Beregning av ervervsevne/uføregrad
A. Jensen
Personer mellom 16 og 67 år har rett til uførepensjon hvis ervervsevnen,
dvs. evnen til å utføre inntektsgivende arbeid, er varig nedsatt med minst
halvparten, og nedsettelsen skyldes varig sykdom, skade eller lyte.
Ved hel ervervsuførhet gis det full uførepensjon. Ved delvis uførhet
reduseres pensjonen tilsvarende.
Graden av uførhet fastsettes ut fra den uføres muligheter for ervervsinn-
tekt sammenliknet med tilsvarende muligheter før uførheten inntrådte.
Spørsmål:
- Hvordan fastsettes en persons ervervsevne/uføregrad?
Hvordan beregner man hvor ufør en person er, og hvilke forhold blir tatt
med i denne beregningen? Bestemmes ervervsevnen bl.a. av hvilken type
inntektsgivende arbeid en eventuelt har hatt før uførheten inntrådte?
- Hvor mange "grader" inndeles en persons ervervsevne/uføregrad i?
Kan en persons uføregrad bli beregnet til å være f.eks. 63 % eller 81 %,
eller opererer man med en grovere inndeling, f.eks. 50 %, 75 %, 100 %?
Er en persons uføregrad alltid omvendt proporsjonal med vedkommendes
ervervsevne?
- Hvem fastsetter en persons ervervsevne/uføregrad?
Fastsettes ervervsevnen/uføregraden av vedkommendes behandlende
lege(r) eller av trygdekontoret? Hvordan foregår denne prosessen?
A. Jensen
Henning Haraldsen
(moremail.com)> wrote:
>Spørsmål:
>- Hvordan fastsettes en persons ervervsevne/uføregrad?
Den medisinske uførhet følger av en tabell som er gitt i forskrift.
Selve diagnosen er det selvsagt en lege som står for.
>
>Hvordan beregner man hvor ufør en person er, og hvilke forhold blir tatt
>med i denne beregningen? Bestemmes ervervsevnen bl.a. av hvilken type
>inntektsgivende arbeid en eventuelt har hatt før uførheten inntrådte?
Det er trygdekontoret som fatter vedtak mht. hvilken _ervervsmessig_
uførhetsgrad som foreligger. Vurderingen vil bl.a. avhenge av
tidligere arbeidserfaring, utdanning og alder sett i lys av art og
grad av den medisinske uførhet. Lokale forhold knyttet til
arbeidsmarkedssituasjonen tas også med.
>
>- Hvor mange "grader" inndeles en persons ervervsevne/uføregrad i?
Man må skille mellom den medisinske og den ervervsmessige uførheten.
Den medisinske deles inn nokså nøyaktig.
Ervervsmessig deler man inn i seks, (50%, 60%, osv.)
--
Henning H.
stud. jur.
Irene Grøneng
> - Hvordan fastsettes en persons ervervsevne/uføregrad?
Punkt 1 er å finne ut hvilken inntekt personen ville hatt som frisk. Har
vedkommende vert i 100% lønnet arbeid frem til sykdomsdebut er det normalt
grei skuring; inntekt som frisk = lønn.
For selvstendig næringsdrivende legger man normalt til grunn gjennomsnittet
av pensjonsgivende inntekt siste 3 år før uføretidspunktet.
De virkelige problemene oppstår i de tilfeller man har å gjøre med
deltidsarbeidende eller hjemmeværende som er potensielt fullt yrkesaktive
(ville vert i full jobb hvis ikke de var syk, hadde omsorg for små barn
el.l.). Da kommer skjønnsmessige vurderinger inn i bildet, og det er svært
mye opp til søkeren å argumentere og sannsynliggjøre inntektsnivå.
Dersom det ikke finnes konkrete holdepunkter for en persons inntekt som
frisk, skal den ikke settes lavere enn en årsinntekt i full stilling
tilsvarende 3G (147.270 pr år).
Den som godkjennes som "ung ufør" (alvorlig og varig sykdom, ufør før fylte
26 år) skal ha et inntektsnivå før uførhet tilsvarende minst 4,3G (ca kr 211
000 pr år).
Punkt 2 er å finne ut hvilke inntektsmuligheter søkeren har nå. Man skal ved
denne vurderingen legge vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn,
arbeidsmuligheter på hjemstedet og andre steder det er rimelig at vedkommede
kunne tatt arbeid. Dette går normalt greit i de tilfeller personen f.eks går
fra 100% stilling til 50% stilling og får halv lønn, så sant
stillingsprosenten ikke er altfor lav i forhold til det man skulle forvente
ut fra de medisinske opplysningene.
> - Hvor mange "grader" inndeles en persons ervervsevne/uføregrad i?
50 60 70 80 eller 90% av hel pensjon.
> Er en persons uføregrad alltid omvendt proporsjonal med vedkommendes
> ervervsevne?
Ja, under forutsetning av at du her tenker på arbeids EVNE, og så sant
ovennevnte vurderinger er gjort på en grundig nok måte.
Illustrasjon: Det kan tenkes at en person får tilbud om 50% stilling med
tilrettelagt arbeid som legen mener vedkommende kan utføre til tross for sin
sykdom, men at vedkommende velger å bare jobbe 30% fordi han selv mener det
er max av det han kan klare..
I et slikt tilfelle blir sannsynligvis arbeideEVNEN satt til 50% selv om
søkeren bare jobber 30%.
> - Hvem fastsetter en persons ervervsevne/uføregrad?
Fylkestrygdekontoret har avgjørelsesmyndighet, men legger stor vekt på
trygdekontorts vurderinger, som igjen legger vekt på lege og ikke minst
rådg.leges vurderinger.
Det vil føre for langt å gå inn på prossessen som fører frem til et endelig
vedtak. Det handler om flere fagfolk som til sammen skal finne frem til et
riktig resultat, som SKAL være basert på grundige vurderinger. Ideelt sett
skulle vi altså sluppet alt som heter avslag, klage og ankebehandling fordi
saksbehandler i utgangspunktet tar hensyn til alle sider av saken og har en
velfundert og faglig begrunnelse for sitt vedtak. I praksis er det ikke
alltid så rosenrødt...
--
Irene Grøneng, rettshjelper