Google Groups no longer supports new Usenet posts or subscriptions. Historical content remains viewable.
Dismiss

Gresskar

81 views
Skip to first unread message

Carl S. Bjurstedt

unread,
Oct 12, 1999, 3:00:00 AM10/12/99
to
Noen med tips om gresskar? Ikke dyrking, men hva gjør man med dem etterpå?

Jentungen har dyrket gresskar og squash i kjøkkenkomposten i sommer. 15 - 20 kg
squash (!) og to gresskar på 6 og 9 kg.

Squashen er grei. Ratatuoille er godt! (Tips: Auberginer kan byttes med
bønner, f. eks, hermetiske kidneybønner), breiflabb/steinbit med squashragu etc.

Men hva kan man gjøre med gresskar, utover å sylte dem i biter og bruke omtrent
som sylteagurk.

Vi vil jo helst spise dem... Så haloweenlykter er ikke så aktuelt, ei heller
Donaldvarianten med å tre dem overi hodet på naboen. Oppskrifter mottas med
takk!

--
Carl S. Bjurstedt
Jøntelhaugen 6, (N-) 6612 Grøa
Tel (+47) 71 69 61 24 / 941 58 668
Jobb (Sunndal kommune) 71 69 92 33


Jon Inge Bragstad

unread,
Oct 12, 1999, 3:00:00 AM10/12/99
to
On Tue, 12 Oct 1999 19:32:31 GMT, "Carl S. Bjurstedt"
<Carl_S.B...@bigfoot.com> wrote:
<snip>

>Vi vil jo helst spise dem... Så haloweenlykter er ikke så aktuelt, ei heller
>Donaldvarianten med å tre dem overi hodet på naboen. Oppskrifter mottas med
>takk!

Det store nå er vel gresskar-pælme-konkurranse, mao - hvem får et
gresskar til å fly lengst...

Alf Christophersen

unread,
Oct 13, 1999, 3:00:00 AM10/13/99
to
"Carl S. Bjurstedt" <Carl_S.B...@bigfoot.com>s tastatur skrev:

>Noen med tips om gresskar? Ikke dyrking, men hva gjør man med dem etterpå?
>
>Jentungen har dyrket gresskar og squash i kjøkkenkomposten i sommer. 15 - 20 kg
>squash (!) og to gresskar på 6 og 9 kg.
>
>Squashen er grei. Ratatuoille er godt! (Tips: Auberginer kan byttes med
>bønner, f. eks, hermetiske kidneybønner), breiflabb/steinbit med squashragu etc.
>
>Men hva kan man gjøre med gresskar, utover å sylte dem i biter og bruke omtrent
>som sylteagurk.

Som motvekt til tøvete innlegg fra folk som ikke vet noe om hvordan lage
annet en mat fra poser og annen ferdigvare, så er her noen oppskrifter
på hvordan gjøre det selv:

Gresskar som sukat
2 kg gresskar
1 l vann
1/2 l eddik
1 kg sukker
11/2 l vann
Gresskarene skrelles, kjernehuset tas ut, og gresskarene deles opp i
store stykker, står 1 døgn i lake, laget av 1 l vann, 1/2 l eddik. Tas
opp og legges på et klede for å dryppe godt av. En sukkerlake kokes av
sukker og vann. Til 2 kg gresskar tas 1 kg sukker og 11/2 l vann, og
heri kokes stykkene til de blir møre. Står et døgn i laken, tas opp i
dørslag. Laken koker til sirupaktig, helles over gresskarene, står i 3
dager, eller til gresskaret ser gjennomtrengt ut av sukker. Nu tas
frukten opp, avdryppes, tørres ved svak varme - 60oC til den er ganske
tørr. Vendes i grovt sukker og er ferdig til bruk. Oppbevares i krukke.
Fint sukker strøs mellom lagene.

Gresskar med ingefær.
1 kg gresskar
30 g hel ingefær
1/2 l vann
4 dl eddik
1 kg sukker (crushed)
125 g sukker til hvert kg gresskar ved neste koking
Gresskaret vaskes, tørres og skjæres i litt store stykker. Disse trykkes
i et klede til de er tørre, og veies så. Til 1 kg gresskar tas 30 g hel
ingefær, som avvaskes og koker under lokk i 1/2 l vann. Deretter has 4
dl eddik og 1 kg sukker (crushed) i vannet. Dette koker til sukkeret er
smeltet. og det er godt skummet. Gresskarstykkene has oppi, og det koker
med et par oppkok i 4 a 5 minutter, hvoretter det tas opp og legges i
krukker. Saften skal deretter koke tillike med ingefæren i 8 a 10
minutter, eller inntil den er jevn og skummet, helles så varm på
gresskaret som dekkes med et klede og står i 8 dager. Settes over ilden
og når greskaret har fått et oppkok tas det opp og legges i krukker.
Saften koker med 125 g sukker til hvert kg gresskar til den er jevn,
helles varm over. Tilbindes straks. Til f.eks. 3 kg gresskar behøver man
kun å ta dobbelt av eddik, sukker osv.

Gresskarsyltetøy.
1 kg renset gresskar
1/2 l 7% eddik (hvit)
8 dl sukker
ca 50 g hel ingefær
Kløv gresskaret på langs og ta ut kjernene. Skrell gresskaret og del det
opp i terninger. Vei de ferdig oppdelte gresskarstykkene.
Kok opp eddik, sukker og ingefær. Kok gresskarstykkene porsjonsvis i
eddik/sukkersausen til de er møre og ser klare ut. Ta dem opp av sausen
etter hvert. Kok til slutt sausen inn ca 10 minutter. Ha alle de kokte
gresskarstykkene ned i sausen, gi det hele et oppkok og hell på krukker
eller glass.

Gresskarsyltetøy.
1 kg renset gresskar
15 g hel ingefær
1/4 l vann
2 dl sylteeddik
1/2 kg syltesukker
Del gresskaret og fjern innmaten med skje. Skrell det eller la være å
skrelle det. Skjær det opp i firkanter, ca 3 cm store. Bruk rotkniv så
stykkene blir pent riflet. Kok vannet med ingefær 1/4 time med lokk og
tilsett sukker og eddik. Gi det hele et oppkok og la det koke til sausen
er klar. Legg gresskarstykkene i @@enne og kok dem til de er møre og
klare. Legg stykkene (etter hvert som de er ferdige), i en ren, varm
krukke. Er porsjonen stor, kan det være nødvendig å koke inn sausen.

Bestemors gresskarsyltetøy.
Gresskar deles og skrelles, ta bort det bløte og kjernene. Skjæres i
passe store biter. Veies. La stykkene få et lett oppkok i vann uten
tilsetning. Sil vannet godt fra. Kok en lake av: 400 g melis, 400 g
sukker, 2 dl eddik (7%), 2 dl hvit vin - eller 3 dl eddik og 1 dl vann -
og hel nellik pluss hel ingefær etter smak. 1 porsjon lake til 1 kg
gresskarbiter. Legg i gresskarstykker, ikke for mange hver gang, kok til
de blir blanke helt igjennom. Legg dem etter hvert over i en bolle. Til
slutt koker laken opp og får koke inn hvis den er tynn, tilsettes 1 dl
konjakk som dog kan sløyfes, og alle gresskarstykkene får et oppkok.
Fordeles varme på varme glass som tettes straks. Hvis De ikke er trygg
for kjelleren som et pålitelig oppbevaringssted, kokes laken omigjen
etter vel 1 uke, avkjøles helt og helles over gresskarbitene som må ha
akkurat den samme kalde temperaturen som laken de skal i.
Noen liker hel kanel i stedet for ingefær til gresskarsyltetøyet.

Dessert: Gul grøt kokt på ingefærgresskarsyltetøy med mynte - pyntes med
mynteblad og blomst. Kan rødfarges med rognebærsyltetøy.

Gresskar:
Syltet med ingefær.
Stekt i småbiter til grønnsakslapskaus
Syltetøy som gul dessertgrøt. Farves evt. rød med rognebær.

Spaghettigresskar:
Kokes 25 min for oppkok, tørkes, halveres, ta ut frøene.
Ta ut kjøttet med skje, serveres varm med smørsaus, spagettisaus eller
kald med fransk dressing, grønt dryss.

Grønnsakslapskaus. Stor porsjon. NB. Grønnsakene skal brunes for å gi
farge. Brunet nepe gir kraftig kjøttsmak! (Pga. bruningen bør dette ikke
spises daglig, men kan være veldig godt et par ganger i året.)
11/2 zucchini (stor)
1/2 gresskar
1/2 kålhode
2 løk i skiver
1/2 l smått oppskårne selleri (1/2 av rotselleri og 1/2 stangselleri)
1 liter små frosne tomater
1 liter frosne mangoldstilker
salt
pepper
blandingskrydder
1 Orientaslk gryte
3 ss sjampignonsuppe
11/2 zucchini (stor), 1/2 gresskar deles i smått, 1/2 kålhode strimles,
2 løk i skiver, 1/2 l smått oppskårne selleri (1/2 av rotselleri og 1/2
stangselleri), 1 liter små frosne tomater, 1 liter frosne
mangoldstilker, salt, pepper, blandingskrydder, 1 Orientaslk gryte, 3 ss
sjampignonsuppe.
Zucchini, gresskar, kål og løk og selleri brunes i en panne i en
blanding av margarin og olje med salt, pepper og blandingskrydder.
Saus lages av Orientalsk gryte og sjampignonsuppe. I sausen tiner man så
de frosne grønnsakene. Alt blandes sammen og serveres med kokt ris og
surt og søtt. Spises med pinner!!
Hvis man har neper, får en ekstra kraftig kjøttsmak.
En annen saus kan lages av oxtailsuppe, men da må man tilsettes karri
under stekingen.

Spaghettigresskar med tomatsaus
spaghettigresskar
god tomatsaus
Kok spaghettigresskar helt med skrellet på til det er passe mørt. Del
gresskaret i to og skrap ut kjøttet (spaghettien) med skje. Serveres med
en god tomatsaus som til vanlig spaghetti.

Alt sammen notater fra min mors håndskrevne notater. Syltet gresskar har
jeg dog mistanke om kan være fra Schønberg Erken.

Grønnsaksretten (Grønnsakslapskaus) er også trykket i "I Ansof's
urtehage", Gyldendal 1987. (Dessverre komplett utsolgt) og gjengitt i
Gyldendals lille urtebok (så godt som utsolgt). Gjengitt med egen
tillatelse ( er nåværende rettighetsinnehaver:-) )

---------------------------------
All text is my opinion.
Alf Christophersen, UiO
Tel. +47 22 85 13 27, Fax: 22 85 15 32
URL: http://www.uio.no/~achristo

Nils Ruud

unread,
Oct 13, 1999, 3:00:00 AM10/13/99
to

Mener jeg har sett oppskrift på gresskar-pai engang, men jeg fant den
ikke nå når jeg lette i Fogtdals Matleksikon. Det går sikkert an å
søke hvis en er interessert.

- Nils

0 new messages