Google Groups no longer supports new Usenet posts or subscriptions. Historical content remains viewable.
Dismiss

Innredning

101 views
Skip to first unread message

Frode Bjerkeengen

unread,
Apr 21, 2000, 3:00:00 AM4/21/00
to
Hei er det noen som har noen tips om hvem jeg skal henvende meg til, når det
gjelder løsninger til sau.
Har støpt gulv,så jeg må eventuelt bruke selvbærende rister.
Skriv hvis dere har tips eller erfaringer dere vil dele med
meg.Østlandet.Tett ved Raufoss.
E-postadresse(r):
frode...@c2i.net

.

Jon Inge Bragstad

unread,
Apr 21, 2000, 3:00:00 AM4/21/00
to
On Fri, 21 Apr 2000 12:04:54 GMT, "Frode Bjerkeengen"
<frode...@c2i.net> wrote:

>Hei er det noen som har noen tips om hvem jeg skal henvende meg til, når det
>gjelder løsninger til sau.

Husdyrkonsulent ?

>Har støpt gulv,så jeg må eventuelt bruke selvbærende rister.
>Skriv hvis dere har tips eller erfaringer dere vil dele med
>meg.Østlandet.Tett ved Raufoss.

Du har i prinsippet tre valgmuligheter. Talle, strekkmetall eller
spaltegolv av tre.

Talla er ei enkel løsning, men krever takhøyde, fôring med høy og
regulerbart fôrbrett. Samt en del tørrhalm, selvsagt... Regner med at
du er kjent med prinsippet. Pluss er at ei god talle gir svært rein
ull, og et mykt underlag for sauene. Minus er at klauvene blir svært
dårlig slitt.

Strekkmetall er rimelig dyrt, men du kan selvsagt snekre til deg
trerammer for dette sjøl, og kjøpe vanlige strekkmetallplater på
1.20x2.40 (eller andre størrelser.) Når du har fastgolv bør du ordne
deg mulighet for å heve hele sulamitten opp sånn at du kommer til med
traktor for rengjøring. Du må også ha takhøyde nok til at
strekkmetallet kan monteres i en viss høyde over golvet.
Renhold er lett når en har nok lysåpning i strekkmetallet. Vi har
brukt 1"x1" lekter med 10 cm mellomrom (og 2"x4" under dette med 1.20
avstand) og har ikke hatt problemer med å holde det rent.
Klauvene slites bra, alt fôr kan brukes, renhold er lett.

Spaltegolv av tre er rett og slett planker (bredde 10-12 cm for
høyfôring og 5-7 cm for surfôr) som spikres fast på et rammeverk.
Spaltene bør være 18-20mm for lam og ca 25 mm for voksne sauer. Vanlig
dimensjon for 2m spenn er 48mm tykkelse, for at det skal svikte litt
når sauene går på dette (lettere renhold) Skråskjærte sidekanter er
også en fordel.

Fronter kan kjøpes, men det er dyrt. Anbefaler at du snekrer dette
sjøl, om du har tid og anledning... Selv bruker vi åpen front, dvs at
sauene kan bevege seg fritt i sideretningen ved fôrbrettet, i
motsetning til begrensede eteplasser, der hver enkelt sau har en
åpning i fronten der den kan spise.

Fordelen med den første er at det blir (slik jeg har erfart det siste
vinter) mulighet for at flere sauer presser seg inn, istedet for at de
krangler om plassene og skaper stress. Dette er det flere meninger om,
men jeg synes i allefall at det fungerer greit hos oss - og det er
særdeles enkelt å lage sjøl...

Til vann anbefales det drikkenipler, og det er forsåvidt greit nok. Vi
har brukt drikkekar som var innkjøpt til okser for en del år sida, og
det har funka, men det har vært svært mye rengjøring på disse.

Slik vi har hatt det i vinter, har vi hatt en stor binge på ca 9x3 m
med 9 m fôrbrett på kun den ene langsida av bingen. Dette betyr en
minimal utnytting av plassen, ettersom det er svært mye plass i bingen
pr. søye, sammenligna med fôrbrettplass (som har vært akkurat på
kanten - vi måtte supplere med et ekstra 3m forbrett på ei kortside de
siste månedene når søyene esa ut...)

De fleste har fôringsgang langs kortsidene på bingene, og fôrbrett inn
på tvers av denne. Dette betyr at sauer fra to binger står mot
hverandre og spiser. Det påstås at dette skaper konkurranse om fôret,
og at dette påvirker fôropptak positivt. Det betyr også at mer av
fôret blir oppspist (lam og grovt surfôr er ikke noen god
kombinasjon!)

Det meste av dette er henta direkte ut fra et kompendie, "Hus for
sau", som jeg fikk utdelt i fjor vinter da jeg gikk på landbruksskole.
Det er kapittel 8 i ei eller anna teknikk-bok om innredning, og det er
fullt mulig at denne finnes på bibliotek eller bokhandel. Er du
interessert kan jeg sikkert finne ut hvilken bok det er.


------------- Jon Inge Bragstad --------------
-------- Visit Jonis Huntingpages. -----------
-- http://home.sol.no/~sbragsta/hunters.htm --
------- Member of the Hunting Trail. ---------

Jon Einar Høystad

unread,
Apr 21, 2000, 3:00:00 AM4/21/00
to

Frode Bjerkeengen <frode...@c2i.net> skrev i
meldingsnyheter:GtXL4.1883$OQ3.2...@juliett.dax.net...

> Hei er det noen som har noen tips om hvem jeg skal henvende meg til, når
det
> gjelder løsninger til sau.
> Har støpt gulv,så jeg må eventuelt bruke selvbærende rister.
> Skriv hvis dere har tips eller erfaringer dere vil dele med
> meg.Østlandet.Tett ved Raufoss.
> E-postadresse(r):
> frode...@c2i.net

Jeg har selv slått ned en gammel innredning for ku,og satt inn forhekk til
sau, som jeg har banket sammen selv. Jeg har talle, som jeg kjører ut med
MF35 og steinsvans. Jeg har veldig dype binger (4,5m), slik at jeg kjører ut
tallen bare en gang i året. Det er nok i minste laget, fordi lammene kommer
oppi forbrettet som ganske små.

Forbrettet er ca 40 cm over gulvet. Det er laget ca 3 åpninger pr meter.
Hver 10 sprosse kan tas ut, slik at sauen kan jages inn på forbrettet eller
over i bingen på den andre siden. Jeg har brukt sponplater i forbrettet (jeg
har ikke brukt vannfaste, men en bør nok bruke det), og hjemmeskur og mye
spiker. Det er nå 5 sessongen vi har sauene her, og er veldig godt fornøyd
medløsningen vi har valgt. Den er solid billig.

I lamminga har jeg laget mange grinder på 1 x 2 meter, som jeg stenger fra
søyene som har lammet i. Med 3 grinder får jeg 2 binger på 1 x 2 m.

Jeg bruker en hageslange med kran i enden til å fylle vann i bøttene til de
søyene som har lammet. Ellers bruker jeg flotør drikkekar, jeg er redd for
at nippler skal renne og dermed gjøre tallen bløt.

Jeg strør med et tykkt lag med flis ( 5 - 10 cm) fra høsten av, og strør med
kuttet halm utover vinteren. Dette fordi det er lettere å ta ut tallen når
en har et flislag i bunn. Flisa kan gjerne være rå, rett fra saga.

Jeg har ingen annen ventilasjon en forluka opp på låven, den reguleres etter
kuldegradene ute. Om våren når det blir varmt, åpner jeg dører og vinduer i
tillegg.

Fordelen med store binger i forhold til sauetall, er at søyene lettere kan
finne ro når de skal lamme. Hvis flere lammer samtidig uten at jeg er
tilstede, greier de som oftest å holde lammene sine for seg selv, uten at de
blir blandet, og alt det arbeidet som blir som følge av avviste lam.

Jeg har laget en liten prinsipp skisse over hvordan jeg har laget forhekken.
Jeg har ikke satt på noen mål, og skissen viser feil forhold spesiellt i
høyden.

Er det spørsmål, så bare spør i vei. Dette er sikkert ikke fasiten, men det
er nå slik jeg har gjort det. Jeg har gjort om et gammelt kufjøs til sauehus
til 106 vfs for under 10 000,- (når eget arbeid er holdt utenfor).

Jon Einar Høystad

PS se også bilde fra sauehuset på adressen
http://hoystad.no/joneinar/sauhus.jpg og
http://hoystad.no/joneinar/HOYSTNOR.JPG

Jon Inge Bragstad

unread,
Apr 21, 2000, 3:00:00 AM4/21/00
to
On Fri, 21 Apr 2000 18:55:24 +0200, "Jon Einar Høystad"
<jeho...@online.no> wrote:

>
<snip>


>I lamminga har jeg laget mange grinder på 1 x 2 meter, som jeg stenger fra
>søyene som har lammet i. Med 3 grinder får jeg 2 binger på 1 x 2 m.

Påskenøtt ?

; )
<snip>

Hvor dyp er talla når du kjører den ut egentlig ? Leser i "bøkene" at
ei talle som "går" skikkelig bør ikke bli dypere enn ca 0,7m på en
vinter.

Jon Einar Høystad

unread,
Apr 21, 2000, 3:00:00 AM4/21/00
to

> Hvor dyp er talla når du kjører den ut egentlig ? Leser i "bøkene" at
> ei talle som "går" skikkelig bør ikke bli dypere enn ca 0,7m på en
> vinter.

Ca 40 cm. Sammen nivå som forbrettet.

Det er i meste laget, siden nyfødte lam kan rote seg utpå forbrettet, og
komme seg bort fra søya.

Jon Einar

Jon Inge Bragstad

unread,
Apr 21, 2000, 3:00:00 AM4/21/00
to
On Fri, 21 Apr 2000 22:05:29 +0200, "Jon Einar Høystad"
<jeho...@online.no> wrote:

>
>> Hvor dyp er talla når du kjører den ut egentlig ? Leser i "bøkene" at
>> ei talle som "går" skikkelig bør ikke bli dypere enn ca 0,7m på en
>> vinter.
>
>Ca 40 cm. Sammen nivå som forbrettet.

Hmm... Til tross for at vi i prinsippet har strekkmetall, holder det
på å utvikle seg til talle. Alle kjenner jo "myten" om at
gjødseltrekket går dundas på julaften ? Vel, historien gjentar seg.
Når hele skrapa attpåtil vris sund og detter av midt under et
fastspikra strekkmetallsgolv, der det er ca en halv mannsbredde under
og rimelig lite trivelig generelt sett, så var det ikke særlig mye å
gjøre...

Men det ser ut som om det rekker akkurat...

>Det er i meste laget, siden nyfødte lam kan rote seg utpå forbrettet, og
>komme seg bort fra søya.

Ja, men det skulle vel bare være en ekstra "dytt" til røkteren for å
passe på ekstra bra i lamminga... ; )

Det aller første levende lammet vi fikk var et rimelig stort værlam
som i dag tok sine første "bukkesprang" på fôrbrettet... Trivelig...
; )

Jon Einar Høystad

unread,
Apr 22, 2000, 3:00:00 AM4/22/00
to
Det ser ikke ut til at innlegg med vedlegg aksepteres, slik at jeg har lagt
prinsippskissen av sauehus innredningen ut på denne adressen:
http://hoystad.no/joneinar/innredning.jpg

Jon Einar

Frode Bjerkeengen

unread,
Apr 22, 2000, 3:00:00 AM4/22/00
to
Jeg må bare takke for gode ideer og meninger.Er det mere så er det bare å
scnakke om det.............
"Jon Einar Høystad" <jeho...@online.no> skrev i melding
news:rPdM4.8333$By1.1...@news1.online.no...
0 new messages