Spennende elevforsøk
Pål Arne Kvia
Er det noen som har forslag til spennende forsøk/demonstrasjoner
som kan brukes på ungdomskolen for å skape interesse for kjemi?
Marius Vartdal Kristoffersen
>Er det noen som har forslag til spennende forsøk/demonstrasjoner
>som kan brukes på ungdomskolen for å skape interesse for kjemi?
Påtenning av lykopodiumpulver er alltid populært !
Marius Vartdal Kristoffersen
OEystein Rantrud
blir antent. Prøv ballonger fylt med litt hydrogen og forskjellige salter
som gir forskjellige farger. Bare pass på at du bare tenner på en av
ballongene om gangen... Smenllene kan nemlig bli ganske kraftige...
Natrium i vann er også en klassiker.
Sukker + kons svovelsyre lukter ganske kraftig, men er ganske stilig.
Har du tilgagn til flytende nitrogen, er det tøft å dyppe f.eks en rose
nedi, og så hive den på gulvet. En knust rose er et litt uvanlig syn ;-)
mvh Øystein
------------------------------------------------
_ _ /| Denne mailen er sendt av:
\'o.o' Øystein Rantrud fu...@ii.uib.no
(___) http://welcome.to/rantrud
---U--------------------------------------------
It's a fact that if your parents didn't have any children, then you won't
have any either.
On Tue, 28 Sep 1999, Pål Arne Kvia wrote:
> Hei!
Jan Lasse Eilertsen
>
> Hei!
> Er det noen som har forslag til spennende forsøk/demonstrasjoner
> som kan brukes på ungdomskolen for å skape interesse for kjemi?
Hei,
på websida til Norsk Kjemisk selskaps lokalavdeling i Trondheim ligger
det noen pekere til demonstrasjonsforsøk.
http://www.chembio.ntnu.no/users/eilerts/nks/nks.html
Jeg tror at et godt demonstrasjonsforsøk bør være visuelt (eller med
lyd) og være rimelig enkelt å forklare (ikke alltid enkelt å kombinere).
Jeg tror at skal en skape interesse for kjemi må en vise at en kan bruke
den til å forstå observerbare fenomener. På den annen side, når en skal
forklare kan en komme svært nær å demonstrere at kjemi er komplett
uforståelig (så noen ganger er det kanskje lurt å la ting gå uten
forklaring. Egen erfaring!).
En av mine favoritter er blåbærsaft som syre/base-indikator. Den har
omslag rundt pH 7, og skifter mellom rød og blå. Fargen sitter godt på
bomull, slik at du kan ta et lommetørkle duppe det i blåbærsaft, vask ut
overflødig farge, og duppe det vekselvis i svak syre og svak base. Hva
er det å lære? Jo at indikatorer er rett og slett syre-basepar som har
farge, og som skifter absorpsjon med protonering eller deprotonering.
Hvis du bruker for sterk syre blir blåbærsafta grønn og skifter ikke
tilbake til rød. Fargestoffet er dekomponert. prøv også rødbetsaft,
rødkål og andre fargede stoffer fra kjøkkenet. se:
http://rhodium.lycaeum.org/chemistry/ph-indicator.html
Hva med å lage plast f.eks. nylon eller polyester (se nylon rope trick:
http://burghdt3.chem-eng.nwu.edu/PolymerScience/polymain.html). Jeg tror
mange har svært difuse ideer om hvor plast kommer fra.
Ammoniumkromat-vulkan er en klassiker!
Utfelling av natriumacetat er fint å se, og oppløsningsvarmen kan føles.
Løs mye natriumacetat i litt kokende vann (alt må løses, pass på at det
ikke henger noen krystaller langs kanten). Avkjøl sakte. Hvis
konstentrasjonen var riktig skal du ha en klar væske ved romtemperatur,
hvis acetatet felles under avkjølingen: tilsett litt vann og kok opp. Ut
fellingen startes med en liten krystall, og krystallene vil vokse til de
fyller hele glasset. Hvis det har vært nok natriumacetat tilstede kan du
snu glasset uten at en dråpe kommer ut. Glasset er nå ganske varmt å
holde i. M.a.o. når ting fryser/felles ut avgis det varme.
Jeg kommer ikke på flere i farten.
se også denne: http://www.iit.edu/~smile/cheminde.html
Jan Eilertsen
rolf
wrote:
>Hei!
>Er det noen som har forslag til spennende forsøk/demonstrasjoner
>som kan brukes på ungdomskolen for å skape interesse for kjemi?
Hiv et kilo natrium i en balje med vann!!!
hehe, det var en spøk, det blir litt for spennende.
Det holder med ett par gramm, natriumet vil legge seg oppå vannet og
brenne opp, såvidt jeg husker.
Rolf
--
-*- Model airplane pictures? Visit <http://home.c2i.net/proxxon> -*-
Petter Aas
> Hei!
> Er det noen som har forslag til spennende forsøk/demonstrasjoner
> som kan brukes på ungdomskolen for å skape interesse for kjemi?
Sinkpulver + svovelpulver (gult S8) i en 50/50 blanding antennes med en
glødende ståltråd og danner sinksulfid i en heftig reaksjon med mye røyk
og flammer.
--
Petter
mailto:p....@online.no http://home.sol.no/~kaboom
"Redd Barna, for faen !"
Oddvar Demmo
Petter Aas skrev i meldingen <37F282FD...@online.no>...
>Pål Arne Kvia wrote:
>
>> Hei!
>> Er det noen som har forslag til spennende forsøk/demonstrasjoner
>> som kan brukes på ungdomskolen for å skape interesse for kjemi?
>
>Sinkpulver + svovelpulver (gult S8) i en 50/50 blanding antennes med en
>glødende ståltråd og danner sinksulfid i en heftig reaksjon med mye røyk
>og flammer.
>
>--
>Petter
ikke mye til for å hisse opp foreldrene så tenk på det også, Det ville være
for ille hvis en hel klasse plutselig har fått redusert hørsel, jeg har selv
fått det av slike forsøk men det er min egen feil.
Oddvar
Bjorn Bleie
> Hei!
> Er det noen som har forslag til spennende forsøk/demonstrasjoner
> som kan brukes på ungdomskolen for å skape interesse for kjemi?
Min kjemilærar på gymnaset hadde ein fin og enkel demonstrasjon på litt
diverse med enkle middel.
Ta eit rimeleg stort begerglas med ei pappplate som lok. Ha i vatn og litt
saltsyra (hugsar ikkje kor sterk du må ha syrekonsentrasjonen). Ta så i
ein del karbid, og du får utvikla acetylengass (pass på å ikkje bruk for
masse). Ta ei pipette, og fyll med klorin, stikk pipette ned ved tuten på
begerglaset. Slepp ut klorinen, og du skal kunna få antenning av
acetylenen.
Kva skjer? karbid i vatn gir acetylen. Klorin (natriumhypokloritt) og
saltsyra (hydrogenklorid) vil ved ein disproporsjoneringsreaksjon gi
klorgass (Cl- + ClO- --> Cl2 + O--)
Klorgassen vil addera til dobbeltbindingen i acetylen ganske sterkt,
faktisk så sterkt at det vert gnistar av det (synest å hugsa at det gjekk
an å sjå desse og). Desse gnistane antenner i sin tur resten av
acetylenen, og PANG! Papploket flyg av, det vert eit fint lite smell, og
alle er nøgde.
Det kan henda at kjemien i forsøket vert for vanskeleg for
ungdomsskuleelevar, men såvidt eg hugsa, var det rimeleg trygt, ikkje for
masse lyd, og utan masse lukt og røyk.
bb
--
There is rather more to it than this.
pyrom...@superhelt.com
=?iso-8859-1?Q?P=E5l?= Arne Kvia <p-k...@online.no> wrote:
> Hei!
> Er det noen som har forslag til spennende forsøk/demonstrasjoner
> som kan brukes på ungdomskolen for å skape interesse for kjemi?
>
Et annet forsøk som kan være facinerende (selv uten å smelle eller
ryke) er å gjøre følgende:
-Plasser et begerglass opp-ned.
-Legg et fuktet filterpapir oppe på bunnen av glasset.
-Sett et annet begerglass med vann oppe på dette igjen.
-Tilsett MYE ammoniumnitrat (NH4NO3) og rør kraftig slik at det løses.
-Løft opp begerglasset.
Hvis alt har gått som det skal nå vil det nederste begerglasset være
frosset fast i det øverste. Grunnen til det er at løsningsreaksjonen
ammoniumnitrat i vann er endoterm slik at det blir kaldt. (det er
nettopp dette prinsippet som brukes i isposer)
Ellers er jo generelt sett alt som smeller, ryker eller lyser populært.
En detalj for å gjøre natrium i vann ekstra kult er å utføre forsøket i
en glassbolle, og ha litt indikator (f.eks. fenolftalein) i vannet. Da
blir det dannet rosa striper i vannet.
Håper du lykkes med forsøkene dine, for det er tynt med kjemistudenter
for tiden:-)
Sent via Deja.com http://www.deja.com/
Before you buy.
Even Einarson Bakøy
>
>Hiv et kilo natrium i en balje med vann!!!
>
Natrium (og Kalium?) er ikke lov å oppbevare på ungdoms og videregående
skoler lenger.............
>hehe, det var en spøk, det blir litt for spennende.
>
Regna med det ja ;o)
>Det holder med ett par gramm, natriumet vil legge seg oppå vannet og
>brenne opp, såvidt jeg husker.
>
>
Vi satte ei søppelbøtte fylt med vann midt på
fotballbana........natriumklump med størrelse på en stor drue
oppi..........LØP!!!...........smalt godt!!
---------------------------------------------
Even Einarson Bakøy
ICQ:25641856
bak...@online.no
PADI OWD
Even Einarson Bakøy
Ta et buet glass, ha noen milliliter kvikksølv i midten, dekk med svovelsyre
(3 Molar tror jeg) sett en pussa spiker borti, ikke
galvanisert.........dryss på noen korn dikromat og hjertet tikker og
går.............
Er vel et slags kvikksølvoksid som dannes på overflaten av
kvikksølvblæra.....blir et overskudd av elektroner --> kvikksølvet utvider
seg --> Treffer spikeren, elektronene blir utladet og kvikksølvet trekker
seg sammen igjen.
Hvis "hjertet" er litt tregt med å starte kan du gi det noen puff med
spikeren.....når det begynner å dabbe av er det bare å fore det med mer
dikromat.
Ellers er kvikksølv i seg selv fascinerende.
Størker Moe
<bak...@online.no> wrote:
>Hva med et pulserende kvikksølvhjerte?
>
>Ta et buet glass, ha noen milliliter kvikksølv i midten, dekk med svovelsyre
>(3 Molar tror jeg) sett en pussa spiker borti, ikke
>galvanisert.........dryss på noen korn dikromat og hjertet tikker og
>går.............
>
>Er vel et slags kvikksølvoksid som dannes på overflaten av
>kvikksølvblæra.....blir et overskudd av elektroner --> kvikksølvet utvider
>seg --> Treffer spikeren, elektronene blir utladet og kvikksølvet trekker
>seg sammen igjen.
>Hvis "hjertet" er litt tregt med å starte kan du gi det noen puff med
>spikeren.....når det begynner å dabbe av er det bare å fore det med mer
>dikromat.
>
>Ellers er kvikksølv i seg selv fascinerende.
Men forbannet usunt. Mange lab'er har forbudt bruk av kvikksølv og
kvikksølvholdige kjemikalier, uansett om det finnes alternative
metoder eller ikke.
Fra Fisher's MSDS
(http://www.fishersci.com/catalogs/msds.jhtml;$sessionid$TBNZBXAAAC11MCWIZABAAAA?catalogParamId=1304691&catalogParamType=AG&catalogParamView=details&catalogParamBrowsingPath=839806%3aR%3aAll+Catalogs%2c942471%3aAT%3aACROS+Organics%2c1295636%3aAH%3aMercaptosuccinic+acid+%2d+Mercury+bromide%2c1304691%3aAG%3aMercury%2c+p%2ea%2e):
"Chronic exposure to mercury may cause permanent central nervous
system damage, fatigue, weight loss, tremors, personality changes"
Fra J.T. Baker's MSDS (http://www.jtbaker.com/msds/m1599.htm):
"Chronic exposure through any route can produce central nervous system
damage. May cause muscle tremors, personality and behavior changes,
memory loss, metallic taste, loosening of the teeth, digestive
disorders, skin rashes, brain damage and kidney damage. Can cause skin
allergies and accumulate in the body. Repeated skin contact can cause
the skin to turn gray in color. A suspected reproductive hazard; may
damage the developing fetus and decrease fertility in males and
females"
Til ettertanke...
Før du begynner å leke med kjemikalier, vær snill å sjekk MSDS'en
(giftkortet). Finnes på Web, f.eks. via http://siri.org/msds/
--
Størker Moe
Email address (remove nospam and capital A's) given in "from" field will expire sometime in a poor-defined future.
Email Stork...@nospam.chembio.ntnu.no (remove nospam)
WWW http://www.chembio.ntnu.no/users/stmoe/
Eirik M
>Hva med et pulserende kvikksølvhjerte?
>
>Ta et buet glass, ha noen milliliter kvikksølv i midten, dekk med svovelsyre
>(3 Molar tror jeg) sett en pussa spiker borti, ikke
>galvanisert.........dryss på noen korn dikromat og hjertet tikker og
>går.............
KMnO4 virker også.
>Er vel et slags kvikksølvoksid som dannes på overflaten av
>kvikksølvblæra.....blir et overskudd av elektroner --> kvikksølvet utvider
>seg --> Treffer spikeren, elektronene blir utladet og kvikksølvet trekker
>seg sammen igjen.
Det som skjer er at kvikksølvet blir oksydert, dette reduserer
overflatespenningen. Kvikksølvdråpen vil da flate noe ut, til den
berører jernet, som da fungerer som offeranode. Dermed økes
overflatespenningen igjen, og syklusen repeteres.
Eirik M
---
Fulmen<@>hotmail.com
Insert .sig here........
rolf
<bak...@online.no> wrote:
>>
>>
>>Hiv et kilo natrium i en balje med vann!!!
>>
>
>Natrium (og Kalium?) er ikke lov å oppbevare på ungdoms og videregående
>skoler lenger.............
Dem som sprengte dassen og halve kloakknettet med natrium på en skole
for lenge siden har sikkert litt av skylden for det!
>>hehe, det var en spøk, det blir litt for spennende.
>>
>
>Regna med det ja ;o)
>
>
>>Det holder med ett par gramm, natriumet vil legge seg oppå vannet og
>>brenne opp, såvidt jeg husker.
>>
>>
>Vi satte ei søppelbøtte fylt med vann midt på
>fotballbana........natriumklump med størrelse på en stor drue
>oppi..........LØP!!!...........smalt godt!!
>
:-)
Kaboom
og vann? Er ikke det grunstoffet som gir kraftigst reaksjon?
Even Einarson Bakøy skrev i meldingen ...
>>
>>
>>Hiv et kilo natrium i en balje med vann!!!
>>
>
>Natrium (og Kalium?) er ikke lov å oppbevare på ungdoms og videregående
>skoler lenger.............
>
>>hehe, det var en spøk, det blir litt for spennende.
>>
>
>Regna med det ja ;o)
>
>
>>Det holder med ett par gramm, natriumet vil legge seg oppå vannet og
>>brenne opp, såvidt jeg husker.
>>
>>
>Vi satte ei søppelbøtte fylt med vann midt på
>fotballbana........natriumklump med størrelse på en stor drue
>oppi..........LØP!!!...........smalt godt!!
>
Hans Peter Verne
"Kaboom" <stb...@online.no> writes:
[ lær deg nå å sitere, for pokker! ]
> Hva med reaksjonen til Francium og vann?
Francium er radioaktivt, den isotopen med lengst levetid er (ifølge
min tabell) Fr-223 med halveringstid 21.8 minutter. Jeg tviler på at
noen noengang har samlet sammen nok Fr til å kunne _se_ det med det
blotte øye.
En "klump" Fr vil dessuten ha en betydelig varmeutvikling pga.
radioaktiviteten. Når jeg regner litt "fort og gæli" får jeg at ett
mol Fr-223 vil ha en beta-aktivitet på 3.3*10^20 Bq, og siden hvert
decay frigir ca. 370 keV blir det 1.22*10^26 eV/s. Det tilsvarer
snaut 20 MJ/s. Til sammenligning vil reaksjonen
Na(s) + H2O(l) --> Na+ + OH- + ½H2
gi ca. 184 kJ varme per mol Na.
TTFN,
--
Hans Peter Verne ( hpv @ kjemi.uio.no ) Phone: (+47) 22 85 54 14
Dept. of Chemistry, University of Oslo. Fax: (+47) 22 85 54 41
`It would seem that you have no useful skill or talent whatsoever,
have you thought of going into teaching?' -- Terry Pratchett, "Mort"
Bjorn Bleie
>
> "Kaboom" <stb...@online.no> writes:
>
> [ lær deg nå å sitere, for pokker! ]
>
> > Hva med reaksjonen til Francium og vann?
>
> Francium er radioaktivt, den isotopen med lengst levetid er (ifølge
> min tabell) Fr-223 med halveringstid 21.8 minutter. Jeg tviler på at
> noen noengang har samlet sammen nok Fr til å kunne _se_ det med det
> blotte øye.
no måtte eg ned ein etage for å sjå på den flotte plakaten av
periodesystemet frå Time magazine og Royal Chemical Society i tredje
etage. Der er det bilete av alle grunnstoffa, eller i det minste av oxida,
hydroxida, exyclorida el.l. Men i rutene til francium og astat er det
berre bilete av ei side med formlar frå lab-boka til oppdagarane. Ganske
kult eigentleg. Her er det bilete av både uran og neptunium, men francium
og astat er rett og slett _for_ radioaktive til å kunne observerast i
store nok kvanta til å verta fotograferte.