Hvor mye oksygen tåler vi ??
Bjørn Hansen
"_Ren_ oksygen er en av de kraftigste oksydanter vi vet om, og om den ikke
er nøytralisert med f eks nitrogen, begynner ting å brenne spontant fordi
oksidasjon frigir energi som øker reaksjonshastigheten for annen spontan
oksidering. I atmosfæren er det bare 21% oksygen, men det er nok til å
forbrenne store mengder materie og frigi utrolige mengder energi i alle
levende organismer. Vi ville rett og slett brent opp om det var særlig
mye mer oksygen i luften. Jeg tror f eks hud begynner å brenne ved under
50% O2 i atmosfæren, og da har indre organer som lunger og sånn forlengst
brent opp sine funksjonelle komponenter.
Akkurat som ved bilmotorer som er en langvarig, kontrollert eksplosjon,
er respirasjon en sakte, kontrollert forbrenning. For mye oksygen, og
man mister veldig fort kontrollen."
b
Espen Harbitz
> hva er riktig og hva er feil her??
Mye! 100 % oksygen f.eks vil ikke antenne annet enn lett antennelige
substanser. I kroppen er det helt andre oksygen spesier som kan skade
kroppen gjennom radikal reaksjoner, men vi har ogsaa et relativt godt
beskyttelsessystem.
Pr;ver man aa dykke med ren oksygen i flaska har jeg h;rt at man kan bli
forgiftet under 7 meters dyp. Da er partialtrykket O2 i lungene 1,7 atm.
Og da er det snakk om forgiftning og ikke forbrenning.
Jeg er ingen ekspert paa omraadet selv, men jeg tror det viktigste du kan
merke de i teksten under er at det brukes ord som "tror".
Espen Harbitz
Biokjemistudent
Eirik van der Meer
> hva er riktig og hva er feil her??
>"_Ren_ oksygen er en av de kraftigste oksydanter vi vet om
Tja, jeg vet nå ikke helt jeg, det spørs vel litt på hva en legger i
begrepet kraftig. Når det gjelder energiinhold kan det hende det stemmer,
men hvis en mener reaksjonsevne er dette helt feil. Det finnes mange
forbindelser som oksyderer både organisk og uorganisk stoff lettere enn ren
oksygengass. Peroksider kan være fryktelig reaktive, og forbindelser som
Mn2O7(?) kan/vil ekplodere spontant i kontakt med organisk matriale.
>og om den ikke er nøytralisert med f eks nitrogen, begynner ting å brenne
>spontant fordi oksidasjon frigir energi som øker reaksjonshastigheten for
>annen spontan oksidering.
Nitrogen har ingen nøytraliserende eller inhiberende effekt på oksygenet.
Men den reduserer den til en hver tid tilgjengelige mengden O2, og vil også
stjele varme fra en eksoterm reaksjon.
At økt konsentrasjon av O2 kan øke faren for spontanantenning er ikke
usansynlig, men det betyr ikke at _alt_ vil ta fyr av seg selv. Men ellers
ubetydelige tennkilder vil lett kunne skape brann, og stoffer som til
vanlig ikke brenner godt vil brenne mye lettere. Et klassisk ekssperiment
er å stikke en glødende treflis i et reagensrør med ren O2. Treflisen vil
da blusse opp øyeblikkelig.
Et mye artigere eksperiment (har aldri fått mulighet til å gjøre det selv,
men har sett noen fine videoklipp) er å grille med flytende oksygen... Tenn
opp en grill på vanlig måte, og hell så på en halv liter med flytende
oksygen. Flammene vil stå en meter eller to i været, og når flammene dør ut
er sansynligvis mesteparten av _grillen_ brent opp :-)
>Vi ville rett og slett brent opp om
>det var særlig mye mer oksygen i luften. Jeg tror f eks hud begynner
>å brenne ved under 50% O2 i atmosfæren, og da har indre organer som
>lunger og sånn forlengst brent opp sine funksjonelle komponenter.
Dette er helt feil. Det er ikke noe noe problem å oppholde seg i en 100%
O2-atmosfære, den eneste faren er ved branntilløp. NASA brukte i
begynnelsen av sitt romprogram 100%O2 i kapslene, men etter den
katastrofale brannen (husker ikke hvilken ferd det var) på rampen gikk man
over til en O2/N2-atmosfære.
>Akkurat som ved bilmotorer som er en langvarig, kontrollert
>eksplosjon, er respirasjon en sakte, kontrollert forbrenning. For mye
>oksygen, og man mister veldig fort kontrollen."
Det er ikke umulig at langvarig eksponering av ren O2 kan gi skader på
lungevevet, men at forbrenningen skal "gå amok" stemmer ikke. Forbrenningen
er ikke som en vedovn som gløder, og kroppens oksygenopptak er vel uansett
begrenset av blodets evne til å transportere oksygen til kroppens celler.
--
Eirik M
http://home.online.no/~eirimeer
Det er bedre å dø enn å aldri ha levd.
Ivar S. Ertesvåg
"Bjørn Hansen" wrote:
>
> hva er riktig og hva er feil her??
Det meste er feil.
>
> "_Ren_ oksygen er en av de kraftigste oksydanter vi vet om, og om den ikke
> er nøytralisert med f eks nitrogen, begynner ting å brenne spontant fordi
> oksidasjon frigir energi som øker reaksjonshastigheten for annen spontan
> oksidering. I atmosfæren er det bare 21% oksygen, men det er nok til å
> forbrenne store mengder materie og frigi utrolige mengder energi i alle
> levende organismer. Vi ville rett og slett brent opp om det var særlig
> mye mer oksygen i luften. Jeg tror f eks hud begynner å brenne ved under
> 50% O2 i atmosfæren, og da har indre organer som lunger og sånn forlengst
> brent opp sine funksjonelle komponenter.
I Apollo-romskipa pusta astronautane i 100% oksygen.
Trykket var ein del mindre enn 1 atm (men større enn 0,21 atm).
Det er vanlegvis ikkje oksygenmengda som avgrensar ein oksidasjon.
Det skjer ikkje før oksidasonen/forbrenninga er svært kraftig
(dvs når mykje oksygen reagerer); og i friluft vil kraftig
varmeutvikling
skape så mykje omrøring at det vert tilført nok friskluft likevel.
>
> Akkurat som ved bilmotorer som er en langvarig, kontrollert eksplosjon,
> er respirasjon en sakte, kontrollert forbrenning. For mye oksygen, og
> man mister veldig fort kontrollen."
A seie at bilmotorar er ein "langvarig, kontrollert eksplosjon",
er meiningslaust. Forbrenninga i ein bilmotor er ikkje ein eksplosjon,
og er ikkje kontrollert (bortsett frå i meininga innestengt).
I ein bilmotor skal helst brenslet brenne opp, og det er noko oksygen
til
overs (5-15% vanlegvis). Om du erstattar nitrogenet med oksygen, vil
forbrenninga skje noko raskare (fordi blandinga skjer raskare), men
energimessig vert det inga endring.
Ivar S. Ertesvåg
Jan Lasse Eilertsen
>
...
> Et mye artigere eksperiment (har aldri fått mulighet til å gjøre det selv,
> men har sett noen fine videoklipp) er å grille med flytende oksygen... Tenn
> opp en grill på vanlig måte, og hell så på en halv liter med flytende
> oksygen. Flammene vil stå en meter eller to i været, og når flammene dør ut
> er sansynligvis mesteparten av _grillen_ brent opp :-)
George Goble fikk Ig Nobelpris i 1996 for sin opptenning av grill på 3
sekunder med flytende oksygen. Bilder og videosnutter:
http://ghg.ecn.purdue.edu/~ghg/
Begrepet engangsgrill fikk en ny betydning etter dette!
Jan Lasse Eilertsen
Harald Soevik
hydrokarbon el.
Dersom et menneske puster gass med partialtrykk på o2 på over 1.6 er
det fare for at vedkommende vil få en akutt forgiftning. (CNSOT)
Ved langvarig eksponering vil vedkommende få en kronisk forgiftning
som fører til skade på lungevev.
Harald
Sturla Molden
Hansen) wrote:
> hva er riktig og hva er feil her??
>
> "_Ren_ oksygen er en av de kraftigste oksydanter vi vet om, og om den ikke
> er nøytralisert med f eks nitrogen, begynner ting å brenne spontant fordi
> oksidasjon frigir energi som øker reaksjonshastigheten for annen spontan
> oksidering.
Dette er feil. Nitrogen er intert.
> I atmosfæren er det bare 21% oksygen, men det er nok til å
> forbrenne store mengder materie og frigi utrolige mengder energi i alle
> levende organismer.
Det er mye oksygen i atmosfæren, men her ser det ut som
forfatteren ikke vet forskjell på konsentrasjon, stoffmengde
og partialtrykk. Vi ville ikke antenne selv om vi økte
oksygenkonsentrasjonen i lufta ved å senke partialtrykket til
nitrogen.
> Vi ville rett og slett brent opp om det var særlig
> mye mer oksygen i luften. Jeg tror f eks hud begynner å brenne ved under
> 50% O2 i atmosfæren, og da har indre organer som lunger og sånn forlengst
> brent opp sine funksjonelle komponenter.
>
> Akkurat som ved bilmotorer som er en langvarig, kontrollert eksplosjon,
> er respirasjon en sakte, kontrollert forbrenning. For mye oksygen, og
> man mister veldig fort kontrollen."
Oksygen er et av de aller giftigste stoffene vi omgir oss med.
Men kroppen vår har mekanismer for å detoksifisere oksygenet.
Sturla Molden
Ivar S. Ertesvåg
Harald Soevik skriv:
>
> Oxygengass med konsentrasjon på over 40% vil antenne i kontakt med en
> hydrokarbon el.
Du har ikkje freista å tenne ein skjerebrennar!?
For dei som ikkje har hatt verkstadpraksis:
Ein skjerebrennar har to flasker, ei med oksygen og ei med acetylen.
Gassane vert blanda i brennaren, og du regulerer kor mykje av kvar
gass.
Eg har aldri høyrt om at dette skulle sjølvtenne om du opna for mykje
på oksygenet (og eg vaks opp på eit skipsverft på Sunnmøre).
Innafor visse grenser (flammegrenser) vil ei gassblanding _kunne_
tennast på. Men alle variantar av for mykje oksygen, for mykje
hydrokarbon og for mykje inert fører til at du i det heile
ikkje får blandinga til å brenne.
Ivar S. Ertesvåg
Harald Soevik
<ivar.s....@mtf.ntnu.no> wrote:
>Harald Soevik skriv:
>> Oxygengass med konsentrasjon på over 40% vil antenne i kontakt med en
>> hydrokarbon el.
>Eg har aldri høyrt om at dette skulle sjølvtenne om du opna for mykje
>på oksygenet (og eg vaks opp på eit skipsverft på Sunnmøre).
Nei, ok da. Jeg har bare vært borte i denne situasjonen med "tunge"
hydrokarboner. Eks: oksygen som pustegass i on-demand systemer.
Sorry.
Harald
Arild Madsen
Jeg er ikke akurat flink i kjemi men jeg husker fra militæret og den
undervisninga vi fikk der at ting brenner raskere ved høyere
konsentrasjoner av oksygen, men en selvantening pga høyt oksygen innhold
er usansynelig.
Dette var viktig å være klar over for de som fylte LOX (flytende
oksygen) så de ikke tente seg en røyk rett etter at de hadde fylt på med
oksygen.(klærene hadde da et ekstra høyt inhold av oksygen)
Denne operasjonen ble gjort på bettongdekke og ikke på asfalt på grunn
av brann faren.
At vanlig hud ville brenne ved en blandig på 50% oksygen ser jeg som
meget sansynelig, men ikke selvantenne.
Jeg mener å huske en tommelfinger regel at en prosent økning i
oksygeninholdet ga en fordobling i forbrenningshastighet. denne regelen
vil jeg anbefalle å ta med en klype salt.
Arild Madsen
Ole W. Saastad
luft der oksygeninnholdet økes. Ved 50% O2 tar det meste av
tekstiler fyr, også de flammehemmede. Jern brenner ikke
ved 50%, men ved 100% O2 (1 atm) brenner jern også.
De av dere som får muligheten burde bli med på kurset til
forsikringsselskapene på Hobøl. Øket O2 i lufta er virkelig
farlig. En lekk slange kan lett gi over 50% O2 i et lukket rom.
Ole
Ivar S. Ertesvåg
"Ole W. Saastad" skriv:
>
> Jeg har fått dette demonstrert en gang, man fyller et rom med
> luft der oksygeninnholdet økes. Ved 50% O2 tar det meste av
> tekstiler fyr, også de flammehemmede. Jern brenner ikke
> ved 50%, men ved 100% O2 (1 atm) brenner jern også.
Tek fyr når du tenner på, eller av seg sjølv?
Det du påstår er at ein ikkje kan lagre oksygen på
metallflasker.
>
> De av dere som får muligheten burde bli med på kurset til
> forsikringsselskapene på Hobøl. Øket O2 i lufta er virkelig
> farlig. En lekk slange kan lett gi over 50% O2 i et lukket rom.
Det er sikkert rett at dersom det først oppstår ein brann,
vil brannen spreie seg raskare dess meir oksygen det er der.
Dessutan vil meir brensel brenne før oksygenet i rommet er
brukt opp.
Men sjølvtenning?
>
> Ole
Ivar S. Ertesvåg
Stian Høiset
>
> Men sjølvtenning?
Fra HSE-pamflett: "Take care with oxygen":
# Even a small increase in the oxygen level in the air to 24% can
# create a dangerous situation. It becomes easier to start a fire,
# which will then burn hotter and more fiercly than in normal air.
[...]
# The main danger to people from an oxygen enriched atmosphere is that
# clothing or hair can easily catch fire, [...]
[...]
# Some materials react explosively if they come into contact with pure
# oxygen at high pressure. Other materials may catch fire spontaneously.
HSE selger pamfletten: <URL: http://www.hse.gov.uk/press/e99174.htm>
Oksygen er farlig fordi den hverken lukter eller kan ses. For de som
bare fusker i kjemien: ren luft inneholder ca. 21% O2 i
utgangspunktet. Min arbeidsgiver bruker gjerne 26% som "faregrense".
Det står ikke nevnt, men det er vel gjerne tyngre hydrokarboner
(smøreoljer, fett) man er redd for selvantennelse av. For å få stål
til å selvantenne i oksygenanriket atmosfære tror jeg temperaturen må
økes ut over "vanlige" nivåer. Jeg vil hevde at ikke det er "safe
working practice" å eksponere varmt stål for høye oksygenkonsentrasjoner.
Det har vært noen stygge eksplosjoner i luftfraksjoneringsanlegg som
separerer oksygen og nitrogen fra lufta ved destillasjon, trolig pga.
hydrokarbonanrikning.
Stian
--
Adressen i overskriften er gyldig, men e-post dit kan ikke påregnes lest.
Vil du ta kontakt med meg, forsøk shoiset *krøllalfa* eunet *punktum* no
:wq
Ivar S. Ertesvåg
"Stian Høiset":
> [Ivar S. Ertesvåg (om oksygen)]
> >
> > Men sjølvtenning?
>
> Fra HSE-pamflett: "Take care with oxygen":
>
> # Even a small increase in the oxygen level in the air to 24% can
> # create a dangerous situation. It becomes easier to start a fire,
> # which will then burn hotter and more fiercly than in normal air.
>
Dersom dette skal tolkast som "tenner lettare", er det feil.
Tenninga er først og fremst avhengig av eigenskapane til stoffet som
skal tenne (brenslet).
Men det er rett at det kan utvikle seg raskare og meir voldsomt dersom
det først tenner.
>
> [...]
>
> # The main danger to people from an oxygen enriched atmosphere is that
> # clothing or hair can easily catch fire, [...]
igjen same kommentar.
> [...]
>
> # Some materials react explosively if they come into contact with pure
> # oxygen at high pressure. Other materials may catch fire spontaneously.
Det er først og fremst temperaturen som avgjer om stoff tek til å reagere
med kvarandre (dvs reagere så mykje at vi merkar det). I luft (eller
anna gassblanding med oksygen) vil flestalle stoff reagere ved alle
temperaturar, men svært lite ved romtemperatur.
Dersom det vert tilført nok energi (varme) vil stoffet (brenslet -- anten
det er hydrokarbon, trevirke, hår eller klede) gasse av og molekyla
verte brotne ned til mindre molekyl/radikalar/atom som kan reagere
med O eller OH-radikal. Dersom summen av desse elementærreaksjonane
gjev netto varmeutvikling som er stor nok til å varme opp stoff som ikkje
har reagert og dessutan nok til å tenne på nye mengder av stoffet,
då har du starta ein brann. Dette er lettare dess høgare temperaturen
er. Oksygenkonsentrasjonen har mindre å seie for tenninga, berre det er
nok ("nok" er avhengig av brensel og temperatur; for metan er 20% O2
meir enn nok dersom du har ein tennar med nok energi.)
Reaksjonsraten (i dei fleste tilfelle) er lineært avhengig av konsentrasjonen
av reaktantar (O2 medrekna), men eksponensielt avhengig av temperaturen.
Men oks-kons. har litt å seie for utviklinga, fordi det vert mindre
"andre stoff" å varme opp, og forbrenninga vert mindre bremsa av at
oksygen må blandast inn i flamma.
Ei innføring i tenning finn ein t.d. i
Glassman: "Combustion" (eg har 3rd ed, 1996; Academic Press)
Drysdale: "Fire Dynamics" (Wiley, 1986)
>
> HSE selger pamfletten: <URL: http://www.hse.gov.uk/press/e99174.htm>
>
> Oksygen er farlig fordi den hverken lukter eller kan ses. For de som
> bare fusker i kjemien: ren luft inneholder ca. 21% O2 i
> utgangspunktet. Min arbeidsgiver bruker gjerne 26% som "faregrense".
>
> Det står ikke nevnt, men det er vel gjerne tyngre hydrokarboner
> (smøreoljer, fett) man er redd for selvantennelse av.
Kvifor trur du det? Slike stoff er oftare vanskelege å forgasse og
bryte ned slik at dei kan tenne --så sant dei ikkje inneheld ein eller annan
lett fraksjon.
> For å få stål
> til å selvantenne i oksygenanriket atmosfære tror jeg temperaturen må
> økes ut over "vanlige" nivåer. Jeg vil hevde at ikke det er "safe
> working practice" å eksponere varmt stål for høye oksygenkonsentrasjoner.
Det er vel ikkje praksis i noko tilfelle. Kvifor skulle ein finne på det?
Stål tenner i luft også, berre temperaturen er høg nok. Og igjen er
det temperaturen som er viktigast, ikkje O2-konsentrasjonen
> Det har vært noen stygge eksplosjoner i luftfraksjoneringsanlegg som
> separerer oksygen og nitrogen fra lufta ved destillasjon, trolig pga.
> hydrokarbonanrikning.
... eller lekkasje både frå brenselrøyret og
oksygenrøyr/-tank/destillasjonskolonne?
(ein brann pga brensellekkasje lagar fort nye lekkasjar).
Ivar S. Ertesvåg
Eirik van der Meer
>> # Even a small increase in the oxygen level in the air to 24% can
>> # create a dangerous situation. It becomes easier to start a fire,
>> # which will then burn hotter and more fiercly than in normal air.
>>
>
>Dersom dette skal tolkast som "tenner lettare", er det feil.
>Tenninga er først og fremst avhengig av eigenskapane til stoffet som
>skal tenne (brenslet).
>Men det er rett at det kan utvikle seg raskare og meir voldsomt dersom
>det først tenner.
Sjansen for at en gnist eller glo vil antenne noe øker nok med
oksygenmengden i atmosfæren. Bare tenk på det klassiske eksperimentet med
oksygen hvor en stikker en glødende trepinne i et reagensrør med ren
oksygen. Treflisen vil da blusse opp med en gang...
>> Det har vært noen stygge eksplosjoner i luftfraksjoneringsanlegg som
>> separerer oksygen og nitrogen fra lufta ved destillasjon, trolig pga.
>> hydrokarbonanrikning.
>
>... eller lekkasje både frå brenselrøyret og
>oksygenrøyr/-tank/destillasjonskolonne?
>(ein brann pga brensellekkasje lagar fort nye lekkasjar).
Hydrokarbonanrikning høres ut som en meget reell risiko. Selv var jeg med på
et prosjekt for å detektere NOx i kryogensystemet til en etylenfabrikk.
Ved nedkjøring av fabrikken var det fare for eksplosjon hvis større mengder
NOx hadde akkumulert seg i strengen...
Stian Høiset
>
> Tenninga er først og fremst avhengig av eigenskapane til stoffet som
> skal tenne (brenslet).
[...]
> Det er først og fremst temperaturen som avgjer om stoff tek til å
> reagere med kvarandre (dvs reagere så mykje at vi merkar det). I
> luft (eller anna gassblanding med oksygen) vil flestalle stoff
> reagere ved alle temperaturar, men svært lite ved romtemperatur.
[...]
> Reaksjonsraten (i dei fleste tilfelle) er lineært avhengig av
> konsentrasjonen av reaktantar (O2 medrekna), men eksponensielt
> avhengig av temperaturen.
Reaksjonskinetikk er ikke mitt fagområde, så jeg skal ikke argumentere
mot dette. Jeg bare siterte HSE (som jeg i parentes bemerket holder
som en pålitelig kilde).
[moi]
>
> Det står ikke nevnt, men det er vel gjerne tyngre hydrokarboner
> (smøreoljer, fett) man er redd for selvantennelse av.
[Ivar S. Ertesvåg]
>
> Kvifor trur du det?
Fordi jeg er blitt fortalt av noen jeg stoler på kunnskapene til at
oljer og fett er tabu nr. 1 i oksygenframstilingsanlegg.
[moi]
>
> Jeg vil hevde at ikke det er "safe working practice" å eksponere
> varmt stål for høye oksygenkonsentrasjoner.
[Ivar S. Ertesvåg]
>
> Det er vel ikkje praksis i noko tilfelle. Kvifor skulle ein finne på
> det?
Sett fra en operatørs standpunkt "finner en vel ikke på det", men bør
forstå at det innehar et farepotensiale, var poenget mitt. At har man
varmt stål og anriket oksygenatmosfære, forlater man kjapt og rolig
åstedet.
[moi]
>
> Det har vært noen stygge eksplosjoner i luftfraksjoneringsanlegg som
> separerer oksygen og nitrogen fra lufta ved destillasjon, trolig pga.
> hydrokarbonanrikning.
[Ivar S. Ertesvåg]
>
> ... eller lekkasje både frå brenselrøyret og
> oksygenrøyr/-tank/destillasjonskolonne? (ein brann pga
> brensellekkasje lagar fort nye lekkasjar).
Det kan også tenkes, men hydrokarbonanrikning i LOX er et velkjent
fenomen. Det er bare å henvise til Lees:
<URL: http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=970194080>
Sjekk f.eks. løseligheten av acetylen i LOX. Acetylen felles
ut som fast stoff nærmest umiddelbart, og ethvert lavbrekk i prosessen
har et potensiale for oppkonsentrering. Det er snakk om ppm av
acetylen som skal til. Om ikke det smeller i sumpen under
destillering, vil det smelle i fordamperen seinere i prosessen.
Jeg lest en del ulykkesrapporter, så her bør jeg være på hjemmebane
:-)
Det har vært mye diskusjoner om årsaken til at Shell
luftseparasjonsanlegg i Malaysia gikk i lufta i 1997. Jeg ser den
endelige konklusjonen er "luftpartikler fra skogbrann" som kom inn i
anlegget deres, f.eks.:
<URL: http://www.gasandoil.com/goc/company/cns03634.htm>
(Eller gjør et søk på "shell malaysia air separation explosion")
Det må vel være partikulært organisk materiale? Med tilhørende
selvantennelse?
Jeg er ikke ute etter å svartmale oksygen i sikkerhetssammenheng her,
bare påpeke at det kreves bevissthet når man håndterer flytende eller
trykksatt oksygen. Det er flere farer enn man umiddelbart kan tro. Og
derfor vil jeg gjerne påpeke at oksygen i ren form har en del
egenskaper som kan falle uheldig ut hvis man ikke er klar over dem.
Stian
--
Adressen i overskriften er gyldig, men e-post dit kan ikke påregnes lest.
Vil du ta kontakt med meg, forsøk shoiset *krøllalfa* eunet *punktum* no
e^(i*Pi) = -1
Ivar S. Ertesvåg
"Stian Høiset":
> [Ivar S. Ertesvåg (om selvantenning i oksygenanriket atmosfære)]
> >
> > Tenninga er først og fremst avhengig av eigenskapane til stoffet som
> > skal tenne (brenslet).
>
> [...]
>
> > Det er først og fremst temperaturen som avgjer om stoff tek til å
> > reagere med kvarandre (dvs reagere så mykje at vi merkar det). I
> > luft (eller anna gassblanding med oksygen) vil flestalle stoff
> > reagere ved alle temperaturar, men svært lite ved romtemperatur.
>
> [...]
>
> > Reaksjonsraten (i dei fleste tilfelle) er lineært avhengig av
> > konsentrasjonen av reaktantar (O2 medrekna), men eksponensielt
> > avhengig av temperaturen.
>
> Reaksjonskinetikk er ikke mitt fagområde, så jeg skal ikke argumentere
> mot dette. Jeg bare siterte HSE (som jeg i parentes bemerket holder
> som en pålitelig kilde).
>
> [moi]
> >
> > Det står ikke nevnt, men det er vel gjerne tyngre hydrokarboner
> > (smøreoljer, fett) man er redd for selvantennelse av.
>
> [Ivar S. Ertesvåg]
> >
> > Kvifor trur du det?
>
> Fordi jeg er blitt fortalt av noen jeg stoler på kunnskapene til at
> oljer og fett er tabu nr. 1 i oksygenframstilingsanlegg.
OK. Bak praktiske reglar er det gjerne ei forklaring:
Her er det (sannsynlegvis) at olje og feitt er smøremiddel, slik at nokon
kunne
finne på å bruke dei i samband med O2-anlegg. Lettare hydrokarbon (m.m.)
er brensel, som (med visse unnatak) svært få vill finne på å bruke på
same måten.
Det andre er at for (mange) lette hydrokarbon gjer 20% eller 30% O2 liten
skilnad -- det brenn likevel. Men kjem du under 12-15%, vil blandinga ikkje
brenne i det heile. For tunge hydrokarbon, feitt, m.m. ligg denne grensa
høgare,
dvs over 20%, slik at det kan gjere stor skilnad om det er 30% og ikkje 20.
Det er også ein skilnad mellom faste/flytande stoff (t.d. feitt) og gassar.
Ivar S. Ertesvåg