pløying "vender" det øverste jordlaget opp
ned.
Når det gjelder effekten på ugras vil fresing kunne være effektivt når
det gjøres like før såing, på den måten at ugraset får en "knekk". Dette
skal (i teorien) gi det du har sådd et forsprang, slik at dette kommer
opp av jorda først. Men fresing tar nok ikke livet av så mye ugras.
Pløying derimot snur det øverste jordlaget, hvilket betyr at en del ugras
kommer såpass langt under jordskorpa at det ikke klarer å hente seg opp
til sola igjen.
En annen positiv effekt ved pløying er at det foredler jorda, spesielt på
steder med mye sand er det positivt å pløye noen centimeter under
"godjorda". På denne måten snur du opp jord av lav kvalitet, når du så
gjødsler (primært med naturgjødsel) vil du på sikt øke tykkelsen på god
jord.
(med alle forbehold - det er noen år sida sist jeg rota noe særlig i
jorda)
--
Vidar Andreassen
News i Norge: http://home.sol.no/~vidaandr/news/
Usenet Norge: http://www.usenet.no/
Christina Dahl
Andreassen) wrote:
>Det er en vesentlig forskjell på fresing og pløying - fresing "deler" opp
>jorda der den ligger, mens pløying "vender" det øverste jordlaget opp
>ned.
Klar over det. Det forhindrer ikke at jorda blandes på en "unaturlig"
måte.
>Pløying derimot snur det øverste jordlaget, hvilket betyr at en del ugras
>kommer såpass langt under jordskorpa at det ikke klarer å hente seg opp
>til sola igjen.
Neppe rotugras?
>En annen positiv effekt ved pløying er at det foredler jorda, spesielt på
>steder med mye sand er det positivt å pløye noen centimeter under
>"godjorda". På denne måten snur du opp jord av lav kvalitet, når du så
>gjødsler (primært med naturgjødsel) vil du på sikt øke tykkelsen på god
>jord.
Ja, _noe_ positivt må det jo være! ;-)
>(med alle forbehold - det er noen år sida sist jeg rota noe særlig i
>jorda)
Detskaldufåmegtilåtro! :-)
Gunnar Heiene
(det blir den etterhvert pga at vann pakker den sammen, snøtyngde om
vinteren, maskiner som kjøres på åkeren) kommer det lite luft til røttene.
Når vi pløyer løser vi opp jordsmonnet slik at det kommer mer luft til
plantene. Dette har også andre gode bivirkninger. En kulturplante som trives
og er i god vekst vil lettere kunne vinne i konkurranse med ugrasplanter. I
f.eks økologisk produksjon prøver vi å legge forholdene tilrette for
plantene vi dyrker slik at andre vekster (les ugras) ikke vil klare seg så
bra i konkurransen.
Christina Dahl
En annen ting som er typisk for økologisk landbruk, er at forholdene
legges best mulig til rette for småkryp som meitemark. De er visst
ikke så veeeldig glad i all den kunstgjødsla som det konvensjonelle
landbruket diller med (jada, dette er propaganda jeg har fra
"økologene"! ;-))
--
** ville
** Så snart en kvinne tenker noenlunde raskt, kalles det
intuisjon. B. Alving
Ivar Bakke
Christina Dahl <wi...@nvg.org> wrote in message
news:374fda30.1805156@ratatosk...
> En annen ting som er typisk for økologisk landbruk, er at forholdene
> legges best mulig til rette for småkryp som meitemark.
Er dette ment som et argument mot pløying ?
Mvh Ivar Bakke
Christina Dahl
<ivar....@everyday.no> wrote:
>> En annen ting som er typisk for økologisk landbruk, er at forholdene
>> legges best mulig til rette for småkryp som meitemark.
>Er dette ment som et argument mot pløying ?
Hmnei... Det har vel skjedd en liten warp her...
--
** ville
** Man kan ikke kreve sannferdighet av kvinner, så lenge man oppdrar
dem i den tro at deres fremste livsoppgave er å behage. M. v
E-Eschenbach
Jonis
<snip>
>Det er elementer her som - såvidt jeg kan forstå - er overførbare til
>landbruket og pløying, bl.a. dette med mikrolivslagene, og sikkert
>også ugress.
>
>Dermed ser ikke ditt argument om mindre ugras til å være helt gyldig
>lenger?
Ved (god) pløying snur en jorda med smørsida ned. Plogen kutter av en
"skive", snur denne helt, og dekker over, slik at alt
gress/plantemateriale blir dekket over og dør.
Ved høstpløying vil jorda bli liggende åpen, og fryse - dette gjør at
vannet utvider seg, og smuldrer opp jorda - du får en bedre struktur.
En fres er en type harv - dette brukes også i landbruket, dog i noe
større utgaver. Disse er utmerket til å oppformere ugras (særlig
kveke)
Redusert jordarbeiding er noe som kommer mer og mer inn i landbruket.
Men vi må regne med at ugrasmengden blir noe større - denne
jordarbeidinga blir alltid gjort om våren, og vi får dermed ikke drept
ugras med pløyinga. Det er flere former for redusert jordarbeiding.
Bl.a plog med jordpakker (en slags trommel som går etter plogen og
smuldrer fåra), stubbharv - ei harv som roter opp i kornstubben og
direktesåmaskin - ei såmaskin som sår direkte i kornstubben.
Personlig har jeg stor tro på plog med jordpakker der jorda er god for
dette. Vi har noe erfaring med dette her hjemme, og det ser ut til å
fungere utmerket. Jeg sitter 10 meter unna en byggåker som er behandla
på denne måten, og den ser i allefall flott ut...
>--
>** ville
--- Jon Inge Bragstad ----
--- http://home.sol.no/~sbragsta/ ----
--- Member of The Huntingtrail ----