--
Jan K. Hagen
Mener å huske for noen år siden at jeg leste om en syklist som fikk
fartsbot. Sikkerhetsmessig er det jo like farlig at en sykkel "kjører" for
fort.
Marianne
"Jan K. Hagen":
... denne gongen var "noen" som hadde rett, og du som tok feil.
Frå Skiltforskriftene
("Forskrifter om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking,
trafikklyssignaler
og anvisninger (skiltforskrifter)":
§ 8. De enkelte forbudsskilt
[...]
362 Fartsgrense
Forbudet gjelder kjøring med høyere fart enn angitt antall km. pr.
time
Forbudet gjelder i kjøreretningen på den veg skiltet er plassert
til annen fartsgrense er angitt ved
....
Altså "kjøring" - og då er sykling medrekna.
Det er vel ikkje krav om speedometer på mopedar heller (var ikkje
det før iallfall).
Fartsgrensene gjelder, og dersom du ikke har speedometer er det ditt
problem.
Geir
Men er sykkel et kjøretøy? Vegtrafikkloven §2 definerer det slik:
"Med kjøretøy forstås innretning som er bestemt til å kjøre på bakken
uten skinner."
Man kjører da ikke på en sykkel, man sykler? Man sier ikke jeg tar meg
en kjøretur, men derimot jeg tar meg en sykkeltur.
Hvilke juridiske holdepunkter har man for at en sykkel er et kjøretøy
eller at det er kjøring å ta seg fram med en sykkel?
Så et tilleggsspørsmål: Gjelder det fartsgrenser på gang- og
sykkelstier?
Vegtrafikkloven §1 sier "Denne lov gjelder all trafikk med motorvogn.
Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg eller på område som
har alminnelig trafikk med motorvogn."
En gang- og sykklesti har vel ikke alminnelig trafikk med motorvogn,
så er det da trygt å si at det ikke er fartsgrenser der?
--
jhk
Titter du litt på trafikkreglene ser du at vegtrafikkloven er
spesifisert videre (den adgangen er hjemlet i §2) til å også gjelde
ryttere og folk som flytter på husdyr.
Du foreslår altså at et kjøretøy er biler, _ikke_ sykler, men ryttere og
folk som jager kuer?
Det høres ikke ut som en fornuftig tolkning for meg.
> Så et tilleggsspørsmål: Gjelder det fartsgrenser på gang- og
> sykkelstier?
Ja. Trafikkreglenes §1 og §18. Vegtrafikklovens §6 er også
appliserbar på grunn av trafikkreglenes §1.
> Vegtrafikkloven §1 sier "Denne lov gjelder all trafikk med motorvogn.
> Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg eller på område som
> har alminnelig trafikk med motorvogn."
>
> En gang- og sykklesti har vel ikke alminnelig trafikk med motorvogn,
> så er det da trygt å si at det ikke er fartsgrenser der?
Nei.
En sykkelveg eller et sykkelfelt er en veg etter trafikkreglenes §1,
dermed gjelder automatisk skilting eller generelle fartsgrenser der
også.
En gangveg eller et fortau har man bare lov til å sykle på etter
dispensasjon, og den finner du i trafikkreglenes §18. Det er satt
ekstra strenge krav til fart og aktsomhet dersom man gjør noe slikt.
Gi opp. Denne kampen er ikke verdt å kjempe.
Geir
--
Jan K. Hagen
Og står i noen regler/lover at det ulovlig å sykle med promille? I så fall
kan dette også gjelde brukere av elektriske rullestoler som ferdes i
trafikken siden disse stolene i seg selv er et motorisert kjøretøy selv om
de i utgangspunktet regnes som gående (de går i maks 10 km/t)?
--
Jan K. Hagen
Det er kjøretøy. Vanlige promilleregler gjelder.
> kan dette også gjelde brukere av elektriske rullestoler som ferdes i
> trafikken siden disse stolene i seg selv er et motorisert kjøretøy selv om
> de i utgangspunktet regnes som gående (de går i maks 10 km/t)?
http://www.dagsavisen.no/innenriks/apor/2003/06/736559.shtml
http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/04/25/367260.html
Geir
Men hvordan skal rullestolbrukere ta seg fram hvis de har drukket? Den
elektriske rullestolen er beina deres.
Skal man nekte brukere av elektrisk rullestoler å nyte alkohol?
Hva hvis folk ble nektet å gå i veien med promille? Da tenker jeg det hadde
blitt rabalder.
--
Jan K. Hagen
Godt spørsmål. Jeg har sett folk stille samme spørsmål før, og det har
ikke kommet noen presisering i lovverket. Ja, det er "beina" deres,
men det er også flere hundre kilo med verktøy. Det går ikke fort, men
det er ikke behagelig å bli truffet av noe slikt.
Jeg har en følelse at praktiseringen av dette er at man kan være så
øsekar man bare vil så lenge man ikke skader noen. Jeg er ingen
advokat, og dessuten ute på voldsomt tynn is nå.
Geir
Jarle H Knudsen wrote:
> Men er sykkel et kjøretøy?
Alt som triller er kjøretøy. Et motorisert kjøretøy heter motorkjøretøy.
--
Tarjei
http://uncletaz.com/
"Facts are stupid things."
-- Ronald Reagan
Ikke rullestoler. Brukere av disse regnes som gående.
--
Jan K. Hagen
>"Jan K. Hagen" <janh...@start.no> writes:
>> Men hvordan skal rullestolbrukere ta seg fram hvis de har drukket? Den
>> elektriske rullestolen er beina deres.
>> Skal man nekte brukere av elektrisk rullestoler å nyte alkohol?
>
>Godt spørsmål. Jeg har sett folk stille samme spørsmål før, og det har
>ikke kommet noen presisering i lovverket. Ja, det er "beina" deres,
>men det er også flere hundre kilo med verktøy. Det går ikke fort, men
>det er ikke behagelig å bli truffet av noe slikt.
Trafikkreglene §2: "Som gående regnes også den som [...] b)
fører rullestol [...]"
Og i §1 "[...] l) Rullestol: Innretning, med 3 eller flere hjul
og/eller belter, som er særskilt konstruert for forflytning av en
person med redusert gangevne. Innretningen må ha egenvekt ikke over
250 kg (inklusiv eventuelle batterier), lengde ikke over 180 cm og
bredde ikke over 80 cm. Dersom innretningen er motordrevet, må den
være konstruert for en hastighet som ikke overstiger 10 km/t. Slik
innretning anses ikke som kjøretøy etter vegtrafikkloven § 2."
Dette må vel regnes som en presisering?
--
JArle
Absolutt. Min feil.
Geir
>
>
>Jarle H Knudsen wrote:
>
>> Men er sykkel et kjøretøy?
>
>Alt som triller er kjøretøy.
Hvilke juridiske holdepunkter har man for dette?
Er en jekketralle et kjøretøy? Eller en *trille*bår?
--
JArle
kjøretøy = transportmiddel - alt på hjul.
motorkjøretøy = bil, båt, fly, buss, stridsvogn, moped, motorisert
rullestol, motorisert skateboard, rakett, romferge, stjerneskip osv.
>Jan K. Hagen wrote:
>> "Tarjei Straume" <tast...@uncletaz.com> skrev i melding
>> news:3F11843B...@uncletaz.com...
>>
>>>Alt som triller er kjøretøy.
>>
>> Ikke rullestoler. Brukere av disse regnes som gående.
>
>kjøretøy = transportmiddel - alt på hjul.
>
>motorkjøretøy = bil, båt, fly, buss, stridsvogn, moped, motorisert
>rullestol, motorisert skateboard, rakett, romferge, stjerneskip osv.
Nei, ikke i forholdt til vegtrafikkloven. Kjøretøy er en innretning
bestemt til å kjøre på _bakken_ uten skinner. En rakett, for eksempel,
flyr i lufta. Har du i det hele tatt lest i Vegtrafikkloven?
Jeg blandet meg forøvrig inn i diskusjonen fordi jeg lurte på hva det
vil si å kjøre. Hvis noen har noen juridiske holdepunkter for å
fastslå det, er jeg interessert.
--
JArle
Her er et utdrag fra trafikkreglens $ 2 - 3. ledd:
3. Som gående regnes også den som
a) går på ski eller rulleski,
b) fører rullestol eller sparkstøtting eller aker kjelke,
c) leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy.
--
Jan K. Hagen
Jarle H Knudsen wrote:
> On Sun, 13 Jul 2003 18:09:31 +0200, Tarjei Straume
> <tast...@uncletaz.com> wrote:
>>
>>Jarle H Knudsen wrote:
>>
>>>Men er sykkel et kjøretøy?
>>
>>Alt som triller er kjøretøy.
>
> Hvilke juridiske holdepunkter har man for dette?
Jus er et spesialområde med egne faglige definisjoner. Det er imidlertid
ikke veivesenets advokater som bestemmer over den alminnelige bruken av
språket. Derfor slår jeg ikke opp i en lovbok, men i en ordbok:
Først slår jeg opp i Oxford English Reference Dictionary, Oxford
University Press, 2002:
vehicle, n: 1) any conveyance for transporting people, goods, etc.,
especially on land.
Så sløår jeg opp i Engelsk-Norsk ordbok, Kunnskapsforlaget 1996
vehicle, subst. 1) kjøretøy
Ergo: Et kjøretøy er ensbetydende med "a vehicle" som er en innretning
man benytter til å frakte eller transportere folk og varer - man kan vel
trygt si "folk og fe"
> Er en jekketralle et kjøretøy? Eller en *trille*bår?
Begge er kjøretøy, for de brukes til å tramsportere "goods".
Juridiske definisjoner pleier å stå under egne oppføringer. Hvis et ord
har 7 forskjellige betydninger, blir ikke de seks første definisjoner
ugyldiggjort fordi den syvende er juridisk. Dessuten er det den første
oppførte definisjonen, f.eks. den jeg har sitert ovenfor, som bærer mest
tyngde.
(over and out.)
Jarle H Knudsen wrote:
> On Sun, 13 Jul 2003 18:09:31 +0200, Tarjei Straume
> <tast...@uncletaz.com> wrote:
>
>
>>
>>Jarle H Knudsen wrote:
>>
>>
>>>Men er sykkel et kjøretøy?
>>
>>Alt som triller er kjøretøy.
>
>
> Hvilke juridiske holdepunkter har man for dette?
Man trenger ikke juridiske holdepunkter til alminnelige, ikke-juridiske
definisjoner. Jus er et spesialområde med egne faglige definisjoner.
Det er imidlertid ikke advokater eller dommere som bestemmer over den
alminnelige bruken av språket. Derfor slår jeg ikke opp i en lovbok, men
i en ordbok:
Først slår jeg opp i Oxford English Reference Dictionary, Oxford
University Press, 2002:
vehicle, n: 1) any conveyance for transporting people, goods, etc.,
especially on land.
Så slår jeg opp i Engelsk-Norsk ordbok, Kunnskapsforlaget 1996.
vehicle, subst. 1) kjøretøy
Ergo: Et kjøretøy er ensbetydende med "a vehicle" som er en innretning
man benytter til å frakte eller transportere folk og varer - man kan vel
trygt si "folk og fe"
> Er en jekketralle et kjøretøy? Eller en *trille*bår?
Begge er kjøretøy, for de brukes til å tramsportere "goods".
Juridiske definisjoner pleier å stå under egne oppføringer. Hvis et ord
har 7 forskjellige betydninger, blir ikke de seks første definisjoner
ugyldiggjort fordi den syvende er juridisk. Dessuten er det den første
oppførte definisjonen, f.eks. den jeg har sitert ovenfor, som bærer mest
tyngde.
Etymologien har også stor betydning for definisjonenes tyngdekraft. De
fleste ord vi bruker er eldre enn lovverket. De eneste ord som krever
juridisk støtte, er ord som utelukkende har juridiske opphav, deriblant
en del latinske uttrykk. (Det blir det samme som i medisin. Leger
bestemmer ikke hva vanlige folk mener når de sier fot eller mage, eller
hva som skal stå i vanlige ordbøker.)
Tarjei
> "Jan K. Hagen" <janh...@start.no> writes:
>> Og står i noen regler/lover at det ulovlig å sykle med promille? I så fall
>
> Det er kjøretøy. Vanlige promilleregler gjelder.
Ikke helt. Eller, det spørs hva du mener med "vanlige
promilleregler".
Sykler er kjøretøy, og rammes av vegtrafikklovens §21, der det i
første ledd står:
Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik
tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte,
hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol
eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er
syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre
omstendigheter.
Derimot er tråsykler ikke motorvogner, og rammes ikke av §22 etc, som
begynner slik:
§ 22. Alkoholpåvirkning av motorvognfører.
Ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket
av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende
middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2
promille [...]
Jeg er ikke jurist, og hva som skal til for å dømmes etter §21 aner
jeg ikke.
--
Arvid
> Først slår jeg opp i Oxford English Reference Dictionary, Oxford
> University Press, 2002:
>
> vehicle, n: 1) any conveyance for transporting people, goods, etc.,
> especially on land.
>
> Så slår jeg opp i Engelsk-Norsk ordbok, Kunnskapsforlaget 1996.
>
> vehicle, subst. 1) kjøretøy
>
> Ergo: Et kjøretøy er ensbetydende med "a vehicle" som er en innretning
> man benytter til å frakte eller transportere folk og varer - man kan vel
> trygt si "folk og fe"
Hva har det engelske språket med dette å gjøre? Det er ikke gitt at vehicle
på engelsk er _eksakt_ lik kjøretøy på norsk. Det finnes mange
nyanseforskjeller som ikke nødvendigvis får plass i en ordbok.
På norsk bruker vi vel "kjøretøy" for landgående fremkomstmidler, og
"farkost" for sjø- og muligens luftgående fremkomstmidler.
- HF
HF wrote:
> "Tarjei Straume" <tast...@uncletaz.com> wrote in message
> news:3F11C20E...@uncletaz.com...
>
>>Først slår jeg opp i Oxford English Reference Dictionary, Oxford
>>University Press, 2002:
>>
>>vehicle, n: 1) any conveyance for transporting people, goods, etc.,
>>especially on land.
>>
>>Så slår jeg opp i Engelsk-Norsk ordbok, Kunnskapsforlaget 1996.
>>
>>vehicle, subst. 1) kjøretøy
>>
>>Ergo: Et kjøretøy er ensbetydende med "a vehicle" som er en innretning
>>man benytter til å frakte eller transportere folk og varer - man kan vel
>>trygt si "folk og fe"
>
>
> Hva har det engelske språket med dette å gjøre? Det er ikke gitt at vehicle
> på engelsk er _eksakt_ lik kjøretøy på norsk. Det finnes mange
> nyanseforskjeller som ikke nødvendigvis får plass i en ordbok.
Slike nyanseforskjeller kommer *i tillegg til* hovedoppføringen. Ifølge
hovedoppføringene nevnt ovenfor betyr "vehicle" og "kjøretøy" nøyaktig
som beskrevet.
> På norsk bruker vi vel "kjøretøy" for landgående fremkomstmidler, og
> "farkost" for sjø- og muligens luftgående fremkomstmidler.
Eller "fartøy", hvilket jeg allerede har påpekt.
>
>
>Jarle H Knudsen wrote:
>> On Sun, 13 Jul 2003 18:09:31 +0200, Tarjei Straume
>> <tast...@uncletaz.com> wrote:
>>
>>
>>>
>>>Jarle H Knudsen wrote:
>>>
>>>
>>>>Men er sykkel et kjøretøy?
>>>
>>>Alt som triller er kjøretøy.
>>
>>
>> Hvilke juridiske holdepunkter har man for dette?
>
>Man trenger ikke juridiske holdepunkter til alminnelige, ikke-juridiske
> definisjoner. Jus er et spesialområde med egne faglige definisjoner.
>Det er imidlertid ikke advokater eller dommere som bestemmer over den
>alminnelige bruken av språket. Derfor slår jeg ikke opp i en lovbok, men
>i en ordbok:
> [snip]
Dette er no.fag.jus, ikke no.fag.spraak. Spørsmålet er hva et kjøretøy
er i forhold til norsk rett. Da må man vende seg til rettskilder, ikke
engelske ordbøker.
Forøvrig er det litt snodig å slå opp i en engelsk ordbok for å finne
den nøyatige betydningen av et norsk ord i Norge. Det er ofte viktige
nyanseforskjeller i betydningen av tilsvarende ord på norsk og
engelsk.
--
JArle
Jarle H Knudsen wrote:
> On Sun, 13 Jul 2003 22:33:18 +0200, Tarjei Straume
> <tast...@uncletaz.com> wrote:
>>
>>Jarle H Knudsen wrote:
>>
>>>On Sun, 13 Jul 2003 18:09:31 +0200, Tarjei Straume
>>><tast...@uncletaz.com> wrote:
>>>
>>>>Jarle H Knudsen wrote:
>>>>
>>>>>Men er sykkel et kjøretøy?
>>>>
>>>>Alt som triller er kjøretøy.
>>>
>>>Hvilke juridiske holdepunkter har man for dette?
>>
>>Man trenger ikke juridiske holdepunkter til alminnelige, ikke-juridiske
>> definisjoner. Jus er et spesialområde med egne faglige definisjoner.
>>Det er imidlertid ikke advokater eller dommere som bestemmer over den
>>alminnelige bruken av språket. Derfor slår jeg ikke opp i en lovbok, men
>>i en ordbok:
>>[snip]
>
> Dette er no.fag.jus, ikke no.fag.spraak.
Dette er no.samfunn.trafikk, og trafikk dreier seg ikke kun om jus. Du
har imidlertid helt rett i at det er et tema for filologer, så ditt
forslag er tatt til følge.
> Spørsmålet er hva et kjøretøy
> er i forhold til norsk rett. Da må man vende seg til rettskilder, ikke
> engelske ordbøker.
Når definisjon blir tema, dreier det seg om alminnelg språkbruk blant
vanlige, hverdagslige folk i trafikken. Akkurat som alminnelig trafikk
på internett ikke styres av jurister, som kun kobles inn når det oppstår
spørsmål om kriminalitet, styres heller ikke vanlig trafikk av jurister.
Kjøring har foregått helt siden hjulet ble oppfunnet. Alminnelige
definisjoner har derfor noen tusen års ansiennitet i forhold til
juridiske definisjoner. Jurister er nykomlinger og må derfor stille
bakerst i køen med sine definisjoner, spesielt når no.fag.jus
kryssposter til andre nyhetsgrupper.
> Forøvrig er det litt snodig å slå opp i en engelsk ordbok for å finne
> den nøyatige betydningen av et norsk ord i Norge.
Det skyldes syv ting:
1. For det første har jeg ikke noen norsk definisjonsordbok i nærheten;
de er ikke så tilgjengelige som de engelskspråklige, som jeg har et
halvt dusin av.
2. For det andre tenker jeg en del på engelsk fordi jeg tilbrakte nesten
tyve år i engelsktalende land.
3. For det tredje ser jeg at de aller fleste på news er like komfortable
med engelsk som med norsk, ihverfrall når det gjelder lange sitater og
poster.
4.For det fjerde jobbet jeg i en årrekke i transportbransjen i USA og
dannet meg en solid forståelse av hva "vehicle" og "motor vehicle" er
for noe.
5.For det femte er jeg født i Norge og vet derfor like godt hva
"kjøretøy" og "motorkjøretøy" er for noe.
6.For det sjette var min far filolog med norsk språk som spesialitet.
7.For det syvende bekreftet de ordbøkene jeg slo opp i hva jeg allerede
visste, og en av disse ordbøkene var skrevet, redigert og utgitt av
norske nordmenn fra Norge, på norsk.
> Det er ofte viktige nyanseforskjeller i betydningen av tilsvarende
ord > på norsk og engelsk.
Ja det er det, men i dette tilfelle er ordene "vehicle" og "kjøretøy"
svært sammenfallende. I motsetning til ordet "kjøretøy" som er begrenset
til det man her snakker om, kan ordet "vehicle" brukes i en rekke andre
betydninger, f.eks "hjelpemiddel", men det er totalt irrelevant i denne
sammenheng.
Derimot er det vanskeligere å oversette "peculiar vehicular behavior"
(som fyllekjørere og andre mistenkelige personer ofte praktiserer) uten
at man mister den poetiske klangen. Man trenger i så fall en oversetter
som er både poet og jurist, siden "peculiar vehicular behavior" er noe
som ofte interesserer politiet.
Ikke vogner hvor hjulene triller på skinner, dvs tog og trikk og heller
ikke andre innretninger som styres via en annen innretning festet til
bakken, så som taubanevogner osv. selv de måtte han noen slags egne hjul å
henge i. Tar gjerne med rulletrapp for å vise til et ekstrem ytterlighet
her. Man kan si "triller og er fritt styrbar", eventuelt, men det er ikke
helt dekkende fordi det ikke alle kjøretøy har hjul.
Kjøretøy _kjøres_ altså på fast underlag. At noe kjøres betyr at en
_fører_ styrer det og regulerer farten. Enten det er hjul eller andre
innretninger som _bærer_ farkosten, så er det et kjøretøy bare dersom en
innretning også brukes av føreren til å styre farkosten. En spark er
dermed et kjøretøy. Dette var det språklige. I tilleggg kommer en rekke
juridisk spesifiserte unntak, der visse spesielle, lette eller små
kjøretøy likevel ikke går inn under reglene for sådanne så sant de brukes
i gangfart, f.eks et akebrett som trekkes eller rullestoler.
Hest med vogn eller slede er kjøretøy, men hest med rytter er ikke.
Likevel skal rytter på vei regnes som kjørende i del henseende.
Fartsgrenser gjelder for sykler, og sykler er kjøretøy. Det har aldri
vært tvil om det i norsk lovgiving og trafikkregler. Det er noe underlig
at denne diskusjonen pågår.
--
Knut Sparhell, Fredrikstad http://www.sparhell.no/knut/
| Og står i noen regler/lover at det ulovlig å sykle med promille?
vegtrafikkloven § 21 (og § 3).
De absolutte grensene gjelder bare for fører av motorkjøretøy (vegtrafikkloven
§ 22). (Men kjører du bil med lavere enn 0,2 promille kan du likevel straffes
hvis du er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.)
(Det er forøvrig kvalmende å lese om stortingsrepresentanter som påstår at det
støter deres rettsfølelse at norske domstoler følger lover slik de er gitt av
Stortinget eller som krever at retten ikke skal vurdere de faktiske forhold,
se f.eks. her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=582057)
| I så fall kan dette også gjelde brukere av elektriske rullestoler som ferdes
| i trafikken siden disse stolene i seg selv er et motorisert kjøretøy selv om
| de i utgangspunktet regnes som gående (de går i maks 10 km/t)?
Det finnes en dom i Moss byrett fra 1994 som sier at en motorisert rullestol
ikke var å anse som motorvogn i forhold til vegtrafikkloven § 22 (1), se
Torgersen og Engstrøm (red.) "Vegtrafikkloven med kommentarer"
(Universitetsforlaget, 1998) side 55. Matningsdal: Promillekjøring og
etterfølgende alkoholnytelse (1981) s. 55 mener at motoriserte rullestoler
ikke i det hele tatt er å anse som motorvogner etter vegtrafikkloven, han sier
det samme om gressklippere som bare kan skyves av folk til fots. (Se Torgersen
og Engstrøm s. 56.)
--
http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-047.html
http://epos.stortinget.no/database/epos/saksdetalj.stm?sakid=2640&vismeny=
Knut Sparhell wrote:
> Tarjei Straume wrote:
>
>>Jarle H Knudsen wrote:
>>
>>>Men er sykkel et kjøretøy?
>>
>>Alt som triller er kjøretøy. Et motorisert kjøretøy heter
>>motorkjøretøy.
>
> Ikke vogner hvor hjulene triller på skinner, dvs tog og trikk og heller
> ikke andre innretninger som styres via en annen innretning festet til
> bakken, så som taubanevogner osv. selv de måtte han noen slags egne hjul å
> henge i. Tar gjerne med rulletrapp for å vise til et ekstrem ytterlighet
> her. Man kan si "triller og er fritt styrbar", eventuelt, men det er ikke
> helt dekkende fordi det ikke alle kjøretøy har hjul.
Helt riktig.
> Kjøretøy _kjøres_ altså på fast underlag. At noe kjøres betyr at en
> _fører_ styrer det og regulerer farten. Enten det er hjul eller andre
> innretninger som _bærer_ farkosten, så er det et kjøretøy bare dersom en
> innretning også brukes av føreren til å styre farkosten. En spark er
> dermed et kjøretøy.
Nettopp.
> Dette var det språklige. I tilleggg kommer en rekke
> juridisk spesifiserte unntak, der visse spesielle, lette eller små
> kjøretøy likevel ikke går inn under reglene for sådanne så sant de brukes
> i gangfart, f.eks et akebrett som trekkes eller rullestoler.
Korrekt. Her er det snakk om _kjøretøy_ som ikke går inn under reglene
for sådanne i trafikkloven.
> Hest med vogn eller slede er kjøretøy, men hest med rytter er ikke.
> Likevel skal rytter på vei regnes som kjørende i del henseende.
Det stemmer også. Man kaller ikke en hest for et kjøretøy, men hvis man
blir spurt hva slags kjøretøy man bruker, kan man svare "Jeg rir", eller
man kan svare "Hest". Her er m.a.o. en hest (evt. elefant eller kamel)
definerbar som kjøretøy kun i passiv, bekreftende form språklig sett.
Dette minner meg på en lang gate i Phoenix, Arizona som heter "Camelback
Road." Opphavet til dette gatenavnet er at det ble forsøkt på
1800-tallet å benytte kamel til post-transport. Dette ble gitt opp etter
kort tid fordi det ikke fungerte effektivt, men gaten fikk et navn som
bevitner at en kamelrygg kan komme svært nær å bli klassifisert som
kjøretøy. Det samme gjelder uttrykket "saddleback", hesteryggsadel. Her
legges imidlertid vekt på at hesten er utstyrt med en sadel, pluss
stigbøyler og bissel, stundom også med skylapper - og alt dette
utstyret man styrer hesten med som rytter, inkludert hesten selv, kan
_nesten_, men ikke helt, kalles et kjøretøy.
> Fartsgrenser gjelder for sykler, og sykler er kjøretøy. Det har aldri
> vært tvil om det i norsk lovgiving og trafikkregler.
Det må vel også være fartsgrenser for ridning, ihvertfall i storbyer?
Det ville man vel merke hvis noen raste gjennom byen i full gallopp uten
hensyn til myke trafikkanter?
> Det er noe underlig
> at denne diskusjonen pågår.
Egentlig ikke. Den forrige - (Billig trikk....) var mye sprøere.
> > Hva har det engelske språket med dette å gjøre? Det er ikke gitt at
vehicle
> > på engelsk er _eksakt_ lik kjøretøy på norsk. Det finnes mange
> > nyanseforskjeller som ikke nødvendigvis får plass i en ordbok.
>
> Slike nyanseforskjeller kommer *i tillegg til* hovedoppføringen. Ifølge
> hovedoppføringene nevnt ovenfor betyr "vehicle" og "kjøretøy" nøyaktig
> som beskrevet.
Et lite søk på google og jeg fant denne (full tekst følger under):
http://www.soton.ac.uk/~pubaffrs/1996/autosub1.htm
Denne høres ut som en ubåt, og på norsk ville vi vel aldri finne på å bruke
"kjøretøy" om en ubåt. Likevel brukes det her "vehicle" om denne ubåten.
Altså har ikke "vehicle" og "kjøretøy" eksakt like betydninger.
- HF
Teksten følger her:
Unmanned and intelligent deep-sea vehicle unveiled
Tomorrow's technology for deep-sea
research is here today
The unveiling of the UK's newest unmanned, truly autonomous,
underwater vehicle heralds the dawn of a new era in deep-sea
technology, say Southampton Oceanography Centre scientists.
Since 1988 Autosub, a research project initiated by the Natural
Environment Research Council, has been developing the essential
technology on which the marine research community and major
projects such as the World Ocean Circulation Experiment rely. Now,
Southampton scientists are celebrating a summer of success for
extensive trials with Autosub1, the first of a new generation of marine
scientific instruments.
Autosub1 is a radically new deep-ocean research instrument -- an
actively propelled, unmanned and intelligent vehicle which will be
able to gather vast amounts of information, exploring regions hitherto
inaccessible to man. 'Our ability to understand and predict the ocean,
both as a key component of the planetary climate system and as the
planet's largest ecological system, depends on our ability to
understand processes within the ocean.
'This understanding is limited by the type and amount of data we can
collect and therefore advances in knowledge depend upon advances in
sensor technology and on the vehicles used for their deployment,' says
Gwyn Griffiths who heads the Ocean Technology Division at the
Southampton Oceanography Centre.
Traditional data gathering devices are either connected directly to a
vessel, fixed in position as a mooring device or deployed overboard to
drift with the currents. 'Ship-borne measurement systems are limited
in their deployment by factors such as depth range, weather
dependence, cost of the ship and staff time, and for polar seas, the
difficulty of operating in ice-covered waters,' says Gwyn Griffiths.
In years to come, Autosubs will be able to carry out transoceanic
missions, following a predetermined route, collecting vital information
using a wide range of specialised sensors to measure physical,
chemical and biological parameters. Because they are unmanned,
Autosubs will also be able to explore regions of the oceans, such as
those covered by sea ice, currently beyond the reach of surface vessels
and the instruments deployed from them.
Sea ice is an important element of the Earth's structure which
influences climatic conditions and during its formation, ocean
circulation by increasing the salt concentration in the polar seas.
Because ice is highly reflective it reduces the amount of solar radiation
absorbed by the darker sea surface and acts as an effective insulator,
preventing heat loss from the warmer oceans to the atmosphere in
winter.
'Sea ice covers about 7% of the ocean surface and plays an essential
role in climate stability. To date however, it has only been possible to
use remote sensing techniques such as satellite radiometry to detect
these ice expanses. Autosub will be able to operate under sea ice and
ice shelves and allow us to gather information on sea ice thickness and
to establish the feasibility of further under ice missions,' says
Southampton Oceanography Centre's Nick Millard who heads the
Autosub1 project within the Ocean Technology Division.
Following successful trials this summer, and refinement of the
complex control systems developed for Autosub1, the next stage in the
project is a demonstration scientific mission in deeper waters,
scheduled for spring 1997. The researchers are confident that they are
witnessing a revolution in marine technology.
'The marine environment covers over two-thirds of the Earthþs surface
but we know more about the Moon than we do the land under the
seas. Autosubs have the capacity to make measurements over the full
depth of the ocean in a cost-effective, efficient and intelligent manner.
Given the increasing requirement for information about our oceans,
Autosubs are destined to play a major role in future deep sea
research,' says Gwyn Griffiths.
HÆ?
Sykkelfelt er vel greit da det er en del av hovedveien og fartsgrensene
gjelder selvsagt for hele veien. Sykkelvei er derimot aldri skiltet med
fartsgrense og det svært tvilsomt om generelle grenser gjelder selv om
sykkelvei befinner seg "innefor" en genrell region ser du aldri skilting som
er beregnet for sykkelveien om at du kommer inn eller ut av en slik sone.
/MBE
"Generelle grenser" betyr i denne sammenhengen 50 i tettbygget strøk,
80 utenfor. Jeg tenkte ikke på soneskilting.
Geir
HF wrote:
> Et lite søk på google og jeg fant denne (full tekst følger under):
>
> http://www.soton.ac.uk/~pubaffrs/1996/autosub1.htm
>
> Denne høres ut som en ubåt, og på norsk ville vi vel aldri finne på å bruke
> "kjøretøy" om en ubåt. Likevel brukes det her "vehicle" om denne ubåten.
> Altså har ikke "vehicle" og "kjøretøy" eksakt like betydninger.
Vi ville nok her oversette "vehicle" med "fartøy," som er sjøvarianten
av "kjøretøy." Hoved-definisjonen av "vehicle", som er "any conveyance
for transporting people, goods, etc., especially on land."
Nå er det her snakk om noe nytt, en ny teknologi på dypvann, dvs. nær
havbunnen - et robotstyrt fartøy. Enkelte oversettere ville nok
allikevel ha brukt "kjøretøy" her, men "fartøy" er bedre.
*Veichle* blir veldig upresist. For eksempel kan man si ROV (Remote Operated
Veichle) som er en undervannsubåt, mye brukt i oljebransjen for
undervannsarbeid. Samt veichle kan like mye være en bil som en båt, og
trenger (som beskrivelsen over om ROV) ikke være designet for frakt av
mennesker, dyr eller gods.....
Tror det riktige vil være å si at veichle betyr fartøy og hvor man trekker
definisjonen for fartøy (på norsk) ganske langt.
*Veichle* kan uansett ikke brukes til å bytte ut et norsk juridisk uttryk,
da det til det vil bli altfor upresist.
mvh
Antoni
(Ønsker alle en fortsatt super sommer!)
"Tarjei Straume" <tast...@mydomain.com> skrev i melding
news:3F14CBED...@mydomain.com...
Dessuten, hva er fartsgrensen på en sykkelvei da? Har til gode å se et skilt
med fartsgrenser der......
Kan nok sikkert være at sykkel pr definisjon er et kjøretøy, men jeg tror
nok ikke at man blir tatt for å råkjøre med sykkel. Da er vel
sannsynligheten større for å bli tatt for hensynsløs og farligt kjøring, og
til det trenger du ikke å bryte fartsgrensen hverken med bil eller andre
fartøy/kjøretøy.
mvh
Antoni
"Jan K. Hagen" <janh...@start.no> skrev i melding
news:10fQa.3154$BD3.1...@juliett.dax.net...
> "Geir Harris Hedemark" <ge...@dod.no> skrev i melding
> news:xq3oezy...@tolf.ifi.uio.no...
> > "Jan K. Hagen" <janh...@start.no> writes:
> > > Og står i noen regler/lover at det ulovlig å sykle med promille? I så
> fall
> >
> > Det er kjøretøy. Vanlige promilleregler gjelder.
> >
> > > kan dette også gjelde brukere av elektriske rullestoler som ferdes i
> > > trafikken siden disse stolene i seg selv er et motorisert kjøretøy
selv
> om
> > > de i utgangspunktet regnes som gående (de går i maks 10 km/t)?
> >
> > http://www.dagsavisen.no/innenriks/apor/2003/06/736559.shtml
> > http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/04/25/367260.html
>
> Men hvordan skal rullestolbrukere ta seg fram hvis de har drukket? Den
> elektriske rullestolen er beina deres.
> Skal man nekte brukere av elektrisk rullestoler å nyte alkohol?
>
> Hva hvis folk ble nektet å gå i veien med promille? Da tenker jeg det
hadde
> blitt rabalder.
>
> --
> Jan K. Hagen
>
>
>
>Mener å huske for noen år siden at jeg leste om en syklist som fikk
>fartsbot. Sikkerhetsmessig er det jo like farlig at en sykkel "kjører" for
>fort.
Ikke ubetinget.
Kraft = hastighet x vekt.
En bil veier fort 50 ganger mer enn en sykkel, slik at
skadepotensialet er nok større.
--
Henning H
remove "spam" from e-mail adress
> Ikke ubetinget.
> Kraft = hastighet x vekt.
> En bil veier fort 50 ganger mer enn en sykkel, slik at
> skadepotensialet er nok større.
Du bommer vel litt med formelen din. Det er nok energi du tenker på (ikke
kraft). Bevegelsesenergien (Ek) er avhengig av hastighet (v) og masse (m), i
et forhold som følger: Ek = 0.5*m*v^2.
Poenget ditt er forsåvidt riktig nok. Likevel vil jeg nok si at
"skadepotensialet" til personen som sitter på sykkelen kan være minst like
stort som det til en som sitter i en bil.
- HF
Det er nok ikke like stort, til det er det for mange utforkjøringer i
helgene med tragisk ending. Hører ikke mye om slike sykkelhistorier.
Dessuten er det da mindre intresannt hva som skjer med sjaføren som kjører i
fylla. Det ofrene hans som først og fremmst skal ha vern ved hejelp av
loven.
/MBE
>Dessuten er det da mindre intresannt hva som skjer med sjaføren som kjører i
>fylla.
Slett ikke. Skader han seg påfører han samfunnet utgifter i form av
behandlingsutgifter og kanskje uføretrygd og reparasjon av vei.
--
JArle
> Slett ikke. Skader han seg påfører han samfunnet utgifter i form av
> behandlingsutgifter og kanskje uføretrygd og reparasjon av vei.
utgiftene til reperasjon av vei blir nok mindre for en syklist i fylla,
eller hva?
--
Andreas Åkre Solberg, Trondheim
http://andreas.solweb.no
AIM: AndreasAakreS (eple+G nomac)
E-post: .mac-brukernavn tezla
Veitrafikkloven § 6 setter fartsgrenser for "kjøretøy". Etter definisjonen i
§ 2 omfatter dette også sykler.
> Man trenger ikke juridiske holdepunkter til alminnelige, ikke-juridiske
> definisjoner. Jus er et spesialområde med egne faglige definisjoner.
> Det er imidlertid ikke advokater eller dommere som bestemmer over den
> alminnelige bruken av språket. Derfor slår jeg ikke opp i en lovbok, men
> i en ordbok:
Grunnen til at vi er interessert i ordet, er at det brukes i en bestemt lov.
Når denne loven også gir en definisjon av ordet, er dette det naturlige
stedet å starte, se veitrafikkloven § 2.
Det neste naturlige stedet å lete, vil være forarbeider og rettspraksis.
Det er riktig at dommere ikke bestemmer over den alminnelige språkbruken.
Når et ord benyttes i en lov, er det likevel dommeren som i grensetilfeller
bestemmer hva ordet i denne sammenheng skal bety.
>Jarle H Knudsen <jh...@jarle.com> wrote:
>
>> Slett ikke. Skader han seg påfører han samfunnet utgifter i form av
>> behandlingsutgifter og kanskje uføretrygd og reparasjon av vei.
>
>utgiftene til reperasjon av vei blir nok mindre for en syklist i fylla,
>eller hva?
jepp :)
--
JArle
ErikAndersen wrote:
Og da blir dommerens fortolkning og nyansering av orddefinisjonen
betinget av hans eller hennes syn på om den tiltalte bør straffes eller
ikke. Hvis definisjoner skal dilte etter rettsvesenets vær og vind på
den måten, er språket ille ute.
> Og da blir dommerens fortolkning og nyansering av orddefinisjonen
> betinget av hans eller hennes syn på om den tiltalte bør straffes eller
> ikke.
Reelle hensyn kan vektlegges ved tolkning av loven, ja.
> Hvis definisjoner skal dilte etter rettsvesenets vær og vind på
> den måten, er språket ille ute.
Enig. Men det er vel heller ingen som slavisk legger rettspraksis til grunn
når man skriver ordbøker?
I praksis betyr dette at i grensetilfeller kan ordet ha forskjellig
betydning i strafferetten og i alminnelig språkbruk. Dette er ikke nytt.
Endog foreligger det tilfeller hvor samme ord har forskjellig betydning
avhengig av hvilken lov man snakker om. Jeg er kjent med en rettsavgjørelse
(riktignok førsteinstans) som bygger på at arbeidstakerbegrepet etter
åndsverksloven § 39g er videre enn det samme begrepet i arbeidsmiljøloven.
Dette er ikke ideelt. På den annen side er det et resultat av begrensninger
i språket. Dersom vi ikke skulle tillate slike avvik, ville det innebære at
vi lot språkbegrensningene virke som en tvangstrøye i større grad enn vi er
nødt til.
Og det betyr at det er mindre intresannt? Tror ikke det. De mikroskopisk få
som skader seg alvorlig ved fyllekjøring på sykkel er ikke et godt nok
argument for at vi må slå hardt ned på denslags. Da må man først påby hjelm
og forby all sykling i "farlig" tereng. Intil det skjer står ikke resurser
og straff i forhold til fare og konsekvens.
/MBE
>"Jarle H Knudsen" <jh...@jarle.com> wrote in message
>news:5d3ehv8illr37t3k2...@4ax.com...
>> On Thu, 17 Jul 2003 23:03:21 +0200, "Morten Becker-Eriksen"
>> <m...@c2i.net> wrote:
>>
>> >Dessuten er det da mindre intresannt hva som skjer med sjaføren som
>kjører i
>> >fylla.
>>
>> Slett ikke. Skader han seg påfører han samfunnet utgifter i form av
>> behandlingsutgifter og kanskje uføretrygd og reparasjon av vei.
>
>Og det betyr at det er mindre intresannt? Tror ikke det.
Det var du som påstod at det var mindre interessant. Jeg påstod at det
ikke er det og kom med et argument som begrunner mitt syn.
--
jhk
Fra http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=8768 :
> Promille-sykling i Alsvåg
> En mann i midten av 60-årene bommet på første bil, men støtte sammen med
> nummer to da han kom sjanglende ut av en oppkjørsel på Sannan ved Alsvåg
> lørdag ettermiddag.
>
> Det er kortversjonen av lørdagens trafikkuhell i Alsvåg like før klokken
> 1800. Mannen kom fra det uten alvorlige skader.
>
> Vakthavende ved Midtre Hålogaland politikammer er usikker på hvor ulovlig
> det er å sykle i fylla, men sier man alltid sørger for å sikre blodprøver i
> tilfeller der uhell oppstår.
>
> – Det blir opprettet en sak på denne hendelsen, og så får juristen avgjøre
> hva som skjer videre, sier vakthavende til VOL.
--
Karl Erik Birkeland, MDNV
http://home.no/blazius/
Vel! Jeg er enig i deg i at man (mtp ulykkesrisko) bør skille mellom
de uskyldige ofrene (de som f.eks. går langs en vei og blir nedkjørt),
de nesten-uskyldige ofrene (f.eks. en passasjer i en bil - passasjeren
har full mulighet til å be om at sjåføren setter ned farten eller å
velge å ikke bli med bilen) og sjåførens liv. Jeg er enig i at høy
fart på sykkel nesten bare er risikabelt for syklisten, derfor bør
ikke politiet bry seg så veldig mye om syklister som bryter
fartsgrenser eller sykler i lett påvirket tilstand.
(Jeg tror også at bilbransjen lobbyerer for at sikkerhet = bilbelte +
airbag + andre tiltak i bilen - og jeg har t.o.m. sett påstanden om at
"økt vekt = økt sikkerhet". Dette er en rent egoistisk sikkerhet, det
gir ingen økt sikkerhet for medtrafikanter, inkl. syklister og
fotgjengere, men økt vekt gir virkelig nedsatt sikkerhet for
omgivelsene).
Grunnen til at man ikke hører om fatale utforkjøringer med sykkel, er
vel forskjellen ligger vel i mulig fart på sykkel vs mulig fart på
bil. 100 km/h og oppover er fullt mulig og helt vanlig med bil, mens
50-60 km/h er det høyeste sykler kan komme opp i.
Jeg vet av en utforkjøring på sykkel med tragisk utfall. Jeg vet også
av utforkjøringer med bil i over 100 km/h uten tragisk utfall, og har
selv vært med på en utforkjøring i 90 km/h som ikke hadde større
skadeomfang enn ett punktert dekk. Utforkjøring i samme hastighet på
sykkel er nesten helt sikkert å ende med en tragedie. Bilister er
veldig mye bedre beskyttet i bilen, enn hva en syklist er (selv om han
bruker hjelm), så for syklisten/sjåføren/passasjeren er høy hastighet
mye farligere på sykkel enn i bil.
Som du sier, er bevegelsesenergien proposjonal med masse, så for
omgivelsene er en sykkel+syklist på 90 kg er bare en tiendedel så
farlig som en lett bil på 900 kg. Allikevel - jeg har selv nesten
blitt nedkjørt av sykkel, og jeg tviler ikke på at utfallet kunne
blitt tragisk. Skylden var vel delvis min, men IMHO burde syklister
som sykler i mer enn 20-30 km/h holde seg på veien, og ikke på gang-
og sykkelsti!
--
Tobias Brox - +47 917 000 50 - http://www.cs.uit.no/~tobias/
Check our new Mobster game at http://mobster.td.org.uit.no/
(web game, updates every 4th hour, no payment, no commercials)
>Det er vel ikkje krav om speedometer på mopedar heller (var ikkje
>det før iallfall).
Alle mopeder som skal godkjennes i dag må ha fartsmåler (speedometer).
Enkelte gamle mopeder som i sin tid var godkjent uten, er forsåvidt
fortsatt lovlige uten speedometer - men føreren må uansett følge
fartsgrensene.
Men vi snakker om få tilfeller og GAMLE mopeder. Min 31 år gamle Puch
har speedometer som de fleste andre mopeder fra den tida.
En "sykkelcomputer" av enkleste sort koster forøvrig under 100 kroner
dersom en ønsker å vite hvor fort mopeden går.
Kjetil
--
1992 Kawasaki Zephyr 1100 * 1972 Puch VZ50V Dakota
1993 Izh Jupiter-5, 350ccm * DoD #2206 * Squid 12.691
>Her er et utdrag fra trafikkreglens $ 2 - 3. ledd:
>
>3. Som gående regnes også den som
>a) går på ski eller rulleski,
>b) fører rullestol eller sparkstøtting eller aker kjelke,
>c) leier sykkel eller moped, (...]
Men er en som triller en lett motorsykkel da å regne som kjørende?
Interessant.
Du må nok regne det slik at lovgiver her anser det å leie en motorsykkel
eller dytte en bil ikke er å regne som hensiktsmessig oppførsel for en
trafikant, men som en nødsituasjon. I slike situasjoner gjelder
alminnelige aktsomhetsregler, men lovgiver har ikke funnet grunn til å gi
særskilte regler for dette.
Du kan også tolke det slik at at å leie en motorsykkel ikke gir deg
rettigheter som gående og at dersom du gjør dette uten tvingende grunn,
selv om du oppfører deg som "kjørende" og går i veibanen, så er det
implisitt ulovlig.
Ta det som et bevis på at alle tenkelige situasjoner ikke kan fanges opp
av et regelverk.
--
Knut Sparhell, Fredrikstad http://www.sparhell.no/knut/